Australske barn forbys å bruke sosiale medier – Norge vurderer også å ta grep
Australia har vedtatt en lov som forbyr barn under 16 år å bruke sosiale medier. Forbudet er det første i sitt slag i verden, men Norge kan følge etter.
Lovendringen vil gjøre det ulovlig for barn under 16 år å bruke sosiale medier som Tiktok, Facebook, Snapchat, Reddit, X og Instagram.
Den ble vedtatt i underhuset i den australske nasjonalforsamlingen onsdag, og torsdag ga også senatet sitt ja, med god margin. 34 senatorer stemte for, mens 19 stemte imot.
I underhuset stemte 102 representanter for og 13 mot.
Meta reagerer
Plattformene får ett år på å finne ut hvordan de skal innføre aldersbegrensningen. Et verifiseringssystem som inkluderer ansiktsgjenkjenning eller bruk av ID-papirer, er blant forslagene som ligger på bordet.
Hvis de ulike tjenestene etter det første året ikke hindrer barna fra å ha kontoer, vanker det bøter på opptil 50 millioner australske dollar, et beløp som tilsvarer om lag 360 millioner kroner.
En talsperson for Meta, det amerikanske selskapet bak Facebook og Instagram, sier de er bekymret for hva lovendringen vil bety.
– Naturligvis respekterer vi lovene som er vedtatt i den australske nasjonalforsamlingen. Vi er imidlertid bekymret for prosessen som førte til at loven ble så raskt vedtatt, uten at bevisene vi la fram ble vurdert, sier talspersonen til Reuters.
Vedkommende hevder at politikerne ikke vurderte hvilke tiltak plattformene allerede har tatt for å sikre alderstilpasset innhold i sosiale medier, men håper på konstruktive samtaler framover.
Skadelig innhold
Australias statsminister Anthony Albanese, som håper på økt oppslutning i forkant av neste valg, har gått i bresjen for den australske lovendringen. Han hevder overdreven bruk av sosiale medier utgjør en risiko for barns fysiske og psykiske helse.
Australias menneskerettighetskommisjon er imidlertid bekymret for at lovendringen rammer barns rettigheter.
– Kommisjonen har seriøse bekymringer rundt det foreslåtte forbudet med tanke på hvordan disse lovene kan gripe inn i rettighetene til barn og unge.
– Det er argumenter for og mot innføringen av et sosiale medier-forbud for dem under 16 år. Selv om et forbud kan bidra til å beskytte barn og unge mot skadelig innhold på nett, vil det også begrense viktige menneskerettigheter, heter det i kommisjonens uttalelse.
Norsk debatt
I Norge foregår det også en het debatt om å forby barn å bruke sosiale medier, men også her hjemme er håndhevingen av en slik lovendring krevende.
Nylig foreslo blant annet regjeringen å innføre 15-årsgrense i sosiale medier ved å endre personopplysningsloven. Aldersgrensen i Norge er i dag 13 år.
For at en slik lovendring skal fungere, er det en forutsetning å ha reell alderskontroll, mener direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
– Det har vi ikke i dag, og det er nok også en medvirkende årsak til at hele sju av ti norske 9-12-åringer er i sosiale medier, til tross for aldersgrensen på 13 år, sier hun til NTB.
– Medietilsynet mener derfor at det er viktig å raskest mulig få på plass en løsning for digital aldersverifisering, sier hun, men understreker betydningen av å ivareta både personvern og ytringsfrihet.
Flere sider
Medietilsynet har i likhet med Australias statsminister konkludert med at sosiale medier er skadelig for barn.
– Medietilsynets undersøkelser viser at barn og unge utsettes for skadelig påvirkning i sosiale medier, både når det gjelder design og innhold, sier Velsand.
Tobias Judin i Datatilsynet understreker imidlertid at ikke alt med sosiale medier er negativt for barn og unge. Han er seksjonssjef for Datatilsynets internasjonale seksjon.
– Sosiale medier kan også understøtte barns rettigheter. Det er viktig for barns ytringsfrihet og informasjonsfrihet, og det legger til rette for at barn i vanskelige situasjoner kan søke fellesskap, sier Judin til NTB.
– Sosiale medier i seg selv trenger derfor ikke være negativt. I stedet trenger vi mer innsats på aspekter som innholdsmoderering, anbefalingsalgoritmer og overvåking. Det er tross alt her problemene liggerm sier han.
Meta satser på atomkraft
Meta har inngått avtaler med tre atomkraftselskaper for å sikre nok strøm til sine datasentre og satsingen på kunstig intelligens (KI).
Meta, som eier Facebook, Instagram og Whatsapp, opplyser at selskapet har inngått samarbeidsavtaler med de tre atomkraftselskapene Oklo, TerraPower og Vistra.
