DNB inviterer småsparere til å investere i våpenprodusenter
DNB har etablert et nytt fond og inviterer småsparere til å investere i våpenindustrien. Flere av selskapene fondet har andel i, er svartelistet av Norges største pensjonsfond KLP.
DnBs nye aksjefond har fått navnet DNB European Defence og ble lansert i forrige måned.
Fondet forvaltes av Stian Ueland, som har bakgrunn fra oljefondet.
– Vi har opplevd en fredsdividende siden Berlinmurens fall, der USA har vært den fremste garantisten for fred i verden. Nå har maktbalansen, og det amerikanske fokuset, vendt seg tydelig i retning mot Kina, sa han i forbindelse med lanseringen av fondet.
Moderne krigføring
I presentasjonen av fondet understreker DNB at det ikke bare skal investere i våpenprodusenter, men også i andre selskap med tilknytning til forsvarssektoren.
– Angrep på sivil infrastruktur, logistikk og digital infrastruktur spiller en stadig større rolle i moderne krigføring, heter det.
– Det er derfor viktig at man parallelt med satsing på forsvar, øker hele samfunnets motstandsdyktighet mot blant annet cyberangrep og angrep på sivil infrastruktur, heter det videre.
Svartelistet av KLP
I DNBs presentasjon av fondet går det fram at Adyen, Thales, Dassault, Hexagon, Saab, Rheinmetall, Iveco, Chemring, Rolls-Royce og ThyssenKrupp er blant de største investeringene.
Norges største pensjonsfond KLP svartelistet i 2021 Dassault og Thales og begrunnet dette med at de to franske selskapene «produserer våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper».
Av samme grunn ble også Rolls-Royce Holdings fjernet fra KLPs portefølje.
Atomvåpen
KLP viste til at franske Dassault produserer kampflyet Rafale, som kan utstyres med atomvåpen. Det i seg selv gir ikke grunnlag for svartelisting, men selskapet har også en betydelig eierandel og innflytelse på Thales. Det kvalifiserer derimot til utelukkelse, mener KLP.
Franske Thales er en av verdens største våpenprodusenter som blant annet utvikler og produserer atomraketter og leveringsplattformer for slike.
– Begge deler anses å være i strid med våpenkriteriet, slår KLP fast.
Har vurdert
KLP kvittet seg også med eierandelen i Rolls-Royce Holdings og viser til at det britiske selskapet produserer «komponenter til en rekke fartøy som er i stand til å avfyre kjernevåpen, og som er typisk ment for denne type våpen».
– DNB European Defence følger DNBs konserninstruks for ansvarlige investeringer, sier kommunikasjonsrådgiver Lukas Loeb.
– Vi har vurdert at disse selskapene ikke er i brudd med vår konserninstruks, sier han.
Oljefondet
DNB er for øvrig ikke alene om å investere i de tre våpenprodusentene, noe også oljefondet har gjort.
Oljefondet eide ved årsskiftet drøyt 2,2 prosent av Rolls-Royce Holdings, en investering verdt drøyt 15 milliarder kroner.
Oljefondet eide også aksjer verdt rundt 3 milliarder kroner i Thales og aksjer verdt rundt 3,6 milliarder kroner i Dassault.
Blant dem som har kritisert dette, er Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (Ican), som i 2017 ble belønnet med Nobels fredspris.
Ican viser til oljefondets retningslinjer som slår fast at det ikke skal investeres i selskaper som «selv eller gjennom enheter de kontrollerer utvikler eller produserer våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper», «herunder atomvåpen».
Ericsson vokser i tre av fire markeder
Produsenten av utstyr til mobil- og bredbåndsnett, Ericsson, har lagt fram resultater for tredje kvartal. Selskapet trekker fram store avtaler i India, Japan og Storbritannia, samt vekst i tre av fire markeder. Det forhindrer ikke at salget gikk ned med 2 prosent og endte på 56,2 milliarder svenske kroner.
Bruttooverskudd gikk ned fra 28,6 til 27 milliarder svenske kroner og beskrives som å ligge på «et sterkt og bærekrafig nivå». Det ga en justert bruttomargin på 48,1 prosent og ebitda på 15,8 milliarder svenske kroner.
Konsernsjef Börje Ekholm kommenterer at de i tredje kvartal har etablert marginer på et nytt langsiktig nivå. Han trekker fram sky-virksomheten og vekst i kjernenettverk. Han er også fornøyd med framgang i teknologi, blant annet innen åpne radionett – Open RAN. (hf)
Stopper etterforskning av kabel-kutt
Påtalemyndigheten i Sverige melder at etterforskning av grov sabotasje mot en kommunikasjonskabel mellom Sverige og Latvia nå stoppes. Kabelskaden som ble oppdaget i januar viste seg å være en ulykke, forårsaket av teknisk svikt, mistanke om dårlig sjømannskap og hardt vær, ifølge utredningen, skriver Telekomnyheterna.
