Nyhetsstudio

Alle de ni partiene på Stortinget er enige om en langtidsplan for Forsvaret. Forliket innebærer en økning fra 115 til 121,15 milliarder kroner innen 2036.

I forrige uke besluttet Forsvars- og utenrikskomiteen på Stortinget at den planlagte fremleggelsen av den endrede langtidsplanen – kalt «Forsvarsløftet» – måtte utsettes.

Begrunnelsen var at partiene ennå ikke hadde kommet fram til en bred enighet, slik det har vært uttalt ønske om. Ny frist ble satt til torsdag denne uken, men onsdag kom partiene til enighet.

– Dette samholdet er unikt og viktig for Norge. Det gir forutsigbarhet på tvers av politiske skillelinjer og sender et klart signal til både allierte og fiendtlige makter, sa komiteens leder Peter Frølich (H) på en pressekonferanse i Stortingets vandrehall onsdag ettermiddag.

Øker rammen

Den opprinnelige forsvarsplanen ble enstemmig vedtatt på Stortinget i juni 2024 og gjaldt for perioden 2025–2036. Rammen var på 611 milliarder kroner.

I mars i år la Støre-regjeringen fram den reviderte planen, der rammen ble økt med ytterligere 115 milliarder kroner og perioden forlenget til 2040.

Forliket innebærer en økning på 6,15 milliarder kroner innen 2036, slik at den totale opptrappingen løftes fra 115 til 121,15 milliarder kroner. Ny, samlet ramme for langtidsplanen er 1854 milliarder kroner.

Samtidig fremskyndet regjeringen anskaffelsen av nye ubåter og fregatter, utbyggingen av Finnmarksbrigaden og økt satsing på droner, elektronisk krigføring og ammunisjonsberedskap.

Møtte kritikk

En farligere og mer urolig verden ble trukket fram som avgjørende for disse beslutningene.

Regjeringen kom også med forslag til flere kutt og utsettelser, noe som høstet kraftig kritikk fra opposisjonen.

Det gjaldt blant annet redusert trening for Heimevernet og utsettelse av kjøp av langtrekkende luftvern, som sto sentralt i den opprinnelige planen.

Regjeringen ville utsette denne anskaffelsen med fire år, med oppstart i 2033.

Gjennomslag for luftvern

Dette gikk derimot de andre partiene med på. Alle er enige om at nødvendige midler skal legges på bordet dersom tidligere anskaffelse av langtrekkende luftvern er mulig i forbindelse med investeringsbeslutningen i 2028.

– Droner har revolusjonert krigføring. Vi kan ikke sende soldater ut i kamp for landet vårt uten dronetrening og droneutstyr. Forsvaret vårt får nå et kraftfullt droneprogram til mange milliarder de kommende årene, sier Frølich.

Ifølge Høyre trappes dronesatsingen i Forsvaret opp med 2,95 milliarder kroner. Samlet innebærer det en satsing på droner på nesten 19 milliarder kroner fram til 2036.

Arbeiderpartiets Nils-Ole Foshaug er fornøyd med retningen.

– I dag styrker vi Norges forsvarsevne, sier han.

Mer trening og mer penger

Heimevernet styrkes også: Kuttene i øvingsaktivitet reverseres, og utstyr og teknologi tilføres med ytterligere 500 millioner kroner fram til 2036. HV-07 fremskyndes slik at distriktet kan gjøres operativt innen 2028.

Driftsmidler styrkes med 150 millioner kroner allerede i 2026 og 1 milliard fram til 2030 – over fem milliarder i hele perioden. Anskaffelse av enhetshelikopter til Hæren og spesialstyrkene fremskyndes til 2030.

Fremskrittspartiets Himanshu Gulati fremhevet økningen i driftsmidler.

– Man kan ikke bygge et moderne forsvar med nye kostbare kapasiteter som luftvern, droner og helikoptre uten å først sikre grunnmuren. Derfor har Frp kjempet for over 5 milliarder kroner mer til trening, øvelser og operativ drift. 150 millioner kroner skal inn i revidert nasjonalbudsjett allerede fra i år.

Ut med Microsoft

SV mener forliket styrker den digitale suvereniteten i Forsvaret.

– Vi øker den nasjonale kontrollen over våre data og teknologi. Vi tar de første skrittene for å bytte ut Microsoft med plattformer som svarer til norsk og europeisk lov, sier SV-leder Kirsti Bergstø.

Venstre trekker særlig fram en tydeligere marsjordre til regjeringen om droner og teknologi, åpning for at flere Nansen-midler kan brukes på norsk forsvarsindustri, sikring av Heimevernet og framskynding av helikopterleveranser til Hæren.

– At vi åpner for at flere Nansen-midler kan gå til norsk forsvarsindustri, betyr at mer norsk teknologi kan nå Ukraina – og det som er godt for Ukrainas sikkerhet, er godt for norsk sikkerhet, sier Abid Raja, Venstres representant i utenriks- og forsvarskomiteen.

KrF sier partiet har fått gjennomslag for at regjeringen skal utrede beredskapskurs. Målet er å styrke befolkningens evne til å håndtere kriser og krig.

Henter Forsvaret hjem

– Vi ønsket å hente Forsvaret hjem og det er det vi gjør med forsvarsforliket, sier Bjørnar Moxnes, som er Rødts representant i Utenriks- og forsvarskomiteen til NTB.

Han er ikke redd for at Forsvaret ikke skal klare å hive seg rundt.

– At de får til mer øving og trening, det er jeg veldig trygg på. Det jeg er mer bekymret for er jo pengebruken på de store materielle investeringene.

Og konsulentbruken i forbindelse med det. Derfor var det viktig for oss å få inn at det skal kuttes i bruken av eksterne konsulenter, sier han.

– Der har det vært en helt vill vekst, særlig i Forsvaret, det siste året, sier Moxnes.

– For oss er det viktig å styrke forsvarsevnen. En av lærdommene fra Ukraina og moderne krig er at en del ganske billige kapasiteter har enorm effekt og kan slå ut veldig dyrerere kapasiteter.