DNB inviterer småsparere til å investere i våpenprodusenter
DNB har etablert et nytt fond og inviterer småsparere til å investere i våpenindustrien. Flere av selskapene fondet har andel i, er svartelistet av Norges største pensjonsfond KLP.
DnBs nye aksjefond har fått navnet DNB European Defence og ble lansert i forrige måned.
Fondet forvaltes av Stian Ueland, som har bakgrunn fra oljefondet.
– Vi har opplevd en fredsdividende siden Berlinmurens fall, der USA har vært den fremste garantisten for fred i verden. Nå har maktbalansen, og det amerikanske fokuset, vendt seg tydelig i retning mot Kina, sa han i forbindelse med lanseringen av fondet.
Moderne krigføring
I presentasjonen av fondet understreker DNB at det ikke bare skal investere i våpenprodusenter, men også i andre selskap med tilknytning til forsvarssektoren.
– Angrep på sivil infrastruktur, logistikk og digital infrastruktur spiller en stadig større rolle i moderne krigføring, heter det.
– Det er derfor viktig at man parallelt med satsing på forsvar, øker hele samfunnets motstandsdyktighet mot blant annet cyberangrep og angrep på sivil infrastruktur, heter det videre.
Svartelistet av KLP
I DNBs presentasjon av fondet går det fram at Adyen, Thales, Dassault, Hexagon, Saab, Rheinmetall, Iveco, Chemring, Rolls-Royce og ThyssenKrupp er blant de største investeringene.
Norges største pensjonsfond KLP svartelistet i 2021 Dassault og Thales og begrunnet dette med at de to franske selskapene «produserer våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper».
Av samme grunn ble også Rolls-Royce Holdings fjernet fra KLPs portefølje.
Atomvåpen
KLP viste til at franske Dassault produserer kampflyet Rafale, som kan utstyres med atomvåpen. Det i seg selv gir ikke grunnlag for svartelisting, men selskapet har også en betydelig eierandel og innflytelse på Thales. Det kvalifiserer derimot til utelukkelse, mener KLP.
Franske Thales er en av verdens største våpenprodusenter som blant annet utvikler og produserer atomraketter og leveringsplattformer for slike.
– Begge deler anses å være i strid med våpenkriteriet, slår KLP fast.
Har vurdert
KLP kvittet seg også med eierandelen i Rolls-Royce Holdings og viser til at det britiske selskapet produserer «komponenter til en rekke fartøy som er i stand til å avfyre kjernevåpen, og som er typisk ment for denne type våpen».
– DNB European Defence følger DNBs konserninstruks for ansvarlige investeringer, sier kommunikasjonsrådgiver Lukas Loeb.
– Vi har vurdert at disse selskapene ikke er i brudd med vår konserninstruks, sier han.
Oljefondet
DNB er for øvrig ikke alene om å investere i de tre våpenprodusentene, noe også oljefondet har gjort.
Oljefondet eide ved årsskiftet drøyt 2,2 prosent av Rolls-Royce Holdings, en investering verdt drøyt 15 milliarder kroner.
Oljefondet eide også aksjer verdt rundt 3 milliarder kroner i Thales og aksjer verdt rundt 3,6 milliarder kroner i Dassault.
Blant dem som har kritisert dette, er Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (Ican), som i 2017 ble belønnet med Nobels fredspris.
Ican viser til oljefondets retningslinjer som slår fast at det ikke skal investeres i selskaper som «selv eller gjennom enheter de kontrollerer utvikler eller produserer våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper», «herunder atomvåpen».
Musk kaller Sánchez «forræder» etter forslag om 16-årsgrense for sosiale medier i Spania
X-eier Elon Musk går til frontalangrep på statsminister Pedro Sánchez i Spania etter at han sa han ville innføre 16-årsgrense i sosiale medier.
– Dirty Sánchez er en tyrann og forræder mot det spanske folk, skrev Musk tirsdag på sin meldingstjeneste X og avsluttet kommentaren med en bæsj-emoji.
Statsminister Pedro Sánchez kunngjorde tidligere på dagen at Spania planlegger å forby sosiale medier for barn under 16 år. Også flere andre vestlige land har tatt grep for å begrense barns tilgang til sosiale medier.
