Nyhetsstudio

Det tok lenger tid og kostet mer enn opprinnelig antatt, men nå er bredbådsutbyggingen til Hestmona, Selsøy og Nesøy i Lurøy og Rødøy ferdig, skriver Helgelands blad.

Arbeidet med å skaffe øyene i området bredbånd startet i 2022. Det er utført i samarbeid med Lurøys nabokommune i nord, med Lurøy som prosjektansvarlig. Totalkostnad for prosjektet ble 12,6 millioner kroner.

Når utbyggingen har tatt vesentlig lenger tid enn ventet, skyldes det i hovedsak forhold i fylkeskommunen; sein behandling, sein utlysing av leverandør og sein oversendelse av tilbud. (hf)

Det største datasenteret som er planlagt akkurat nå, er sannsynligvis Metas 5 gigawatt store datasenter i Louisiana, kalt Hyperion. Første fase, som er bygd for å bruke 2 GW energi, skal stå ferdig i 2030. Hele Hyperion vil dekke et område på størrelse med Manhattan, skriver IEEE Spectrum.

Ifølge Michael Guckes, sjefsøkonom i ConstructConnect, vil det bli investert mer enn 60 milliarder dollar i datasentre i år. Hyperion står for kvartparten av dette. Konstruksjon og logistikk for slike gigantjobber, kombinert med enorm villighet til investeringer i området, gir ingeniørene et unikt øyeblikk. Gamle konstruksjonsteknikker utfordres med nye der hastighet og skalering er prioritert.

Bare å håndtere enorme antall midlertidige arbeidere er en logistisk utfordring, der støy, trafikk, forurensning og lokale energipriser er med i miksen. Datasentre for kunstig intelligens kan ifølge en nylig studie slippe ut flere titalls millioner tonn CO2 årlig i USA alene. (hf)

En morgen i 2019 gikk en hjertekirurg inn i operasjonsrommet ved Boston Childrens Hospital mer forberedt enn noen gang. Han skulle utføre en risikofylt operasjon for å gjenoppbygge et barns hjerte, skriver IEEE Spectrum.

Kirurgen hadde en ekstra fordel: Han hadde allerede gjennomført prosedyren på dette barnet et dusin ganger – virtuelt. Han visste derfor nøyaktig hva han skulle gjøre før første snitt ble gjort. På forhånd hadde et team av ingeniører og kirurger bygd en modell av hjertet og tilhørende blodårer ved hjelp av MRI- og CT-skanninger.

Slike digitale tvillinger kan gjøre mer enn å identifisere medisinske problemer. Det kan gi detaljert innsikt, som i dette tilfellet ga suksess. Denne type prosedyrer er blitt rutine ved sykehuset i Boston. (hf)

En føderal dommer sier den amerikanske regjeringens svartelisting av KI-selskapet Anthropic trolig er ulovlig. Tiltaket blir dermed satt til side.

Trump-administrasjonen svartelistet selskapet etter at det uttrykte bekymring for hvordan det amerikanske forsvarsdepartementet ville bruke Anthropics teknologi. Torsdag ga dommer Rita Lin selskapet medhold i kravet om en midlertidig forføyning mot regjeringen.

Dermed stanses president Donald Trumps ordre om at ingen føderale etater kan bruke teknologien fra Anthropic, som står bak språkmodellen Claude. Kjennelsen i den føderale domstolen i Nord-California innebærer også at kategorisering av Anthropic som en risiko for rikets sikkerhet i leverandørkjeder oppheves. Dette er en kategorisering som vanligvis er forbeholdt bedrifter fra ikke-vennlige fremmede stater.

– Vi er takknemlig for at retten har handlet raskt og fornøyd med at de er enige om at Anthropics syn trolig vil vinne fram, sier en talsperson for selskapet, som er en stor aktør innen kunstig intelligens (KI).

Konflikten med myndighetene oppsto sist måned da Anthropic pådro seg forsvarsminister Pete Hegseths vrede ved å insistere på at Anthropics teknologi ikke skulle brukes til masseovervåking eller helautonome våpensystemer.

Hegseth mente Anthropics uttalelse var et krystallklart eksempel på arroganse og svik og en oppvisning i hvordan man ikke skal gjøre forretninger med regjeringen og Pentagon.

