Nyhetsstudio

Frp mener Norge bør følge Sveriges eksempel og tillate politiet å bruke kunstig intelligens og ansiktsgjenkjenning i sanntid.

Det forteller Jon Helgheim (Frp), leder for Stortingets justiskomité, til VG.

– Når både Sverige og Danmark tillater ansiktsgjenkjenning i sanntid, øker risikoen for at grov kriminalitet krysser grensen til Norge, sier Helgheim.

I forrige uke sendte Justisdepartementet ut et forslag på høring om å la politiet bruke opptak og KI til å identifisere personer – i ettertid og etter at påtalemyndigheten har godkjent slike søk.

– Enkelte verktøy kan innebære et inngrep i våre privatliv. Derfor er det viktig med rettslige rammer som sikrer rimelig og forsvarlig bruk, uttalte justisminister Astri Aas-Hansen i et pressemelding.

– De som laget trollene, fortjener all oppmerksomhet, for det er trollene folk husker best, hevder «Troll»-stjerne Ine Marie Wilmann.

For med de to strømmefilmenes suksess har norske troll føyd seg inn i rekken av berømte filmmonstre gjennom tidene – der de er «gjort av jord og stein, med snø rundt hjertet, is til bein».

Han som skapte dem, og som er oppført som «trolldesigner» i IMDb, heter Einar Martinsen og var fascinert av troll lenge før Roar Uthaug og filmselskapet Motion Blur kom og banket på døren.

– Jeg var veldig glad i å tegne som liten, og troll kom tidlig inn som noe jeg var inspirert til å tegne. Særlig bestemoren min leste eventyr for meg, vi hadde hytte i Valdres, og hun fortalte om huldra og troll, sier konseptkunstneren og VFX-artisten.

Jobbet for Jackson

Faren, som er naturfilmfotograf, tok unge Einar med ut i skogen tidlig. Dermed ble det «naturlig å blande kunst og film og norsk natur og troll». Enda en inspirasjonskilde kom med «Ringenes herre»-filmene på tidlig 2000-tall, da han var i tenårene.

– Det inspirerte meg noe sinnssykt! sier Martinsen, som også slukte bak scenen-dokumentarer om innspillingen.

Etter kunst- og håndverksskole ble det filmbransjen og – fra 2015 – jobb nettopp hos legendariske Wētā Workshop på New Zealand. Det er eid av Peter Jackson og har slagordet «gjør fantasiverdener virkelige» – blant dem Jacksons to Tolkien-trilogier.

– Det var virkelig å møte heltene sine, sier Einar Martinsen til NTB.

– Designe en verden

I Wētā jobbet nordmannen med å tegne landskapsbilder til blant annet flere «Avengers»-filmer og «Avatar» nummer to, før han gikk over til Amazon for å jobbe på «Ringenes herre: Maktens ringer»-serien deres.

– Å være konsepttegner er å designe en verden… eller monstre og dyr som lever i disse verdenene, som i «Troll», forklarer Martinsen. For et par år siden flyttet han hjem – til Svartskog, der han vokste opp. Det var mulig fordi deler av «Ringenes herre»-produksjonen ble flyttet fra New Zealand til England, noe som fungerer med tidssoner og pendling.

Trollene har vært med hele tiden. Martinsen tror «Troll»-regissør Roar Uthaug så et trollbilde han hadde i sitt nettgalleri. Dermed kom forespørselen om å designe et troll til første film fra 2022.

– For meg var det som en drøm som gikk i oppfyllelse, akkurat som for Roar. Jeg kunne like gjerne tegnet dette for meg selv på min egen fritid. Å lage og designe troll profesjonelt for film – det blir jo ikke bedre, ler han.

Kittelsen også med to troll

Men hvordan går man til verks for å skape et nytt og eget troll – når eventyrskapningene er så sterkt etablert i nordmenns bevissthet gjennom Theodor Kittelsens tegninger til Asbjørnsen og Moes eventyrsamlinger?

