Dansk etterretning: Høy risiko for sabotasjeangrep
Det er høy risiko for sabotasjeangrep mot det danske forsvaret, sier sjefen for Forsvarets Efterretningstjeneste (FE), Thomas Ahrenkiel.
FE la fram sin nye trusselvurdering fredag. Tjenesten mener Russland driver hybrid krigføring, men vurderer ikke at det er noen trussel for militære angrep mot Danmark.
– Vår vurdering er at Russland for øyeblikket fører en hybridkrig mot Danmark og Vesten. De vil forhindre at vi tar beslutninger som er imot deres interesser, sier Ahrenkiel på en pressekonferanse fredag.
Han sier det dreier seg om «flere forskjellige ting».
– Det er ikke bare i cyberspace vi ser truslene. Det finner også sted i det fysiske rom. Det er risiko for sabotasje, sier Ahrenkiel.
Alvorlig situasjon
Ifølge ham har russiske krigsskip også flere ganger satt kurs mot danske krigsskip i danske farvann, og Russland vil «ha oss til å tro at det er en overhengende fare for krig».
Forsvarsminister Troels Lund Poulsen understreker at Danmark er i en alvorlig situasjon. Han viser til flere sabotasjeaksjoner i Europa og jamming av GPS-signaler.
– Det krever handling både i Danmark og Nato. Det krever ytterligere opprustning, og det krever samhold, sier han. Han sier danskene ikke må frykte at det går mot krig.
– Det er ingen militær trussel mot Danmark, men det er andre trusler vi må forholde oss til.
Trusselvurderingen kommer etter en rekke dronehendelser ved blant annet militære anlegg i Danmark og i andre europeiske land den siste tiden. Russland avviser at de står bak. Poulsen og Ahrenkiel sier observasjonene fortsatt er under etterforskning.
Ingen fare for militært angrep
I den fullstendig trusselvurderingen graderer FE de ulike truslene slik:
Sabotasje mot forsvaret: Høy.
Destruktive cyberangrep: Middels.
Militære provokasjoner: Høy.
Påvirkningsoperasjoner mot Danmark: Lav.
Regulært militært angrep: Ingen.
Rapporten viser til konkrete hendelser de siste årene, som sabotasjeaksjoner i Europa, og gjentatte krenkelser av luftrommet til Nato-land.
Ifølge FE er hensikten å skape usikkerhet og gradvis undergrave Nato-samarbeide. Russland tester ifølge vurderingen hvor langt de kan gå uten å utløse Natos artikkel 5.
Retter seg mot kritisk infrastruktur
FE trekker spesielt frem et angrep på et dansk vannverk i desember 2024, utført av pro-russiske hackere. Angrepet førte til at vannrør sprakk, og at flere kunder midlertidig sto uten vannforsyning.
Etterretningstjenesten vurderer at hackergrupper med tilknytning til Russland i økende grad retter seg mot kritisk infrastruktur i Vesten. Angrepene har så langt rammet systemer med lavt sikkerhetsnivå, men kan ifølge FE være ledd i forberedelser til mer alvorlige aksjoner.
At trusselnivået for destruktive cyberangrep vurderes til middels er ifølge FEs vurdering at Russland trolig ønsker å unngå omfattende konsekvenser som kan utløse sterkere mottiltak fra Nato. (MV)