Nyhetsstudio

For skiarenaen Stormoegga mellom Grimsbu og Folldal er det endelig blitt mobildekning etter oppføring av ei 30 meter høy mobilmast. Dette er en del av seks prosjekter hvor kommuner og samarbeidspartnere bidrar med penger og innsats.

Telenor vant anbudsprosessen som seks kommuner i Nord-Østerdal gjennomførte i 2023. Telenor skal etablere nødvendig infrastruktur, inkludert hytte, mast, kraftfremføring, basestasjonsutstyr og nødvendige godkjenninger fra grunneiere, skriver Arbeidets Rett.

De seks prosjektene er i Folldal kommune (Grimsbu). Tolga kommune (Berghåmmåren), Os kommune (Gruvåsen), Rendalen kommune (Bårn), Tynset kommune (Aumdalen) og Alvdal kommune (Strålsjøåsen). (hf)

Ved årsskiftet hadde Aker ASA og holdingselskapene verdier for 67,3 milliarder kroner etter utbetalt utbytte.

Det ble utbetalt 2 milliarder kroner i utbytte til aksjeeierne i fjerde kvartal. Ved utgangen av tredje kvartal var verdiene 67,5 milliarder kroner.

– 2025 var et avgjørende år for Aker – ikke bare i resultatene vi leverte, men i endringene vi gjorde som selskap, skriver konsernsjef Øystein Eriksen i en pressemelding.

Han peker på større skala og en mer variert portefølje, samt mindre avhengighet av råvaresykluser. Han viser også til framgang innen kunstig intelligens og databehandling.

– Vi går inn i 2026 med en klarere strategisk retning og kapasitet til å handle med langt større ambisjoner, sier Eriksen.

Akers styre foreslår å utbetale et kontantutbytte på 29 kroner per aksje for hele regnskapsåret 2025. Det foreslås også et ekstra kontantutbytte i andre halvdel av 2026.

Flere er fornøyde med utdanningen sin, viser nye tall fra Studentbarometeret. Samtidig bruker studentene mindre tid på å studere.

– Det er veldig bra at så mange av studentene er fornøyde med utdanningen. Men jeg er bekymret for at mange jobber for mye og får for lite tid til å studere. Her må vi finne en bedre balanse, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Tall fra Studentbarometeret 2025 viser at 76 prosent av studentene er tilfredse med studieprogrammet sitt. Det er en økning på tre prosent fra året før.

De mest fornøyde studerer religion, arkeologi og fysikk. Grunnskolelærerutdanningene hadde en liten økning i gjennomsnittlig tilfredshet fra året før, men er samtidig blant studiene med lavest tilfredshet blant studentene – sammen med lektor- og filosofiutdanning.

Flere jobber ved siden av studiene

Andelen studenter som jobber ved siden av studiene øker. De jobber i gjennomsnitt 14,9 timer i uka – opp fra 14,5 timer i 2024. Samtidig fortsetter den faglige tidsbruken blant heltidsstudenter å falle; i snitt bruker de 14,7 timer i uka på organisert læringsaktivitet.

– At de fleste studenter jobber ved siden av studiene er positivt. Det gir inntekt, gode erfaringer og kontakt med arbeidslivet. Samtidig er det viktig at studentene bruker nok tid på utdanningen, og har det som sin viktigste jobb. Norsk studentorganisasjon har beregnet at studenter trenger i overkant av 5000 kroner mer i måneden i tillegg til studiestøtten. Da skal man ikke trenge å jobbe 15 timer hver uke, sier Aasland.

Hun sier at de i 2026 vil fremme et forslag om å regulere studiestøtten gjennom grunnbeløpet i folketrygden. De har også satt ned et utvalg som skal se på studiestøtteordningen i sin helhet og om det er behov for endringer.

De fleste bruker KI

Tallene viser også at over 90 prosent av studentene bruker Kunstig intelligens (KI). Fra 2024 til 2025 økte andelen som ofte bruker KI fra 25 til 35 prosent.

