29. okt. 2024, 07:20 - Redaksjonen

Gigabitsamfunnet – urealistisk uten tiltak for mer bredbånd

Regjeringens mål om bredbåndshastighet på 1 Gbit/s til alle innen 2030, er urealistisk om det ikke følger med midler til å nå målet. Det påpekte Samfunnsbedriftene Energi under en høring.

I dag står over 85.000 husstander uten tilgang til bredbånd med 1 Gbit/s, mange av dem i distriktene. Dette skaper et digitalt skille som må rettes opp. En bredbåndsinfrastruktur av høy kvalitet er essensiell for å skape livskraftige lokalsamfunn der folk kan jobbe uavhengig av bosted.

Forrige uke deltok Samfunnsbedriftene Energi & IKT på høringen i Transport- og kommunikasjonskomiteen angående statsbudsjettet for 2025. Under høringen ble det tydelig at regjeringens forslag ikke adresserer den akutte nødvendigheten av bedre bredbåndsinfrastruktur i hele landet.

06:00 - NTB

Stadig flere ingeniører er arbeidsledige: – Mørke skyer i horisonten

Arbeidsledigheten blant ingeniører økte betydelig i fjor. Det er kun starten, ifølge fagforening, som mener politikere og næringslivet må ta signalene på alvor.

Vi trenger flere ingeniører og teknologer, er beskjeden fra politikere og næringslivet til unge i dag som skal ta valg om utdanning.

Samtidig er det flere med denne bakgrunnen som i disse dager enten ikke får jobb eller mister den.

I 2025 økte ledigheten blant ingeniører betydelig. Og andelen nyutdannede ingeniører uten jobb doblet seg i fjor fra året før.

– Vi ser noen mørke skyer i horisonten her. Jeg er usikker på om man skal bruke ordet «krise» ennå, men vi er bekymret, sier Kjetil Lein, president i Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (Nito), til NTB.

Stavanger Aftenblad har også skrevet om saken tidligere.

Lavt, men «grunn til bekymring»

Tallene fra Nito viser at:

* Rundt 1500 ingeniører står i dag uten jobb.

* Siden første kvartal i 2025 har ledigheten gått opp med 28 prosent.

* Ingeniørledigheten steg med 40 prosent fra mars til september i fjor.

* I 2025 økte antall saker om bistand til sluttavtaler i Nito med 35 prosent.

* Ledigheten blant nyutdannede ingeniører fra 2025-kullet er på 9,41 prosent – en dobling fra året før.

* Det gjelder særlig ingeniører innen oljebransjen, IKT og det offentlige.

– Selv om det blant befolkningen generelt kanskje ikke er vanvittig høye tall, er det grunn til bekymring når ingeniører og teknologer, som markedet skriker etter, begynner å bli ledige, sier Lein.

Ingeniører har ofte jobb allerede før de er ferdig å studere. Det er gjerne dem man holder på lengst når man skal kutte i arbeidsstokken, ifølge Nito-lederen.

Han mener det kan ligge et frampek i tallene om at det er ting i vente som ikke er bra for arbeidsmarkedet.

Ras av nedbemanninger

Det siste året har flere bedrifter i industrien varslet nedbemanninger. I forrige uke kunngjorde Aker Solutions, Norges største leverandørselskap, at 500 årsverk skal kuttes.

Tidligere har Worley Rosenberg, et skipsverft i Stavanger, sagt at rundt 300 ansatte kan miste jobben. Og ConocoPhillips skal også kutte.

I tillegg varslet Hydro i fjor sommer at 750 stillinger ryker, og i Statkraft kan 500 stillinger rammes av nedbemanning i forbindelse med kostnadskutt.

– Når vi får de signalene som vi gjør nå, tror vi kanskje ikke det vil stoppe der, sier Lein.

Den økende ledigheten i olje- og gassbransjen knyttes blant annet til at oljeskattepakken flater ut. Den var et grep politikerne tok under pandemien for å få fart på investeringene i oljenæringen.

De siste prosjektene som ble startet opp på grunn av pakken, er i ferd med å bli ferdigstilt.

Bakpå med omstilling

Samtidig som det er ventet lavere investeringer på den norske sokkelen framover, lar prosjekter innen fornybar energi ennå vente på seg.

