Annonse
nix
Her knyttes store deler av det norske internettet sammen
Etter ti år har digi.no besøkt NIX1 på nytt. Endringene er store.
BLINDERN (digi.no): Drøyt ti år etter at digi.no første gang besøkte samtrafikkpunktet NIX1 (Norwegian Internet eXchange) ved USIT (Universitetets senter for informasjonsteknologi) på Blindern i Oslo, har vi tatt turen på nytt.
Ti år i teknologiverdenen er svært langt tid. I november 2006, under vårt forrige besøk, hadde Apple ennå ikke lansert iPhone, Windows Vista var fortsatt noe man så fram til, og bare de heldigste hadde fast bredbånd som leverte noe i nærheten av 20 megabit per sekund. På mobilene kunne vi snart se fram til «Turbo-3G» (egentlig HSDPA), som videreutviklingen av 3G ble kalt, med nedlasting på opptil 1,8 megabit per sekund.
Tiden har på ingen måte stått stille for NIX-punktet heller. Som riktignok ikke bare er ett eneste punkt. Det har det ikke vært siden år 2000, da NIX2 ble etablert.
Det som ikke har endret seg på alle disse årene, er at det er Kjetil Otter Olsen, underdirektør for IT-drift hos USIT, som har det praktiske ansvaret for NIX i Norge. Digi.no møter ham i USITs lokaler i det gamle informatikkbygget til Universitetet i Oslo, bygget som nå heter Kristen Nygaards hus.
Kanskje eldst i Europa
Olsen startet med å fortelle at det opprinnelige samtrafikkpunktet, NIX1, ble etablert allerede i 1993, og at det er blant de eldste i Europa. Da digi.no besøkte NIX1 i slutten av 2006, var svitsjen som samtrafikkpunktet består av, lokalisert i et større datarom hvor mange hadde tilgang.
Men etter at det nye informatikkbygget, Ole-Johan Dahls hus, ble åpnet, har NIX1 fått et eget rom hvor bare noen få har tilgang, og hvor infrastrukturen er bedre. Blant annet innebærer dette redundans på kjøling og strøm, inkludert store dieselaggregater.
Flere noder
Annonse
– Det som er viktig å si, er at dette tidligere var et knutepunkt på bare ett sted. Slik var verden før. Senere har samtrafikkpunktene flyttet ut i de store datasentrene. I dag er NIX1 ett knutepunkt, men spredt på tre forskjellige adresser i Oslo, sier Olsen.
Dette skyldes at NIX1 nå har en arm til Digiplex på Ulven, og en arm til Alfabygget/Hans Møller Gasmansvei 9/OS-IX på Linderud, som tidligere huset hovedtrykkeriet til Schibsted.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
– Vi leier plass hos Verizon i datasenteret på Linderud. Det er et stort knutepunkt for internett i Norge akkurat der. En del av nytilkoblingen skjer på disse stedene, hvor det er billigere for internettoperatørene å koble til, enn til NIX1 direkte, forteller Olsen.
– Vi kommer nærmere kundene på denne måten. Det er helt i tråd med hva man gjør ellers i Europa. Det kan være at vi skjøter på ytterligere ett eller to lokaler, dersom det blir behov for dette, legger han til.
Stabilt kundegrunnlag
Annonse
Ifølge Olsen er det 65 tilknytninger på NIX1. Men noen av kundene er tilknyttet med flere fiberforbindelser. En oversikt finnes på denne siden.
I tillegg er 25 tilknyttet NIX2, som er lokalisert i nærheten av St. Olavs plass i Oslo. Ifølge Olsen er NIX2 for redundant samtrafikk i Norge. Kundene som benytter den, er stort sett blant de største internettleverandørene i Norge, og de fleste av samtrafikkundene til USIT er norske.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
– De som vil ha høy oppetid, bør koble seg på begge, sier Olsen.
– Men vi har som regel ikke noen store, tekniske problemer, og prøver å holde det hele forholdsvis enkelt, legger han til.
Olsen forteller at antallet tilkoblinger på NIX-ene er ganske stabilt. Det skjer i blant at noe forsvinner fordi de har blitt kjøpt opp. Men så kommer det gjerne et par nye i stedet.
