Alphabet, som er Googles morselskap, la fram resultater med en kraftig økning i inntekter, men analytikere ser grunn til bekymring i kostnader knyttet til KI.

Inntektene økte med 12 prosent, til 96,5 milliarder dollar – tilsvarende godt over 1000 milliarder kroner.

I etterhandelen på børsen falt Alphabet-aksjen hele 8 prosent. Investorene virker skuffet over lavere inntektsvekst enn ventet og selskapets ambisiøse investeringsprognose for 2025.

Segmentet Google Cloud hadde en vekst på 30 prosent, men nådde ikke opp til forventningene, noe som gjør at det stilles spørsmål om avdelingens evne til å konkurrere med rivaler i det hete markedet for skytjenester og infrastruktur for kunstig intelligens (KI).

– Vi bygger, tester og lanserer produkter og modeller raskere enn noensinne, sier Alphabets administrerende direktør Sundar Pichai.

Selskapets kjernesegment Google Services, som omfatter søk og Youtube, hadde inntekter på 84,1 milliarder dollar, en økning på 10 prosent fra året før.

Språkmodellen GPT-4 ga svar på helsespørsmål som ble oppfattet av mottakerne som mer empatiske, hjelpsomme og kunnskapsrike enn svarene de fikk fra leger.

Chat GPT-4 skåret særlig bra på empati og hjelpsomhet, ifølge studien er nylig publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening.

– Selv om svarene gitt ved hjelp av kunstig intelligens (KI) ble oppfattet som mer empatiske, tror jeg personlig vi mennesker har behov for menneskelig kontakt. Så jeg ser for meg at KI kan bli et fantastisk hjelpemiddel for oss leger i en travel hverdag, sier doktor og anestesilege Ib Jammer ved Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus, i en kommentar til NTB.

Sjekket norske svar

Forskerne ved det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) sjekket hvordan språkmodellen på norsk står seg mot leger når begge svarer på helserelaterte spørsmål. KI og leger svarte på samme 192 helserelaterte spørsmål. 344 respondenter med helsefaglig bakgrunn vurderte kvaliteten. De viste ikke om svarene kom fra en lege eller var generert ved hjelp av KI.

Svarene generert av GPT-4 ble vurdert som mer empatiske, kunnskapsrike og hjelpsomme enn svarene fra leger.

Funnene er i tråd med tidligere studier som har vist at KI kan gi like gode, og noen ganger bedre, svar enn leger.

Tar ikke over for legene

Jammer understreker at resultatene ikke betyr at vi skal bytte ut legen med kunstig intelligens framover. Han er enig med forskerne i at KI har best potensial som verdifullt verktøy i helsesektoren.

– En lege mottar kanskje 20 skriftlige forespørsler eller mer fra pasienter hver dag i tillegg til alt annet. Å besvare henvendelser kan for eksempel avhjelpes med KI, før legen går over svaret. Det vil kunne gi raskere og kanskje bedre svar, sier han.

Forfatterne bak studien trekker i tillegg fram at språkmodeller kan bidra til å forbedre pasientkommunikasjon og øke tilgjengeligheten av helseinformasjon.

– På mange enkeltområder er Forsvaret best i Nato. Utfordringen frem til 2030 er å få alt til å virke sammen i en multidomeneverden, som er Natos og vår «nordstjerne», sier Bjørn Tore Markussen, sjef for Teknologi og IKT for Forsvaret. Han deltok tidligere i år på fagdagen «Kampnær IKT» i regi av FFI. Der fikk han, sammen med nesten 150 andre fra forsvarssektoren, høre om nye IKT-løsninger som skal understøtte mobile, operative aktiviteter i Forsvaret, skriver FFI.

– Alt som beveger seg, kan sees eller har en termisk eller elektromagnetisk signatur, blir et mål i en konflikt. Det er derfor vi i dag ser at man i Ukraina-krigen har reist 100 år bakover i tid, og krøpet tilbake i skyttergravene, sier Markussen.

– I Mime lager vi en verktøykasse av teknologier som kan brukes i alt fra samlokalisert til distribuert ledelse. Vellykket distribuert ledelse er ikke avgrenset til en bestemt teknologi, så verktøykassen må inneholde mer enn ett verktøy, sier Cathrine Devold, som er direktør for program Mime.

