Mens velgerne i verdens største demokrati går til urnene i India, florerer det av desinformasjon om valget og voldsoppfordringer i sosiale medier.
Det er ikke så ofte at Bollywood-stjerner uttaler seg om politikk. Så videoer som viste to A-kjendiser som kritiserte Indias statsminister Narendra Modi – og uttrykte støtte til opposisjonspartiet Kongresspartiet – gikk selvfølgelig viralt.
Men videoene som viste skuespillerne Aamir Khan og Ranveer Singh var falske og KI-genererte – et eksempel på villedende påstander som svirrer i sosiale medier for å påvirke valget.
Begge skuespillerne har anmeldt videoene til politiet, men det vil trolig ikke stoppe strømmen av desinformasjon.
Perfekte forhold
Blant påstandene som går sin seiersgang på nettet, er feilaktig informasjon om hvordan man avgir stemme, «bevis» for at valget er rigget og oppfordring til vold mot Indias muslimer.
Forskere som sporer desinformasjon og hatefulle ytringer i India, sier at teknologiselskapers dårlige håndhevelse av egne retningslinjer har skapt perfekte forhold for skadelig innhold. Det kan i verste fall påvirke folks meninger, anspore til vold og få millioner av velgere til å bli usikre på hva de skal tro på.
– En ikke så skarpsindig bruker, eller en helt vanlig bruker, har ingen anelse om det er et individ som deler tankene sine i den andre enden, eller om det er en bot, sier 49 år gamle Rekha Singh, som skal stemme i valget.
Hun sier hun bekymrer seg over at algoritmer i sosiale medier forvrenger velgernes syn på virkeligheten.
– Du er forutinntatt uten å være klar over det, sier hun.
Bekjemper
I et år der mange av verdens land går til valg, skiller India seg ut. Landet er verdens mest folkerike, har flere titall språk, det største antallet WhatsApp-brukere i verden og det største antallet YouTube-abonnenter.
Nesten én milliard velgere kan stemme i valget til ny nasjonalforsamling, som varer fram til juni.
Teknologiselskaper som Google, som eier Youtube, og Meta, som eier Facebook, WhatsApp og Instagram, sier at de jobber med å bekjempe villedende og hatefullt innhold samtidig som de hjelper velgerne å finne pålitelige kilder.
Men forskere som lenge har sett på hvordan desinformasjon sprer seg i India, sier løftene fra Google og Meta ikke holder mål. Det er særlig i lys av flere år med mislykket håndhevelse og tilnærminger som ikke tar hensyn til Indias språklige, religiøse, geografiske og kulturelle mangfold.
– Landet betaler prisen
Gitt størrelsen på India og landets betydning for teknologiselskapene, burde man kunne vente seg mer fokus fra dem, mener forskerne.
– Plattformene tjener penger på dette. De drar nytte av det, og hele landet betaler prisen, sier jussprofessor Ritumbra Manuvie ved Universitetet i Groningen i Nederland.
Hun leder The London Story, en indisk diasporagruppe som tidligere har arrangert en protest utenfor Metas kontorer i London. Forskning fra både dem og en annen organisasjon, India Civil Watch International, viser at Meta tillot politiske annonser og innlegg som inneholdt antimuslimske hatytringer, hindunasjonalistiske framstillinger, kvinnefiendtlige innlegg, samt oppfordringer til vold mot politiske motstandere.
Annonsene ble sett mer enn 65 millioner ganger i løpet av 90 dager tidligere i år. Til sammen kostet de mer enn 11 millioner kroner.
– Døgnet rundt
Meta forsvarer på sin side hvordan de jobber med valg globalt og bestrider funnene fra forskningen om India.
Selskapet bemerker også at det har styrket arbeidet med uavhengige faktasjekkere i forkant av valget, og at det har ansatte over hele verden som sitter klare i tilfelle plattformene deres blir brukt til å spre desinformasjon.
– Det er en enorm test for oss. Vi har forberedt oss i månedsvis i India, sier Nick Clegg, sjef for globale anliggender i Meta, om valget i verdens mest folkerike land.
