Nyhetsstudio

Nordland fylkeskommune har gjennom fire tilsagn gitt over 15 millioner kroner til utbygging av bredbånd i Bindal. Framføring av strøm til en en telemast dekkes ikke av denne tilskuddsordningen, skriver Ytringen.

Derfor har Bindal kommune gitt en støtte på 133.000 kroner til anleggsbidrag for strømførstel til en telemast på Høghaugen ved Horsberg. (hf)

Bitcoin falt rundt 9 prosent fredag, samtidig som asiatiske børser stort sett endte i minus etter nye kursfall i amerikanske teknologiselskaper.

Verdens største kryptovaluta ble handlet til like under 65.000 dollar tidlig fredag, etter kortvarig å ha falt over 12 prosent dagen før. Dermed er hele oppgangen siden USAs president Donald Trump tiltrådte, borte. I oktober var bitcoin oppe i over 124.000 dollar.

Stemningen i Asia fulgte utviklingen på Wall Street, der teknologiaksjer igjen trakk markedet ned. Amerikanske terminkontrakter pekte også svakt ned fredag morgen.

I Japan steg Nikkei 225-indeksen 0,5 prosent, drevet av teknologirelaterte aksjer. I Sør-Korea falt Kospi-indeksen 1,7 prosent, presset av teknologiselskaper.

Teknologi hardest rammet

Hang Seng-indeksen i Hongkong falt 1,2 prosent, mens Shanghai-børsen endte nær uendret. I Australia falt S&P/ASX 200-indeksen 1,6 prosent, og i Taiwan var Taiex ned 0,2 prosent.

På Wall Street falt S&P 500-indeksen 1,2 prosent torsdag, den sjette nedgangen på sju handelsdager. Dow Jones falt 1,2 prosent, mens Nasdaq-indeksen gikk ned 1,6 prosent.

Teknologiselskaper var blant de hardest rammede, drevet av økende usikkerhet om de omfattende investeringene i kunstig intelligens vil gi tilstrekkelig avkastning. Qualcomm falt 8,5 prosent til tross for bedre enn ventede kvartalstall. Alphabet endte ned 0,5 prosent, mens Amazon falt kraftig i etterhandelen etter å ha varslet en økning i investeringene på over 50 prosent, til rundt 200 milliarder dollar.

Gull, sølv og dollar faller

Også råvaremarkedene var volatile. Gullprisen falt 1 prosent til 4.843,70 dollar per unse, etter å ha vært nær 5.600 dollar i forrige uke. Sølvprisen falt 6,6 prosent til 71,63 dollar per unse.

Oljeprisene steg svakt. Amerikansk lettolje var opp 35 cent til 63,64 dollar fatet, mens Brent-oljen steg 36 cent til 67,91 dollar.

Dollaren svekket seg noe mot yen, mens euroen styrket seg svakt mot dollar.

Ingen land i verden satser så stort på grønn energi som Kina. Likevel har det de siste årene poppet opp massevis av nye kullkraftverk. Forklaringen er komplisert.

Selv om Kinas utbygging av sol- og vindkraft skjøt fart i 2025, åpnet den asiatiske giganten flere kullkraftverk enn på mange år. Det har skapt bekymring for om verdens største utslippsland virkelig vil redusere CO2-utslippene nok til å begrense klimaendringene.

I fjor ble over 50 store kullkraftanlegg med en produksjonskapasitet på 1 gigawatt eller mer, koblet til landets strømnett. Det er betydelig mer enn årssnittet på knapt 20 kraftverk de ti siste årene, viser en forskningsrapport som ble publisert denne uken.

– Omfanget av utbyggingen er svimlende. Bare i 2025 satte Kina i drift mer kullkraftkapasitet enn India gjorde i løpet av hele det siste tiåret, sier en av forskerne bak rapporten, Christine Shearer fra Global Energy Monitor.

Avhengig av energibruk kan 1 gigawatt forsyne hundretusener av boliger – og noen ganger over 2 millioner.

Størst på solenergi

Utviklingen skjer samtidig som Kina har verdens største og raskest voksende marked for solenergi. I fjor ble det satt ny rekord, med en kapasitetsøkning på hele 315 gigawatt. Samtidig økte vindenergikapasiteten med 119 gigawatt.

