DNB inviterer småsparere til å investere i våpenprodusenter
DNB har etablert et nytt fond og inviterer småsparere til å investere i våpenindustrien. Flere av selskapene fondet har andel i, er svartelistet av Norges største pensjonsfond KLP.
DnBs nye aksjefond har fått navnet DNB European Defence og ble lansert i forrige måned.
Fondet forvaltes av Stian Ueland, som har bakgrunn fra oljefondet.
– Vi har opplevd en fredsdividende siden Berlinmurens fall, der USA har vært den fremste garantisten for fred i verden. Nå har maktbalansen, og det amerikanske fokuset, vendt seg tydelig i retning mot Kina, sa han i forbindelse med lanseringen av fondet.
Moderne krigføring
I presentasjonen av fondet understreker DNB at det ikke bare skal investere i våpenprodusenter, men også i andre selskap med tilknytning til forsvarssektoren.
– Angrep på sivil infrastruktur, logistikk og digital infrastruktur spiller en stadig større rolle i moderne krigføring, heter det.
– Det er derfor viktig at man parallelt med satsing på forsvar, øker hele samfunnets motstandsdyktighet mot blant annet cyberangrep og angrep på sivil infrastruktur, heter det videre.
Svartelistet av KLP
I DNBs presentasjon av fondet går det fram at Adyen, Thales, Dassault, Hexagon, Saab, Rheinmetall, Iveco, Chemring, Rolls-Royce og ThyssenKrupp er blant de største investeringene.
Norges største pensjonsfond KLP svartelistet i 2021 Dassault og Thales og begrunnet dette med at de to franske selskapene «produserer våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper».
Av samme grunn ble også Rolls-Royce Holdings fjernet fra KLPs portefølje.
Atomvåpen
KLP viste til at franske Dassault produserer kampflyet Rafale, som kan utstyres med atomvåpen. Det i seg selv gir ikke grunnlag for svartelisting, men selskapet har også en betydelig eierandel og innflytelse på Thales. Det kvalifiserer derimot til utelukkelse, mener KLP.
Franske Thales er en av verdens største våpenprodusenter som blant annet utvikler og produserer atomraketter og leveringsplattformer for slike.
– Begge deler anses å være i strid med våpenkriteriet, slår KLP fast.
Har vurdert
KLP kvittet seg også med eierandelen i Rolls-Royce Holdings og viser til at det britiske selskapet produserer «komponenter til en rekke fartøy som er i stand til å avfyre kjernevåpen, og som er typisk ment for denne type våpen».
– DNB European Defence følger DNBs konserninstruks for ansvarlige investeringer, sier kommunikasjonsrådgiver Lukas Loeb.
– Vi har vurdert at disse selskapene ikke er i brudd med vår konserninstruks, sier han.
Oljefondet
DNB er for øvrig ikke alene om å investere i de tre våpenprodusentene, noe også oljefondet har gjort.
Oljefondet eide ved årsskiftet drøyt 2,2 prosent av Rolls-Royce Holdings, en investering verdt drøyt 15 milliarder kroner.
Oljefondet eide også aksjer verdt rundt 3 milliarder kroner i Thales og aksjer verdt rundt 3,6 milliarder kroner i Dassault.
Blant dem som har kritisert dette, er Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (Ican), som i 2017 ble belønnet med Nobels fredspris.
Ican viser til oljefondets retningslinjer som slår fast at det ikke skal investeres i selskaper som «selv eller gjennom enheter de kontrollerer utvikler eller produserer våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper», «herunder atomvåpen».
Kartverket: KI-utvikling fører til økt behov for å skjerme kritisk infrastruktur
Trusselaktører kan få tilgang til informasjon om kritisk infrastruktur i Norge ved å sammenstille åpne kart- og eiendomsdata med KI-bruk, advarer Kartverket.
– Norge har lenge hatt mål om å dele det meste av geografiske data. Det kan vi ikke fortsette med. Kartverkets åpne data sammen med andre tilgjengelige data kan utgjøre en risiko for å avdekke sårbarheter, når kunstig intelligens sammenstiller disse. Kartverket skal dele der vi kan, og skjerme der vi må. Fremover vil vi lukke flere dører for å hindre misbruk gjennom KI eller cyberangrep, sier kartverkssjef Johnny Welle i en pressemelding.
Kartverket er bekymret for en utvikling der kunstig intelligens kan være et effektivt verktøy for sammenstilling og misbruk av data.
– Sentral informasjon om kritisk infrastruktur må skjermes, slik at KI ikke blir et verktøy for å vise vei inn til kritiske installasjoner, sier Welle.
Bruk av KI og automatisering må bygge på offisielle datagrunnlag, felles begreper og lik praksis, mener Welle, som etterlyser tydelige krav til kvalitet, sporbarhet og riktig skjerming.
