Australske barn forbys å bruke sosiale medier – Norge vurderer også å ta grep
Australia har vedtatt en lov som forbyr barn under 16 år å bruke sosiale medier. Forbudet er det første i sitt slag i verden, men Norge kan følge etter.
Lovendringen vil gjøre det ulovlig for barn under 16 år å bruke sosiale medier som Tiktok, Facebook, Snapchat, Reddit, X og Instagram.
Den ble vedtatt i underhuset i den australske nasjonalforsamlingen onsdag, og torsdag ga også senatet sitt ja, med god margin. 34 senatorer stemte for, mens 19 stemte imot.
I underhuset stemte 102 representanter for og 13 mot.
Meta reagerer
Plattformene får ett år på å finne ut hvordan de skal innføre aldersbegrensningen. Et verifiseringssystem som inkluderer ansiktsgjenkjenning eller bruk av ID-papirer, er blant forslagene som ligger på bordet.
Hvis de ulike tjenestene etter det første året ikke hindrer barna fra å ha kontoer, vanker det bøter på opptil 50 millioner australske dollar, et beløp som tilsvarer om lag 360 millioner kroner.
En talsperson for Meta, det amerikanske selskapet bak Facebook og Instagram, sier de er bekymret for hva lovendringen vil bety.
– Naturligvis respekterer vi lovene som er vedtatt i den australske nasjonalforsamlingen. Vi er imidlertid bekymret for prosessen som førte til at loven ble så raskt vedtatt, uten at bevisene vi la fram ble vurdert, sier talspersonen til Reuters.
Vedkommende hevder at politikerne ikke vurderte hvilke tiltak plattformene allerede har tatt for å sikre alderstilpasset innhold i sosiale medier, men håper på konstruktive samtaler framover.
Skadelig innhold
Australias statsminister Anthony Albanese, som håper på økt oppslutning i forkant av neste valg, har gått i bresjen for den australske lovendringen. Han hevder overdreven bruk av sosiale medier utgjør en risiko for barns fysiske og psykiske helse.
Australias menneskerettighetskommisjon er imidlertid bekymret for at lovendringen rammer barns rettigheter.
– Kommisjonen har seriøse bekymringer rundt det foreslåtte forbudet med tanke på hvordan disse lovene kan gripe inn i rettighetene til barn og unge.
– Det er argumenter for og mot innføringen av et sosiale medier-forbud for dem under 16 år. Selv om et forbud kan bidra til å beskytte barn og unge mot skadelig innhold på nett, vil det også begrense viktige menneskerettigheter, heter det i kommisjonens uttalelse.
Norsk debatt
I Norge foregår det også en het debatt om å forby barn å bruke sosiale medier, men også her hjemme er håndhevingen av en slik lovendring krevende.
Nylig foreslo blant annet regjeringen å innføre 15-årsgrense i sosiale medier ved å endre personopplysningsloven. Aldersgrensen i Norge er i dag 13 år.
For at en slik lovendring skal fungere, er det en forutsetning å ha reell alderskontroll, mener direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
– Det har vi ikke i dag, og det er nok også en medvirkende årsak til at hele sju av ti norske 9-12-åringer er i sosiale medier, til tross for aldersgrensen på 13 år, sier hun til NTB.
– Medietilsynet mener derfor at det er viktig å raskest mulig få på plass en løsning for digital aldersverifisering, sier hun, men understreker betydningen av å ivareta både personvern og ytringsfrihet.
Flere sider
Medietilsynet har i likhet med Australias statsminister konkludert med at sosiale medier er skadelig for barn.
– Medietilsynets undersøkelser viser at barn og unge utsettes for skadelig påvirkning i sosiale medier, både når det gjelder design og innhold, sier Velsand.
Tobias Judin i Datatilsynet understreker imidlertid at ikke alt med sosiale medier er negativt for barn og unge. Han er seksjonssjef for Datatilsynets internasjonale seksjon.
– Sosiale medier kan også understøtte barns rettigheter. Det er viktig for barns ytringsfrihet og informasjonsfrihet, og det legger til rette for at barn i vanskelige situasjoner kan søke fellesskap, sier Judin til NTB.
– Sosiale medier i seg selv trenger derfor ikke være negativt. I stedet trenger vi mer innsats på aspekter som innholdsmoderering, anbefalingsalgoritmer og overvåking. Det er tross alt her problemene liggerm sier han.
Frankrike med milliardinvestering – skal lage egen KI-chat for statsansatte
Frankrikes statsminister varsler investeringer på 7,2 milliarder kroner i kunstig intelligens de neste årene, blant annet i en KI-chat for ansatte i staten.
Statsminister Sébastien Lecornu kunngjorde tirsdag 655 millioner euro i KI-investeringer fram mot 2030. Blant annet skal det lages en digital helseassistent knyttet til det statlige helseforsikringsselskapet Ameli.
– Som elektrisiteten i sin tid, og som internett for 30 år siden, så endrer kunstig intelligens allerede livene våre, skriver Lecornu i sosiale medier.