Hun peker på at de er godt i gang på flere områder, som 5G, taktisk mobilt bredbånd, taktiske kommunikasjonsnoder og andre ting knyttet til den taktiske infrastrukturen.

Kunstig intelligens som skaper overgrepsbilder av familiebilder er en trussel mot norske barn, slår Kripos fast i en ny rapport.

Kripos advarer familiemedlemmer om å være forsiktige med hvor og hvordan de deler bilder av barn.

– Det finnes foreldre som ennå deler mye av barna sine i sosiale medier. Vårt råd er å ikke dele bildene på en åpen konto, men ha kontroll over hvem man er venner med på Instagram og andre steder, sier politioverbetjent Kaja Gimle i Kripos til VG.

Ligger bildene åpent tilgjengelig for enhver, er det en fare for at bildene kan bli misbrukt til å skape kunstige overgrepsbilder som kan deles videre, og i noen tilfeller, selges.

Kripos sier at det så langt ikke er funnet kunstige overgrepsbilder av norske barn, men forutser at dette vil komme til Norge snart.

– Dette har ikke truffet oss ennå, men det vil skje. Vi ser det allerede på tipsene vi får fra amerikanske tjenester, at det deles syntetisk overgrepsmateriale, sier Gimle.

Telias initiativer for digital inkludering har nå nådd mer enn 2,3 millioner mennesker på tvers av Norden og Baltikum, og har allerede overgått målet for 2026. I går, på Safer Internet Day, lanserte konsernet et nytt mål om å nå tre millioner mennesker innen utgangen av 2027.

Siden 2021 har Telia drevet en rekke prosjekter som har som mål å hjelpe enkeltpersoner og samfunn i Norden og Baltikum til å realisere digitaliseringens fulle potensial.

I Norge alene har selskapet i 2024 nådd rundt 250.000 mennesker ved hjelp av kurs for eldre, distribusjon av papiravis med informasjon om digital sikkerhet og digitale ferdigheter, digitalt innhold som videoer og artikler om sikkerhet, trygghet og skjermhelse på telia.no, og også hjemmebesøk av Telias tekniske personell.

– Den raske digitaliseringen av samfunnet skaper både muligheter og risiko. Vårt arbeid for digital inkludering er utviklet for å øke bevisstheten om begge deler, samtidig som vi bygger relevante ferdigheter. Å øke Telias ambisjoner om å nå tre millioner mennesker viser vår positive innvirkning så langt, og vårt potensial til å gjøre enda mer, sier Camilla Watz Johannessen, leder for bærekraftsarbeidet i Telia Norge. (hf)

Namsos kommune skriver på sitt nettsted at de har fått offentlig støtte til utbygging av bredbånd i området Flakk-Reitan i Bangsund. NTE er valgt som utbygger, og nå inviteres husstandene til å bestille fiberoptisk bredbånd.

– For at fiberutbyggingen skal komme i gang, må minst 70 prosent av boligene i tilskuddsordningen bestille. Når nok har sagt ja, legges fiberkabel til tomtegrensen, og en montør sørger for installasjon av hjemmesentral og TV-løsning, skriver kommunen.

Folk må sjøl grave ned kabelen fra tomtegrensen til huset. Om ikke 70 prosent av boligene inngår avtale, blir det ingen utbygging og de inngåtte avtalene bortfaller, skriver kommunen. (hf)

Langtids-EKG er en tidkrevende prosess som krever store ressurser. Derfor har forskere undersøkt om man kan få hjelp av kunstig intelligens for å analysere langtids-EKG. Resultatet viser at KI er overlegent bedre enn mennesker på å oppdage arytmier.

Arytmi, eller uregelmessig hjerterytme, kartlegges ved at pasienten går med EKG-utstyr i flere døgn. Med 80.000-120.000 hjerteslag i døgnet, er det tidkrevende å gå igjennom måleresultatene. En internasjonal studie, der blant annet forskere ved Lund universitet har deltatt, viser at KI slo kardiologene grundig. KI bommet på 0,3 prosent av målingene, mens menneskene bommet på 4,4 prosent, skriver Forskning.se. (hf)

Medieviter Petter Bae Brandtzeg er bekymret over at Schibsted har inngått et samarbeid med KI-selskapet OpenAI.

