Nyhetsstudio

Datatilsynet pålegger treningskjeden Sats en rekke endringer i praksisen om at medlemmer må være registrert med bilde.

Treningskjeden får irettesettelse for tre brudd på personvernforordningen, melder Datatilsynet.

Sats har krevd bilde av alle medlemmer for å sikre at medlemskap ikke deles av flere personer. Tilsynet fikk en rekke klager da praksisen ble innført i 2025.

– Bildebehandlingen kan ikke anses som nødvendig for å oppfylle avtalen, siden adgang gis ved skanning av medlemskort og bildet ikke kontrolleres ved hvert besøk, heter det i pressemeldingen.

Irettesettes

Datatilsynet mener Sats ikke har gitt tilstrekkelig informasjon om grunnlaget for å hente inn bilde, og hvordan medlemmene kan protestere på det.

– Flere klagere oppgir at de anser behandlingen som obligatorisk, eller at de er usikre på hva protestordningen innebærer, skriver tilsynet.

Sats pålegges å gi medlemmene korrekt informasjon om praksisen, gjøre medlemmer oppmerksomme på retten til å protestere, samt besvare alle ubesvarte protester og «enten stanse behandlingen eller påvise at det foreligger tvingende berettigede grunner for å fortsette».

– Vi tror ikke et vanlig medlem vil anse fraværet av ekstra identitetsverifikasjon som at Sats ikke har oppfylt kontrakten, skriver tilsynet.

Sats har gjennomført flere tiltak under dialogen med Datatilsynet. Blant annet vurderes nå protester mot bildekravet individuelt, og der hvor kunden ikke har gitt tilstrekkelig med informasjon i protesten, så vil de be om flere opplysninger før det avvises.

– Datatilsynet anerkjenner Sats' reviderte rutiner og deres villighet til å gjennomføre korrigerende tiltak, skriver Datatilsynet, men konkluderer med at personvernforordningen likevel er brutt.

Mener det er god nok grunn

Sats sier til NTB at de skal ta med seg tilsynets innspill videre.

– Vi har hatt en god og konstruktiv dialog med Datatilsynet, og opplever at de har kommet med nyttige innspill. Vi har forklart bakgrunnen for at vi ber om bilde av medlemmene våre, og tar samtidig til oss tilbakemeldingen om at vi må være tydeligere på hvorfor dette er nødvendig, sier pressesjef Kristin Fjeld til NTB.

Treningskjeden mener det er viktig med bilde for å hindre misbruk av medlemskap og for å gjøre sentrene trygge.

– Vi kommer til å følge opp innspillene fra Datatilsynet og informere bedre og tydeligere om begrunnelsen for bilde. For oss handler dette om sikkerhet og trygghet på sentrene våre, og om å kunne vite hvem som oppholder seg hos oss, sier Fjeld.

Det franske skattevesenet har vært utsatt for et stort datainnbrudd, og opplysninger om hundretusener av skattebetalere er stjålet.

Innbruddet skal ha skjedd i juni, og det pågår fortsatt undersøkelser for å se akkurat hva som er stjålet. Ifølge overvåkingsplattformen FrenchBreaches har de angivelige hackerne anslått at de har fått tak i opplysninger fra nærmere 700.000 skattebetalere.

Personene som er rammet skal motta opplysninger om hvilke data som er stjålet og hva de bør foreta seg, sier det franske skattevesenet.

I år er det, for første gang på tiår, ikke en fiberoperatør på topp når vi ser på kundevekst på bredbånd totalt. Det er i stedet en satellitt-operatør. Starlink fikk i fjor over 11.000 nye privatkunder. De ble en klar vinner i bredbåndsvekst totalt i privatmarkedet. Telenor en like klar taper, skriver Telecom Revy.

Det første er oppsiktsvekkende. Det siste som forventet. Telenor er en klar vinner på fiber alene, men når vi legger inn de betydelige tapene både på kabel og fast trådløst bredbånd, blir de en like klar taper i totalbildet.

