Nyhetsstudio

Spider-Man er «glemt» i handlingen i den nye filmen «Brand New Day» – men kinogjengerne har fulgt Edderkoppen i 25 år.

Her er historien om en av de mest innbringende superheltene i Hollywood.

«Spider-Man» (2002) handler om den sjenerte gymnasieeleven Peter Parker (Tobey Maguire), som utvikler edderkoppkrefter og lærer at «med stor makt følger stort ansvar».

Filmen viste Hollywood at superhelter kunne verdsettes av kritikerne, og ble den første filmen som tjente over 100 millioner dollar i åpningshelgen i USA.

Regissør Sam Raimis Spidey-trilogi ble dermed en nystart for sjangeren etter flopper som «Batman & Robin» (1997) og banet vei for en 25 år lang superheltbølge – der Marvel kunne starte sitt filmunivers med «Iron Man» (2008) og la Christopher Nolan lage sin «Dark Knight»-trilogi.

Emodans ergret

Raimis «Spider-Man 2» fra 2004 regnes av mange kritikere den dag i dag som den beste superheltfilmen noensinne. Her stopper Edderkoppen en løpsk T-banevogn og forsøker å finne balansen mellom forholdet til Mary-Jane (Kirsten Dunst) og rollen som maskert helt.

«Spider-Man 3» (2007) betraktes derimot som en av seriens svakeste filmer, til tross for at den tjente mer penger enn forgjengerne. Filmen ble blant annet latterliggjort for scenene der Peter Parker danser på emovis, noe det ble memer av.

Nord-Korea hacket Sony

Deretter tok regissør Marc Webb over roret for en nyinnspilling kalt «The Amazing Spider-Man» med Andrew Garfield i tittelrollen.

De to «Amazing»-filmene (2012–2014) fikk negativ kritikk, og del to ble en økonomisk skuffelse for Sony. Da Nord-Korea i 2014 hacket filmselskapet som eier filmrettighetene til Spider-Man, lekket det sensitive eposter. Der uttrykte Sony-sjef Amy Pascal sterk bekymring for filmserien.

Kort tid etter innledet Sony et samarbeid med Marvel Studios for å veve Spider-Man inn i deres større filmunivers.

En ny Spider-Man

Tom Holland ble Marvels nye Spider-Man – som fikk tre egne solofilmer, men også biroller i «Avengers» og «Captain America».

I «Spider-Man: No Way Home» (2021) gjør et såkalt «multivers» det mulig for Spider-Man-skuespillerne Maguire, Garfield og Holland å møtes. Den ble også en referanse til det klassiske memet der tre animerte Spider-Man-versjoner peker på hverandre, hentet fra TV-serien «Spider-Man» fra 1967.

Scenen ble godt mottatt, men illustrerte også hvor innviklet Edderkoppens nett hadde blitt. Noen fans begynte å bli lei.

Kanskje kan onsdagens premiere på «Brand New Day» – der handlingen går ut på hvordan hele verden har glemt Spider-Man – fungere som en sårt tiltrengt nystart.

Fakta: Spider-Man

* Karakter skapt av forfatter Stan Lee og tegner Steve Ditko, med debut i Marvels tegneserie «Amazing Fantasy» nummer 15 i 1962. Ble så populær at Spider-Man fikk eget blad året etter.

* Premiss: Tenåringen Peter Parker blir bitt av en genetisk modifisert edderkopp og får overmenneskelig styrke, hurtighet, edderkopp-sans, smidighet og evnen til å klatre på vegger.

* I motsetning til mange tidligere superhelter var Parker en tenåring med hverdagsproblemer – mobbing, skole og kjærlighet – samtidig som han bar ansvaret som helt. Det gjorde ham raskt til en av Marvels mest elskede figurer.

* I løpet av 25 år har Spider-Man medvirket i 14 filmer og blitt spilt av mange ulike skuespillere.

* I «Spider-Man»-filmene nummer 1, 2 og 3 (2002, 2004, 2007) ble han spilt av Tobey Maguire, i «The Amazing Spider-Man» fra 2012 og 2014 av Andrew Garfield, mens Tom Holland dukket opp i rollen i «Captain America: Civil War» fra 2016.

