Australske barn forbys å bruke sosiale medier – Norge vurderer også å ta grep
Australia har vedtatt en lov som forbyr barn under 16 år å bruke sosiale medier. Forbudet er det første i sitt slag i verden, men Norge kan følge etter.
Lovendringen vil gjøre det ulovlig for barn under 16 år å bruke sosiale medier som Tiktok, Facebook, Snapchat, Reddit, X og Instagram.
Den ble vedtatt i underhuset i den australske nasjonalforsamlingen onsdag, og torsdag ga også senatet sitt ja, med god margin. 34 senatorer stemte for, mens 19 stemte imot.
I underhuset stemte 102 representanter for og 13 mot.
Meta reagerer
Plattformene får ett år på å finne ut hvordan de skal innføre aldersbegrensningen. Et verifiseringssystem som inkluderer ansiktsgjenkjenning eller bruk av ID-papirer, er blant forslagene som ligger på bordet.
Hvis de ulike tjenestene etter det første året ikke hindrer barna fra å ha kontoer, vanker det bøter på opptil 50 millioner australske dollar, et beløp som tilsvarer om lag 360 millioner kroner.
En talsperson for Meta, det amerikanske selskapet bak Facebook og Instagram, sier de er bekymret for hva lovendringen vil bety.
– Naturligvis respekterer vi lovene som er vedtatt i den australske nasjonalforsamlingen. Vi er imidlertid bekymret for prosessen som førte til at loven ble så raskt vedtatt, uten at bevisene vi la fram ble vurdert, sier talspersonen til Reuters.
Vedkommende hevder at politikerne ikke vurderte hvilke tiltak plattformene allerede har tatt for å sikre alderstilpasset innhold i sosiale medier, men håper på konstruktive samtaler framover.
Skadelig innhold
Australias statsminister Anthony Albanese, som håper på økt oppslutning i forkant av neste valg, har gått i bresjen for den australske lovendringen. Han hevder overdreven bruk av sosiale medier utgjør en risiko for barns fysiske og psykiske helse.
Australias menneskerettighetskommisjon er imidlertid bekymret for at lovendringen rammer barns rettigheter.
– Kommisjonen har seriøse bekymringer rundt det foreslåtte forbudet med tanke på hvordan disse lovene kan gripe inn i rettighetene til barn og unge.
– Det er argumenter for og mot innføringen av et sosiale medier-forbud for dem under 16 år. Selv om et forbud kan bidra til å beskytte barn og unge mot skadelig innhold på nett, vil det også begrense viktige menneskerettigheter, heter det i kommisjonens uttalelse.
Norsk debatt
I Norge foregår det også en het debatt om å forby barn å bruke sosiale medier, men også her hjemme er håndhevingen av en slik lovendring krevende.
Nylig foreslo blant annet regjeringen å innføre 15-årsgrense i sosiale medier ved å endre personopplysningsloven. Aldersgrensen i Norge er i dag 13 år.
For at en slik lovendring skal fungere, er det en forutsetning å ha reell alderskontroll, mener direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
– Det har vi ikke i dag, og det er nok også en medvirkende årsak til at hele sju av ti norske 9-12-åringer er i sosiale medier, til tross for aldersgrensen på 13 år, sier hun til NTB.
– Medietilsynet mener derfor at det er viktig å raskest mulig få på plass en løsning for digital aldersverifisering, sier hun, men understreker betydningen av å ivareta både personvern og ytringsfrihet.
Flere sider
Medietilsynet har i likhet med Australias statsminister konkludert med at sosiale medier er skadelig for barn.
– Medietilsynets undersøkelser viser at barn og unge utsettes for skadelig påvirkning i sosiale medier, både når det gjelder design og innhold, sier Velsand.
Tobias Judin i Datatilsynet understreker imidlertid at ikke alt med sosiale medier er negativt for barn og unge. Han er seksjonssjef for Datatilsynets internasjonale seksjon.
– Sosiale medier kan også understøtte barns rettigheter. Det er viktig for barns ytringsfrihet og informasjonsfrihet, og det legger til rette for at barn i vanskelige situasjoner kan søke fellesskap, sier Judin til NTB.
– Sosiale medier i seg selv trenger derfor ikke være negativt. I stedet trenger vi mer innsats på aspekter som innholdsmoderering, anbefalingsalgoritmer og overvåking. Det er tross alt her problemene liggerm sier han.