Selskapet OpenAI utsetter på ubestemt tid sine planer om å tilby KI-generert erotisk innhold.

Det opplyser selskapet selv torsdag. Ifølge avisa Financial Times har både investorer og ansatte vært bekymret for konsekvensene av planene.

To ikke navngitte kilder sier til avisa at det har vært utfordrende å trene den seksuelt eksplisitte versjonen av prateroboten ChatGPT. Noen av utfordringene skal være knyttet til bruk av treningsdata med seksuelt innhold.

Det var i fjor høst at OpenAI varslet at de ville tillate seksuelle samtaler for voksne brukere av ChatGPT. Toppsjef Sam Altman sa at de ville «behandle voksne brukere som voksne».

Siden den gang har konkurrenten xAI fått mye kritikk for seksuelt innhold generert av KI-verktøyet Grok. Bakgrunnen er noen brukere laget nakenversjoner av bilder av virkelige personer. Torsdag sluttet Nederland seg til landene som har forbudt Grok. En domstol i Amsterdam sier forbudet gjelder inntil tjenesten slutte å lage og spre seksualisert innhold uten samtykke

I januar varslet EU gransking av Grok siden verktøyet var blitt brukt til å lage KI-genererte overgrepsbilder av barn.

Konsulentselskapet Sopra Steria anslår at prislappen for å skrote Helseplattformen blir 14,2 milliarder kroner og kan ta sju år.

Det omstridte IT-systemet Helseplattformen skal nok en gang behandles av styret i Helse Midt. Torsdag kveld kom sakspapirene før styremøtet fredag, skriver Adresseavisen.

Der kommer det fram at det kan koste 14,2 milliarder kroner og ta sju år å skrote Helseplattformen, ifølge en rapport laget av konsulentselskapet Sopra Steria.

Spesialisthelsetjenesten må ut med 3,4 milliarder, de 34 kommunene som bruker Helseplattformen, en milliard og 2,7 milliarder for å drifte fram til ny løsning er mulig klar i 2032, ifølge rapporten.

I rapporten kommer det fram at det kan være en gradvis utfasing av Helseplattformen til 2033. I tillegg kommer omtrent like mye i avskrivning og finansielle utgifter.

Styremøtet holdes fordi Miljøpartiet De Grønne har foreslått å avvikle Helseplattformen. Stortinget skal vedta systemets fremtid før sommerferien.

Helseplattformen leverer journalløsning og samhandlingsløsning til sykehus og kommuner i Midt-Norge, men systemet har fått kritikk for feil og mangler.

Kjennelsen mot Meta og Google, der en kvinne fikk medhold i søksmål om avhengighet av sosiale medier, sender et tydelig signal om behov for endring, sier EU-topp.

De to teknologigigantene er kjent skyldig for å ha gjort en kvinne avhengig av sosiale medier i ung alder.

– Denne kjennelsen, sammen med tusenvis av lignende saker, sender et veldig tydelig signal om at nettplattformer må ta risikoen de utgjør på alvor, sier EU-kommissær Henna Virkkunen.

En kvinne i 20-årene gikk til sak mot Meta og Youtube-eier Google og anklaget dem for å gjøre henne avhengig av sosiale medier i ung alder. Hun sier det forverret depresjonen og selvmordstankene hennes.

En jury i Los Angeles kom onsdag fram til at de to IT-gigantene er ansvarlig for å ha skadet kvinnen gjennom den avhengighetsskapende utformingen av deres sosiale medieplattformer.

Hun ble tilkjent erstatning på 6 millioner dollar, tilsvarende i underkant av 60 millioner norske kroner.

(NTB)

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet varsler at BankID kan miste godkjenningen på sikkerhetsnivå «høyt» hvis de ikke strammer inn på hvordan kodebrikker utleveres.

For at BankID skal være godkjent på det høyeste sikkerhetsnivået, kreves det at alle kodebrikker utleveres ved fysisk oppmøte og kontroll av legitimasjon.

– BankID har hatt avvik knyttet til utsendelse av kodebrikken over flere år, og det er deres ansvar å passe på at de følger regelverket. Nkom har over lang tid informert og veiledet aktørene slik at de forstår hva de må utbedre for å være i tråd med lovverket, sier sikkerhetsdirektør Svein Sundfør Scheie i Nkom i en pressemelding.

