Det kommende valget på nytt EU-parlament vil bety mye for Norge, mener EU-ambassadør Anders Eide. Han dro til Strasbourg for å ta tempen på valgstemningen.
I gangene i EU-parlamentet i Strasbourg er stemningen høyspent. Det er siste sesjon før EU-valget.
I storsalen er parlamentarikerne i full gang med en maratonavstemning. Et rekordhøyt antall rettsakter og resolusjoner, nesten 90 i tallet, skal dunkes igjennom før et nytt parlament tar over.
I korridorene myldrer det av rådgivere og assistenter. I tillegg er rundt 1000 journalister på plass, det er også rekord.
For nå setter valgkampen inn for alvor – med offisiell åpning mandag. Om seks uker skal EU-landenes borgere gå til valgurnene og velge et nytt parlament for de neste fem årene.
Tar pulsen på stemningen
Blant dem som følger valget med argusøyne, er Norges EU-ambassadør Anders Eide. Han har tatt turen til Strasbourg for selv å ta pulsen på stemningen.
– Tanken er å snakke med parlamentarikere om tiden vi går inn i, og ta tempen på prioriteringene framover, sier han til NTB.
For selv om nordmenn ikke har en stemme i valget, vil utfallet i høyeste grad påvirke Norge og norsk politikk, understreker ambassadøren.
– EU-parlamentet er en av to lovgivere i EU. Så de har stor innflytelse, sier han og minner om at rundt 90 prosent av lovene EU vedtar, blir importert til Norge gjennom EØS-avtalen.
Hittil har rundt 14.000 rettsakter blitt innført.
Men Norges mulighet til å påvirke det som foregår i parlamentet, er nokså begrenset, medgir Eide.
– Vår handlingsrom i EU er større jo tidligere vi kommer inn i prosessene. Når de har kommet så langt som til parlamentet, så er man ofte et stykke uti beslutningsprosessen. Så her er nok handlingsrommet ganske innskrenket.
Mest produktive periode
De siste fem årene har EU gått fra krise til krise – fra brexit, pandemi, krig i Ukraina og energikrise.
Men det har ikke lammet unionen. Tvert imot. Nye lover og regelverk er blitt produsert i ekspressfart, deriblant EUs grønne pakke «Klar for 55».
– Vi har vært med på å omstille et helt kontinent i grønn retning som ikke noe annet kontinent har gjort før oss, sier det danske parlamentsmedlemmet Morten Helveg til den danske avisa Politiken.
I tillegg er forordningen for digitale tjenester (DSA), designet for å holde techgiganter som Meta og Google i tømmene, og forordningen om kunstig intelligens (KI) eksempler på politisk nybrottsarbeid som kan få globale ringvirkninger.
Trass i skandaler om bestikkelser og spionasje i EU-parlamentet: Uoffisielt er de siste fem årene allerede kåret til den mest produktive perioden i EUs historie. Spørsmålet er om det vil fortsette i samme lei.
Høyresving
Ifølge målinger kan EU ta en kraftig sving til høyre i dette valget.
Særlig har partigruppa Identitet og demokrati (ID) på ytre høyre fløy hatt stor framgang den siste tiden og ligger an til å bli den tredje største gruppa i EU-parlamentet, foran liberale Renew.
Sammen med høyrepopulistene i partigruppa Europeiske konservative og reformister (ECR) kan de utgjøre den nest største fløyen i parlamentet. Det kan gjøre det vanskeligere å skape flertall, noe som kan hemme det politiske arbeidet.
Slikt holder mange parlamentarikere våkne om natta, skriver Politico.
– Det vil gjøre vårt arbeid vanskeligere. Ingen tvil om det. Mange av disse partiene er jo imot EU, sier en høytstående tjenesteperson i parlamentet, som ikke ønsker å bli navngitt, til NTB.
Fattig trøst
Eide holder likevel døra åpen for at høyresvingen ikke blir så stor som det kan se ut til.
– Det gjenstår å se. Uroen for en styrking av ytre høyre har vært der i tidligere parlamentsvalg også, sier han til NTB.
En – kanskje fattig – trøst er at ECR og ID er uenige både seg imellom og innad i flere saker, kanskje særlig i synet på Russlands angrepskrig i Ukraina.
Men en utbredt frykt er at mer høyrepolitikk vil bety mindre grønn politikk fra EU framover.
– Jeg tror det er reell grunn til å bekymre seg for et pushback når det gjelder det grønne skiftet, sier Eide.
Kan sette rekord
Årets EU-valg kan sette ny rekord når det gjelder valgdeltakelse. I en meningsmåling nylig sa over 70 prosent at de har tenkt å stemme.
– Skulle du gjerne selv stemt i valget?
– Det kan nok hende. Men samtidig er det jo i Norges interesse at EU som demokratisk system er så velfungerende som mulig. Så vi håper at så mange europeere som mulig faktisk bruker stemmeretten sin, sier Eide.