Kunnskapsdepartementet skriver at KI-bruken varierer en del mellom fag, og at studentene bruker KI til ulike formål. Den største økningen i KI-bruk er til å kvalitetssikre og redigere tekst, oppsummere og som diskusjonspartner.

– Vi vet at svært mange bruker KI, men jeg er opptatt av at det skal skje på en måte som fremmer læring. Jeg forventer at alle universiteter og høyskoler reflekterer over god og dårlig bruk av KI sammen med både ansatte og studenter. Her vil også ekspertutvalget i løpet av året komme med nyttig veiledning, sier Aasland.

Tallene tyder på at flere er tilbake på campus

7 av 10 studenter har regelmessige fysisk undervisning. Det er på samme nivå som i 2024. 39 prosent av disse møter opp på campus 5 dager i uken – 46 prosent møter opp 3–4 dager i uken.

Totalt 89 prosent møter opp tre dager i uken eller mer. Kunnskapsdepartementet skriver at det ikke finnes noen tidligere sammenlignbare tall for å si om det er høyt eller lavt.

– Vi vet at studentene i for liten grad har kommet tilbake til campus etter pandemien. Årets tall kan tyde på at flere er på vei tilbake, og den trenden må fortsette, forteller Aasland.

Storbanken Goldman Sachs' øverste advokat Kathy Ruemmler sier at hun går av senere i år fordi hun har hatt omfattende kontakt med Jeffrey Epstein.

Ruemmler sier til Financial Times at hun forlater Wall Street-selskapet 30. juni.

– Jeg har kommet til beslutningen om at medieoppmerksomheten rundt meg, knyttet til mitt tidligere arbeid som forsvarsadvokat, har begynt å bli en distraksjon, sier hun til avisen.

Ruemmler var politisk rådgiver for daværende president Barack Obama fra 2011 til 2014. Hun begynte i Goldman Sachs i 2020.

Dokumenter som USAs justisdepartement har offentliggjort, viser at Ruemmler hadde omfattende kontakt med Epstein fra 2014 til 2019, det vil si lenge etter at finansmannen i 2008 ble dømt for å ha kjøpt seksuelle tjenester av flere mindreårige jenter.

Han ble igjen pågrepet i 2019, basert på en føderal tiltale om menneskehandel med mindreårige. Han ble funnet død på cella i New York 10. august samme år.

Ruemmler har sagt at hun angrer på å ha kjent Epstein og at hun ikke visste om hans kriminelle handlinger.

Frigitte dokumenter viser at Ruemmler hadde henvist til Epsteins «russere» i eposter om en mulig jobbmulighet før hun begynte i Goldman. I en annen epost skrev hun om et forhold hun hadde hatt til en av hans medarbeidere. Epstein hadde også gitt henne en rekke gaver, blant annet en Hermès-veske, Apple-produkter, skjønnhetspleie, frisørbesøk og flybilletter.

«Jeg er fullstendig overøst av onkel Jeffrey i dag! Jeffrey-støvler, veske, og klokke!», skrev hun i en epost i januar 2019.

Russland bekrefter at de blokkerer meldingsappen Whatsapp, og foreslår at folk heller bruker MAX, en ny statsstøttet meldingstjeneste.

Whatsapp opplyste tidligere at russiske myndigheter en stund har forsøkt å blokkere appen deres for å prøve å skyve brukere over til mer kontrollerbare lokale tjenester.

Whatsapp sier at russiske myndigheter har truet en rekke internettplattformer med å stenge dem eller gjøre tjenestene tregere om de ikke respekterer russisk lov.

Ifølge Whatsapp berører en blokkering 100 millioner mennesker i Russland og avskjærer dem fra privat og sikker kommunikasjon.

– Dette betyr mindre sikkerhet for folk i Russland. Vi prøver å gjøre alt vi kan for at brukerne forblir pålogget, sa Whatsapp.

