Nyhetsstudio

Etter ti år som FNs generalsekretær går 77 år gamle António Guterres av ved nyttår. Ingen tør foreløpig å spå hvem som etterfølger ham.

Kandidatene har vært kjent lenge, og FNs sikkerhetsråd har gjennomført to hemmelige prøveavstemninger for å lodde stemningen blant de 15 medlemslandene.

I den første prøveavstemningen 30. juli fikk Costa Ricas tidligere visepresident Rebeca Grynspan hele ti støttestemmer, ifølge diplomatiske kilder, omtalt av nettstedet passblue.com.

Hun er 70 år gammel, leder i dag FNs organisasjon for handel og utvikling (UNCTAD) og har tidligere hatt en ledende stilling i FNs utviklingsprogram (UNDP).

Yngste kandidat

Carolyn Rodrigues-Birkett, som var utenriksminister i hjemlandet Guyana fra 2008 til 2015, fulgte tett etter med ni støttestemmer.

Hun er med sine 53 år den yngste kandidaten til å etterfølge Guterres og har tidligere ledet FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO). I dag er hun Guyanas FN-ambassadør.

På tredjeplass kom den argentinske diplomaten Rafael Grossi, med sju støttestemmer. Han er 65 år og har siden 2019 ledet Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).

Rollene byttet

Den andre prøveavstemningen ble holdt i Sikkerhetsrådet 21. august, og da var rollene byttet om.

Rodrigues-Birkett kom ifølge diplomatiske kilder best ut med åtte støttestemmer, fulgt av Grynspan og Grossi som begge fikk sju.

Det er imidlertid verdt å merke seg at Sikkerhetsrådets medlemmer også avgir såkalt ikke-oppmuntrende stemmer.

Rodrigues-Birkett fikk bare én slik motstemme i den siste runden, mens Grynspan fikk fire og Grossi hele seks, ifølge kildene.

Ute av bildet?

Dersom ikke noe uventet skjer, virker det nå som om de øvrige kandidatene er ute av bildet.

Blant dem er Chiles tidligere president Michelle Bachelet (71), som også har vært FNs høykommissær for menneskerettigheter.

Som FNs menneskerettssjef hisset hun særlig på seg Israel etter å ha ledet arbeidet med flere kritiske rapporter, samt en svarteliste over selskaper med virksomhet i de ulovlige israelske bosetningene.

Hun høstet også skarp kritikk fra USA for å ha trådt varsomt overfor Kina, men også fra Beijing etter at hun på sin siste dag i jobben la fram en svært kritisk rapport om landets behandling av uigurer og andre muslimske minoriteter.

Ecuadors tidligere utenriks- og forsvarsminister María Fernanda Espinosa (61) ser også ut til å være ute av bildet. Hun var president i FNs hovedforsamling fra 2018 til 2019.

Har ikke tonet flagg

Hvilken av kandidatene de enkelte land i Sikkerhetsrådet ønsker, er ikke kjent.

Særlig spenning knytter det seg til de fem faste medlemslandene USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike.

Ingen av dem har foreløpig tonet flagg, og selv USAs president Donald Trump har vært taus om hvem han ønsker i den viktige posten.

Etter den første prøveavstemningen i Sikkerhetsrådet etterlyste USAs FN-ambassadør Mike Waltz en generalsekretær som kan reformere og «slanke» FN, gjøre verdensorganisasjonen mer effektiv og flytte ressurser fra hovedkvarteret i New York og ut i felt.

Fargekode

Først når en av kandidatene sikrer seg støtte fra minst ni medlemsland, og uten at noen av de faste nedlegger veto, kan Sikkerhetsrådet oversende sin innstilling til FNs hovedforsamling.

Hvor mange prøveavstemninger som trengs før den tid, er uklart.

Under de neste avstemningene vil det trolig bli tatt i bruk fargekodede stemmesedler, og først da blir det klart om noen vil benytte seg av vetoretten.

Håpet er at medlemmene i Sikkerhetsrådet blir enige i løpet av oktober, slik at hovedforsamlingen kan holde en endelig avstemning i månedsskiftet oktober/november.

Første kvinne?

Posten som generalsekretær i FN går tradisjonelt på omgang mellom verdensdelene, selv om det rett nok har vært gjort enkelte unntak opp gjennom årene.

Denne gangen er det Latin-Amerikas tur, og alle de tre kandidatene som nå ligger i tet, kommer da også derfra.

To av dem er også kvinner, og mange mener at det er på høy tid at FN får en kvinnelig generalsekretær ettersom alle hittil har vært menn.

Dyp krise

Vedkommende vil uansett ikke få noen enkel jobb, men overta en organisasjon som ifølge kritikerne er i dyp krise.

