DNB inviterer småsparere til å investere i våpenprodusenter
DNB har etablert et nytt fond og inviterer småsparere til å investere i våpenindustrien. Flere av selskapene fondet har andel i, er svartelistet av Norges største pensjonsfond KLP.
DnBs nye aksjefond har fått navnet DNB European Defence og ble lansert i forrige måned.
Fondet forvaltes av Stian Ueland, som har bakgrunn fra oljefondet.
– Vi har opplevd en fredsdividende siden Berlinmurens fall, der USA har vært den fremste garantisten for fred i verden. Nå har maktbalansen, og det amerikanske fokuset, vendt seg tydelig i retning mot Kina, sa han i forbindelse med lanseringen av fondet.
Moderne krigføring
I presentasjonen av fondet understreker DNB at det ikke bare skal investere i våpenprodusenter, men også i andre selskap med tilknytning til forsvarssektoren.
– Angrep på sivil infrastruktur, logistikk og digital infrastruktur spiller en stadig større rolle i moderne krigføring, heter det.
– Det er derfor viktig at man parallelt med satsing på forsvar, øker hele samfunnets motstandsdyktighet mot blant annet cyberangrep og angrep på sivil infrastruktur, heter det videre.
Svartelistet av KLP
I DNBs presentasjon av fondet går det fram at Adyen, Thales, Dassault, Hexagon, Saab, Rheinmetall, Iveco, Chemring, Rolls-Royce og ThyssenKrupp er blant de største investeringene.
Norges største pensjonsfond KLP svartelistet i 2021 Dassault og Thales og begrunnet dette med at de to franske selskapene «produserer våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper».
Av samme grunn ble også Rolls-Royce Holdings fjernet fra KLPs portefølje.
Atomvåpen
KLP viste til at franske Dassault produserer kampflyet Rafale, som kan utstyres med atomvåpen. Det i seg selv gir ikke grunnlag for svartelisting, men selskapet har også en betydelig eierandel og innflytelse på Thales. Det kvalifiserer derimot til utelukkelse, mener KLP.
Franske Thales er en av verdens største våpenprodusenter som blant annet utvikler og produserer atomraketter og leveringsplattformer for slike.
– Begge deler anses å være i strid med våpenkriteriet, slår KLP fast.
Har vurdert
KLP kvittet seg også med eierandelen i Rolls-Royce Holdings og viser til at det britiske selskapet produserer «komponenter til en rekke fartøy som er i stand til å avfyre kjernevåpen, og som er typisk ment for denne type våpen».
– DNB European Defence følger DNBs konserninstruks for ansvarlige investeringer, sier kommunikasjonsrådgiver Lukas Loeb.
– Vi har vurdert at disse selskapene ikke er i brudd med vår konserninstruks, sier han.
Oljefondet
DNB er for øvrig ikke alene om å investere i de tre våpenprodusentene, noe også oljefondet har gjort.
Oljefondet eide ved årsskiftet drøyt 2,2 prosent av Rolls-Royce Holdings, en investering verdt drøyt 15 milliarder kroner.
Oljefondet eide også aksjer verdt rundt 3 milliarder kroner i Thales og aksjer verdt rundt 3,6 milliarder kroner i Dassault.
Blant dem som har kritisert dette, er Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (Ican), som i 2017 ble belønnet med Nobels fredspris.
Ican viser til oljefondets retningslinjer som slår fast at det ikke skal investeres i selskaper som «selv eller gjennom enheter de kontrollerer utvikler eller produserer våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper», «herunder atomvåpen».
Derfor kjøpte Telenor Enivest for rekordpris
Store skalafordeler for Telenor, viktig strategisk beliggenhet, økt sikkerhet i det store bildet og et særdeles veldrevet selskap. Dessuten var det flere beilere på banen i kampen om å overta Enivest, skriver Arne Joramo i Telecom Revy.