Kittelsen (1857–1914) var den første som skildret hvordan trollene fra eventyrene så ut. Hans første troll var «Vasstrollet» fra 1881, ifølge Store norske leksikon. I dag er flere av hans verk å se i Eventyrrommet på Nasjonalmuseet – som eier flere hundre av hans originaltegninger.

Og ikke nok med det: Allerede i 1888 tegnet Kittelsen «Jutulkamp», som viser en kamp mellom to troll. Høres det kjent ut? For i «Troll 2» entrer et nytt troll scenen – atskillig mer utrivelig enn det første. Og Einar Martinsen måtte trå til for å skape nok et heilnorsk monster.

Skryter av trollskjegg

Einar Martinsen sier han henter mye inspirasjon fra naturen. Han fotograferer det han ser. Både steiner og trær – ned til detaljer som mose («den mosen vi har i Norge, trollskjegget som henger fra grener, er kul»). Også norske dyr som ulv, bjørn og jerv er med på idésiden.

– Når man går ute i naturen, og ser et stein og et fjell som kan minne om et ansikt, så løper fantasien. Så prøver jeg å komme opp med et unikt monster som kan fungere på den massive skalaen. Vi skal få trollet til å virke fotorealistisk. Det er utfordrende.

Overraskende nok starter den norske konseptkunstneren gjerne opp med god, gammeldags penn og papir, blyant eller oljemaleri. Siden tar han det inn på PC-en og lar det bli digitale tegninger.

– Jeg er veldig glad i menneskeskapt håndverk, at dette er skapt for hånd, mellom oss mennesker, uten bruk av kunstig intelligens.

Munn som ulv og bjørn

At det skulle være to troll – et snilt, et ondt – som folk kunne se forskjell på, brakte nye utfordringer. Martinsen landet først på at det nye trollet, Jotun eller Megatroll, skulle være eldre.

– Han har vært under jorden i tusen år og det har grodd på ham, det har råtnet, skjegget er lengre, han mangler en finger. Han har et mer aggressivt ansikt, og det skaper jeg med trekantformer – som en ulv har, der Dovre var rundere, mer mosegrodd.

Det sinte, nye trollet skulle også brøle – og da viser han hoggtenner. Ikke så rart, for Martinsen så for seg bjørn og ulv da han tegnet trollets munn.

– Burde vært helnorsk

Første gang Einar Martinsen så «Troll 2» ferdig, var på verdenspremieren på Colosseum kino i Oslo i forrige uke. Da ropte regissør Roar Uthaug opp navnet hans,

– Jeg er svært glad for å ha fått bidra, sier han og påpeker hvordan «Troll»-filmene har norsk regissør, norsk designer, norsk manusforfatter.

– Men når vi har et så norsk prosjekt, burde alt sammen blitt laget i Norge. Men det er ikke mulig, fordi insentivordningene ikke er bra nok. Vi får håpe det kommer i fremtiden; at vi kan dra lærdom av New Zealand og Island, som har fått til bedre ordninger.

Samsung Electronics har vist fram sin første smartmobil som er brettet to ganger. Galaxy Z Trifold har 10 tommer stor skjerm når den er brettet ut helt. Prisen på mobilen/nettbrettet tilsvarer rundt 25.000 kroner, i Sør-Korea, ifølge Mobile World Live.

Trifold ser omtrent ut som en vanlig 6,5 tommer stor smartmobil før den brettes ut til tredobbel størrelse. Den kan benyttes samtidig på tre skjermer for ulike oppgaver, eller sammen som en stor skjerm. Mobilen har en ny generasjon hengsler og en ny skjermteknologi som skal tåle bretting gjentatte ganger.

Trifold bruker en spesialversjon av Qualcomm Snapdragon 8 Elite brikkesett og et 5600 mAh batteri. Huawei var først med denne type mobil, og lanserte sin andre generasjon av formfaktoren i september. (hf)

Siden familien flyttet inn i huset i 2013, har Thrond Schøyen fra Heggedal måttet sitte på utvalgte steder i huset for å kunne prate i telefonen, skriver Budstikka.