I mellomtiden kan det oppstå et vakuum, ifølge Lein.

– Den grønne omstillingen har ikke kommet kraftig nok i gang til at vi tør å være så optimistiske på den. Så hvis petroleumsindustrien nå går litt dårligere tider i møte, så er vi ganske bekymret for at vi kan få en lang periode uten at det skjer noen ting.

En annen bekymring han har, er de unge som ikke kommer seg i jobb.

– Man skriker etter kompetanse noen steder, men det er klart at en ung, nyutdannet ingeniør med 15 års erfaring er ganske vanskelig å finne. Noen må begynne å tørre å ansette disse nye.

Mest bekymret for ingeniørmangel

Den økende ingeniørledigheten skjer samtidig som bedrifter oppgir at de mangler kompetanse og arbeidskraft.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er derfor mer bekymret for mangelen på ingeniører enn overskuddet av dem.

– I 2024 manglet NHO-bedriftene anslagsvis 7450 nyansatte innen ingeniør- og tekniske fag. Det er vanskelig å si hvorfor tallene er noe høyere nå, men fra det bedriftene rapporterer vil behovet for ingeniører øke og ikke minke.

Det sier Rebekka Borsch, avdelingsdirektør for kompetanse, innovasjon og digitalisering i NHO, til NTB.

Hun sier at det er viktig både for kommende ingeniører og erfarne å satse på kvalitet og relevans i utdanningen eller videreutdanningen.

– NHO forventer at regjeringen følger opp NOU-en fra 2025 om en kompetansereform med konkrete satsinger i forslaget til statsbudsjettet.

Oppfordring til makta

Nito-lederen oppfordrer også politikerne ta grep for å få fortgang på omstillingen av industrien.

Konkret ønsker Lein blant annet finansiering av viktige bransjeprogrammer som energi, digitalisering, kunstig intelligens og vann og avløp, samt en sterk offentlig sektor.

Håpet hans hviler enn så lenge på den såkalte omstillingskommisjonen, som ble besluttet i høstens budsjettforhandlinger på Stortinget, og som skal vurdere ulike veier ut av oljealderen.

– Når vi så hva man fikk til med oljeskattepakken under pandemien, har vi håp om at denne omstillingskommisjonen skal kunne være med og snu utviklingen.

Medier: Trump vurderer bruk av militærmakt i Iran

President Donald Trump vurderer nå flere alternativer for å gripe inn for å støtte demonstrantene i Iran, også militære, melder flere medier.

Ifølge CNN, som viser til to amerikanske tjenestemenn, vurderer Trump å gjøre alvor av sin gjentatte trussel om å gripe inn militært dersom iranske sikkerhetsstyrker dreper demonstranter.

Trump har de siste dagene blitt orientert om flere alternative planer for militær intervensjon, blant annet målrettede angrep mot iranske sikkerhetsstyrker, sier tjenestemennene.

Ifølge CNN er det imidlertid frykt for at eventuell bruk av militærmakt vil få utilsiktet effekt ved at det undergraver protestene og får iranerne til å slå ring rundt regimet.

Frykter Iran vil svare

USA frykter også at Iran vil svare militært på eventuelle angrep, noe lederen for landets nasjonalforsamling truet med søndag.

Både amerikanske militærbaser, amerikanske skip og Israel vil da bli ansett som legitime mål, sa Mohammad Baqer Qalibaf.

Nettavisen Axios melder også med henvisning til amerikanske tjenestemenn at Trump nå vurderer ulike alternativer for å gripe inn, blant dem militære.

Senatorer advarer

Både blant republikanere og demokrater er det skepsis til bruk av militærmakt mot Iran.

– Jeg vet ikke om bombing av Iran vil ha den tilsiktede effekten, sa den republikanske senatoren Rand Paul til ABC News søndag.

I stedet for å undergrave regimet kan et militært angrep på Iran samle folket mot en ytre fiende, la han til, og får støtte fra den demokratiske senatoren Mark Warner.

– Et militært angrep mot Iran kan risikere å samle iranerne mot USA på en møte som regimet ikke har klart, sa han til Fox News søndag.

Cyberangrep

De fleste forslagene som hittil har vært vurdert av Trump-administrasjonen, innebærer ikke direkte bruk av militærmakt, ifølge Axios.