Meta skal samarbeide med TerraPower om bygging av opptil åtte avanserte natrium-atomreaktorer. De to første skal etter planen produsere opptil 690 megawatt strøm innen 2032, med muligheter for ytterligere reaktorer som vil øke kapasiteten til rundt 2,8 gigawatt innen 2035.
I partnerskap med Oklo skal Meta utvikle et nytt og avansert atomanlegg i Pike County i Ohio, og dette skal etter planen produsere opptil 1,2 gigawatt fra rundt 2030.
Meta har også signert en 20-årig avtale om kjøp av 2,1 gigawatt fra Vistras eksisterende atomkraftverk i Ohio og Pennsylvania. De skal også støtte oppgradering av selskapets reaktorer, noe som forventes å øke produksjonen ved disse kraftverkene med ytterligere 433 megawatt.
Hyret ekte musikere til KI-band – nå trekker to av dem seg
Trommeslageren og bassisten i Vestavind, som har fått mye oppmerksomhet for å være «et KI-band», trekker seg. Bandet må også skifte navn, ifølge Bømlo-Nytt.
Hobbymusikeren Ole Morten Simonsen skrev låttekstene og lot kunstig intelligens ta seg av resten. Han måtte hyre inn et band på fem mann til å spille sine strømmepopulære låter da flere festivaler ville booke ham etter «Ligga»-suksessen.
Nå er trommeslager Martin Hystad og bassist Frode Hammersland ute av bildet, melder NRK. Bruddet med bandet ble først omtalt i avisen Sunnhordland.
– Jeg har nok ikke stilt mange nok spørsmål om i hvor stor grad disse sangene var KI-skapte. Men nå er det klart for meg at jeg ikke kan stå inne for denne måten å lage musikk på, sier trommeslager Hystad, som sammen med Hammersland understreker at det ikke er noe ondt blod.
– Vi har full forståelse for avgjørelsene og ønsker alle parter lykke til videre, sier Simonsen om at to i bandet slutter.
Bømlo-Nytt skriver at et band ved navn Vestavind allerede fins og har eksistert i 45 år.
– Vi har registrert navnet vårt hos Patentstyret, så de kan ikke bruke navnet vårt, sier bandmedlem Eivind Hope til avisa.
Amedia-topp blir statssekretær for digitaliseringsministeren
Marte Ingul, konserndirektør for samfunn og kommunikasjon i Amedia, er konstituert som statssekretær for digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.
Det ble klart i statsråd fredag.
Ingul (Ap) skal fungere som statssekretær fra 12. januar til 31. juli mens Marianne Wilhelmsen (Ap) er i permisjon.
Marte Ingul jobber i dag som konserndirektør for samfunn og kommunikasjon i Amedia. Hun kom dit fra stillingen som stabssjef og byrådssekretær for Oslos daværende byrådsleder Raymond Johansen, og har også tidligere hatt andre sentrale roller i Arbeiderpartiet.
– Digitaliseringspolitikken spenner fra infrastruktur og kunstig intelligens til digital inkludering, sikkerhet og europeisk samarbeid. Dette er en bred og spennende portefølje som jeg kjenner godt. Jeg ser fram til å bidra til å videreutvikle dette området som statssekretær for statsråd Karianne Tung, sier Ingul i en pressemelding fra Amedia.
Amedia skriver videre at Ingul er innvilget permisjon fra stillingen som konserndirektør hos dem, og at hun vender tilbake når hun er ferdig som statssekretær i sommer.
Endelig bredbånd på sør-øyene
Det skal bygges fiberbasert bredbånd på Tro og Mindland i Alstahaug kommune. Deretter står Blomsøy og Hestøysund for tur, skriver Helgelands Blad. Utbyggingen av nettet skal begynne når vær og frost tillater graving.
Per i dag løser innbyggerne på øyene behovet for internett på forskjellig vis. Noen med mobile løsninger, mens andre har det trådløst via Fri Sikt. Med fiber ventes et mer stabilt nett.
Utbyggingen finansieres med tilskudd fra Nordland fylkeskommune. Prosjektet Tro/Mindland har fått 4,4 millioner kroner i støtte fra fylkeskommunen som finansierer 100 prosent.
Siden 2019 har Alstahaug fått tilskudd – og tilsagn om tilskudd – på totalt seks forskjellige bredbåndsprosjekter i kommunen. Totalt 15,3 millioner kroner. (hf)
Vesterålskraft Bredbånd kan være verd 400 millioner
Basert på nylige oppkjøp i fiberbransjen kan en salgspris på rundt 400 millioner kroner for 7000 kunder være oppnåelig for Vesterålskraft Bredbånd, skriver Telecom Revy.
Konsernsjef i Vesterålskraft AS og styreleder i bredbåndsselskapet, Halvard Pettersen, sier de vil ta tiden som trengs for å finne en kjøper som betaler det de forventer og ivaretar arbeidsplassene i selskapet.