Ifølge Schøyen er det varierende hvordan dekningen er på eiendommen. Beveger man seg rundt, kan man være heldig og få god nok dekning til å ringe. Dette gjelder både inne i huset, og på gårdsplassen utenfor.

Bjørn Amundsen, dekningsdirektør i Telenor, opplyser at de fredag formiddag hadde folk ute på befaring i området der Schøyen bor, samt på Dikemark. Han bekrefter at dekningen i området er dårlig.

– Generelt er Heggedal et utfordrende område. Terrenget går mye opp og ned, og det er mye skog, opplyser han. (hf)

Tidligere i år satte Tampet inn basestasjoner fra Nokia på offshore-installasjoner i Nordsjøen. Nå skal erfaringene herfra tas i bruk når Tampnets mobilnett i Mexicogulfen skal moderniseres til 5G.

Alle de 120 basestasjonene Tampnet har i gulfen skal nå få Nokia-utstyr. I tillegg skal nettet gi dekning til 350-400 plattformer, rigger, flytende produksjons- og lagringsenheter, vindkraftverk og skip. Tampnet har både et offentlig mobilnett og private mobilnett i området, i tillegg til et undersjøisk fibernett som knytter basestasjoner og plattformer til nettverket på land. (hf)

Dette er de viktigste nyhetene fra tirsdag 2. desember så langt.

Hermstad om budsjettforhandlingene: – Jeg er alltid optimist

MDG-leder Arild Hermstad antyder at det har vært noe fremgang i forhandlingene i Stortinget om neste års statsbudsjett gjennom helgen.

En ordknapp Hermstad ble fotfulgt av pressen i stortingskorridoren på vei fra SV-leder Kirsti Bergstøs kontor til heisen tirsdag. På spørsmål om hvordan det går med forhandlingene, antyder han at de har beveget seg framover.

– Vi er nærmere nå enn på fredag, sier MDG-lederen, som tilsynelatende er håpefull om at det finnes en løsning.

– Jeg er alltid optimist, sier han.

Datatilsynet fant vesentlige mangler i Helseplattformen

Datatilsynet har avdekket vesentlige mangler og brudd på personvernreglene etter tilsyn med journalsystemet Helseplattformen. Direktør Line Coll sier de har identifisert svakheter i organisering og ansvarsforhold, og at helseforetakene har tatt ansvar de juridisk sett ikke har.

Tilsynet ble åpnet etter flere bekymringsmeldinger og meldinger om brudd på personopplysningssikkerheten. Datatilsynet varsler nå pålegg om retting, og Helseplattformen AS må utarbeide en tidsplan for arbeidet. Selskapet har frist til 6. januar med å uttale seg før endelig vedtak fattes.

Datatilsynet har ikke kontrollert forhold med direkte betydning for pasientsikkerheten. Parallelt har Statens helsetilsyn og Statsforvalteren gjennomført egne tilsyn med pasientsikkerhet. Riksrevisjonen har tidligere gitt sterk kritikk til innføringen av Helseplattformen.

Enighet om skolebehovsplan i Oslo – grendeskoler bevares

Høyre, Venstre, Frp og KrF har blitt enige om en endret skolebehovsplan for Oslo. Barneskolene i Sørkedalen og Maridalen bevares, og to nye skoler skal bygges på Ensjø. Oslos eldste skole, Møllergata skole, avvikles som grunnskole og blir i stedet videregående.

Bakgrunnen for planen er at Oslo får stadig færre elever i grunnskolen og flere i videregående. Skolebehovsplanen har skapt stort engasjement, med over 1200 høringssvar og en stor demonstrasjon på Rådhusplassen i november. Planen gjelder fra 2026 til 2045.

Abelvik Rød mister EM med fotskade

Håndballspiller Magnus Abelvik Rød er uaktuell for håndball-EM i januar etter å ha gjennomgått en operasjon i foten. Det bekrefter Norges Håndballforbund til TV 2. Den skadeplagede spilleren, som til daglig spiller for ungarske Pick Szeged, har tidligere mistet flere mesterskap.