Til sammenligning ble landets kullkraftkapasitet oppjustert med 78 gigawatt på strømnettet, ifølge rapporten, som er laget av Centre for Research on Energy and Clean Air og Global Energy Monitor.

Det er mer enn hva India har økt sin kapasitet med i tiårsperioden 2015- 2024, til tross for at India er nest størst i verden når det gjelder kullkraftverk.

Men selv om Kina har satset stort på kull, faller kullkraftens andel av den totale energiproduksjonen. I fjor var andelen om lag 1 prosent lavere enn året før ettersom veksten i grønne energikilder dekket hele økningen i strømetterspørselen.

Og i år forventer kinesiske myndigheter dessuten at det for første gang kommer til å bli generert mer strøm fra sol enn fra kull. Over halvparten av energien skal dekkes av sol- og vindkraft, mens kulldrevne energiverk skal stå for 31 prosent av strømforbruket, opplyste Kinas elektrisitetsråd denne uken.

Komplisert forklaring

Den massive veksten i vind og sol reiser spørsmålet: Hvorfor bygger Kina fortsatt kullkraftverk, og langt flere enn hva landet ifølge de fleste analyser faktisk trenger?

Svaret er komplisert.

Kina er på et tidligere utviklingsstadium enn USA og Europa, og landet trenger mer energi for at økonomien skal fortsette å vokse. Hvis flere av landets 1,4 milliarder innbyggere klatrer inn i middelklassen, kommer flere til å få råd til klimaanlegg og vaskemaskiner, og energibehovet kommer til å øke.

Elektrisitet er nødvendig for å holde Kinas fabrikker i gang og for å dekke det høye energibehovet knyttet til bruk av kunstig intelligens (KI). Dette er noe kinesiske myndigheter ønsker å prioritere ettersom de har som mål at Kina skal bli en av verdens ledende teknologimakter.

Strømbrudd skapte frykt

Strømmangel i deler av Kina i 2021 og 2022 førte dessuten til økt bekymring for energisikkerheten. Noen fabrikker måtte stanse produksjonen midlertidig, og i en av Kinas millionbyer ble det innført periodevise strømbrudd.

Regjeringens svar var å signalisere en sterkere satsing på kull, noe som førte til en bølge av søknader og tillatelser til å bygge kullkraftverk i 2022 og 2023.

Det var denne bølgen som drev det store hoppet i kapasitet i fjor da strøm fra de nye kraftverkene kom på nett, opplyser Qi Qin, analytiker ved Centre for Research on Energy and Clean Air, som også har vært med på å skrive rapporten.

– Når tillatelser er utstedt, er prosjekter vanskelig å reversere, sier hun.

Stabil reservekraft

Myndighetenes holdning er at kull fungerer som en stabil reservekilde, mens produksjonen av vind- og solenergi er mer ustabil fordi den blir påvirket av vær og tidspunkt på dagen.

Strømmangelen i 2022 skyldtes delvis en tørke som rammet vannkraft, en viktig energikilde i Vest-Kina.

Kull bør «spille en viktig understøttende og balanserende rolle» i årene som kommer, heter det i offisielle retningslinjer som myndighetene utstedte i fjor, og som også gikk ut på at kullkraftverkene skal bli renere og mer effektive.

Kull kan bremse grønn overgang

Risikoen ved en så stor kapasitetsøkning er at den kan forsinke overgangen til rene energikilder, mener Qin.

Driften ved anleggene kan også komme til å bli opprettholdt som følge av økonomisk og politisk press, noe som gir lite rom for andre kraftkilder.

I rapporten oppfordres Kina til å framskynde nedleggelsen av gamle og ineffektive kullkraftverk. Her blir Kina også bedt om å forplikte seg til at utslippene fra kraftsektoren ikke øker i perioden mellom 2025 og 2030. Dette bør inn i den neste femårsplanen, som skal godkjennes i mars, lyder anbefalingen.

– Om Kinas kullkraftutvidelse til slutt fører til høyere utslipp, avhenger av om kullkraftens rolle virkelig begrenses til en reserveløsning, sier Qin.

