Nyhetsstudio

Den canadiske provinsen British Columbia saksøker OpenAI, etter at selskapet skal ha unnlatt å melde fra om voldelig aktivitet på KI-tjenesten ChatGPT.

Søksmålet går i den amerikanske delstaten California. Ifølge provinsens justisminister Niki Sharma søker søksmålet «ansvarliggjøring og endring» fra OpenAI.

Selskapet har tidligere beklaget at de ikke varslet om en konto knyttet til den 18 år gamle transkvinnen som først drepte sin mor og stebror hjemme, deretter fem elever og en lærer på en skole i bygda Tumbler Ridge i februar.

25 mennesker ble såret i et av de verste massedrapene i canadisk historie. Kvinnen tok sitt eget liv i etterkant.

Storbanken DNB innfører et forbud mot å bruke smartbriller for å verne om sensitiv informasjon. Forbudet gjelder i bankens lokaler og filialer.

Banken er urolig for at sensitive kundeopplysninger og forretningshemmeligheter kan komme på avveie. I tillegg er de opptatt av å beskytte de ansattes arbeidsmiljø, skriver E24.

– Vi ønsker et arbeidsmiljø der ansatte slipper å lure på om kolleger eller andre bruker teknologi som kan filme dem, eller hvor vi kan ende opp i en situasjon hvor vi ikke har kontroll over informasjonen, sier kommunikasjonsdirektør Liselotte Lunde til avisen.

DNB mener det er nødvendig å ta grep fordi det mangler lovverk for bruk av KI-briller (kunstig intelligens). Brillene ser ut som vanlige briller, men er utstyrt med teknologi som kamera, mikrofon og kunstig intelligens. DNB frykter at kundeinformasjon eller fortrolige samtaler kan fanges opp ved hjelp av brillene.

– Den risikoen kan ikke vi ta, og derfor har vi valgt å sette en tydelig grense fra og med i dag, sier hun.

Regjeringen vurderer et forbud mot smartbriller, opplyste digitaliseringsminister Torgeir Michaelsen (Ap) forrige uke. Hans forgjenger Karianne Tung ønsket derimot ikke et forbud, men tok heller til orde for at offentlig og privat sektor selv skulle vurdere egne retningslinjer for bruk av briller i lokaler og på arbeidsplassen.

Paramount har kommet til enighet med en gruppe amerikanske delstater som omsider åpner for overtakelsen av Warner Bros. Discovery, melder Wall Street Journal.

Avtalen gjør at Paramount slipper å selge kabel-TV-kanaler, melder avisa. Videre heter det at resten av vilkårene ikke er kjent ennå.

Paramount styres av David Ellison, hvis styrtrike familie er tett allierte med USAs president Donald Trump. Selskapet ønsker å skaffe seg kontroll over Warners betydelige portefølje, med strømmetjenesten HBO Max og kanalen CNN.

California, New York og ti andre delstater gikk til sak for å stanse oppkjøpet, som har en prislapp på 110 milliarder dollar, noe som tilsvarer over 1000 milliarder kroner. Delstatene mener en fusjon av de to mediegigantene vil føre til ubotelig skade på konkurransen.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Finlands president Alexander Stubb står bak et initiativ for å sikre internasjonal kontroll over kunstig intelligens (KI).

Et opprop lanseres mandag i forbindelse med høynivåuka til FNs generalforsamling.

– Vi må få bedre kontroll på de mest avanserte KI-modellene. KI er en ekstremt kraftig teknologi med stort potensial, men den kan også utgjøre en betydelig sikkerhetsrisiko, sier Støre til NTB.

«Vi må handle nå» er hovedbudskapet i oppropet.

– KI er den teknologien som vil få størst betydning i menneskehetens historie. Den vil påvirke vitenskapen, politikken, sikkerheten og hvordan vi er som mennesker. Mennesker kan og bør sitte i førersetet, sier Stubb.

– Vi har et valg: Vi kan konkurrere, samarbeide eller bremse utviklingen. For meg er samarbeid den beste veien videre, slår han fast.

Mange advarsler

Den siste tiden har flere KI-forskere og eksperter advart kraftig om at den hyperraske utviklingen kan få uante konsekvenser. Advarslene har gitt KI-risiko et kraftig løft på den internasjonale dagsordenen.

– Oppropet sier egentlig to ting: Selskapene må ta ansvar og ha rutiner for intern kontroll, intern inspeksjon og muligheten for å stoppe og varsle om utvikling som kan være farlig. Det andre er at vi trenger et internasjonalt samarbeid om felles standarder, åpenhet og deling av rapportering om alvorlige sikkerhetshendelser som kan treffe landene, sier Støre til NTB.

Han var søndag på vei til Canada for samtaler med statsminister Mark Carney om saken.

Ideen om et felles opprop kom for en uke siden på en middag med europeiske ledere i Rovaniemi i Finland, der Arktis sto på menyen. Der ble Støre og Stubb enige om å fronte saken.

– Vi tror dette oppropet vil få stor oppmerksomhet, og det er bra, sier Støre.

