Abelia vil ha VR i alle klasserom

Barn som ikke vil avslutte mattetimen fordi de har det så gøy. Dokumentasjon på læring som viser at alle piler peker oppover, særlig for guttene. Lærere med stjerner i øynene og forskere som nesten ikke tror på tallene de ser.

Kanskje særlig for guttenes del. Gutter gjør det dårligere enn jenter faglig, og det er flest gutter blant dem som ikke får vitnemål fra videregående. Det var guttene som viste mest fremgang da Making View og forsker Thomas Nordahl ved Høyskolen i Innlandet testet VR i mattetimene.

• Sikkerhet er blitt det normale: Derfor fjernes hengelåsen i Chrome.

Vil ha mer VR i klasserommet

Making View har utviklet programmet som motiverer barn til å gjøre matteoppgaver mens de jakter på diamanter med VR-briller på. Etter noen oppgaver i sports- eller matbutikken får de diamanter, som kan brukes til å utvikle en drage. Det er topp motivasjon.

Abelia mener at flere typer læringsteknologi, også virtuell virkelighet (VR), må inn i norske klasserom.

• Vil styrke IT-sikkerhet: Regjeringen ønsker flere kryptologer i Norge.

Mener Norge kan bli ledende på VR

– VR er en annen innfallsvinkel til undervisningen. Den skal ikke erstatte læreren. Rollene vil bare bli annerledes. En god lærer vil sette seg ned med eleven og snakke om det eleven har lært med VR-briller på, sier Ingrid Vinje, rådgiver i Abelia.

Hun mener Norge med en voksende teknologibransje har potensiale til å bli ledende på VR i undervisning.

– Det vi ser i norsk skole nå, er elever som er redde for å prøve noe nytt. De er redde for å gjøre feil, fordi det er flaut. Med VR får du mulighet til å være hovedperson, sier Vinje.

• Forskning: – Dette kan Netflix og Spotify lære nettavisene

Langsiktig kunnskap

Vinje mener lærerne er nøkkelen til å gjøre undervisningen bedre.

– Det handler ikke om å lære å bruke enkeltprogrammer, men kunnskap som kan brukes på lengre sikt, sier Vinje.

Hun mener lærerne trenger kunnskap som varer, som langsiktige ferdigheter innenfor områder som webredigering, VR, sosiale medier, spillbasert læring og UX-design.

• Viser til sikkerhetshensyn: Myndighetene i nok et land advarer mot Kasperskys antivirus

Vil begynne med lærerne

Vinje mener at lærerne er de viktigste personene når skolene skal bestemme hva slags programmer de skal ta i bruk.

– Ulike skoler har ulik elevsammensetning og ulike behov. Problemet er mangel på digital kompetanse. Det er ikke lærernes feil. De må få den kunnskapen som er nødvendig for at de skal kunne ta initiativ og beslutninger, sier Vinje.

Hun mener at det er for vanskelig for norske selskaper innenfor utdanningsteknologi å komme inn i norsk skole. Frykten er at selskapene ikke vil sikte seg inn på skolemarkedet, men enten gå ut av Norge eller sikte seg inn på foreldremarkedet, som oppstartsbedrifter som Poio og We Want To Know med Dragonbox har gjort.

• Kaspersky Lab: Synet på IT-sikkerhet endret seg markant i 2017

Klasseskille

– Det blir fort et klasseskille mellom foreldre som vil bruke penger på dette, og foreldre som ikke gjør det. Det er jo noen foreldre som tenker at en bok om matte til 400 kroner er greit å kjøpe, selv om den kan bli foreldet etter få år, men en app til 200 kroner er for mye.

Finland har en aksellerator for utdanningsteknologi. Ifølge Abelia er erfaringen derfra at gründere med gode ideer forsvinner ut av landet hvis de ikke blir tatt i bruk i utdanningssystemet i Finland. Derfor frykter Abelia at Norge både skal utvikle færre gode programmer innen utdanningsteknologi, og at de som er, heller vil satse internasjonalt enn å tilpasse seg det norske markedet.

• Notpetaya-angrep: Greide å reinstallere 49 000 datamaskiner på ti dager

Mens i Danmark har de laget en nasjonal digital portal, «Materialplattformen», der alle leverandører som oppfyller visse kvalitetskriterier får være med. Skolene velger hva som passer deres elever, mens lærerne evaluerer de programmene de bruker.

I Norge er NDLA (Norwegian Digital Learing Arena) en ordning for videregående skole, der fylkene betaler NDLA for utvikling av digitale læremidler.