* Holland er også å se i «Spider-Man: Homecoming» (2017), «Avengers: Infinity War» (2018), «Avengers: Endgame» (2019), «Spider-Man: Far from Home» (2019) og «Spider-Man: No Way Home» (2021), der også Maguire og Garfield gjestet.

* I animasjonsfilmen «Spider-Man: Into the Spider-Verse» (2018) ble Peter Parker til Miles Morales, en svart tenåring fra Brooklyn med stemmen til Shameik Moore. Oppfølgeren «Across the Spider-Verse» (2023) ble også en kinosuksess.

* Spider-Man-filmene har til sammen tjent titalls milliarder kroner på kinoer verden over og er blant tidenes mest innbringende superheltfilmer.

* «Spider-Man: Brand New Day» har norgespremiere 29. juli.

Minnebrikkeprodusenten CXMT ble Fastlands-Kinas mest verdifulle selskap mandag etter rekordbørsnotering.

Aksjene til minnebrikkeprodusenten ChangXin Memory Technologies (CXMT) gikk opp med over 500 prosent i løpet av formiddagen mandag. Selskapets markedsverdi nådde 3500 milliarder yuan eller 4950 milliarder kroner. CXMT ble dermed Fastlands-Kinas mest verdifulle selskap.

Kina satser stort på hjemmeprodusert maskinvare for å styrke sin posisjon i KI-kappløpet mot USA. CXMT er verdens fjerde største produsent av såkalte DRAM-minnebrikker som brukes i bærbare datamaskiner, mobiltelefoner og annen elektronikk, og har en markedsandel på 8 prosent.

Børsnoteringen er Kinas største for et teknologiselskap på fastlandet noensinne og overgår de 46,3 milliarder yuan (65,5 milliarder kroner) som selskapet Semiconductor Manufacturing International Corp (SMIC) hentet inn i 2020.

To KI-modeller fra OpenAI gjennomførte et dataangrep mot teknologiselskapet Hugging Face over flere dager, uten at OpenAI oppdaget det.

Det tok flere dager før OpenAI skjønte at deres egen agent sto bak angrepet, opplyser kilder til nyhetsbyrået Reuters.

Agenten forsøkte å bryte ut av sitt isolerte testmiljø hos OpenAI rundt 9. juli. Innbruddet hos Hugging Face begynte 11. juli og varte til 13. juli, ifølge Thomas Wolf, medgründer av Hugging Face.

De to selskapene kommuniserte for første gang om dataangrepet rundt 20. juli, ifølge Wolf og tre personer med kjennskap til etterforskningen.

OpenAIs tap av kontroll over KI-agenten reiser spørsmål om selskapets sikkerhetsprosedyrer, mener eksperter på cybersikkerhet.

– Betyr det at de lot den operere uten tilsyn og ikke visste hva den gjorde? Eller visste de kanskje det, men visste ikke hvordan de skulle stoppe den? Begge deler er like farlig og urovekkende, sier ledende etterretningsspesialist Marley Smith ved World Ethical Data Foundation til Reuters.

OpenAI sier angrepet var enestående og at det «markerer et viktig øyeblikk for KI-sikkerhet». Selskapet gjennomgår hendelsen og vil publisere en teknisk rapport.

SpaceX testet natt til lørdag den kraftige Starship-raketten. Den vellykkede testen er den første siden selskapet ble børsnotert.

– Starship er intakt, flyter i sjøen og sender telemetridata, sier SpaceX-sjef Elon Musk etter testen, som er den 13. i rekken for den kraftige raketten.

I romfartsselskapets hovedkvarter jublet de ansatte mens de fulgte med på at raketten landet i Indiahavet.

– Dette er et drømmescenario for teamet som prøver å få data om varmeskjoldet. Det er første gang vi har fått en intakt Starship-rakett ned i sjøen, sier talsperson Dan Huot.

Hovedmålet var å se hvordan Starship oppfører seg etter justeringer av designet. Det var tredje generasjon av raketten som nå ble testet.

Den øverste delen av totrinnsraketten plasserte ut 20 Starlink-satellitter i løpet av den rundt en time lange ferden.