– Teknologiutviklingen krever at Norge tenker nytt. Teknologi, data og regelverk må utvikles i sammenheng, slik at KI er med å styrke samfunnssikkerheten, sier han.
Frykten for KI-boble vokser i USA
Hva ser internasjonale investorer som den største økonomiske trusselen? Den amerikanske kunstig intelligens-boomen, skriver Klassekampen.
Den amerikanske storbanken Bank of America har spurt internasjonale investorer hva finansfolket ser som den største trusselen mot egne porteføljer i 2026. Og for første gang peker et flertall av de spurte på den enorme satsingen på kunstig intelligens (KI) i USA.
De amerikanske tek-gigantene i Silicon Valley har de siste årene pøst store mengder kapital inn i KI. Men selskaper som Mark Zuckerbergs Meta og Sam Altmans Open AI klarer foreløpig ikke omsette investeringene til tjenester som genererer store i inntekter.
Foreløpig er KI-satsingen et stort tapsprosjekt og pengesluk. Dette skaper frykt for at verden nå står overfor en ny og potensielt katastrofal finansiell boble. (hf)
Politiinformasjon stjålet i hackerangrep
Informasjon om politiet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er blant det som er stjålet i et datainnbrudd hos Telia
Informasjonen ligger ute på det mørke nettet, på en side som skal ha hatt over 8000 besøk, melder Bergens Tidende.
– Politiet er kjent med at politiet også er omtalt i dette materialet, og vi vurderer fortløpende om det er behov for tiltak, sier Hans-Petter Strande, leder for beredskapsseksjonen i Politidirektoratet (POD), til avisen.
Det var i november at Telia oppdaget datainnbruddet. De varslet om det i februar.
Det som ligger ute, er en detaljert oversikt over politiet og DSBs WAN-arkitektur, som er en slags teknisk kartbok over datanettverket. Den viser blant annet hvordan politiets lokasjoner er koblet sammen, hvilke nettlinjer som brukes og hvilke IP-adresser systemene har.
Politiadvokat Terje Nedrebø Michelsen i Kripos sier til BT at det som ligger ute knyttet til politiet og DSB er historiske opplysninger. Ut fra datoene på de lekkede filene ser det ut til at materialet stammer fra våren 2020.
DSB visste ikke om lekkasjen før BT tok kontakt før helgen.
– DSB-relaterte opplysninger som kan være omfattet av innbruddet hos Telia, stammer eventuelt fra et kundeforhold som ligger langt tilbake i tid og i tilfelle er knyttet til infrastruktur/oppsett som er vesentlig endret siden, skriver DSB.
Justis- og beredskapsdepartementet opplyser at de følger opp saken.
– Vi følger opp våre virksomheter for å kartlegge hvilke eventuelle konsekvenser dette har, skriver kommunikasjonsrådgiver Magnus Buer til avisen.
Problemer med mobilnettet i Finnmark
Mobilnettet i store deler av Øst-Finnmark var nede i en kort periode mandag kveld.
Rundt klokka 19 opplyste dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor til iFinnmark at mobilnettet i store deler av Øst-Finnmark var helt eller delvis nede som følge av et fiberbrudd.
Klokken 19:17 hadde de stort sett har fått løst problemet.
– Heldigvis fikk vi opp bruddet i Hammerfest, slik at det nå bare er fire-fem dekningsstasjoner i Polmak og retning Tana som er ute. Ellers er alt oppe igjen, sier Amundsen.
I slutten av februar førte et brudd i en sjøkabel til problemer for både telefon og internett i Vest-Finnmark. Politiet opplyste da at de rutinemessig startet etterforskning, men at de ikke mistenkte sabotasje eller en villet handling.
Spioner på belter og hjul
Når høyteknologiske anleggsmaskiner brukes til å bygge samfunnskritisk infrastruktur, samler sensorer og kameraer enorme mengder informasjon. Ingen har kontroll på hvor dataene havner, skriver DN.no.
Regjeringskvartalet for eksempel: maskiner som er til stede under byggearbeidet vil kunne avdekke hvordan bygget er strukturert, og hvor kritiske installasjoner som nødnett og kommunikasjonslinjer er plassert.
Det er fristende å tenke at løsningen er enkel: stopp kinesiske maskiner. Men direktør Tone Lindberg Grøstad i Maskingrossistenes Forening avviser det. Hun vil ha sikkerhet inn som ufravikelig krav i alle offentlige anbud knyttet til kritisk infrastruktur. Også vestlige maskiner kan inneholde kinesiske komponenter – kanskje bare én kommunikasjonssensor, men med programvare ingen har undersøkt. Grøstad viser til erfaringer fra bilbransjen, der kjøretøyer er levert med tilsynelatende ryddige brukervilkår, før en programvareoppdatering brått endrer betingelsene. (hf)
Telia øker eierandel i finsk fiberoperatør
Telia Company har inngått en avtale om å kjøpe seg opp fra 40 til 49 prosent i den finske fiberoperatøren Valokuitunen. Samtidig har Brookfield inngått en avtale om å kjøpe de resterende 51 prosent av selskapet. Brookfield samarbeider fra før med Telia i Telia Towers i Sverige, Finland og Norge. I Towers eier Telia 51 prosent, mens Brookfield og Alecta eier 49 prosent, melder Telia i en pressemelding.
