Australske barn forbys å bruke sosiale medier – Norge vurderer også å ta grep
Australia har vedtatt en lov som forbyr barn under 16 år å bruke sosiale medier. Forbudet er det første i sitt slag i verden, men Norge kan følge etter.
Lovendringen vil gjøre det ulovlig for barn under 16 år å bruke sosiale medier som Tiktok, Facebook, Snapchat, Reddit, X og Instagram.
Den ble vedtatt i underhuset i den australske nasjonalforsamlingen onsdag, og torsdag ga også senatet sitt ja, med god margin. 34 senatorer stemte for, mens 19 stemte imot.
I underhuset stemte 102 representanter for og 13 mot.
Meta reagerer
Plattformene får ett år på å finne ut hvordan de skal innføre aldersbegrensningen. Et verifiseringssystem som inkluderer ansiktsgjenkjenning eller bruk av ID-papirer, er blant forslagene som ligger på bordet.
Hvis de ulike tjenestene etter det første året ikke hindrer barna fra å ha kontoer, vanker det bøter på opptil 50 millioner australske dollar, et beløp som tilsvarer om lag 360 millioner kroner.
En talsperson for Meta, det amerikanske selskapet bak Facebook og Instagram, sier de er bekymret for hva lovendringen vil bety.
– Naturligvis respekterer vi lovene som er vedtatt i den australske nasjonalforsamlingen. Vi er imidlertid bekymret for prosessen som førte til at loven ble så raskt vedtatt, uten at bevisene vi la fram ble vurdert, sier talspersonen til Reuters.
Vedkommende hevder at politikerne ikke vurderte hvilke tiltak plattformene allerede har tatt for å sikre alderstilpasset innhold i sosiale medier, men håper på konstruktive samtaler framover.
Skadelig innhold
Australias statsminister Anthony Albanese, som håper på økt oppslutning i forkant av neste valg, har gått i bresjen for den australske lovendringen. Han hevder overdreven bruk av sosiale medier utgjør en risiko for barns fysiske og psykiske helse.
Australias menneskerettighetskommisjon er imidlertid bekymret for at lovendringen rammer barns rettigheter.
– Kommisjonen har seriøse bekymringer rundt det foreslåtte forbudet med tanke på hvordan disse lovene kan gripe inn i rettighetene til barn og unge.
– Det er argumenter for og mot innføringen av et sosiale medier-forbud for dem under 16 år. Selv om et forbud kan bidra til å beskytte barn og unge mot skadelig innhold på nett, vil det også begrense viktige menneskerettigheter, heter det i kommisjonens uttalelse.
Norsk debatt
I Norge foregår det også en het debatt om å forby barn å bruke sosiale medier, men også her hjemme er håndhevingen av en slik lovendring krevende.
Nylig foreslo blant annet regjeringen å innføre 15-årsgrense i sosiale medier ved å endre personopplysningsloven. Aldersgrensen i Norge er i dag 13 år.
For at en slik lovendring skal fungere, er det en forutsetning å ha reell alderskontroll, mener direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
– Det har vi ikke i dag, og det er nok også en medvirkende årsak til at hele sju av ti norske 9-12-åringer er i sosiale medier, til tross for aldersgrensen på 13 år, sier hun til NTB.
– Medietilsynet mener derfor at det er viktig å raskest mulig få på plass en løsning for digital aldersverifisering, sier hun, men understreker betydningen av å ivareta både personvern og ytringsfrihet.
Flere sider
Medietilsynet har i likhet med Australias statsminister konkludert med at sosiale medier er skadelig for barn.
– Medietilsynets undersøkelser viser at barn og unge utsettes for skadelig påvirkning i sosiale medier, både når det gjelder design og innhold, sier Velsand.
Tobias Judin i Datatilsynet understreker imidlertid at ikke alt med sosiale medier er negativt for barn og unge. Han er seksjonssjef for Datatilsynets internasjonale seksjon.
– Sosiale medier kan også understøtte barns rettigheter. Det er viktig for barns ytringsfrihet og informasjonsfrihet, og det legger til rette for at barn i vanskelige situasjoner kan søke fellesskap, sier Judin til NTB.
