Australske barn forbys å bruke sosiale medier – Norge vurderer også å ta grep
Australia har vedtatt en lov som forbyr barn under 16 år å bruke sosiale medier. Forbudet er det første i sitt slag i verden, men Norge kan følge etter.
Lovendringen vil gjøre det ulovlig for barn under 16 år å bruke sosiale medier som Tiktok, Facebook, Snapchat, Reddit, X og Instagram.
Den ble vedtatt i underhuset i den australske nasjonalforsamlingen onsdag, og torsdag ga også senatet sitt ja, med god margin. 34 senatorer stemte for, mens 19 stemte imot.
I underhuset stemte 102 representanter for og 13 mot.
Meta reagerer
Plattformene får ett år på å finne ut hvordan de skal innføre aldersbegrensningen. Et verifiseringssystem som inkluderer ansiktsgjenkjenning eller bruk av ID-papirer, er blant forslagene som ligger på bordet.
Hvis de ulike tjenestene etter det første året ikke hindrer barna fra å ha kontoer, vanker det bøter på opptil 50 millioner australske dollar, et beløp som tilsvarer om lag 360 millioner kroner.
En talsperson for Meta, det amerikanske selskapet bak Facebook og Instagram, sier de er bekymret for hva lovendringen vil bety.
– Naturligvis respekterer vi lovene som er vedtatt i den australske nasjonalforsamlingen. Vi er imidlertid bekymret for prosessen som førte til at loven ble så raskt vedtatt, uten at bevisene vi la fram ble vurdert, sier talspersonen til Reuters.
Vedkommende hevder at politikerne ikke vurderte hvilke tiltak plattformene allerede har tatt for å sikre alderstilpasset innhold i sosiale medier, men håper på konstruktive samtaler framover.
Skadelig innhold
Australias statsminister Anthony Albanese, som håper på økt oppslutning i forkant av neste valg, har gått i bresjen for den australske lovendringen. Han hevder overdreven bruk av sosiale medier utgjør en risiko for barns fysiske og psykiske helse.
Australias menneskerettighetskommisjon er imidlertid bekymret for at lovendringen rammer barns rettigheter.
– Kommisjonen har seriøse bekymringer rundt det foreslåtte forbudet med tanke på hvordan disse lovene kan gripe inn i rettighetene til barn og unge.
– Det er argumenter for og mot innføringen av et sosiale medier-forbud for dem under 16 år. Selv om et forbud kan bidra til å beskytte barn og unge mot skadelig innhold på nett, vil det også begrense viktige menneskerettigheter, heter det i kommisjonens uttalelse.
Norsk debatt
I Norge foregår det også en het debatt om å forby barn å bruke sosiale medier, men også her hjemme er håndhevingen av en slik lovendring krevende.
Nylig foreslo blant annet regjeringen å innføre 15-årsgrense i sosiale medier ved å endre personopplysningsloven. Aldersgrensen i Norge er i dag 13 år.
For at en slik lovendring skal fungere, er det en forutsetning å ha reell alderskontroll, mener direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
– Det har vi ikke i dag, og det er nok også en medvirkende årsak til at hele sju av ti norske 9-12-åringer er i sosiale medier, til tross for aldersgrensen på 13 år, sier hun til NTB.
– Medietilsynet mener derfor at det er viktig å raskest mulig få på plass en løsning for digital aldersverifisering, sier hun, men understreker betydningen av å ivareta både personvern og ytringsfrihet.
Flere sider
Medietilsynet har i likhet med Australias statsminister konkludert med at sosiale medier er skadelig for barn.
– Medietilsynets undersøkelser viser at barn og unge utsettes for skadelig påvirkning i sosiale medier, både når det gjelder design og innhold, sier Velsand.
Tobias Judin i Datatilsynet understreker imidlertid at ikke alt med sosiale medier er negativt for barn og unge. Han er seksjonssjef for Datatilsynets internasjonale seksjon.
– Sosiale medier kan også understøtte barns rettigheter. Det er viktig for barns ytringsfrihet og informasjonsfrihet, og det legger til rette for at barn i vanskelige situasjoner kan søke fellesskap, sier Judin til NTB.
