Australske barn forbys å bruke sosiale medier – Norge vurderer også å ta grep
Australia har vedtatt en lov som forbyr barn under 16 år å bruke sosiale medier. Forbudet er det første i sitt slag i verden, men Norge kan følge etter.
Lovendringen vil gjøre det ulovlig for barn under 16 år å bruke sosiale medier som Tiktok, Facebook, Snapchat, Reddit, X og Instagram.
Den ble vedtatt i underhuset i den australske nasjonalforsamlingen onsdag, og torsdag ga også senatet sitt ja, med god margin. 34 senatorer stemte for, mens 19 stemte imot.
I underhuset stemte 102 representanter for og 13 mot.
Meta reagerer
Plattformene får ett år på å finne ut hvordan de skal innføre aldersbegrensningen. Et verifiseringssystem som inkluderer ansiktsgjenkjenning eller bruk av ID-papirer, er blant forslagene som ligger på bordet.
Hvis de ulike tjenestene etter det første året ikke hindrer barna fra å ha kontoer, vanker det bøter på opptil 50 millioner australske dollar, et beløp som tilsvarer om lag 360 millioner kroner.
En talsperson for Meta, det amerikanske selskapet bak Facebook og Instagram, sier de er bekymret for hva lovendringen vil bety.
– Naturligvis respekterer vi lovene som er vedtatt i den australske nasjonalforsamlingen. Vi er imidlertid bekymret for prosessen som førte til at loven ble så raskt vedtatt, uten at bevisene vi la fram ble vurdert, sier talspersonen til Reuters.
Vedkommende hevder at politikerne ikke vurderte hvilke tiltak plattformene allerede har tatt for å sikre alderstilpasset innhold i sosiale medier, men håper på konstruktive samtaler framover.
Skadelig innhold
Australias statsminister Anthony Albanese, som håper på økt oppslutning i forkant av neste valg, har gått i bresjen for den australske lovendringen. Han hevder overdreven bruk av sosiale medier utgjør en risiko for barns fysiske og psykiske helse.
Australias menneskerettighetskommisjon er imidlertid bekymret for at lovendringen rammer barns rettigheter.
– Kommisjonen har seriøse bekymringer rundt det foreslåtte forbudet med tanke på hvordan disse lovene kan gripe inn i rettighetene til barn og unge.
– Det er argumenter for og mot innføringen av et sosiale medier-forbud for dem under 16 år. Selv om et forbud kan bidra til å beskytte barn og unge mot skadelig innhold på nett, vil det også begrense viktige menneskerettigheter, heter det i kommisjonens uttalelse.
Norsk debatt
I Norge foregår det også en het debatt om å forby barn å bruke sosiale medier, men også her hjemme er håndhevingen av en slik lovendring krevende.
Nylig foreslo blant annet regjeringen å innføre 15-årsgrense i sosiale medier ved å endre personopplysningsloven. Aldersgrensen i Norge er i dag 13 år.
For at en slik lovendring skal fungere, er det en forutsetning å ha reell alderskontroll, mener direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
– Det har vi ikke i dag, og det er nok også en medvirkende årsak til at hele sju av ti norske 9-12-åringer er i sosiale medier, til tross for aldersgrensen på 13 år, sier hun til NTB.
– Medietilsynet mener derfor at det er viktig å raskest mulig få på plass en løsning for digital aldersverifisering, sier hun, men understreker betydningen av å ivareta både personvern og ytringsfrihet.
Flere sider
Medietilsynet har i likhet med Australias statsminister konkludert med at sosiale medier er skadelig for barn.
– Medietilsynets undersøkelser viser at barn og unge utsettes for skadelig påvirkning i sosiale medier, både når det gjelder design og innhold, sier Velsand.
Tobias Judin i Datatilsynet understreker imidlertid at ikke alt med sosiale medier er negativt for barn og unge. Han er seksjonssjef for Datatilsynets internasjonale seksjon.
– Sosiale medier kan også understøtte barns rettigheter. Det er viktig for barns ytringsfrihet og informasjonsfrihet, og det legger til rette for at barn i vanskelige situasjoner kan søke fellesskap, sier Judin til NTB.
– Sosiale medier i seg selv trenger derfor ikke være negativt. I stedet trenger vi mer innsats på aspekter som innholdsmoderering, anbefalingsalgoritmer og overvåking. Det er tross alt her problemene liggerm sier han.