Amedia-aviser tilbake etter tekniske problemer
Flere Amedia-aviser var tirsdag kveld nede på grunn av tekniske problemer. Ved 0.30-tiden var feilen rettet. Det er ingen indikasjoner om et dataangrep, ifølge konsernet.
– Vi sliter fortsatt med litt ustabilitet, og driver fortsatt med feilsøking, sier kommunikasjonssjef Hallgeir Westrum i Amedia til NTB ved 0.30-tiden natt til onsdag.
Det var litt før midnatt at nettsidene flere Amedia-aviser måtte gå over i forenklet utgave etter en ustabilitet i systemet. Konsernet vet fortsatt ikke sikkert hva som forårsaket problemer.
– Det er ingen tegn eller noe indikasjon på at dette var grunnet et dataangrep, sier Westrum.
Altibox Carrier får ny eier
HitecVision går inn som 50 prosent eier i Altibox Carrier, som i dag er et heleid datterselskap av Lyse. Eierskapet blir organisert som en joint venture.
Altibox Carrier eier og opererer i dag flere strategiske fiberruter mellom Norge og Europa, inkludert sjøkablene NO-UK og Skagenfiber, samt landbasert infrastruktur fra Oslo til Stavanger. Kundebasen består av ledende globale aktører innen datasenter og skytjenester.
– Sammen skal vi videreutvikle selskapet til en ledende leverandør av høykapasitets fibernett for det globale markedet. Med HitecVision får vi en partner med sterk gjennomføringsevne og dokumentert erfaring innen både energi og digital infrastruktur, sier påtroppende konsernsjef i Lyse, Rosalie Poen, i en pressemelding.
Stavanger-selskapet planlegger å investere i både videreutvikling av eksisterende nett, bygging av nye strategiske ruter med forhåndssignerte kunder, samt oppkjøp av mindre og mellomstore fiberaktører i Norden.
Transtema blir driftsleverandør for NTE Telekom
Transtema Norge har signert en avtale med NTE Telekom for drift, leveranse og utbygging av selskapets bredbåndsinfrastruktur i Trøndelag.
Ordreverdien er foreløpig usikker siden avtaleperioden er løpende og uten volumforpliktelser, men konsernsjef i Transtema, Henning Sveder ser frem til samarbeidet.
Joar Pynten, leder leveranse i NTE Telekom, sier i en pressemelding at Transtema vil spille en viktig rolle i deres arbeid med bredbåndsinfrastrukturen.
Apple anker EU-bot på 500 millioner euro
Apple anker en kjempebot ilagt av EU og beskylder unionen for å påtvinge dem endringer som er «dårlige» for brukerne.
EU-kommisjonen ila Apple boten på 500 millioner euro i april for å ha hindret utviklere i «lede» kunder til andre steder enn App Store for å få tilgang til bedre tilbud, noe som er i strid med EUs regler for digital konkurranse.
– I dag har vi anket saken fordi vi mener at EU-kommisjonens avgjørelse – og den enestående boten – går langt utover det loven krever, sier Apple i en uttalelse mandag.
– Som anken får fram, pålegger kommisjonen oss hvordan vi skal drive butikken og påtvinger oss forretningsvilkår som er forvirrende for utviklere og dårlige for brukerne, heter det videre.
For å unngå nye, høye dagbøter kunngjorde Apple i juni endringer i betalingsreglene for App Store. Blant annet kan utviklere nå tilby ulike betalingsalternativer direkte til forbrukere i appene sine. Kommisjonen vurderer nå disse endringene.
Åpner nytt datasenter i Finland
Groq, en oppstartsbedrift innen kunstig intelligens og halvledere, sier mandag at de de har åpnet et nytt datasenter i Helsingfors, Finland.
Datasenteret blir åpnet i samarbeid med Equinix og blir støttet av Samsung og Cisco.
– Groq ønsker å dra nytte av den økende etterspørselen etter AI-tjenester i Europa, ettersom andre amerikanske firmaer også har økt investeringer i regionen. Norden er et spesielt populært sted for dataanleggene, ettersom regionen har enkel tilgang til fornybar energi og kjøligere klima, skriver CNBC.
Gravide får endelig digitalt helsekort neste år
Gravide får endelig et digitalt helsekort fra 2026. I dag må gravide ha med seg et A4-ark som fylles inn manuelt på alle helsekontrollene.