EM arrangeres av Norge, Sverige og Danmark i januar. Norge skal spille sine innledende kamper på Fornebu utenfor Oslo, hvor de møter Ukraina, Tsjekkia og Frankrike i puljespillet.

Skipresident skuffet over russisk OL-deltakelse

Skipresident Tove Moe Dyrhaug sier hun er skuffet, men ikke overrasket over at Idrettens voldgiftsrett åpner for russiske utøveres deltakelse i OL. Voldgiftsretten opphevet tirsdag delvis FIS-styrets beslutning om å nekte russiske og belarusiske utøvere å delta i FIS-konkurranser og OL-kvalifiseringer.

CAS slår fast at FIS må tillate deltakelse for utøvere som oppfyller de strenge nøytralitetskriteriene til Den internasjonale olympiske komité. Dyrhaug sier Norges syn i saken står fast, men at de må forholde seg til avgjørelsen sammen med andre medlemsnasjoner i FIS.

Politiaksjon mot EUs utenrikstjeneste – tre pågrepet

Belgisk politi har aksjonert mot EUs utenrikstjeneste og pågrepet tre personer. Ifølge AFP, Le Soir og L'Echo skal en av de pågrepne være tidligere EU-utenrikssjef Federica Mogherini, men dette er ikke offisielt bekreftet. Mogherini var EUs utenrikssjef og visepresident i EU-kommisjonen fra 2014 til 2019.

De tre ble pågrepet tirsdag morgen da politiet aksjonerte mot utenrikstjenesten EEAS i Brussel og universitetet College of Europe i Brügge, melder det europeiske statsadvokatembetet. Aksjonene dreier seg om mulig korrupsjon og bedrageri knyttet til EU-finansiert opplæring for juniordiplomater.

Etterforskningen skal knytte seg til anbudsprosessen som ga College of Europe ansvaret for opplæringen i perioden 2021–2022. Det er tatt beslag i en rekke dokumenter, og etterforskningen pågår for å avklare fakta og vurdere om det har skjedd straffbare handlinger.

Sverige gir over milliard i vinterstøtte til Ukraina

Sverige donerer over en milliard svenske kroner i sivil støtte til Ukraina for å dekke presserende behov i vintermånedene. Støtten kommer etter at Russland har trappet opp angrepene på sivil infrastruktur, noe som gjør at mange ukrainere risikerer å stå uten strøm, oppvarming og vann.

Utviklingsminister Benjamin Dousa sier angrepene har intensivert seg de siste ukene, og at dette kan bli den verste vinteren siden 2022. Pengene skal blant annet gå til reparasjon og bygging av infrastruktur, dekke energibehov og styrke offentlige tjenester.

Onsdag åpner Universitetet i Bergen (UiB) og NTNU det nye forskningssenteret AI LEARN. Senteret er en del av regjeringens satsing på kunstig intelligens.

AI LEARN er ett av seks miljøer som deler regjeringens «KI-milliard», og har mottatt 200 millioner kroner i støtte. Dette er den største enkelttildelingen til et forskningssenter ved UiB noensinne.

Senteret skiller seg ut ved å fokusere på de menneskelige sidene ved teknologien, fremfor bare kode og algoritmer. Med 35 partnere skal de forske på hvordan kunstig intelligens påvirker læring, juss og etikk.

– Det er avgjørende å forstå samspillet mellom mennesker og KI, og hvordan vi skal lære og arbeide sammen fremover, sier senterdirektør Barbara Wasson i en pressemelding.

IT-giganten Tieto (tidligere Tietoevry) har inngått en avtale om å selge det norske konsulentselskapet Bekk Consulting til oppkjøpsfondet Axcel.

Prislappen på transaksjonen er satt til 1,7 milliarder kroner. Salget ble bekreftet i en pressemelding sendt ut mandag.

