AMD har levd i skyggen av Intel i 50 år. Nå er optimismen større enn på veldig lenge

PC-markedet er ikke lenge hva det var, men optimismen rundt prosessorselskapet AMD – eller Advanced Micro Devices, som selskapet egentlig heter – er større enn på lenge. Dette skjer samtidig som at selskapet i dag – 1. mai 2019 – fyller 50 år.

Stort sett hele veien er det Intel som har vært hovedkonkurrenten, og de to selskapene kan sies å ha felles opphav. Jerry Sanders grunnla AMD den 1. april 1969, sammen med sju kolleger fra Fairchild Semiconductor. Både Gordon Moore og Robert Noyce forlot det samme selskapet da de i juli 1968 grunnla Intel.

Sekundærleverandør

Det aller første produktet til AMD var Am9300, et nokså enkelt 4-bits skiftregister, som kom i 1970. Samme år lanserte selskapet også sitt proprietære produkt i 1970, Am2501, som var en logisk teller. Ifølge AMD var dette industriens første binære/heksadesimale opp-ned-teller. Den ble viktig i datidens systemer med integrerte kretser og skal ha blitt en stor suksess.

På denne tiden hadde Intel ennå ikke lansert verdens første mikroprosessor, så AMD satset på andre typer integrerte kretser. Blant annet startet selskapet produksjon av RAM-brikker (Random Access Memory) i 1971. Året etter ble selskapet børsnotert og økte i de neste årene produktporteføljen kraftig, blant annet ved å være sekundærleverandør av flere Intel-produkter.

Omvendt konstruksjon

Det er likevel CPU-er (Central Processing Unit) AMD er mest kjent for. Den første, Am9080, kom i 1975. Dette var en kopi av Intels 8080-prosessor, skapt av AMDs ingeniører ved hjelp av omvendt konstruksjon. I 1976 etter inngikk AMD en lisensavtale for mikrokoden Intel hadde tatt i bruk i selskapets prosessorprodukter samme år.

I 1977 inngikk AMD et samarbeid med tyske Siemens om å utvikle og produsere datamaskiner. De etablerte i fellesskap selskapet Advanced Micro Computers, som lagde datamaskiner basert på blant annet Zilog Z8000-prosessorer som AMD produserte. Siemens trakk seg ut av samarbeidet i 1979, og Advanced Micro Computers ble lagt ned i 1981 da AMD hadde helt nye planer.

IBM-krav

1982 ble et stort år for AMD. Da IBM året før hadde skapt selskapets personlige datamaskin, IBM PC, valgte selskapet å satse på Intels da tre år gamle x86-familie, under den forutsetning at Intel også sørget for at prosessorene kunne tilbys av en sekundær leverandør. Resultatet av dette var en tiårig krysslisensieringsavtale mellom Intel og AMD, samt at AMD startet masseproduksjon av 8086-, 80186- og 80188-prosessorer på lisens fra Intel.

To år senere kom AMD også med en klone av 80286-prosessoren til Intel, kalt Am286. Også den ble produsert med utgangspunkt i lisensavtalene.

RISC

Det var langt fra bare kopier av Intels x86-produkter som gjaldt hos AMD på denne tiden. Selskapet utviklet i 1986 en RISC-basert (Reduced Instruction Set Computer) prosessor som fikk navnet Am29000. Den skal ha vært svært etterspurt, men primært for å bli brukt i laserskrivere og andre integrerte produkter. Utviklingen av 29K-familien ble stoppet i 1995, da utviklingsgruppen ble flyttet for å støtte den delen av selskapet som jobbet med PC-relaterte produkter.

Kort tid etter kom AMD med en 64 bits PC-prosessor, Athlon 64. 2003 var også året da AMD begynte å samarbeide med IBM om å utvikle produksjonsteknologier.

To kjerner

Fram til nå hadde mye av ytelsesforbedringene til x86-prosessorene blitt oppnådd gjennom stadig høyere klokkehastigheter. Men nå begynte man å møte veggen når det gjaldt klokkehastighet. Noe særlig mer enn 4 GHz var ikke praktisk mulig uten kraftig kjøleanlegg.

