Australske barn forbys å bruke sosiale medier – Norge vurderer også å ta grep
Australia har vedtatt en lov som forbyr barn under 16 år å bruke sosiale medier. Forbudet er det første i sitt slag i verden, men Norge kan følge etter.
Lovendringen vil gjøre det ulovlig for barn under 16 år å bruke sosiale medier som Tiktok, Facebook, Snapchat, Reddit, X og Instagram.
Den ble vedtatt i underhuset i den australske nasjonalforsamlingen onsdag, og torsdag ga også senatet sitt ja, med god margin. 34 senatorer stemte for, mens 19 stemte imot.
I underhuset stemte 102 representanter for og 13 mot.
Meta reagerer
Plattformene får ett år på å finne ut hvordan de skal innføre aldersbegrensningen. Et verifiseringssystem som inkluderer ansiktsgjenkjenning eller bruk av ID-papirer, er blant forslagene som ligger på bordet.
Hvis de ulike tjenestene etter det første året ikke hindrer barna fra å ha kontoer, vanker det bøter på opptil 50 millioner australske dollar, et beløp som tilsvarer om lag 360 millioner kroner.
En talsperson for Meta, det amerikanske selskapet bak Facebook og Instagram, sier de er bekymret for hva lovendringen vil bety.
– Naturligvis respekterer vi lovene som er vedtatt i den australske nasjonalforsamlingen. Vi er imidlertid bekymret for prosessen som førte til at loven ble så raskt vedtatt, uten at bevisene vi la fram ble vurdert, sier talspersonen til Reuters.
Vedkommende hevder at politikerne ikke vurderte hvilke tiltak plattformene allerede har tatt for å sikre alderstilpasset innhold i sosiale medier, men håper på konstruktive samtaler framover.
Skadelig innhold
Australias statsminister Anthony Albanese, som håper på økt oppslutning i forkant av neste valg, har gått i bresjen for den australske lovendringen. Han hevder overdreven bruk av sosiale medier utgjør en risiko for barns fysiske og psykiske helse.
Australias menneskerettighetskommisjon er imidlertid bekymret for at lovendringen rammer barns rettigheter.
– Kommisjonen har seriøse bekymringer rundt det foreslåtte forbudet med tanke på hvordan disse lovene kan gripe inn i rettighetene til barn og unge.
– Det er argumenter for og mot innføringen av et sosiale medier-forbud for dem under 16 år. Selv om et forbud kan bidra til å beskytte barn og unge mot skadelig innhold på nett, vil det også begrense viktige menneskerettigheter, heter det i kommisjonens uttalelse.
Norsk debatt
I Norge foregår det også en het debatt om å forby barn å bruke sosiale medier, men også her hjemme er håndhevingen av en slik lovendring krevende.
Nylig foreslo blant annet regjeringen å innføre 15-årsgrense i sosiale medier ved å endre personopplysningsloven. Aldersgrensen i Norge er i dag 13 år.
For at en slik lovendring skal fungere, er det en forutsetning å ha reell alderskontroll, mener direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
– Det har vi ikke i dag, og det er nok også en medvirkende årsak til at hele sju av ti norske 9-12-åringer er i sosiale medier, til tross for aldersgrensen på 13 år, sier hun til NTB.
– Medietilsynet mener derfor at det er viktig å raskest mulig få på plass en løsning for digital aldersverifisering, sier hun, men understreker betydningen av å ivareta både personvern og ytringsfrihet.
Flere sider
Medietilsynet har i likhet med Australias statsminister konkludert med at sosiale medier er skadelig for barn.
– Medietilsynets undersøkelser viser at barn og unge utsettes for skadelig påvirkning i sosiale medier, både når det gjelder design og innhold, sier Velsand.
Tobias Judin i Datatilsynet understreker imidlertid at ikke alt med sosiale medier er negativt for barn og unge. Han er seksjonssjef for Datatilsynets internasjonale seksjon.
– Sosiale medier kan også understøtte barns rettigheter. Det er viktig for barns ytringsfrihet og informasjonsfrihet, og det legger til rette for at barn i vanskelige situasjoner kan søke fellesskap, sier Judin til NTB.
– Sosiale medier i seg selv trenger derfor ikke være negativt. I stedet trenger vi mer innsats på aspekter som innholdsmoderering, anbefalingsalgoritmer og overvåking. Det er tross alt her problemene liggerm sier han.