– Sosiale medier i seg selv trenger derfor ikke være negativt. I stedet trenger vi mer innsats på aspekter som innholdsmoderering, anbefalingsalgoritmer og overvåking. Det er tross alt her problemene liggerm sier han.
Nytt helseregelverk i EU kan koste norske kommuner dyrt
EUs nye helsedataforordning (EHDS) kan medføre ekstra kostnader for norske kommuner på opptil 1,6 milliarder kroner de neste to årene.
Det viser en rapport fra Menon Economics, gjort for KS, for å kartlegge hvilke konsekvenser det kan få å innføre EUs nye helsedataforordning (European Health Data Space) i Norge.
Rapporten viser at gevinstene ved et felles lovverk forutsetter betydelig innsats og innebærer nye forpliktelser for kommunene. Det vil bli krav til mer strukturert dokumentasjon, tilpasninger i fagsystemer, opplæring og endrede arbeidsprosesser. Kommunene får også et utvidet ansvar som helsedatainnehavere.
I første fase er kostnadene anslått til mellom 656 millioner og 1,6 milliarder kroner. For Norge som helhet kan de samlede kostnadene fram til 2029 bli opptil 3,3 milliarder kroner.
Rapporten råder kommunene til å allerede nå starte det systematiske arbeidet med egne journalsystemer, stille klare krav i anskaffelser og bygge nødvendig kompetanse for å møte de nye forpliktelsene.
Flere fordeler
KS støtter det felles regelverket, fordi det vil kunne bidra til bedre samhandling i helse- og omsorgstjenesten.
– Men det forutsetter en del arbeid før vi kommer dit. Vi er bekymret for de økonomiske og administrative konsekvensene i en allerede presset økonomisk hverdag for kommuner og fylkeskommuner, sier områdedirektør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS, Kristin Weidemann Wieland, i en pressemelding.
På kort sikt vil den nye loven gjøre hverdagen litt lettere og litt tryggere, for eksempel hvis man har behov for å hente ut medisiner på resept på reise i Europa.
På lang sikt vil en forordning gjøre det lettere å forske på alle mulige sykdommer med helsedata fra forskjellige land. Det vil være spesielt viktig for sjeldne sykdommer, der det er få tilfeller i hvert enkelt land, men der samlede tilfelle i Europa vil kunne gi bedre svar.
Skal løse KI-floken
I juni uttalte helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) at EHDS er et av de mest konkrete prosjektene for å løse KI-floken i Europas helsevesen. KI-floken er utfordringene helsesektoren får ved bruk av kunstig intelligens for å effektivisere og forbedre pasientbehandling.
KI-bruken vekker alvorlige bekymringer knyttet til personvern, pasientsikkerhet, juridisk ansvar og etikk. EHDS-regelverket skal sikre trygg og effektiv deling av helsedata på tvers av landegrenser.
Helse- og omsorgsdepartementet har et forslag til ny lov på høring, med frist 28. september i år. KS vil bruke rapporten i sitt høringssvar og i dialogen med regjeringen og Stortinget.
Fagforbundet vil ha nasjonal skylagring etter dataangrepet mot Lørenskog kommune
Tusenvis av innbyggere er rammet av dataangrepet mot Lørenskog kommune, der blant annet pasientjournaler ble lekket. Fagforbundet ber om nasjonal skylagring.
– Det er en sak vi har jobbet tett med Justis- og beredskapsdepartementet om, og vi etterlyser fortgang, sier Trond Finstad, leder for kontor og administrasjon i Fagforbundet, til Fagbladet.
Fagforbundet har sammen med Norsk Tjenestemannslag (NTL) lenge bedt om at alle offentlige instanser skal lagre data i en nasjonal skytjeneste.
– En nasjonal skyløsning vil gi vesentlig bedre sikkerhet, men det er vanskelig å si om en nasjonal løsning kunne forhindret et konkret dataangrep. Hackere bruker metoder som er i stadig utvikling, sier han.
Dataangrepet mot Lørenskog kommune skjedde ved at en ansatt i kommunen gikk inn på det som så ut som en helt vanlig nettside, og lastet ned en fil. Hackere kom seg dermed inn på kommunens servere.
