Nyhetsstudio

Microsoft snur og vil likevel tilby gratis sikkerhetsoppdateringer til Windows 10-brukere i Norge og EU etter 14. oktober.

Gjennom året har alle med Windows 10-maskin stadig vekk fått en påminnelse om at operativsystemet etter planen mister støtte for sikkerhetsoppdateringer fra 14. oktober.

I sommer annonserte imidlertid Microsoft at brukere som aktiverte kopiering til selskapets skytjeneste, eller betalte en avgift på rundt 320 kroner, kunne få utvidet støtte i ett år.

Disse kravene er imidlertid nå fjernet i EU- og EØS-området, etter press fra forbrukerorganisasjonen Euroconsumers, skriver Tek.no.

Dermed vil Windows 10-brukere få utvidede sikkerhetsoppdateringer til og med 13. oktober 2026. Windows 11, etterfølgeren til Windows 10, ble lansert for fire år siden, men det er fortsatt slik at 46 prosent av Windows-brukere verden over fortsatt bruker Windows 10. Bakgrunnen er at det var så strenge krav til sikkerhet og maskinvare at eldre maskiner har vanskelig for å oppgradere.

Google Sweden AB økte i fjor sin omsetning til 1958 millioner svenske kroner. Opp fra 1878,3 millioner svenske kroner i 2023.

Det går fram av det offentlige regnskapet. I løpet av 2024 økte driftsresultatet til 158,1 millioner kroner, opp fra 149,5 millioner svenske kroner året før, skriver Telekomnyheterna. (hf)

Amerikanske Palantir har sett en ellevill børsoppgang de seneste årene, men er også svært omstridt. – Ingen i nærheten av å dekke våre behov slik Palantir gjør, sier divisjonsdirektør i Tolletaten til Techwatch.
Selskapet ble grunnlagt i 2003 av Peter Thiel, den mest framtredende konservative stemmen i teknologibransjen i Silicon Valley. Han har lenge hatt bånd til Trump-administrasjonen og andre med CIA-støtte. Digi omtalte nylig at selskapet fikk en kontrakt med USAs forsvar verdt 10 milliarder dollar, nær 100 milliarder kroner. (hf)

Nordsvenske Kiruna kan bli plattform for et kommende europeisk romfartseventyr der målet er å gå forbi USA og Kina. Fra Norge melder også Andøya seg på.

I en skog utenfor Kiruna skal Europa bygge opp en egen rombase. Samtidig satser Andøya i Nord-Norge. Målet er å frigjøre seg fra USA og hevde seg mot Kina og Russland.

Esrange Space Center ligger mer enn 20 mil nord for polarsirkelen. Basen ble etablert på 1960-tallet, men har fått fornyet aktualitet i romkappløpet. På et område på 5200 kvadratkilometer, dekket av bjørk, furu og myr, tester forskere raketter, ballonger og fallskjermsystemer til Mars-sonder.

– Rakettmotoren faller rett ned i bakken. Derfor må vi være sikre på at ingen mennesker befinner seg i området, sier Mattias Abrahamsson ved Esrange til nyhetsbyrået AP.

Basen er eid av Swedish Space Corporation og regnes nå som en nøkkel i Europas forsøk på å etablere egne oppskytningsplattformer.

Andøya på kartet

Norge er også med. I mars skjøt den tyske oppstartsbedriften Isar Aerospace opp sin første rakett fra Andøya Spaceport. Den styrtet i havet etter 30 sekunder, men ble likevel sett på som en suksess. Ingen regnet med at en første test ville nå helt opp.

Andøya og Esrange har til felles at de ligger så langt nord at kommunikasjon med satellitter over polområdene blir enklere enn nær ekvator.

Mens Esrange har uendelige skogsområder, har Andøya den fordelen at raketter kan falle trygt ned i havet.

Europa vil opp i rommet

Hittil har Europa vært avhengig av basen i Fransk Guyana, kun 500 kilometer nord for ekvator, eller av å leie kapasitet fra Nasa på Cape Canaveral i Florida. Men USAs «America First»-politikk under Donald Trump og Kinas raske framgang har fått Europa til å satse mer selv.

– Gapet er stort. Europa må minst doble investeringene i romfart de neste fem til ti årene, sier Hermann Ludwig Möller ved European Space Policy Institute til AP.

