Bulk dobler kapasiteten ved Oslo-datasenter
Bulk Infrastructure utvider datasenteret Oslo Internet Exchange (OS-IX) med tre nye datahaller med totalt 5,5 megawatt kapasitet.
Dette vil doble kapasiteten fra dagens 5 megawatt og OS-IX blir med dette det største datasenteret i hovedstadsområdet Oslo, skriver selskapet i en pressemelding. OS-IX er lokalisert på Vollebekk.
Utvidelsen skal møte etterspørselen både fra eksisterende kunder med behov for økt kapasitet og nye kunder. Deler av utvidelsen er allerede solgt.
Byggingen av alle tre hallene har startet, og den nye kapasiteten vil være klar for drift i første kvartal 2025. Etter å ha fullført den pågående utvidelsen, har OS-IX tilgang til ekstra strøm og plass for å imøtekomme videre vekst, skriver de.
Tidligere i år annonserte Bulk også en betydelig utvidelse av sin N01 Datasenter Campus, utenfor Kristiansand.
Melder om kraftig vekst i salget av brukte mobiler
Teleoutlet, en av nettbutikkene som har spesialisert seg på salg av brukte mobiltelefoner, melder at salget av brukttelefoner har vokst 20 prosent i år. Selskapet regner med å selge rundt 20.000 slike mobiltelefoner i 2025.
Den største kundegruppen er mellom 35 og 44 år gamle, men veksten er størst blant de yngste kundene, mellom 18 og 24 år, skriver Per Ivar Kleivdal gründer og daglig leder i Teleoutlet.
Det er de dyre telefonene som er mest populære, med Iphone 15 som nummer en på salgsstatistikken for 2025.
Vridningen mot dyrere modeller gjør at veksten i antall solgte mobiler har mer enn doblet omsetningen til selskapet.
Telefonene Teleoutlet selger, er i hovedsak samlet inn via innbytteordninger hos de store mobiloperatørene. Nettbutikken er eid av Modino, som er Norges største distributør av mobiltelefoner og tilhørende utstyr.
Fornyer samarbeidet med Telia
Tre lokale bredbåndsselskaper i Møre og Romsdal og Trøndelag har fornyet sine samarbeidsavtaler med Telia Norge.
Det er SuCom og Svorka i Møre og Romsdal, og Sodvin i Trøndelag som nå har forpliktet seg til å levere Telia-tjenester til sine kunder framover.
Selskapene har samarbeidet med Telia siden 2019, men Telia opplyser ikke i meldingen de har sendt ut, hvor lenge den nye avtalen varer.
Investeringsbank låner ut kvart milliard til bredbånd i Trøndelag
Den nordiske investeringsbank (NIB) har signert en seksårig låneavtale med Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) om et lån på 250 millioner kroner, som skal være med på å finansiere NTEs bredbåndsbygging i Trøndelag.
Byggeprosjektet som går fram til 2027 skal særlig styrke bredbåndsdekningen i distriktene og i områder med dårlig dekning i dag, skriver NIB i en melding.
Skal lede Globalconnects kvantestrategi
Hans Jayatissa har fått jobben med å lede Globalconnects kvantestrategi, og markedsføre selskapets kvantekrypteringsprodukter, skriver selskapet i en melding.
Kvantekryptering er det teknologiske svaret på at regnekraften i de kommende kvantedatamaskinene vil kunne dekryptere data som er kryptert med dagens mest brukte krypteringsmetoder.
Globalconnect har testet kvantekryptering i fibernettverket sitt i flere år, og tilbyr også kvanteteknologiprodukter til eksterne kunder. Onsdag startet de for eksempel opp et prosjekt sammen med Norsk Helsenett, som skal teste ut kvantesikre nettverk i et pilotprosjekt fram til våren 2027.
Jayatissa skal også lede Globalconnects samarbeid med oppstartsbedrifter og universiteter innen forskning og utvikling av kvanteteknologi. I disse partnerskapene bidrar GlobalConnect med praktisk erfaring og kunnskap om hvordan forskning kan omsettes til løsninger som kan iverksettes i operative miljøer.
Jaya
tissa kommer fra det danske IT-selskapet KMD, og har mer enn 30 års erfaring fra IT-bransjen, skriver Globalconnect.
.jpg)
Norge deltar i nytt nordisk-baltisk cyberkonsortium
Syv land forener krefter for å analysere, oppdage og forhindre cyberangrep på tvers av Norden og Baltikum.
– Behovet for digital motstandskraft øker som følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen og uroen vi erfarer i verden, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap).
Prosjektet ledes av Danmark mens Island, Finland, Norge, Estland, Litauen, og Latvia deltar i cyber-konsortiumet.
Hovedkvarteret for Nordic Baltic Cyber Consortium (NBCC) skal ligge i København.
I Norge er det Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) som har ansvaret for cybersamarbeidet som er støttet av EU gjennom Digital Europe.
Budsjettet er på rundt 165 millioner kroner.
– NBCC skal styrke de nasjonale cybersikkerhedsmyndighetene. Tanken er at vi gjensidig skal understøtte hverandre og bidra til en felles situasjonsforståelse på cyberområdet, sier NSM-direktør Arne Christian Haugstøyl.
Telia vant mobilavtale med Nye Veier
Telia har vunnet konkurransen om ny mobilavtale med Nye Veier. Det skriver Telecom Revy.