DNV deler ut 50-100 millioner kroner
I oktober 2025 besluttet styret i Stiftelsen Det Norske Veritas å sette av to milliarder kroner i et fond. Fondet vil gi avkastning rundt 50-100 millioner kroner per år. Avkastningen er utelukkende viet til vitenskapelig grunnforskning, skriver Khrono.
Nå åpner stiftelsen sin første utlysning, og nordiske universiteter inviteres til å søke midler til grunnforskning innen autonome systemer, kritiske råmaterialer og samfunnsrisiko. Blant annet sikter fondet på forskning på hvordan kunstig intelligens og autonome teknologier kan utvikles, forstås og styres på en sikker og pålitelig måte i kritiske anvendelser.
– Vi ser at sårbarhetene i samfunnet i økende grad oppstår i komplekse systemer og i samspillet mellom teknologi, klima og geopolitikk. Dette er områder hvor det er behov for ny grunnleggende kunnskap for samfunnet, i tråd med vårt formål om å sikre liv, verdier og miljø, sier Jon Fredrik Baksaas, styreleder i Stiftelsen Det Norske Veritas, i en pressemelding fra Veritas. (hf)
Fiberkabel skal lytte til havet
En tre kilometer lang fiberoptisk kabel legges nå under vann ved Blekinge Tekniska Högskola (BTH) i Sverige. Ifølge en pressemelding fra BTH skal kabelen brukes til forskning på marin teknologi og overvåking av undervannsinstallasjoner.
Kabelen fungerer som en sensor som registrerer vibrasjoner, temperaturendringer og lyd langs havbunnen. Dette gjør det mulig å oppdage og analysere hendelser i omgivelsene, som for eksempel når skip passerer eller når noe påvirker infrastrukturen under vann.
Prosjektet er et samarbeid mellom BTH, NKT, Sjöstridsskolan, Kruthusen, Roxtec og Affärsverken. Christofer Odehammar, senior prosjektleder hos energikabel-produsenten NKT, understreker viktigheten av tidlig oppdagelse av feil i kabler som er kritiske for moderne energiforsyning. Ved å koble kabelen til BTHs monitoreringssystem, kan forskerne hente data og utvikle nye analyser som kan forbedre effektiviteten i energioverføring og oppdage potensielle trusler mot kabelinstallasjoner. (hf)
SpaceX tildelt milliardkontrakt av USAs forsvar
Elon Musks SpaceX har blitt tildelt en kontrakt på 2,29 milliarder dollar, tilsvarende rundt 21 milliarder norske kroner, av det amerikanske militæret.
Avtalen er at SpaceX skal bygge et satellittkommunikasjonsnettverk som er utformet for å koble sammen militære sensorer og våpenplattformer over hele verden.
SpaceX-sjef Elon Musk har lenge vært en støttespiller av USAs president Donald Trump og har arbeidet under hans administrasjon gjennom departementet for statlig effektivitet, eller DOGE.
Kontrakten ble utdelt av Space Force, en militær gren av USAs forsvar som ble opprettet under Donald Trumps første presidentperiode i 2019.
Også Jeff Bezos-eide Blue Origin er tildelt en kontrakt av Nasa verdt 188 millioner dollar. Avtalen inkluderer en opsjonsperiode verdt 280 millioner. Kontrakten gjelder to oppdrag for å levere rovere til månens sørpol.
USA ønsker å sende amerikanere til månen igjen innen Trumps presidentperiode er over i 2028. I mars kunngjorde Nasa et program med en prislapp på 20 milliarder dollar for å bygge en permanent base ved månens sørpol innen 2032.
(NTB)
Norge igjen på sisteplass i nordisk KI
For tredje år på rad har Ny Analyse på vegne av TEK Norge vurdert de nordiske landenes innsats på feltet kunstig intelligens (KI) innen næringsliv, offentlig sektor, forskning og utvikling, infrastruktur og befolkning/kompetanse, skriver Tek Norge i en pressemelding.
Det er særlig innen næringsliv at Norge sakker akterut, mens norsk offentlig sektor gjør det bra. Analysen ble overlevert til Karianne Tung på TEK Norges årskonferanse den 26. mai 2026.
For å tette gapet til Finland og Sverige må Norge ifølge rapporten «investere i regnekraft, stimulere privat KI-adopsjon, styrke koblingen mellom forskning og næringsliv, og utvide KI-utdanningstilbudet betydelig».