Portugal, Spania, Italia, Tyskland og Storbritannia er blant landene som ønsker egne baser. Möller tror en vellykket orbitalt oppskyting fra fastlands-Europa kan komme i løpet av det neste året.

Geopolitikk i rommet

Bak forskningen ligger også sikkerhet og forsvar. USA utvikler et nytt missilforsvarssystem kalt «Golden Dome» som for første gang kan plassere våpen i rommet. Kina og India har allerede demonstrert nye kapasiteter, mens Russland i flere tiår har hatt militære satellitter.

USAs visepresident J.D. Vance advarte i vinter Europa mot å lene seg på amerikanerne. Samtidig skaper Elon Musks kontroll over Starlink-satellittene uro i europeiske hovedsteder fordi systemet er avgjørende for Ukrainas forsvarskrig.

Satellitter i hverdagen

Romfart er ikke lenger bare storpolitikk og raketter. Antallet satellitter ventes å øke eksplosivt de neste fem årene, og mye av hverdagslivet er allerede avhengig av dem.

– Jeg oppfordrer folk om å tenke over hvor dataene på mobilen deres kommer fra, sier Ulrika Unell, divisjonspresident i Swedish Space Corporation.

– Rommet er i ferd med å bli et fellesgode, ikke bare for forskere og astronauter, men for hele samfunnet.

Hundrevis av millioner unge Facebook-brukere får nå ny begrenset tilgang til innhold og kontakter. Meta utvider sitt «ungdomskonto»-system globalt.

Det amerikanske teknologiselskapet Meta, som eier Facebook, Instagram og Messenger, innfører såkalte «ungdomskontoer» for brukere mellom 13 og 17 år over hele verden. Tiltaket kommer flere måneder etter at systemet ble innført i store engelskspråklige land.

Ungdomskontoene gir automatisk beskyttelse for å begrense hvem ungdommene deres snakker med på nett, og innholdet de ser. Ungdomskontoene tilbyr ekstra sikkerhetsinnstillinger, innholdsbegrensninger og foreldrekontroll.

– Endringen omfatter flere hundre millioner ungdomskontoer på Instagram, Facebook og Messenger, skriver Meta i et blogginnlegg torsdag.

Systemet ble først introdusert på Instagram i fjor, og det ble utvidet til Facebook og Messenger i USA, Canada, Australia og Storbritannia i april i år. Meta mener begrensningene er utformet for å imøtekomme foreldres bekymringer:

– Ungdomskontoene gir automatisk beskyttelse for å begrense hvem ungdommene deres snakker med på nett, og innholdet de ser, og sikrer at tiden deres brukes godt, uttaler selskapet. For brukere under 16 år kan ikke begrensningene fjernes uten foreldresamtykke.

Dette tiltaket kommer i kjølvannet av økende bekymring for unges bruk av sosiale medier, inkludert frykt for overdreven skjermtid og mangelfull moderering på enkelte plattformer.

(NTB)

Spotify tar nå kraftige grep for å stoppe spredningen av KI-generert musikk på strømmetjenesten.

Såkalte falske artister blir forbudt, og et nytt filter skal hindre «søppelmusikk» i å komme inn.

– Vi innser at vi må beskytte ekte artister mot spam, falske artister og svindel, sier Charlie Hellman, global musikkansvarlig i Spotify.

Nye regler og filtre

Spotify innfører nå flere nye regler for å begrense KI-musikk. Det nye regelverket og de tekniske løsningene trer i kraft umiddelbart, og rulles ut til tjenestens 700 millioner brukere i løpet av de nærmeste dagene.

Spotify erkjenner at plattformen har blitt oversvømt av kunstig generert musikk, noe som forstyrrer brukeropplevelsen og fører til at inntekter går til «falske» artister – i stedet for ekte.

– Bare det siste året har vi fjernet 75 millioner KI-sanger, sier Hellman.

Stopper «deepfakes»

Spotify setter nå inn tre hovedtiltak for å håndtere tilstrømmingen av KI-musikk:

For det første skal strengere regler mot svindel og identitetstyveri stoppe KI-låter som hevder seg å komme fra kjente artister – såkalte «deepfakes».

