Nyhetsstudio

Romfartsselskap SpaceX har kjøpt opp KI-selskapet xAI. Formålet med sammenslåingen er å opprette rombaserte datasentre.

Selskapets aksjer ventes å bli priset til rundt 527 dollar, og selskapets totalverdi ventes etter sigende å bli på rundt 1250 milliarder dollar, får Bloomberg opplyst.

Formålet med sammenslåingen er å opprette rombaserte datasentre, opplyser SpaceX på sine nettsider.

– Dagens framskritt innen kunstig intelligens er avhengig av store datasentre på jorden, som krever enorme mengder strøm og kjøling, heter det i en uttalelse fra selskapet.

– Det globale strømforbruket til kunstig intelligens kan rett og slett ikke dekkes med jordbaserte løsninger, ikke engang på kort sikt, uten å påføre samfunnet og miljøet store skader, står det videre.

Tesla-eier Elon Musk kjøpte Twitter i 2022, døpte selskapet om til X og slo nettplattformen sammen med KI-selskapet xAI, som står bak den kontroversielle tekstroboten Grok.

SpaceX er tett integrert i amerikanske myndigheters romfartssatsing og driver også satellittjenesten Starlink. Musk regnes som verdens rikeste menneske.

Danske kommuner har ikke beskyttet grunnskoleelevenes personopplysninger godt nok ved bruk av Google-produkter, konkluderer det danske datatilsynet.

51 danske kommuner får krass kritikk for sin behandling av personopplysninger ved bruk av Googles produkter i forbindelse med undervisning i grunnskolen, skriver det danske datatilsynet i en pressemelding mandag.

Saken dreier seg hovedsakelig om bruk av Googles bærbare datamaskiner Chromebook, som har vært i bruk hos disse kommunene. De har blant annet brukt Google Workspace for Education og Google Chrome Education.

Datatilsynet ble oppmerksom på saken da en far i 2019 klaget over at man kunne se hans åtteårige sønns navn og skole på plattformen Youtube.

Kontorsjef Pia Færch i Kommunernes Landsforening (KL) sier i en skriftlig kommentar til Ritzau at kommunene tar tilsynets påpekninger meget alvorlig.

Hun viser til at tilsynet slår fast at databehandleravtalen som KL inngikk med Google i 2024, er i tråd med reglene. Tilsynet advarer imidlertid kommuner om at det trolig vil være i strid med loven hvis kommunene ikke har konfigurert oppsettet sitt slik avtalen mellom Google og KL foreskriver.

Telia Company AB har nå kjøpt 96,7 prosent av aksjene i Bredband2. Tilbudet om å kjøpe resten av aksjene forlenges til 13. februar 2026. Den 18. juli 2025 ble det kjent at Telia Company tilbød Bredband2-aksjonærene 3,25 kroner per aksje.

Telia skriver i en børsmelding at de har til hensikt å kreve tvangsinnløsning av resten av aksjene i Bredband2 og avnotere selskapet fra Nasdaq First North Growth Market. Bredband2 skriver om seg selv at de er Sveriges tredje største bredbåndstilbyder, med en halv million kunder.

Konsernsjef Patrik Hofbauer i Telia Company sier de er glade for å konstatere at de nå eier over 90 prosent av aksjene og stemmene i Bredband2. – Vi ser veldig fram til å samarbeide med Bredband2s ledelse og ansatte for å fortsette å utvikle selskapet og skape langsiktig verdi for kundene, sier Hofbauer. (hf)

Det Møre og Romsdal-baserte fiberselskapet Sykkylven Energi velger Telia som leverandør av fastnettjenester i sitt fibernett.

– Vi er veldig fornøyde med å få Sykkylven Energi som ny partner, og ser frem til et godt samarbeid, sier Ola Engvik, ansvarlig for salg og markedsføring i Wholesale & Partners i Telia Norge. – Sykkylven Energi er en samfunnskritisk aktør med sterk lokal forankring, og vi gleder oss til å ønske kundene deres velkommen til Telia.

Telia skal fremover levere fastnettjenester til rundt 2 800 privatkunder via Sykkylven Energis fibernett – og vil eie kundeforholdet. For å sikre en helhetlig kundeopplevelse håndterer Telia også kundeservice, mens Sykkylven Energi fortsetter å drifte og videreutvikle sitt eget fibernett.

