Australske barn forbys å bruke sosiale medier – Norge vurderer også å ta grep
Australia har vedtatt en lov som forbyr barn under 16 år å bruke sosiale medier. Forbudet er det første i sitt slag i verden, men Norge kan følge etter.
Lovendringen vil gjøre det ulovlig for barn under 16 år å bruke sosiale medier som Tiktok, Facebook, Snapchat, Reddit, X og Instagram.
Den ble vedtatt i underhuset i den australske nasjonalforsamlingen onsdag, og torsdag ga også senatet sitt ja, med god margin. 34 senatorer stemte for, mens 19 stemte imot.
I underhuset stemte 102 representanter for og 13 mot.
Meta reagerer
Plattformene får ett år på å finne ut hvordan de skal innføre aldersbegrensningen. Et verifiseringssystem som inkluderer ansiktsgjenkjenning eller bruk av ID-papirer, er blant forslagene som ligger på bordet.
Hvis de ulike tjenestene etter det første året ikke hindrer barna fra å ha kontoer, vanker det bøter på opptil 50 millioner australske dollar, et beløp som tilsvarer om lag 360 millioner kroner.
En talsperson for Meta, det amerikanske selskapet bak Facebook og Instagram, sier de er bekymret for hva lovendringen vil bety.
– Naturligvis respekterer vi lovene som er vedtatt i den australske nasjonalforsamlingen. Vi er imidlertid bekymret for prosessen som førte til at loven ble så raskt vedtatt, uten at bevisene vi la fram ble vurdert, sier talspersonen til Reuters.
Vedkommende hevder at politikerne ikke vurderte hvilke tiltak plattformene allerede har tatt for å sikre alderstilpasset innhold i sosiale medier, men håper på konstruktive samtaler framover.
Skadelig innhold
Australias statsminister Anthony Albanese, som håper på økt oppslutning i forkant av neste valg, har gått i bresjen for den australske lovendringen. Han hevder overdreven bruk av sosiale medier utgjør en risiko for barns fysiske og psykiske helse.
Australias menneskerettighetskommisjon er imidlertid bekymret for at lovendringen rammer barns rettigheter.
– Kommisjonen har seriøse bekymringer rundt det foreslåtte forbudet med tanke på hvordan disse lovene kan gripe inn i rettighetene til barn og unge.
– Det er argumenter for og mot innføringen av et sosiale medier-forbud for dem under 16 år. Selv om et forbud kan bidra til å beskytte barn og unge mot skadelig innhold på nett, vil det også begrense viktige menneskerettigheter, heter det i kommisjonens uttalelse.
Norsk debatt
I Norge foregår det også en het debatt om å forby barn å bruke sosiale medier, men også her hjemme er håndhevingen av en slik lovendring krevende.
Nylig foreslo blant annet regjeringen å innføre 15-årsgrense i sosiale medier ved å endre personopplysningsloven. Aldersgrensen i Norge er i dag 13 år.
For at en slik lovendring skal fungere, er det en forutsetning å ha reell alderskontroll, mener direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
– Det har vi ikke i dag, og det er nok også en medvirkende årsak til at hele sju av ti norske 9-12-åringer er i sosiale medier, til tross for aldersgrensen på 13 år, sier hun til NTB.
– Medietilsynet mener derfor at det er viktig å raskest mulig få på plass en løsning for digital aldersverifisering, sier hun, men understreker betydningen av å ivareta både personvern og ytringsfrihet.
Flere sider
Medietilsynet har i likhet med Australias statsminister konkludert med at sosiale medier er skadelig for barn.
– Medietilsynets undersøkelser viser at barn og unge utsettes for skadelig påvirkning i sosiale medier, både når det gjelder design og innhold, sier Velsand.
Tobias Judin i Datatilsynet understreker imidlertid at ikke alt med sosiale medier er negativt for barn og unge. Han er seksjonssjef for Datatilsynets internasjonale seksjon.
– Sosiale medier kan også understøtte barns rettigheter. Det er viktig for barns ytringsfrihet og informasjonsfrihet, og det legger til rette for at barn i vanskelige situasjoner kan søke fellesskap, sier Judin til NTB.
