Flere bedrifter dropper krav om høyere utdanning

Stadig flere bedrifter ser etter nye måter å takle det store behovet for IT-kompetanse. Mens de fleste er enige om at det trengs flere studieplasser innen IT-fagene, har næringslivet også flere løsninger på kompetansemangelen. Dette er første del i vår serie om bransjens tre forslag til tiltak.

En av tendensene som tegner seg i IT-bransjen, er at stadig flere bedrifter dropper krav om høyere utdanning når de lyser ut nye stillinger.

Ikke lengden det kommer an på

Den amerikanske jobbsøkersiden Glassdoor publiserte nylig en oversikt over femten store selskaper som ikke lenger krever høyere utdanning når de ansetter. På lista er blant annet Google og IBM, som begge bekrefter at det samme er tilfellet i de norske avdelingene.

Otto Backer Solberg, kommunikasjonssjef i IBM Norge, sier at det absolutt ikke er utdanningens lengde det kommer an på lenger. For eksempel har de i år ansatt flere med bachelor- enn med mastergrad.

– Det handler ikke lenger bare om riktig tittel eller et glossy diplom fra skolen. Vi tror at andre typer kompetanser, som sosial kompetanse, nysgjerrighet, lytteegenskaper og evnen til å lære nye ting er vel så viktig for å lykkes i den jobben du skal inn i.

– Vi kommer fortsatt til å ansette folk med topputdannelse, det er ingen tvil om at vi trenger dem også. Men vi trenger flere enn akademikerne, og det er vi blitt mer bevisst på de siste årene. Mangfold i organisasjonene er viktig, sier han.

Ifølge Helle Skjervold, kommunikasjonssjef i Google Norge, har andelen ansatte hos dem uten universitetsutdanning økt over tid.

– Høyere utdanning i seg selv er ikke et absolutt krav for å bli ansatt i Google. Alle som ansettes i Google globalt, også i Norge, blir vurdert ut fra fem kriterier. Det viktigste av disse er kognitive evner, altså evnen til å lære og å takle utfordringer, forteller hun.

Tester heller ferdigheter

Sven Thaulow er administrerende direktør i Cisco Norge, og leder av IKT-Norges kompetanseforum. Også han har sett tendensen i bransjen til å se på andre ting enn utdannelse under ansettelse.

– Det er flere av bedriftene i vår bransje som nå ikke nødvendigvis bare ser på om de har en bachelor eller høyere. For eksempel innenfor koding tester de heller kandidatenes ferdigheter, forteller han.

Han sier at han selv har hatt ledere innenfor teknologi som ikke har fullført utdanning, men som likevel er svært dyktige.

– Og jeg tror det kommer til å fortsette. Ikke dermed sagt at det ikke har en verdi med utdanning, men man må ha en litt mer nyansert tilnærming til hva som er en bra medarbeider og ikke. Man må ikke bare se på de formelle kriteriene, mener han.

Hos DNB understreker også IT-direktør Alf Otterstad at han tror høyere utdanning alltid vil være en fordel, men at de kan være villig til å lempe på kravene.

– Ja, det vil jeg si, det har vi eksempler på at vi har gjort. Der hvor vi ser at det er riktig, og vi finner søkere som er kvalifiserte gjennom egenkompetanse, så tror jeg ikke formell utdannelse skal være et absolutt krav. Der tror jeg vi fremover skal være villige til å gjøre unntak, sier han.

Som med håndverkere

Elin Hauge er Evrys ekspert på AI og fremvoksende teknologier. Hun understreker at hun støtter regjeringens ambisjon om å opprette flere IT-studieplasser, men mener det er bortkastet om alle skal ha en mastergrad.

Hun sier at man må tenke kostnadseffektivitet, og innse at ikke alle oppgaver innenfor IT trenger mastergrader. Selv har de begynt å ta inn lærlinger fra videregående skoler.

– I vår hverdag har vi flere oppgaver som ikke nødvendigvis krever at du har en bachelor eller master. Du må kunne litt om drift av systemer, applikasjonsdrift, serverdrift, infrastruktur. Men det kan vi fint finne hos folk som kommer fra IKT-linja på videregående.

Hauge mener man må begynne å se på IT-bransjen som en parallell til håndverkere.

– Du trenger ikke at alle håndverkere har mesterbrev, for du har en del mennesker som kan gjøre hverdagsoppgavene uten. Det er akkurat det samme som skjer på teknologisiden, sier hun.

IT-kompetanse er ferskvare

Flere bedrifter fremhever den raske endringen innenfor teknologien, og at IT-kompetanse er blitt ferskvare.

– Kundenes behov endrer seg fort, teknologien endrer seg enda raskere, og virksomhetene opererer på en annen måte enn før. Derfor må vi tenke nytt rundt kompetanse, sier Solberg fra IBM Norge.

– Vi må være bevisst på at en lang utdannelse kan være utdatert allerede før disse studentene kommer på arbeidsmarkedet.

Også hos KPMGs sikkerhetsavdeling er det enighet om at en del av kompetansen man behøver er ferskvare.

– Jeg tror faktisk ikke akademia kan bringe inn den kompetansen som trengs, den må du få i en jobbsituasjon, sier Hans Christian Pretorius, som nettopp har gått over til KPMG etter å ha vært direktør for Nasjonal sikkerhetsmyndighets cybersikkerhetsavdeling.

– Det må lages et arbeidsmiljø hvor du nesten kontinuerlig er i opplæring innen akkurat det du driver med, og det vil ikke akademia kunne tilby.

Få også med deg del 2 og 3 i denne serien:

• IT-topper mener bransjen og skolene må samarbeide
• Mener store IT-selskaper kan holde andres ansatte oppdatert på utviklingen

Noen selskaper tar i bruk helt nye metoder: Med «gamification» gikk kvinneandelen opp og gjennomsnittsalderen ned hos Evry