– Vi vil snart se flere produkter innen områder som kvinner er opptatt av

ARENDAL (digi.no): I 1985 var 37 prosent av avgangsstudentene i informatikk i USA kvinner. Men andelen ble stadig redusert, til 18 prosent i 2013. Lignende tall ser man også i Storbritannia og Sverige, og utviklingen var ifølge IKT-Norge sammenlignbar her til lands.

Og selv om kvinner fortsatt er underrepresentert i alle stillingskategorier i norsk IT-bransje, viser statistikken fra de siste siste årene at den negative utviklingen har snudd. Andelen kvinner i bransjen har gått fra 19 til 28 prosent de siste fem årene, og 22 prosent av lederne i bransjen er i dag kvinner. Fortsatt ligger andelen av de som jobber med IT-utvikling og programmering på bare 15 prosent (faktaboks nederst i saken).

En rekke teknologiselskaper og bransjeorganisasjoner brukte Arendalsuka forrige uke til å rette søkelyset mot ubalansen i næringen.

Kvinne og maskin

Administrerende direktør Tonje Sandberg i Accenture Norge trakk frem at behovet for kvinner i teknologibransjen blir stadig viktigere i dialogen mellom mennesket og maskin.

– Hvis du ikke får koblet på kvinners interesser i den dialogen, vil du få en digital ulikhet. For eksempel har vi sett at kvinners sikkerhet i bil ble svekket da putene som utløses bare var testet på menn, sier direktøren til Digi.

Vi snakket med henne like etter hun hadde talt på et arrangement om hvorfor det er behov for kvinner i teknologibransjen sammen med Microsoft Norge-sjef Kimberly Lein-Mathisen og IBM Norges konsulentsjef Anne-Sofie Risåsen.

Et annet eksempel er at kvinner kan ha andre symptomer på hjerteinfarkt, og at dette må tas med i beregningen i utviklingen av helseteknologi, forteller Sandberg.

Talestyring og etikk

Ifølge Accenture-sjefen vil de gruppene som føler at dialogen ikke passer dem, la være å bruke teknologien.

– Det har også vært vanskelig å bruke teknologi for eldre. Men nå kommer det mer og mer talestyring i teknologien, og man vil kunne prate til den. Da vil du ta bort en barriere fra de eldre, men også til dels for de jentene som tenker at teknologiene bare er koding og hacking og at de ikke liker dataspill.

IBMs Anne-Sofie Risåsen legger til at det i utviklingen av mer talestyrt teknologi blir viktig at ikke bare menn jobber med maskinen og lærer dem opp.

– Da vil de ikke skjønne kvinnene sitt språk. Det kan være så enkelt som at man har et annet toneleie, sier Risåsen til Digi.

– Fra utviklingen i verden vet vi at når kvinner kommer inn blir det andre produkter. Det kommer til å skje med teknologi også, og vi vil se flere produkter innen områder som kvinner er mer opptatt av eller som passer bedre for kvinnekroppen eller kvinnestemmen, legger hun til.

Risåsen er også opptatt av at etikken i systemene reflekterer etikken til de som lager dem, og mener at man trenger flere forskjellige typer mennesker for at etikken skal bli bred nok.

IKT-Norge: – Nå er utfordringen å finne riktig grep

Microsoft Norge var også på Arendalsuka for å sette kjønn på agendaen. Ifølge viseadministrerende direktør Lene Diesen, har den norske avdelingen av teknologigiganten 55 prosent kvinner i toppledelsen og 34,5 prosent totalt, med mål om å øke til 50/50.

– Med alt det vi står overfor innen kunstig intelligens, og hvordan det kommer til å forme samfunnet framover, må vi sikre at vi har det kvinnelige perspektivet og det rette mangfoldet inn i det, sier Diesen.

Også Telenor, som lenge har blitt sterkt kritisert for sin svake kvinneandel i ledelsen, var også på Arendalsuka for å fortelle hvordan de nå har nådd sitt mål om 30 prosent kvinner i på leder- mellomledernivå.

– Jeg opplever nå at det er en enighet i bransjen om at man ønsker mer mangfold, men at utfordringen handler om hvilke grep man skal ta for å få det til.

Austlid påpeker at det heller aldri har vært flere jenter som har søkt IT-studier enn i år.

– Det betyr også at vi har klart å gjøre noe med attraktiviteten. Nå er det ikke bare den stereotypiske nerden som jobber i norsk IT-næring.

Nasa og ingeniører uten grenser

Fagforeningen Nito er også på Arendalsuka for å vise hva de gjør for å få flere jenter til å velge realfag og utdanne seg til teknologer.

De siste tre årene har fagforeningen i samarbeid med NHO og med støtte over statsbudsjettet prøvd å få flere jenter til å velge realfag og å utdanne seg til teknologer gjennom programmet «jenter og teknologi».

– Besøk hos Nasa er en del av opplegget, slik at jenter kan fortelle jenter om de spennende mulighetene som ligger i å velge teknologiutdanning, sier Nito-president Trond Markussen når vi møter ham på Arendalsuka.

Fagforeningen var også med å etablere «ingeniører uten grenser» i Norge, som han mener har vist jenter at teknologi kan være en vei å gå for å gjøre en forskjell i utviklingsland, i form av viktig infrastruktur, rent vann og sikker strømleveranse.