I 2025 hadde Starlink en vekst på 11.148 kunder, Viken fiber en vekst på 8703. I motsatt ende av skalaen mistet Telenor 11.515 bredbåndskunder, mens Nextgentel mistet 3895 kunder. Sistnevnte har for øvrig den høyeste arpu blant bredbåndsleverandørene. (hf)

Infrastruktur til kunstig intelligens (KI) har bidratt til en tresifret vekst for leveranser til de helt store datasentrene, hyperscalerne, som bransjen kaller dem, skriver SDXCentral.

Cisco nådde 63,3 milliarder dollar i omsetning i sitt siste avvikende regnskapsår. Veksten kommer fra KI-infrastruktur og sterk vekst i salg til universiteter. Til tross for den sterke veksten, forteller finansdirektør Mark Patterson at Cisco i det siste året har oppnådd sine høyeste tall for produktivitet på 30 år. Det tyder på gode marginer.

Cisco melder om et godt kvartal innen telekom, og sier salg av KI-infrastruktur til hyperscalere leder veksten. Selskapet melder om fire milliarder dollar i ordre fra hyperscalere i fjerde kvartal. Totalt ga det 9,3 milliarder dollar i ordre i 2026, noe som er 4,5 ganger mer enn i 2025. 60 prosent er Silicon One-baserte systemer og 40 prosent er innen optikk. (hf)

Polaris Media leverte med resultatvekst i mediehusene i både Norge og Sverige i andre kvartal. Et resultat på 96 millioner kroner er 18 millioner bedre enn andre kvartal i fjor.

For første halvår i 2026 leverer Polaris Media et resultat på 150 millioner kroner, 45 millioner kroner høyere enn i første halvår 2025. Det gir konsernets sterkeste halvårsresultat på flere år.

– Særlig gledelig er det at vi har snudd inntektsutviklingen i de svenske mediehusene etter å ha jobbet målrettet med flere strategiske tiltak. Samtidig gir kostnadstiltakene vi gjennomførte i tredje kvartal i fjor, god effekt, sier konsernsjef Per Axel Koch i en pressemelding.

I Norge var utviklingen drevet av 8 prosent vekst i brukerinntektene kombinert med lav kostnadsvekst.

– Veksten i digitale brukerinntekter er fortsatt den viktigste driveren for inntektsvekst i mediehusene. Vi fortsetter å investere målrettet i journalistikk, teknologi og kunstig intelligens for å gi brukerne enda bedre digitale produkter, sier Koch.

Koch varslet i juni at han vil gå av som konsernsjef i løpet av de neste tolv månedene, etter mer enn 30 år som toppleder i Adresseavisen-konsernet og Polaris Media.

– Et fall i aksjeverdiene til de store KI-selskapene vil påvirke oljefondet veldig mye, sier oljefondsjef Nicolai Tangen. Men så langt har oljefondet tjent stort på disse selskapene.

Onsdag legges halvårsresultatene fram, dagen etter at sjefen for fondet, Nicolai Tangen, ba publikum under Arendalsuka om å forberede seg på et kraftig fall eller i verste fall en total utslettelse av hele fondet.

Tangen viste blant annet til at aksjene under det store børskrakket i 1929 hadde falt med 80 prosent og utelukket ikke at noe slikt kan skje på nytt.

– Det finnes ikke noe land i historien som over tid har klart å holde på en så stor formue. Formuer går alltid tapt til slutt, sa Tangen.

KI-boble

Det siste året har mange i finansbransjen snakket om at det er en boble i KI-bransjen, at selskapene som driver utviklingen av kunstig intelligens er gitt en kunstig høy verdi av aksjemarkedet, og at det vil ende med en korreksjon. Oljefondet er tungt eksponert mot disse selskapene som blant annet dreier seg om Googles eierselskap, Alphabet, Meta, Amazon og Apple.

– Før så hadde du jo forskjellige ting som på en måte kunne gå galt med hvert selskap. Nå er det jo én ting som på en måte kan torpedere mye. Og det er jo nytt, sier Tangen til NTB.