Telenor betaler 86.000 kroner per Enivest-kunde – det dobbelte av prisen per Globalconnect-kunde. Telenor Norge-sjef Birgitte Engebretsen sier at det var konkurranse om å få kjøpe et så godt og veldrevet selskap. Hun sier det er store skalafordeler for Telenor å eie mer fiberinfrastruktur, fordi de da kan krysselge sikkerhet og underholdning.
Heller prisøkning på mobil enn bredbånd
Telia Sverige vurderer mulighetene for å øke prisene på mobilmarkedet som større enn på bredbånd, der konkurransen er sterkere. Det kom fram på en analytikerkonferanse i sommer, skriver Telekomnyheterna.
Konsernsjef Patrik Hofbauer sier mobil, tv og samfunnskritiske kommunikasjonstjenester utvikles sterkt i Sverige. Her er etterspørselen stor både fra offentlig og privat sektor.
Vekst for mobil i Sverige
De fire store mobiloperatørene i Sverige økte antallet mobilabonnementer med 128.000 i andre kvartal 2026, ifølge Telekomnyheterna.
Tre økte mest, med 49.000 abonnenter, fulgt av Telenor med 36.000, Tele2 med 22.000 og Telia med 21.000.
Dette er den tredje sterkeste veksten i mobilabonnementer på ti år i Sverige.
Samsung satser på roboter i egen enhet
Robotics eXperience – RX – er Samsung electronics navn på avdelingen som skal styrke selskapets satsing på roboter. Børsene likte nyheten om at Samsung går inn i det de kaller fysisk kunstig intelligens, og sendte aksjeprisen opp, skriver CNBC.
Robot-avdelingen samler alt fra teknisk utvikling til salg av roboter. Nyheten kommer etter at Samsung tidligere i måneden har fortalt at de planlegger investeringer på 60 trillioner won, rundt 381 milliarder kroner i Yeongnam-regionen. Rundt 121 milliarder innen fysisk KI- infrastruktur og utvikling av fabrikker for humanoide roboter.
Sikkerhetsekspert om dataangrep i Norge: – Ikke overraskende
Offentlige digitale tjenester i Norge ble rammet av et DDoS-angrep natt til mandag. Det er ikke overraskende, mener sikkerhetsekspert.
Det melder Aftenposten.
– Angrepet i dag er ikke så overraskende, den globale og geopolitiske konteksten tatt i betraktning, sier professor Aristidis Kaloudis ved institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi ved NTNU.
Han påpeker at tidspunktet er interessant siden det skjer på tampen av sommerferien og mange fortsatt er i feriemodus.
– Angriperne har helt sikkert overvåket og mye mulig fått tilgang på systemer allerede før sommeren. Så har de bestemt at dette er tidspunktet å angripe på, sier Kaloudis.
Mandagens dataangrep var et såkalt tjenestenektangrep (DDoS), og rammet ID-porten som driftes hos Digitaliseringsdirektoratets driftspartner Vivicta.
Et DDoS-angrep er et dataangrep som overbelaster en nettside eller server med falsk trafikk fra mange maskiner, slik at den slutter å virke for vanlige brukere.
Dataangrepet kommer etter en rekke lignende angrep i Norge og flere europeiske land.
Amazon nådde milepæl i markedsverdi
Teknologigiganten Amazon har for første gang passert 3000 milliarder dollar i markedsverdi. Selskapet blir dermed det femte noensinne som når denne milepælen.
Det tilsvarer svimlende 28.500 milliarder norske kroner etter dagens kurs.
Amazon-aksjen steg nesten 5 prosent på børsen mandag og løftet verdien til 3100 milliarder dollar – omtrent 29.500 milliarder kroner.
Amazon er det femte selskapet som når grensen på 3000 milliarder dollar, etter Apple, Alphabet, Microsoft og Nvidia.
Selskapet la nylig fram et kvartalsoverskudd på mer enn 62 milliarder dollar, tilsvarende rundt 592 milliarder kroner. Overskuddet drives av skytjenester for kunstig intelligens og databrikker.
Dataangrepet mot offentlige tjenester: Normal drift igjen
De offentlige tjenestene som var nede i over et døgn, fungerer nå som normalt igjen for alle, opplyser Digitaliseringsdirektoratet.