Det var fire tilbydere i anbudskonkurransen om avtalen som inkluderer mobilabonnenter, løsninger for bedriftsnett og mobilt sentralbord.
Kontrakten har en estimert verdi på seks millioner kroner.
Staten overtar kystradiotjenesten fra Telenor
Fra nyttår overtar staten eierskap, forvaltning og drift av kystradiotjenesten fra Telenor. Ansvaret fordeles mellom HRS, Kystverket og Sjøfartsdirektoratet.
Kystradiotjenesten er en sentral del av sikkerheten på sjøen. Nå overtar staten ansvaret fra Telenor, som har driftet tjenesten på vegne av staten i 116 år.
Overtakelsen skjer etter en grundig prosess og tett samarbeid mellom Kystverket, Hovedredningssentralen, Sjøfartsdirektoratet og Telenor, skriver Sjøfartsdirektoratet i en pressemelding
Ansvaret skal nå fordeles mellom de tre statlige aktørene. HRS overtar radiooperatørene ved kystradioens to stasjoner i Bodø og på Sola, mens Kystverket overtar radionettinfrastrukturen og driftsansvaret. Sjøfartsdirektoratet overtar lisens- og sertifikatenheten, altså er det de som skal ha ansvar for, blant annet, utstedelse av radiolisens til fartøy.
Dette er de såkalte spesielle samfunnspålagte oppgavene som Telenor har ivaretatt på vegne av staten, og som nå blir et statlig ansvar.
– Vi i Telenor er stolte over å ha driftet Norges maritime nødkommunikasjon i 116 år, men nå er tiden inne for at staten overtar, sier divisjonsdirektør Ragnhild Mathisen i Telenor.
Dobling av Forsterket Ekom-programmet vil koste en milliard
Å gi rundt 100 nye kommuner basestasjoner med 72 timer reservestrøm, slik regjeringens nasjonale sikkerhetsplan for digital infrastruktur legger opp til, vil koste rundt en milliard kroner. Det viser tall Telecom Revy har fått fra Nkom.
– Grovt regnet ligger snittkostnadene i dag for implementasjon av Forsterket ekom per kommune på rundt 9,8 mill. kroner eks. mva, – det vil si for implementasjon som dekker tre basestasjoner i kommunen, sier seksjonssjef Rune Kanck i Sikkerhetsavdelingen i Nkom, til Telecom revy.
Som regel inkluderer dette ny, uavhengig fiberkabel til hver basestasjon.
Det er i dag 102 kommuner som har fått denne typen nødstrømkapasitet gjennom Forsterket ekom-programmet, og fram til 2030 skal rundt 200 kommuner ha fått basestasjoner som kan gå 72 timer for egen maskin ved strømbrudd.
I tillegg til utvidelsen av Forsterket Ekom-programmet, skal flere hundre basestasjoner i Norge få mellom åtte og 24 timers reservestrømkapasitet, ifølge den nasjonale sikkerhetsplanen for digital infrastruktur.
Ingrid Vestvik blir finansdirektør i Altibox Carrier
Ingrid Vestvik har fått jobben som finansdirektør i Altibox Carrier, nettverkselskapet Altibox, der Lyse-konsernet er største eier.
Vestvik er i dag administrerende direktør i Lyse Neo, et selskap i Lyse-konsernet som jobber med infrastruktur og sirkulær energi, og har prosjekter innen blant annet fjernvarme, fjernkjøling, biogass og CO2-fangst.
Vestvik tiltrer jobben i løpet av våren 2026, ifølge meldingen Altibox Carrier har sendt ut.
Vestvik har sittet i styret til Altibox Carrier, som hun var med på å starte i 2019, og har også jobbet i KPMG og Telenor før hun begynte i Lyse Neo.
KI-utvalg slår alarm: Vil skrote hjemmeeksamen
Regjeringens ekspertutvalg om kunstig intelligens i høyere utdanning advarer mot hjemmeeksamen og andre vurderingsformer der det er vanskelig å kontrollere hvem som faktisk har skrevet oppgaven.
– Det er nesten umulig å skille hva en student har gjort og hva et KI-verktøy har gjort, sier utvalgsleder Anders Malthe-Sørensen til NRK.
Utvalget anbefaler at universiteter og høyskoler slutter å bruke hjemmeeksamen, mappeoppgaver og andre ikke-kontrollerte innleveringer som eneste vurderingsform.
– Institusjonene skal gå god for hva en student har lært. Dersom de bare bruker hjemmeeksamen, kan de ikke det, sier Malthe-Sørensen.
Ifølge utvalget bruker rundt halvparten av studieprogrammene slike vurderingsformer i dag.
– Hvis hjemmeeksamen skal videreføres, bør den kombineres med for eksempel muntlig utspørring, sier han.
Utvalget fraråder også bruk av KI-detektorer for å avsløre juks.
– Faren for feil er så stor at vi mener det ikke er forsvarlig å bruke dem. Det er en fare for studentenes rettssikkerhet, sier Malthe-Sørensen.
I fjor ble 116 studenter felt for KI-juks, ifølge Khrono. Flere saker har senere blitt omgjort etter klage.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) forventer at rådene får konsekvenser.
– Dette er en svært viktig rapport. Jeg vil sterkt oppfordre institusjonene til å følge anbefalingene, sier hun.