Sopra Steria-konsulent anker ikke snikfilming-dom
Mannen som ble dømt til 75 dager i fengsel etter å ha snikfilmet over 100 personer på toalettene til Sopra Steria i 2024 anker ikke dommen. – Han ønsket at det skulle bli ro for alle involverte, sier forsvarer Petter Sogstad Grannes i Staff til Digi. Politiet fant 42 videoer og rundt 400 bilder på mannens digitale enheter. Filmene skal ikke ha blitt delt videre.
Telia med mobilpant hjemmefra
Enklerer å få penger for gamle mobiler, samtidig som man gjør et smart miljøvalg, kaller Telia den nye ordningen for pant på mobiltelefoner.
Med den digitale panteløsningen får kundene tilsendt en ferdig, gjenbrukbar panteeske med returetikett, sender mobilen gratis inn, og når mobilen er mottatt og godkjent får kunden pantebeløpet trukket fra faktura om man kjøper ny telefon. Alternativt får kunden beløpet refundert til betalingskortet man betaler ny telefon med. I butikk kan man alltid pante mobiler og bruke pengene på varer i butikk eller få tilgodelapp.
– Svært mange har gamle mobiler liggende hjemme. Ved å gi folk muligheten til å pante ubrukte mobiler også digitalt gjør vi det enda enklere å rydde i skuffen, få penger for noe som bare ligger og støver og samtidig bidra til mindre elektronisk avfall, sier Jonatan Asplin, fungerende leder for privatmarkedet for mobil i Telia Norge.
– Med Mobilpant går telefonen din inn i en kontrollert verdikjede der den blir testet, slettet og gjort klar for å brukes igjen av noen andre. (hf)
Gjenvalg til styret i Telenor
Bedriftsforsamlingen i Telenor ASA har i sitt møte 19. mai 2026 vedtatt å gjenvelge Pieter Knook og Grethe Bergly som styremedlemmer i Telenor ASA. Dette er gjeldende fra 19. mai 2026. Medlemmene ble valgt i henhold til valgkomiteens innstilling, ifølge en børsmelding.
I tillegg har bedriftsforsamlingen gjenvalgt Gyrid Skalleberg Ingerø som nestleder i styret i Telenor ASA frem til utløpet av hennes nåværende periode.
Styret i Telenor ASA skal i henhold til selskapets vedtekter bestå av minst fem og maksimum tretten medlemmer. Styret består etter bedriftsforsamlingens valg av ti medlemmer, inkludert de tre ansattvalgte medlemmene, som følger:
• Jens Petter Olsen (styreleder)
• Gyrid Skalleberg Ingerø (nestleder)
• Ottar Ertzeid
• Marianne Dahl
• Mats Granryd
• Pieter Knook
• Grethe Bergly
• Sune Jakobsson (ansatt valgt)
• Irene Vold (ansatt valgt)
• Roger Rønning (ansatt valgt)
(hf)
Sterk Snapchat-økning på 17. mai
På nasjonaldagen øker bruken av Snapchat og bildemeldinger, mens TikTok faller, viser trafikkdata fra 17. mai i Telenors mobilnett. Denne dagen er nordmenn mer opptatt av å dele bilder og korte videoer enn å konsumere innhold på TikTok, skriver Telenor i en pressemelding.
Snapchat-trafikken var på nasjonaldagen 92 prosent høyere sammenlignet med søndag 10. mai. Toppen ble nådd rundt kl. 13.00, da trafikken lå 121 prosent over nivået fra uken før. Allerede fra kl. 07.00 var aktiviteten betydelig høyere enn en vanlig søndag.
– 17. mai handler om å dele øyeblikk der og da, noe Snapchat-toppen midt på dagen er et tydelig eksempel på. Dette er en dag hvor mange velger å være mer til stede med familie og venner, fremfor å sitte og konsumere innhold, slik vi ellers ofte gjør, sier Rikke Klonteig Nielsen, leder for Mobil i privatmarkedet i Telenor Norge.
TikTok-trafikken var 17. mai om lag 15 prosent lavere enn søndagen før, og lå også under nivået for en vanlig hverdag. For Facebook og Instagram er endringene mindre. Begge plattformene hadde noe lavere trafikk enn normalt på formiddagen, men tok dette igjen utover ettermiddagen og kvelden. Trafikktoppen var henholdsvis 12 og 8 prosent høyere enn uken før. (hf)
Elon Musk tapte søksmål mot OpenAI – varsler anke
OpenAI vant fram i rettstvisten mot milliardær Elon Musk. En jury i Oakland i California kom fram til at Musk leverte søksmålet sitt for sent.