Et usikkerhetsmoment er hvordan åpne nett vil virke inn på prisen på bredbåndsnett. Begrunnelsen for salget oppgis å være at eieren, Vesterålskraft, trenger kapital til å bygge nytt strømnett. Bak eierselskapet er Sortland kommune (54 prosent) og Lofotkraft (46 prosent). (hf)
Telenor Cyberdefence henter fra Orange
Lars Lersveen startet i jobben som kommersiell direktør i Telenor Cyberdefence den andre januar.
Det melder selskapet selv i en pressemelding.
– Telenor Cyberdefence har et svært viktig samfunnsoppdrag, og jeg ser virkelig frem til å bidra til videre utvikling og vekst i den kommersielle delen av virksomheten. Kombinasjonen av høy faglig kompetanse, sterke kunderelasjoner og tillit i markedet gir et solid fundament for videre skalering, sier Lersveen ifølge pressemeldingen.
Han har bygget karrieren sin i Basefarm, som ble til Orange Business Services i 2022. Allerede i 2011 var Lersveen på plass i selskapet, som salgs- og markedssjef.
− Å forlate noe som føles så spesielt er aldri enkelt. Men når én dør lukkes, åpnes en ny, skrev Lersveen på Linkedin da han forlot Orange.
Hevder Palantir ble grunnlagt for å knuse kommunister
Joe Lonsdale er – sammen med den beryktede tek-oligarken Peter Thiel – en av grunnleggerne av den amerikanske overvåkningsgiganten Palantir. Ifølge Lonsdale har selskapet og Trump et felles mål: å knuse venstresida, skriver Klassekampen.
På X svarer han på en annen høyrevridd melding som lød slik: «kommunister er ikke tillatt i denne hemisfæren, og hver eneste av dem bør sprenges sammen med deres gravsteder».
«Nettopp», svarte Lonsdale, «hva trodde du egentlig grunnleggingen av Palantir handlet om?».
Finske barn fersker falske nyheter allerede i barnehagen
I Finland lærer barn helt ned i tre års alder om falske nyheter. Nå oppdateres lærerplanen også med kunnskap om kunstig intelligens.
Finland har i flere tiår hatt mediekunnskap som en del av den nasjonale lærerplanen for barn helt ned i tre års alder. Lærerplanen skal gi barn og ungdom evnen til å analysere ulike typer medier og gjenkjenne desinformasjon. Nå har lærerne også fått i oppgave å inkludere kunstig intelligens i undervisningen.
En viktig grunn til den intensive satsingen er Russlands stadig økende bruk av desinformasjonskampanjer i Europa etter invasjonen av Ukraina for snart fire år siden – og Finlands inntreden i Nato i 2023.
Nasjonens sikkerhet
Finske myndigheter mener at det er viktig for nasjonens sikkerhet at befolkningen lærer seg å forstå hva som er propaganda og falske nyheter – særlig fra det mektige nabolandet. Russland benekter på sin side konsekvent at de står bak slike kampanjer.
– Vi mener at gode ferdigheter i mediekunnskap er en svært viktig samfunnsferdighet, sier spesialist i pedagogikk, Kiia Hakkala, i Helsingfors.
– Det er svært viktig for landets sikkerhet og for demokratiets sikkerhet, legger hun til.
Kunnskap om kunstig intelligens blir også en stadig viktigere ferdighet.
Fakta eller fiksjon?
På Tapanila barneskole i Helsingfors forteller lærer Ville Vanhanen en gruppe fjerdeklassinger hvordan de kan oppdage falske nyheter.
Elevene får som oppgave å avdekke hva som er fakta eller fiksjon vist på en skjerm.
– Det er litt vanskelig, innrømmet tiåringen Ilo Lindgren.
Vanhanen forteller at elevene hans har lært om falske nyheter og desinformasjon i flere år.
Nylig fikk fjerdeklassingene i oppgave å se etter fem ting som kan hjelpe dem til å finne ut om en nyhet på nettet er pålitelig eller ikke.
Nå går de videre til kunnskap om kunstig intelligens. De skal blant annet lære hvordan man kan skille mellom ekte og kunstig framstilte bilder.
– Vi har studert hvordan vi kan gjenkjenne om et bilde eller en video er laget av kunstig intelligens, forteller Vanhanen, som også er assisterende rektor ved skolen.
Avisuke
Finske medier spiller også en rolle ved å arrangere en årlig «Avisuke», der de sender nyheter til barn og ungdom.
I 2024 samarbeidet den Helsingfors-baserte avisen Helsingin Sanomat om en ny «ABC-bok om mediekunnskap», som ble delt ut til alle 15-åringer i landet da de begynte på videregående skole.