– Sosiale medier i seg selv trenger derfor ikke være negativt. I stedet trenger vi mer innsats på aspekter som innholdsmoderering, anbefalingsalgoritmer og overvåking. Det er tross alt her problemene liggerm sier han.
Apple hever prisene på flere produkter
KI-krig om dataminne har ført til økte priser og økt etterspørsel – noe som er bakgrunnen for at Apple nå hever prisene på flere av sine hovedprodukter.
– Vi har aldri før opplevd at prisen på en komponent har steget så mye på kort tid, skriver Apple i en pressemelding.
Brikkeprodusenter som Micron, som produserer dataminne, har de siste månedene prioritert bestillinger fra KI-selskaper som Nvidia. Dette har skapt forsyningsproblemer og dermed høyere priser for elektronikk-giganter som Apple.
Nå har selskapet jekket opp prisen på Neo, sitt billigste MacBook-produkt, fra 599 til 699 dollar, en prisøkning på snaue tusenlappen i norske kroner.
MacBook Air med 512 gigabyte lagring stiger fra 1099 til 1299 dollar. iPad Air med 128 gigabytes lagringsplass går fra å koste 599 til 749 dollar.
Etter pris-nyheten torsdag gikk Apple-aksjene ned 0,7 prosent.
Apples kronjuvel i porteføljen, iPhone, som er selskapets hovedinntektskilde, blir skjermet fra prisjusteringene.
Derfor vil IT-gigantene fjerne skjermen din
Noen tech-ledere har en visjon for en verden der du bruker mye mindre tid på å stirre på mobiltelefonen din. Er det en løsning på for mye skjermtid, eller bare en ny dystropi? Spør journalist Thomas Germain i BBC.
Ifølge Bloomberg vil Apple komme med øreplugger med kamera neste år. Disse kameraene skal ikke ta bilder, men informasjon om omgivelsene skal leveres til den virtuelle assistenten Siri. Målet er nye måter å interagere med enheter uten å se på dem.
Sammen med smartbriller og andre dingser vil vi bruke mindre tid foran skjermene. Dette skal revolusjonere måten vi bruker datamaskiner på. Men er dette starten på en mer human relasjon til teknologien vi bruker hver dag, eller tegner det et bilde av en framtid der teknologien invaderer enda mer av livet? Før vi kommer dit må vi svare på ett spørsmål: Er det noen som faktisk vil ha dette? (hf)
Innleid IT-ansatt på Stortinget tiltalt for svindel
En tidligere innleid IT-ansatt på Stortinget er tiltalt for å ha vært del av en kriminell gruppe som kan ha svindlet folk for 14 millioner kroner, skriver VG.
Ifølge tiltalen pågikk bedrageriet fra mars til juli i 2024 og påførte de fornærmede og banker tap, eller fare for tap, på minst 14 millioner kroner.
Ifølge VG har mannen særlig bidratt med å bruke ulike systemer for masseutsendelse av tekstmeldinger.
Ifølge tiltalen har 49 personer blitt lurt av den organiserte kriminelle gruppen til å gi dem tilgang til nettbank eller andre sensitive opplysninger.
Mannens forsvarer, advokat Marijana Lozic, ønsker ikke å kommentere saken.
.
Miljødirektoratet: Halvparten av EE-produkter var ulovlig å selge
En europeisk kontroll av produkter viste at halvparten innhold forbudte stoffer og dermed ulovlige å selge og trukket tilbake fra salg.
– Jeg er bekymret over funnene av forbudte og farlige stoffer i produkter som selges i Norge, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding.
Ifølge Eriksen skal folk kunne stole på produkter på det norske markedet.
Totalt ble 173 produkter kontrollert for innhold av miljøgifter og metaller. Stoffene som ble funnet i produktene, var ftalater (plastmyknere) og bly, som kan gi alvorlig helseskader.
Målet med kontrollen var å sjekke innholdet i billige elektriske produkter innen kategorien kjøkkenutstyr og kroppspleie, fritidsprodukter med solceller eller USB-lading. Produktene ble kjøpt inn fra fysiske butikker og nettbutikker.