Derfor måtte de framtidige ytelsesforbedringene framskaffes på en annen måte.

AMD var først ute med å demonstrere en x86-prosessor med to kjerner. Dette skjedde i 2004, men den kom først på markedet året etter i både Opteron- og Athlon-utgaver. Den sistnevnte hadde betegnelsen X2.

Disse teknologiske framskrittene bidro sterkt til å øke etterspørselen etter AMDs prosessorer. Men det ble kostbart for selskapet, for Intel svarte med blant annet store priskutt. Så selv om AMD solgte massevis av prosessorer, så ble de økonomiske resultatene stadig dårligere.

Men det var også andre faktorer som førte til nedgangen til AMD i siste halvdel av forrige tiår.

Den store nedturen

I 2005 gikk AMD til søksmål mot Intel. Anklagen gikk ut på at 38 selskaper skal ulovlig ha blitt truet eller lokket til å velge bare Intel-prosessorer. Dette endte i et forlik mellom de to selskapene i 2009, hvor Intel betalte AMD en erstatning på 1,25 milliarder dollar. Intel måtte fikk også store bøter for konkurransehemmende virksomhet av blant annet EU.

Men det var nok ikke bare Intels feil at det gikk galt for AMD. PC-markedet hadde begynt å dreie mer over mot bærbare PC-er, hvor Intels Centrino-teknologi ble en de facto-standard på grunn av betydelig bedre energieffektivitet enn AMDs tilsvarende løsninger.

I 2006 kjøpte AMD grafikkprosessorprodusenten ATI, som i likhet med AMD var en utfordrer i markedet. Synergieffektene en tydeligvis hadde forventet, uteble, og i 2007 innrømmet Hector Ruiz at AMD hadde betalt altfor mye for ATI.

«Barcelona»

Høsten 2007 ble det avdekket en feil i AMDs nye, firekjernede Opteron-prosessorer (med kodenavnet «Barcelona») som gjorde at prosessoren kunne svikte i visse situasjoner. Dette lot seg løse med en programvarebasert rettelse, men i praksis kunne AMD bare levere disse prosessorene som b-varer.

Først i februar 2008 ble det aktuelt for de store serverleverandørene å ta den nye Opteron-prosessoren i bruk i serverprodukter.

Selv om lanseringen bare ble noen måneder forsinket, ble den på mange måter den store katastrofen for AMD, som kostet selskapet dyrt i både omsetning og tillit. Samtidig skjedde dette på et tidspunkt hvor selskapet burde ha gjort store investeringer på litt andre områder.

Disse ble beskrevet i mai 2008 av forskningssjefen i Nvidia, David Kirk. Han kom med fire tilsynelatende velmenende råd til konkurrenten.

Store investeringsbehov

Det viktigste rådet var å bygge nye fabrikker. Allerede i november 2007 kom Intel med produkter basert på 45 nanometers prosessteknologi. AMD kom med dette først i november året etter, kraftig forsinket.

På mange måter kan en nok si at AMD fulgte dette rådet. I mars 2009 startet virksomheten i Globalfoundries, et «brikkestøperi» som AMD etablerte sammen med investeringsselskapet Advanced Technology Investment Company. Globalfoundries overtok AMDs egen produksjonsvirksomhet og produserer i dag mikrobrikker for en rekke selskaper, inkludert AMD.

Et annet råd fra Kirk var utvikle en ny generasjon GPU-er (grafikkprosessorer). Han mente at AMD ikke hadde bygget noen konkurransedyktig grafikkarkitektur på nesten to år, helt siden oppkjøpet av ATI.

I tillegg pekte Kirk på at AMD hadde valgt å satse på Fusion, senere også kjent som APU (Accelerated Processing Unit), altså det å integrere en GPU i CPU-brikkene. I ettertid ble dette noe også Intel gjorde, men en kan diskutere om det var riktig tidspunkt for AMD å gjøre det i 2008 da selskapet hadde så store investeringsbehov på andre områder.