– Sosiale medier i seg selv trenger derfor ikke være negativt. I stedet trenger vi mer innsats på aspekter som innholdsmoderering, anbefalingsalgoritmer og overvåking. Det er tross alt her problemene liggerm sier han.
Ekomloven endret for å fikse paragraftabbe
Stortinget vedtok torsdag å endre ekomloven, etter at det nylig kom fram at ingen hadde myndighet til å behandle klager på Nkom-vedtak før det blir etablert en egen klagenemnd.
I utgangspunktet skulle paragrafen om klagenemnda ikke vært trådt i kraft før nemnda var på plass, men ved en feil ble hele loven virksom fra nyttår.
Nå er paragraf 18-3 i ekomloven endret, og sier at Digitaliseringsdepartementet kan avgjøre klager til nemnda er nedsatt. Det er ventet å skje tidlig i 2026.
En klage som departementet behandlet i sommer, må avgjøres på nytt fordi departementet som følge av lovtabben ikke hadde hjemmel til å avgjøre den.
Sikrere bruer med digital overvåkning
I august 2022 kollapset Tretten bru og falt ned i Gudbrandsdalslågen mens et vogntog og en personbil var på bruen. Hendelsen viste at det er behov for bedre overvåking av kritisk infrastruktur. Smart Sensor Systems AS har utviklet en digital løsning for kontinuerlig overvåking av bruer, bygg og annen infrastruktur. Systemet kan bidra til å forhindre slike ulykker, skriver Samferdsel & Infrastruktur.
Selskapet har utviklet iBridge, en trådløs og 4G-basert datalogger som kobles til ulike sensorer og sender data i sanntid til en portal eller direkte inn til kundenes systemer. Løsningen varsler når konstruksjoner utsettes for belastninger eller endringer utenfor normale grenser. På den måten kan tiltak settes inn før det oppstår alvorlige skader – før det blir farlig å bruke konstruksjonene.
iBridge fungerer uavhengig av sensortype og kan tilpasses ulike behov. Systemet er utviklet for å kunne fungere også i områder med dårlig eller manglende mobildekning. Data lagres lokalt og sendes videre når full dekning blir tilgjengelig, og det kan kombineres med funksjoner som lysvarsling eller automatisk strømstans. (hf)
Åpenhet om bruk av KI svekker tilliten
Selv om bruk av kunstig intelligens blir stadig vanligere, kan åpenhet om det straffe seg, viser ny forskning fra Schilke og Reimanns. Det skriver professor Linda Lai ved Handelshøyskolen BI i DN.no.
Resultatene viste at tilliten til en leder eller medarbeider sank når de informerte om bruk av KI. Dette gjaldt uansett hvilke arbeidsoppgaver det var snakk om, uansett hvilke begrunnelser eller beskrivelser som ble oppgitt, og uansett om åpenheten om KI-bruk var frivillig eller pålagt.
Skjult KI-bruk ga altså høyere tillit enn åpenhet, men bare så lenge brukeren ikke ble avslørt. Medarbeidere og ledere som ikke opplyste om bruk av KI og ble avslørt, fikk den største svekkelsen i tillit. (hf)
Snart kan du lage din egen Disney-film med KI – helt lovlig
Disney gjør tilsynelatende helomvending og omfavner kunstig intelligens. En ny avtale lar fans lage korte KI-videoer med kjente Disney-figurer.
Hittil har Disney og andre kreative giganter i film- og underholdningsindustrien stått steilt imot KI-selskapene og blant annet saksøkt dem for å bruke innhold ulovlig til å trene opp teknologien.
Men nå gjør en ny avtale mellom OpenAI og Disney at selskapet bak Mikke Mus, Donald Duck, Elsa Ariel og en lang rekke andre figurer omfavner den nye teknologien og deler med sine fans. Den tre år lange lisensavtalen innebærer at den som vil, kan lage og dele KI-generert innhold med mer enn 200 Disney-karakterer ved hjelp av OpenAIs plattformer Sora og ChatGPT.