– Det er mange fallgruver her, sier han til Klassekampen.

Samarbeidet mellom de to selskapene innebærer at OpenAI kan integrere nyhetsartikler fra Schibsted-medier som VG og Aftenposten i sine produkter, blant dem ChatGPT.

Brandtzeg, som er professor i medieinnovasjon ved Universitetet i Oslo, peker blant annet på at ChatGPT nå kan komme inn som et nytt lag mellom nyhetskilden, som kan være en artikkel, og brukerne.

– Jeg frykter blant annet at det blir et uklart skille mellom hva som er direkte sitater og hva som er tekst generert av kunstig intelligens. sier han.

I en pressemelding fra selskapene understrekes det at sammendragene blir levert med tydelig kildehenvisning til de relevante artiklene, slik at brukere kan verifisere informasjonen. Brandtzeg frykter imidlertid fortsatt at det kan bli vanskelig å drive kildekritikk.

– Det er bare de færreste som klikker seg inn på de originale kildene. Grunnen til at mange bruker ChatGPT er jo at den er en effektiv formilder av informasjon, men risikoen er stor for at denne språkmodellen kan forvrenge nyhetsinnholdet, sier han.

Han påpeker også at OpenAI ikke vil være forpliktet til å følge pressens etiske regler.

Fire russiske statsborgere er pågrepet av Europol for å lede en stor hackergruppe som drev med utpressing av mennesker i flere land.

Europol opplyser at hackergruppen, kjent som 8Base, særlig tok i bruk løsepengevirus. Hackerne krypterte ofrenes data for å så å kreve penger for å gi dem tilbake tilgangen på enhetene eller filene.

Ifølge EU-byrået var det en koordinert politiinnsats som førte til arrestasjonene i forrige uke.

– Disse personene, alle russiske statsborgere, er mistenkt for å ha distribuert en variant av løsepengeviruset Phobos for å presse ofre fra hele Europa, samt andre land, til å utbetale store summer.

Videre opplyses det at 8Base var en av de mest aktive hackergruppene som drev med løsepengevirus i 2024.

OpenAI er ikke til salgs, fastslår selskapet etter at en gruppe investorer ledet av Elon Musk la inn et uoppfordret bud på 97,4 milliarder dollar.

Budet, som støttes av Musks eget kunstig intelligens-selskap xAI, har også investeringsselskap som Valor Equity Partners, Baron Capital, Atreides Management, Vy Capital og 8VC i ryggen, skrev Wall Street Journal mandag.

– Nei, takk, men vi kan kjøpe Twitter for 9,74 milliarder hvis du vil, svarte OpenAI-sjef Sam Altman kort tid senere på Musks medieplattform X – som het Twitter før Musk i sin tid kjøpte selskapet for 44 milliarder dollar.

Tirsdag slår OpenAIs sjef for globale saker fast at selskapet uansett ikke er til salgs.

– Enhver slik antydning er virkelig uoppriktig, sier Chris Lehane på sidelinjen av KI-toppmøtet i Paris.

Han avfeier budet og sier det kommer fra en konkurrent «som har slitt med å holde tritt med teknologien og konkurrere med oss på markedsplassen».

OpenAI ble stiftet i 2015 av Musk, Altman og Greg Brockman, samt flere andre investorer. Musk forlot selskapet i 2018. Året etter inngikk OpenAI partnerskap med Microsoft, og i 2022 lanserte OpenAI språkmodellen ChatGPT.

India skal arrangere det neste internasjonale toppmøtet om kunstig intelligens, opplyser kontoret til Frankrikes president Emmanuel Macron.

Mandag og tirsdag har Frankrike stått i spissen for et KI-toppmøte i Paris, der India har vært medarrangør.

Indias statsminister Narendra Modi uttalte tidligere tirsdag at landet gjerne arrangerer det neste KI-toppmøtet i India.