DNB inviterer småsparere til å investere i våpenprodusenter
DNB har etablert et nytt fond og inviterer småsparere til å investere i våpenindustrien. Flere av selskapene fondet har andel i, er svartelistet av Norges største pensjonsfond KLP.
DnBs nye aksjefond har fått navnet DNB European Defence og ble lansert i forrige måned.
Fondet forvaltes av Stian Ueland, som har bakgrunn fra oljefondet.
– Vi har opplevd en fredsdividende siden Berlinmurens fall, der USA har vært den fremste garantisten for fred i verden. Nå har maktbalansen, og det amerikanske fokuset, vendt seg tydelig i retning mot Kina, sa han i forbindelse med lanseringen av fondet.
Moderne krigføring
I presentasjonen av fondet understreker DNB at det ikke bare skal investere i våpenprodusenter, men også i andre selskap med tilknytning til forsvarssektoren.
– Angrep på sivil infrastruktur, logistikk og digital infrastruktur spiller en stadig større rolle i moderne krigføring, heter det.
– Det er derfor viktig at man parallelt med satsing på forsvar, øker hele samfunnets motstandsdyktighet mot blant annet cyberangrep og angrep på sivil infrastruktur, heter det videre.
Svartelistet av KLP
I DNBs presentasjon av fondet går det fram at Adyen, Thales, Dassault, Hexagon, Saab, Rheinmetall, Iveco, Chemring, Rolls-Royce og ThyssenKrupp er blant de største investeringene.
Norges største pensjonsfond KLP svartelistet i 2021 Dassault og Thales og begrunnet dette med at de to franske selskapene «produserer våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper».
Av samme grunn ble også Rolls-Royce Holdings fjernet fra KLPs portefølje.
Atomvåpen
KLP viste til at franske Dassault produserer kampflyet Rafale, som kan utstyres med atomvåpen. Det i seg selv gir ikke grunnlag for svartelisting, men selskapet har også en betydelig eierandel og innflytelse på Thales. Det kvalifiserer derimot til utelukkelse, mener KLP.
Franske Thales er en av verdens største våpenprodusenter som blant annet utvikler og produserer atomraketter og leveringsplattformer for slike.
– Begge deler anses å være i strid med våpenkriteriet, slår KLP fast.
Har vurdert
KLP kvittet seg også med eierandelen i Rolls-Royce Holdings og viser til at det britiske selskapet produserer «komponenter til en rekke fartøy som er i stand til å avfyre kjernevåpen, og som er typisk ment for denne type våpen».
– DNB European Defence følger DNBs konserninstruks for ansvarlige investeringer, sier kommunikasjonsrådgiver Lukas Loeb.
– Vi har vurdert at disse selskapene ikke er i brudd med vår konserninstruks, sier han.
Oljefondet
DNB er for øvrig ikke alene om å investere i de tre våpenprodusentene, noe også oljefondet har gjort.
Oljefondet eide ved årsskiftet drøyt 2,2 prosent av Rolls-Royce Holdings, en investering verdt drøyt 15 milliarder kroner.
Oljefondet eide også aksjer verdt rundt 3 milliarder kroner i Thales og aksjer verdt rundt 3,6 milliarder kroner i Dassault.
Blant dem som har kritisert dette, er Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (Ican), som i 2017 ble belønnet med Nobels fredspris.
Ican viser til oljefondets retningslinjer som slår fast at det ikke skal investeres i selskaper som «selv eller gjennom enheter de kontrollerer utvikler eller produserer våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper», «herunder atomvåpen».
OpenAI har bikket én milliard brukere
Fire år etter lanseringen av chatboten ChatGPT har OpenAI nå bikket over én milliard aktive brukere, opplyser selskapet.
OpenAI opplyser om milepælen i en oppdatering på sine nettsider fredag.
– Våre modeller har nå nådd over én milliard aktive bruker, og over to millioner bedrifter. Folk går enda dypere til versk etter hvert som de tilegner seg stadig større selvtillit rundt bruker av teknologien, heter det i meldingen.
– Seks måneder etter at de registrerer seg, sender brukerne rundt 50 prosent flere meldinger hver dag og bruker ChatGPT til omtrent dobbelt så mange ulike oppgaver, heter det.
Ifølge flere amerikanske medier hadde selskapet egentlig regnet med å nå milliard-milepælen tidligere i år, men de har møtt stadig mer konkurranse fra voksende konkurrenter.
OpenAI ble grunnlagt i 2015, men det var først i november 2022 at de lanserte ChatGPT.
SpaceX-rakett på vei til å krasje inn i månen
En SpaceX-rakett ute av kurs er på vei i full fart mot månen. I neste uke smeller den inn i månens overflate i en hastighet på nær 8700 kilometer i timen.