Verdens rikeste mann og Tesla-eier Musk har flere ganger kritisert Sánchez, blant annet i forrige uke. Da reagerte Musk på den spanske regjeringens plan om å gi lovlig opphold til 500.000 papirløse innvandrere. Også da fikk Sánchez det glatte lag av Musk på X, som mente at statsministeren importerer 500.000 lojale velgere.
Sánchez svarte på X og sa til Musk: «Mars kan vente. Menneskeheten kan ikke», en henvisning til Musks visjon om at mennesker en dag vil reise til andre planeter.
X etterforskes i Frankrike – mistenkes for spredning av overgrepsbilder av barn
Det sosiale mediet X etterforskes i Frankrike, mistenkt for spredning av overgrepsbilder og innblanding i fransk politikk. – Et politisk angrep, hevder X-eier Elon Musk.
Kontorene til X i Paris ble tirsdag ransaket av politiet. Samtidig opplyste fransk påtalemyndighet at Musk og X' tidligere toppsjef Linda Yaccarino er innkalt til frivillige samtaler.
Etterforskningen begynte i fjor etter anklager om at X' algoritme ble brukt til innblanding i fransk politikk. Nå er etterforskningen utvidet til å omfatte besittelse og spredning av KI-genererte seksualiserte bilder av kvinner og overgrepsbilder av barn.
Bakgrunnen for saken er blant annet kritikken som ble rettet mot X' chatbot Grok da det ble kjent at den kunne brukes til å lage seksualiserte versjoner av bilder av voksne og barn. Ifølge nyhetsbyrået AFP kunne dette gjøres med enkle kommandoer som «fjern klærne hennes».
Også i Storbritannia ble det tirsdag igangsatt etterforskning av Grok. Etterforskningen er også her relatert til KI-genererte seksualiserte bilder, ofte omtalt som «deepfakes».
Etter uttalelsen fra påtalemyndigheten i Frankrike slo Elon Musk tilbake. På X skrev han at «dette er et politisk angrep».
Det europeiske politisamarbeidet Europol opplyser at de støtter den franske etterforskningen. Påtalemyndigheten i Paris opplyser at de heretter vil slutte å bruke X selv og i stedet gå over til andre kommunikasjonskanaler.
Milliardær Elon Musk, ansett som verdens rikeste person, er X' eier og styreformann.
Dansk datatilsyn kritiserer Google-bruk i skoler
Danske kommuner har ikke beskyttet grunnskoleelevenes personopplysninger godt nok ved bruk av Google-produkter, konkluderer det danske datatilsynet.
51 danske kommuner får krass kritikk for sin behandling av personopplysninger ved bruk av Googles produkter i forbindelse med undervisning i grunnskolen, skriver det danske datatilsynet i en pressemelding mandag.
Saken dreier seg hovedsakelig om bruk av Googles bærbare datamaskiner Chromebook, som har vært i bruk hos disse kommunene. De har blant annet brukt Google Workspace for Education og Google Chrome Education.
Datatilsynet ble oppmerksom på saken da en far i 2019 klaget over at man kunne se hans åtteårige sønns navn og skole på plattformen Youtube.
Kontorsjef Pia Færch i Kommunernes Landsforening (KL) sier i en skriftlig kommentar til Ritzau at kommunene tar tilsynets påpekninger meget alvorlig.
Hun viser til at tilsynet slår fast at databehandleravtalen som KL inngikk med Google i 2024, er i tråd med reglene. Tilsynet advarer imidlertid kommuner om at det trolig vil være i strid med loven hvis kommunene ikke har konfigurert oppsettet sitt slik avtalen mellom Google og KL foreskriver.
Telia har kjøpt 96,7 prosent av Bredband2
Telia Company AB har nå kjøpt 96,7 prosent av aksjene i Bredband2. Tilbudet om å kjøpe resten av aksjene forlenges til 13. februar 2026. Den 18. juli 2025 ble det kjent at Telia Company tilbød Bredband2-aksjonærene 3,25 kroner per aksje.
Telia skriver i en børsmelding at de har til hensikt å kreve tvangsinnløsning av resten av aksjene i Bredband2 og avnotere selskapet fra Nasdaq First North Growth Market. Bredband2 skriver om seg selv at de er Sveriges tredje største bredbåndstilbyder, med en halv million kunder.