Dessuten innføres et kraftigere spamfilter, som skal rense vekk ulike typer musikk som er KI-generert eller ute for å manipulere systemet gjennom å være ekstremt lik andre sanger eller «søppelsanger», kun skapt for å forsøke å melke Spotify for inntekter basert på antallet strømminger.

Ikke helt imot KI

Spotify erklærer seg ikke helt imot kunstig intelligens innen musikken. De har merket seg at mange artister ønsker å kunne anvende teknikken for å kunne skape sine låter. Etablerte musikere skal kunne fortsette å bruke KI bare de er tydelige om det.

– Men vi vil forhindre dem som ønsker å manipulere systemet. Vi kan bare dra nytte av det positive med KI om vi innfører en robust beskyttelse mot de negative aspektene, sier Charlie Hellman.

Siden Spotify vil kunne være transparent mot brukerne er det tredje virkemiddelet i kampen mot KI dermed et system med KI-merking av musikken.

Fakta: KI-kontroverser i musikkverdenen

* Våren 2023 dukket sangen «Heart on My Sleeve» opp – en KI-generert duett mellom Drake og The Weeknd, helt uten tillatelse. Den fikk 20 millioner strømminger på to dager før den ble fjernet.

* Sommeren 2025 fikk bandet The Velvet Sundown, som spilte melodiøs 70-tallsrock, over én million avspillinger på Spotify. Raskt kom mistanker om at bandet var fullstendig KI-generert, noe som ble bekreftet i juli.

Fakta: Slik stjeler KI-musikk inntekter fra ekte artister

* I motsetning til hva mange tror, får ikke låtskrivere en fast sum per avspilling på Spotify.

* I stedet fungerer betalingsmodellen slik at alle inntektene – for eksempel fra Spotify – som kommer inn i løpet av en måned, samles i en pott som fordeles til hver opphavsperson basert på andelen avspillinger i forhold til det totale antallet avspillinger på Spotify i den perioden.

* Hvis en KI-musiker manipulerer systemet, blir mye spilt og får andel av potten, så mister ekte artister tilsvarende inntekter.

* I tillegg varierer betalingene geografisk – med høyere betaling for avspillinger i Europa og Nord-Amerika, og lavere i resten av verden.

Den russiskstøttede hackergruppa NoName 057 (16) er ansvarlig for et dataangrep mot det finske forsvarsdepartementets nettside, bekrefter finske myndigheter.

Det bekrefter den finske nasjonale kommunikasjonsmyndigheten Traficom overfor Yle.

Gruppa har gjennomført en rekke overbelastningsangrep rundt om i Europa de siste årene, også i Finland. Traficoms fagansvarlige, Juhani Eronen, sier at Finland nå er utsatt for et overbelastningsangrep for fjerde dag på rad.

Imidlertid sier han at angrepene ikke forårsaker noen annen skade enn at nettsidene blir midlertidig utilgjengelige.

Flere enn før kjenner til og mestrer sikkerhetstiltak for en trygg digital hverdag. Likevel sier 26 prosent at de tar valg på nett som de vet er risikable.

Nordmenn er blitt gjennomgående flinkere med sikkerhetstiltak på nett, men likevel velger én av fire å droppe dem nå og da. Det viser rapporten «Nordmenn og digital sikkerhetskultur» fra NorSIS i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Den ble lansert ved starten på Nasjonal sikkerhetsmåned.

NSM-direktør Arne Christian Haugstøyl sier dette blir den viktigste sikkerhetsdugnaden på lenge.

– Jo mer digitalisert vi blir, jo flere muligheter har trusselaktører til å finne sårbarheter som de kan utnytte for å enten stjele informasjonen vår eller legge til rette for sabotasje i det digitale, sier Haugstøyl til NTB.

– Jeg vil først og fremst slå et slag for de enkle løsningene, som både er gratis og lette å ta i bruk, sier han, og nevner gode passord, oppgradering av utstyr og bruk av tofaktorautentisering.

– Veldig mange trusselaktører er opportunister. De utnytter sårbarheter, hopper over gjerdet der det er lavest. Dermed gjelder det for folk å unngå å bli det laveste punktet på gjerdet.

Flere tar risiko

I 2020 sa 16 prosent at de tok kjente risikoer på nett. Denne andelen har nå økt til 26 prosent. Det er særlig yngre, folk mellom 18 og 34 år, og menn som tar slike sjanser. Her er andelen på hele 39 prosent.