Det er litt over ett år siden raketten ble sendt opp fra jorden. Det er den øverste delen av raketten som endte opp i kurs mot månen.
Eksperter sier et lite dytt heller ville kunne sendt den i retning solen. Men selv om det ikke var meningen at den skulle suse direkte mot månen, følger ekspertene nå nøye med for å se hvordan sammenstøtet vil utspille seg.
Bekymret for økt rom-søppel
Onsdag vil raketten smelle ned på en øde slette nær et krater ved navn Einstein-krateret. Det er ventet at raketten vil skape et nytt stort krater og at mye vrakrester og månestein vil bli sendt ut i bane rundt månen.
Selv om forskerne ikke er bekymret for akkurat denne hendelsen, er det mange som påpeker at det er en økt bekymring med stadig mer vrakrester og såkalt rom-søppel.
– Det begynner å bli litt fullt der oppe, sier romekspert Bill Gray til nyhetsbyrået AP.
Det er den andre kjente raketten som krasjlander på månen ved en feil. I 2022 krasjet en kinesisk rakett på månen og skapte flere kratere.
Viktig for fremtidige måneferder
Observasjonene av rakett-kollisjonen skal hjelpe forskere å se hvordan fremtidige astronauter må navigere rundt lignende vrakrester og rom-søppel.
Raketten ble skutt opp i januar i fjor og hadde med seg to private månelandere. Den ene krasjet, mens den andre landet vellykket. Om bord på månelanderen er utstyr fra den amerikanske romfartsadministrasjonen Nasa, som skal utføre eksperimenter.
Apple stupte mens Amazon klatret på Wall Street
Aksjene til teknologigigantene Amazon og Apple gikk hver sin vei da børshandelen stengte i USA etter at de to selskapene leverte sine kvartalsrapporter.
Pilene pekte i hver sin retning for de to selskapene gjennom hele handelsdagen fredag.
Da børsene tok helgen var fasiten en nedgang på 7,35 prosent for Apple, mens Amazon steg hele 15,3 prosent.
Amazon leverte et solid kvartalsresultat, mye sterkere enn det markedet hadde forventet. Mye var takket være solid vekst i skytjenesten AWS. Analytikere tror det kan være et tegn på at selskapets enorme investeringer i KI-teknologi begynner å lønne seg.
Beste på 18 år
De toneangivende indeksene på USA-børsene gikk svakt i pluss da de stengte for helgen. Dow Jones endte opp 0,53 prosent, og S&P 500 steg med 0,7 prosent.
Nasdaq, som både Apple, Amazon, Meta, og Microsoft inngår i, fikk en tydeligere oppgang med 1 prosent opp.
Microsoft fortsatte oppgangen etter å ha klatret over 15 prosent torsdag – selskapets beste handelsdag på 18 år. Fredag var oppgangen noe mer dempet, men selskapet tok helg med en oppgang på 3 prosent.
Microsoft-medvinden kan ifølge ekspertene tilskrives signaler om at KI-investeringene til Microsoft kan gi langsiktige inntekter.
Meta svakt i pluss
Meta, som eier blant annet Facebook og Instagram, stupte på sin side nesten 8 prosent torsdag etter at det ble stilt spørsmål ved selskapets kostbare KI-investeringer.
Fredag åpnet Meta handelen oppover før den til slutt landet på opp 3,2 prosent.
Datatilsynet: Stortinget bør stanse salget av smartbriller
Det haster å utrede om smartbriller bør reguleres strengere, mener direktøren i Datatilsynet. I mellomtiden ber hun Stortinget vurdere å stoppe salget.
– Vi må i det minste ha en debatt og få en god utredning raskt. Inntil det er gjort, kunne man vurdert å stanse salget dersom man har hjemmel til det, sier direktør Line Coll i Datatilsynet til Juristen.
De skriver at dagens regelverk også gjelder for smartbriller, og at loven om digitale tjenester vil gi teknologiselskapene større ansvar når den innføres neste år. Direktøren i Datatilsynet mener det ikke holder.
– Jeg synes det er litt passivt og reaktivt å si at dagens regler gjelder. Det er riktig, men vi kan også forby ting dersom vi ser at dagens regelverk ikke er tilstrekkelig. Vi gjør mye i samfunnet for å begrense skadevirkninger. Den diskusjonen har vi ikke tatt her, sier hun.
Coll reagerer på at salget av KI-briller allerede er i gang, før regelverket som skal regulere bruken av blant annet ansiktsgjenkjenning er innført.
Datatilsynet har ikke utredet om Norge har adgang til å innføre et forbud av smartbriller innenfor EØS-regelverket.
Digitaliseringsministeren har tidligere uttalt at det er uaktuelt å utrede et forbud av smartbriller.
Voldsom børsinnhenting i Sør-Korea etter KI-fall
Kospi-indeksen i Sør-Korea var opp 15 prosent få timer inn i børsdagen etter at KI-aksjer hentet seg inn igjen.