Cyberangrep mot mål i Iran er ett av alternativene som har vært diskutert, og det kan også bli aktuelt å sende et amerikansk hangarskip til regionen i et forsøk på å skremme lederskapet i Iran.

Mer formelle diskusjoner om de ulike alternativene er ventet til uka, trolig tirsdag når Trump etter planen samler sitt nasjonale sikkerhetsråd.

Malaysia og Indonesia forbyr Elon Musks KI-verktøy Grok

Indonesia og Malaysia forbyr Grok og begrunner dette med at Elon Musks KI-verktøy kan brukes til å framstille seksualiserte bilder av kvinner og barn.

Indonesia kunngjorde som første land et forbud mot Grok lørdag, og søndag fulgte nabolandet Malaysia etter. Andre land krever registrering og betaling for bruk av KI-verktøyet.

– Dette tiltaket er et resultat av gjentatt misbruk av Grok til å generere uanstendig, seksuelt eksplisitt, upassende, grovt støtende og ikke-samtykkede manipulerte bilder, heter det i en uttalelse fra malaysiske myndigheter.

EU-kommisjonen varslet nylig gransking av Grok etter klager om at verktøyet ble brukt til å lage og spre overgrepsbilder som framstiller barn.

Musk lanserte i slutten av desember en egen funksjon for å redigere bilder i Grok, som er en integrert del av den sosiale medieplattformen X.

Offsidegrep i VM: Alle spillere skal 3D-skannes

Kunstig intelligens tas i bruk for å styrke offsideteknologien i fotball-VM. Erling Braut Haaland og sluttspillets øvrige 1247 spillere skal digitaliseres.

Det skjer ved at de blir 3D-skannet i et kammer, skriver BBC. Prosessen er lovet å bare ta ett sekund og gjøres bare én gang.

Jobben slås sammen med den offisielle fotograferingen før VM.

Det internasjonale fotballforbundet (Fifa) sier at skanningen «fanger opp svært nøyaktige kroppsdelsmål». Formålet er å få mer presise offsideavgjørelser.

Et semiautomatisk system skal hjelpe dommerne med å få avklart slike situasjoner raskt.

Fotball-VM starter 11. juni og varer til 19. juli. Sluttspillet i Nord-Amerika blir det første for et norsk A-landslag for menn siden 2000. Norge åpner mot Irak, Bolivia eller Surinam, mens Senegal og Frankrike venter i de to øvrige gruppekampene.

Internett er fortsatt nede i Iran

I Iran har internett nå vært nede i over 60 timer, ifølge organisasjonen Netblocks.

Organisasjonen kom med oppdateringen søndag morgen.

– Sensur-tiltaket utgjør en direkte trussel mot sikkerheten og velferden til iranere på et avgjørende tidspunkt for landets framtid, skriver Netblocks på meldingstjenesten X.

Samtidig som internett er utilgjengelig, melder menneskerettsgrupper om et økende antall mennesker som er drept i forbindelse med demonstrasjonene mot regimet i Iran.

SpaceX får grønt lys til 7500 flere Starlink-satellitter

Amerikanske tilsynsmyndigheter har gitt SpaceX tillatelse til å utplassere ytterligere 7500 satellitter. Det er like mange som selskapet allerede har i bane.

Dermed har kommunikasjonstilsynet FCC gitt SpaceX lov til å ha til sammen 15.000 satellitter i bane rundt jorda.

FCC gir også SpaceX tillatelse til å oppgradere satellittene og la dem bruke fem ulike frekvenser.

SpaceX hadde søkt om å få ha nær 30.000 Starlink-satellitter, men FCCs tillatelse gjelder altså bare 15.000.

Meta satser på atomkraft

Meta har inngått avtaler med tre atomkraftselskaper for å sikre nok strøm til sine datasentre og satsingen på kunstig intelligens (KI).

Meta, som eier Facebook, Instagram og Whatsapp, opplyser at selskapet har inngått samarbeidsavtaler med de tre atomkraftselskapene Oklo, TerraPower og Vistra.

Meta skal samarbeide med TerraPower om bygging av opptil åtte avanserte natrium-atomreaktorer. De to første skal etter planen produsere opptil 690 megawatt strøm innen 2032, med muligheter for ytterligere reaktorer som vil øke kapasiteten til rundt 2,8 gigawatt innen 2035.