Musk mener han ble forrådt da OpenAI gikk i en mer kommersiell retning og har saksøkt OpenAI, toppsjef Sam Altman og medgrunnlegger Greg Brockman.
Juryen var enstemmig og brukte mindre enn to timer på å komme til en avgjørelse.
Musk varsler på X at han kommer til å anke saken og sier at å skape en presedens for «stjeling fra veldedige organisasjoner» er utrolig destruktivt.
Søksmålet er blitt sett på som avgjørende for OpenAIs fremtid. Avgjørelsen mandag kommer etter elleve dager med vitnemål der både Musks og Altmans troverdighet har kommet under gjentatte angrep.
Opprettet konkurrent
Opprinnelig ble OpenAI grunnlagt som en ideell organisasjon i 2015 med formål om å utvikle kunstig intelligens på en trygg måte som kom hele menneskeheten til gode. I løpet av de første årene bidro Musk med 38 millioner dollar til prosjektet.
OpenAI har avvist Musks anklager og hevdet milliardæren var drevet av misunnelse, et stort ego og et ønske om å stikke kjepper i hjulene for en konkurrent.
I 2023 opprettet Musk sitt eget KI-selskap, xAI – som blant annet står bak samtaleroboten Grok.
KI-selskapet er nå en del av Musks romfarts- og rakettselskap SpaceX.
Milliardbeløp
Opprinnelig krevde Musk over 100 milliarder dollar – tilsvarende over 930 milliarder kroner – i erstatning fra OpenAI. Men flere rettslige avgjørelser i forkant av selve rettssaken gikk ikke i hans favør.
I dag omfatter OpenAI et kommersielt selskap, som er underlagt en ideell stiftelse. Foretaket er verdsatt til en sum som tilsvarer nesten åtte tusen milliarder kroner.
Musk er på sin side ansett som verdens rikeste person. Han leder blant annet Tesla og romfartsselskapet SpaceX, og en periode i fjor hadde han en sentral rolle i administrasjonen til USAs president Donald Trump.
Norge og India inngår avtale om digital utvikling
Samtidig som Indias statsminister Narendra Modi er i Oslo, inngår Norge og India et partnerskap for digitalt utviklingsarbeid.
Det opplyser Utenriksdepartementet samme dag som Modi ankom Norge.
– Gjennom denne avtalen skal Norge og India samarbeide om å utvikle og dele åpne digitale løsninger som også andre land kan ta i bruk. Åpne, skalerbare løsninger basert på åpen kildekode kan gjenbrukes på tvers av land og bidra til lavere kostnader og raskere utvikling, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) i en uttalelse.
Intensjonsavtalen dreier seg om tettere samarbeid med India for å utvikle digitale fellesgoder og digital offentlig infrastruktur.
Som et eksempel på digitalt utviklingsarbeid nevner departementet den digitale plattformen Mosip, som har bidratt til at over 130 millioner mennesker globalt har fått tilgang til digitale ID.
Konkurransetilsynet trenger mer tid på Telenor-oppkjøp
Konkurransetilsynet hadde frist til i dag med å vurdere om de avhjelpende tiltakene Telenor sendte dem 27. april var nok til at de kunne godta Telenors oppkjøp av Global Connects privatkundefiber i Norge.
Tilsynet har imidlertid satt en ny frist for svaret, og Telenor må vente til 8. juni på tilsynets avgjørelse.
Telenor og Global Connect meldte i fjor at de var blitt enige om at Telenor skulle kjøpe privatkundedelen av Global Connects fibervirksomhet i Norge, men Konkurransetilsynet varslet 27. mars i år at de vurderte å forby oppkjøpet fordi de frykter at oppkjøpet ville føre til svakere konkurranse og dermed dyrligere og dårligere bredbåndstjenester for mange forbrukere.
Oppkjøpet innebærer at Telenor skal overta Global Connects fiberinfrastruktur og rundt 140.000 kunder, for seks milliarder kroner.
Lørenskog-ansatte har fått e-posten tilbake
Ansatte i Lørenskog kommune har nå fått tilgang til Microsoft 365 igjen etter det omfattende dataangrepet. Dette betyr at både e-post og samhandlingsverktøyet Teams fungerer som normalt for de 4000 ansatte. Tilgangen ble gjenopprettet torsdag.