Kabelen ble skadet den 26. januar og et mistenkt skip ble satt i arrest kort etter. Både det svenske sikkerhetspolitiet, politi, kystvakt og forsvaret har vært inne i etterforskningen. Data fra fartøyets svarte boks og videomateriale er undersøkt. Skadene oppsto når skipets anker løsnet etter en kraftig bølge og ved et uhell rev av kabelen nær Gotland. (hf)
– Mobildekning er noe alle bør ha
Overskrifta stammer fra et vedtak i Leirfjord kommunestyre. De stiller seg enstemmig bak en uttalelse fra leder i plan- og utvikling, Ronny Amundsen, rettet til Telenor om manglende mobildekning i Skaret- og Tovåsen-området, ifølge Helgelands Blad.
Kommunestyret ber Telenor om å se på mulighetene for å sette opp en sender i masta på Tovåsen, eventuelt se på andre muligheter, for å gi bedre mobildekning i området.
«Mobildekning er noe alle bør ha», heter det i uttalelsen. (hf)
Krisepakke for totalberedskap – helst før neste storm!
– To kraftige uvær allerede i år har avslørt hvor sårbare vi er. Tusenvis av trøndere sto uten strøm i mange timer og døgn – og så falt mobil, internett, DAB og Nødnett ut. Når basestasjoner bare har 2–4 timers batteri, går samfunnet i svart. Samtidig viste kvikkleireraset ved Åsen i Levanger hvor brutalt naturkreftene kan slå: E6 og jernbanen ble kuttet, ett menneskeliv gikk tapt. Dette er ikke bare enkeltstående hendelser. Det er klare varsler om at beredskapen er for svak. Ting tar for lang tid når krisen inntreffer, skriver Venstre-politikeren Tommy Reinås i et innlegg i Trønderavisa.
Han utfordrer regjeringen til å legge fram en nasjonal krisepakke for totalberedskap nå. Ikke flere runder med evaluering uten handling. Vi trenger konkrete grep, finansiert og styrt med tidsfrister.
Blant tiltakene Reinås ønsker seg er 72 timers krav til (strøm)backup på mobil- og nødnett, og gjerne lokale energikilder som vertikale vindturbiner. Han vil ha kraftlinjer ned i bakken, mobilebasestasjoner i beredskap, utvalgte butikker med aggregater og satellittelefon tilgjengelig lokalt. Kommunene må peke ut steder folk kan få informasjon, varme, lading og kontakt med nødetater. Og øvelser. (hf)
Nvidia inn i alle deler av KI-datasentre
– KI-fabrikker som produserer intelligens genererer omsetning, men for å maksimere den omsetningen må alt: nettverket, datakraften, mekanikken, energien og kjølingen, designes som et hele, sa Nvidias Joe Delaere forut for den globale møteplassen for Open Compute Project (OCP), ifølge Network World.
Nvidia har sluppet nyheter på en rekke områder, deriblant debuten til «Vera Rubin MGX», neste generasjon arkitektur som fusjonerer CPU-er og GPU-er.
I tillegg har de fortalt om Spectrum-XGS Ethernet, et nettverk designet for giga-størrelse fabrikker for kunstig intelligens. Dette er en del av Nvidias nettverksplattform myntet på å skape gigantiske KI-fabrikker ved hjelp av datasentre plassert på ulike lokasjoner. (CPU – central prosessing unit. GPU – graphics prosessing unit). (hf)
Nok en Swift-rekord – flest albumlistetopper
Taylor Swift fortsetter suksessen med det nye albumet «The Life of a Showgirl». Hun er nå den soloartisten med flest førsteplasser på Billboards albumliste.
Mandag gikk hun forbi Drake og Jay-Z da det nye albumet debuterte på første plass, en drøy uke etter at det ble sluppet.
Alle albumene hennes bortsett fra det første har gått rett inn på førsteplass. Dermed er hun nå oppe i 15. Bare Beatles har flere, med sine 19.
Det er ikke den eneste rekorden Swifts nyeste utgivelse har satt i løpet av litt over en uke. «The Life of a Showgirl» solgte 3.479.500 eksemplarer den første uken, ifølge statistikkselskapet Luminate. Det er flere en noe annet album etter at man begynte å føre statistikk elektronisk.
Også når man slår sammen salg og strømming, slår albumet rekorder. Det tok elleve timer før det var årets mest spilte album på én dag på Spotify. Det satte tilsvarende rekord da det ble sluppet på Apple Music 3. oktober. Det er også det mest strømmede albumet på Amazon Music noensinne.
Hans Vestberg ute av sjefsstolen i Verizon
Den tidligere Ericsson-sjefen, svenske Hans Vestberg, er ble sist uke brått erstattet som konsernsjef i teleoperatøren Verizon i USA. Ny sjef er 67 år gamle Dan Schulman, som av kommentatorer regnes som en typisk ryddegutt. Fierce Network mener Schulman er hyret for å restrukturere virksomheten etter tap av abonnenter, og peker på Sowmyanarayan Sampath som en naturlig leder for selskapet.
