Nyhetsstudio

Manglende mobildekning har lenge skapt utfordringer for sikkerhet og beredskap i fjellområdene øst i Rendalen og vest i Engerdal. Nå har Engerdal kommunestyre vedtatt å bidra med 700 000 kroner til utbygging av strømtilførsel og ny mobilmast på Bårn. Dette er et samarbeid med Rendalen kommune. 

Prosjektet er en del av det interkommunale arbeidet med å styrke mobildekningen i Nord-Østerdal. Utbyggingen har vært etterlengtet i flere år, særlig i Rendalen østfjell og tilgrensende områder av Engerdal, hvor både fastboende, næringsdrivende, hytteeiere og tilreisende har meldt om mangelfull eller fraværende mobildekning.

Den største utfordringen i prosjektet har vært strømframføring til basestasjonen. Krav om nedgravd kabel langs hele traseen har ført til betydelig høyere kostnader enn først antatt. Totalkostnaden for strømtilførselen er beregnet til inntil 13,5 millioner kroner. Engerdal kommunes andel utgjør om lag 20 prosent av den samlede egenkapitalen. Dette vurderes som en forsvarlig investering sett opp mot gevinstene prosjektet gir, særlig innen beredskap og sikkerhet. (hf)

Mobilnettene er sårbare overfor vær og krig. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) mener flere basestasjoner må sikres med enda mer reservestrøm, skriver DN.no.

– Vi må ha et mer robust strømnett enn det vi har i dag, sier Svein Sundfør Scheie, sikkerhetsdirektør i Nkom. Han fremhever hvor sårbare mobilnettene er, og viser til at strømbrudd i 2025 alene var årsak til 26 prosent av alle hendelser med registrerte bortfall av mobildekning og annen elektronisk kommunikasjon i Norge. Nkoms strømutspill er tidligere nevnt i Digi i artiklene: Trenger mer robust strømnett og mer reservestrøm og Kraftbransjen må sørge for robust strøm

Rett før jul sendte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) et forslag på høring om å styrke reperasjonsberedskapen i kraftforsyningen, med en høringsfrist i midten av mars. NVE foreslår å stramme inn kravene til beredskap i kraftsektoren betydelig, med flere transformatorer, mannskap og reservedeler klare. (hf)

Kunstig intelligens og språkmodeller som ChatGPT gjør at UiT Norges arktiske universitet dropper skriftlig eksamen i examen philosophicum fra høsten.

1700 studenter skal i stedet vurderes kun gjennom muntlig eksamen, melder Khrono.

I en kronikk skriver instituttleder Melina Duarte at mange studenter opplever et press til å bruke KI for å oppnå bedre karakter på skriftlige oppgaver.

– Det er et radikalt steg å ta, men det er nødvendig, sier Duarte.

Den økende arbeidsbelastningen for de ansatte er også en viktig faktor, ifølge instituttlederen; Stadig mer tid har gått med til å være «kildedetektiver» for å avdekke spor fra språkmodellene i eksamensoppgaver.

– I stedet for mer overvåking og kontroll, der lærere blir til politi, vil vi ha vurderingsformer med menneskelig dømmekraft i sentrum, sier Duarte.

Universitetet vil beholde essayskriving som del av kurset, men frikoble det fra karakter.

Også ved Universitetet i Oslo ligger det an til endringer i eksamensformen for ex.phil., skriver Khrono.

En gjennomgang som utdannings- og forskningsavisa gjorde sist høst, viser at universitetene har færre hjemmeeksamener og flere muntlige eksamener og skoleeksamener.

Selv om KI-roboter kan «bestå» eksamener for helsepersonell, gir de ikke bedre helseråd enn man kan finne på mer tradisjonelle måter, ifølge en studie.

– Pasientene må være oppmerksomme på at det å spørre en stor språkmodell om symptomene de har, kan være farlig og føre til feil diagnose og til at det ikke blir oppdaget når det er nødvendig med akutt hjelp, sier Rebecca Payne fra Oxford University.

Hun sier KI ikke er klar til å ta over legens rolle.

Den britiskledede forskergruppen ønsket å finne ut hvor godt mennesker lykkes når de bruker chatteroboter til å identifisere helseproblemer og avgjøre om de trenger å oppsøke lege eller sykehus.

Rundt 1300 deltakere i Storbritannia ble forelagt ti ulike scenarioer, som hodepine etter en kveld med drikking på byen, en ny mor som er utslitt eller følelsen av å ha gallestein.

