Nyhetsstudio

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) lovet 3 milliarder kroner i KI-satsing i helsesektoren under valgkampen. Men de mangler i statsbudsjettet.

Løftet om de 3 milliardene til kunstig intelligens og medisinsk utstyr ble gitt da Vestre besøkte Lovisenberg Diakonale Sykehus under innspurten i valgkampen i august, skriver Dagens Næringsliv.

Men da regjeringens statsbudsjett ble lansert to måneder senere, var det ingen tegn til milliardene.

– Vestre lover mye når det er valgkamp, men leverer ikke når realitetene skal legges på bordet, sier Erlend Svardal Bøe, stortingsrepresentant og nestlederkandidat for Høyre, til avisen.

Han sier at Høyre i sitt alternative statsbudsjett, som kommer i løpet av november, vil sette av midler til slik satsing, men vil ikke tallfeste det.

Vestre avviser at det er snakk om noe løftebrudd, og sier at den lovte KI-satsingen må realiseres innenfor sykehusenes faste bevilgninger.

I statsbudsjettet foreslår regjeringen å styrke sykehusene med 3,4 milliarder kroner, til en samlet ramme på 238 milliarder kroner. Vestre mener dette er nok til de lovede investeringene.

President i Legeforeningen, Anne-Karin Rime, er imidlertid skeptisk til løsningen.

– Oppdragsbrev uten penger gir bare nye omprioriteringer og kutt internt. Skal dette lykkes, må det følge med friske, flerårige midler, en forpliktende nasjonal plan og skjerming for rente- og avdragskostnader, sier Rime til DN.

Sør-Koreas president Lee Jae Myung sa fredag at Sør-Korea og USA er blitt enige om nye avtaler innen handel og sikkerhet etter toppmøtet med president Donald Trump i forrige måned.

Sør-Korea vil bygge atomdrevne ubåter og skal inngå et nytt partnerskap med USA om skipsbygging, kunstig intelligens og kjernekraftindustri, sa Lee i en pressekonferanse som ble sendt på TV.

Under møtet i Gyeongju i forrige måned ble landene enige om å redusere amerikanske importtoller på sørkoreanske produkter fra 25 til 15 prosent.

USA og Sør-Korea offentliggjorde torsdag detaljer om avtalen, som inkluderer en sørkoreansk investering på 150 milliarder dollar i skipsbyggingssektoren godkjent av USA.

I tillegg har landene inngått en intensjonsavtale om ytterligere 200 milliarder dollar i sørkoreanske investeringer, opplyste Det hvite hus.

Nesten alle bydeler i Kyiv ble utsatt for et «massivt» angrep natt til fredag, opplyste ordføreren i den ukrainske hovedstaden.

Eksplosjoner kunne høres flere steder i den ukrainske byen.

Missiler og droner var rettet mot kritisk infrastruktur i hovedstaden fredag, sa Mykola Kalasjnik, leder for den regionale militæradministrasjonen i Kyiv.

Kyivs ordfører Vitalij Klitsjko kalte det et «massivt fiendtlig angrep» og sa at luftforsvarets styrker var i aksjon.

Minst 11 personer er såret, fem av dem er innlagt på sykehus. Blant de skadede er en gravid kvinne og en mann som er i «svært kritisk tilstand», skriver Klitsjko på Telegram.

Nesten hele Kyiv rammet

Han opplyser at deler av fjernvarmenettet er skadet, og at bygg i Desnyansky midlertidig står uten varme. Strøm- og vannforsyningen kan også bli påvirket.

Ifølge AFP var sporlysammunisjon som ble brukt mot droner synlig over byen, og flere anti-missilsystemer ble tatt i bruk.

– Russerne treffer boligbygg. Det er skader på høyblokker over hele Kyiv, nesten i hver bydel, skrev Tymur Tkatsjenko, leder for byens militæradministrasjon, i sosiale medier.

Klitsjko meldte om branner eller skader på bygninger i åtte av Kyivs ti bydeler.

