Nyhetsstudio

Et ukjent antall svensker mister muligheten til å ringe landets nødnummer 112 når de svenske 3G-nettene stenger første desember. Det melder det svenske post- og teletilsynet (PTS), som har startet en gransking av saken.

Ny Teknik har omtalt saken.

Problemet skal gjelde visse eldre 4G-telefoner, men foreløpig er det uklart hvilke modeller det gjelder, og hvor mange telefoner det er snakk om.

mobiloperatørene Tre, Telenor og Tele2 har blitt bedt om å svare på hvor omfattende problemet er i deres nett i løpet av dagen i dag.

Ifølge PTS er problemet knyttet til volte, som er en standard for å sende tale som data på 4G-nettet. I dag er volte automatisk aktivert i alle smarttelefoner, men enkelte eldre modeller kan ikke gjøre nødsamtaler via 4G/Volte. Disse er da avhengig av 3G-nettet for å kunne ringe 112, skriver PTS.

I Norge la vi ned 3G-nettet i 2021.

Analytikerne i Tefficient har levert sin 46. analyse av mobile datatrender og –drivere i 40 land. Konsumet av mobildata økte i de fleste land, målt over en 12-månedersperiode, unntatt i Tyrkia og Qatar. Det er folk fra Saudi-Arabia som bruker mest, med folk fra Latvia som nummer to.

Rundt 54 prosent av de undersøkte markedene opplevde vekst i betaling per kunde per måned, arpu. Dette til tross for vekst i databruk hos 92 prosent av markedene. Norge, Luxemburg, Tyskland, Belgia, Nederland og Storbritannia er i en gruppe land med relativt høy betaling per GB. Canada topper denne delen av statistikken.

Norge er i den lavere delen av rangeringen når det gjelder mobil databruk per kunde (utenom M2M) per måned med 15,1 GB. Finland med 46,3 GB er på tredjeplass etter Saudi-Arabia og Latvia. Svenskene bruker 27,8 GB per måned. (hf)

Den tyske regjeringen vil innføre en ny lov for å begrense kinesisk teknologi i kritisk infrastruktur.

Det melder Politico.

Forrige uke gikk lovforslaget gjennom parlamentet. Loven gir rett til å forby komponenter fra spesifikke leverandører i enkelte sektorer, om de kan vurderes som en cybersikkerhetsrisiko.

Det er ikke uvanlig i telekomsektoren, der tyske myndigheter allerede har mulighet til å forby enkelte komponenter.

Den nye loven gjelder også andre sektorer, som energi, transport og helse. Det er spesielt Huawei som ser ut til å være mål for lovgiverne

Teknologigiganten Meta sikret seg ikke ulovlig monopol i sosiale medier ved å kjøpe Instagram og WhatsApp, slår en føderal dommer i USA fast.

Dommeren James Boasberg avviste tirsdag det amerikanske konkurransetilsynets monopolsøksmål mot Facebook-eier Meta og satte dermed punktum for en fem år lang dragkamp i det amerikanske rettsvesenet.

Konkurransetilsynet hevdet at Meta kjøpte Instagram i 2012 og WhatsApp i 2014 for å kvitte seg med konkurrenter, noe Boasberg ikke er enig i.

Dommeren viser til at Meta møter tilstrekkelig konkurranse fra rivaler som Tiktok og Youtube og at selskapet derfor ikke kan sies å ha monopolmakt i markedet for sosiale medier.

Identiske funksjoner

I sin kjennelse viser han videre til at amerikanere nå bare benytter 17 prosent av tiden de er på Facebook til å se innhold fra venner, mens det tilsvarende tallet for Instagram er 7 prosent.

Brukerne ser i stedet på såkalte reels, korte videoer fra fremmede, anbefalt av kunstig intelligens og styrt av algoritmer.

– Facebook, Instagram, Tiktok og Youtube har dermed utviklet seg til å ha nesten identiske hovedfunksjoner, påpeker Boasberg.

Meta gleder seg over kjennelsen og opplyser at de nå ser fram til å samarbeide med Trump-administrasjonen og investere i USA.

Før rettssaken startet i april, besøkte Metas toppsjef og grunnlegger Mark Zuckerberg gjentatte ganger Det hvite hus i et forsøk på å overtale president Donald Trump til å hindre at FTC fikk føre saken.