Konkurransetilsynet er bekymret for hvordan det vil påvirke konkurransen i mobilmarkedet at Ice/Lyse Tele, og Telia Norge vil etablere et felleseid selskap som skal bygge et felles nasjonalt mobilnett, skriver nyhetstjenesten TDN Direkt.

Tilsynet melder nå at de vil gjøre en nærmere vurdering av det varslede samarbeidet.

Vegard Aandal-Nilsen, fungerende avdelingsdirektør for finans og kommunikasjon i Konkurransetilsynet, sier til TDN Direkt at Konkurransetilsynet i utgangspunktet er skeptisk til et samarbeid som reduserer antall mobilnett fra tre til to.

- Vi har fortalt selskapene at vi er bekymret for virkningene på konkurransen og at Konkurransetilsynet derfor vil gjøre en nærmere vurdering av samarbeidet, sier han.

Ifølge Aandal-Nilsen informerte Ice og Telia Konkurransetilsynet om samarbeidet om felles radionett før det ble offentlig kjent.

FNs barnefond Unicef oppfordrer land til å kriminalisere produksjon av KI-generert materiale som framstiller seksuelle overgrep mot barn.

Organisasjonen sier den er sterkt bekymret over meldinger om økning i bilder generert med kunstig intelligens som seksualiserer barn.

Unicef ber også utviklere innføre prinsipper om «sikkerhet ved design» og tydelige tekniske sperrer for å hindre misbruk av KI-modeller. Digitale selskaper bør samtidig stanse spredningen av slikt materiale ved å styrke innholdsmodereringen og investere i teknologi som kan avdekke overgrep, heter det.

– Skadene fra deepfake-misbruk er reelle og akutte. Barn kan ikke vente på at lovverket skal ta dem igjen, sier Unicef i en uttalelse. Deepfakes er KI-genererte bilder, videoer og lydopptak som på overbevisende vis utgir seg for å være ekte personer.

Unicef uttrykker også bekymring for det organisasjonen omtaler som «avkledning» av barn, der KI brukes til å fjerne eller endre klær i bilder for å skape konstruerte nakenbilder eller seksualiserte framstillinger.

Ifølge Unicef har minst 1,2 millioner barn i 11 land det siste året opplyst at bilder av dem er blitt manipulert til seksuelt eksplisitte deepfakes.

Storbritannia varslet lørdag at landet vil gjøre det straffbart å bruke KI-verktøy til å lage overgrepsbilder av barn, og blir dermed det første landet som innfører et slikt forbud.

Bekymringen har økt de siste årene rundt bruk av KI til å generere overgrepsinnhold, særlig knyttet til chatteboter som Grok, utviklet av xAI og eid av Elon Musk. Tjenesten har vært under gransking for å ha produsert seksualiserte bilder av kvinner og mindreårige.

Omsetningen til Googles eierselskap Alphabet endte på 113,8 milliarder dollar i fjerde kvartal.

Det er en økning på 18 prosent sammenlignet med samme kvartal i 2024, og et par milliarder bedre enn ventet. 113,8 milliarder dollar tilsvarer drøyt 1100 milliarder kroner.

Administrerende direktør Sundar Pichai peker på investeringer i kunstig intelligens og skyinfrastruktur som drivende faktorer bak veksten.

X-eier Elon Musk går til frontalangrep på statsminister Pedro Sánchez i Spania etter at han sa han ville innføre 16-årsgrense i sosiale medier.

– Dirty Sánchez er en tyrann og forræder mot det spanske folk, skrev Musk tirsdag på sin meldingstjeneste X og avsluttet kommentaren med en bæsj-emoji.

Statsminister Pedro Sánchez kunngjorde tidligere på dagen at Spania planlegger å forby sosiale medier for barn under 16 år. Også flere andre vestlige land har tatt grep for å begrense barns tilgang til sosiale medier.

Verdens rikeste mann og Tesla-eier Musk har flere ganger kritisert Sánchez, blant annet i forrige uke. Da reagerte Musk på den spanske regjeringens plan om å gi lovlig opphold til 500.000 papirløse innvandrere. Også da fikk Sánchez det glatte lag av Musk på X, som mente at statsministeren importerer 500.000 lojale velgere.

