Australske barn forbys å bruke sosiale medier – Norge vurderer også å ta grep
Australia har vedtatt en lov som forbyr barn under 16 år å bruke sosiale medier. Forbudet er det første i sitt slag i verden, men Norge kan følge etter.
Lovendringen vil gjøre det ulovlig for barn under 16 år å bruke sosiale medier som Tiktok, Facebook, Snapchat, Reddit, X og Instagram.
Den ble vedtatt i underhuset i den australske nasjonalforsamlingen onsdag, og torsdag ga også senatet sitt ja, med god margin. 34 senatorer stemte for, mens 19 stemte imot.
I underhuset stemte 102 representanter for og 13 mot.
Meta reagerer
Plattformene får ett år på å finne ut hvordan de skal innføre aldersbegrensningen. Et verifiseringssystem som inkluderer ansiktsgjenkjenning eller bruk av ID-papirer, er blant forslagene som ligger på bordet.
Hvis de ulike tjenestene etter det første året ikke hindrer barna fra å ha kontoer, vanker det bøter på opptil 50 millioner australske dollar, et beløp som tilsvarer om lag 360 millioner kroner.
En talsperson for Meta, det amerikanske selskapet bak Facebook og Instagram, sier de er bekymret for hva lovendringen vil bety.
– Naturligvis respekterer vi lovene som er vedtatt i den australske nasjonalforsamlingen. Vi er imidlertid bekymret for prosessen som førte til at loven ble så raskt vedtatt, uten at bevisene vi la fram ble vurdert, sier talspersonen til Reuters.
Vedkommende hevder at politikerne ikke vurderte hvilke tiltak plattformene allerede har tatt for å sikre alderstilpasset innhold i sosiale medier, men håper på konstruktive samtaler framover.
Skadelig innhold
Australias statsminister Anthony Albanese, som håper på økt oppslutning i forkant av neste valg, har gått i bresjen for den australske lovendringen. Han hevder overdreven bruk av sosiale medier utgjør en risiko for barns fysiske og psykiske helse.
Australias menneskerettighetskommisjon er imidlertid bekymret for at lovendringen rammer barns rettigheter.
– Kommisjonen har seriøse bekymringer rundt det foreslåtte forbudet med tanke på hvordan disse lovene kan gripe inn i rettighetene til barn og unge.
– Det er argumenter for og mot innføringen av et sosiale medier-forbud for dem under 16 år. Selv om et forbud kan bidra til å beskytte barn og unge mot skadelig innhold på nett, vil det også begrense viktige menneskerettigheter, heter det i kommisjonens uttalelse.
Norsk debatt
I Norge foregår det også en het debatt om å forby barn å bruke sosiale medier, men også her hjemme er håndhevingen av en slik lovendring krevende.
Nylig foreslo blant annet regjeringen å innføre 15-årsgrense i sosiale medier ved å endre personopplysningsloven. Aldersgrensen i Norge er i dag 13 år.
For at en slik lovendring skal fungere, er det en forutsetning å ha reell alderskontroll, mener direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
– Det har vi ikke i dag, og det er nok også en medvirkende årsak til at hele sju av ti norske 9-12-åringer er i sosiale medier, til tross for aldersgrensen på 13 år, sier hun til NTB.
– Medietilsynet mener derfor at det er viktig å raskest mulig få på plass en løsning for digital aldersverifisering, sier hun, men understreker betydningen av å ivareta både personvern og ytringsfrihet.
Flere sider
Medietilsynet har i likhet med Australias statsminister konkludert med at sosiale medier er skadelig for barn.
– Medietilsynets undersøkelser viser at barn og unge utsettes for skadelig påvirkning i sosiale medier, både når det gjelder design og innhold, sier Velsand.
Tobias Judin i Datatilsynet understreker imidlertid at ikke alt med sosiale medier er negativt for barn og unge. Han er seksjonssjef for Datatilsynets internasjonale seksjon.