– Vi har team som jobber døgnet rundt. Vi faktasjekker på flere språk som brukes i India. Vi har et 24-timers problemløsningssystem.
Falske annonser
Youtube er en annen problematisk plattform når det gjelder spredningen av desinformasjon i India, ifølge forskere.
For å teste hvor godt videodelingsplattformen håndhevet sine egne regler, laget forskere ved de ideelle organisasjonene Global Witness og Access Now flere falske annonser på engelsk, hindi og telugu med falsk informasjon om stemmegivning eller oppfordringer til vold.
En av annonsene hevdet at India har hevet stemmealderen til 21, selv om den fremdeles er 18, mens en annen sa at kvinner kunne stemme via tekstmelding, selv om de ikke kan det. En tredje oppfordret til maktbruk ved valglokaler.
– Skuffende
Da Global Witness sendte inn annonsene til Youtube for godkjenning, var responsen skuffende, sier Henry Peck ved Global Witness.
– Youtube gjorde ingenting, sier Peck, som forteller at alle annonsene ble godkjent for publisering.
Google, som eier Youtube, kritiserer forskningen og bemerker at de har flere prosedyrer på plass for å fange opp annonser som bryter reglene deres. Global Witness fjernet annonsene før de ble oppdaget, ifølge Google.
– Retningslinjene våre forbyr annonser som kommer med beviselig falske påstander som kan undergrave deltakelse eller tillit i et valg, og vi håndhever dette på flere indiske språk, sier selskapet i en uttalelse.
De viser også til at de samarbeider med faktasjekkere.
«Deepfakes»
Kunstig intelligens er den nyeste trusselen innen desinformasjon. Det er enklere enn noen gang å lage naturtro bilder, video eller lyd – og såkalte deepfake-videoer dukker opp i valg over hele verden.
Det er KI-genererte videoer av personer der de sier ting de aldri har sagt i virkeligheten, slik som videoene av Bollywood-skuespillerne.
Grunnleggeren av KI-selskapet Muonium AI, Senthil Nayagam, mener det er en økende etterspørsel etter deepfake-videoer, spesielt av politikere. I oppkjøringen til valget har han fått flere henvendelser om å lage politiske videoer med KI.
– Det er et marked for dette, uten tvil, sier Nayagam.
Kan lure velgere
At deepfake-videoer som spres på nettet kan potensielt lure velgere, er en fare Modi selv har fremhevet.
– Vi trenger å lære folk om kunstig intelligens og deepfakes, hvordan det fungerer og hva det kan gjøre, har statsministeren sagt.
Indias informasjons- og teknologidepartement har bedt sosiale medier-selskaper om å fjerne desinformasjon, spesielt deepfakes. Men eksperter mener at mangel på klare retningslinjer eller lover rettet mot KI og deepfakes gjør det vanskeligere å slå ned på, noe som gjør at velgerne selv må finne ut av hva som er sant og ikke.
For førstegangsvelgeren Ankita Jasra kan disse usikkerhetsmomentene gjør det vanskelig å vite hva man skal tro på.
– Hvis jeg ikke vet at det som blir sagt, er sant, tror jeg ikke at jeg kan stole på menneskene som styrer landet mitt, sier hun.
Sykdom tok stemmen til 21 år gamle Alexis Bogan. Nå skriver hun tekster som telefonen leser – med hennes egen stemme, skapt ved hjelp av kunstig intelligens.
Stemmen Alexis «Lexi» Bogan hadde før sykdommen, var sprudlende. Hun elsket å synge til Taylor Swift og Zach Bryan i bilen. Hun hadde en boblende latter og deltok høylytt i politiske samtaler med venner. På videregående var hun sopran i koret.
På en 17. mai med strålende vær ble 2,9 millioner betalinger utført med Vipps. Det er ny døgnrekord.