Kriger raser, verden trues av dramatiske klimaendringer og kunstig intelligens, og dagens stormakter har ved hjelp av sin vetorett bidratt til å gjøre Sikkerhetsrådet handlingslammet.

På toppen av det hele har Trump og USA på mange områder vendt FN ryggen og kuttet dramatisk i pengestøtten.

Guterres medga allerede for tre år siden at noe må gjøres.

– Verden har endret seg, men våre institusjoner har det ikke, konstaterte han.

Gruppesøksmålet mot Telenor i Myanmar får slippe inn til behandling i retten, har Asker og Bærum tingrett besluttet, skriver NRK.

Minst 1253 personer deltar i gruppesøksmålet der kravet er på minst 130 millioner kroner.

– Retten mener at vilkårene for å reise gruppesøksmål er oppfylt, slår retten fast.

Den svenske ideelle organisasjonen Justice and Accountability Initiative (JAI) leverte i april inn et gruppesøksmål på vegne av Telenor-kunder i Myanmar mot den norske telegiganten.

De mener Telenor delte sensitiv kundedata med landets militære etter kuppet i 2021 og knytter datadelingene til alvorlige menneskerettighetsbrudd – blant annet henrettelsen av en fremtredende dissident og fengslingen av en annen.

De krever om lag 9000 euro per kunde, og erstatningskravet avhenger av det endelige antallet identifiserte ofre. Saksøkerne mener det er minst 1253 telefonnumre der data har blitt delt.

– Våre ansatte risikerte fengsling, tortur eller dødsstraff dersom militærmyndighetenes pålegg ikke ble etterkommet. Etter Telenors syn er det ikke grunnlag for erstatningsansvar i denne saken, skriver informasjonssjef David Fidjeland til NRK.

Tidligere denne uken ble Telenor siktet av både Kripos og PST, som også gjennomførte ransaking ved selskapets hovedkontor i Bærum.

(NTB)

Kong Charles advarer noen av verdens fremste KI-selskaper mot å miste kontrollen over utviklingen av kunstig intelligens.

Kongen frykter at KI kan komme til å utgjøre en «eksistensiell trussel» og ber selskapene gjøre noe med sikkerheten før det er for sent.

– Det ser ut til å være et visst hastverk med å ta tilstrekkelig hensyn til de eksistensielle farene ved at slike teknologier havner i feil hender og brukes på potensielt katastrofale måter, sa han da han torsdag møtte ledere fra en rekke KI-selskaper på sitt gods Dumfries House i Cumnock i Skottland.

– Vi trenger vel tilstrekkelige kontrollmekanismer før det er for sent, spurte kongen, som samtidig framholdt at KI gir mulighet til å bedre menneskers liv.

Skrekkscenario

De siste ukene har diskusjonen igjen gått høyt om hvorvidt utviklingen av KI går så raskt at bransjen ikke greier å følge opp med nødvendige sikkerhetstiltak. Den startet med at to utviklere i selskapet Anthropic advarte om at teknologien utvikler seg så raskt at det kan føre til at menneskeheten utslettes innen få år.

Men det har også vært kritiske stemmer som mener at KI-selskapene kan ha gode grunner til å komme med slike advarsler nå, og at det underliggende motivet er å ivareta selskapenes egne interesser.

Det kan for eksempel være et ønske om å få på plass nye regler som sikrer enkelte selskaper et forsprang. Eller det kan handle om at selskapene selv ønsker å bremse de enorme investeringene i den nye teknologien.

Frykt for å tape

Den raske utviklingen knyttes blant annet til det globale KI-kappløpet, der land som USA og Kina frykter at de vil tape enormt på å havne bakut.

Blant dem som hadde tatt turen til Skottland, var Nvidias toppsjef Jensen Huang, Google DeepMinds styreleder Demis Hassabis, OpenAIs finansdirektør Sarah Friar og Storbritannias KI-minister Kanishka Narayan.

Også pavens rådgiver Paolo Benanti, som har tatt til orde for en mer langsom KI-utvikling, var til stede.

Det norske selskapet Netsecurity har sikret en rammeavtale på inntil 800 millioner kroner med svenske myndigheter.

Avtalen er over fire år og omtales av selskapet som et av de største anbudene på cybersikkerhet i Norden noensinne.

– Dette er kjernen av oppdraget vårt: Å beskytte samfunnet mot trusler de fleste aldri ser, men som alle merker konsekvensene av. Med denne avtalen blir Netsecurity en sentral del av Sveriges nasjonale totalberedskap, sier administrerende direktør Jan Søgaard.

Avtalen innebærer at det skal etableres et nasjonalt senter for sikkerhetsovervåking i Sverige, med mål om å oppdage cyberangrep tidlig.

