mobilabonnement
Strupet mobildata: – For mange forbrukere vil bruken oppleves som ubegrenset
Bente Øverli, fungerende direktør i Forbrukertilsynet, mener bransjen er nærmest til å vurdere hvilken hastighet som er tilstrekkelig god.
Mandag denne uken kom Telia med nye abonnementer på mobilt bredbånd hvor selskapet oppgir at abonnementene inkluderer ubegrenset med data. Likevel er abonnementene omfattet av en månedlig datakvote, viss størrelse avhenger av abonnementet. Når datakvoten er oppbrukt, settes dataoverføringshastighetene ned fra fri fart til 10 eller 6 megabit per sekund. Tidligere ble hastigheten satt ned til nær ubrukelige 64 kbit/s. Det er ingen begrensning i hvor mye data som kan lastes ned eller opp med de reduserte hastighetene.
Og for å presisere: Dette handler altså om mobilt bredbånd, et produkt som er myntet på bruk i wifi-rutere som en erstatning for fast bredbånd. Typiske anvendelser har vært på hytta eller i båten, der familien har kunnet dele et mobilt bredbånd-abonnement via en wifi-ruter som mates fra mobilnettet. Det er altså ikke egentlig et produkt for mobiltelefoner, selv om de kan knytte seg til mobilt bredbånd via wifi.
Telia er ikke alene om å bruke uttrykk som «ubegrenset data» eller «fri data» i forbindelse med mobildata eller mobilt bredbånd. Men bruken av uttrykkene i slike sammenhenger, er omdiskutert. Inside Telecom har derfor spurt Forbrukertilsynet om deres syn på slik markedsføring.
– Bransjen som er nærmere enn oss
Bente Øverli, fungerende direktør i Forbrukertilsynet, understreker at tilsynet ikke har vurdert markedsføringen konkret, så hun uttaler seg på generelt grunnlag.
– Ved markedsføring av et produkt som har en form for begrensning, må forbrukeren ikke gis et villedende inntrykk av markedsføringen og hva produktets begrensninger består av. I slike tilfeller kan det være krevende å påse at forbrukeren gis et dekkende helhetsinntrykk, innleder hun.
– Hvilke krav som stilles til produkter og tjenester vil imidlertid endres over tid. Når det gjelder hva som er god nok hastighet, er bransjen nærmere enn oss til å definere hvilken hastighet, som ut fra markedsforholdene, er tilstrekkelig god. For mange forbrukere vil bruken oppleves som ubegrenset, mens for enkelte forbrukere er ikke dette godt nok. Etter markedsføringsloven skal det foretas en vurdering på bakgrunn av gjennomsnittsforbrukeren, skriver Øverli i en e-post.
Hun forteller at Forbrukertilsynet nå ser at det i Norge i større grad differensieres mellom hastigheter, slik forbrukerne er vant til i mange andre land.
– Det beste hadde vært om det ikke var begrensninger knyttet til slike påstander. Vi ser her, i likhet med på mobil, at det innføres abonnementer hvor hastighet og datamengde skilles. Etter markedsføringsloven må det foretas en helhetsvurdering på bakgrunn av gjennomsnittsforbrukeren, hvor eventuelle begrensninger og hvordan disse er opplyst om, får betydning for vurderingen, fortsetter Øverli.
Klare og tydelige opplysninger
Hun understreker at det avgjørende er at forbrukerne får informasjon om hastigheten, slik at de kan ta et informert valg med hensyn til datamengde og hastighet.
– Det er derfor viktig at opplysningene om hastighetsbegrensningene kommer klart og tydelig frem i markedsføringen. Videre er det derfor også viktig at det fremkommer med tilstrekkelig oppmerksomhetsverdi at ubegrenset data med fri fart gjelder opp til en viss mengde data, og hva hastigheten er etter den oppbrukte mengden. Forbrukeren må få opplysninger i markedsføringen som gjør at de forstår hva produktet er, hva som er hastighetsbegrensningen og når den inntrer. Dette gjør forbrukeren i stand til å vurdere om tilbudet er tilstrekkelig for meg som forbruker, eller om min bruk gjør at produktet ikke er godt nok. I den sammenheng er det også viktig at tilbyder opplyser forbrukeren om bruken og hastigheten som kreves av ulike tjenester, slik at forbrukeren har en større forståelse av sin bruk.
– Det er imidlertid klart at kravene til blant annet hastighet for produkter og tjenester endres over tid. Det betyr også at helhetsvurderingen om hva som anses for å være markedsføring i samsvar med markedsføringsloven og hva som er villedende og i strid med loven også kan endres over tid, sier Øverli.