– Det er ikke så rart når man tenker på alle is, brus, kaker, pølser, vafler og lodd som selges på skolegårder rundt om i hele landet. Størst betalingstrykk var det klokken 12.35. Da ble det gjennomført hele 7550 Vipps-betalinger i minuttet, sier Vipps-sjef Rune Garborg i en pressemelding til NTB.
Utenriksministrene fra Europarådets 46 medlemsland er blitt enige om en traktat som skal sikre at kunstig intelligens brukes i tråd med menneskerettighetene.
Avtalen som ble inngått på et ministermøte i Strasbourg fredag, er den første bindende internasjonale avtalen om KI-teknologi, skriver nyhetsbyrået DPA.
Det etterlengtede dataspillet «Grand Theft Auto VI» skal lanseres høsten 2025. Det opplyser Rockstar Games' eier Take-Two Interactive.
Rockstar hadde tidligere uttalt at lanseringen av neste spill i den populære Grand Theft Auto-serien skal skje neste år, men uten å ha oppgitt detaljer. Take Twos kunngjøring torsdag snevrer lanseringsvinduet noe inn, men noen eksakt dato er ennå ikke spikret.
Nå blir gruveselskapet Boliden en del av Telia og Ericssons innovasjonsprogram for 5G, Northstar. Bedriftene skal oppgradere det eksisterende 5G-nettet i Bolidens gruve i Kankberg i Skellefteå kommune med helt nye tekniske muligheter for å teste fjernstyrte og selvkjørende kjøretøyer og maskiner.
Målet for Boliden er både å øke produktiviteten og gjøre gruvedriften sikrere. En del av prosjektet er å finne ut av hvilke krav det utfordrende miljøet stiller til nettverket, skriver Telekom i dag.
Foxway, et selskap som samler inn, renoverer og videreselger mobiltelefoner, PCer og annet IT-utstyr, melder i sin siste bærekraftsrapport, at de økte salget av brukte enheter med 160 prosent i 2023.
Til sammen videresolgte de nesten 2.400.000 enheter i Norge, Danmark, Estland og Storbritannia - blant annet 870.000 mobiltelefoner, 669.000 laptoper, 133.000 desktop-PCer og 45.000 servere.
Fabrikken utenfor Berlin er først ut i bilprodusentens storsatsning på private nettverk. Tesla sier de ser muligheter til å spare både penger og tid, samtidig som de ser for seg høyere ytelse og pålitelighet. Også Porsche har tidligere fortalt at de utforsker mulighetene med private 5G-nett. De vil samarbeide med Ericsson. Tesla har ikke oppgitt noe om hvem de samarbeider med på nettverkssiden, skriver svenske Telekom i dag.
Russlands president Vladimir Putin har begynt sitt statsbesøk i Kina. Forholdet mellom landene bidrar til fred i verden, hevder Kinas president Xi Jinping.
Med pomp og prakt ble Putin ønsket velkommen i hovedstaden Beijing torsdag.
Ifølge offisiell statistikk fra mastedatabasen SDFI har ikke Danmark mer 3G-teknologi i mobilnettene. For Sverige er bildet helt annerledes. Der er det 3G på 29,2 prosent av basestasjonene. Statistikken viser også at 18,1 prosent av basestasjonene i Sverige støtter 2G, mens 14,6 prosent i Danmark støtter 2G. Tallene er satt sammen av Tefficient.
Telia sier de er første distributør i Norge som inkluderer den strømmetjenesten Prime Video til sine Telia Play-kunder. Kundene kan velge inn Prime Video gjennom Telia sitt poengsystem. Fra før kan Telia-kundene velge Netflix, HBO Max, Viaplay, SkyShowtime og TV2 Play.
– Vi jobber kontinuerlig med å tilby våre kunder den beste strømme- og TV-opplevelsen, og håper Prime Video med sitt fantastiske innhold blir godt mottatt, sier Pål Rune Kaalen, leder for privatmarkedet i Telia Norge. – For 30 TV-poeng kan du enkelt velge inn Prime Video direkte i Telia Play via app eller fjernkontrollen, og det helt uten bindingstid.