Tangen sier det nå er en konsentrasjon i aksjemarkedet rundt teknologiselskapene som aldri har skjedd før. Hvis det virkelig dreier seg om en boble, og den skulle sprekke, vil det få vide konsekvenser.

– Effekten vil være veldig stor, fordi så mye av fondet er linket opp i de aksjene. Og det er der veldig mye av fortjenesten har kommet de siste årene, sier han videre.

Rammer alle

Statens pensjonsfond utland (SPU), som oljefondet egentlig heter, hadde en avkastning på minus 1,9 prosent i første kvartal i år. Fondets verdi falt med 1270 milliarder kroner og lå per 31. mars på 19.998 milliarder kroner.

Tirsdag ettermiddag var verdien passert 22.200 milliarder kroner.

Det er inntil 3 prosent av overskuddet i fondet som regjeringen etter handlingsregelen kan legge inn i statsbudsjettet. For inneværende år utgjør det om lag 600 milliarder kroner, eller omtrent hver fjerde krone. Under Tangens presentasjon tirsdag skisserte han hvordan denne summen kunne bli halvert etter et sammenbrudd i aksjekursene.

Og rammes KI-aksjene vil det dra med seg hele finansverdenen, tror Tangen.

– Det er en så stor del av aksjemarkedet at du kan ikke få et fall i AI-aksjene uten at det påvirker hele markedet, sier Tangen til NTB.

Strakk regjeringen

Under paneldebatten om oljefondets framtid tirsdag var de tidligere finansministrene Siv Jensen (Frp) og Kristin Halvorsen (SV) kritiske til regjeringens bruk av oljepenger de siste årene.

Kristin Halvorsen var finansminister fra 17. oktober 2005 til 20. oktober 2009 i Jens Stoltenbergs andre regjering. Siv Jensen var finansminister fra 16. oktober 2013 til 24. januar 2020 i Erna Solbergs regjering.

– Nå kaller vi snart alt for et krisetiltak. Alt skal løses med litt ekstra penger. Det er aldri noen som snakker om hvordan dette skal dekkes inn på noen måte. Jeg mener det er ufornuftig. Jeg mener at nå må politikerne ta seg sammen. Nå må de voksne komme på jobb, og så må de begynne å prioritere, tordnet Siv Jensen og viste til at én av ti kroner i budsjettet kom fra oljefondet i hennes tid i Finansdepartementet.

– Nå er det blitt sånn at hvis det oppstår et problem, enten det er strømpris, eller bensin og diesel, så er det om å gjøre å kaste flest mulig milliarder på det uten noen form for utredninger. Dette ville ikke skjedd i Sivs og min tid, la Kristin Halvorsen til.

EUs nye helsedataforordning (EHDS) kan medføre ekstra kostnader for norske kommuner på opptil 1,6 milliarder kroner de neste to årene.

Det viser en rapport fra Menon Economics, gjort for KS, for å kartlegge hvilke konsekvenser det kan få å innføre EUs nye helsedataforordning (European Health Data Space) i Norge.

Rapporten viser at gevinstene ved et felles lovverk forutsetter betydelig innsats og innebærer nye forpliktelser for kommunene. Det vil bli krav til mer strukturert dokumentasjon, tilpasninger i fagsystemer, opplæring og endrede arbeidsprosesser. Kommunene får også et utvidet ansvar som helsedatainnehavere.

I første fase er kostnadene anslått til mellom 656 millioner og 1,6 milliarder kroner. For Norge som helhet kan de samlede kostnadene fram til 2029 bli opptil 3,3 milliarder kroner.

Rapporten råder kommunene til å allerede nå starte det systematiske arbeidet med egne journalsystemer, stille klare krav i anskaffelser og bygge nødvendig kompetanse for å møte de nye forpliktelsene.

Flere fordeler

KS støtter det felles regelverket, fordi det vil kunne bidra til bedre samhandling i helse- og omsorgstjenesten.

– Men det forutsetter en del arbeid før vi kommer dit. Vi er bekymret for de økonomiske og administrative konsekvensene i en allerede presset økonomisk hverdag for kommuner og fylkeskommuner, sier områdedirektør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS, Kristin Weidemann Wieland, i en pressemelding.