De neste årene skal det lages en ny plattform for å gjøre tilgang til offentlig data enklere og en felles chat for alle offentlig ansatte.
– Vi kan enten bli utsatt for denne revolusjonen, eller vi kan lede den, skriver han.
Under et KI-toppmøte i Paris i Februar la president Emmanuel Macron fram sin visjon for å få fart på KI-utviklingen i Frankrike, som blant annet innebar nedkutting av byråkrati.
Løfter Arktis-samarbeid i EUs nye romsatsing
Hvordan Norge posisjonerer seg i EUs nye romsatsing og arktiske strategi var tema da Norges delegasjonen til EU inviterte til seminar med representanter fra EU-institusjoner, norske myndigheter, industri og forskningsmiljøer i Brussel forrige uke, kan vi lese i et nyhetsbrev fra regjeringen.
EU er i gang med å oppdatere sin arktiske strategi og Norge har spilt inn at strategien bør bygge på sterke partnerskap og gjensidig nytte.
Under arrangementet understreket Kommisjonen betydningen av det nære samarbeidet med Norge, og omtalte Norge som EUs nærmeste partner på romområdet. Romdialogen i rammen av Partnerskapsavtalen for sikkerhet og forsvar ble beskrevet som en viktig milepæl i samarbeidet.
Det pågående samarbeidet ble også reflektert i EU–Norge Arktis dialog som fant sted i Oslo forrige uke. (hf)
Nvidia tungt inne i Sør-Korea
Teknologiprodusenten Nvidia har fortalt om en rekke prosjekter i Sør-Korea, det meste knyttet til kunstig intelligens. De skal levere sin referansearkitektur for SK Telecoms nye gigawatt-skala sky-infrastruktur.
Nvidia har også inngått avtale med SK Hynix for utvikling av neste generasjon minnebrikker for KI-fabrikker, og LG Group bygger en KI-fabrikk basert på Nvidia-teknologi.
Hva som er viktigst er ikke lett å spå, men dårlig tilgang på minnebrikker er ventet å bremse mange KI-prosjekter rundt om i verden. SK Hynix skal utvikle minneenheter for Nvidias serie av superdatamaskiner, CPUer, PCer og selskapets robotplattform. (hf)
Norske redaktører reagerer på dansk KI-forslag
I Danmark vil regjeringen kutte pressestøtte til medier som bruker kunstig intelligens til å skrive nyheter. – Håpløst forslag, sier VG-topp Gard Steiro.
Den danske regjeringen lover i sin ferske regjeringsplattform å gjøre endringer i pressestøtten. For å regulere bruken av kunstig intelligens i mediene, vil de slutte å betale ut pressestøtte for KI-genererte nyheter.
Til Klassekampen sier VGs ansvarlige redaktør Gard Steiro at tiltaket vil virke svært begrensende for utviklingen til mediene.
– Det er litt som å stå i 1995 og si at medier som bruker internett, ikke skal få pressestøtte, sier han.
– Det finnes forsvarlig bruk av KI, og det finnes dårlig bruk av KI, men å forby det er en dårlig idé, legger han til.
Også Nettavisen-redaktør Alexandra Beverfjord er skeptisk.
– Brukt riktig av redaktørstyrte medier med tydelige etiske rammer kan kunstig intelligens tilføre verdi til både samfunnsoppdraget og til leserne, sier hun.
Verken VG eller Nettavisen mottar direkte pressestøtte i form av produksjonstilskudd, men nyter godt av momsfritaket, som ofte omtales som indirekte pressestøtte.
Oppgang på USA-børsene – SpaceX inn på sjetteplass blant verdens mest verdifulle selskaper
Amerikanske børser hadde mandag vind i seilene etter meldingen om en intensjonsavtale om å åpne Hormuzstredet. Også SpaceX-aksjen fortsatte himmelferden.
Teknologiindeksen Nasdaq la på seg 3,1 prosent i løpet av handelsdagen. SpaceX bidro kraftig til oppgangen.
På handelsdag nummer to etter børsnoteringen la romfartsselskapet på seg hele 19,6 prosent. Det er enda mer enn på første handelsdag fredag, da kursen økte med 19 prosent. Ifølge nettstedet Companiesmarketcap er selskapet dermed det sjette mest verdifulle i verden og inntar plassen under Amazon på listen.
Industriindeksen Dow Jones steg o,9 prosent og endte med ny toppnotering, mens den brede S&P 500 steg 1,7 prosent.
Aksjonærer til sak mot Microsoft i USA
Microsoft saksøkes av aksjonærer som anklager selskapet for å ha svindlet dem og blåst opp aksjekursen kunstig.
Et pensjonsfond i Michigan står bak gruppesøksmålet, som ble fremmet i en føderal domstol i Seattle fredag. Bakgrunnen er børsutviklingen for selskapet den 29. januar, da aksjekursen falt 10 prosent dagen etter at selskapet la fram sin kvartalsrapport.