Deretter ble deltakene tildelt en av tre chatboter: GPT-4o fra OpenAI, Llama 3 fra Meta eller Command R+. En kontrollgruppe brukte vanlige søkemotorer på nettet.

De som brukte chatbotene klarte bare å identifisere helseproblemet i rundt en tredel av tilfellene, og snaut halvparten – 45 prosent – fant fram til riktig fremgangsmetode videre. Dette var ikke bedre enn tallene for kontrollgruppen, ifølge studien, som er publisert i Nature Medicine.

Forskerne pekte på den store forskjellen mellom det skuffende resultatet i studien og det at KI-chatboter gjør det bra på tester og eksamener for helsepersonell. De mener gapet skyldes kommunikasjonssvikt.

Til forskjell fra simulerte pasientmøter som ofte brukes til å teste KI, var det ofte de ekte menneskene ikke ga chatbotene all relevant informasjon. Og noen ganger slet menneskene med å tolke alternativene chatbotene foreslo, eller de misforsto eller ignorerte rådene de fikk.

De fire teleselskapene i Singapore, Singtel, M1, Starhub og Simba ble i fjor utsatt for et cyberangrep av gruppen UNC3886. Angriperne fikk tilgang til noen kritiske systemer hos teleoperatørene, men ifølge myndighetene ble ingen sensitive kundedata kompromittert, skriver CNA.

Angrepet ble gjort kjent sommeren 2025, men det er først nå myndighetene har fortalt mer om hva som skjedde. Operation Cyber Guardian startet etter at teleselskapene hadde rapportert om mistenkelige aktiviteter i nettene til Cyber Security Agency of Singapore og Infocomm Media Development Authority (IMDA).

Mer enn 100 mennesker i seks ulike myndighetsorganer var involvert i den største cyberangrep-responsen i landet hittil. Ett av angrepspunktene var en nulldagssårbarhet som gikk rundt en brannmur. En annen brukte avanserte verktøy for å dekke over aktiviteten sin. For flere detaljer, les artikkelen bak lenka over. (hf)

Teknologi-gründer Jon von Tetzchner utvandret til USA etter å ha solgt den norske it-juvelen Opera. Etter 13 år vurderer han nå å flytte hjem. – Vi har sendt brev til EU der vi har bedt dem om å være sterke når det gjelder reguleringen av amerikanske teknologiselskaper, sier Tetzchner til DN.no.

Han kaller krypto for ren svindel og er bekymret for korrupsjon i USA. – Det er trusler mot Grønland, Danmark, Canada. Det er negative kommentarer om demokratiene i Europa. Du har Twitter-eier Elon Musk som pusher ytre høyre i Europa. Det er en del uvante ting og problemstillinger som bekymrer folk både i USA og Europa, sier han. (hf)

Lofotkraft Bredbånd ber båteiere være ytterst forsiktige hvis snurrevadtauene tas opp. Det er vanlig å lagre snurrevadtau på havbunnen mellom sesongene. Noen lar være å merke tau i Barentswatch, melder Lofotkraft og oppfordrer fiskerne til å ta hensyn til kritisk infrastruktur på havbunnen, ifølge Fiskeribladet.

I forbindelse med reparasjon av en fiberoptisk sjøkabel oppdaget selskapet at det lå snurrevadtau lagret i umiddelbar nærhet av kabelen.

– Noe tau var vikla inn i kabelen, og vi måtte la de gamle kablene ligge, fordi det var så mye tau oppå. Vi har bedt om bistand fra Fiskeridirektoratet til å rydde opp og vurdere hva som kan gjøres, sier prosjektingeniør Morten Jenssen i Lofotkraft Bredbånd. (hf)

Dan Ouchertlony, som er medlem av Telenors ledergruppe og primærinsider i Telenor ASA, har den 6. februar 2026 kjøpt 5550 aksjer i Telenor til kurs 173,5 kroner per aksje. Ny beholdning etter transaksjonen er 30.146 aksjer.

Ouchertlony er administrerende direktør i Telenor Amp, som har en rekke selskaper som er relatert til kjernen i Telenor. Disse selskapene vil enten bli utviklet til sitt fulle potensial med partmere, eller solgt ut av Telenor, ifølge selskapets egen presentasjon.

