EUs nye helseunion har gitt gode resultater på en rekke områder, ifølge EU-kommisjonen. Norge sitter fortsatt på venterommet.
Ideen om en egen helseunion ble lansert i november 2020, midt under koronapandemien. Hensikten var å styrke helsearbeidet, især beredskapen, i EUs medlemsland, blant annet gjennom felles innkjøp av vaksiner, smittevernutstyr og medisiner.
Allerede halvannet år senere, sommeren 2022, var helseunionen en realitet.
Siden da har unionen gjort store framskritt, opplyste EUs helsekommissær Stella Kyriakides og kommisjonens visepresident Margaritis Schinas på en felles pressekonferanse onsdag.
– De siste årene har fundamentalt endret måten vi jobber og samarbeider på på helseområdet, sier Kyriakides.
– Vi har gått fra å være en lokal aktør til å bli en global spiller, sier Schinas.
Framganger
De to kommissærene lister opp noen av framgangene slik:
* Medlemslandene har økt beredskapen og er bedre i stand til å tåle framtidige kriser. EU har opprettet et felles departement for kriseberedskap – HERA.
* EUs innbyggere har fått bedre og raskere tilgang til medisiner. EU-kommisjonen har også lagt fram forslag til en farmasøytisk reform som vil gi 70 millioner EU-borgere tilgang til nye medisiner.
* EU har fått på plass en verdensledende kreftplan. Kommisjonen har stilt 4 milliarder euro i støtteordninger til rådighet.
* Gjennom digitaliseringsprogrammet European Health Data Space har EUs borgere tilgang til bedre helsehjelp i hele unionen.
Norge venter
Norge har lenge bedt om å få bli med i unionen, og like før jul i fjor ble ønsket oppfylt: EU-kommisjonen kunngjorde at døra skulle åpnes for Norge og de andre Efta-landene.
Men før det kan skje, må et formelt rammeverk på plass, som må godkjennes av både EUs ministerråd og Efta.
Etter det NTB kjenner til, har de konkrete forhandlingene om dette rammeverket ennå ikke kommet i gang. Kommisjonen har fortsatt ikke fått godkjent et mandat for forhandlingene.
Dermed kan forhandlingene tidligst komme i gang i høst. Om alt går på skinner, kan Norge først bli medlem av helseunionen vinteren 2025.
Signaler fra Vestre
Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) kommer fredag til Brussel for å diskutere saken med kommisjonens visepresident og EØS-general Maros Sefcovic.
Etter det NTB får opplyst, kommer Vestre til å signalisere at dette er en svært viktig sak for Norge, og at Norge er rede til å betale sin del av kostnadene til økt beredskap.
En liten kjelke i veien er imidlertid at HERA i dag finansieres av EU-landenes medlemskontingent, ikke via et av fondene Norge betaler inn til. Dermed finnes det rett og slett ingen konto som Norge kan betale inn til.
Det betyr at EU-kommisjonen må etablere en helt ny betalingsmekanisme. Hvordan den skal se ut rent juridisk, kan det ta tid å finne ut av.
En 40 år gammel kvinne må til uka møte i Oslo tingrett, tiltalt for å ha over tid overført flere millioner kroner til seg selv ved å bruke en annens kodebrikke.
Kvinnen disponerte på urettmessig vis en kodebrikke tilknyttet en manns nettbank i perioden desember 2016 til mars 2017, ifølge tiltalen.
Pave Frans har i en historisk tale til G7-toppmøtet i Italia oppfordret til at verden må forby dødelige og ubemannede autonome våpen.
– I lys av tragedier, som en væpnet konflikt er, er det viktig å revurdere utviklingen og bruk av såkalte dødelige autonome våpen, og forby bruken av disse, sa den 87 år gamle paven i en tale til G7-lederne fredag.
Meta, som blant annet eier Facebook og Instagram, sier de utsetter en omstridt plan om å trene kunstig intelligens (KI) på brukernes innhold.
Utsettelsen gjelder Europa og kommer etter en forespørsel fra det irske datatilsynet, skriver Meta i en pressemelding fredag.
Google har sendt ut en viktig sikkerhetsoppdatering for Pixel-enheter som løser 50 sårbarheter. Blant disse er en kritisk zero-day sårbarhet (CVE-2024-32896) som har blitt aktivt utnyttet i målrettede angrep, det skriver Bleeping Computer.
Sårbarheten lar angripere heve privilegier (Elevation of privilege, EoP) på enhetene, noe som anses som et svært alvorlig sikkerhetsproblem. Oppdateringen er derfor svært viktig for å sørge for at telefonen er trygg.
Oslo Taxibuss fornyer en avtale med IT-leverandøren Saga Tenix. Saga Tenix leverer IT-løsninger for buss og lastebiler og er valgt som komplett IT-leverandør for Oslo Taxibuss. De skal også levere systemer for minibusser for spesialtransport i Aker og Bærum. Det melder selskapene i en pressemelding.
Den nye avtalen har en verdi på 7 millioner over fem år.
Black Semiconductor har sikret finansiering på 254,4 millioner euro, nærmere tre milliarder kroner, for å kunne starte testproduksjon av mikrobrikker delvis basert på materialet grafén innen 2026. Dette skriver Computer Sweden.
Testproduksjonen skal skje ved et anlegg i Aachen, Tyskland. Ved anlegget skal det demonstreres at grafén kan sømløst integreres inn i elektronikkbrikker.
Partene utvider sitt samarbeid innen telekom til bedriftsmarkedet. Samarbeidet, som startet i 2007, skal gi bedre utnyttelse av fibernettet og utvikle nye tjenester.
Eviny Digital blir nå et rent infrastrukturselskap. Lyse tar en 10,1 prosent eierandel, resten er eid av Eviny. Bergen Fiber og Altibox Bedrift, som er heleid av Lyse, skal håndtere salg og marked i Bergens-regionen.
Windows-produsenten Microsoft har satt lanseringen av sin nye KI-funksjon Recall på pause. Årsaken er bekymring for sikkerheten.
Recall markedsføres som en funksjon med såkalt kunstig intelligens (KI). Den skal med jevne mellomrom lagre bilder av det PC-brukeren har på skjermen. Disse dataene skal deretter lagres og analyseres slik at informasjon om tidligere bruk kan innhentes.
Frankrike trapper opp bruken av kunstig intelligens i Paris-OL. Kritikerne mener det åpner døra for mer inngripende overvåking.
De siste månedene er KI-systemer blitt testet på franske togstasjoner, konserter og fotballkamper. Verktøyet har ikke vært fullt operativt, men det endrer seg når OL starter i slutten av juli.
Ved nyttår utløper Enivests leieavtale for fibernettet i Stryn. Da overtar Tussa IKT driften og tjenesteleveransene etter å ha oppgradert nettet til XGS-PON for om lag to tusen kunder.
Fibernettet i Stryn har sin opprinnelse fra Stryn Energi, som i sin tid bygde nettverket. Dette selskapet opererte aldri nettverket selv, men valgte heller å leie det ut til operatører som skulle levere tjenester til innbyggerne, forteller administrerende direktør i Tussa IKT, Ivar Driveklepp, til Telecom Revy.