Da angrepet ble kjent i mai, trodde kommunen først at ingen sensitive personopplysninger var på avveie. I juli kom det fram at blant annet pasientjournaler og barnevernssaker er lekket på det mørke nettet. Flere tusen innbyggere er rammet.
Skatteetaten advarer om ny skattesvindel med kunstig intelligens
Skatteetaten har avdekket omfattende svindelforsøk med fiktive fradrag der kunstig intelligens er brukt til å lage falsk dokumentasjon.
– Vi ser at det blir enklere å lage dokumentasjon som virker troverdig ved hjelp av kunstig intelligens, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark i en pressemelding.
Skatteetaten har så langt anmeldt fem tilretteleggere og varslet flere saker med tilleggsskatt og anmeldelser etter disse kontrollene.
De har også avdekket feilaktige fradrag for over 2 milliarder kroner, noe som tilsvarer omtrent 440 millioner kroner i skattemessig verdi.
Gjennomsnittsstraffen som følge av Skatteetatens anmeldelser i fjor var på over 12 måneder i fengsel.
Slik endrer KI-droner krigføring
På dagens slagmark dominerer ikke jetfly og panservogner. I økende grad er det droner som har tatt over. Og dronene blir i økende grad styrt av kunstig intelligens (KI), skriver BBC News, som forteller om noen av de siste nyvinningene på dronefronten i en videoreportasje.
Blant annet fortelles det om hvordan nye droner kan benyttes når både GPS og kommunikasjon er jammet. Shield AI forteller om utviklingen av KI-styrte fly, og tror KI-styrte fly vil ta over. De mener også at de fleste militærmakter vil styre i retning av KI-dronesystemer på 1-5 millioner droner i løpet av få år.
EOS Defence systems forteller om lasersystemer som kan ødelegge 40 flyvende droner per minutt til, lave kostnader. (hf)
Norsk Tipping kan ha blitt utsatt for nytt dataangrep
For tredje gang på kort tid kan Norsk Tipping ha blitt utsatt for et dataangrep fredag kveld.
Det kan igjen se ut som et såkalt tjenestenektangrep, og de jobber med Telenor med å løse problemet, sier pressekontakt Pål Enger i Norsk Tipping til NRK.
Nettsidene var oppe igjen like etter klokken 21.
Søndag ble Oddsen hos Norsk Tipping stengt som følge av et tjenestenektangrep (DDoS-angrep), som er et dataangrep som overbelaster en nettside eller server med falsk trafikk fra mange maskiner, slik at den slutter å virke for vanlige brukere. Angrepet varte i cirka to timer.
Tirsdag kveld meldte flere at det ikke var mulig å komme inn på Norsk Tipping. Årsaken var et tilsvarende angrep som to dager tidligere.
Norsk Tipping ble utsatt for lignende angrep i juni.
Feilen i apotekenes IT-system er løst - medisiner kan hentes ut
Feilen i apotekenes IT-system er nå rettet. Det betyr at alle kan hente ut medisiner på resept igjen, opplyser Apotekforeningen.
– Nå er det mulig å ekspedere resepter i apotekene igjen. Feilen er løst, men vi overvåker utover ettermiddagen og kvelden om driften er stabil, sier kommunikasjonssjef Jostein Soldal i Apotekforeningen til NTB litt etter klokka 16.30 fredag ettermiddag.
– Alle som skal hente ut medisiner på resept, skal nå få det de trenger. Apotekene får tak i reseptene og ekspedert legemidlene, fortsetter han.
Soldal innrømmer at IT-problemene har satt landets apoteker i en veldig vanskelig situasjon.
– Det er en fortvilt situasjon når de ikke kan løse sin aller viktigste oppgave, nemlig å ekspedere legemidler. Vi må bare beklage for situasjonen som har oppstått.
Tidligere fredag understrekte han at i akutte tilfeller så kunne apotekene hjelpe folk med å hente ut medisiner likevel.
IT-systemet eies av Apotekforeningens datterselskap Difa, og som er driftet av Capgemini.
Allerede i 11.30-tiden kunne Soldal fortelle at feilen skulle være rettet, men at systemene måtte restartes. Halvannen time senere ble det fastslått at det tok lengre tid enn først estimert å gjenopprette systemene.
Utover ettermiddagen viste det seg at feilen fortsatt var vanskelig å rette.