Sánchez svarte på X og sa til Musk: «Mars kan vente. Menneskeheten kan ikke», en henvisning til Musks visjon om at mennesker en dag vil reise til andre planeter.

Det sosiale mediet X etterforskes i Frankrike, mistenkt for spredning av overgrepsbilder og innblanding i fransk politikk. – Et politisk angrep, hevder X-eier Elon Musk.

Kontorene til X i Paris ble tirsdag ransaket av politiet. Samtidig opplyste fransk påtalemyndighet at Musk og X' tidligere toppsjef Linda Yaccarino er innkalt til frivillige samtaler.

Etterforskningen begynte i fjor etter anklager om at X' algoritme ble brukt til innblanding i fransk politikk. Nå er etterforskningen utvidet til å omfatte besittelse og spredning av KI-genererte seksualiserte bilder av kvinner og overgrepsbilder av barn.

Bakgrunnen for saken er blant annet kritikken som ble rettet mot X' chatbot Grok da det ble kjent at den kunne brukes til å lage seksualiserte versjoner av bilder av voksne og barn. Ifølge nyhetsbyrået AFP kunne dette gjøres med enkle kommandoer som «fjern klærne hennes».

Også i Storbritannia ble det tirsdag igangsatt etterforskning av Grok. Etterforskningen er også her relatert til KI-genererte seksualiserte bilder, ofte omtalt som «deepfakes».

Etter uttalelsen fra påtalemyndigheten i Frankrike slo Elon Musk tilbake. På X skrev han at «dette er et politisk angrep».

Det europeiske politisamarbeidet Europol opplyser at de støtter den franske etterforskningen. Påtalemyndigheten i Paris opplyser at de heretter vil slutte å bruke X selv og i stedet gå over til andre kommunikasjonskanaler.

Milliardær Elon Musk, ansett som verdens rikeste person, er X' eier og styreformann.

Danske kommuner har ikke beskyttet grunnskoleelevenes personopplysninger godt nok ved bruk av Google-produkter, konkluderer det danske datatilsynet.

51 danske kommuner får krass kritikk for sin behandling av personopplysninger ved bruk av Googles produkter i forbindelse med undervisning i grunnskolen, skriver det danske datatilsynet i en pressemelding mandag.

Saken dreier seg hovedsakelig om bruk av Googles bærbare datamaskiner Chromebook, som har vært i bruk hos disse kommunene. De har blant annet brukt Google Workspace for Education og Google Chrome Education.

Datatilsynet ble oppmerksom på saken da en far i 2019 klaget over at man kunne se hans åtteårige sønns navn og skole på plattformen Youtube.

Kontorsjef Pia Færch i Kommunernes Landsforening (KL) sier i en skriftlig kommentar til Ritzau at kommunene tar tilsynets påpekninger meget alvorlig.

Hun viser til at tilsynet slår fast at databehandleravtalen som KL inngikk med Google i 2024, er i tråd med reglene. Tilsynet advarer imidlertid kommuner om at det trolig vil være i strid med loven hvis kommunene ikke har konfigurert oppsettet sitt slik avtalen mellom Google og KL foreskriver.

Telia Company AB har nå kjøpt 96,7 prosent av aksjene i Bredband2. Tilbudet om å kjøpe resten av aksjene forlenges til 13. februar 2026. Den 18. juli 2025 ble det kjent at Telia Company tilbød Bredband2-aksjonærene 3,25 kroner per aksje.

Telia skriver i en børsmelding at de har til hensikt å kreve tvangsinnløsning av resten av aksjene i Bredband2 og avnotere selskapet fra Nasdaq First North Growth Market. Bredband2 skriver om seg selv at de er Sveriges tredje største bredbåndstilbyder, med en halv million kunder.

Konsernsjef Patrik Hofbauer i Telia Company sier de er glade for å konstatere at de nå eier over 90 prosent av aksjene og stemmene i Bredband2. – Vi ser veldig fram til å samarbeide med Bredband2s ledelse og ansatte for å fortsette å utvikle selskapet og skape langsiktig verdi for kundene, sier Hofbauer. (hf)