Gjennom dagen stiller Rudlende brillene spørsmål om omgivelsene.
– Hva står det på dette skiltet?
– Skal denne genseren på lys eller mørk vask?
– Hva ligger på bordet?
– Er det en dør i nærheten?
Eksemplene kommer på løpende bånd. Oppgaver som tidligere var tidkrevende, har nå blitt langt enklere. Resultatet er en hverdag med mer tid og selvstendighet.
– De virker som et par øyne. Nå slipper jeg å ta fram telefonen hele tiden når jeg må vite noe, sier hun med førerhunden Toya ved sin side.
Brillene er utstyrt med en stemmestyrt KI-assistent. Den svarer på spørsmål i sanntid, med en amerikansk stemme bare Rudlende kan høre.
Det er særlig brillenes integrerte kamerafunksjon som har vekket reaksjoner.
Derfor møter Meta kritikk
- En svensk avisgranskning avdekket i februar 2026 at video- og lydopptak fra Metas KI-briller ble sendt til eksterne arbeidere i Kenya for gjennomgang.
- Opptakene skal blant annet ha vist brukere på toalettet, under sex og i andre svært private situasjoner.
- Meta avsluttet kontrakten med det Kenya-baserte selskapet, og over 1100 ansatte mistet jobben.
- Brillene har også en funksjon for ansiktsgjenkjenning som ennå ikke er aktivert i modellene som selges i Norge, men funksjonen har skapt frykt for hva teknologien kan brukes til i fremtiden.
Dypt og inderlig hat
Kameraet gir brillene navnet mange nå bruker: . Rudlende misliker kallenavnet.
– Da kan man like gjerne kalle mobilen for en «pervotelefon». Tenk på alt som kan misbrukes, som også er fint.
KI-ekspert Inga Strümke har tidligere uttrykt stor skepsis overfor KI-brillerne
– Jeg hater Meta-brillene dypt og inderlig. Meta har ikke et veldig fint rulleblad når det gjelder å respektere personvern og sikkerhet, sier hun til Digi og legger til:
– Det er synd, for det er et veldig godt hjelpemiddel for blinde.
Strümke frykter et samfunn der det ikke lenger er mulig å være anonym i det offentlige rom.
I sommer skrev NRK om matbud som snikfilmer kunder med KI-briller. I forrige uke krevde Datatilsynet at Stortinget vurderer stans i salget av brillene.
– Forbud er ikke veien å gå
– Vi er veldig tydelige på at forbud ikke er veien å gå, sier generalsekretær Per Inge Bjerknes i Blindeforbundet.
Han frykter at det vil bremse utviklingen av norske eller europeiske synshjelpemidler som kan utfordre de amerikanske teknologigigantene.
– Det er umulig å kombinere et forbud med fordelene teknologien gir. Da stopper utviklingen av produktene fordi markedet ikke lenger vil være interessant, særlig med tanke på norsk språk.
Bjerknes forstår at mange synes brillene er skremmende. Men han mener samtalen bør handle om personvern og regulering generelt.
– Dette er det nyeste eksempelet på teknologiske duppeditter med kamera, men det er helt sikkert ikke det siste. Vi må ha en dialog om hvordan vi som samfunn håndterer dette sammen.
God hensikt er ikke nok
SV-leder Kirsti Bergstø er blant politikerne som har gått hardt ut mot regjeringen, som ikke vil forby brillene. Hun anerkjenner Blindeforbundets perspektiv, men er tydelig i sin kritikk.
– Vi kan ikke tillate masseovervåkning som folk ikke er klar over, og kaste vrak på alt som heter personvern i det godes hensikt.
– Hva med blinde og svaksynte som har nytte av teknologien?
– Det er ingen regler uten unntak, men det er forskjell på allment tilgjengelig og et hjelpemiddel for grupper som har behov for det.
Selv har hun brukt kallenavnet «pervobriller» – og står ved det.
– Å ta dem i bruk i intime situasjoner, seksuelle relasjoner eller der nakenhet er involvert, er utvilsomt et faremoment ved KI-briller. Å filme med telefonen er en helt annen bevegelse enn å ha briller og Meta på nesen.
Mer enn praktisk hjelp
Brillene hjelper Rudlende med mer enn bare hverdagslige gjøremål.
På kunstgalleriet kan hun stoppe foran et bilde, spørre brillene hva hun ser og få en beskrivelse i øret.
– Det å gå rolig fra bilde til bilde og få vite hva som henger på veggen, er en fantastisk opplevelse. Det har jeg alltid drømt om.
Video: Privat
Karianne Tung ser verden gjennom rosenrøde Meta-briller