– I dag står vi overfor enorme utfordringer som krever mer teknologisk handlekraft med et enormt omstillingsbehov innen forsvar- og beredskap, økte cybertrusler, eldrebølgen og klimakrisen. Uten et taktskifte i KI-satsingen vil vår evne til å møte disse utfordringene svekkes år for år, sier Øyvind Husby i TEK Norge. (hf)
Stortinget sier nei til å skrote Helseplattformen
Et forslag om å avvikle den omstridte Helseplattformen fikk som ventet ikke flertall da Stortinget behandlet saken tirsdag.
Fremskrittspartiet og MDG ønsket å avslutte kontrakten med den amerikanske helsegiganten Epic og åpne for andre journalløsninger.
Helseplattformen, som brukes i store deler av Midt-Norge, har i årevis vært gjenstand for skarp kritikk, blant annet av Riksrevisjonen. Ansatte har klaget over et tungrodd system som er lite intuitivt.
Men trass i kritikken mener flertallet på Stortinget at å avvikle den elektroniske pasientjournalen nå er for risikabelt, og at det vil kunne gå ut over både pasienter og ansatte. Dessuten vil en skroting koste flere milliarder kroner, påpekes det.
Nedstemt
Dermed ble forslaget om at Norge bør kvitte seg med systemet, nedstemt tirsdag. I stedet ber Stortinget regjeringen sørge for at kostnader til Helseplattformen ikke går ut over sykehus i Helse Midt-Norge.
Men på grunn av surr i voteringen ble et forslag om at kostnader, risiko og pasienttrygghet skal utredes, ikke avklart, men må behandles senere.
Denne utredningen skal også vurdere nasjonal kontroll over helsedata i et langsiktig perspektiv.
Vil koste milliarder
Ifølge en rapport fra Sopra Steria vil det koste 14,2 milliarder kroner å bli kvitt systemet, men dette anslaget er altfor høyt, mener flere.
Blant dem IT-professor Dag Svanæs, som mener kostnadene vil ligge på mellom 5 og 7 milliarder kroner, ifølge NRK.
Arbeiderpartiet og Høyre har argumentert for at Norge bør beholde Helseplattformen og heller konsentrere innsatsen rundt å fikse problemene. Senterpartiet og Rødt er mer nølende. Partiene gikk inn for at man ikke bør avvikle ordningen nå, men gjennomføre en grundig utredning før man tar en beslutning.
Internett er delvis gjenåpnet i Iran, ifølge overvåkingstjeneste
Dagen etter at Irans president ga ordre om gjenåpning av internett i landet, er jobben delvis gjort, ifølge overvåkingstjenesten NetBlocks.
Regimet stengte i stor grad tilgangen til det globale internettet kort tid etter at USA og Israel gikk til angrepskrig mot Iran 28. februar. I stedet ble kun det såkalte nasjonale internettet tillatt, som gir tilgang til statsgodkjente nettsteder. Mandag ga imidlertid president Masoud Pezeshkian ordre om gjenåpning, etter 87 dager.
NetBlocks, som overvåker både internettilgang og nedetid for enkelttjenester, melder at deres data viser en «delvis gjenoppretting» av internettilgangen i landet. Nedstengingen har vært den lengste i landets historie.
Datasenter i Narvik med svensk kraftavtale
Datasenteret Nscale Narvik skal de første årene drives med strøm fra svenske Vattenfall.
Vattenfall og Nscale har undertegnet en avtale om kjøp av fornybar kraft for den første fasen av datasenterutvikling. Avtalen dekker «en betydelig del av behovet» for elektrisitet i perioden 2027-2031, opplyser selskapet i en pressemelding.
Anlegget er planlagt å ha kapasitet på 230 MW fra starten, med potensial for utvidelse senere.
Forrige uke ble det kjent at staten skal bidra med 2,2 milliarder kroner til lånefinansiering. I tillegg bidrar private banker og totalsummer vil være om lag 7,3 milliarder kroner.
Satsingen har vakt bekymring fra flere hold om at energikrevende datasenter vil «støvsuge Nord-Norge for kraft».
Administrerende direktør for Nscale Stian Jenssen er godt fornøyd med å ha inngått strømavtalen. Pålitelige partnere gjennom verdikjeden og fornybar energi er viktig for å utvikle storskala KI-infrastruktur, sier han.
Algoritmene splitter. Hva gjør vi med det?