På kort sikt vil den nye loven gjøre hverdagen litt lettere og litt tryggere, for eksempel hvis man har behov for å hente ut medisiner på resept på reise i Europa.

På lang sikt vil en forordning gjøre det lettere å forske på alle mulige sykdommer med helsedata fra forskjellige land. Det vil være spesielt viktig for sjeldne sykdommer, der det er få tilfeller i hvert enkelt land, men der samlede tilfelle i Europa vil kunne gi bedre svar.

Skal løse KI-floken

I juni uttalte helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) at EHDS er et av de mest konkrete prosjektene for å løse KI-floken i Europas helsevesen. KI-floken er utfordringene helsesektoren får ved bruk av kunstig intelligens for å effektivisere og forbedre pasientbehandling.

KI-bruken vekker alvorlige bekymringer knyttet til personvern, pasientsikkerhet, juridisk ansvar og etikk. EHDS-regelverket skal sikre trygg og effektiv deling av helsedata på tvers av landegrenser.

Helse- og omsorgsdepartementet har et forslag til ny lov på høring, med frist 28. september i år. KS vil bruke rapporten i sitt høringssvar og i dialogen med regjeringen og Stortinget.

Tusenvis av innbyggere er rammet av dataangrepet mot Lørenskog kommune, der blant annet pasientjournaler ble lekket. Fagforbundet ber om nasjonal skylagring.

– Det er en sak vi har jobbet tett med Justis- og beredskapsdepartementet om, og vi etterlyser fortgang, sier Trond Finstad, leder for kontor og administrasjon i Fagforbundet, til Fagbladet.

Fagforbundet har sammen med Norsk Tjenestemannslag (NTL) lenge bedt om at alle offentlige instanser skal lagre data i en nasjonal skytjeneste.

– En nasjonal skyløsning vil gi vesentlig bedre sikkerhet, men det er vanskelig å si om en nasjonal løsning kunne forhindret et konkret dataangrep. Hackere bruker metoder som er i stadig utvikling, sier han.

Dataangrepet mot Lørenskog kommune skjedde ved at en ansatt i kommunen gikk inn på det som så ut som en helt vanlig nettside, og lastet ned en fil. Hackere kom seg dermed inn på kommunens servere.

Da angrepet ble kjent i mai, trodde kommunen først at ingen sensitive personopplysninger var på avveie. I juli kom det fram at blant annet pasientjournaler og barnevernssaker er lekket på det mørke nettet. Flere tusen innbyggere er rammet.

Skatteetaten har avdekket omfattende svindelforsøk med fiktive fradrag der kunstig intelligens er brukt til å lage falsk dokumentasjon.

– Vi ser at det blir enklere å lage dokumentasjon som virker troverdig ved hjelp av kunstig intelligens, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark i en pressemelding.

Skatteetaten har så langt anmeldt fem tilretteleggere og varslet flere saker med tilleggsskatt og anmeldelser etter disse kontrollene.

De har også avdekket feilaktige fradrag for over 2 milliarder kroner, noe som tilsvarer omtrent 440 millioner kroner i skattemessig verdi.

Gjennomsnittsstraffen som følge av Skatteetatens anmeldelser i fjor var på over 12 måneder i fengsel.

På dagens slagmark dominerer ikke jetfly og panservogner. I økende grad er det droner som har tatt over. Og dronene blir i økende grad styrt av kunstig intelligens (KI), skriver BBC News, som forteller om noen av de siste nyvinningene på dronefronten i en videoreportasje.

Blant annet fortelles det om hvordan nye droner kan benyttes når både GPS og kommunikasjon er jammet. Shield AI forteller om utviklingen av KI-styrte fly, og tror KI-styrte fly vil ta over. De mener også at de fleste militærmakter vil styre i retning av KI-dronesystemer på 1-5 millioner droner i løpet av få år.

EOS Defence systems forteller om lasersystemer som kan ødelegge 40 flyvende droner per minutt til, lave kostnader. (hf)