Annonse
Les også: Telenor kobler seg tilbake på NIX
Regionale IX-er
I tillegg til de to samtrafikkpunktene i Oslo, har USIT ytterligere fire samtrafikkpunkter i Norge.
– Det begynte for snart ti år siden i Trondheim (TRDIX, journ. anm.), med Bergen (BIX, journ. anm.) kort tid etterpå. Det er ikke så veldig mange koblet på, men det er en mulighet og en reservevei for lokale aktører, sier Olsen.
Senere ble det også opprettet et samtrafikkpunkt i Tromsø (TIX), men det var det i utgangspunktet lav interesse for.
– Derfor kom det først virkelig i gang for omtrent et år siden, med Uninett og en del lokale aktører tilkoblet. Dette er verdens nordligste samtrafikkpunkt, forteller Olsen.
Annonse
– Vi har også satt i gang et knutepunkt i Stavanger (SIX, journ. anm.), som er operativt nå. Det er tre som er koblet på og ytterligere tre som er interesserte. Det skjer en del ting på Sørlandet, slik som Green Mountain på Rennesøy og infrastrukturleverandøren Tampnet i Stavanger.
I tillegg er Bulk Infrastructure, som også eier nevnte OS-IX, i ferd med å etablere et datasenter i Vennesla.
Les også: Nå skal Norge endelig få et ekte internett
Tre alternativer
Olsen forteller at for en internettleverandør av en viss størrelse i Norge, er det tre måter å håndtere trafikken ut på.
– Det ene er transitt hos en av de store. Men dette koster per volum, forteller han.
Annonse
– Det andre alternativet er «public peering», altså et offentlig samtrafikkpunkt. Dette er en enkel måte å nå mange andre på. Men det er en risiko å bare ha én kabel, dersom trafikk til de andre er veldig viktig for deg, sier Olsen.
Det tredje alternativet er «private peering».
– Da har du en egen forbindelse til utvalgte internettleverandører som er viktige for en. Dette handler om å ha færre egg i samme kurv, samt mulighet til å utnytte ressursene bedre. Man tar som regel ikke betalt av hverandre ved private peering, men dekker egne utgifter, sier Olsen. Telenor er ledende på dette, men har ifølge Olsen bare slike avtaler med de større aktørene.
Olsen sier videre at det har blitt mye mer vanlig å tenke på «private peering» etter hvert som kompetansen og prispresset har økt i Norge. Dette har ført til at trafikken over NIX ikke vokser like raskt som den gjorde en periode.
Teknisk krevende
– En av kostnadene ved å ha samtrafikk med veldig mange over et samtrafikkpunkt, er at man må jobbe teknisk med hver forbindelse, sier han.
Derfor skal det i tilknytning til NIX settes opp en «route-server». Fra denne kan en internettleverandør få informasjon om alle de andre som er koblet til.
– Da trenger man bare å konfigurere opp én forbindelse, noe som gjør det enklere for internettleverandørene å bruke NIX. Slike route-servere er vanlige mange steder, men vi har kanskje vært litt trege med å få dette på plass, sier Olsen.
Noe av utfordringen med tilkoblingen i dag, er at det fortsatt er BGP – Border Gateway Protocol – som brukes.
– Det er få i Norge som kan dette godt. Det ser vi spesielt når nye internettleverandører skal komme seg på NIX, forteller Olsen.
Øker kapasiteten
Ved NIX1 har man i mange år brukt Cisco Catalyst-svitsjer i 5000- eller 6500-seriene, mens Trondheim og Bergen har Catalyst 6500-plattformer. Unntaket er ved NIX2, hvor man for beredskapsmessige årsaker har valgt å ha en svitsj fra en helt annen leverandør, Foundry – som i dag er en del av Brocade Communications Systems.
Men nå skal i alle fall NIX1, inkludert de to øvrige nodene i Oslo, gå over til Cisco Nexus 9200.
– Vi har tilbudt 10 gigabit/s i mange år. Planen med å oppgradere til Nexus er å tilby 25, 40 eller 100 gigabit/s. I løpet av året blir det tilgang til de nye hastighetene i alle fall på NIX på Blindern, sier Olsen, som ser for seg at de øvrige Catalyst-boksene blir faset ut i løpet av ett til to år.