For brukere i Norge var det normal drift fra rundt klokka 1.30 natt til tirsdag, opplyste Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) klokka 9.
Flere brukere som oppholder seg i Tyskland, Sveits, Nederland og Belgia, hadde fortsatt trøbbel.
Rundt klokka 13 var det igjen normal drift for alle, ifølge en statusoppdatering.
Tjenester som ID-porten, Helsenorge og Altinn ble natt til mandag rammet av et stort dataangrep.
Det er snakk om et tjenestenektangrep (DDoS) som rammer ID-porten, som driftes hos Digdirs driftspartner Vivicta. Dette påvirker flere av Digdirs løsninger og gjør at brukere opplever problemer med å logge inn på offentlige tjenester.
Følgende tjenester har vært berørt: ID-porten, MinID, eFormidling, selvbetjeningsløsninger, Altinn, Kontakt- og reservasjonsregisteret, E-innsyn, Maskinporten, ELMA og Ansattporten.
Dataangrepet førte også til problemer for landets apotek.
Både Helsenorge, HelseID, Reseptformidleren, Kjernejournal og ePROM ble rammet.
Et DDoS-angrep er et dataangrep som overbelaster en nettside eller server med falsk trafikk fra mange maskiner, slik at den slutter å virke for vanlige brukere.
Google pauser ny KI-tjeneste
Mindre enn 48 timer etter at tek-giganten Google kunngjorde integrasjon av KI-bildegeneratoren Nano Banana 2 i Google Earth, sier selskapet at de stopper tjenesten, ifølge BBC News.
Årsaken er at den kunstig intelligens-drevne bildegeneratoren kunne brukes til å lage bilder på toppen av Google Earth og deretter publisere de falske bildene på andre plattformer.
Google sier de jobber med å legge inn sterkere beskyttelse i løsningen. – Vi vet at folk stoler på Google Earth for å få et pålitelig utsyn over verden, sier selskapet.
Norsk Tipping: Oddsen åpen igjen etter dataangrep
Oddsen hos Norsk Tipping er åpen igjen etter at den en periode var stengt søndag som følge av et dataangrep.
Det opplyser Norsk Tipping til NTB.
Dataangrepet startet rundt klokken 12.20 tidlig søndag ettermiddag.
Et par timer senere var angrepet avsluttet, opplyser pressevakt Stian Simensen ved Norsk Tipping.
– På grunn av angrepet fikk vi ikke gjennomført oddsendringer på fotballkamper og sportsbegivenheter vi gir odds på, så da stanset vi oddsen på spill, sa pressevakt Stian Simensen ved Norsk Tipping til NTB da.
Søndag spilles det fotballkamper i den norske Eliteserien, samt i OBOS-ligaen. Det var en fare for at ingen fikk satt penger på disse kampene slik som normalt. Det rekker man imidlertid nå.
Norsk Tipping ble utsatt for lignende angrep i juni.
Et DDoS-angrep er et dataangrep som overbelaster en nettside eller server med falsk trafikk fra mange maskiner, slik at den slutter å virke for vanlige brukere.
OpenAI har bikket én milliard brukere
Fire år etter lanseringen av chatboten ChatGPT har OpenAI nå bikket over én milliard aktive brukere, opplyser selskapet.
OpenAI opplyser om milepælen i en oppdatering på sine nettsider fredag.
– Våre modeller har nå nådd over én milliard aktive bruker, og over to millioner bedrifter. Folk går enda dypere til versk etter hvert som de tilegner seg stadig større selvtillit rundt bruker av teknologien, heter det i meldingen.
– Seks måneder etter at de registrerer seg, sender brukerne rundt 50 prosent flere meldinger hver dag og bruker ChatGPT til omtrent dobbelt så mange ulike oppgaver, heter det.
Ifølge flere amerikanske medier hadde selskapet egentlig regnet med å nå milliard-milepælen tidligere i år, men de har møtt stadig mer konkurranse fra voksende konkurrenter.
OpenAI ble grunnlagt i 2015, men det var først i november 2022 at de lanserte ChatGPT.