Vil opprette eget testsenter for skole-IT

Ei jente på 12 ble vist annonser for slanketabletter i kalkulator-appen på skole-Ipad-en. Data barna legger igjen på skolens utstyr i løpet av skoledagen, brukes til å servere dem målrettede annonser.

Alle barna i en undersøkelse gjort på oppdrag for personvernkommisjonen oppgir at de får mye reklame på læringsbrettet.

Ingen av barna kan huske å noen gang ha fått opplæring om personvern, og ingen vet hva cookies er, selv om alle har hørt om det.

Personvernkommisjonen mener skolen er med å normalisere en «omfattende kommersiell innsamling, behandling og deling av personopplysninger».

− Alarm

− Rapporten slår alarm om tilstanden i norsk skole når det kommer til personvern, sier Finn Myrstad, fagdirektør i Forbrukerrådet og deltager i personvernkommisjonen, til Digi.no.

Kommisjonen ber ikke bare om umiddelbar annonseblokkering på barnas digitale skole-verktøy, de vil ha et nytt test- og kompetansesenter for å hjelpe skoler og kommuner med å bruke digitale verktøy forsvarlig.

− Det er egentlig ganske katastrofalt at vi ikke har hatt en god diskusjon om disse tingene, og det er ikke lærernes feil, men det er de som er i frontlinjen og må finne løsninger som fungerer, sier Myrstad.

Opp til hver kommune

Halvparten av klagene Datatilsynet mottok om barn i 2019, handlet om svakt personvern i skolen. Etter det har pandemien sendt ungene til hjemmeskole, og stadig flere digitale hjelpemidler har blitt tatt i bruk.

Konflikten mellom godt personvern og lettvint tilgang til digitale løsninger i skolen har skapt overskrifter, blant annet i Danmark, der datatilsynet nylig slo fast at Google Chrome ikke uten videre kunne brukes i skolen.

Det har gjort at mange danske barn sto uten PC ved skolestart.

Også i Norge er det opp til hver enkelt kommune å vurdere om digitale verktøy holder mål.

Den vurderingen blir ikke grundig nok, mener personvernkommisjonen, som tar til orde for et nasjonalt kompetanse- og testmiljø for å hjelpe kommunene på vei.

Nasjonalt test- og kompetansemiljø

Å sikre personvernet i de digitale verktøyene som brukes i skolen, krever avansert teknisk testing, noe som er veldig ressurskrevende, mener Myrstad.

− Det kan ikke gjøres av enkelt-kommuner, sier han og viser til egne samtaler med kommunene, som har det juridiske ansvaret for barnas personvern.

− De opplever også dette som langt utenfor deres eget kompetansefelt. Jeg tror de vil ønske velkommen en siling på et høyere nivå, sier han og understreker at en sånn siling ikke skal gå ut over metodefriheten til skolene.

Personvernkommisjonen har derfor ikke bare foreslått en nasjonal tjenestekatalog, men også et nasjonalt senter, med teknisk, juridisk og samfunnsvitenskapelig kompetanse, som skal tilby malverk for risikoanalyser, gjennomføre tester, vurdere dataflyt, avtaler og innstillinger – og mate sine vurderinger inn i en tjenestekatalog.

Et slikt senter vil også kunne bidra med å fremforhandle standardkontrakter med teknologi-gigantene.

Om verktøy og avtalemuligheter ikke er godt nok, bør senteret få sette i gang egen utvikling, mener kommisjonen.

− Personvernkommisjonen mener at dersom vurderinger gjennomført av det nasjonale test- og kompetansesenteret viser at eksisterende løsninger ikke ivaretar personvernet på en tilfredsstillende måte, må statlige myndigheter investere i utvikling av nye, forsvarlige løsninger, heter det i rapporten.

Det kan styrke de mindre, norske, aktørene på markedet.

Lukrativ investering

Norske skoler er lukrative kunder for teknologigigantene, mener kommisjonen. Ved å tilby forholdsvis rimelige løsninger til skolene, kan teknologiselskapene sikre seg lojale fremtidige kunder.

Det er derfor ikke overraskende at det er de store globale tek-selskapene som sitter med de store markedsandelene.

Den norske edtechbransjen gir ifølge personvernkommisjonen uttrykk for at det er «krevende for mindre, nasjonale aktører å få solgt sine tjenester til skolesektoren».

− Vi må også vurdere om det er riktig at teknologigigantene er så tungt inne i norsk skole. Noen av dem har en forretningsmodell som baserer seg nettopp på å gjøre oss til forbrukere fra dag én, sier Myrstad.