– Mens flere unge ofte tar risiko, fordi de er trygge, noen ganger for trygge på egen kunnskap, er den digitale utfordringen for flere eldre motsatt. De føler oftere at de ikke mestrer de mest grunnleggende reglene og er derfor også sårbare, sier ansvarlig for rapporten i NorSIS i NSM, Eivind Reiner-Holm.

Haugstøyl sier det er viktig å finne den gode balansen mellom å føle seg trygg og ikke heller være naiv.

Betaler for varer man aldri får

Gruppa som oftest tar risiko, menn og aldersgruppen 18–34 år, er overrepresentert blant ofrene for nettsvindel de siste par årene. Det vanligste er da at de har betalt for varer eller tjenester de aldri mottar.

Mer enn 400.000 nordmenn har blitt svindlet på nett i løpet av de siste to årene. Over halvparten ble lurt til å betale for varer eller tjenester som ikke ble levert.

I undersøkelsen sier for øvrig mellom 65 og 79 prosent at de i stor grad behersker sikkerhetstiltak som totrinnspålogging, om det er trygt å åpne en lenke eller laste ned et vedlegg og vurdere om en nettside eller avsender er troverdig.

Halvparten sikrer verdier

Hele 78 prosent sier at tap av private digitale verdier, som bilder, eposter og dokumenter, ville ha en stor personlig betydning for dem. Samtidig er et flertall nordmenn er enten usikre, uenig i eller stiller seg tvilende til at andre er interessert i deres personlige data.

Bare 50 prosent er bekymret for sikkerheten til sine digitale verdier. 52 prosent sier de har rutine for å regelmessig ta sikkerhetskopi av digitale verdier, litt flere enn i fjor.

I rapporten påpekes det at Norge er svært sammenvevd digitalt. Blir en enkeltperson utsatt for angrep, kan det forplante seg og fort ramme venner, familie og arbeidsplass.

Ikke en tid for å teste grenser

Det er nå ikke et spørsmål om hvis, men når vi vil bli rammet av digitale angrep, slås det fast i rapporten.

– Den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen Norge står i, krever skjerpede tiltak, ifølge NSMs risiko-rapport Risiko 2025.

– Det handler om å beskytte nasjonale verdier og enkeltpersoners digitale trygghet.

– Enkeltpersoner og virksomheter må få oversikt over sine digitale verdier, sikre dem så godt de kan – og, ideelt sett, ha en plan dersom de likevel skulle bli utsatt for et angrep, sier Haugstøyl.

Regjeringen har satt av 100 millioner kroner til verdens første maritime forskningssenter for kunstig intelligens (KI).

– Den norske maritime næringen er i verdenstoppen, og vi må raskt ta i bruk ny teknologi for å beholde vår posisjon, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) i en pressemelding.

Norwegian Maritime AI Centre, som er et samarbeid mellom aktører fra næringslivet, akademia, offentlig sektor og internasjonale partnere, får ny status som nasjonalt forskningssenter for anvendt kunstig intelligens i maritim sektor.

Senteret skal ledes av NTNU og bruke kunstig intelligens til å utvikle ny teknologi for maritime aktører.

– Kunstig intelligens vil revolusjonere en rekke samfunnsområder, også de maritime næringene som er sterkt konkurranseutsatte og i stadig omstilling, sier Næss.

Midlene gis over en periode på fem år, med oppstart i år.

Det nye forskningssenteret kommer i tillegg til seks nasjonale forskningssentre på KI som ble etablert tidligere i år. I alt er det satt av over 1 milliard kroner over fem år til KI-forskning.

I Taiwan kaller de tegnet @ for «lille mus». I Russland heter det «hund», på hebraisk heter det «strudel» og på tysk «apehale». @ er et speil, og historien er flere tusen år gammel, skriver BBC.

Krøllalfa er selve symbolet på internett. Det binder sammen epostadressen din. Forfatter Keth Houston sier tegnet er en forkortelse, men spørsmålet er hva det egentlig stod for. Det eneste sikre er at det har sammenheng med produksjon av keramikk. Kjøpmenn brukte @ som et symbol på de lange slanke beholderne vi kjenner som amfora. (hf)