Det skjer etter at New York-børsene gjorde det samme torsdag.
Kospi-indeksen i Seoul falt voldsomt flere dager på rad denne uken. Særlig brikkeprodusenter som SK Hynix og Samsung har vært rammet. De samme selskapene er nå de som drar opp børsen – begge er opp over 20 prosent.
Teknologiselskapene har i flere uker vært presset av utviklingen i Kina, der gründere og innovasjon har skapt økt usikkerhet blant investorer om de etablerte selskapenes soliditet over tid.
Mange analytikere mener KI-bølgen er en boble som ikke kan vare.
Amazon slo forventningene – over 200 milliarder dollar i inntekter andre kvartal
Teknologigiganten Amazons kvartalstall overgikk markedets forventninger, og aksjen stiger kraftig etter solid sky- og KI-vekst.
De samlede inntektene til selskapet steg til 200,6 milliarder dollar, mens analytikere hadde forventet 196 milliarder dollar.
Ifølge rapporten gir det en gevinst per aksje på 5,75 dollar.
Amazons skytjenestesegment AWS så i løpet av kvartalet en vekst på 37 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Forventningene var her en vekst på 31 prosent, ifølge CNBC.
Aksjen stiger over 8 prosent i etterhandelen.
Konkurransetilsynet: Elkjøp får kjøpe Eplehuset
Konkurransetilsynet godkjente torsdag elektronikkjeden Elkjøps oppkjøp av konkurrenten Eplehuset.
Konkurransetilsynet skriver i en pressemelding torsdag kveld at de har konkludert med at oppkjøpet ikke vil hindre effektiv konkurranse i betydelig grad.
Det var i februar i år at det ble kjent at elektronikkjeden Elkjøp vil kjøpe kjeden Eplehuset, som spesialiserer seg på salg av Apple-produkter. Også Elkjøp selger Apple-produkter.
Vurderte å si nei
Konkurransetilsynet sa i slutten av juni at de vurderte å forby oppkjøpet.
– Elkjøp og Eplehuset vil samlet sett bli den klart største aktøren innen salg av Mac og iPad til privatkunder, og konsentrasjonen i markedet vil øke betydelig som følge av oppkjøpet, sa avdelingsleder Marita Mæland Skjæveland i tilsynet.
Har fått ny informasjon
Konkurransetilsynet opplyser torsdag at de etter varselet om en mulig stopp av oppkjøpet, har fått omfattende ny informasjon fra selskapene og gjort ytterligere analyser. De har kommet fram til at det ikke er tilstrekkelig grunn til å stanse oppkjøpet.
– Konkurransetilsynet passer på konkurransen i markedene, til det beste for forbrukere, næringslivet og samfunnet ellers. Derfor har det vært nødvendig å gjøre en grundig vurdering av virkningen av oppkjøpet. Vi har nå konkludert med at oppkjøpet ikke i betydelig grad vil hindre effektiv konkurranse, og at det derfor kan gjennomføres, sier konkurransedirektør Mads Magnussen.
Fortsetter under Eplehuset-navnet
Elkjøp sa i forbindelse med oppkjøpet at både Eplehusets merkevare og konsept vil bestå, og butikkene skal drives videre som før.
– Vi er glade og lettet. Vi har hele tiden vært trygge på at en grundig gjennomgang av fakta ville ende med godkjenning, og det er der tilsynet nå har landet, sier Øystein Flisnes Husby, direktør for strategi og forretningsutvikling i Elkjøp Nordic, i en pressemelding etter Konkurransetilsynets godkjennelse.
De opplyser at kjøpet nå vil bli gjennomført så snart som mulig.
EU med megasatsing på KI-fabrikker – går inn med 110 milliarder kroner
EU øker innsatsen i KI-kappløpet med USA og Kina og går inn med kjempesatsing på 110 milliarder til sju gigafabrikker.
Anleggene skal kombinere avanserte KI-prosessorer, programvare, sky-teknologi, høyhastighets nettverksforbindelser og datasentre.
Det opprinnelige antallet på fem planlagte gigafakrikker ble økt til sju etter stor interesse fra EU-land. Disse kommer i tillegg til de 19 eksisterende KI-fabrikkene i EU-land.
– Tilgangen til den rå datakraften i KI-gigafabrikkene er en strategisk nødvendighet for Europa ettersom KI-utviklingen akselererer, sier EUs teknologisjef Henna Virkkunen i en uttalelse.
Ifølge kommisjonen skal minst 20 milliarder euro eller 220 milliarder kroner hentes fra privat sektor til prosjektene.
Meta-aksjen faller etter svakt kvartalsresultat
Meta-aksjen stupte onsdag rundt 7 prosent etter kvartalsresultater som viste et lavere overskudd per aksje enn ventet.