Saksøkerne mener Microsoft unnlot å opplyse om avtagende vekst i skyvirksomheten Azure og behovet for å bruke milliarder av dollar på infrastruktur for kunstig intelligens.
Nyhetsbyrået Reuters skriver sent mandag ettermiddag at selskapet ikke har svart på henvendelser om saken så langt.
Russisk kaptein siktet i Finland for å ha skadet undersjøiske kabler
En russisk kaptein på et handelsskip er i Finland siktet for å ha skadet to telekom-kabler på bunnen av Østersjøen på nyttårsaften i fjor.
Også skipets aserbajdsjanske båtsmann ble mandag siktet. Kablene ble skadet da skipet dro et ødelagt anker langs havbunnen over en strekning på minst 130 kilometer.
Finsk påtalemyndighet mener de to forsøkte å skade også flere andre undersjøiske kabler. Senere skal det avgjøres om det tas ut siktelse mot ytterligere to besetningsmedlemmer.
Skipet var på vei fra Russland til Israel da hendelsen skjedde i Estlands økonomiske sone. Kapteinen og båtsmannen nekter straffskyld og har blant annet argumentert med at Finland ikke har jurisdiksjon siden kablene ble skadet utenfor finsk territorialfarvann.
De siste årene har det vært flere hendelser der kabler på bunnen av Østersjøen er påført skader. En del av hendelsene anses av vestlige eksperter som et ledd i Russlands «hybridkrig» mot Vesten.
Krig og KI på agendaen for årets G7-møte
Medlemsland ventes å presse USA for detaljer rundt Iran-avtalen når G7-landene møtes i Évian-les-Bains i Frankrike mandag.
Det er fremdeles ikke blitt publisert noen avtaletekst i forbindelse med konflikten i Midtøsten, verken fra USA eller Iran. Det forventes at resten av G7-landene vil legge press på USA og president Donald Trump for å avsløre detaljer rundt avtalen som forventes å signeres i Sveits fredag.
Frankrikes president Emmanuel Macron uttalte i et innlegg på Instagram at konsekvensene av Iran-avtalen skal diskuteres under møtet. Europeiske ledere venter utålmodig på en gjenåpning av Hormuzstredet.
Storbritannia og Frankrike har tilbudt seg å bidra med militære styrker for å kunne gjenåpne stredet.
Også krigen i Ukraina står på timeplanen for det tre dager lange møtet, og landets president Volodymyr Zelenskyj skal delta fra tirsdag. Allierte vil trolig bruke møtet til å forsøke å overbevise Trump om å presse fram en fredsavtale som gagner Ukraina.
Zelenskyj sier han har tilbudt å møte Russlands president Vladimir Putin på G7-møtet for å diskutere en slutt på krigen, men at den russiske lederen ikke er klar for samtaler.
Frankrike ønsker å utvide rekkevidden til G7 utover medlemslandene og har invitert flere verdensledere til Évian-les-Bains, blant annet Brasils president Luiz Inacio Lula da Silva og Indias statsminister Narendra Modi.
Også flere KI-sjefer som Sam Altman i OpenAI, Dario Amodei i Anthropic og Arthur Mensch i Mistral AI deltar på et lunsjmøte der det skal diskuteres hvordan man beskytter mindreårige på nettet.
Ingen KI-jobbkrise i Norge
Det er ingen bred jobbkrise i Norge som følge av kunstig intelligens, men blant de yngste arbeidstakerne i de mest KI-eksponerte yrkene har sysselsettingen falt.
Det viser KI-indeksen utarbeidet av Øystein Hernæs ved Frischsenteret og Andreas Ravndal Kostøl ved Handelshøyskolen BI.
- KI ser foreløpig ikke ut til å gi en bred jobbkrise i Norge. Men de yngste arbeidstakerne i de mest KI-utsatte yrkene skiller seg ut. Det er der vi ser de tydeligste tegnene til at arbeidsmarkedet kan være i endring, sier førsteamanuensis Andreas R. Kostøl ved Institutt for samfunnsøkonomi ved BI.
Blant denne gruppen har sysselsettingen falt det siste året, både sammenlignet med unge i andre yrker og sammenlignet med eldre arbeidstakere i de samme yrkene.
Imidlertid viser hovedfunnene at samlet sysselsetting i privat sektor vokser, og andelen sysselsatte er stabil.
BT tilbyr kritiske organisasjoner forrang
Den britiske teleoperatøren BT Business har lansert tjenesten «Mission Boost». Det er den første av en rekke tjenester planlagt for bedrifter og organisasjoner som jobber med kritiske tjenester, ifølge en pressemelding.
Tjenesten gir organisasjoner prioritert tilgang til kommunikasjon over mobilnettets 4G- og 5G-teknologi på tidspunkt da det er flaskehalser i nettet. Typisk når det skjer store hendelser.
Mission Boost skal fungerer over hele det britiske forente kongeriket, og bidra med pålitelig kommunikasjon for kritiske samfunnsoppgaver. Den første kunden er energinettselskapet UK Power Networks. (hf)