– Vi ser at det er 100 gigabit/s som er det store i Europa nå. Vi tror at 100 gigabit/s kommer på samtrafikksiden i Norge i 2018. Internettleverandørene har gjerne dette internt, en selv om prisen på optikkmodulene har blitt mye billigere, er det fortsatt kostbart utstyr, forteller Olsen.
Fast pris
Det koster 20 000 kroner å koble seg til et av samtrafikkpunktene til NIX. Dette inkluderer vanligvis også optikkmodulen. I tillegg koster det fra 20 000 kroner i året å være tilkoblet.
– Vi prøver å holde prisene lave og havner hyggelig langt ned på en global prisoversikt. Det er fast pris, ingen rabatter og ingen får koble seg på uten å betale, sier Olsen.
Det er nettdriftsgruppen til USIT som drifter samtrafikkpunktene i Norge. Gruppen består av omtrent åtte personer og bruker omtrent et årsverk på oppkobling og nedkobling på samtrafikkpunktene. Et godt samarbeid med IT-avdelingene på universitetene i Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø når det gjelder den praktiske delen av driften av samtrafikkpunktene der, gjør det mulig for USIT å ta ansvar for helheten fra Oslo.
– Vi nyter veldig godt av at vi er del av en stor IT-organisasjon og har alle verktøyene, sier Olsen.
Støtter seg på Sverige
NIX er likevel små i internasjonal sammenheng. Derfor samarbeider Olsen og kollegene tett med svenske Netnod.
– Stockholm har vært internettknutepunktet i Norden i nesten all tid. Veldig mange er koblet til i både Norge og Stockholm. Skandinavia er i praksis ett marked. Vi får være med på deres møter, og NIX-kundene er også invitert på Netnods todagersseminarer hver vår og høst, forteller Olsen.
– Vi henger oss på Netnod også i forbindelse med markedsføring. De har et enormt kontaktnett og tre marketingpersoner, mens vi ikke har noen. Da får vi stå på standen deres. I tillegg ønsker vi å stå sammen mot økende internasjonal konkurranse. Dette for å bruke ressursene godt og for å stå sterkere.
– Det kan også bli mer samarbeid med Netnod på teknisk side etter hvert, for eksempel en kobling for kundene fra NIX til Netnod. Vi ser på dette som et samarbeid som skal gjøre det bedre for kundene våre, uten at det skal dra på seg kjempekostnader, forteller Olsen.
USIT samarbeider allerede med Netnod når det gjelder rotnavnetjenere. Netnod har ansvaret for én av 13 slike rotnavnetjenere. En kopi av denne, samt av to andre, finnes i Oslo.
– Dette gjør at vi skal slippe å gå utaskjærs for å få navneoppslag, forteller Olsen.
Europeisk samarbeid
NIX er også med i bransjeforeningen Euro-IX.
– Dette er en arena hvor 50 samtrafikkpunkter fra Europa og 20 fra utenfor Europa møtes for å samarbeide og treffes. Hvis vi har et teknisk problem, vet vi hvem som har samme type utstyr, og samlingene gjør det enklere å spørre om erfaringer. Vi får også bedre innsikt i EU-lover og lignende, siden ting skjer tidligere der enn her, sier Olsen.
Han mener det er et godt samarbeid mellom samtrafikkpunktene på kryss og tvers av Europa, selv om mange av medlemmene også er konkurrenter.
NIX har også begynt å treffe sine egne kunder oftere enn tidligere. Ifølge Olsen har det også tidligere vært regelmessige møter – én gang hvert tiår – men siden 2015 har det vært et årlig møte, kalt NIX-dagen.
– Det er ikke bare NIX-kundene som blir invitert. For eksempel får også IPv6-entusiaster taletid under NIX-dagen. Det samme får de som ønsker å få i gang NONOG, Norwegian Network Operators Group. Det er litt dugnadsånd rundt dette, men vi står for rammene, sier Olsen. Han antyder at arrangementet kanskje vil kunne vare i mer enn én dag etter hvert.