– Sosiale medier kan også understøtte barns rettigheter. Det er viktig for barns ytringsfrihet og informasjonsfrihet, og det legger til rette for at barn i vanskelige situasjoner kan søke fellesskap, sier Judin til NTB.
– Sosiale medier i seg selv trenger derfor ikke være negativt. I stedet trenger vi mer innsats på aspekter som innholdsmoderering, anbefalingsalgoritmer og overvåking. Det er tross alt her problemene liggerm sier han.
Microsoft slipper EU-bot
Microsoft slipper unna det som kunne blitt en heftig EU-bot etter å ha gjort endringer som skal sikre at selskapet ikke bryter unionens konkurranseregler.
EU-kommisjonen har etterforsket Microsoft siden sommeren 2023 etter at konkurrenten Slack Technologies noen år tidligere anklaget Microsoft for å skaffe seg urettferdige konkurransefortrinn.
I juni i år ble det klart at EU mener at Microsoft har brutt konkurransereglene ved at kunder som kjøpte programvaren Office, ikke fikk en reell mulighet til å velge bort selskapets chatte- og videoapp Teams og erstatte den med plattformer fra andre selskaper.
Tvisten er løst ved at Microsoft nå skal øke prisforskjellen mellom Office med og uten Teams.
Den velkjente Office-pakken inneholder blant annet Word, PowerPoint og Excel, og brukes i kontorer og skoler over hele verden.
Teams, som blant annet tilrettelegger for videomøter, ble svært populært under koronapandemien, da det ble langt vanligere med hjemmekontor og digitale møter.
Telia inn i Globalconnect-nettet i Finland
I likhet med i Sverige har Globalconnect i Finland et åpent fibernett der andre aktører kan tilby sine tjenester til fiberkundene. I Finland skal nå Telia benytte Globalconnect-fiberen, ifølge et innlegg fra Globalconnect på Linkedin.
Selskapet skriver at et økende antall tjenesteleverandører har tatt i bruk deres nettverk, og kaller det en milepæl at en stor operatør som Telia knytter seg til fibernettet deres. (hf)
Telia tjente 484,4 millioner på mobilmastene i Sverige
Telia Towers Sweden AB, som Telia eier sammen med Brookfield og Alecta økte i fjor driftsresultatet med 15 prosent til 484,4 millioner svenske kroner. Omsetningen steg til 859,0 millioner kroner, opp fra 809,6 millioner kroner, skriver Telekomnyheterna.
Selskapet deler ut utbytte på 260 millioner kroner for 2024.
Morselskapet Telia Towers AB har i 2024 mottatt til sammen 778,1 millioner svenske kroner (650,1 millioner) fra sine datterselskaper i Sverige, Finland og Norge. Styret i selskapet foreslår et utbytte på 355,2 millioner kroner. (hf)
Jens Rugseth selger for 568 millioner i Link Mobility
Karbon Invest AS, som er indirekte kontrollert av Jens Rugseth, har solgt 15.945.105 aksjer i Link Mobility. Dette representerer 5,31 prosent av aksjekapitalen. Prisen på aksjene i transaksjonen er 33,5 kroner. I tillegg har Jens Rugseth, via sitt heleide selskap Rugz AS solgt 500.000 aksjer. Andre aktører knyttet til Karbon Invest har solgt 523.739 aksjer til samme pris. Totalt har aksjer for 568 millioner kroner blitt omsatt, ifølge en børsmelding fra selskapet.
Etter salget har ikke Jens Rugseth, Karbon Invest og andre tilknyttede parter, lenger noen aksjer i selskapet. Karbon Invest er direkte kontrollert av Rugz AS og Rugz II AS, begge selskaper som er direkte kontrollert av Jens Rugseth.
Nordmann med robotrestaurant i USA
Tord Olav Dønnum fra Norge står i spissen for en ny startup, Shinstarr, som skal revolusjonere restaurantbransjen med robotdrevne koreanske BBQ-mikrorestauranter. Den første restauranten åpner på flyplassen i San Francisco.