– Det er virkelig viktig for oss å bli sett på som et sted der du kan få informasjon som er verifisert, som du kan stole på, og som er laget av folk du kjenner på en transparent måte, sier sjefredaktør Jussi Pullinen.
Demokratiet utfordres
Mediekunnskap har altså vært en del av den finske læreplanen siden 1990-tallet, og det tilbys også tilleggskurs for eldre voksne som kan være spesielt sårbare for feilinformasjon.
Ferdighetene er så godt innarbeidet at Finland med sine 5,6 millioner innbyggere jevnlig rangerer på toppen av den europeiske mediekunnskapsindeksen. Indeksen er utarbeidet av Open Society Institute i Sofia i Bulgaria.
– Jeg tror ikke vi så for oss at verden ville bli slik at vi bombarderes med desinformasjon, sier utdanningsminister Anders Adlercreutz.
– Våre institusjoner – vårt demokrati – blir virkelig utfordret gjennom desinformasjon, understreker han.
Blir bare vanskeligere
Og med den raske utviklingen innen kunstig intelligens, jobber lærere og eksperter med å oppdatere informasjonen til både studenter og resten av befolkningen om hvordan de skal skille mellom fakta og KI-laget innhold.
– Det er allerede mye vanskeligere å oppdage hva som er ekte og hva som ikke er ekte, sier Martha Turnbull, direktør ved det Helsingfors-baserte European Centre of Excellence for Countering Hybrid Threats.
– Akkurat nå er det ganske enkelt å oppdage hva som er KI-generert innhold fordi kvaliteten ennå ikke er så god. Men etter hvert som teknologien utvikler seg, tror jeg det blir mye vanskeligere å skille, understreker hun.
Norske ferdigheter
Digitale ferdigheter, inkluderer falske nyheter og kunstig intelligens er omfattet av undervisningen i norske skoler – men det er opp til lærerne å tilpasse undervisningen til modenheten til barna, får NTB opplyst i Utdanningsdirektoratet.
Utdanningsdirektoratet har også startet et forskningsprogram som skal gi bedre og mer systematisk kunnskap om digitalisering og digital kompetanse i barnehage og skole. Forskningsprogrammet skal ferdigstilles i 2030, og har som overordnet mål å utvikle ny kunnskap om digitalisering i barnehage og skole.
«KI-band» fjernet fra festival etter reaksjoner
Bandet Vestavind, som har laget sine mest kjente låter ved hjelp av kunstig intelligens, får ikke spille på Countryfestivalen Skjåk likevel.
Bandet er hentet inn for å opptre på flere festivaler, noe som er møtt med kritikk. Creo, Norges største fagforening og interesseorganisasjon på kulturfeltet, har vært svært kritiske.
Låten «Ligga»; bandets mest populære, stammer fra at grunnlegger Ole Morten Simonsen skrev en tekst og brukte appen Suno, som bruker kunstig intelligens, til å lage resten. Også flere andre låter er laget slik.
Countryfestivalen Skjåk sier de først ikke kjente til at bandet hadde brukt KI.
– Vi fikk tips fra publikum om at dette var et KI-band. Da tok vi kontakt med bandet og fikk bekreftet at det stemte, sier arrangør Geir Ove Melby til Gudbrandsdølen Dagningen. Han sier det var en enkel avgjørelse, og at han er tilfreds med valget som er tatt.
– Vi hadde gledet oss til å spille på Countryfestivalen i Skjåk, i likhet med andre festivaler vi har fått tilbud om å spille på, sier Vestavind-grunnlegger Simonsen til NRK. Det er også kjent at gruppa skal spille på flere andre festivaler.
Netnordic kjøper opp Itectra
IT-konsernet Netnordic kjøper danske Itectra i det som er selskapets 25. oppkjøp siden 2015. Oppkjøpet skal styrke konsernets posisjon innen optisk nettverksinfrastruktur i Norden.
Itectra har siden 2008 levert kritisk infrastruktur til datasentre og offentlige myndigheter. Selskapet er spesialister på optisk fiberteknologi (DWDM), som gjør det mulig å sende store mengder data over lange avstander ved å utnytte ulike lysbølger i samme fiberkabel. Denne teknologien er i kraftig vekst som følge av økt dataforbruk og utbygging av 5G og kunstig intelligens.
Ulrik Kjeldgaard, sjef for Netnordic i Danmark, begrunner oppkjøpet med et økende behov for spesialisert kompetanse innen moderne nettverksarkitektur og fiberinfrastruktur.
Netnordic har før oppkjøpet rundt 650 ansatte i Norden. Konsernet er privateid, der oppkjøpsfondet Norvestor kontrollerer 65 prosent av aksjene, mens de ansatte eier resten. Partene har ikke offentliggjort kjøpesummen.