Prioriterer liv og helse
Selv om de ansatte kan kommunisere digitalt, er mange fagsystemer fremdeles nede. Kommunen opplyser at IT-avdelingen jobber intensivt med gjenoppretting, men at enkelte systemer vil være utilgjengelige i flere uker. Kriseledelsen møtes daglig for å vurdere situasjonen.
– Hensynet til innbyggernes liv, helse og velferd veier tyngst, skriver kommunen i en pressemelding.
Uvisshet rundt eksamen
Det er ventet at kommunen i løpet av fredag vil avklare om neste ukes skoleeksamener kan gjennomføres som planlagt. Datainnbruddet ble oppdaget for to uker siden, og IT-eksperter har siden jobbet i skiftordninger for å sikre kommunens digitale infrastruktur.
Telenor rev viktig peileanlegg ved en feil – koster staten 33 millioner
Telenor rev i 2023 et HF-peileanlegg på Skjæveland i Sandnes etter en misforståelse. I revidert nasjonalbudsjett er det satt av 33 millioner til gjenoppbygging.
Da Telenor skulle rydde installasjoner i februar 2023, spurte de Kystradioen om de brukte det høyfrekvente peileanlegget. Svaret var nei, og Telenor rev det, skriver Aftenbladet.
Anlegget ble imidlertid brukt av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), og var viktig for å oppfylle statens nasjonale og internasjonale forpliktelser knyttet til frekvenskontroll.
– Det var et viktig anlegg før det ble revet, og er sentralt i arbeidet vi nå gjør, sier Espen Slette, avdelingsdirektør for spektrumsavdelingen i Nkom til avisen.
Anlegget hadde vært operativt fra 2013 til 2023. Plasseringen på Skjæveland var spesielt viktig siden anlegget vendte ut mot åpent hav og kunne overvåke signaler fra maritim trafikk.
I desember 2025 inngikk Telenor en forliksavtale med Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Telenor betalte 10 millioner kroner i erstatning, og staten ble grunneier og får sette opp et nytt peileanlegg på samme sted.
– Det viste seg å være uenighet om eier- og bruksrettigheter til HF-peileanlegget, og det er noe vi beklager, sier informasjonssjef
David Fidjeland i Telenor.
Fagbevegelse vokser fram i Meta – demonstrerer mot datamussporing
Ansatte ved flere kontorer i USA demonstrerte tirsdag mot Facebook-eier Metas innføring av sporingsprogramvare på datamusene til de ansatte.
Nyhetsbyrået Reuters har sett bilder av flygeblader på møterom, vareautomater og på toalettene på en rekke kontorer. «Vil du ikke jobbe på ansattdatautvinningsfabrikken?» heter det.
I tillegg peker de på amerikansk arbeidslov, og skriver «arbeidere har juridisk beskyttelse når de velger å organisere seg for å bedre arbeidsforholdene.»
Flygebladene deles ut en knapp uke før Meta etter planen skal si opp 10 prosent av arbeidsstyrken, og er det mest synlige tegnet til dags dato av at noen ansatte i sosiale medier-giganten er i ferd med å organisere seg.
Trener sin egen erstatter
Oppsigelsene henger sammen med planene om å øke bruken av kunstig intelligens framfor menneskelige arbeidere. De ansatte mener at sporingsprogramvaren som er installert på datamusene på kontorene deres også bidrar til det samme, og i praksis gjør at de skal bidra til å designe botene som skal erstatte dem.
– Om vi skal bygge KI-modeller for å hjelpe folk med å utføre hverdagsoppgaver med datamaskiner, trenger modellene ekte eksempler på hvordan folk faktisk bruker dem – slik som musebevegelser, knappeklikking, og navigering av nedtrekksmenyer, skrev selskapet i en uttalelse nylig.
Organisering i Storbritannia
I Storbritannia har en gruppe Meta-ansatte begynt å jobbe for å organisere seg med fagforeningen UTAW.
– Metas ansatte betaler prisen for ledelsens skjødesløse og dyre satsinger. Mens toppene jager etter spekulativ KI-strategi, møtes de ansatte av ødeleggende nedbemanninger, drakonisk overvåking, og den grusomme virkeligheten der de må trene ineffektive systemer som skal erstatte dem, sier UTAWs Eleanor Payne.
Meta driver sosiale medier som Facebook, Instagram og Whatsapp.