En brann brøt ut på taket av en fem etasjer høy boligblokk i Solomyansky-distriktet, et transportknutepunkt nær Kyivs internasjonale flyplass.

Økt press

Angrepet kommer mens Kyivs vestlige allierte øker presset mot Russland.

Onsdag kunngjorde Canada nye sanksjoner rettet mot Russlands drone- og energiproduksjon, samt infrastruktur som brukes til å utføre cyberangrep.

G7-landenes utenriksministre ba samme dag om umiddelbar våpenhvile i Ukraina, og ga uttrykk for «urokkelig» støtte til landets territorielle integritet.

Russland, som innledet fullskalakrigen mot Ukraina i 2022, har trappet opp angrepene mot Kyiv de siste månedene og har særlig rettet dem mot energiinfrastruktur, jernbanesystemer og boligområder.

Samtidig fortsetter russiske styrker å presse fremover i Donetsk- og Luhansk-regionene, der de nylig hevdet å ha tatt ytterligere tre landsbyer.

Aksjemarkedet i USA falt til en av de verste dagene på Wall Street siden april. KI-aksjer falt kraftig.

Investorer er bekymret for at Nvidia og andre KI-kjemper er priset for høyt. Førstnevnte falt 3,6 prosent.

Den brede S&P 500-indeksen falt med 1,7 prosent, det samme som den industritunge Dow Jones. Mens teknologiindeksen Nadaq falt hele 2,3 prosent.

Flere av indeksene har imidlertid nådd rekordhøye nivåer i det siste.

Den britiske økonomien vokste med svake 0,1 prosent i tredje kvartal i år. Et omfattende dataangrep mot bilgiganten Jaguar Land Rover er hovedforklaringen.

Det britiske statistikkbyrået la fram tallene torsdag. Veksten var ventet å være 0,2 prosent, mot 0,3 prosent i kvartalet før.

Den svake veksten er dårlig nytt for landets regjering, som om under to uker legger fram et nytt budsjett. Der ventes de å øke skattene igjen.

Dataangrepet mot Jaguar Land Rover var en hovedårsak til at veksten ble lavere enn ventet. Angrepet stanset produksjonen i selskapets fabrikker, så vel som hos underleverandører. Det førte til at de ansatte måtte sendes hjem 31. august, og først i oktober var driften i gang igjen.

EU-kommisjonen har innledet en gransking for å finne ut om Google nedprioriterer nyhetsmediers innhold i sine søkeresultater. Selskapet avviser kritikken.

Det er Googles morselskap Alphabet som er under gransking. Teknologigiganten risikerer enda en saftig bot.

Granskingen kommer etter klager fra medier som mener selskapets retningslinjer mot spam har svekket inntektene deres.

Ifølge kommisjonen ser Googles retningslinjer ut til å ramme en vanlig og legitim måte for medier å tjene penger på innholdet sitt.

– Vi er bekymret for at Googles retningslinjer ikke behandler medier på en rettferdig og ikke-diskriminerende måte i søkeresultatene, sier EUs konkurransekommissær Teresa Ribera.

Google: Kamp mot svindel

– Vi vil undersøke om medier går glipp av viktige inntekter i en vanskelig tid for bransjen og sikre at Google følger loven om digitale markeder, sier kommissæren.

Google avviser kritikken. Overfor NTB understreker selskapets kommunikasjonssjef i Norge, Sondre Ronander, at det først og fremst dreier seg om kamp mot svindel.

– Det er snakk om regler som søker å forhindre svindelaktører som utnytter nettsider folk har tillit til. En lignende sak er allerede prøvd for retten i Tyskland, som vurderte at vårt arbeid med å bekjempe svindel var «gyldig, rimelig, og anvendt konsekvent», skriver han i en kommentar.

«Parasitt-SEO»

– Granskingen av arbeidet vårt mot spam er på villspor og står i fare for å ramme millioner av europeiske brukere, skriver Pandu Nayak, sjefforsker i Google Search, i et blogginnlegg.

