Regjeringen foreslår å styrke forskning og og utdanning på IKT-sikkerhet og kryptologi med 15 millioner i revidert nasjonalbudsjett.
Formålet er å gi flere med doktorgradsutdanning innenfor kryptologi ved NTNU og ved Simula, som samarbeider med Universitetet i Bergen.
Norge mangler kryptologer
Forsknings- og utdanningsminister Iselin Nybø understreker at Norge mangler kryptologer.
_logo.svg.png){kind=logo}
– Kunnskap om kryptologi og IKT-sikkerhet er avgjørende for Norges trygghet. I dag har vi for få personer med høy kompetanse i kryptologi som kan sikkerhetsklareres. Derfor er det viktig at vi styrker det langsiktige arbeidet med å bygge sterke fagmiljøer, sier Nybø.
Tekna: – Lovlig seint
Tekna er fornøyd med at regjeringen har satt av til sammen 16,5 millioner kroner på kryptologi i revidert budsjett.
– Dette er en god start, men det kommer lovlig sent. Det må nå følges opp med ytterligere midler i budsjettet for 2019, sier Teknas president Lise Lyngsnes Randeberg.
– Satsing på kryptologi er helt avgjørende for Norge som stat og for å ivareta sikkerhet i næringsliv og forvaltning, sier Randeberg.
Dette er en god start, men det kommer lovlig sent.
Hun understreker at Norge er avhengig av å ha gode kryptologer for å kunne beskytte sensitive opplysninger og statshemmeligheter. Det er også et økende behov for kryptologer i næringslivet for å beskytte bedrifter mot industrispionasje og tapping av informasjon.
- Får i snitt 200 000 epost om dagen: Så gikk systemene i stå
Mener det bare er en del av kompetansebehovet
– Sikkerhet er helt avgjørende for fremtidig konkurransekraft i norsk næringsliv med det digitaliseringtrykket vi ser nå. Vi må digitalisere sikkert, og da er kryptologi en viktig komponent, understreker hun.
Randeberg understreker at satsingen på kryptologi bare er en del av et stort behov for avansert sikkerhetskompetanse som må på plass.
Jan Olav Andersen, leder av EL og IT Forbundet, er fornøyd.
– Vi har ved flere anledninger påpekt at Norges fagmiljøer innen IT-sikkerhet må styrkes. Satsingen på datasikring må trappes opp i takt med digitaliseringen av samfunnet, så dette er et godt bidrag, sier Andersen.
- Legges ut for salg: Snart kan du ansette superavansert robot
Vil øke kvalitet og omfang på IKT-sikkerhet i utdanningene
Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen med 1 mill. kroner for å stimulere høyere utdanningsinstitusjoner som tilbyr ingeniør- og IKT-utdanning til å legge mer vekt på IKT-sikkerhet i utdanningen.
Kunnskapsdepartementet vil fordele midlene til Universitets- og høgskolerådet som skal koordinere et samarbeid mellom institusjonene. Samarbeidet skal bidra til å legge til rette for tiltak som kan øke kvaliteten på og omfanget av IKT-sikkerhet i utdanningene.
I forbindelse med stortingsforhandlingene om 2018-budsjettet ble det bevilget 50 millioner kroner til IKT-tiltak i grunnopplæringen.
- IBM-Norge-direktør: Dyrt å være sparsom med IKT-investeringer
Lekkasje forrige uke: Den teknologiske skolesekken
I forrige uke ble det også lekket at regjeringen vil bruke 450 millioner på å etablere en femårig satsing, Den teknologiske skolesekken, for å bidra til at elever får kunnskap om og forståelse for teknologi, algoritmisk tenkning og programmering og tilgang til gode digitale læremidler.
Vel halvparten av de 90 millionene som skal deles ut årlig, vil bli brukt på utvikling av digitale læremidler. For øvrig skal pengene gå til utstyr til kommuner og fylkeskommuner som prioriterer videreutdanning og kompetanseheving innen programmering, vitensentrene og IKT-tiltak i grunnopplæringen.
Programmering inn i grunnopplæringen
En sårt tiltrengt og helt nødvendig satsing, mener IKT-Norge.
– Vi forutsetter at dette vil gi lærerne digital pedagogisk kompetanse, og at man nå benytter det markedet som eksisterer til å kjøpe digitale læremidler i stedet for bøker, sa administrerende direktør i IKT-Norge Heidi Austlid.
Som en del av den teknologiske skolesekken vil det inngå en nasjonal ordning for digitale læremidler i grunnopplæringen og tiltak for kvalitet i læremidler.
Den teknologiske skolesekken vil også inkludere flere tiltak for programmering i grunnopplæringen.