Grunnloven pålegger staten å legge til rette for «en åpen og opplyst, offentlig samtale». Nå styres samtalen av algoritmer som fragmenterer offentligheten. Statens plikt innebærer vel at den må gjøre noe med det? Det skriver Birger Steen, adm.dir. i Norsar, Olav Lysne, professor på Simula og Oslomet, og Morten Holmboe, professor på Politihøgskolen og Høgskolen for kriminalomsorg i et innlegg på DN.no.
Regjeringen bør ta tak i en åpenbar skadevirkning av medieplattformer som skreddersyr virkelighet for hver enkelt av oss, og som kan fjernstyres av aktører vi ikke kjenner, titusenvis av kilometer fra riksgrensen: Den overhengende risikoen for manipulasjon av vår demokratiske prosess, og for valgpåvirkning spesielt.
Tanken er enkel. I en tidsavgrenset periode før valg og frem til valgresultatet er offisielt fastslått, bør plattformene dempe eller midlertidig slå av alle de manipulerbare algoritmene, ikke bare de som mikromålretter reklame. Personlig rangering av politisk innhold kan erstattes med mer nøytrale visninger. Mikromålretting av politiske annonser bør stanses. (hf)
Ericsson forlater Kista, flytter til Hagastaden
Ericsson forlater Kista utenfor Stockholm og flytter sitt hovedkontor og store deler av virksomheten i Stockholm til Hagastaden. Det fortalte selskapet mandag etter å ha tegnet flere langsiktige leieavtaler med Atrium Ljungberg og Castellum, skriver Telekomnyheterna.
Etter 25 år vil Ericsson suksessivt forlate det området som i flere tiår har vært selve symbolet for Sveriges teknologikluster. Totalt omfatter avtalen rundt 71.000 kvadratmeter kontorareal i Hagastaden. Bare avtalen med Atrium Ljungberg omfatter 58.000 kvadratmeter og beskrives som Sveriges største kontoravtale noensinne.
Flyttingen starter i 2028 og skal skje etappevis i flere år. Blant annet skal forskning og utvikling, forretningsområder, stabsfunksjoner og kunde- og innovasjonsmiljøer flyttes. For Kista betyr flyttingen at en av de viktigste motorene bak områdets utvikling som svensk telekom- og teknikksentrum, forsvinner. (hf)
Irans president har besluttet å gjenåpne internett helt, ifølge iranske statlige medier
Irans president Masoud Pezeshkian har gitt ordre om å gjenåpne internasjonal internettilgang etter 87 dager med nedstenging, ifølge iranske statlige medier.
Iranske medier siterer mandag kveld en melding fra lederen for informasjonsavdelingen i Irans kommunikasjonsdepartement, gjengitt av nyhetsbyrået Reuters.
Når en eventuell åpning skjer, er ikke opplyst eller kjent.
De fleste iranere har ikke hatt tilgang til det verdensomspennende nettet på 87 dager, og nedstengingen er den lengste i landets historie, ifølge overvåkingstjenesten NetBlocks.
Delvis gjenåpning i april
Regimet stengte i stor grad tilgangen til det globale internettet kort tid etter at USA og Israel gikk til angrepskrig mot Iran 28. februar. I stedet ble kun det såkalte nasjonale internettet tillatt, som gir tilgang til statsgodkjente nettsteder.
Bare noen få borgere har hatt tilgang til dyre og avanserte VPN-tjenester som omgår restriksjonene. Samtidig har deler av militæret og maktapparatet hatt ubegrenset tilgang til internett.
I slutten av april lettet Irans regime noe på nettblokaden. Iranere kunne da igjen motta telefonsamtaler fra utlandet, samt ta i bruk noen internasjonale tjenester, som Google. Disse tjeneste har imidlertid vært veldig ustabile.
Informasjonskontroll
Offisielt har myndighetene begrunnet nedstengningen med sikkerhetshensyn. Observatører mener imidlertid at hensikten først og fremst var å hindre spredning av informasjon, bilder og videoer i sosiale medier om krigens reelle skadeomfang og stemningen i befolkningen.
Iranske myndigheter har flere ganger blokkert tilgangen til internett i landet. Det skjedde blant annet under protestene i 2019 og under de voldsomme opptøyene i 2022 etter Mahsa Aminis (22) død i det såkalte moralpolitiets varetekt.
Myndighetene har også blokkert GPS-signaler for å hindre bruk av Starlink som alternativ kommunikasjonskanal.