Kritikere og menneskerettighetsaktivister sier at de russiske begrensningene er et åpenbart forsøk på å øke kontrollen og overvåkingen av internett i Russland og hindre kritikk i forbindelse med krigen i Ukraina.

Tidligere i uka gikk en av grunnleggerne av meldingstjenesten Telegram, Pavel Durov, også ut med skarp kritikk av de nye russiske kravene.

For andre år på rad er Telia Norge kåret til å ha landets beste mobilnett. Det viser en omfattende test gjennomført av Rohde & Schwarz, på oppdrag fra Telia.

Rohde & Schwarz leverer test- og måleløsninger for mobilnett. I testen ble mobilnettene til de tre største operatørene i Norge vurdert. Telia endte på topp med en «Network Performance Score» på 830 poeng av 1000 mulige. Her fikk Telenor 778 poeng og Ice 769 poeng.

På tale fikk Telia fikk 377 av 400 mulige poeng. Telenor fikk 327 og Ice 355 poeng. På datatjenester ble Telia målt til 453 av 600 mulige poeng. Her fikk Telenor 451 og Ice 414 poeng.

Testen dekket mer enn 7250 kilometer og over halvparten av Norges befolkning. Målingene ble gjort i de største byene, langs sentrale veistrekninger og på en rekke tettsteder, inkludert byer i Nord‑Norge som Bodø, Narvik og Tromsø. Totalt ble det gjennomført over 16.650 taleanrop og mer enn 170.500 datatester for å evaluere mobilnettene, skriver Telia i en pressemelding. I meldingen er også lenke til selve testresultatet (PDF). (hf)

I kampen for mer konkurransekraft har EU-kommisjonen trukket et omstridt forslag om felles EU-regler for næringslivet opp av skuffen. NHO berømmer initiativet.

Et såkalt 28. regime for næringslivet topper dagsordenen på det uformelle EU-toppmøtet torsdag. Da samles EU-landenes statsledere på Alden Biesen-slottet øst i Belgia.

Der er det store spørsmålet hvordan man skal øke EU-landenes konkurransekraft i skvisen mellom USA og Kina.

Leyen: Må rive ned barrierene

Det 28. regimet handler om et nytt regelverk for næringslivet som skjærer gjennom EU-landenes nasjonale lovgivning på politikkområder som skatt, arbeid og rapporteringskrav.

Dette vil minske regelbyrden for bedriftene, fjerne barrierer på det indre markedet og gi en ekstra verdiskaping på opptil 144 milliarder euro, har tankesmia Bruegel regnet ut, ifølge nettstedet Euractiv.

To framstående økonomer, Mario Draghi og Enrico Letta, har i hver sin rapport pekt på at et slikt grep er nødvendig.

I en studie fra i fjor konkluderer også EU-kommisjonen med at fragmenterte og ulike nasjonale lovverk undergraver det indre markedet.

I en tale til EU-parlamentet onsdag fastslo EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen at EU må «rive ned» barrierene som forhindrer unionen fra å bli en ekte økonomisk gigant.

– La oss få dette gjort, sa hun.

18. mars skal kommisjonen etter planen legge fram et konkret forslag om et 28. regime.

– Kappløp mot bunnen

Ideen om et slikt regime er ikke ny: Både i 2004 og 2011 la EU-kommisjonen fram lignende forslag. Men begge ble skutt ned på grunn av kraftig motstand fra fagforeninger og flere medlemsland.

Nå ser imidlertid vinden ut til å ha snudd, ikke minst på grunn av en mer usikker verdenssituasjon.

Men motstanden er fortsatt stor blant fagforeningene.

– Et slikt regime kan bety et kappløp mot bunnen når det gjelder sosiale rettigheter dersom bedrifter kan ignorere nasjonale regelverk og heller gå for svakere EU-regler, mener kampanjegruppa Corporate Europe Observatory.

