Nyhetsstudio

Kinesiske tollere har fått beskjed om ikke å slippe inn Nvidias svært avanserte H200-databrikker.

Det erfarer Reuters, som siterer tre kilder med kjennskap til saken. Kinesiske teknologiselskaper har også fått beskjed fra myndighetene om ikke å importere brikkene med mindre det er strengt nødvendig.

H200 er Nvidias nest kraftigste databrikker. De brukes til kunstig intelligens og databehandling. Tilgangen til brikkene har vært et stadig stridspunkt både mellom USA og Kina, og internt i begge landene.

Det er sterk etterspørsel fra kinesisk industri etter brikkene, men kinesiske myndigheter ønsker å beskytte egen databrikkeindustri. De øyner også muligheten til å bruke H200 som et forhandlingskort – eller en brikke – i forhandlinger med Washington.

På amerikansk hold er frykten at brikkene kan styrke det kinesiske militæret og samtidig kutte i det amerikanske forspranget innen kunstig intelligens (KI). Før jul åpnet Trump for at Nvidia kunne eksportere H200 til Kina, men nå er det altså krøll i den andre enden.

EUs byrå for cybersikkerhet (ENISA) møter nå krass kritikk etter at flere av deres trusselrapporter viste seg å inneholde omfattende feil og falske referanser generert av kunstig intelligens.

Forskere ved Westfälische Hochschule i Tyskland avdekket at rapportene var preget av «KI-hallusinasjoner», deriblant 26 fabrikkerte kildehenvisninger.

Saken vekker reaksjoner ettersom ENISA har et ansvar for å gi europeiske beslutningstakere pålitelig informasjon om digitale trusler. Hackerorganisasjonen Chaos Computer Club beskriver hendelsen som pinlig og mener den kaster en mørk skygge over byråets profesjonalitet.

ENISA, som har et årlig budsjett på rundt 27 millioner euro, innrømmer svikten overfor magasinet Der Spiegel. Byrået beklager manglene, og forsvarer seg med at det oppsto «menneskelige feil» etter at kunstig intelligens fikk utføre det de omtaler som mindre redaksjonelle justeringer.

Klokken 12 onsdag ble det gjennomført test av blant annet nødvarsel på mobil i hele landet. DSB-direktøren svarer på hvorfor ikke absolutt alle telefoner reagerte.

Varslingsprøven gjennomføres hvert halvår, og det er sjette gang varslingsprøven gjennomføres på denne måten med nødvarsel på telefon.

Det er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som eier og drifter systemet.

Telefonen skal både vibrere og spille av en høy, sirenelignende lyd. I tillegg vil en tekst dukke opp på telefonen. Det er likevel ikke alle som opplever at dette skjer under varslingsprøven.

– Noen telefoner er for gamle, ikke oppdatert, eller mangler dekning mens varselet er aktivt – og da kan de ikke motta nødvarsel. Derfor er det viktig å understreke at nødvarsel ikke står alene om å varsle befolkningen, skriver direktør Elisabeth Aarsæther i en epost til NTB.

Estimerer nødvarsel hos 97 prosent

Direktøren forteller at nødvarselet på mobil er et supplement til andre måter å varsle på, som tyfoner, radio, TV og nettmedier.

– I tillegg er det viktig at de som faktisk mottar et varsel, deler informasjonen videre til folk rundt seg. Det er slik vi samlet sett når flest mulig, sier Aarsæther.

DSB anslår at rundt 97 prosent av mobiltelefonene som er i aktiv bruk i Norge kan motta nødvarsel.

– Nødvarsel sendes ut som et radiosignal via mobilnettet, og for å kunne motta varselet må telefonen være påskrudd, ha 4G eller 5G-dekning og være oppdatert med riktig programvare.

Blitt benyttet flere ganger

Det er politiet som i fredstid kan sende ut nødvarsler. I tillegg er det Sivilforsvaret som i krig kan gjøre det samme.

Politiet har benyttet seg av tjenesten flere ganger ved reelle hendelser, hvor det har vært akutt fare for liv og helse, siden systemet ble klart til bruk i 2023.

Det ble blant annet sendt ut nødvarsel til innbyggere i Oppdal kommune da ekstremværet Amy inntraff i oktober. Det ble også sendt varsel til beboere i området rundt Pilestredet i Oslo da en granat eksploderte i september.

Kinesiske myndigheter har bedt innenlandske selskaper om å slutte å bruke sikkerhetsprogramvare produsert av selskaper fra USA og Israel.

Begrunnelsen er hensynet til landets nasjonale sikkerhet. Det opplyser to personer med kjennskap til saken til nyhetsbyrået Reuters.

Programvare fra amerikanske selskaper som VMware (eid av Broadcom), Palo Alto Networks og Fortinet skal nå være forbudt, ifølge kildene. Det samme gjelder programvare fra det israelske selskapet Check Point Software Technologies.

Reuters har ikke kunnet fastslå hvor mange kinesiske selskaper som har mottatt beskjeden, som ifølge kildene ble sendt ut de siste dagene.