SpaceX har kontrakt med den amerikanske romfartsorganisasjonen Nasa om å lage en modifisert versjon av Starship som skal brukes til å lande på månen.

EU-kommisjonen sier at Tiktok ikke beskytter barns privatliv godt nok, siden voksne gis tilgang til mindreåriges kontoer.

Dette utsetter barn for bøllete oppførsel, uønsket tilnærming og regelrett mobbing, sier kommisjonen.

Granskingen inngår i kommisjonens offensiv mot de store teknologiselskapene, som Meta og Apple, for å sikre at de overholder EUs regler på området.

Tiktok har nå anledning til å forsvare seg mot kritikken og utdype hvordan selskapet arbeider for å innfri EUs krav.

Hvis kommisjonen ikke er fornøyd med svaret fra det kinesiske selskapet, er neste skritt at det utstedes en beslutning om manglende overholdelse og en mulig bot som oppad kan tilsvare 6 prosent av den årlige omsetningen.

Kommisjonen kom i februar til at Tiktok hadde forbrutt seg mot en annen regel i den digitale kjøreboka til EU. Den gang gjaldt innvendingen avhengighetsskapende design som kan svekke den fysiske og mentale helsen til brukerne, særlig mindreårige.

Både Tesla og Google-eier Alphabet falt kraftig på børsen torsdag etter at de la fram skuffende kvartalstall.

Elbilprodusenten Tesla falt 14,5 prosent gjennom dagen, etter at kvartalsrapporten de la fram onsdag kveld viste at de tjener mindre enn ventet samtidig som utgiftene øker.

Samtidig falt Alphabet med 6,9 prosent etter at de i kvartalsrapporten onsdag offentliggjorde høyere utgifter til investeringer samt negativ kontantstrøm.

Børsene ble også trukket ned av oljeprisen, som har steget kraftig det siste døgnet.

Teknologiindeksen Nasdaq falt 2,2 prosent, den brede S&P-indeksen endte ned 1,2 prosent, mens industriindeksen Dow Jones dalte med 1 prosent.

Indiske myndigheter har beordret teleselskaper til å skru av mobildata i sentrale deler av New Delhi i forbindelse med demonstrasjonene i landet, ifølge to Reuters-kilder.

De siste dagene har studentdemonstrasjonene i India eskalert etter at politiet brukte tåregass og batonger mot demonstrantene, og 178 personer ble skadet.

Under onsdagens demonstrasjoner ble tilgang til internett slått av, og folk ble brutalt banket opp, ifølge talsperson for demonstrantene, Ashutosh Ranka. Nå oppgir to kilder til Reuters at indiske myndigheter har beordret mobildata avslått.

En rekke uregelmessigheter i eksamenssystemet har gjort at tiltroen til systemet har forvitret. Blant annet måtte 2 millioner kandidater til medisinstudiet ta en prøve på nytt etter at oppgaver ble lekket.

Helt siden juni har demonstrantene krevd utdanningsminister Dharmendra Pradhans avgang.

Med tiden har demonstrasjonene utviklet seg til å bli en bredere opposisjonsbevegelse. Demonstrantene krever flere muligheter for unge og protesterer mot arbeidsledighet og det de beskriver som statsminister Narendra Modis stadig mer autoritære måte å styre landet på.

Alphabet omsatte for 119 milliarder dollar i andre kvartal, sammenlignet med 96,4 milliarder dollar i samme periode i fjor.

Google-eier Alphabet overgikk Wall Streets forventninger til kvartalsveksten onsdag.

Det var knyttet stor forventning til resultatene onsdag.

På forhånd hadde analytikerne ventet en omsetning på 101 milliarder dollar, skriver Dagens Næringsliv, med henvisning til en Bloomberg-sammenstilling.

Selv om Google Cloud har gjort Alphabet til en stor vinner i KI-boomen, har selskapets egne KI-satsinger avtatt noe, spesielt etter at lanseringen av Gemini 3.5 Pro ble utsatt fra juni.

Rivalene Microsoft og Amazon legger fram sine kvartalstall neste uke.

