Nyhetsstudio

Den amerikanske staten får ikke lenger bruke KI-verktøy fra Anthropic som Claude, sier Trump. Partene har vært uenige om bruken den siste tiden.

USAs president Donald Trump skriver fredag kveld at han pålegger alle statsansatte å stoppe å bruke KI-verktøy fra Anthropic, som den populære tjenesten Claude.

Anthropic har tidligere nektet forsvarsdepartementet å bruke tjenestene sine til masseovervåking av amerikanere og helt autonome våpen. De har møtt hard motstand fra Pentagon og hadde frist til å snu i saken fredag kveld.

Tidligere fredag varslet de at de ikke kom til å bøye av for kravene. Nå kutter Trump båndene. Det blir en overgangsperiode på seks måneder for å fase ut tjenestene.

– Anthropic får skjerpe seg og bidra til utfasingen, ellers kommer jeg til å bruke hele presidentmakten for å få dem til å gjøre det, med omfattende sivile og strafferettslige konsekvenser, skriver Trump.

OpenAI er i mål med en finansieringsrunde der det er hentet inn 110 milliarder dollar, opplyser selskapet. Amazon har gitt nesten halve bidraget.

110 milliarder dollar tilsvarer knappe 1050 milliarder kroner. Netthandelgiganten Amazon står for 50 milliarder dollar, mens japanske Softbank og databrikkegigant Nvidia gir 30 milliarder dollar hver, skriver Bloomberg.

Selskapet er nå verdsatt til 730 milliarder dollar, ikke inkludert pengene som er hentet inn.

Investeringen fra Amazon innebærer et strategisk partnerskap som innebærer bruk av hverandres tjenester.

OpenAI og konkurrenten Anthropic har trappet opp pengeinnsamlingen i år i forsøk på å støtte opp om dyre satsinger på brikker og datasentre for å utvikle kunstig intelligens.

Tidligere i februar hentet også Anthropic inn penger fra investorer, blant dem Nvidia og Microsoft.

Nicolai Tangen, som er sjef for oljefondet, hadde i fjor en årslønn på 7,6 millioner kroner.

Det er en økning på 2,7 prosent fra året før, da lønna var 7,4 millioner kroner.

Fredag slapp oljefondet sin årsrapport med nøkkeltallene fra i fjor.

Men Tangen er ikke den i oljefondets ledergruppe som tjener mest. E24 viser til at de to som leder aksjeinvesteringene, Daniel Balthasar og Pedro Furtado Reis, begge hadde en fastlønn på 13,4 millioner kroner. I tillegg hadde de en prestasjonslønn på like i overkant av 1,6 millioner kroner.

Nær rekordavkastning

Statens pensjonsfond utland, best kjent som oljefondet, fikk en avkastning på 2362 milliarder kroner i fjor. Det er den nest høyeste avkastningen noensinne i kroner. Avkastningen var på 15,1 prosent.

Samtidig økte også fondet aksjeavkastningene på 19,3 prosent.

– Solid lønnsomhet i selskapene og optimisme knyttet til kunstig intelligens, bidro til oppgangen i aksjemarkedet, skriver fondet.

Økte verdien

Fondets verdi økte med 1526 milliarder kroner i løpet av året. Per fredag formiddag var verdien på 20.949 milliarder kroner.

Oljefondets investeringer var ved utgangen av året fordelt med 71,3 prosent i aksjer, 26,5 i rentepapirer, 1,7 prosent i unotert eiendom og 0,4 prosent i unotert infrastruktur for fornybar energi.

Ny strategi for eiendomsinvestering

Hovedstyret i Norges Bank har fastsatt en ny strategi for eiendomsforvaltningen. Frem til nå har det stort sett blitt investert i tradisjonelle eiendommer knyttet til kontor og detaljhandel i forhåndsbestemte land og byer.

– Fremover vil Norges Bank ha en bredere tilnærming til eiendomsinvesteringene og investere i flere sektorer og geografiske områder. Norges Bank vil i større grad investere i unotert eiendom gjennom eksterne forvaltere, fond og andre indirekte investeringsstrukturer, skriver de.

Tidligere Lyse-sjef Eimund Nygaard kan bli valgt til ny styreleder i DNB på generalforsamlingen i april.

Valgkomiteens leder Camilla Grieg mener Nygaards lange erfaring i bransjen gjør at han kan bidra til å utvikle DNB videre.

Hun viser til at han har ledet Lyse-gruppen gjennom endringer og vekst i 27 år, og har bidratt til å utvikle Lyse fra en lokal kraftprodusent til en stor nasjonal aktør innen energi og telekom.

– Jeg setter stor pris på tillitserklæringen fra valgkomiteen og ser fram til å overta som styreleder, sier Nygaard.