Tore Renberg sammenligner KI med djevelen
Når Tore Renberg slipper sin nye roman i august, skal det stå «skrevet uten hjelp fra djevelen».
– KI er en djevel innenfor alt som handler om menneskelig tenkning og de kreative fagene, sier den prisbelønte forfatteren til Vårt Land.
Det er først og fremst generativ kunstig intelligens og bruken av språkmodeller Renberg omtaler som djevelen.
Han mener man er «på overtid» når det gjelder å trekke en linje i litteraturen og de norske forlagene og si at «her hører ikke KI hjemme»:
– Ikke i det kreative arbeidet, eller i noe som har med tekstproduksjon, det redaksjonelle arbeidet og forfatterne å gjøre, sier forfatteren.
Renberg har selv stilt krav til forlaget sitt, Oktober, om ikke å bruke KI. Forlagssjef i Oktober Ingeri Engelstad bekrefter overfor Vårt Land at forlaget ikke bruker KI til å lese eller redigere tekst, og at det i normalkontrakten mellom forfatter og forlag er lagt til at bruk av KI ikke skal skje uten at den andre part har samtykket.
– Så vidt meg bekjent er ikke dette tatt i bruk hos noen av våre forfattere, sier Elstad. Hun understreker at Oktober «utgir kunst skapt av mennesker», og at språket dermed er viktigste verktøy.
– Det som utgis, må komme fram av en menneskelig erfaring, sier forlagssjefen.
Oracle kutter 41.000 stillinger
Programvaregiganten Oracle er i gang med en restrukturering, blant annet for å investere i datasentre for kunstig intelligens. I prosessen har 21.000 årsverk blitt borte det siste året, skriver Capacity Global.
Ved utgangen av mai 2025 hadde Oracle 162.000 ansatte. Ett år seinere rapporterer de å ha 141.000 ansatte. Selskapet brukte 1,84 milliarder dollar til sluttpakker og restruktureringskostnader.
Ifølge nettstedet Layoffs.fyi har 200 selskaper sagt opp mer enn 119.800 ansatte så langt i 2026. Mye av dette skjer på grunn av innføring av kunstig intelligens, eller i forventning om bruk av kunstig intelligens. Oracle har viktige avtaler med OpenAI og Meta for å konkurrere om KI med andre industrigiganter. (hf)
YouTube inngikk forlik med tenåring i sak om psykisk helse
Google-eide YouTube har inngått forlik i et søksmål fra en mindreårig som hevdet at plattformen skadet hans psykiske helse.
Vilkårene i forliket er konfidensielle, opplyser guttens advokater.
Søksmålet var rettet mot fire selskaper: YouTube, Meta-eide Instagram, Snapchats eierselskap Snap og TikTok, eid av ByteDance. De tre sistnevnte ligger fortsatt an til å møte i retten i California i juli.
Google-talsperson Jose Castaneda sier til Reuters at saken er løst i minnelighet.
Depresjon og angst
Guttens advokater John Morgan og Emily Jeffcott sier at YouTubes beslutning om å løse saken før den kom opp for en jury, taler for seg selv.
– Vi vil fortsette kampen på vegne av alle som er rammet av avhengighet av sosiale medier, for å stille disse selskapene til ansvar og tvinge dem til å prioritere sikkerheten til unge brukere foran bunnlinjen, sier de.
Gutten, som omtales med initialene R.K.C., er 16 år og fra Florida. Ifølge rettsdokumenter begynte han å bruke sosiale medier da han var rundt åtte år gammel. Han hevder at han ble avhengig, mistet søvn og fikk depresjon og angst.
Store erstatningsbeløp
Rettssaken mot Meta, Snap og TikTok skal etter planen starte 27. juli. Den blir den andre rettssaken i delstatsdomstolen i California der enkeltpersoner krever erstatning for skader de mener skyldes sosiale medier-plattformer som bevisst er designet for å være avhengighetsskapende.
Selskapene avviser anklagene og sier de har innført en rekke tiltak for å beskytte tenåringer og unge brukere.