– Avtalen med Telia representerer en ny og fremtidsrettet samarbeidsmodell, tilpasset regionale fiberselskaper som går fra utbyggingsfokus til driftsfokus, sier Per Arne Edvardsen, daglig leder i Sykkylven Energi. – Modellen kombinerer vår lokale tilstedeværelse og kompetanse på infrastruktur med Telias stordriftsfordeler innen produkter og tjenester. Resultatet er mer attraktive tilbud for sluttkunden og økt lønnsomhet for Sykkylven Energi. (hf)

Tiltak SpaceX har tatt for å stoppe russisk bruk av Starlink ser ut til å ha virket, sier SpaceX-sjef Elon Musk søndag.

– Det ser ut som tiltakene vi tok for å stoppe den russiske uautoriserte bruken av Starlink har virket. Gi oss beskjed hvis mer må gjøres, sa SpaceX-sjef Musk på X.

Meldinger om at russiske droner er utstyrt med Starlink-satellittforbindelser, har ført til at ukrainske myndigheter torsdag tok direkte kontakt med SpaceX.

– Vestlig teknologi må fortsette å hjelpe den demokratiske verden og beskytte sivile, i stedet for å bli brukt til terrorisme og ødeleggelse av fredelige byer, sa Fedorov på X.

Meldinger om at russiske droner er utstyrt med Starlink-satellittforbindelser, har ført til at ukrainske myndigheter har tatt direkte kontakt med SpaceX.

Flere russiske droner har uventet dukket opp over ukrainske byer, og det antas at de kan styres direkte via en internettforbindelse levert av SpaceX. Forbindelsen gjør det mulig for dem å fly spesielt lavt og nærme seg mål ubemerket av luftforsvaret.

Det ukrainske forsvarsdepartementet har tatt kontakt med det amerikanske romfartsselskapet SpaceX, eid av milliardæren Elon Musk, for å få avklart situasjonen.

– Jeg er takknemlig overfor presidenten i SpaceX, Gwynne Shotwell, og særlig Elon Musk, for den raske responsen og oppstarten av arbeidet med å løse problemet, skrev den ukrainske forsvarsministeren Mykhajlo Fedorov på Telegram torsdag.

Mandag sirklet en slik drone i flere minutter midt på lyse dagen over sentrum av den ukrainske hovedstaden Kyiv uten å utløse luftvernalarm. Byen med 3 millioner innbyggere ligger over 180 kilometer fra den russiske grensen og er utstyrt med moderne vestlige luftforsvarssystemer og radarsystemer.

Fedorov skriver videre at «vestlige teknologier bør fortsette å hjelpe den demokratiske verden med å forsvare sivilbefolkningen og ikke brukes til terror og ødeleggelse av fredelige byer». Han bemerket også at Starlink-systemer har blitt «ekstremt viktige» for Ukrainas motstandskraft siden krigens begynnelse for snart fire år siden.

Apple melder selv om et historisk godt kvartalsresultat, der omsetningen steg med 16 prosent til 143,8 milliarder dollar. Salget av Iphone går så det suser.

Resultatet er godt over forventningene, sier Apples toppsjef Tim Cook i en pressemelding.

– Iphone hadde sitt beste kvartal noensinne, drevet av enestående etterspørsel, med rekorder i alle geografiske segmenter, sier Cook og viser til at også Services, som omfatter blant annet abonnementer og innholdstjenester, oppnådde også en omsetningsrekord – opp 14 prosent sammenlignet med for ett år siden.

Salget av Iphone hadde en omsetningsvekst på 23 prosent sammenlignet med for ett år siden. Særlig er det salget av modellen Iphone 17 som sender omsetningen av telefoner opp til 85,3 milliarder dollar. Det asiatiske markedet er spesielt sterkt, ikke minst Taiwan og Hongkong, melder CNBC.

– Vi er også glade for å kunngjøre at vår installerte base nå har mer enn 2,5 milliarder aktive enheter, noe som er et bevis på utrolig kundetilfredshet for verdens aller beste produkter og tjenester, fortsetter han.

Teknologigiganten hadde et resultat før skatt på drøye 42 milliarder dollar i kvartalet, som er det første i regnskapsåret 2026, og som ble avsluttet 27. desember 2025.

Dansk etterretningstjeneste inviterer hackere til en intens fem måneder lang utdannelse.

Smarte folk med stort IT-talent oppfordres igjen til å søke seg til et såkalt hackerakademi som det danske forsvarets etterretningstjeneste (FE) har åpnet for søknader til.

Det er første gang på seks år at utdanningen gjennomføres.

FEs mål er å finne de to prosent beste innen offensiv IT-sikkerhet, skriver de. Deltakerne skal jobbe som hackere for dansk nasjonal sikkerhet.