Overskuddet per aksje landet på 6,18 dollar i andre kvartal sammenlignet med analytikernes anslag på 7,22 dollar, ifølge analyseselskapet LSEG.
Fra april til juni var inntektene på 15,85 milliarder dollar, tilsvarende over 152 milliarder kroner. Det er en nedgang på 14 prosent fra 18,34 milliarder dollar i samme periode i fjor – tilsvarende 176 milliarder kroner.
I etterhandelen på Wall Street faller Meta-aksjen rundt 7 prosent etter tallslippet.
IT-giganten Microsoft slapp også sine tall onsdag. Selskapet overgikk analytikernes forventninger, med inntekter på 90 milliarder dollar, noe over anslagene på 87,6 milliarder dollar.
I tillegg ble overskuddet per aksje 4,74 dollar sammenlignet med de 4,24 dollar som analytikerne hadde ventet.
Politiet advarer: Svindlere utgir seg for å være politi eller bank
Politiet i Oslo advarer om at svindlere ringer eldre og utgir seg for å være fra politiet eller banken. Særlig kvinner rammes.
Det er i hovedsak eldre mennesker som utsettes for denne typen svindel, og mange er kvinner, heter det i en pressemelding fra politiet i Oslo i forrige uke. Svindlerne presenterer seg med navn og tjenestested, og i flere tilfeller vises det også til et saksnummer. Fornærmede får beskjed om at de har blitt utsatt for svindel via banken.
Telenor opplyser til NTB at de også har blokkert meldinger som angivelig skal være fra politiet, der det står at mottakeren har en ubetalt bot, bompassering eller gebyr.
Politiet understreker at verken de eller banken noen gang vil be om sensitiv informasjon som bank-id eller kortopplysninger per telefon.
Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet, skriver i en epost til NTB at de ikke har fått henvendelser fra medlemmer som har vært utsatt for svindel i sommer. Han mener det ikke er overraskende, siden mange føler skam over å bli lurt.
– Det er viktig å understreke at svindel handler om profesjonell manipulering, ikke om alder eller intelligens. Svindlere er dyktige til å spille på følelser som frykt, tillit og tidspress, og dette kan ramme mennesker i alle aldre, skriver Davidsen.
Derfor er eldre sårbare
Han påpeker at mange eldre likevel er attraktive mål fordi de oftere har sparepenger, og fordi noen er mindre vant til digitale svindelmetoder. Mange eldre er også oppdratt til å stole på autoriteter, noe svindlerne utnytter.
– Ingen bør føle at de har vært «dumme» dersom de blir lurt. Jo mer åpenhet vi har om dette, desto lettere blir det å forebygge at flere blir rammet, skriver forbundslederen.
Positiv utvikling, men fremdeles stor fare
Fagdirektør for antisvindel i Finans Norge, Gry Nergård, forklarer i en epost til NTB at det gjerne er kriminelle nettverk som står bak svindelen. Tall fra Finanstilsynet viser at svindeltapene økte i andre halvår 2025, etter flere år med nedgang. For hele 2025 endte tapene på 962 millioner kroner, mot 1,228 milliarder kroner i 2024.
– Selv om utviklingen på årsbasis er positiv, er nivået fortsatt høyt, og svindel er fortsatt et stort samfunnsproblem, skriver Nergård.
Hun advarer særlig mot tidspress som virkemiddel:
– Hvis noen ringer og sier at du må handle umiddelbart for å redde pengene dine, er det grunn til å være svært skeptisk, skriver hun.
Ferien er høysesong
Svindel rammer imidlertid ikke bare eldre. Telenors sikkerhetssjef Thomas Kopperud beskriver fellesferien som høysesong for svindelforsøk, og forteller at Telenor bare i juli har stanset flere millioner svindeltelefoner. Svindlerne utgir seg i stor grad for å være fra PayPal og hevder at det er belastet 200 kroner på kontoen din til kjøp av kryptovaluta.
Også Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og Økokrim har sett en økning i svindeltelefoner i sommer. Numrene kommer spesielt fra Sverige, Danmark, Nederland og Hellas.
– Svindlerne tilpasser seg hele tiden. Når en metode blir mindre effektiv som følge av tekniske tiltak eller økt bevissthet hos folk, finner de raskt nye måter å lure på, skriver avdelingsdirektør i Nkom Kamilla Sharma i en epost til NTB.
Statsadvokat Jon André Hvoslef-Eide i Økokrim omtaler digitale bedragerier som en samfunnstrussel, og mener kunstig intelligens gir kriminelle flere muligheter. Han har en klar oppfordring:
– Ikke la deg lure av at personen du snakker med ser ut til å vite mye om deg. Del aldri sensitiv informasjon som passord, personnummer eller bankinformasjon, skriver Hvoslef-Eide i en epost til NTB.