I partnerskap med Oklo skal Meta utvikle et nytt og avansert atomanlegg i Pike County i Ohio, og dette skal etter planen produsere opptil 1,2 gigawatt fra rundt 2030.

Meta har også signert en 20-årig avtale om kjøp av 2,1 gigawatt fra Vistras eksisterende atomkraftverk i Ohio og Pennsylvania. De skal også støtte oppgradering av selskapets reaktorer, noe som forventes å øke produksjonen ved disse kraftverkene med ytterligere 433 megawatt.

Hyret ekte musikere til KI-band – nå trekker to av dem seg

Trommeslageren og bassisten i Vestavind, som har fått mye oppmerksomhet for å være «et KI-band», trekker seg. Bandet må også skifte navn, ifølge Bømlo-Nytt.

Hobbymusikeren Ole Morten Simonsen skrev låttekstene og lot kunstig intelligens ta seg av resten. Han måtte hyre inn et band på fem mann til å spille sine strømmepopulære låter da flere festivaler ville booke ham etter «Ligga»-suksessen.

Nå er trommeslager Martin Hystad og bassist Frode Hammersland ute av bildet, melder NRK. Bruddet med bandet ble først omtalt i avisen Sunnhordland.

– Jeg har nok ikke stilt mange nok spørsmål om i hvor stor grad disse sangene var KI-skapte. Men nå er det klart for meg at jeg ikke kan stå inne for denne måten å lage musikk på, sier trommeslager Hystad, som sammen med Hammersland understreker at det ikke er noe ondt blod.

– Vi har full forståelse for avgjørelsene og ønsker alle parter lykke til videre, sier Simonsen om at to i bandet slutter.

Bømlo-Nytt skriver at et band ved navn Vestavind allerede fins og har eksistert i 45 år.

– Vi har registrert navnet vårt hos Patentstyret, så de kan ikke bruke navnet vårt, sier bandmedlem Eivind Hope til avisa.

Amedia-topp blir statssekretær for digitaliseringsministeren

Marte Ingul, konserndirektør for samfunn og kommunikasjon i Amedia, er konstituert som statssekretær for digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.

Det ble klart i statsråd fredag.

Ingul (Ap) skal fungere som statssekretær fra 12. januar til 31. juli mens Marianne Wilhelmsen (Ap) er i permisjon.

Marte Ingul jobber i dag som konserndirektør for samfunn og kommunikasjon i Amedia. Hun kom dit fra stillingen som stabssjef og byrådssekretær for Oslos daværende byrådsleder Raymond Johansen, og har også tidligere hatt andre sentrale roller i Arbeiderpartiet.

– Digitaliseringspolitikken spenner fra infrastruktur og kunstig intelligens til digital inkludering, sikkerhet og europeisk samarbeid. Dette er en bred og spennende portefølje som jeg kjenner godt. Jeg ser fram til å bidra til å videreutvikle dette området som statssekretær for statsråd Karianne Tung, sier Ingul i en pressemelding fra Amedia.

Amedia skriver videre at Ingul er innvilget permisjon fra stillingen som konserndirektør hos dem, og at hun vender tilbake når hun er ferdig som statssekretær i sommer.

09. jan. 2026, 07:53 - Redaksjonen

Endelig bredbånd på sør-øyene

Det skal bygges fiberbasert bredbånd på Tro og Mindland i Alstahaug kommune. Deretter står Blomsøy og Hestøysund for tur, skriver Helgelands Blad. Utbyggingen av nettet skal begynne når vær og frost tillater graving.

Per i dag løser innbyggerne på øyene behovet for internett på forskjellig vis. Noen med mobile løsninger, mens andre har det trådløst via Fri Sikt. Med fiber ventes et mer stabilt nett.

Utbyggingen finansieres med tilskudd fra Nordland fylkeskommune. Prosjektet Tro/Mindland har fått 4,4 millioner kroner i støtte fra fylkeskommunen som finansierer 100 prosent.

Siden 2019 har Alstahaug fått tilskudd – og tilsagn om tilskudd – på totalt seks forskjellige bredbåndsprosjekter i kommunen. Totalt 15,3 millioner kroner. (hf)