Ny styreleder skal velges på generalforsamlingen 21. april. Da takkes samtidig Olaug Svarva av etter åtte år i vervet.

Fem av verdens største teleoperatører – Deutsche Telekom, e&, Singtel, SK Telecom og Softbank – har gått sammen om å etablere Syntelligence AI, melder Telecom TV. Selskapet skal utvikle KI-verktøy for å bekjempe spam-anrop og forbedre kundeopplevelsen. De fem er også grunnleggerne av Global Telco AI Alliance (GTAA), som ble stiftet i 2024.

Tidligere Meta- og Amazon-leder Prateek Choudhary blir administrerende direktør.  – Telekombransjen går inn i en ny fase drevet av raske fremskritt innen KI, sa Choudhary ved lanseringen.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet melder at det er noe bedring for mobil- og bredbåndsnettene i Finnmark etter tiltak som er gjennomført, skriver NRK.no.

Det er fortsatt redusert og manglende mobildekning i områder på Seiland og Kvaløya, rundt Skaidi, Repparfjorddalen og Kvalsund i Hammerfest, samt i områder rundt Snefjord i Måsøy.

29 kunder er fortsatt berørt på bredbånd/TV i Hammerfest, Porsanger, Lebesby og Gamvik. DAB og digitalt bakkenett for TV er berørt i Hasvik og Måsøy, samt digitalt bakkenett i Loppa. 

Ved hjelp av maskinlæring kan en elektronisk nese lukte seg fram til tidlige tegn på eggstokk-kreft i blodet. Ifølge en studie er den kunstig intelligens-baserte metoden både hurtig og treffsikker, skriver Forskning.se.

Kreft i eggstokkene oppdages ofte først når sykdommen har kommet langt, noe som gjør prognosen dårligere. En årsak er at symptomene er diffuse og lett kan forveksles med vanligere og mindre alvorlige lidelser. Nå utvikler forskere ved Linköpings universitet en elektronisk nese som skal gjøre det mulig å identifisere sykdommen tidligere – og dermed starte behandling.

Forskerne i Linköping benytter en prototyp utrustet med 32 sensorer som reagerer på ulike flyktige stoffer fra prøvene. I utviklingen har de laget en algoritme som skiller eggstokk-kreft fra livmorkreft og fra friske i en kontrollgruppe.

Vergefullmakter, pass, arbeidskontrakter og lønnsslipper er blant dokumentene som er lagt ut på det mørke nettet etter datainnbruddet hos Telia.

Mandag ble det kjent at navn og telefonnummer til mellom 2000 og 2500 ansatte og politikere i Bergen kommune var blitt stjålet og publisert på det mørke nettet.

En rekke privatpersoner er også rammet, viser Bergens Tidendes gjennomgang av det publiserte materialet.

Det er blant annet publisert dokumenter som viser navngitte personer som har fått oppnevnt verge, og et søk på ordet «vergefullmakt» ga over 199 treff.

BT har også funnet Telia-ansattes passord, private bilder, arbeidskontrakter, lønnsslipper, adgangskoder til bygninger og kontrakter for bredbånd, TV og telefon.

Det er også publisert bilder av privatpersoners pass som har ligget lagret i Telias systemer. Et av disse er passet til Telia-kunden Sidsel Margrethe Bøckman, som BT har snakket med. Hennes pass har tilsynelatende ligget i Telias systemer siden 2021.

– Vi skjønner veldig godt at dette oppleves både utrygt og belastende for kunden, sier Telias informasjonssjef Daniel Barhom, som forsikrer om at de har beklaget til Bøckman.

Telia har ikke svart BT på spørsmål om hvorfor passet lå lagret hos dem etter fem år.

Utnytting av unge i kriminelle nettverk vektlegges i politiets trusselvurdering for 2026, sammen med cyberkriminalitet og utnyttelse av felles samfunnsverdier.

– Det siste året har kriminelle nettverk i økende grad rekruttert og brukt mindreårige til alvorlige voldsoppdrag i Norge. Dette påvirker den alminnelige tryggheten i det offentlige og digitale rom, heter det i trusselvurderingen.

Bruken av mindreårige viser stor grad av kynisme i de kriminelle nettverkene, ifølge politiet. Det nådde et foreløpig høydepunkt i fjor høst med tilfeller av bruk av håndgranater og skytevåpen i det offentlige rom. Voldsoppdragene gjennomført i Norge kan hovedsakelig knyttes til svenske kriminelle nettverk, ifølge politiet.

De tiltrekker seg mindreårige ved å fronte en livsstil med status, lojalitet, våpen og penger.

Voldsoppdrag kan nå bli annonsert, planlagt og gjennomført i løpet av kort tid, noen ganger kun timer eller dager, ifølge politiet.

– Dette gjør vold som handelsvare til et internasjonalt problem som er krevende å avverge og bekjempe.