Den første rettssaken i California ble avsluttet i mars. En jury fant Meta og Google uaktsomme og påla Meta å betale 4,2 millioner dollar i erstatning og Google 1,8 millioner dollar. Tidligere i juni avviste dommeren selskapenes forsøk på å få dommen opphevet.
Tungt for tek-gigantene på Wall Street
Det ble nedgang på New York-børsen tirsdag, mest blant teknologikjempene.
Standard & Poors 500-indeks falt med 1,4 prosent, men teknologitunge Nasdaq svekket seg med 2,2 prosent ved tirsdagens slutt.
Nvidia sank med 4,2 prosent, mens brikkeprodusenten Micron tapte seg i verdi med hele 13,2 prosent.
Romfartsselskapet SpaceX lå an til fjerde dag på rad med nedgang, men klarte å snu trenden helt mot slutten av dagen da aksjekursen steg med 1,0 prosent.
Et fat nordsjøolje ble omsatt for om lag 77 dollar.
Digitaliseringsministeren roper varsku om tek-gigantenes overtak
Flere organisasjoner vil løsrive seg fra utenlandske teknologiselskaper. I dag kom deres råd til digitaliseringsministeren.
Tirsdag overleverte Forbrukerrådet, Tekna og Nito flere anbefalinger til digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) om hvordan norske virksomheter kan løsrive seg fra de store utenlandske teknologiselskapene.
At vi lener oss på dem, gjør oss blant annet utsatt for prissvingninger og ulike sikkerhetstrusler, mener Forbrukerrådet, som ber statsråden styrke Norges digitale suverenitet.
Sårbare
– Når offentlig sektor velger løsninger fra teknologigigantene, finansierer vi også selskap som gang på gang har vist at de gir blaffen i grunnleggende forbrukerrettigheter, sier forbrukerdirektør Mette Fossum.
Tekna mener særlig det politiske landskapet i USA viser at avhengigheten gjør Norge sårbart.
– I dag investerer vi enorme summer i de globale teknologiselskapene. Det må ta slutt. Vi må begynne å bygge egne digitale løsninger. Det er en investering i både sikkerhet og næringslivet vårt, sier Tekna-leder Elisabet Haugsbø.
Flere anbefalinger
Anbefalingene de har gitt statsråden, går blant annet ut på at virksomheter må få tydeligere føringer for hvordan de skal vurdere nyanskaffelser, tjenesteutsetting og videreutvikling av digitale tjenester. Videre bør åpen kildekode bli standard i relevante anskaffelser.
I tillegg bør det bli mulig å flytte eller videreføre data til et nytt system hvis det skulle bli behov for det.
– Det er ingen tvil om at det er grunn til å rope varsko om den store avhengigheten vi har til enkeltselskaper. Det gjør oss veldig sårbare og utsatt for risiko. Både for cyberangrep, men også hvis datasenter blir rammet, sier digitaliseringsministeren til Digi.
– Det å stille krav om åpen kildekode og åpne formater, bidrar også til å slippe til nye leverandører og styrke konkurransen, sier hun.
EU forbereder milliardanklager mot Meta: Gjør ungdom avhengige av sosiale medier
EU-kommisjonen forbereder de foreløpige konklusjonene i sin granskning av Meta Platforms, som står bak flere sosiale nettverkstjenester, og ventes å anklage Facebook og Instagram for å bruke designfunksjoner som gjør unge brukere avhengige av plattformene.
Det skriver Ny Teknik med henvisning til Bloomberg News.
Granskningen startet i mai 2024 i henhold til EUs lov om digitale tjenester. Den fokuserer blant annet på algoritmer som kan skape en såkalt kaninhull-effekt, der brukerne holdes fanget gjennom en kontinuerlig strøm av innhold.
Meta får mulighet til å imøtegå anklagene og foreslå tiltak.
Dersom selskapet ikke retter seg etter kravene, risikerer det bøter på opptil seks prosent av den årlige omsetningen globalt.
Meta hadde i 2025 en omsetning på drøyt 200 milliarder dollar , og et nettoresultat på like over 60 milliarder dollar. En bot på seks prosent av årlig omsetning vil dermed kunne beløpe seg til rundt 130 milliarder norske kroner.