IKT-Norge og nærings- og fiskeridepartementet enige: Vi eksporterer for lite IT-tjenester

Selv om vi i Norge liker å anse oss selv som et høydigitalisert land i verdenssammenheng, sto IT- og teletjenester bare for litt over halvannen prosent av Norges eksport i fjor, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Til sammenligning utgjorde olje og gass over 43 prosent av eksporten.

Mens vi eksporterte IT-tjenester for rundt 15 milliarder kroner, importerte vi IT-tjenester for over dobbelt så mye, 32 milliarder kroner. Når det gjelder teletjenester eksporterte vi imidlertid litt mer enn vi importerte, med nærmere 1,5 milliarder mot 5,5 milliarder.

Total eksport lå på rundt 1,35 billioner kroner, mens total import var på omtrent 1,15 billioner.

– Problematisk

– Det er problematisk. Ikke nødvendigvis at vi importerer så mye, for det kan det være mange gode grunner til, men det er problematisk at vi ikke klarer å eksportere mer, sier Liv Freihow, direktør for politikk i IKT-Norge.

IKT-Norge og Eksportkreditt gjennomførte i fjor en undersøkelse som viste at vi ikke klarer å eksportere nok IT til å opprettholde norske markedsandeler internasjonalt.

Freihow mener at mye av problemet er at vi eksporterer til feil markeder. Der vi hovedsakelig eksporterer til Nord-Europa og Norden, burde vi heller fokusere på markedene som vokser mest, nemlig Asia og Nord-Amerika, argumenterer hun.

– Grunnen til det er at vi mangler både kapital og kompetanse til å løfte bedriftene til det nivået.

At IT-næringen etterlyser mer kompetanse er ikke noe nytt. Men Freihow mener altså at også kapitalen mangler.

– Det krever store investeringer å etablere seg i disse markedene. Vi har mye tilgjengelig kapital i Norge, men det er ikke en stor nok andel som går til IT-virksomheter.

Hun tror det er viktig at det statlige sørger for skattelette eller andre økonomiske insentiver til å investere i teknologi, i tillegg til å gjøre det enklere å importere arbeidskraft slik at man igjen kan eksportere ut tjenester.

– Ser gjerne at det øker

Statssekretær for næringsministeren, Magnus Thue, er i stor grad enig med IKT-Norge.

– Vi ser selvsagt gjerne at eksportandelen øker. Men samtidig er det ikke noe galt med at vi også kjøper IKT-tjenester fra utlandet, sier han.

– Norge er en liten åpen økonomi som er avhengig av handel med utlandet. Det som er viktig for oss er at norske IKT-bedrifter har gode rammevilkår, med god tilgang på kompetanse, kapital og kunder, slik at de er konkurransedyktige.

Thue synes forslagene fra IKT-Norge er konstruktive, men sier han er uenig med IKT-Norge om at vi skal begynne med storstilt import av IT-ingeniører fra utlandet.

Han hevder dessuten at regjeringen allerede gjør mye av de som blir etterspurt. Han peker på at de har økt antallet studieplasser innen IKT, og at de har etablert en opsjonsordning som er rettet mot gründere.

At studieplasser innen IKT har økt siden Høyre og Frp tok over styringen er korrekt, men i år sank antallet for første gang siden 2011 (for abonnenter), ned 2,2% sammenlignet med i fjor.