Nyhetsstudio

Da to fly ble fløyet inn i tvillingtårnene i World Trade Center i New York 11. september 2001, skapte det ikke bare død, skrekk og sjokk i USA. Terrorhandlingen endret i stor grad verden, både i tanke og handling.

Selve terrorangrepet førte til at nesten 3000 mennesker mistet livet. Det ble et enormt traume for USA, men også i resten av verden utløste terrorhandlingene store konsekvenser.

Millioner mistet livet

Forskning fra Cost of War-prosjektet i regi av Watson School of International and Public Affairs, som undersøker de menneskelige konsekvensene av terrorangrepet, viser at flere millioner mennesker har mistet livet verden over i kjølvannet av krigene mot terror som ble utløst etter sjokkangrepet.

Anslagsvis over 940.000 mennesker ble drept av direkte krigshandlinger i kjølvannet av 11. september i Irak, Afghanistan, Syria, Jemen og Pakistan mellom 2001 og 2023. Av disse var mer enn 432.000 sivile.

Antallet sårede og syke som følge av konfliktene er langt høyere, og det samme gjelder antallet sivile som døde «indirekte» – som følge av krigenes ødeleggelse av økonomi, helsevesen, infrastruktur og miljø.

Anslagsvis 3,6–3,8 millioner mennesker døde indirekte i krigssonene etter 11. september. Det bringer det samlede dødstallet til minst 4,5–4,7 millioner – og tallet stiger fortsatt, ifølge Cost of War.

Preger oss fortsatt

Brynjar Lia, professor i midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo, sier at selv om terrorangrepene først og fremst preget verden det første tiåret, lever vi fortsatt med flere ettervirkninger.

Han peker på at USAs kamp mot al-Qaida trakk store deler av den vestlige verden med seg – ikke minst i invasjonene i Afghanistan og Irak.

– Mange land aksepterte USAs slagord om at dette dreide seg om kampen mot terror. Men for mange i den muslimske verden framsto dette også som en krig mot islam, påpeker Lia. Han legger til at det på mange måter førte til en kulturkrig og en økt polarisering. Og muslimer som gruppe følte seg ofte stigmatisert.

Et skifte

– Krigen mot terror ble et skifte for mange i Midtøsten og Europa. Motviljen mot USAs metoder i krigen mot terror gjorde at vi fikk et nærmest sjokkerende høyt antall muslimske sympatisører med jihadismen, sier Lia.

– Dette på tross av at al-Qaidas og senere IS’ terrorisme rammet muslimer i langt større grad enn amerikanerne og vestlige mål, legger han til.

I dag – 25 år etter – mener Lia at krigen mot terror har falt langt nedover på prioriteringslisten i global sikkerhetspolitikk, og overskygges av krigen i Ukraina, Gaza og andre steder i Midtøsten.

– Vi er blitt litt numne og mer vant med terror. Terroranslag får ikke lenger så stor oppmerksomhet, vi registrerer terrorhandlinger, men sjokkeres i langt mindre grad enn før, registrerer han.

Arven lever videre

Professoren mener likevel at deler av arven etter krigen mot terror fortsatt lever.

– Man ser det blant annet på staters vilje til å trå over etablerte normer når det gjelder menneskerettigheter og det å aksjonere på tvers av landegrenser.

Lia nevner alt fra USAs behandling av fangene på Guantánamo, utenomrettslige bortføringer og til deres bruk av droner til å drepe mennesker i andre land.

– Dette har gjort det lettere for autoritære regimer å gå etter folk globalt. Et eksempel er Saudi-Arabias henrettelse av den saudiarabiske journalisten Jamal Khashoggi. Han ble drept og partert inne på Saudi-Arabias konsulat i Istanbul i Tyrkia i 2018.

– Denne typen praksis er blitt lettere å gjennomføre fordi USA på en måte har gått foran og endret spillereglene. Normene er blitt flyttet, mener Lia.

Krigene som pågår i Midtøsten i dag, mener han ikke kan sees i direkte sammenheng med krigen mot terror.

– Det er et annet konfliktkompleks. Jihadistene fra al-Qaida og IS er tilskuere, ikke deltakere i krigene som nå utspiller seg i Midtøsten, sier han.

Overvåking

Terrorfrykt, spesielt i den vestlige verden, har ført til en rekke sikkerhetstiltak mange hadde trodd var utenkelig. Som sikkerhetstiltakene på flyplasser, terrorsikring i byer og endringer i lovverket som gjør at myndigheter og politi kan holde øye med befolkningen på en til dels inngripende måte.

Professor ved det juridiske fakultetet i Bergen Erling Johannes Husabø minner om at terroraksjonen umiddelbart førte til at FNs sikkerhetsråd påla alle stater å gjøre det straffbart å forberede og finansiere terrorhandlinger, og at dette førte til at en rekke ulike organisasjoner fulgte opp med ulike konvensjoner og regelverk.

Husabø påpeker svakheter i regelverket ved at man blant annet ikke har fått en fullgod definisjon av terrorisme – i forhold til frihetskjempere.

– Det er vanskelig grenseoppgang i folkeretten, sier han.

Nye utfordringer

I Norge har Sikkerhetsrådets krav ført til en rekke anordninger og bestemmelser – og ført til at vi i straffeloven har fått et eget kapittel om terrorhandlinger, deriblant finansiering av terror, minner Husabø om.

Han peker videre på at tiltakene mot terror etter 2001 i dag er blitt forsterket av nye internasjonale sikkerhetsutfordringer – ikke minst som følge av nye trusler som cyberangrep og hybrid krigføring fra andre stater.

– Muligheten for å overvåke har blitt større, og den utnytter også stater i større grad enn før. Trykket for å ta i bruk mer omfattende virkemidler, som for eksempel ansiktsgjenkjenning, for å kontrollere og forhindre ulike typer angrep er stort, påpeker han.

Professoren peker på at trusselen om cyberangrep og annen hybrid krigføring supplerer den rene terrortrusselen.

– Det er kombinasjonen som øker presset for – og folks aksept av – omfattende kontrolltiltak.