Tilbakeslag

Dommen blir sett på som et tilbakeslag for amerikanske konkurransemyndigheter som har ført en aggressiv kamp mot store teknologiselskaper, men med blandede resultater i retten.

Amerikanske myndigheter har blant annet åpnet sak mot Google, Apple og Amazon.

En annen amerikansk dommer avviste i september et forsøk fra myndighetene på å splitte opp Google, etter at søkemotorgiganten ble funnet å ha sikret seg ulovlig monopol.

Dommeren i den saken viste til at Googles grep om søkemotormarkedet var truet av nye aktører som ChatGPT og andre KI-selskaper.

Tysk rett har slått fast at Open AI har brutt opphavsretten ved å trene sin KI-modell på sangtekster uten tillatelse, melder Kode24. Norske Tono kaller dommen historisk.

Dommen fra forrige uke er den første store og prinsipielle i Europa som setter grenser for hvordan generativ KI kan bruke musikk og tekster.

Det er den tyske rettighetsorganisasjonen GEMA som har fått medhold i søksmålet mot Open AI. Dommen gjelder brudd på opphavsretten til ni kjente tyske sangtekster.

Retten slo fast at både lagringen av sangtekstene i modellens parametere og gjengivelsen av tekstene i Chat GPT sine svar utgjør opphavsrettskrenkelser, opplyser Willy Martinsen i Tono til Kode24.

Rettighetsorganisasjonen Tono innkrever vederlag for offentlig bruk av musikk og distribuerer inntektene til komponister, sangtekstforfattere og musikkforlag.

Dommen fra lagmannsretten i München slår også fast at det er Open AI som er ansvarlig for innholdet chatboten genererer, og ikke brukerne, som Open AI mente.

– Det er en historisk og viktig seier for musikkskapere og et viktig skritt på veien mot bedre regulering av kunstig intelligens, sier administrerende direktør Karl Vestli i Tono.

Martinsen understreker at dommen er viktig fordi det som skjer i Tyskland, får presedens for hele Europa. Dommen er ikke rettskraftig ennå, og det er uklart om Open AI vil anke.

Skytjenestene til tech-gigantene Amazon og Microsoft kan bli underlagt strengere regler i EU, melder EU-kommisjonen.

Under et teknologitoppmøte i Berlin sier teknologikommissær Henna Virkkunen at de to selskapenes rolle skal bli grundig gjennomgått og reglene eventuelt skjerpet.

– Skytjenester er av avgjørende betydning for Europas konkurransedyktighet og motstandskraft. Vi ønsker at denne strategiske sektoren skal vokse på en åpen og rettferdig måte, også når det kommer til konkurransevilkår, sa EUs antitrust-sjef, kommisjonens visepresident Teresa Ribera.

Ingen selskaper er immune mot følgene dersom KI-boblen skulle komme til å briste, advarer Google-sjef Sundar Pichai.

I et eksklusivt intervju med BBC sier Pichai at investeringsveksten i KI-sektoren har vært helt eksepsjonell, men at det er noe han kaller en viss irrasjonalitet innbygd i den pågående KI-boomen.

Pichai er toppsjef i Alphabet, selskapet som blant annet eier Google og Youtube.

Uro

Bakteppet for advarselen til Pichai er en tiltakende uro i Silicon Valley og andre teknologisentre for at det har utviklet seg en usunn KI-boble. Verdien til de store KI-selskapene har skutt i været de siste månedene, og stadig flere aktører bruker enorme summer i den blomstrende industrien.

På spørsmål om hvorvidt Google vil være immun mot følgene av at boblen eventuelt sprekker, svarte Pichai at selskapet har muskler til å stå imot. Men han kom med en klar advarsel:

– Jeg tror ikke noe selskap vil være uberørt av en slik utvikling, heller ikke oss.

Store summer

Tilstanden til KI-markedet blir for tiden fulgt med argusøyne, og analysene er tallrike og sprikende. Alphabet har doblet sin børsverdi på sju måneder, et uttrykk for at markedene har tiltro til at søkegiganten har kraft til å stå imot utfordringene fra ChatGPTs eier Open AI.

Uroen i markedene skyldes frykt for overinvestering og en boble-effekt som den som rammet dotcom-markedet og internett på 2000-tallet.