– Dette samarbeidet vil gi vår historiefortelling utvidet rekkevidde på en gjennomtenkt og ansvarlig måte, sier Disney-sjef Bob Iger. I tillegg til klassiske Disney-figurer, dekker avtalen også Marvel, Pixar og Star Wars, men Iger understreker at stemmene deres ikke følger med på kjøpet. Så da blir kanskje KI-stumfilm med Mikke Mus det neste?
Mange opphavsrettseiere var lite fornøyd da OpenAI lanserte Sora for deling av KI-videoer i høst. Toppsjef Sam Altman måtte raskt gå ut og love mer kontroll til dem som eide figurer og annet beskyttet materiale.
Den nye avtalen innebærer også at Disney investerer 1 milliard dollar – rundt 10 milliarder kroner – i OpenAI. Den kommer samtidig som OpenAI og andre KI-selskaper møter på stadig flere spørsmål om hvorvidt forretningsmodellen er økonomisk bærekraftig. KI krever stor datakraft, og investeringskostnadene skyter i været mye raskere enn inntektene.
Børsrekorder på Wall Street tross KI-uro
De to viktigste indeksene på New York-børsen endte rekordhøyt torsdag, mens Oracle og ny frykt for overprising av kunstig intelligens dro Nasdaq-børsen ned.
Bank- og industriselskaper var blant dem som gjorde det best på Dow Jones-indeksen og bidro til at den gikk opp 1,3 prosent og endte på rekordhøye 48.704,01 poeng. Også den bredere S&P 500-indeksen gikk opp, om enn bare med 0,2 prosent til 6901 poeng, også det en ny rekord.
Teknologibørsen Nasdaq ble imidlertid tynget av at IT-giganten Oracle endte dagen ned 10,8 prosent etter å ha vært enda dypere i rødt territorium i løpet av dagen. Komposittindeksen på Nasdaq gikk ned 0,3 prosent.
Oracle-fallet kommer etter at selskapet onsdag kveld meldte om svakere kvartalstall enn ventet og en kraftig økning i utgiftene til datasentre for å håndtere kunstig intelligens (KI).
Dave Grecsek i Aspiriant Wealth Management sier markedets reaksjon på Oracle-resultatet understreker uro rundt aggressive investeringer i kunstig intelligens.
– Det er fortsatt mye engstelse rundt hvor bærekraftige noen av investeringsplanene er, hva slags avkastning de gir, særlig når de er finansier med gjeld, sier Grecsek.
Nkom etablerer egen utviklergruppe
Nkom har lyst ut en rekke nye stillinger. Blant de ni stillingene man nå kan søke på, er fire knyttet til at Nkom etablerer en egen utviklergruppe med en dataingeniør, en low code-utvikler og to fullstack-utviklere. I tillegg skal det ansettes en webutvikler.
- Alle våre prosesser skal digitaliseres, og vår evne til å utvikle og forvalte effektive og sikre løsninger blir mer kritiske. KI/ML benyttes i økende grad for å få merverdi av våre data. Det er derfor en strategisk satsning å etablere en ny utvikler-gruppe, skriver Nkom i stillingsannonsene.
Telia lanserer ren 5G i Litauen
Telia er allerede den første operatøren i Litauen med ren 5G, i bransjen kalt 5G standalone (5G SA). Nå blir teknologien tilgjengelig for alle mobilkunder i landet.
Ifølge en pressemelding fra Telia Company ser de for seg å levere tjenester som mulighet til å reservere nettverkskapasitet for å sikre seg topp hastighet, stabilitet og sikkerhet også når nettverkstrafikken er stor. 5G SA benytter ikke 4G-nettet til oppkobling, slik de fleste 5G-nettene fungerer i dag.
Den store endringen er at 5G i dag benytter 4G-nettets kjerneutstyr og 5G i radioutstyret. Med 5G i hele nettet kan operatørene tilby nye tjenester. I starten vil tilbudet gjelde et begrenset antall kunder. Telia 5G SA-nett i Litauen benytter en kombinasjon av 3,5 GHz- og 700 MHz-båndene. (hf)
Utdanningsforbundet vil ha klarere kjøreregler for KI i skolen
Lærere er bekymret over at elever kan bruke KI til å få raske svar på oppgaver og prøver i skolen. Derfor ønsker Utdanningsforbundet klarere retningslinjer.