I en æra dominert av teknologisk forandring, er innovasjon avgjørende for å dominere markedet. Eksemplene med Nokia og Kodak demonstrerer brutalt hva som skjer når tidligere markedsledere overser den hurtige strømmen av teknologisk innovasjon, skriver Glenn Agung Hole i Dagens Perspektiv.
Nokia, tidligere en titan innen mobiltelefoni, ble forbigått av mer smidige rivaler som Apple og Samsung på grunn av sin treghet i å adoptere smarttelefonteknologien. Nokias fatalitet i å formulere et sterkt svar på Iphone, understreker essensen av en kultur som ikke bare fremmer teknologisk innovasjon, men som er rede til å ryste og utfordre etablerte produkter og strategier.
Regjeringens 5G industriforum arrangerer i 2024 en landsdekkende industriturné. Målet er å treffe regionale aktører for å dele erfaringer med bruk av ny teknologi, hvilke flaskehalser regionalt næringsliv opplever i virkemiddelapparatet og også diskutere hva som skal til for at flere tester ut muliggjørende og ny teknologi, slik som 5G og kunstig intelligens.
Første stopp er Agder. Besøket i Agder gjøres i samarbeid med GCE Node og Eyde Cluster. Sted: Lillesand i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) sine lokaler. Programmet er todelt og man kan velge om man vil delta på en sesjon eller begge.
Helsedirektoratet arbeider med en plan for å implementere kunstig intelligens (KI) i helse- og omsorgssektoren.
Målet er å effektivisere helsetjenestene og redusere ventetidene.
Helse Møre og Romsdal har varslet Statsforvalteren om en feil i Helseplattformen som har gjort at meldinger ikke er sendt ut til fastleger.
Det skriver Adresseavisen.
Microsoft har endret standardvalget for innliming av tekst i Word for Windows, slik at når formatert tekst nå limes i Word-dokumenter, beholdes ikke lenger alt av formatering. I stedet tilpasses formatteringen i større grad formateringen som er brukt i dokumentet fra før. På norsk kalles dette valget for «Flett formattering». Det er Microsoft selv som nylig opplyste om dette.
Det som uansett beholdes, er slik som fet tekst, understreket tekst, lister og tabellstrukturer, mens formattering som først og fremst er visuell – slik som fonttype, fontstørrelse og farge – gjøres om til å matche formatteringen til teksten rett før markøren.
Regjeringen vil øke bevilgningene til Patentstyret med i alt 4,5 millioner kroner. 2,5 millioner skal gå til digital sikkerhet og beredskap, hvor det er behov for rask iverksetting av flere tiltak for å redusere virksomhetens digitale sårbarhet, herunder verktøy for å registrere trusselovervåkning og hendelser, testtjenester og rådgivning for digital sikkerhet.
I tillegg foreslås det bevilget 2,0 millioner kroner til omleggingskostnadene knyttet til å få Patentstyrets skjemaer for blant annet patent, design og varemerker inn i ny dataløsning i overgangen til Nye Altinn.
Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett å bevilge totalt 116,3 millioner kroner til domstolene. Av dette går omkring 25 millioner til å legge til rette for sikker og stabil drift av IT-systemer.
De øvrige midlene skal gå til utrulling av utstyr til lyd- og bildeopptak ved alle rettssteder, oppgradering av rettslokaler, opprettelse av seks nye tingretter og minimum to embetsdommere ved hvert rettssted. Bevilgningen skal også styrke det administrative og juridiske støtteapparatet i Høyesterett.
Norge kjemper mot Russland for å få være vertsland for Internet Governance Forum, en stor internasjonal FN-arrangert konferanse, der tusenvis av bransjefolk og politikere hvert år diskuterer hvilke verdier internett skal styres etter.
Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett å bevilge 5,6 millioner kroner til forberedelser som er nødvendig i gjennomføre i år, i tilfelle IGF-sekretariatet lander på at konferansen skal arrangeres i Oslo/Lillestrøm, og ikke i St. Petersburg.
I revidert nasjonalbudsjett som ble lagt frem kl 11 i dag, foreslår regjeringen å bevilge 125,1 millioner kroner, for å få på plass nødvendig IKT-utstyr i nytt regjeringskvartal. Dette omfatter etablering av kommunikasjonsinfrastruktur, flytting og reetablering av datasentre og etablering av delte og personlige IKT-tjenester i nytt regjeringskvartal.
I revidert nasjonalbudsjett setter regjeringen av ytterligere 208,1 millioner kroner til arbeidet med Nye Altinn. Pengene kommer i tillegg til de 200 millionene som allerede var bevilget til arbeidet.
Programmet som utvikler den tredje store versjonen av Altinn, gjennomføres av Digitaliseringsdirektoratet, Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og SSB. Nye Altinn skal etter planen være ferdig i 2026. Budsjettjusteringen kommer etter at en ekstern kvalitetssikrer har gått gjennom styringsdokumentene og anbefalt en høyere styringsramme. Den nye styringsrammen er satt til 1267 millioner norske kroner.