Nyhetsstudio

Etter ti år som FNs generalsekretær går 77 år gamle António Guterres av ved nyttår. Ingen tør foreløpig å spå hvem som etterfølger ham.

Kandidatene har vært kjent lenge, og FNs sikkerhetsråd har gjennomført to hemmelige prøveavstemninger for å lodde stemningen blant de 15 medlemslandene.

I den første prøveavstemningen 30. juli fikk Costa Ricas tidligere visepresident Rebeca Grynspan hele ti støttestemmer, ifølge diplomatiske kilder, omtalt av nettstedet passblue.com.

Hun er 70 år gammel, leder i dag FNs organisasjon for handel og utvikling (UNCTAD) og har tidligere hatt en ledende stilling i FNs utviklingsprogram (UNDP).

Yngste kandidat

Carolyn Rodrigues-Birkett, som var utenriksminister i hjemlandet Guyana fra 2008 til 2015, fulgte tett etter med ni støttestemmer.

Hun er med sine 53 år den yngste kandidaten til å etterfølge Guterres og har tidligere ledet FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO). I dag er hun Guyanas FN-ambassadør.

På tredjeplass kom den argentinske diplomaten Rafael Grossi, med sju støttestemmer. Han er 65 år og har siden 2019 ledet Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).

Rollene byttet

Den andre prøveavstemningen ble holdt i Sikkerhetsrådet 21. august, og da var rollene byttet om.

Rodrigues-Birkett kom ifølge diplomatiske kilder best ut med åtte støttestemmer, fulgt av Grynspan og Grossi som begge fikk sju.

Det er imidlertid verdt å merke seg at Sikkerhetsrådets medlemmer også avgir såkalt ikke-oppmuntrende stemmer.

Rodrigues-Birkett fikk bare én slik motstemme i den siste runden, mens Grynspan fikk fire og Grossi hele seks, ifølge kildene.

Ute av bildet?

Dersom ikke noe uventet skjer, virker det nå som om de øvrige kandidatene er ute av bildet.

Blant dem er Chiles tidligere president Michelle Bachelet (71), som også har vært FNs høykommissær for menneskerettigheter.

Som FNs menneskerettssjef hisset hun særlig på seg Israel etter å ha ledet arbeidet med flere kritiske rapporter, samt en svarteliste over selskaper med virksomhet i de ulovlige israelske bosetningene.

Hun høstet også skarp kritikk fra USA for å ha trådt varsomt overfor Kina, men også fra Beijing etter at hun på sin siste dag i jobben la fram en svært kritisk rapport om landets behandling av uigurer og andre muslimske minoriteter.

Ecuadors tidligere utenriks- og forsvarsminister María Fernanda Espinosa (61) ser også ut til å være ute av bildet. Hun var president i FNs hovedforsamling fra 2018 til 2019.

Har ikke tonet flagg

Hvilken av kandidatene de enkelte land i Sikkerhetsrådet ønsker, er ikke kjent.

Særlig spenning knytter det seg til de fem faste medlemslandene USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike.

Ingen av dem har foreløpig tonet flagg, og selv USAs president Donald Trump har vært taus om hvem han ønsker i den viktige posten.

Etter den første prøveavstemningen i Sikkerhetsrådet etterlyste USAs FN-ambassadør Mike Waltz en generalsekretær som kan reformere og «slanke» FN, gjøre verdensorganisasjonen mer effektiv og flytte ressurser fra hovedkvarteret i New York og ut i felt.

Fargekode

Først når en av kandidatene sikrer seg støtte fra minst ni medlemsland, og uten at noen av de faste nedlegger veto, kan Sikkerhetsrådet oversende sin innstilling til FNs hovedforsamling.

Hvor mange prøveavstemninger som trengs før den tid, er uklart.

Under de neste avstemningene vil det trolig bli tatt i bruk fargekodede stemmesedler, og først da blir det klart om noen vil benytte seg av vetoretten.

Håpet er at medlemmene i Sikkerhetsrådet blir enige i løpet av oktober, slik at hovedforsamlingen kan holde en endelig avstemning i månedsskiftet oktober/november.

Første kvinne?

Posten som generalsekretær i FN går tradisjonelt på omgang mellom verdensdelene, selv om det rett nok har vært gjort enkelte unntak opp gjennom årene.

Denne gangen er det Latin-Amerikas tur, og alle de tre kandidatene som nå ligger i tet, kommer da også derfra.

To av dem er også kvinner, og mange mener at det er på høy tid at FN får en kvinnelig generalsekretær ettersom alle hittil har vært menn.

Dyp krise

Vedkommende vil uansett ikke få noen enkel jobb, men overta en organisasjon som ifølge kritikerne er i dyp krise.

Kriger raser, verden trues av dramatiske klimaendringer og kunstig intelligens, og dagens stormakter har ved hjelp av sin vetorett bidratt til å gjøre Sikkerhetsrådet handlingslammet.

På toppen av det hele har Trump og USA på mange områder vendt FN ryggen og kuttet dramatisk i pengestøtten.

Guterres medga allerede for tre år siden at noe må gjøres.

– Verden har endret seg, men våre institusjoner har det ikke, konstaterte han.