Han omtaler deres arbeid som kamp mot såkalt parasitt-SEO. SEO står for «search engine optimization» – på norsk søkemotoroptimalisering.

Parasitt-SEO kan beskrives som at aktører publiserer innhold på etablerte nettsteder med stor tyngde for å utnytte deres sterke posisjon i søkemotorene, fremfor å bygge egen troverdighet.

Milliardbot i september

I september ble Google ilagt en bot av EU på 2,95 milliarder euro, tilsvarende nesten 35 milliarder norske kroner.

Bakgrunnen var at Google skal ha brutt EUs monopolregler i annonsemarkedet. Nettgiganten anklages for å ha favorisert egne annonsetjenester.

Google har varslet at de vil anke avgjørelsen.

(©NTB)

Den årlige rapporten som telekommyndighetene i Norden og Baltikum gir ut om telekomutviklingen i regionen er publisert, melder Nkom.

Rapporten viser at Norge topper bruken av IoT-enheter (elektronisk utstyr som kan kobles til internett).

Samtidig bruker nordmenn minst mobildata målt i datamengde per innbygger, og Norge har også færrest mobilabonnenter per innbygger i Norden.

Rapporten gir et detaljert bilde av utviklingen i telemarkedene i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island, Estland, Latvia og Litauen, og dekker områder som mobiltelefoni, bredbånd, fasttelefoni, TV-tjenester og investeringer.  Hele rapporten kan leses her.

SV nevner ikke bredbåndsstøtten i sitt alternative statsbudsjett for 2026, og følger dermed opp regjeringens barbering av statstilskuddet til bredbåndsbygging i områder av landet der utbyggingen ikke kan gjøres kommersielt lønnsomt.

Regjeringen har i statsbudsjettet foreslått å redusere støtten med 92 prosent, fra 415,6 millioner kroner i år til 34,1 millioner kroner neste år, og vil i stedet øke bevilgningene til tiltak som skal bedre sikkerheten og beredskapen i telenettene.

Av partiene som hittil har lagt fram alternative statsbudsjett for 2026, har Senterpartiet foreslått å videreføre støtten med samme kronebeløp som i år, mens Rødt har gjort som SV, og omtaler ikke bredbåndsstøtten i sitt budsjett.

En liste med 8600 navn og personnumrene deres ble med en feil sendt ut av Nordea torsdag morgen. Banken beklager glippen.

– Det er en alvorlig menneskelig glipp, som vi beklager. Vi tar kontakt med kundene som er berørt, sier kommunikasjonsdirektør Christian Steffensen i Nordea til Gudbrandsdølen Dagningen.

Brøleren skjedde da banken invitert sine premiumkunder i Innlandet til investeringsseminar på Gjøvik den 25. november. Invitasjonen ble sendt på epost.

Listen over 8600 lokale kunder ble sendt til 1400 kunder i Innlandet. Steffensen bekrefter overfor GD at listen inneholdt navn, kontaktinformasjon og personnummer til kundene på listen.

Banken vil informere Finanstilsynet og Datatilsynet om hendelsen.

Guro Skåltveit, fagdirektør for kommunikasjon i Datatilsynet, sier at de ikke kan uttale seg om enkeltsaker før de har fått det fulle bildet av hva som har skjedd.

– På generelt grunnlag kan jeg si at dersom personopplysninger havner på avveie, så plikter man å sende inn en avviksmelding til Datatilsynet, sier hun til VG.

Programvareselskapene 24SevenOffice, finske Accountor Software og Heeros slår seg sammen under det nye navnet Finago. Sammenslåingen skjer ett år etter at investeringsselskapet KKR kjøpte 24SevenOffice.

Det nye konsernet blir en stor nordisk leverandør av programvare for økonomi, HR og forretningsdrift, med over 170.000 kunder i Norge, Sverige og Finland.

Finago vil ha over 800 ansatte og får hovedkontor i Espoo, Finland. De eksisterende produktporteføljene vil fortsette, med enkelte navneendringer under det nye merket.