Mener GDPR går for langt og gir Norge en stor ulempe: – Kunstig intelligens krever så mye data som mulig

I kjølvannet av en tilsynelatende endeløs rekke av skandaler og personvernbrister i Facebook og andre digitale selskaper, synes en stadig større skepsis mot innsamling av data å vokse frem.

Cambridge Analytica gjorde det tydelig for oss alle at personlige data i feil hender kunne få store konsekvenser.

For å unngå slik risiko velger mange nå å minimere datamengden de legger igjen på nettet. Enkelte går så langt som å slette kontoene sine på plattformer med utilstrekkelig fokus på personvern.

EU har kronet den nye utviklingen med GDPR – en kraftig innstramming i hvilke data aktører har adgang til å samle inn. Sentralt står prinsippet om dataminimering.

Innstrammingen har høstet gode skussmål for å gi makten over dataene tilbake til borgerne, i en tid der digitale giganter blir stadig mektigere på bekostning av personvernet.

Men ikke alle er helt fornøyde med utviklingen.

Skeptisk til dataminimering

– Folk blir stadig mer skeptiske til datainnsamling, og EU har begrenset adgangen til dette betydelig gjennom GDPR. Du vil gå i motsatt retning?

– Jeg vil ikke i motsatt retning. Det meste i GDPR er bra. Men jeg er uenig i dataminimeringen.

Det sier Morten Goodwin. Han er førsteamanuensis og nestleder ved Senter for forskning på kunstig intelligens (CAIR) ved Universitetet i Agder.

– GDPR ønsker at man skal lagre så lite som mulig. Men kunstig intelligens krever så mye data som mulig. Kunstig intelligens er programmer som trener seg opp med data. Jo mer data, desto bedre programmer. Det er jo derfor Google er så bra, sier Goodwin.

– Når man begrenser denne innsamlingen så begrenser det våre muligheter som forskere, fortsetter han.

Frykter kinesisk dominans

Frykten er at Kina, og andre land med svak personvernlovgivning, vil dominere utviklingen av algoritmer og kunstig intelligens i fremtiden.

– Men vil Norge med våre fem millioner noen gang kunne konkurrere med Kina, som har over én milliard innbyggere og helt andre personvernregler?

– Jevnt over kan vi ikke det. Absolutt ikke. Men vi kan konkurrere på enkelte ting, og velge oss ut noen områder, slik som helse. Strava (helse-app til løping og sykling, journ.anm) samler jo inn masse data om oss, men legen min har ikke tilgang på det.

Resultatet er at digitale selskaper og stater med svak personvernlovgivning får tilgang på store datasett, mens forskere må gjennom lange, byråkratiske søknadsprosesser, mener Goodwin.

– Skal man utvikle kunstig intelligens for kreftdiagnostisering kan man ikke gå rundt og spørre 2000 mennesker, fortsetter CAIR-nestlederen.

– Gode algoritmer kommer først

– I en kronikk i NRK hevder du at det ikke trenger å være noen motsetning mellom personvern og innsamling av data, så lenge dataene er lukket og anonymisert. Men det vil vel kunne forekomme innbrudd og lekkasjer i ethvert register?

– Det vil det absolutt. Data kan alltid lekkes. Her må man vekte hva man synes er viktigst. Gode algoritmer kommer først etter min mening.

– Hvis man gir fra seg litt data mot et bedre helsevesen så vil det være til alles fordel. Men det vil være en motsetning og en avveining. Det må man innse, sier CAIR-nestlederen.

– Bruk av «reversed engineering» gjør det mulig å spore opp også anonymiserte data. Noen vil derfor mene at «anonymiserte data» er et hult begrep, spesielt med en relativt liten befolkning på fem millioner. Hva vil du svare de som bekymrer seg for det?

– Ofte kan det være slik at anonymiserte data ikke egentlig er anonyme. Men data kan også være et bilde av en lunge. Andre data som kan være identifiserende trenger ikke følge med dersom det ikke er relevant, forklarer Goodwin.

– Men så er det ikke alltid godt å vite hva som er relevant. Hudfarge kan være relevant for kunstig intelligens som analyserer hudkreft, men slikt vet man ikke alltid på forhånd, legger han til.

– Digitalisering i seg selv er ikke noe poeng

– I kronikken din skriver du at vi trenger et mål med digitaliseringen. Hva bør målet være?

– Digitalisering i seg selv er ikke noe poeng. Man må alltid løse noe – et problem eller en oppgave. Kunstig intelligens eller analyseverktøy kan være slike mål.

– Hvor vidt ting lagres på papir eller digitalt har til syvende og sist liten betydning, det er om disse kan brukes videre som betyr noe, mener Goodwin.

– Er data den nye oljen?

– Hehe, det er visst mye som er den nye oljen. Men jeg mener absolutt at data er den nye oljen. Samtidig betaler oljeselskaper rundt 80 prosent skatt, mens de digitale selskapene har null skatt, så på den måten er det virkelig ikke den nye oljen.

– Men vi kan gjøre veldig, veldig mye med data. Det gir oss store muligheter fremover, sier Goodwin.

• Les vårt intervju med digitaliseringsminister Nikolai Astrup: – Hvis vi skal realisere en digital journal til hver innbygger, forutsetter det at vi har IT-systemer som snakker sammen