Næringslivets lobbyorganisasjoner, deriblant koalisjonen Chamber of Progress med partnere som Airbnb, Apple og Google, ivrer derimot sterkt for et 28. regime.

NHO positiv

Norsk næringsliv er tett vevd sammen med det europeiske, og gjennom EØS-avtalen har Norge full tilgang til EUs indre marked.

NHO-sjef Ole Erik Almlid peker på at det er høyt opp og langt fram til EU eventuelt innfører et nytt regime. Men i utgangspunktet er han positiv til tanken. NHOs europeiske paraplyorganisasjon Business Europe er blant dem som har lobbet for saken.

– Dersom dette kan bidra til å gjøre det lettere for gründerbedrifter og enklere å hente kapital, er jo det bra, sier han til NTB.

Om regimet om skulle bli en realitet, må Norge sørge for å komme innenfor, framholder han.

– Det er for tidlig å si hvordan dette kan påvirke norsk lov. Men Norge må komme på innsiden. Derfor er det viktig å være med på diskusjonen, sier Almlid.

EU forenkler

EU-kommisjonen har satt konkurransekraft øverst på dagsordenen for inneværende femårsperiode, og har allerede kommet med en rekke forslag til forenklinger av regelverket for bedriftene, såkalte omnibuser. Og flere er på vei, varslet von der Leyen nylig.

Kritikere har på sin side advart mot at omnibusene ofrer hensyn til blant annet miljø og menneskerettigheter på konkurransekraftens alter.

Franske Mistral AI har inngått et partnerskap med svenske EcoDataCenter om å bygge datasenter for kunstig intelligens i Borlänge. Dette er første investering for Mistral AI utenfor Frankrike, skriver Capacity.

Mistral AI har en rekke teknologigiganter som eiere, blant annet Nvidia, Microsoft, ASML, i tillegg til DST Global, Andreessen Horowitz, Bpifrance, General Catalyst og Index Ventures, ifølge CNBC.

Datasenteret skal være ferdig til bruk innen utgangen av 2027, og vil benytte Nvidias siste generasjon Vera Rubin GPU-er. (hf)

Nettbrettene og PC-ene i Oslo-skolene blir oppdatert med et nettfilter som blant annet skal skjerme elevene mot uønsket innhold. Det skriver NTB.

Filteret justeres for om eleven går i enten barneskolen, ungdomsskolen eller videregående. Det skal hindre uønsket innhold og skjerpe tilgangen for spill og sosiale medier.

– Vi har allerede fjernet én-til-én-kravet om digitale enheter for de yngste elevene og satset på flere trykte lærebøker. Vi har også strammet inn på skjermbruk som ikke er pedagogisk begrunnet, og nå følger vi opp med strengere begrensninger på hva elevene har tilgang til på sine digitale enheter, sier Oslos byråd for utdanning Julie Remen Midtgarden i en pressemelding.

42 av skolene i ungdomsskolen og videregående svarte i en høring fra kommunen om bruk av nettfilteret, og 83 prosent var positive. Det nye filteret er låst og skal ikke kunne skrus av. Det bygger på løsningen Netsweeper, som blokkerer forskjellige sider og gir eleven en forklaring på hvorfor.

Sparkle har inngått partnerskap med Alcatel Submarine Networks (ASN) og Elettra Tlc om å bygge en undersjøisk fiberoptisk kabel over Middelhavet. Prosjektet heter GreenMed og skal styrke diversifiseringen, robustheten og minske forsinkelsen på datatrafikken over Adriaterhavet, skriver Capacity.

Elettra skal installere systemet og planlegge ruta, i tillegg til å stå for de maritime operasjonene, altså selve kabelleggingen. Alcatel Submarine Networks skal produsere kabelen. Sparkle har fra før kabelsystemet BlueMed i det Tyrrenske hav, mellom Korsika, Sardinia, Sicilia og Italia. (hf)