Lite innovasjon

Deretter fulgte en rekke tunge år. AMD manglet penger til å investere nok til å komme helt i front og måtte satse på å tilby prisgunstige prosessorer til relativt billige PC-er. I dette markedet er marginene små, så muligheten til store overskudd var heller små.

Samtidig begynte PC-markedet for alvor å falle, og AMD tapte også markedsandeler i GPU-markedet.

En del av disse begivenhetene er omtalt i videoen nedenfor.

Opp fra asken

I 2014 fikk AMD en ny toppsjef, den femte og hittil siste i rekken. Selv om mye fortsatt gjenstår, er det liten tvil om at Lisa Su har greid å få selskapet over på en helt annen kurs. I mars 2015 kunngjorde hun at AMD atter en gang skulle satse på prosessorbrikker med høy ytelse. Da var selskapet allerede i gang med å utvikle den nye mikroarkitekturen Zen, som første gang ble tatt i bruk i Ryzen-prosessorene som kom på markedet i mars 2017.

De store fortjenestemulighetene er likevel å finne i servermarkedet. I juni 2017 kom AMD med Epyc 7000-serien, som var en direkte konkurrent til Intels Xeon-prosessorer for relativt kraftige datasenterservere med opptil to prosessorsokler. Fra kundehold ble det sagt at prosessorene kunne tilby en god kombinasjon av ytelse, energieffektivitet og pris.

I ettertid har AMD kommet med nye generasjoner av både Zen, Ryzen og Epyc, noe som har bidratt til økte markedsandeler og svarte tall. Selskapet solgte mer enn 50 prosent flere PC-prosessorer i 2018 enn i 2017. Også GPU-salget økte, men dette skyldes primært økt salg til datasentre, hvorav mange ble benyttet til utvinning av kryptovaluta. Det er ikke ventet at denne trenden vil fortsette i år.

Nytt teknologiforsprang

Som nevnt skyldtes nedturen til AMD blant annet at selskapet brukte for lang tid på å ta i bruk den nyeste prosessteknologien, altså 45 nanometer, Nå er rollene i ferd med å bli byttet om.

I dag er de fleste av prosessorproduktene til både AMD og Intel basert på 14 nanometers prosessteknologi. AMD skal i løpet av året komme med både GPU- og CPU-produkter som er basert på 7 nanometers prosessteknologi. Alt tyder på at selskapet er i rute med dette.

Intel er derimot kraftig forsinket med overgangen til ny prosessteknologi. Med et normalt tempo for Intel, skulle det ha tatt i bruk 10 nanometers prosessteknologi allerede i 2016, med mikroarkitekturen kalt Cannon Lake.

De første produktene basert på Cannon Lake kom i første halvdel av 2018, men kun i små volum. Det ble da oppgitt at virkelig masseproduksjon først ville starte i 2019. I fjor sommer fortalte Intel at masseproduksjon av produkter med 10 nanometers mikroarkitektur var i rute for å bli brukt i produkter i andre halvdel av 2019.

Rykter og angivelig lekkede veikart antyder at det fortsatt er langt igjen, og at CPU-er basert på 10 nanometers prosessteknologi ikke vil bli tilgjengelig for stasjonære PC-er før i 2022.

Modernisering av prosessteknologien har stor betydning for hvor store framskritt det er mulig å gjøre mellom prosessorgenerasjonene. Mindre nodestørrelse betyr at det blir plass til flere transistorer per areal, noe som åpner plass for flere komponenter. I tillegg har nye prosessteknologier hatt stor betydning for energieffektiviteten til brikkene.

Jubileumsprodukter

I forkant av 50-årsdagen til AMD kom det rykter om at selskapet skulle komme med flere jubileumsprodukter. Mandag ble det klart at AMD har kommet med gullutgaver av henholdsvis CPU-en Ryzen 7 2700X og grafikkortet Radeon VII.

Så fryktelig spennende er disse versjonene kanskje ikke. De leveres i en spesiell innpakning og er preget med signaturen til Lisa Su, og de som kjøper disse produktene vil også motta et par spill og en t-skjorte.

Les også: Intels teknologi­problemer kan åpne nye muligheter for AMD

-->

Kommentarer

Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.

-->