Netsecurity opplyser selv at de har rundt 800 kunder i Norge og Sverige, der de overvåker for mulige angrep. Så langt i år har de avdekket over 20.000 angrep, sier de.

– Vi overvåker om det skjer noe unormalt med brukeridentiteter, enheter som PC-er, mobiler og servere, og tjenester som skybaserte Office365. Vi har AI-baserte sensorer på fysiske enheter. Vi analyserer indikatorer fra alle kildene og responderer basert på det vi finner, sier Søgaard til E24.

Kopinor utbetaler i september 263 millioner kroner til norske rettighetshavere. Det er det høyeste beløpet noensinne.

Pengene kommer fra skoler, universiteter, private og offentlige virksomheter som betaler for å kopiere innhold fra bøker og aviser. Så fordeles betalingen av Kopinor til dem som har skrevet og utgitt det.

For første gang får også norske aviser vederlag for bruk av artikler til trening av språkmodeller til kunstig intelligens, skriver Kopinor i en pressemelding. Det utgjør 45 millioner kroner av beløpet og kommer fra bruk av norske aviser til trening av norske språkmodeller etter avtale mellom Nasjonalbiblioteket og Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

Direktør Hege Munch Gundersen er glad for at midlene går tilbake til dem som skaper og utgir innhold.

– Utbetalingen er også et tydelig uttrykk for hvor verdifullt bruk av kvalitetsinnhold er for store deler av samfunnet, sier Gundersen.

Så langt i år har Kopinor fordelt 314 millioner kroner til norske rettighetshavere. Det kommer enda en utdeling i desember.

Norsk Datasenterindustri åpner for strengere krav til bransjen, blant annet at datasentre må ta større ansvar for eget kraftbehov.

– Det kan absolutt bli sånn at operatørene må stille opp med mer kraft, sier daglig leder Reynir Johannesson i bransjeforeningen Norsk Datasenterindustri til Energi og Klima.

Han er heller ikke prinsipielt imot at myndighetene prioriterer datasentre etter samfunnsnytte.

– Hvis politikerne bestemmer seg for hva gode datasenterprosjekter er, så jobber jeg gjerne for å rekruttere dem til Norge, sier han.

2,4 prosent av norsk kraftforbruk

Uttalelsene kommer etter at flere partier har tatt til orde for strengere regulering av datasenternæringen. I sommer viste tall fra NVE at datasentre brukte 3,3 TWh strøm i Norge i 2025, dobbelt så mye som i 2023.

I sommer var det 113 datasentre i Norge, og flere selskaper ønsker å etablere nye anlegg. Datasentrene lagrer, behandler og sender data, og bruker store mengder strøm.

Norges samlede kraftforbruk i 2025 var 139,2 TWh, ifølge Statnett. Det var det nest høyeste årsforbruket som er registrert, bare 0,3 TWh under rekordåret 2021. Kraftproduksjonen var 161,9 TWh. Dermed sto datasentrene for 2,4 prosent av kraftforbruket i Norge i 2025.

Varsler tøffere krav

Nå varsler Arbeiderpartiet hardere regulering av bransjen.

På partiets landsstyremøte denne uken ble det vedtatt at datasenterutbygging i Norge må innebære at store deler av verdiskapingen forblir i Norge. I tillegg vil partiet ha nye kriterier for «etablering, bedre kontroll med virksomhetene, økte energikrav.»

– Vi må bare erkjenne at det er på tide å regulere bedre. Og landsstyret har nå gitt et signal om hvordan det kan gjøres, sa digitaliseringsminister Torgeir Micaelsen til Dagens Næringsliv onsdag.

Sterkere kontroll

SVs Lars Haltbrekken mener staten må få sterkere kontroll med hvor og hvor mange datasentre som bygges.

– Tar vi ikke kontroll på utbyggingen av datasentre, vil det bygges slike sentre på hvert et nes og i hver krik og krok av landet. Det vil drive strømprisen i været og presse ut annet næringsliv.

Han viser til at SV lenge har tatt til orde for et nasjonalt konsesjonssystem.

– Nå har vi fått med oss Høyre. Da må Ap kunne bli med også. De må slutte å slepe beina etter seg.

Haltbrekken mener heller ikke at krav om egen kraftproduksjon er tilstrekkelig.

– Krav om at datasentrene stiller med egenprodusert kraft løser ikke problemene. Da kan vi få massiv nedbygging av norsk natur på grunn av de multinasjonale teknologigigantenes ønske.

Onsdag kveld hadde flere digitale tjenester problemer med å fungere. Hendelsen er nå løst.

Ifølge Digitaliseringsdirektoratet var det driftsproblemer på tjenester som ID-porten, Kontakt- og reservasjonsregisteret, Maskinporten, MinID, eFormidling, ELMA, E-innsyn, Ansattporten, flere selvbetjeningsløsninger og Altinn.