– FE kan tilby helt unike rammer og oppgaver for hackere, fordi vi er de eneste som lovlig kan gjennomføre offensive hackeroperasjoner mot mål i utlandet, sier Thomas Ahrenkiel, sjef for Forsvarets Efterretningstjeneste.

Utdanningen starter i august. I utvalgsprosessen legges det vekt på IQ, læringsevne, personlighet og tekniske ferdigheter. Det er ikke krav om alder eller bakgrunn. De sier ikke hvor mange kandidater de ser etter.

Nordmenn må ikke bare få mer digital kompetanse, men også lære hvordan forholde seg til de store problemstillingene knyttet til kunstig intelligens, ifølge kompetansebehovsutvalget.

Utvalget har bevisst valgt en annen tilnærming enn å prøve å forutse eller spå hvilke oppgaver «robotene kan ta over», skriver de i en pressemelding.

De peker på at kunstig intelligens skaper store muligheter på mange områder.

– Men digitalisering generelt, og økt bruk av KI spesielt, kan også bidra til å svekke nasjonal kontroll over data og infrastruktur, utfordre personvernet, svekke læringsprosessene og øke utenforskapet, sier utvalgsleder Sveinung Skule.

Derfor peker de på at nordmenn må styrke sin digitale kompetanse, men at dette i seg selv ikke er nok.

– Alle må lære seg kritisk tenkning og kritisk omgang med teknologien, og forstå muligheter og begrensninger. Det forutsetter fagkunnskap, og kunnskap om konteksten KI brukes i, heter det i pressemeldingen.

Det gjelder blant annet juridisk og etisk kompetanse, også for å stille gode krav når norske bedrifter og etater kjøper teknologi fra utlandet. Utvalget advarer mot å bruke KI til å «ta snarveier som fører til kognitiv latskap og dårligere læringsprosesser».

Utvalget overrekker sin rapport til forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) torsdag.

Oljefondets verdi økte med 1526 milliarder kroner, tilsvarende 15,1 prosent i fjor, ifølge årsrapporten.

Fondets regnskapsmessige avkastning var på 2362 milliarder kroner, skriver de i en pressemelding. En styrket kronekurs dro derimot ned verdiøkningen til 1526 milliarder kroner.

– Fondet fikk en svært sterk avkastning i 2025. Aksjer innen teknologi, finans og materialer utmerket seg og ga et betydelig bidrag til den samlede avkastningen, sier Nicolai Tangen, leder i Norges Bank Investment Management, populært kalt oljefondet.

På en pressekonferanse om årsrapporten peker Tangen og fondets nestleder Trond Grande på flere såkalte stresstester som de gjennomfører jevnlig: et scenario der KI-sektoren får en «korreksjon», populært kalt en KI-sprekk, og aksjene kan falle 35 prosent.

Fondet ser da for seg et mulig fall på 35 prosent, langt mer enn de er vant til, skriver Nettavisen.

Andre stresstester fondet forbereder seg på er naturkatastrofer, regionale gjeldskriser og en mer fragmentert verden der handelen mellom ulike stormakter reduseres.

Kan ikke bare selge seg ut av KI

Nvidia, Apple og Microsoft er fondets største aksjeposter – alle teknologiselskaper. På pressekonferansen torsdag formiddag svarte Tangen slik på et spørsmål om risikoen for en boble innen kunstig intelligens:

– Det er veldig vanskelig å vurdere hva slags situasjon vi er i når det kommer til KI. Vi kan ikke bare selge oss ut, vi har ikke risikobudsjettet til å selge 20 prosent av fondet.

Han var heller ikke enig i journalistens premiss om at en nedtur innen KI er «sannsynlig», men innrømmet at noe har forandret seg.

– De tar nå opp gjeld, det er et nytt fenomen.

Svakere enn referanseindeksen

Fondet hadde en verdi på 21.268 milliarder kroner ved årsskiftet.

Likevel var resultatet 0,28 prosent svakere enn avkastningen av referanseindeksen, som er handlelistens fondet sammenlignes med. Referanseindeksen settes sammen av Finansdepartementet.

Til sammenligning fikk fondet i 2024 en avkastning på 13 prosent – tilsvarende 2511 milliarder kroner. De ti siste årene har fondet levert en solid positiv avkastning, med unntak av 2018 og 2022 der det gikk i minus.

Beholdningslistene for investeringene ved utgangen av fjoråret viste at 71 prosent av fondet var investert i aksjer, mens 27 prosent sto i rentepapirer. Øvrige verdier er investert i unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi.