fintech

Først med formelt kvalitetsstempel: Slik bygde Sbanken sin «Sparerobot»

Sbanken er den første som er autorisert i en fersk ordning som skal sikre kvalitet i finansielle robotrådgivere.

Sbanken har forsøkt å gjøre den tradisjonelle rådgivningen som man får fra en bankansatt digital med sin «Sparerobot».
Sbanken har forsøkt å gjøre den tradisjonelle rådgivningen som man får fra en bankansatt digital med sin «Sparerobot». Skjermbilde: Sbanken

I januar i år lanserte en samlet finansnæring gjennom Finans Norge og Verdipapirfondenes forening (VFF) en autorisasjonsordning for robotrådgivere. Målet var å sikre kvalitet i løsningene etter hvert som flere automatiserte tjenester for finansrådgivning kommer på markedet.

Ordningen vil også kunne få adapteringen av ny teknologi til å skje raskere, på grunn av tilliten den vil kunne skape hos forbrukerne, mener Magnus Selven, leder for investeringsrådgivning i Sbanken.

Han har hatt ansvaret for utviklingen av Sbankens «Sparerobot», den første og foreløpig eneste løsningen som er autorisert.

Sbankens robot var en av tre søknader som kom inn til behandling i vår etter at ordningen ble lansert i januar. For de to andre som søkte pågår prosessen nå videre frem mot autorisasjon, men det vil ikke bli tildelt flere autorisasjoner før etter sommeren.

Den formelle godkjenningen gis av Finansnæringens Autorisasjonsordning (Finaut), som har autorisert personlige rådgivere i finans gjennom lengre tid.

Det er foreløpig mindre enn 10 robotrådgivere som Finaut kjenner til i Norge og noen av disse er ennå ikke lansert. Det skjer imidlertid mye utvikling på området, og at det nå finnes tydelige krav til hva en robot skal innfri for å bli autorisert, gir en verdifull guiding under utviklingen og en trygghet for at kvaliteten blir tilfredsstillende, ifølge Finaut.

Stadig mer avansert

Sbankens sparerobot finnes i nettbanken og gir råd innenfor sparing og investering.

Magnus Selven, leder for investeringsrådgivning i Sbanken. Foto: Fotograf Morten Wanvik AS
Magnus Selven, leder for investeringsrådgivning i Sbanken.

– Vi har forsøkt å gjøre den tradisjonelle rådgivningen som man får fra en bankansatt digital, med mål om å gi like gode investeringsråd eller spareråd innen fond som en personlig rådgiver, sier Selven til Digi.no.

Han forteller at roboten har vært under kontinuerlig utvikling over flere år. Den startet som en enkel løsning og er blitt bygget på etter hvert.

– Roboten ble lansert i 2018, men ser litt annerledes ut nå enn da. Det har vært viktig for oss å hele tiden prøve å forbedre den. Nå begynner den å bli mer avansert med blant annet årlig oppfølging av kunden og analyser av eksisterende fondsportefølje.

Regelmotor

Ifølge Selven har et partnerskap med et lite selskap vært viktig i utviklingen.

– Vi kom i kontakt med et lite fintech-selskap som heter Quantfolio i Bergen, og så at de hadde en veldig god evne til å håndtere store mengder fondsdata. De solgte ikke noen tjeneste ut mot robotrådgivere på det tidspunktet, men drev med en form for fondsrangering basert på såkalte faktorparametre. Vi lurte på om de kunne hjelpe oss med å sette sammen en robotrådgiver der de skulle stå for selve porteføljebyggingen, forteller Selven.

Sbankens sparerobot på mobil. Foto: Sbanken
Sbankens sparerobot på mobil.

I tillegg til å ha bruke personlige rådgivere underveis i utviklingsarbeidet, har banken benyttet sin egen fondsanalytiker som har skrevet regelsettet til regelmotoren som Quantfolio har bygget og drifter.

– Fordelen er at analytikeren også har kompetanse innen koding, slik at den forretningsmessige interaksjonen mot utviklerne til Quantfolio og Sbanken ble smidig, forteller Selven, som anslår at mellom 10 og 15 ansatte har vært innom og gjort en jobb i roboten. Utviklerbiten har i antall timer vært en stor del av jobben.

Unike sammensetninger

Selven forteller at en del andre robotrådgivere er bygget slik at man går gjennom en steg for steg-veiviser, og basert på det man legger inn, blir presentert for en ferdiglaget fondspakke som ligger bak.

– I stedet for at kunden ledes inn i ferdiglaget pakke, lager roboten vår en fondssammensetning der og da, som er unik for den kunden, sier Selven.

Sbanken har utviklet roboten og brukergrensesnittet selv. Banken står for all rådgivningen i roboten og regelsettet som ligger til grunn for utvelgelse, som fordelingen mellom renter og aksjer, risiko og regioner. Quantfolio setter sammen fondssammensetningene basert på Sbankens regelsettet.

– Vi sjekker også toleransen kunden har. Kunden kan ha noen preferanser om hva de ønsker skal skje med plasseringen, om pengene skal vokse raskt, og så videre. Det er ikke sikkert det er samsvar mellom preferanser og toleranser. Vi gjør en kartlegging av erfaring og kunnskap om plassering, og vi gjør også en økonomisk gjennomgang av kundens økonomi, sier Selven.

– Hvis kunden har noen preferanser om markeder de har ekstra tro på, kan roboten vekte fond innenfor det, og optimaliserer porteføljen basert på slike tilvalg.

Tillit

Sbankens sparerobot er integrert i nettbanken, og vil være merket med Finauts hakemerke.

Sertifiseringen Spareroboten nå har fått er ikke et formelt krav til robotrådgivere, siden «rådgiver», «finansrådgiver» eller «finansiell rådgiver» ikke er beskyttede titler. Men Selven tror sertifiseringsordningen vil være viktig for å oppnå tillit hos kundene.

Autoriserte robotrådgivere vil kunne merkes med Finauts hakemerke. Bilde: Finaut
Autoriserte robotrådgivere vil kunne merkes med Finauts hakemerke.

– Investeringsrådgivning følger konsesjon for investeringsrådgivning. Den må uansett være innenfor lovverket. Men autorisasjonsordningen har noen utvidede må- og bør-krav om blant annet å opptre i kundens beste interesser.

– Hvis man skrur tiden tilbake var tilliten ikke kjempehøy til menneskelig rådgivning før autorisasjonsordningen kom, men siden har den økt kraftig. Den vil være viktig for roboter også, legger han til.

Powered by Labrador CMS