– Skremmende, sier professor om at KI-modeller på egen hånd hacket seg gjennom sikkerhetsbarrierer og inn på systemene til et annet KI-selskap.

Det var selskapet Hugging Face som i forrige uke oppdaget at systemene deres var hacket. Det viste seg å være KI-modeller fra OpenAI som sto bak.

Informatikkprofessor Hussein Abbass ved University of New South Wales i Australia mener hendelsen er utrolig på flere måter.

– Den angrep ikke bare Hugging Face. Den angrep faktisk sitt interne system for å utnytte sine egne sårbarheter, sier han til nyhetsbyrået AFP.

– Og det er skremmende, legger han til.

Brøt seg ut

OpenAI opplyser at KI-modellene opererte i en såkalt sandkasse – et testmiljø hvor det ikke skal være mulig å få tilgang til internett.

En kombinasjon av to modeller valgte så å bruke betydelig datakraft på å bryte ut av «sandkassen» og få tilgang til internett likevel.

Deretter hacket de seg inn på systemene til Hugging Face, som har et stort «bibliotek» med millioner av KI-modeller. Målet var å løse en testoppgave, ifølge OpenAI.

– Den viktigste lærdommen fra denne hendelsen er at sikkerheten og beskyttelsen rundt modellene må holde følge med den raske tekniske utviklingen, skriver selskapet, som blant annet står bak ChatGPT, i en uttalelse.

– Hva er risikoen?

Toppsjef Clément Delangue i Hugging Face sier de ganske raskt mistenkte at dataangrepet stammet fra et av verdens fremste KI-laboratorier.

– Det er ganske utrolig at alt dette skjedde autonomt, mener han.

Deleangue understreker at de ikke tror det lå ondsinnede hensikter bak hendelsen fra OpenAIs side.

Professor Dierdre Mulligan ved University of California mener det framstår som «sandkassen» OpenAI hadde laget for den aktuelle testen, ikke var trygg nok.

– Hvis dette er den eneste måten disse testene kan konfigureres på, hva er risikoen? sier hun til The New York Times.

Hun spør om verdien av testen veier opp for den mulige faren ved at KI-modeller «rømmer» ut på internett.

– Vil være katastrofalt

Nyhetsbyrået Reuters har forsøkt å få en kommentar til hendelsen fra den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA, men henvendelsen er så langt ikke besvart.

Hussein Abbass ved University of New South Wales sier avanserte KI-verktøy normalt brukes av ansvarlige aktører.

– Men det vil være katastrofalt hvis dette havner i hendene til noen som ønsker å gjøre skade, advarer han.

Matt Suiche fra datasikkerhetsselskapet Tolmo mener hendelsen viser at KI-systemer nå er like kapable som de dyktigste hackerne.

En av de to modellene som brøt seg ut av OpenAIs «sandkasse», er foreløpig ikke tilgjengelig for allmennheten. Men Suiche sier til Reuters at hans selskap har observert lignende resultater med teknologi som er allment tilgjengelig.

– Vi har ikke en gang tilgang til de siste modellene, legger han til.

Fossefall-gründer Eirik Wiik (39), som sitter på aksjer for over en halv milliard kroner i datasenterselskapet Fossefall, flytter fra Horten til Sankt Gallen i Sveits.

Til lokalavisen Gjengangeren forklarer han det med at han jobber med internasjonale kunder og investorer som gjør det naturlig å sitte midt i Europa, men at skatt også er en del av vurderingen.

– Jeg sitter ikke med kontanter til å betale formuesskatten. Da må jeg ta ut utbytte for å betale skatt. Du risikerer å havne i en situasjon der selskapet vokser voldsomt, mens du ikke har likviditet til å betale skatten, sier han til Gjengangeren.

DN skrev nylig at Fossefall ble priset til 2,5 milliarder kroner bare ett år etter det ble etablert med 20 millioner kroner i startkapital. Fossefall ble startet av Øyvind Vesterdal, Eirik Wiik, Børge Granli og Espen Fjeldberg. Til sammen sitter de på nær 40 prosent av aksjene i selskapet, hvorav  Wiik alene har 21,8 prosent.