– Industrien kan skyte over målet midt i en investeringssyklus som nå. Vi kan se tilbake på erfaringene fra internettutviklingen, men ingen av oss vil stille spørsmål ved det grunnleggende ved internett. Jeg venter at KI kan gå gjennom det samme, sier Pichai til BBC.

Han sier at det i dag både er elementer av rasjonalitet og irrasjonalitet i KI-sektoren.

Sofie Marhaug, energipolitisk talsperson i Rødt, er kritisk til den raske utbyggingen av datasentre i landet. Både Rødt og SV vil ha nasjonal kontroll over utbyggingen. Det melder Klassekampen.

Marhaug vil kalle digitaliseringsminister Karianne Tung inn på teppet på Stortinget.

– Vi vil utfordre henne på å få nasjonal kontroll. Vi må bestemme hva som skal bygges ut fra egne nasjonale interesser, ikke markedsinteressene til Sam Altman, sier hun til Klassekampen.

Dermed kan det bli nye debatter om konsesjonsordninger og kontroll med datasenternæringa i Stortinget.

Stadig mer sofistikerte cyberangrep og økt risiko fra personer på innsiden av kritiske virksomheter utgjør de største truslene for den norske ekomsektoren.

Det skriver Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i sin årlige risiko- og sårbarhetsrapport. Ekom-sektoren, som omfatter mobilnett og bredbåndsfiber, datasentre og satellittsystemer, er under økende trusler og mål for hybride angrep, også i Norge, går det fram av rapporten.

Kriminelle nettverk, ofte rekruttert av statlige aktører, bruker kunstig intelligens til å planlegge, automatisere og skjule digitale angrep mot kritisk infrastruktur, skriver Nkom i omtalen av rapporten.

– Årets rapport viser en klar økning i alvorlige cyberhendelser der vi internasjonalt stadig ser angrep på telekomsektoren, sier direktør John-Eivind Velure i Nkom.

Innsidere

I august gikk PST ut og bekreftet at de mente prorussiske hackere hadde angrepet et damanlegg i Bremanger og tatt kontroll over styringen av et lukkesystem. Angrepet førte til at lukene ble åpnet for fullt og slapp ut 500 liter vann i sekundet før det ble oppdaget og stanset. PST kommenterte hendelsen med at Russland var blitt en farligere nabo.

Foruten trusler utenfra advarer Nkom også mot aktører på innsiden av kritiske organisasjoner, som bevisst eller ubevisst kan utgjøre en trussel mot system og stabilitet.

– Et angrep fra innsiden kan være like ødeleggende som et digitalt angrep utenfra. Når noen med tilgang misbruker tillit, kan det ramme både systemene og samfunnets tillit til dem, sier Nkom-direktøren.

GPS-jamming

De fleste nettutfall de siste årene har vært forårsaket av ekstremvær og ikke angrep. Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung har varslet en oppgradering av sikkerheten til Norges kritiske infrastruktur. Norge er blitt et av verdens mest digitaliserte land og er blitt svært avhengig av at systemene fungerer og er oppe.

– Samfunnets økende avhengighet av digitale tjenester og et stadig mer alvorlig trusselbilde gjør en robust og sikker digital infrastruktur helt avgjørende for beredskapen og tryggheten vår, sier Tung.

En annen trussel som også har økt kraftig etter Russlands angrep mot Ukraina, er såkalt jamming av GPS-signaler, særlig i Nord-Norge og Øst-Finnmark. Slike forstyrrelser utgjør en betydelig risiko og fare for feilnavigasjon for både luftfart og sjøfart.

I en sammenstilling er Telenor Sveriges konkurransemerke Vimla best, med Telia Sveriges tilsvarende merkevare Fello som nummer to, før dansker fyller de tre neste plassene. (Andre, CBB og Oister.) Beste norske merkevare er Chilimobil, som er deleid av Telia Norge.

Analytikerne i Tefficient har på Linkedin satt sammen to undersøkelser av kundetilfredshet, fra EPSI Rating Group og Svenskt Kvalitetsindex. Selv om kundetilfredshet egentlig må sees per marked, viser grafen at kundenes tilfredshet med sine leverandører er best i merkevarene selskapene bruker til å konkurrere om de minst lojale kundene.

Tydeligste resultat er at hovedmerkevarene til mobilnetteierne har jevnt over dårlig kundetilfredshet. Like tydelig er det at svenske aktører ikke bare er på topp, men bekler også de fem plassene med aller minst fornøyde kunder. (hf)