Blant selskapene i Amp er Telenor Connexion, Telenor Cyberdefence, Telenor Linx, Telenor Maritime, Alliance Venture, Bldng.ai, Carousell, FJ Labs, Gintel, KNL, Omny, Shapemaker, Strex, Tellu og Whereby. (hf)

TikToks avhengighetsskapende design og «kaninhulleffekt» strider mot EUs digitale regelverk. Det er en foreløpig konklusjon fra EU-kommisjonen. Tiktok raser.

– Kommisjonens foreløpige funn er en kategorisk falsk og grunnløs beskrivelse av vår plattform, er reaksjonen fra Tiktok, ifølge nyhetsbyrået AFP.

– Vi kommer til å ta alle nødvendige skritt for å utfordre disse funnene på alle mulige måter, sier en talsperson.

EU: Strider mot direktiv

EU mener at funksjoner som uendelig skrolling, automatisk avspilling, pushvarsler og en sterkt personalisert anbefalingsalgoritme, som kan gi en såkalt kaninhulleffekt, strider mot EUs digitale tjenestedirektiv (DSA).

– Tiktok har 170 millioner brukere i EU, de fleste barn. Og mange tilbringer mange timer daglig på Tiktok. Det er alarmerende, sier Thomas Regnier, talsperson for EU-kommisjonen.

Men Tiktok har ikke i tilstrekkelig grad vurdert hvordan dette kan bidra til tvangspreget bruk og skade både fysisk og psykisk helse, særlig hos barn og andre sårbare brukere, ifølge EU-kommisjonen.

Ikke tatt hensyn

Tvert imot ser selskapet ut til ikke å ville innføre fornuftige, forholdsmessige og effektive tiltak for å demme opp for avhengighet, mener kommisjonen, som startet sin gransking av plattformen i 2024.

– Vi har gransket dette grundig. Tiltakene Tiktok har iverksatt, er ganske enkelt ikke nok, sier Regnier.

Blant annet har Tiktok ikke tatt hensyn til indikatorer rundt problematisk bruk, som hvor mye tid mindreårige tilbringer på appen om natten, hvor ofte appen åpnes og andre tegn på mulig avhengighet, mener kommisjonen.

Derimot tilbyr selskapet kontinuerlige belønninger i form av nytt innhold som gjør det vanskelig å avslutte bruken. Forskning indikerer at dette kan svekke selvkontrollen og bidra til tvangspreget atferd.

– I EU håndheves reglene

– Avhengighet av sosiale medier kan ha skadelige effekter på barn og unge. DSA ansvarliggjør plattformene for effekten de kan ha på sine brukere, understreker EUs teknologikommissær Henna Virkkunen.

– Og i Europa håndhever vi reglene for å beskytte barn og unge, slår hun fast.

Skjermtidsverktøy og foreldrekontroller anses ikke som effektive nok, blant annet fordi de er enkle å omgå og krever betydelig innsats og kompetanse fra foreldre.

For at Tiktok skal være lovlig i EU, kan plattformen bli nødt til å endre selve grunnutformingen av tjenesten.

Risikerer kjempebot

Men funnene er foreløpige, og det er ikke trukket en endelig konklusjon, understreker kommisjonen. Tiktok får nå anledning til å komme med skriftlig tilsvar.

Blir konklusjonen stående, kan det ende med vedtak om at Tiktok bryter med DSA-regelverket. Det kan i sin tur utløse en kjempebot på inntil 6 prosent av selskapets globale årsinntekter.

Tiktok eies av kinesiske Bytedance. Selskapets amerikanske gren ble imidlertid nylig solgt på grunn av uro for USAs nasjonale sikkerhet.

I fjor ble selskapet ilagt en bot på over 6 milliarder kroner for ulovlig å ha sendt informasjon om europeiske brukere til Kina.

Også andre plattformer som er populære blant barn, som Snapchat, er på EU-kommisjonens radar, sier Regnier.

Kvinesdal kommune har nylig signert avtaler som sikrer bredbåndsutbygging i områdene Sindland, Versland og Basgård. Utbyggingen gir 35 husstander tilgang til høyhastighetsnett. Felles for områdene er at det ikke er lønnsomhet nok til at aktørene selv bygger fiber uten støtte, skriver Avisen Agder.

Prosjektene er delt i to, der Telenor og Altifiber skal bygge ut fiber til de 35 husstandene.

– Disse utbyggingene er helt umulige uten offentlig støtte. Det er fylkeskommunene som er ansvarlige for utlysning. De får tilskudd, så må også kommunen bidra med en egenandel, forklarte Kvinlaug under orienteringen i formannskapet.