Hektisk telefonering

Den siste uka har det vært hektisk telefonvirksomhet med land i øst, vest, sør og nord. Målet er å samle så mye støtte som mulig under FNs høynivåuke i New York.

Til nå har blant annet ledere av en rekke EU-land samt EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen, og ledere fra blant annet Canada, Australia, Kenya, De forente arabiske emirater, Tyrkia, Singapore og Sør-Afrika undertegnet oppropet.

– FNs generalsekretær António Guterres snakket jeg med for to dager siden, og han hilste dette velkommen. Og han kommer nok til å ha dette som et av sine viktige punkter i talen sin til FN, sier Støre.

– Hvor sannsynlig er det at man kan få gjennomslag for et sånt tiltak når ledere som Donald Trump har avvist behov for mer regulering?

– Jeg tror at sånne nye utfordringer aldri er enkle å møte. Men man kan ikke begynne med å gi opp, sier Støre.

Dyp uro

Han erkjenner imidlertid at veien fram til tiltak avhenger mye av hva Kina og USA gjør.

– Men også der er det dyp uro for det destruktive potensialet til KI, sier han og trekker en parallell til atomteknologien.

– Den kan både gjøre fantastiske ting, som å skape kraft, men den kan også være et farlig våpen. Derfor fikk vi ikkespredningsavtalen, og det ble opprettet en organisasjon, IAEA, som har rutiner, sikkerhet og kontrollmekanismer som gjør verden tryggere.

– Hvordan vil dere ta denne saken videre – hvem skal ha ansvaret?

– Det vil jeg ikke konkludere på nå. Om det skal skje innenfor rammen av FN, eller om det skal skje mer regionalt, det må tiden vise.

– Men jeg vet at G7 under fransk ledelse jobber med ideer til hvordan dette kan tas videre. Får du enighet i G7, så er jo USA inne, påpeker Støre.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) skal etter planen ha et møte med New York-ordfører Zohran Mamdani på sidelinjen av FNs høynivåuke tirsdag.

Det skriver Politico.

Mamdani har også vært i møter over helgen med en rekke andre ordførere på venstresiden fra resten av verden.

Ifølge hans talsperson Dora Pekec skal de to blant annet diskutere kunstig intelligens og besøke en lokal skole. Politico merker seg at Norge nylig innførte strenge begrensninger mot KI-bruk i skolen, noe Mamdani også jobber med.

Samtidig som New York-ordføreren har tenkt å bruke uka på å knytte internasjonale kontakter, skal han slite med en annen balansegang. Han har allerede måttet trekke tilbake et valgløfte om å pågripe Israels statsminister Benjamin Netanyahu, og toppmøtet skal etter planen voktes av en svært kontroversiell politienhet, skriver Politico.

Problemer hos selskapet Tieto skaper litt trøbbel for Vipps-brukere og Sparebank 1-kunder mandag. Man kan imidlertid fortsatt «tæppe» og betale fra kort hos Vipps.

– På grunn av driftsproblemer kan du oppleve problemer med betalingstjenester. Vi beklager ulempene dette medfører og jobber med å løse problemene, heter det i en melding i Sparebank 1s mobilløsning.

Kommunikasjonsdirektør Christine Meling sier til TV 2 at banken jobber med å løse problemene.

Også Vipps har trøbbel, melder VG. Problemene der går på vennebetaling som ikke fungerer fra enkelte banker, sier kommunikasjonssjef Kari Kjær til avisa. Hun understreker at vippsing gjennom kort og såkalt «tæpping» funker som normalt.

Overfor NTB bekrefter hun at én av bankene med trøbbel er Sparebank 1, men sier at det er uklart hvilke andre. Selve problemet ligger hos Tieto, som har bankinfrastruktur i enkelte banker.

– Jeg kan bekrefte at vi har en teknisk feil i vår infrastruktur som gjør at det er tregheter med å få gjennomført vennebetalinger i Vipps, sier kommunikasjonssjef Geir Remman i Tieto.

Remman legger til at det er snakk om flere banker, men at det ikke er klart akkurat hvilke som er rammet ennå – utenom Sparebank 1.

Han understreker at det er snakk om tregheter, men at dette for en god del brukere vil oppleves som at det ikke lar seg gjøre. Selskapet beklager ulempene det medfører for kundene.

USAs finansminister Scott Bessent sier USA og Kina skal opprette en direktelinje for å kunne kommunisere om sikkerhetsrelaterte KI-hendelser.

I et intervju med CNBC bekrefter Bessent at en slik linje skal opprettes.

– Og så vil vi begynne å diskutere prosedyrer, slik at begge parter kan bli enige om hva de viktigste KI-farene er. Om det er ukontrollerbare agenter eller ikke-statlige aktører, sier Bessent.

Han hadde søndag et møte med Kinas visestatsminister He Lifeng i New York hvor forslaget om en ny varslingsordning for KI-hendelser ble diskutert.