Hans Vestberg skal være spesialrådgiver for Verizon i ett år. Han kom inn i Verizon som teknologidirektør og hoppet ganske kjapt over i jobben som toppsjef. (hf)
Ber om innspill til rapportering av KI-hendelser
Leverandører av høyrisikosystemer skal ifølge KI-forordningen rapportere om alvorlige hendelser til nasjonale myndigheter. Nå kan du gi innspill til hvordan slik rapportering bør skje, skriver regjeringen.
EUs forordning om kunstig intelligens (KI-forordningen) krever at leverandører av høyrisikosystemer rapporterer alvorlige hendelser til nasjonale myndigheter i samsvar med artikkel 73. Slike hendelser kan for eksempel være:
Alvorlig skade på en persons helse, eller dødsfall. Alvorlig og uopprettelig forstyrrelse i drift eller forvaltning av kritisk infrastruktur. Brudd på regler i unionsretten om grunnleggende rettigheter. Alvorlig skade på eiendom eller miljø.
Artikkel 73 beskriver hva leverandører skal rapportere om, når rapporteringen skal skje og hvordan. Formålet er å oppdage risiko tidlig, sikre ansvarlighet og skape tillit til KI-teknologi i samfunnet. Reglene gjelder fra 2. august 2026 i EU. I Norge fra sensommeren 2026.
Europakommisjonen har nå publisert utkast til veiledning og mal for rapportering av slike alvorlige KI-hendelser. Dokumentene skal gjøre det enklere for leverandører å forberede seg på rapporteringskravene.
Veiledningen bidrar til å klargjøre definisjoner, beskriver praktiske eksempler og forklarer samspillet med andre regler. Videre ønsker kommisjonen at dokumentene tilpasses internasjonale initiativer, som for eksempel OECDs rammeverk for rapportering av KI-hendelser.
Fristen for innspill er 7. november 2025. Informasjon om høringen er tilgjengelig på Europakommisjonens nettsted. (hf)
Kina hardt ut mot Nederland etter inngrep i kinesisk databrikkeprodusent
Nederlandske myndigheter har tatt kontroll over den kinesiske databrikkeprodusenten Nexperia av sikkerhetshensyn. Kina kaller inngrepet diskriminerende.
Nederlandske myndigheter grep inn hos Nexperia med henvisning til nasjonale sikkerhetshensyn, ifølge en pressemelding fra regjeringen i Amsterdam søndag.
Det betyr at selskapet kan fortsette produksjonen i lokalene i den nederlandske byen Nijmegen som før, men alle beslutninger i bedriften kan blokkeres eller reverseres av den nederlandske regjeringen.
– Utgjorde en trussel
Bakgrunnen for beslutningen er «nylige og akutte signaler om alvorlig svikt i ledelse og handlinger», ifølge meldingen.
– Disse signalene utgjorde en trussel mot kontinuiteten og ivaretakelsen av avgjørende, viktig teknologisk kunnskap og kapabiliteter på nederlandsk og europeisk jord, het det videre.
Nexperia var tidligere en del av nederlandske Philips, men ble kjøpt opp av Wingtech i 2018.
Wingtech sier mandag at det er i kontakt med relevante departementer i den kinesiske regjeringen for å sikre støtte etter avgjørelsen.
EU følger saken
Kinas utenriksdepartement går mandag hardt ut mot inngrepet fra Nederland og kaller det diskriminerende og unødvendig.
– Alle land bør opprettholde markedsprinsippene og unngå å politisere økonomiske og handelsmessige spørsmål, sa departementets talsperson Lin Jian.
EU-kommisjonens talsperson Olof Gill sier de er i «nær kontakt» med nederlandske myndigheter om saken.
Det er ikke første gang Wingtech får søkelyset på seg.
I fjor inkluderte det amerikanske handelsdepartementet selskapet på en liste over kinesiske teknologiselskaper som er underlagt eksportkontroll. Handelsminister Gina Raimondo sa at tiltaket hadde til hensikt å svekke Kinas evne til å bruke avansert teknologi som «utgjør en risiko for vår nasjonale sikkerhet».
(©NTB)
Eidsiva la kabel til toppen av Bitihorn
Etter to år med planlegging har Eidsiva Digital lagt fiber 1608 meter over havet – helt til toppen av Bitihorn. Den nye linjen skal styrke beredskapen og gi tryggere digital kommunikasjon i et område som tidligere var sårbart for utfall. Det skriver Telecom Revy.
Utbyggingen ved Bitihorn regnes som en av de mest krevende fiberoperasjonene Eidsiva Digital har gjennomført. Kombinasjonen av vær, terreng og tekniske krav gjorde prosjektet til en utfordring – men også til et løft for både beredskap og dekning i høyfjellet.
Kabelen strekker seg over 700 meter mellom to stolper med store høydeforskjeller og gir for første gang stabil fiberforbindelse helt opp til Bitihorn, på grensen mellom Vang og Øystre Slidre. Fiberen erstatter blant annet gamle radiolinker og ble bygd samtidig med oppgradering av strømnettet i området. (hf)