Etter flere år i San Fransciscos intense gründermiljø satser Tord Olav Dønnum nå på mat-teknologi. Selskapet Shinstarr har utviklet et konsept for ubemannede mikrorestauranter som kan levere et komplett måltid 24 timer i døgnet.
– V har bygget robotdrevne koreanske BBQ-mikrorestauranter som lager mat 24/7 uten ansatte. Her kan vi tilby en fullverdig restaurantopplevelse i en restaurant som er mindre enn en parkeringsplass, sier Dønnum til Shifter.
TV-distributørene øker inntekter tross strømming
Teleoperatørenes inntekter fra TV-distribusjon skulle vi tro ville minket med stadig mer innhold i strømmetjenester. Det gjør de ikke. Operatørenes inntekter på distribusjon av TV økte med 200 millioner kroner i 2024, selv om det ble 163.000 færre kunder. Fortsatt er det 236.000 kunder hos Allente som mottar sin TV via Space Norways geostasjonære satellitter.
Fiber dominerer for lengst TV-distribusjon og omsetter for 5,6 milliarder kroner av en total inntekt på 9,3 milliarder. GEO-satellitter distribuerer for 1,7 milliarder kroner. Lavbanesatellitter har foreløpig ingen TV-kunder i Nkoms oversikt. Fiberoperatørene økte sine inntekter med 369 millioner kroner i fjor, skriver Telecom Revy.
Huddly får avtale med BT Group
Telekomgiganten BT Group har valgt Huddly C1 som videokonferanseløsning ved sitt nye Manchester-kontor, opplyses det i en pressemelding. Leveransen skjer i samarbeid med Lenovo.
Huddly C1 markerer selskapets første steg inn i videobar-markedet, og skal gi en mer komplett møteromsopplevelse med integrert lyd- og videoløsning.
Det nye BT-bygget skal huse 2.000 ansatte og blir en av konsernets hovedlokasjoner. BT Group har 30 millioner kunder i Storbritannia.
Space Norway og Allente inngår satellittavtale
Space Norway og Allente har inngått en ny, langsiktig avtale om satellittkapasitet til Allentes TV-kunder i hele Norden.
Det opplyses i en pressemelding.
Samarbeidet bygger på satellittene Thor 5, Thor 6 og Thor 7, og videreføres med lanseringen av den nye Thor 8-satellitten i 2028. Det skal gi Allente og deres kunde forutsigbar tilgang til pålitelige satellittjenester, både i byer, tettsteder og på de mest avsidesliggende stedene i Norden.
Space Norway leverer satellittkommunikasjon både til private og offentlige brukere i Europa.
Tung: – Jeg føler meg ikke ferdig
Digitalisering- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) sto ikke på Arbeiderpartiets stortingsliste i årets valg, og er dermed ikke sikret en plass i politikken med mindre hun fortsetter i en ministerpost. På Telekomkonferansen torsdag rakk Digi å stille ministeren spørsmålet om fremtiden hennes i en ny regjering.
Tung svarer at det til syvende og sist er opp til statsminister Jonas Gahr Støre.
– Hvis du kunne bestemme da? spør vi.
– Jeg føler meg ikke ferdig, men det er opp til sjefen, understreker Tung.
Karianne Tung har vært Digitaliserings- og Forvaltningsminister siden 16. oktober 2023, og hatt ansvar for eget departement siden 1. januar 2024. I perioden har hun blant annet utformet en digitaliseringsstrategi for regjeringen og vært tydelig på at staten skal ta i bruk kunstig intelligens.
Ber om 2 mill. for mobildekning i Buerdalen
Lyse Tele (Ice) er forespurt av Ullensvang kommune om utbygging av mobildekning i Buerdalen. Lyse sier de har en robust plan for dekning, men trenger et tilskudd på 1,965 millioner kroner for å bygge en mobilmast.
På grunn av anbudsregler kan ikke kommunen gi et tilskudd i denne klassen til en enkelt aktør, sier rådgiver Ragnvald Joakimsen i Ullensvang kommune. Det er mulig tilskuddsmidler for 2025 og 2026 kan benyttes til prosjektet. (hf)