Sikkerheten rundt utviklingen av kunstig intelligens (KI) har fått økt oppmerksomhet den siste tiden, i kjølvannet av en mye omtalt hendelse hos KI-giganten OpenAI i vår. En «sverm» av selskapets KI-agenter hacket på eget initiativ både OpenAI og et annet KI-selskap.

Ansatte i KI-selskapet Anthropic hevdet nylig at KI-utviklingen utgjør en trussel mot menneskeheten.

Ifølge Bessent skal USA og Kina ha et nytt møte om kunstig intelligens (KI) i Shenzhen i Kina om rundt to måneder.

Datatilsynet starter tilsyn med hotellbransjen etter en rekke avviksmeldinger, klager og tips om hotellkjedene Thon Gruppen, Strawberry Hotels og Citybox.

Hotellkjedene fikk forrige uke brev fra Datatilsynet, hvor de ble varslet om et skriftlig tilsyn.

«Det overordnede temaet for tilsynet er personopplysningssikkerhet (informasjonssikkerhet) i tilknytning til booking- og reservasjonsprosesser», sto det i brevet.

Datatilsynet har over tid mottatt en rekke avviksmeldinger, klager og tips om systematiske svindelforsøk i etterkant av hotellbookinger.

– Personopplysninger har kommet på avveie på tvers av ulike hoteller og kjeder, skriver Datatilsynet.

Forvaltningsorganet har konkludert med at misbruk av disse opplysningene kan få konsekvenser for dem som rammes.

– På bakgrunn av henvendelsene vi har fått, har vi sett behov for å gjøre nærmere undersøkelser. Vi vil blant annet kartlegge omfanget av og årsakene til disse svindelforsøkene. Videre vil vi undersøke om hotellkjedene har etablert tilstrekkelige tekniske og organisatoriske tiltak slik at nivået på sikkerheten er i tråd med kravene i personvernreglementet, sier direktør Line Coll i Datatilsynet.

Tilsynet vil foregå i to faser. Første fase er et skriftlig tilsyn og i andre fase vil Datatilsynet gjennomføre stedlige tilsyn med utvalgte hotell.

Søkemotorkjempen Google er ilagt en bot på 403 millioner euro for behandlingen av lokaliseringsdata. Boten kommer etter en norsk rapport i 2018.

Beløpet tilsvarer godt over 4 milliarder norske kroner.

– Denne saken dreier seg om tidligere innstillinger som for lengst er blitt oppdatert. Siden 2019 har vi gjort store endringer og laget enkle verktøy som gir folk god kontroll over egne posisjonsdata, skriver kommunikasjonssjef Sondre Ronander i Google Norge i en e-post til NTB.

Ifølge NRK er boten den fjerde største GDPR-boten noensinne.

Saken er behandlet av det irske datatilsynet fordi Google har sitt europeiske hovedkontor i landet. Avgjørelsen kan ankes videre i det irske rettssystemet.

Forbrukerdirektør: En merkedag

– Dette er en merkedag i arbeidet med å sikre våre rettigheter på nett. Vi skal vite hva vi takker ja til uten å bli lurt og manipulert til å ta valg vi ellers aldri ville tatt, sier forbrukerdirektør Mette Fossum.

Det norske Forbrukerrådet slo i 2018 fast hvordan mobilbrukere med Googles operativsystem Android etter deres syn ble manipulert til kontinuerlig sporing gjennom «utspekulert design, misvisende informasjon og gjentakende masing».

Sammen med sju andre europeiske forbrukerorganisasjoner anklaget Forbrukerrådet Google for brudd på personvernlovgivningen. Det er i denne saken det irske datatilsynet åtte år senere har konkludert.

– Denne avgjørelsen sender også et viktig signal. Det er ikke er fritt frem å samle inn og bruke informasjon om oss etter eget forgodtbefinnende, sier Mette Fossum.

Kritisk til lang saksbehandlingstid

Direktøren er samtidig kritisk til den lange saksbehandlingstiden.

– Skal vi sikre at forbrukernes rettigheter blir ivaretatt og skape rettferdig konkurranse på nett, er det en forutsetning at regelverket vi har blir håndhevet raskt og avskrekkende, sier Fossum.

– Dessverre har det irske datatilsynet blitt en flaskehals for effektiv håndheving av personvernregelverket i Europa. Så godt som alle de store teknologiselskapene er etablert der, som gjør at klager på vegne av alle europeiske forbrukere ender i et saktegående behandlingssystem i Dublin, legger hun til.

Googles kunstig intelligens-modell Gemini har på egen hånd hacket seg inn i tre selskaper under en test av cybersikkerhet, forteller selskapet. Gemini fant offentlig informasjon på nettet og gjettet passord for å få tilgang til nettsteder som KI-en trodde var del av testen, skriver BBC News.

Testen skjedde i mai og de hackede selskapene er informert om hendelsen. Det uavhengige selskapet Irregular sto bak testen.

Googles direktør for sikkerhet, Heather Adkins, sier til BBC at hendelsen understreker viktigheten av å trene kraftige KI-modeller opp til å handle ansvarlig. (hf)