Motstandsdyktige nettverk

Nettverkene, som i hovedsak er organisert rundt narkotikakriminalitet, er tilpasningsdyktige og motstandsdyktige. Samarbeidet skjer på tvers av landegrenser og kontinenter, og politiets arbeid for å bekjempe dem er ressurs- og tidkrevende.

Bakmennene sitter ofte i utlandet, gjerne med dobbelt statsborgerskap som gjør det utfordrende å få dem utlevert til Norge.

Nettverkene bruker krypterte meldingstjenester og eSIM for å skjule kommunikasjon, sosiale medier som markedsplasser for narkotikasalg, og hvitvasker penger gjennom kryptovaluta.

– Mange av nettverkene utviser betydelig motstandsdyktighet ved at de klarer å fortsette narkotikavirksomheten til tross for at sentrale aktører blir fengslet. Dette gjøres enten ved at andre aktører tar over, eller at aktørene fortsetter sin kriminelle virksomhet for eksempel ved hjelp av mobiltelefon i fengselet, opplyser politiet.

Utnytter Nav og miljøordninger

Statlige etater og tjenester som jobber med å bli mer brukervennlig og tilgjengelig for publikum, kan også gjøre det enklere for kriminelle aktører å utnytte åpenheten.

Ved å anskaffe seg og misbruke digitale personopplysninger, som for eksempel BankID, kan kriminelle blant annet utnytte skatte- og støtteordninger fra Nav og Skatteetaten til å motta penger fra staten.

Politiet vet ikke omfanget, men Nav anslo selv i 2024 at de ble bedratt for rundt fem milliarder kroner i året. Det inkluderer alt fra svindel til ubevisste feil. I 2025 ble det anmeldt bedragerier med et estimert tap på over to milliarder kroner i Norge.

Slik utnyttelse er en alvorlig trussel mot den norske velferdsmodellen, påpeker politiet i trusselvurderingen.

– Konsekvensene er omfattende: Staten taper penger, tilliten til offentlige ordninger svekkes og midler kan kanaliseres til ny kriminalitet.

Offentlige tilskuddsordninger for miljøvern utnyttes også. Det skader økonomien, undergraver offentlige miljøtiltak og kan ha negative konsekvenser for miljøet, ifølge politiet.

Flere personer har de siste årene blitt domfelt for dette, og som eksempel bruker politiet en mann som ble dømt til fengsel for å ha misbrukt Miljødirektoratets refusjonsordning for fluorgass. Ved å smugle inn gassen uten å betale avgifter, for så å utnytte refusjonsordningen som skal sikre forsvarlig behandling av gassen, fikk han utbetalt til sammen 5,7 millioner kroner.

Dataangrep tredoblet

Samfunnet utsettes daglig for angrep mot datasystemer, og antallet angrep fortsetter å øke.

En av politiets sentrale bekymringer er at cyberangrep skal ramme såkalt operasjonell teknologi som tognett og kraftlinjer eller annen samfunnskritisk infrastruktur.

Antallet straffesaker som gjelder innbrudd i datasystemer, har tredoblet seg siden 2023. I 2025 ble det registrert 349 straffesaker, de fleste med privatpersoner som ofre. Fra før er det kjent for politiet at det er store mørketall og at virksomheter sjelden anmelder tjenestenektangrep og datainnbrudd. En undersøkelse fra 2024 viste at bare 24 prosent av virksomheter anmeldte forholdet til politiet.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) varsler tilsyn med Telia etter datainnbruddet som berører flere kunder, blant annet Bergen kommune.

Nkom vurderer ifølge en pressemelding datainnbruddet som alvorlig.

– Ifølge Telia er store mengder data hentet ut, blant annet kommunikasjonsdata fra kundene deres. Derfor vil vi iverksette tilsyn, sier Sander Norrøne Ask, seksjonssjef for tilsyn og beredskap.

Tilsynet innebærer blant annet å få oversikt over hva som har skjedd, og om kravene til forsvarlig sikkerhet har blitt oppfylt.

Ettersom datainnbruddet også kan involvere brudd på personvernet, vil tilsynet koordineres med blant annet Datatilsynet, opplyser Nkom.

Mandag ble det kjent at navn og telefonnummer til mellom 2000 og 2500 ansatte og politikere i Bergen kommune var blitt stjålet og publisert på det mørke nettet. Hackere har fått tilgang til Telias interne faktureringsgrunnlag for Bergen kommune, opplyste finansbyråd Eirik B. Tenfjord (H) til Bergens Tidende.

Telia har bekreftet at flere kommuner er berørt.

– Vi kan bekrefte at flere kommuner nevnes i noen av filene. Vi jobber nå med å kartlegge og analysere hva slags informasjon det gjelder, skrev informasjonssjef Daniel Barhom i en epost til BT tidligere denne uken.