Ber Oljefondet trekke seg ut av Meta

Frances Haugen ble verdensberømt da hun i 2021 lekket interne dokumenter fra Facebook, og rettet sylskarp kritikk mot eierselskapet Meta i kongressen.

– Jeg mener at produktene til Facebook skader barn, fører til splid og svekker demokratiet vårt, sa hun i Kongressen i fjor høst.

Nå er Haugen i Oslo, og benytter anledningen til å be Stortinget trekke Oljefondet ut av Meta, og gi flere advarsler om hvordan hun mener Facebook påvirker samfunnet vårt.

– En trussel mot norsk suverenitet, sa hun til publikum som hadde møtt opp til debatt om Sosiale medier og demokrati på Nobels Fredssenter fredag morgen.

Fikk fjernet innlegg

Nobels Fredssenter reklamerte for arrangementet nettopp i sosiale medier, men annonsen på Facebook ble fjernet, uten videre forklaring, som «politisk reklame». Andre arrangementer har senteret fått annonsere for på Facebook uten problemer.

De er ikke de eneste som har opplevd det som kan føles som sensur fra Facebooks side.

– 75 % av anti-terrorist-innleggene på arabisk, blir fjernet som terrorist-innlegg, sa Haugen.

Når folk roper opp om sensur, bruker Facebook debatten til sin fordel, mener hun.

– Facebook vil gjerne snakke om sensur, og alle hater når innleggene deres blir tatt ned. Men dette distraherer oss fra diskusjonene vi burde ha, sa Haugen.

Hun mener Facebook allerede har mange verktøy som kan hindre spredningen av desinformasjon og hat, som ikke innebærer sensur. Men disse løsningene vil ikke gagne lønnsomheten. Systemet foretrekker desinformasjon og hatefulle ytringer, fordi de genererer raske klikk og delinger, og dermed penger i kassa.

– Sannhet tar tid å ta inn over seg og fordøye. Desinformasjon er som pommes frites, og umulig å konkurrere mot, sa Haugen.

Problemet med desinformasjon har blitt verre etter 2018, mener hun.

Paradigmeskifte i 2018

Før 2018 var forretningsmodellen til Facebook i stor grad basert på å holde brukeren på siden litt lenger. Inntektene kom fra annonser, og rullet du litt til, fikk Facebook litt mer penger.

Men etter hvert begynte engasjementet til brukerne å avta. Det ble produsert færre innlegg, og færre klikk. For å få opp engasjementet flyttet Facebook fra 2018 oppmerksomheten mot å gi brukerne insentiver til mer engasjement, og til å like, skrive og dele.

Facebook kan bare velge å vise deg noen få av tusenvis av innlegg, ellers risikerer de å overvelde deg. Algoritmene velger innleggene det er mest sannsynlig at du vil reagere på. Derfor er det de mest kontroversielle innleggene, og de mest hatefulle kommentarene, som vises mest.

– Problemet med sosiale medier er ikke folk, det er ikke engang innholdet, det er systemet som er designet for mest mulig profitt, som løfter frem de sinteste og mest kontroversielle innleggene, som er problemet, sa Haugen.

Små endringer i brukergrensesnittet kunne endret mye. Det at du kan klikke på en knapp som heter «del», istedenfor å faktisk måtte kopiere og lime inn innlegget, gjør det for eksempel mye mer sannsynlig at du deler desinformasjon, mener Haugen.

Systemet gjør at desinformasjon, og falske sider som har spesialisert seg på «viral-hacking», å manipulere systemet for å få oppmerksomhet, blir mye mer synlige enn mer moderate innlegg. Det skaper polarisering, og gjør det vanskeligere å møtes politisk, mener Haugen.

– Algoritmene gjør det vanskeligere for oss å nå klimamålene, sa Haugen.

Nå ber hun Norge ta ansvar og selge seg ut av Meta.

Ber Norge selge seg ut av Meta

Gjennom Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet, eier Norge i overkant av én prosent av Meta.

Torsdag besøkte Haugen Stortinget. Der ba hun Norge selge seg ut av disse aksjene.

– Meta er en moderne trussel mot norsk suverenitet, sa hun til et lyttende storting og fortsatte:

– Oljefondet eier 1.01 prosent av Meta. Det gir den norske staten og nordmenn en unik mulighet, til å bruke denne investeringen til det bedre.

Denne drøye prosenten gir likevel svært begrensede muligheter til å påvirke Meta, mener Haugen. Mark Zuckerberg sitter både som administrerende direktør, og eier 56 prosent av aksjene.

– Derfor oppfordrer jeg Statens pensjonsfond utland til å trekke seg ut av Meta. Ikke bare av moralske hensyn, men også på grunn av den finansielle risikoen. Meta er så besatt av flate hierarkier, med kollektivt og ikke individuelt ansvar, at resultatet blir ansvarsfraskrivning. Det er ikke godt nytt for investorer, sa hun.

Tror på Europeiske reguleringer

Hun har lite tro på selskapenes evne til å rydde opp selv.

– Selvregulering fungerer ikke, konstaterte Haugen fra scenen på Nobels Fredssenter.

Hun er likevel optimistisk over de nye europeiske reguleringene som er i ferd med å blir vedtatt, Digital Markets Act (DMA) og Digital Services Act (DSA).

– DSA vil endre samtalen vi har om Facebook fullstendig, sa Haugen.

DSA skal sikre at teknologikjempene tar konsekvensene av egne algoritmer, og stilles ansvarlige. EU-forhandlingene om reguleringene er i innspurten. Det kan blant annet bli forbud mot såkalte Dark patterns, eller manipulativt design som det gjerne kalles på norsk, som blant annet NOYB har sendt hundrevis klager over til ulike Datatilsyn.

Men det er forslagene om obligatorisk åpenhet som er viktigst, mener Haugen. Til nå har selskapene fått jobbe i sin sorte boks, uten innsyn fra forskere.

– Det er kanskje tre- eller fire hundre mennesker i verden som faktisk forstår hvordan disse algoritmene fungerer, sa Haugen.

Tvinger vi selskapene til å åpne opp og gi oss tilgang til data og algoritmer, kan vi få til mye bedre debatter, og tvinge selskapene til å handle mer etisk, mener hun.

Men i praksis kan transparens være vanskelig. På vei ut av Nobels Fredssenter huker Digi.no tak i Haugen, og spør henne hvordan en slik transparens kan løses i praksis.

Krever både clean room og aggregerte datastrømmer

– Tilgang til data er viktig, og det høres enkelt ut: Bare gi oss tilgang til dataene så kan vi svare på disse og disse spørsmålene, men så enkelt er det ikke, sier Haugen til Digi.no.

Å forstå datasettene er vanskelig, og det kan ta lang tid å sette seg inn i nye datasett.

– Et felt som ser som det bare må bety én ting, kan bety noe helt annet, og snakker man med de interne, så vet de kanskje at akkurat dette feltet, det stoler vi aldri på, sier Haugen og forteller oss at denne kompleksiteten gjør at det kan ta seks måneder før en nyansatt Data scientist gjør særlig nytte for seg i Facebook.

Derfor er det to ting som må på plass, mener Haugen. Både en datastrøm med aggregerte og utvalgte data som alle har tilgang til, og et såkalt Data clean room, der data fra ulike systemer kan samles, aggregeres, prosesseres og lagres.

– Har man et clean room med kanskje ti ansatte, så kan forskere sende forespørsler dit om hvilken informasjon de trenger og hvilke spørsmål de har. Det tror jeg er den mest effektive løsningen, da kan man ha mennesker som har dette som jobben sin, som forstå modellene og hjelper forskerne å finne informasjonen, sier Haugen.

Samtidig må folk flest ha en helt annen tilgang til hva slags innhold som deles, mener hun.

– Facebook gjemmer seg bak at innholdet er delt i «private grupper». Det trenger vi klarere definisjoner på. Dersom et innlegg er sett over hundre tusen ganger, så må det være offentlig, sier Haugen.