Bekk Consulting, som har rundt 600 ansatte fordelt på kontorer i Oslo og Trondheim, har vært en del av Tietoevry-konsernet, men selges nå ut som ledd i en strategisk endring. Ifølge meldingen ønsker eierselskapet å redefinere sitt strategiske fokus innen teknologirådgivning, og har konkludert med at Bekk vil ha bedre forutsetninger for videre vekst på egne ben sammen med nye eiere.

– Vi er glade for å samarbeide med Bekk for å støtte deres fortsatte utvikling som en ledende partner innen digital transformasjon, uttaler Axcel i forbindelse med oppkjøpet.

Salget forventes gjennomført i løpet av første kvartal 2026, og provenyet skal etter planen benyttes til å redusere gjeld samt distribueres tilbake til aksjonærene.

Datatilsynet har funnet «vesentlige mangler» og brudd på personvernreglene under et tilsyn med det omdiskuterte journalsystemet Helseplattformen.

– Vi har identifisert svakheter i organiseringen og ansvarsforhold. Det viktigste nå er at eksisterende feil blir rettet. At mye har fungert godt nok i praksis, skyldes at aktørene som bruker Helseplattformen – og da særlig helseforetakene – har tatt et ansvar de juridisk sett ikke har, sier direktør Line Coll i Datatilsynet.

De åpnet tilsynet med journalsystemet etter å ha fått flere bekymringsmeldinger og meldinger om brudd på personopplysningssikkerheten.

Helseplattformen leverer journalløsning og samhandlingsløsning til sykehus og kommuner i Midt-Norge. Systemet har fått kritikk for feil og mangler blant annet ved St. Olavs hospital i Trondheim.

Flere tilsyn

Under tilsynet har Datatilsynet undersøkt Helseplattformen AS, samt St. Olavs hospital og Melhus kommune, som bruker løsningen.

Datatilsynet har ikke kontrollert forhold som har direkte betydning for pasientsikkerheten, for eksempel henvisninger som ikke har kommet fram til mottakeren.

– Dette har vært alvorlige feil, men de faller likevel ikke naturlig inn under vår tilsynsmyndighet, understreker Coll. Datatilsynet er heller ikke rette myndighet til å vurdere om Helseplattformen er et godt og egnet arbeidsverktøy for helsepersonell.

Parallelt har imidlertid Statens helsetilsyn og Statsforvalteren gjennomført tilsyn med deler av Helseplattformen som går på pasientsikkerhet.

Varsel om vedtak

Datatilsynet varsler nå pålegg om retting, og Helseplattformen AS må utarbeide en tidsplan for dette arbeidet.

– Dette er kun er varsel om vedtak. Helseplattformen AS har frist til 6. januar med å uttale seg om saken før endelig vedtak fattes, skriver Datatilsynet.

Stortinget vedtok i februar en gjennomgang av Helseplattformen, som innebærer uavhengige økonomiske, samfunnsmessige, kvalitetsmessige og juridiske analyser av fordeler og ulemper med Helseplattformen.

Tidligere har Riksrevisjonen gitt sterk kritikk til innføringen av Helseplattformen, og mener at den har truet pasientsikkerheten.

I første halvår av 2026 vil private husstander på Ranestad, Dalane-Øyna og Fredheim-Fjermedalen få tilbud om tilknyttning til fibernettet, skriver Iveland kommune på sitt nettsted. Telenor har fått tildelt oppdraget og skal stå for utbyggingen.

Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) har bevilget en ramme på 23,6 millioner kroner til bredbåndsprosjekter i Agder for 2025. Det er fylkeskommunen som fordeler disse pengene basert på søknadene kommunene sender inn. Det er 10 prosent egenandel (kommunal andel). Følgende tre prosjekt har mottatt tilskudd og vil igangsettes første halvår 2026:

- Sammen med Birkenes kommune er det tildelt offentlig støtte på kr. 4,8 mill.  til 30 husstander (22 i Iveland) på strekningen Fredheim – Fjermedalen
- Det er tildelt offentlig støtte på 2 mill kroner til ni husstander på strekningen Dalane – Øyna
- Det er tildelt offentlig støtte på kr. 1,24 mill kr til seks husstander på Ranestad

(hf)