Problemene oppstod rundt klokken 18.25, og det opplevdes problemer med flere løsninger. Hos flere tjenester kunne ikke brukere logge inn.

Klokken 19.24 opplyser Digdir at hendelsen er løst og at alle systemer fungerer som normalt.

Kunstig intelligens (KI) innebærer farer som ikke kan ignoreres, slår FNs generalsekretær António Guterres fast.

Han havner dermed på kollisjonskurs med USAs president Donald Trump, som har avfeid KI-kritikken og uttalt at dagens sikkerhetstiltak er tilstrekkelige.

Overfor journalister i New York varsler Guterres at nødvendigheten av mer KI-kontroll globalt vil bli et hovedtema i hans tale til FNs generalforsamling neste uke.

– Vi har ikke råd til å ignorere bekymringer som er blitt reist, særlig fra folk som er i front i KI-utviklingen. Det første bud for enhver regjering er å beskytte sine innbyggere, også mot trusler fra kunstig intelligens, sier han.

Guterres har lenge kjempet for en global regelstyring av KI.

– Vi trenger en felles forståelse av hvordan vi kan utvikle KI på en sikker og ansvarlig måte, sier han.

Frykter katastrofale følger

For en knapp uke siden uttrykte toppsjefen for tek-giganten Anthropic, Dario Amodei, dyp bekymring for KI-utviklingen. Han frykter katastrofale følger om utviklingen ikke bremses.

– Vi må senke tempoet der vi forbedrer kapasiteten til KI-modeller. Fremgangen vil fortsatt virke rask, og vi må bruke tiden vi vinner på en klok måte, skrev han på sin egen nettside.

Hvis ikke frykter Amodei at menneskeheten kan miste kontrollen over teknologien.

Elon Musk er blant dem som har sagt seg enige med Amodei.

Sa opp jobben

En annen Anthropic-forsker, Jacob Coxon, sa nylig opp jobben i protest mot det han mener er en ukontrollert utvikling – som han frykter kan utslette menneskeheten om ti år.

Trump mener på sin side at det ikke er behov for strengere reguleringer.

– Vi kan innføre sikkerhetstiltak. Vi kan gjøre dette og hint. Men jeg mener det er mange svært negative krefter som tar opp ting de ikke burde ta opp, og de trekker fram ting som ikke kommer til å skje, sa han søndag.

Ifølge Trump er det bare Kina som vil tjene på strengere KI-regelverk.

EU vil i november legge frem en strategi som skal sikre at kunstig intelligens skaper verdi på en trygg og klimavennlig måte, sier EU-kommisjonens leder.

Ursula von der Leyen holder onsdag en tale om unionens tilstand. Den siste tiden har det fra flere hold blitt reist alvorlige bekymringer om farene ved ukontrollert KI-utvikling.

En av dem som har sagt fra, er den tidligere Anthropic-utvikleren Jacob Coxon, som sa opp stillingen sin og anklaget både selskapet og OpenAI for å delta i et kappløp mot selvforbedrede superintelligens uten å opptre ansvarlig. Han har tidligere jobbet i OpenAI.

– Jeg vil invitere de ledende, banebrytende laboratoriene til en diskusjon om hvordan vi kan støtte pågående bransjeinnsats for å regulere tempoet, sa von der Leyen til EU-parlamentarikerne.

– Vi vil trappe opp innsatsen sammen med likesinnede partnere som Canada, Storbritannia og andre, fortsatte hun.

Anthropic og OpenAI er blant de ledende laboratoriene som bygger verdens mest avanserte og kraftfulle KI-modeller. Enkelte forskere ønsker at utviklingen av KI skal bremses.

Nettverksteknologi har alltid vært drevet av behovet for mer hastighet og båndbredde. I æraen av kunstig intelligens øker etterspørselen etter bruk av 1,6 terabit per sekund hastighet per bølgelengde/farge i fibernettverkene, skriver Network World.

 Arbeidet med 1,6T Ethernet startet i 2020 og ble en formell IEEE-gruppe i 2021 – før KI var industriens dominerende diskusjonstema. Standarden ventes vedtatt seinere i år. Ethernet Alliance tester nå svitsjer, moduler og kabler fra mer enn et dusin leverandører under ECOC (European Conference on Optical Communications) i Malaga i Spania for å sjekke om utstyret faktisk snakker med hverandre.

Målet for testene er å vise at teknologien ikke er hype, men faktisk virker. Lederen for arbeidsgruppen, John D’Ambrosia, sier det er mange som hevder å ha 1,6T, men som oppnår det ved å bruke fire 400G-forbindelser. Det er ikke ekte 1,6T Ethernet, sier han.