Konsernsjef Patrik Hofbauer i Telia Company sier de er glade for å konstatere at de nå eier over 90 prosent av aksjene og stemmene i Bredband2. – Vi ser veldig fram til å samarbeide med Bredband2s ledelse og ansatte for å fortsette å utvikle selskapet og skape langsiktig verdi for kundene, sier Hofbauer. (hf)
Sykkylven Energi velger Telia i fibernettet
Det Møre og Romsdal-baserte fiberselskapet Sykkylven Energi velger Telia som leverandør av fastnettjenester i sitt fibernett.
– Vi er veldig fornøyde med å få Sykkylven Energi som ny partner, og ser frem til et godt samarbeid, sier Ola Engvik, ansvarlig for salg og markedsføring i Wholesale & Partners i Telia Norge. – Sykkylven Energi er en samfunnskritisk aktør med sterk lokal forankring, og vi gleder oss til å ønske kundene deres velkommen til Telia.

Telia skal fremover levere fastnettjenester til rundt 2 800 privatkunder via Sykkylven Energis fibernett – og vil eie kundeforholdet. For å sikre en helhetlig kundeopplevelse håndterer Telia også kundeservice, mens Sykkylven Energi fortsetter å drifte og videreutvikle sitt eget fibernett.
– Avtalen med Telia representerer en ny og fremtidsrettet samarbeidsmodell, tilpasset regionale fiberselskaper som går fra utbyggingsfokus til driftsfokus, sier Per Arne Edvardsen, daglig leder i Sykkylven Energi. – Modellen kombinerer vår lokale tilstedeværelse og kompetanse på infrastruktur med Telias stordriftsfordeler innen produkter og tjenester. Resultatet er mer attraktive tilbud for sluttkunden og økt lønnsomhet for Sykkylven Energi. (hf)
Musk sier russisk bruk av Starlink til droneangrep kan ha stoppet
Tiltak SpaceX har tatt for å stoppe russisk bruk av Starlink ser ut til å ha virket, sier SpaceX-sjef Elon Musk søndag.
– Det ser ut som tiltakene vi tok for å stoppe den russiske uautoriserte bruken av Starlink har virket. Gi oss beskjed hvis mer må gjøres, sa SpaceX-sjef Musk på X.
Meldinger om at russiske droner er utstyrt med Starlink-satellittforbindelser, har ført til at ukrainske myndigheter torsdag tok direkte kontakt med SpaceX.
– Vestlig teknologi må fortsette å hjelpe den demokratiske verden og beskytte sivile, i stedet for å bli brukt til terrorisme og ødeleggelse av fredelige byer, sa Fedorov på X.
Ukraina ber SpaceX stoppe russisk bruk av Starlink til droneangrep
Meldinger om at russiske droner er utstyrt med Starlink-satellittforbindelser, har ført til at ukrainske myndigheter har tatt direkte kontakt med SpaceX.
Flere russiske droner har uventet dukket opp over ukrainske byer, og det antas at de kan styres direkte via en internettforbindelse levert av SpaceX. Forbindelsen gjør det mulig for dem å fly spesielt lavt og nærme seg mål ubemerket av luftforsvaret.
Det ukrainske forsvarsdepartementet har tatt kontakt med det amerikanske romfartsselskapet SpaceX, eid av milliardæren Elon Musk, for å få avklart situasjonen.
– Jeg er takknemlig overfor presidenten i SpaceX, Gwynne Shotwell, og særlig Elon Musk, for den raske responsen og oppstarten av arbeidet med å løse problemet, skrev den ukrainske forsvarsministeren Mykhajlo Fedorov på Telegram torsdag.
Mandag sirklet en slik drone i flere minutter midt på lyse dagen over sentrum av den ukrainske hovedstaden Kyiv uten å utløse luftvernalarm. Byen med 3 millioner innbyggere ligger over 180 kilometer fra den russiske grensen og er utstyrt med moderne vestlige luftforsvarssystemer og radarsystemer.