– Feilen er identifisert, men det har dessverre vist seg vesentlig vanskeligere å gjenopprette systemene enn det Capgemini først estimerte, skrev Apotekforeningen i en oppdatering om situasjonen klokka 15.30 fredag ettermiddag.
Norge nummer 12 på internett-hastighet
I en rangering av global internett-hastighet kommer Norge på 12.-plass. Det viser en rapport fra Speedof.me, som sier de har millioner av tester fra nettlesere rundt om i verden.
Den globale median-hastigheten på nedlastning på internett har de målt til 33,9 Mbit/s. Den Norske median-hastigheten er på 85,4 Mbit/s, mens den raskeste aktøren i Norge, Altibox, er målt til en median hastighet på 159 Mbit/s. Globalconnect er målt til 154, Telia til 119 og Telenor til 102 Mbit/s.
USA topper lista med 144 Mbit/s. Foran Norge finner vi Sør-Korea, Canada, Danmark, Irland, Portugal, Island, Sveits, Luxembourg, Frankrike og Belgia. Vi noterer oss også at Finland (78,8) og Sverige (61,3) er bak Norge på lista.
Om vi rangerer målingen på operativsystem, er Apple IOS raskest (139 Mbit/s), foran Apple Mac OS, Linux, Windows og Android (53 Mbit/s).
Skepsis til SpaceX mobilplaner
Sjefen i det Musk-dominerte selskapet SpaceX, Gwynne Shotwell, vil konkurrere direkte med mobiloperatørene i USA med mobilsatellittene selskapet ønsker å skyte opp i løpet av neste år. Ideen er å plassere små basestasjoner for mobilnett (småceller) nær Starlink-mottakere og skape et stort nettverk på den måten.
Analytikere er skeptiske til at SpaceX egentlig vil klare å konkurree med etablerte mobiloperatører med bakkabaserte nett uten å ha tilgang til bredbåndsnett, avtale med mobiloperatører eller ved å kjøpe mer dyrt spektrum, skriver Light Reading.
Huawei for dyrt å erstatte i Europa
Mobilorganisasjonen GSMA risikerer å gjøre seg til fiende av EU, Ericsson og Nokia. I en rapport argumenterer de for at forbud mot bruk av den kinesiske teleprodusenten Huawei vil være alt for dyrt. Kostnaden er estimert til 35 milliarder euro, skriver Light Reading.
Redaktør Iain Morris i Light Reading skriver at GSMA i stor grad er finansiert av Huawei, blant annet fordi Huawei er en av de aller største utstillerne på Mobile World Congress. Huawei sier at de ikke har hatt noen rolle i arbeidet med rapporten. Dette gjør GSMA til en dårlig kilde, mener Morris, som likevel understreker at det ikke betyr at rapporten tar feil.
EU er frustrert over at mange medlemsland gjør lite eller ingen ting for å fjerne kinesisk utstyr fra telenettene. Frykten er at utstyret kan gi kinesiske myndigheter bakdører som eksempelvis kan gjøre det lett å avlytte politikere, slik USA avlyttet den tyske statslederen Angela Merkel for noen år siden.
Flere med master synes det er vanskelig å få jobb
Over halvparten av nyutdannede med mastergrad opplever at det er vanskeligere enn ventet å få relevant jobb, viser en ny undersøkelse. Andelen har gått opp.
Undersøkelsen er gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu), skriver Khrono.
52 prosent oppgir at det har vært vanskeligere enn forventet å finne arbeid som samsvarer med kvalifikasjonene. Det er en økning fra 37 prosent ved forrige undersøkelse i 2023. Kun 17 prosent sier det har vært lettere enn ventet.
Blant nyutdannede med mastergrad innen realfag og samfunnsfag opplever to av tre at overgangen til arbeidslivet ble vanskeligere enn de hadde sett for seg.
Prosjektleder Jannecke Wiers-Jenssen ved Nifu sier de ikke kan slå fast med sikkerhet hva som forklarer at overgangen ble vanskeligere i 2025 enn i tidligere år.
– Det kan handle om den generelle situasjonen i arbeidsmarkedet, men vi kan heller ikke utelukke at kunstig intelligens erstatter enkelte innstegsjobber, sier hun.