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) sier ti l NRK at de har en klar og tydelig ambisjon om at de fra 2026 skal rulle ut det digitale helsekortet over hele landet.
Regjeringen startet i mai en utprøving av digitalt helsekort for gravide der 100 kvinner deltok.
På det fysiske helsekortet som man i dag må bære på seg til alle kontrollene hos lege, jordmor og sykehus, står all viktig informasjon om den gravide og fosteret. Om kortet ikke er med til timen, er ikke opplysningene om helsetilstanden for den gravide samlet.
Helseministeren forstår frustrasjonen for gravide som må passe på og lagre all viktig informasjon på et fysisk ark. Han sier det har vært utfordrende å finne gode tekniske løsninger som både har vært trygge og som har fungert.
– De fleste løsningene rundt oss skal være digitale. Jeg tror mange kommende mammaer har kjent på dette stresset med hvor helsekortet er, og om man har glemt det eller mistet det, og så deretter må etterregistrere informasjon, sier Vestre.
Noen av de gravide i kommunene Asker, Stavanger, Drammen, Bærum og Ålesund har vært involvert eller blir snart involvert for å teste ut deler av den nye digitale løsningen, skriver regjeringen i pressemeldingen.
(©NTB)
Europeiske toppledere ber EU bremse AI Act
En guppe på 50 toppsjefer i europeiske selskaper ber i et brev EU om å stoppe opp og endre EUs regler om kunstig intelligens. Blant selskapene er Mistral, Airbus og ASML.
Etter en hyllest av at Europa hittil har hatt en delikat balanse mellom regulering og innovasjon, skriver de at balansen nå forstyrres av uklar, overlappende og i stigende grad komplekse EU-reguleringer. Dette truer Europas KI-ambisjoner, mener de.
Helt konkret vil de at EU venter i to år med å innføre KI-loven. I denne perioden ønsker de en forenkling av de nye reglene. De 50 har også detaljerte forslag klare for hvordan reguleringene bør se ut. (hf)
Testet skivedelt fibernettverk
Den USA-baserte bredbåndsleverandøren GFiber har sammen med utstyrsleverandøren Nokia testet bruk av teknologien skivedelte nett – network slicing – i fibernettet. I testen ble det satt stor datatrafikk på en passiv optisk forbindelse (PON) som dro svartiden opp til 90 millisekunder.
Når de i stedet brukte teknologien mest kjent fra 5G-nettene, skivedeling, kunne de levere en spill-opplevelse som hadde en dedikert del av nettverket, og fikk en svartid på 10 millisekunder. Selv om resten av fiberen fikk en kunstig skapt flaskehals, skriver Light Reading. (hf)
Flåten av kabelskip eldes raskt
Verdens aldrende skip for reparasjon av undersjøiske kabler truer med å underminere den kommende boomen innen nye undersjøiske kabler, viser en rapport fra SubOptic Association, skriver Light Reading.
Den beregner at industrien trenger investeringer på tre milliarder dollar for å oppgradere flåten av kabelskip de neste 15 årene. Lengden av sjøkabler forventes å øke 48 prosent i perioden, samtidig som årlige reparasjoner ventes å øke med 36 prosent.
Ifølge rapporten vil det legges 1,6 millioner kilometer sjøkabler mellom nå og 2040, omtrent dobbelt så mye som volumet av kabler som tas ut av drift på grunn av foreldelse. (hf)
Trenger mennesker for å rydde opp etter kunstig intelligens
– Jeg får betalt for å reparere problemer skapt av KI, sier Sarah Skidd til BBC. Hun er produktmarkedssjef og bidrar med tekst til nettsteder. Nå kalles hun inn stadig oftere fordi folk gjør jobben selv – ved hjelp av KI. Resultatet er kjedelige tekster som trenger hjelp.
En annen som opplever mer jobb på grunn av dårlig arbeid fra KI, er utvikler Sophie Warner, deleier i Create Designs. Hun forteller at kunder tar kontakt fordi de har lagt til KI-skapt kode på sine nettsteder. Resultatet blir ofte sider som krasjer og nettsteder som blir mer sårbare for hacking.
Hun forteller om en kunde som kunne brukt 15 minutter på en manuell oppdatering av en konferanseside. De brukte ChatGPT og endte med feil som kostet 360 engelske pund og sider som var nede i tre dager. (hf)