EU vil trappe opp beredskapen
EUs innbyggere må bli bedre forberedt på kriser. Alle oppfordres til å ha et beredskapslager med nok mat og utstyr for 72 timer.
Det er et av grepene i en ny beredskapsstrategi som EU-kommisjonen la fram onsdag.
– Nye realiteter krever et nytt nivå for beredskap i Europa, slår EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen fast.
Hele EU, fra institusjonene i Brussel og ned til den enkelte innbygger, må bli bedre forberedt på kriser, understreker høytstående embetsfolk i kommisjonen.
– Det er ikke spørsmål om det kommer en ny krise. Jeg vil ikke skape panikk, men den kommer. Vi må være proaktive, sier en av dem.
Mørkere trusselbilde
Strategien tar utgangspunkt i beredskapsrapporten som Finlands tidligere president Sauli Niinistö leverte i fjor høst. Den slår fast at EU og medlemslandene er for dårlig forberedt på krise.
Koronapandemien var en vekker. EU var fullstendig uforberedt på krisen som oppsto og manglet beredskapslagre for blant annet helseutstyr som hansker og masker. Likevel har det tatt fem år å utvikle en ny strategi.
– Vi begynner ikke fra scratch. Mye har skjedd i mellomtiden. Men ting har måttet modne. Nå setter vi alt sammen til en helhetlig plan og en systematisk tilnærming, svarer embetsfolkene på spørsmål fra NTB.
De peker på et stadig mørkere trusselbilde mot EU og medlemslandene:
Større geopolitiske spenninger, særlig når det gjelder Russland, flere sabotasje- og cyberangrep og større fare for klima- og naturkatastrofer er de viktigste.
Det er første gang EU legger fram en beredskapsstrategi der krig er et mulig scenario.
– Forsikring
Strategien består av 30 punkter, herunder en konkret handlingsplan. Tre grep er særlig viktige:
* Tidligere identifisering av risiko.
* EU må jobbe hånd i hånd med medlemsstatene, inkludert et styrket samarbeid mellom sivile og militære myndigheter. Et eget rammeverk skal legges fram.
* Integrere beredskap og motstandskraft i all politikk. Truslene kjenner ingen grenser.
– Vi ser det som en form for forsikring. Vi må beskytte innbyggerne og de vitale funksjonene til EU og medlemslandene, sier en av embetsfolkene.
EU har allerede en rekke verktøy i kassa, men de er for fragmentert, understreker de.
– Vi trenger å tenke på beredskap på en ny måte. Alle må vite hva de skal gjøre om en krise oppstår. Som det sies: Man må fikse taket når sola skinner, sier EUs visepresident og kommissær for beredskap Roxana Minsatu.
Fra EU til innbygger
Strategien er inndelt i tre nivåer:
* Operasjonelt: Medlemslandene skal lettere kunne be EU om hjelp i en krisesituasjon. Et sentralt koordineringssenter skal opprettes.
* Policy: Kostnadene til ekstremvær og naturkatastrofer har økt til minst 50 milliarder euro i året. Beredskap må derfor inngå i all politikk.
* Personnivå: Vanlige folks krisebevissthet må økes. Ifølge en meningsmåling føler 60 prosent seg for dårlig forberedt, mens én av to ikke vet hva de skal gjøre om en krise oppstår. Grepet med å oppfordre alle til å ha et beredskapslager for tre døgn skal bidra til å styrke bevisstheten.
72 timer er et minimum, understreker kommisjonen.
En rekke land, også Norge, har allerede gått ut med oppfordringer til befolkningen om å ha slike beredskapslagre.