– Lærerne er opptatt av å gjøre rettferdige og faglig gode vurderinger, og da må du vite hva elevene faktisk kan og forstår, sier sentralstyremedlem Morten Skauen Sørmo i Utdanningsforbundet i NRK Dagsnytt.
Utdanningsforbundet vil ha klarere retningslinjer rundt hvordan kunstig intelligens (KI) skal brukes i skolen.
Lærere sier at det er krevende å vurdere elvene når de har muligheten til å bruke KI til å løse oppgaver. Det gjør at flere lærere går over til å bruke penn og papir i en vurderingssituasjon, noe som tar lengre tid for dem å rette.
– I dag har vi kommet dit at det er umulig å vite om elevene har brukt kunstig intelligens eller ikke, sier Sørmo.
KI-funksjoner blir stadig mer integrert og tilgjengelige i alle slags dataverktøy. Kunnskapsministeren mener det ikke er i orden at KI sniker seg inn i skolehverdagen og PC-ene til elevene. Derfor ønsker regjeringen å sertifisere lærere til å bruke KI i klasserommet.
– Vi ser på flere grep utover de som vi allerede har gjort med verktøy og kompetanse på akkurat elevene, men også dette med å være enda tydeligere i forhold til når man i hvert fall ikke skal innføre KI i undervisningen, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
Staten ga tre milliarder og tok seks
I Norge utgjør frekvensavgiftene om lag seks milliarder kroner over de siste 10-12 årene. Det er her de store pengene har gått til staten. I den samme perioden har staten betalt ut 3,1 milliarder kroner i tilskudd til bredbånd, skriver Arne Joramo, fagredaktør i Telecom Revy.
Slik profiterte staten på frekvensene: 2021 (5G-auksjonen): Dette var den dyreste auksjonen. Staten hentet inn cirka 3,9 milliarder kroner for frekvensene i 2,6 GHz- og 3,6 GHz-båndene. Skal vi være litt mer nøyaktig gikk 480 millioner av frekvensavgiftene tilbake til operatørene via dekningstilskudd til fast trådløst bredbånd.
2019 (700 MHz og 2,1 GHz): Denne auksjonen innbrakte cirka 735 millioner kroner.
Desember 2013 (4G-auksjonen): For frekvenser i 800, 900 og 1800 MHz-båndene betalte operatørene totalt 1,78 milliarder kroner.
Resultatet av frekvensauksjonen i desember 2013 var den direkte årsaken til at Tele2 måtte gi opp sin satsing som egen nettoperatør i Norge. Da hadde de cirka 21 prosent markedsandel. Det har Ice ennå ikke nådd. (hf)
– Vi må bekjempe det digitale utenforskapet
Nordland er igjen på jumboplass i bredbåndsdekning, mener KrFs Linda Helen Haukland. Hun advarer mot konsekvensene av regjeringens kutt i bredbåndsmidler.
Hun tok opp saken under fylkestingets samling i Mo i Rana denne uken. Det kommer frem i en pressemelding fra Nordland fylkeskommune, skriver NRK Nordland.
– Regjeringens kutt i tildeling av bredbåndsmidler til ikke-kommersiell utbygging i innstillingen til statsbudsjettet gjør situasjonen prekær. Vi må bekjempe det digitale utenforskapet og jobbe strategisk fremover, sier Haukland.
Ved utgangen av 2024 hadde 99,1 prosent av norske husstander tilgang til bredbånd med minst 100 megabit per sekund. For Nordland var tallet 87 prosent. Haukland oppfordret fylkesråd Svein Øyen Eggesvik til å være proaktiv og foreslo å tilsette en ekstra fagperson som kan jobbe med bredbåndsdekningen i Nordland. Hun viste til at departementet har bekreftet at stillingen kan finansieres gjennom statlige bredbåndsmidler. (hf)