Fedorov skriver videre at «vestlige teknologier bør fortsette å hjelpe den demokratiske verden med å forsvare sivilbefolkningen og ikke brukes til terror og ødeleggelse av fredelige byer». Han bemerket også at Starlink-systemer har blitt «ekstremt viktige» for Ukrainas motstandskraft siden krigens begynnelse for snart fire år siden.
Apple melder om knallsalg av Iphone – omsetningen steg 16 prosent
Apple melder selv om et historisk godt kvartalsresultat, der omsetningen steg med 16 prosent til 143,8 milliarder dollar. Salget av Iphone går så det suser.
Resultatet er godt over forventningene, sier Apples toppsjef Tim Cook i en pressemelding.
– Iphone hadde sitt beste kvartal noensinne, drevet av enestående etterspørsel, med rekorder i alle geografiske segmenter, sier Cook og viser til at også Services, som omfatter blant annet abonnementer og innholdstjenester, oppnådde også en omsetningsrekord – opp 14 prosent sammenlignet med for ett år siden.
Salget av Iphone hadde en omsetningsvekst på 23 prosent sammenlignet med for ett år siden. Særlig er det salget av modellen Iphone 17 som sender omsetningen av telefoner opp til 85,3 milliarder dollar. Det asiatiske markedet er spesielt sterkt, ikke minst Taiwan og Hongkong, melder CNBC.
– Vi er også glade for å kunngjøre at vår installerte base nå har mer enn 2,5 milliarder aktive enheter, noe som er et bevis på utrolig kundetilfredshet for verdens aller beste produkter og tjenester, fortsetter han.
Teknologigiganten hadde et resultat før skatt på drøye 42 milliarder dollar i kvartalet, som er det første i regnskapsåret 2026, og som ble avsluttet 27. desember 2025.
Dansk etterretning gjenåpner hacker-utdanning
Dansk etterretningstjeneste inviterer hackere til en intens fem måneder lang utdannelse.
Smarte folk med stort IT-talent oppfordres igjen til å søke seg til et såkalt hackerakademi som det danske forsvarets etterretningstjeneste (FE) har åpnet for søknader til.
Det er første gang på seks år at utdanningen gjennomføres.
FEs mål er å finne de to prosent beste innen offensiv IT-sikkerhet, skriver de. Deltakerne skal jobbe som hackere for dansk nasjonal sikkerhet.
– FE kan tilby helt unike rammer og oppgaver for hackere, fordi vi er de eneste som lovlig kan gjennomføre offensive hackeroperasjoner mot mål i utlandet, sier Thomas Ahrenkiel, sjef for Forsvarets Efterretningstjeneste.
Utdanningen starter i august. I utvalgsprosessen legges det vekt på IQ, læringsevne, personlighet og tekniske ferdigheter. Det er ikke krav om alder eller bakgrunn. De sier ikke hvor mange kandidater de ser etter.
Utvalg: KI-boomen gjør at alle må lære seg kritisk tenkning
Nordmenn må ikke bare få mer digital kompetanse, men også lære hvordan forholde seg til de store problemstillingene knyttet til kunstig intelligens, ifølge kompetansebehovsutvalget.
Utvalget har bevisst valgt en annen tilnærming enn å prøve å forutse eller spå hvilke oppgaver «robotene kan ta over», skriver de i en pressemelding.
De peker på at kunstig intelligens skaper store muligheter på mange områder.
– Men digitalisering generelt, og økt bruk av KI spesielt, kan også bidra til å svekke nasjonal kontroll over data og infrastruktur, utfordre personvernet, svekke læringsprosessene og øke utenforskapet, sier utvalgsleder Sveinung Skule.
Derfor peker de på at nordmenn må styrke sin digitale kompetanse, men at dette i seg selv ikke er nok.
– Alle må lære seg kritisk tenkning og kritisk omgang med teknologien, og forstå muligheter og begrensninger. Det forutsetter fagkunnskap, og kunnskap om konteksten KI brukes i, heter det i pressemeldingen.
Det gjelder blant annet juridisk og etisk kompetanse, også for å stille gode krav når norske bedrifter og etater kjøper teknologi fra utlandet. Utvalget advarer mot å bruke KI til å «ta snarveier som fører til kognitiv latskap og dårligere læringsprosesser».
Utvalget overrekker sin rapport til forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) torsdag.