Valokuitunen er markedsleder innen fiber til husholdningene i Finland. Fiberoperatøren startet virksomheten i 2020 med Telia og CapMan Infra som eiere. Selskapet driver et åpent fibernett som når flere enn 400.000 husstander i over 100 kommuner over hele landet. Transaksjonen ventes sluttført før sommeren 2026. (hf)
Selger aksjer i Link Mobility
Fond forvaltet av Alfred Berg Kapitalforvaltning har solgt 1.224.889 aksjer i Link Mobility Group Holding 27. februar 2026.
Etter salget har fond forvaltet av Alfred Berg Kapitalforvaltning eierskap til 14.505.824 aksjer i selskapet, tilsvarende 4,65 prosent av aksjene i Link Mobilty. Eierandelen er beregnet av 305.900.968 aksjer i selskapet. (hf)
Ericsson og Intel samarbeider om KI-drevet 6G
Ericsson og Intel kunngjorde under Mobile World Congress i Barcelona 2026 et nytt samarbeid for å fremskynde overgangen fra 6G-forskning til kommersiell virkelighet. Ifølge Ericsson skal partnerskapet dekke mobiltilkobling, skyteknologi og databehandling på tvers av KI-drevne radionett og kjernenett.
– 6G er ikke bare en ny generasjon mobilteknologi. Det er infrastrukturen som vil distribuere kunstig intelligens på tvers av enheter, kanten (edge) og skyen, sa Ericssons konsernsjef Börje Ekholm.
Samarbeidet mellom de to teknologigigantene bygger på en langvarig relasjon og vil fokusere på å utvikle åpne, energieffektive og sikre nettverksløsninger. Intel-sjef Lip-Bu Tan sier deres felles mål er å forene radionett, kjernenett og kant-KI for å muliggjøre en sømløs overgang til KI-baserte 6G-miljøer.
Samarbeidet skal fremme utviklingen av høyytelses og energieffektive databehandlingsarkitekturer som er designet både for KI for nettverk og nettverk for KI. Dette vil legge grunnlaget for mer responsive, effektive og kapable tjenester, og bringe sanntids databehandling og sensing nærmere hverandre i nettverket, skriver partene i pressemeldingen. (hf)
Nokia og Nvidia viser fram KI-drevet mobilnett på vei mot 6G
Nokia melder om store fremskritt i sitt samarbeid med Nvidia om kunstig intelligens i radionett (AI‑RAN), skriver selskapet i en pressemelding fra Mobile World Congress 2026. Teknologien er testet med operatører som T‑Mobile, Indosat og SoftBank, og skal gjøre 5G‑nett mer effektive og klare for 6G.
Samarbeidet inkluderer også store aktører som BT, Elisa, NTT Docomo og Vodafone Group, som alle jobber med å ta i bruk AI-RAN-teknologier for å forbedre nettverksytelsen og støtte den eksplosive veksten i mobil AI-trafikk. (hf)
Nokia og Ericsson i samarbeid om autonome nettverk
Nokia og Ericsson har inngått et samarbeid for å fremme åpne standarder og øke samspillet mellom selskapenes rApp-plattformer, melder selskapene i en pressemelding. Ericsson blir medlem av Nokias SMO Marketplace (Service Management and Orchestration), mens Nokia blir en del av Ericssons rApp Ecosystem.
– Partnerskapet er viktig for hvordan bransjen leverer neste generasjon autonome nettverk, sier teknologidirektør Ari Kynaslahti i Nokia.
Ved å fokusere på innovasjon rundt R1-grensesnittet, som muliggjør interaksjon mellom rApps og SMO, vil Nokia og Ericsson bidra til å bringe kunstig intelligens og automatisering inn i mobilnettverkene. Dette vil transformere arbeidsflyter for distribusjon, optimalisering og drift.
Ifølge Dimitris Mavrakis, senior forskningsdirektør ved ABI Research, er telekomindustrien i ferd med å konvergere mot SMO som den langsiktige automatiseringsarkitekturen. Samarbeidet mellom Nokia og Ericsson, samt deres deltakelse i hverandres rApp-økosystemer, viser en felles tillit til SMO-arkitekturen og en forpliktelse til å fremme bransjeomfattende interoperabilitet gjennom standardiserte R1-grensesnitt. Dette vil utvide tilgangen til, tilgjengeligheten av, og interoperabiliteten mellom det økende antallet rApps som kommer på markedet for CSPs. (hf)