– Likevel ser vi at avviket fortsatt ikke er lukket, og da varsler vi at de kan miste godkjenningen sin for det høyeste sikkerhetsnivået, fortsetter han.

Varsler tilsyn

For å logge inn på offentlige tjenester, må du bruke elektronisk ID. Du kan velge mellom fire ulike elektroniske identiteter, hvorav én av dem er BankID. Den kan brukes enten med app eller kodebrikke.

Nkom ber dagens BankID, som eies av norske banker, om å dokumentere at de oppfyller kravene til sikkerhetsnivå «høyt».

Dersom de ikke gjør noe med problemet som er påpekt med kodebrikkene, vil BankID bli fjernet fra listen over de som har dette sikkerhetsnivået.

Nkom varsler samtidig tilsyn med selskapet Stø, som drifter dagens BankID-løsning.

– Endrer rutinen

Jan Bjerved, leder av ID i Stø, forsikrer overfor NTB at BankID-utstedelse alltid er basert på fysisk oppmøte og fremvisning av gyldig pass eller ID-kort.

– Forbedringspunktet Nkom peker på, gjelder utlevering av kodebrikke i etterkant. Noen banker har hatt som rutine å sende kodebrikken i posten, på samme måte som politiet sender ut pass og nasjonalt ID-kort. Denne rutinen jobber vi nå med å endre slik at utsendelse av kodebrikker blir i tråd med kravene, sier han.

– Ingen svindeltilfeller

Bjerved viser ellers til at det i 2022 ble påpekt fem forbedringspunkter – og at Stø og bankene har prioritert fire av disse.

– Det femte forbedringspunktet er mer krevende fordi det innebærer å re-identifisere millioner av mennesker. Vi er imidlertid nå godt i gang, men det vil ta noe tid å komme i mål, sier han.

Bjerved sier at selskapet ikke har registrert svindel som følge av at en kodebrikke er blitt sendt til feil person.

EU innleder etterforskning av Snapchat, som de mistenker for å ikke ha beskyttet barn godt nok på sin plattform.

EU-kommisjonen sier de gransker om Snapchat har brutt EU-reglene for digitalt innhold ved å utsette barn for forsøk på såkalt grooming.

Med «grooming» menes tilfeller der en voksen person tar kontakt med barn i den hensikt å begå seksuelle overgrep.

Meldinger om mulig narkosalg på plattformen skal også undersøkes.

Samtidig beskylder EU også fire pornonettsteder for ikke å ha hindret mindreårige i å få tilgang til innholdet deres. Selskapene risikerer store bøter.

Ifølge EU-kommisjonen tyder foreløpige funn på at Pornhub, Stripchat, XNXX og XVideos ikke har beskyttet barns rettigheter, siden et enkelt klikk på en alderserklæring er nok for å få tilgang til nettstedene.

(NTB)

Sikrere kommunikasjon via satellitt er et av hovedpoengene med Secure Connectivity-programmet, som EU og Norge nå skal samarbeide om.

Næringsminister Cecilie Myrseth signerte torsdag den nye samarbeidsavtalen mellom Norge og EU, som også omfatter Govsatcom-samarbeidet.

Tjenestene skal gi bedre og sikrere tilgang til kommunikasjonstjenester i områder som Afrika, Arktis, Østersjøen, Svartehavet og Atlanterhavet.

– Det vil gi Norge tilgang på sikre satellittbaserte kommunikasjonstjenester og gjøre det mulig for norsk næringsliv å bidra mer til strategiske systemer for hele Europa, sier Myrseth i en pressemelding.

Hun sier Norge ønsker å ha en hånd på rattet i utviklingen av europeisk romsatsing. EU legger ifølge Myrseth stadig mer vekt på systemets militære bruk i framtida.

– Med vår beliggenhet i nord, høy kompetanse og etablerte næringsmiljøer, kan vi bidra til at Europa når målene om å bli ledende innen romindustri, sier hun videre.

Avtalen vil koste Norge i underkant av en halv milliard kroner. Før avtalen trer i kraft, skal den behandles av både EU-parlamentet og Stortinget.