Kinesiske myndigheter har uttrykt bekymring for at programvaren kan samle inn og overføre konfidensiell informasjon til utlandet, ifølge kildene, som ønsker å være anonyme på grunn av sakens sensitivitet.

Kinesiske analytikere har tidligere sagt at Beijing i økende grad frykter at vestlig utstyr kan bli hacket av fremmede makter.

Space Norway har inngått avtale med selskapet Seaworks om å legge første etappe av Arctic Way-kabelen mellom fastlands-Norge og Svalbard/Jan Mayen.

Den 45 kilometer lange kabelen skal legges mellom Fauske og Bodø, og målet er å få den lagt i løpet av 2026 eller senest i løpet av første kvartal 2027, skriver Space Norway i en melding.

Like før jul inngikk Space Norway kontrakt med Nexans om å produsere kabelen, som blir laget ved deres fabrikk i Rognan.

Kabelen skal ha 48 fiberpar og får dobbel armering for best mulig beskyttelse mot ytre påvirkninger.

De som liker å surfe, spille og strømme også når de sitter i et fly mer enn 30.000 fot over bakken, går lyse tider i møte. I dag presenterer SAS sitt første fly utstyrt med det superraske Starlink-nettverket, skriver Flysmart24.

Samtidig kommer også Lufthansa-gruppen med en melding om at de vil ta i bruk Starlink-bredbånd i alle sine 850 fly. Dette skjer i andre halvdel av 2026 og bredbåndet vil bli tilbudt i alle klasser om bord, og gratis for statuskunder.

I tillegg til Lufthansa og SAS har KLM, Air France, British Airways og spanske Iberia sagt at de vil gjøre det samme. (hf)

Politiet tester i dag nødvarselet, så alle mobiler med dekning uler og vibrerer i 10 sekunder. Sivilforsvaret tester samtidig tyfonene, så de vil ule.

– Del gjerne informasjon om varslingsprøven med dine nærmeste, slik at flest mulig er forberedt og vet at dette bare er en test, lyder rådet fra Nødvarsel.

Den halvårlige varslingsprøven gjøres over hele landet, rundt klokka 12. Alle nyere og oppdaterte mobiltelefoner og enheter som befinner seg i Norge og er koblet på 4G/5G, kan motta testen.

I tillegg til at telefonen vibrerer og spiller av en høy, sireneaktig lyd, vil en tekst dukke opp på skjermen. Den er på norsk eller engelsk, eller begge deler, avhengig av innstillingene man har for språk. Også i teksten vil det stå at dette bare er en test.

– I en reell situasjon inneholder et nødvarsel informasjon om hva som skjer, og hva du bør gjøre for å beskytte deg selv, opplyser Nødvarsel.

Det ulende signalet som kommer fra tyfonene i dag, kommer i tre serier med ett minutts opphold mellom seriene. Dette betyr «Viktig melding – søk informasjon».

Nødvarsel på mobil og testen av tyfoner gjøres både for å sjekke at systemet fungerer som det skal, og for at befolkningen skal bli kjent med det.

I praksis er nødvarsel ment til bruk både i fredstid og krig. I fredstid kan slik varsling blant annet være aktuelt ved ulykker ved industrianlegg med påfølgende utslipp av giftige eller farlige stoffer. I krig kan varslingsanleggene brukes ved fare for flyangrep.

Selskapet Eutelsat, som har franske og britiske myndigheter på eiersiden, har bestilt 340 satellitter for å erstatte og utvide sitt nettverk av lav jordbane-satellitter (LEO), skriver Reuters.

Med kjøpet vil Eutelsat ha 440 Oneweb-satellitter i bane. Kjøpet nå sier Eutelsat er for å sikre tilgang til satellittbasert kommunikasjon inntil EUs Iris2-konstallasjon er på plass. Prisen på de 340 satellittene er ikke offentliggjort nå, men tall selskapet gikk ut med i fjor antyder en pris i overkant av to milliarder euro. (hf)

Telemilliardæren Patrick Drahi har tatt opp igjen forsøket på å selge sin 50 prosent eierandel i det tyske fiberselskapet OXG Glasfaser, ifølge Financial Times. Salget er et ledd i Drahi-kontrollerte Altices arbeid med å minske en gjeld på over 50 milliarder dollar, skriver Telekomnyheterna.

OXG Glasfaser ble dannet i 2023 som et samarbeid mellom Altice og Vodafone i Tyskland. Selskapet vurderes å være verdt rundt to milliarder euro. Glasfaser planlegger å investere rundt sju milliarder euro for å bygge fiber til sju millioner husstander i Tyskland på seks år. Hittil når de en halv million husstander. (hf)

Bredbåndsleverandøren Bahnhof, som har virksomhet både i Sverige og Norge, har økt aktiviteten i Danmark. Ved bruk av Globalconnects fibernett når Bahnhof rundt 100.000 danske husstander med sitt tilbud om internett og TV-tjenester, skriver Telekomnyheterna.

Bahnhof skal benytte Opennets plattform for leveranser av tjenester inn i nettverket. I dag er Bahnhof en svært liten aktør i Danmark, men får nå mulighet til å skalere opp sin virksomhet uten eget nett. (hf)