Helseforetakene brukte 1,3 milliarder kroner på konsulenter i fjor

Helseforetakene har brukt over 5 milliarder kroner på konsulenter de siste fem årene. Nesten en halv milliard har gått til IT-systemet Helseplattformen.

– Kostnader til konsulenter utgjør om lag 0,7 prosent av helseforetakenes driftskostnader i 2023, understreker helseminister Jan Christian Vestre (Ap) overfor Stortinget.

Frps Bård Hoksrud ba nylig helseministeren om å legge fram en samlet oversikt over konsulentbruken i helseforetakene. Oversikten, som kom fredag, viser følgende pengebruk på konsulenter i fjor:

* Helse sør-øst: 582 millioner kroner

* Helse vest: 170 millioner kroner

* Helse Midt-Norge: 399 millioner kroner

* Helse nord: 142 millioner kroner

* Totalt: 1293 millioner kroner

I løpet av de siste fem årene er det brukt 5,48 milliarder kroner totalt på konsulenter i helseforetakene.

Vestre: – Har tillit til foretakene

Helseministeren sier at han har tillit til at foretakene selv er i stand til å vurdere hvilken kompetanse de trenger for å løse oppgavene sine.

– Hvis de ikke har kompetansen i egne rekker, vil det alltid være en vurdering om det er hensiktsmessig og mulig å ansette folk med nødvendig kompetanse – eller om det er mer hensiktsmessig å kjøpe tjenestene for en begrenset tidsperiode, skriver Vestre i sitt svar.

Hoksrud ba også om å få vite hvor mye penger som er blitt brukt på konsulenter i forbindelse med det store IT-prosjektet Helseplattformen.

Innføringen av systemet har ført til mye trøbbel, og hele løsningen har fått mye kritikk.

I femårsperioden 2019–2023 er det brukt totalt 462,6 millioner kroner på Helseplattformen, ifølge svaret fra Vestre.

Konsulentkostnadene til Helseplattformen toppet seg i 2022 og 2023, da det ble brukt henholdsvis 140 og 207 millioner kroner.

– Den kraftige økningen i kostnader til eksterne konsulenttjenester fra 2021 til 2022 forklares med oppstart av innføring av Helseplattformen, skriver Vestre.

Økning totalt

Regjeringen lovet i Hurdalsplattformen å kutte konsulentbruken i staten etter at de tok over i 2021.

Tall Nettavisen nylig hentet fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), viser imidlertid at de totale konsulentutgiftene i staten har økt mer enn prisstigningen i perioden 2021 til 2023.

Staten brukte om lag 37,8 milliarder kroner på konsulenter i 2023, mot 32,6 milliarder kroner i 2021, ifølge avisen.

I går, 14:50 - Redaksjonen

Sporveiens teknologi bygger på 4G – ikke 5G

Til tross for strenge krav til sanntidskommunikasjon og sikkerhet, er Oslo T-banes nye signalsystem lagt på Telias 4G-nett. Dermed bryter prosjektet med forventningen om at slike løsninger krever ren 5G – 5G standalone.

Oppgaven høres ut som et skoleeksempel på en brukscase for 5G SA-basert kommunikasjon. Da ville løsningen være å opprette en privat nettverksskive, «slice», i 5G-nettet, for å sette opp et isolert nett for Sporveien, og levere kommunikasjonsprofilen CBTC krever der. Men det er ikke slik Sporveien gjør det: Løsningen går over Telias ordinære, offentlige 4G-nettverk, på den samme infrastrukturen som alle de andre kundene til Telia.

Det er det først og fremst historiske årsaker til, forklarer Telia Norges forretningsutvikler Henning Huuse til Telecom Revy.
– Denne løsningen ble designet og fremforhandlet i 2019, og da var det jo ikke noe 5G. Så det vi leverer til Sporveien er en del av Enterprise Mobile Network-porteføljen vår. Der vi er i dag, så vil jeg si at det er tryggere å kjøre det på kjent teknologi. Fordi det vi erfarer med 5G SA, er at økosystemet er ganske umodent, sier Huuse.

I tillegg peker han på at Telia ikke har kontroll over hele systemet, men er en underleverandør i løsningen. (hf)

I går, 14:17 - Redaksjonen

Kryptodatasentre konverterer til KI

I USA er trenden nå at datasentre som opprinnelig ble bygd for å «grave ut» kryptovaluta som bitcoin, nå går over til å bli sentre for kunstig intelligens, skriver Wired.

Ifølge nettstedet er dette tilfelle over hele USA. Store datasentre klarer ikke å tjene godt nok på utvinning av kryptovaluta, og har oppdaget at kapitalkostnadene er lavere ved å få KI-selskaper inn med sine GPU-er.

Datasentrene har allerede bygningene og strømforsyningen. Dermed er det ut med utvinningsutstyret for kryptovaluta og inn med leietakere som selv investerer i KI-optimaliserte datamaskiner. (hf)

EU-kommisjonen starter etterforskning av Googles KI-databruk

EU-kommisjonen har besluttet å starte etterforskning av KI-relaterte brudd på konkurransereglene i Googles bruk av data. – Kan kvele innovasjon, sier Google.

Ifølge nyhetsbyrået DPA dreier det seg om Googles bruk av innhold på internett for søkeresultater generert av kunstig intelligens.

AFP skriver at det er snakk om bruk av innhold som er publisert av medier og andre publisister til å trene og tilby KI-tjenester, uten rettferdig kompensasjon.

Det handler også om Googles bruk av YouTube-videoer til å trene KI.

– Vi undersøker om Google har brukt urettferdige vilkår mot publisister og innholdsprodusenter, samt gitt rivaliserende KI-modeller ulemper, i strid med EUs konkurranseregler, sier EU-kommisjonens konkurransesjef Teresa Ribera.

Det har tidligere kommet kraftige reaksjoner fra USA etter at EU har iverksatt etterforskning og ilagt bøter til amerikanske datagiganter, senest en massiv bot mot det sosiale mediet X.

Google mener at EU med denne etterforskningen risikerer å kvele innovasjon i et marked som er mer konkurransepreget enn noensinne.

– Europeere fortjener å dra nytte av det nyeste innen teknologi, og vi vil fortsette å samarbeide tett med nyhetsmedier og kreative næringer i overgangen til KI-æraen, sier en talsperson for Google til AFP.

I går, 07:36 - Redaksjonen

En av tre sliter digitalt

Elkjøps undersøkelse av digitalt utenforskap viser at hver tredje nordmann synes den teknologiske utviklingen går så fort at det er vanskelig å henge med. Samtidig mener hver fjerde av oss at ulik tilgang på teknologi skaper økt klasseskille. Nå deler Elkjøpfondet ut én million kroner som skal hjelpe folk som strever.

– Digitalisering åpner en fantastisk verden som forenkler, gleder og underholder, men for dem som ikke har tilgang til eller kunnskap om, teknologi, skapes et utenforskap. De utfordringene må vi som samfunn løse sammen, sier administrerende direktør i Elkjøp, Linda Frid Andresen.

18% av Norges foreldre sier barna deres har opplevd diskriminering, mobbing eller utestenging i forbindelse med online gaming.

42% av Norges foreldre synes det er krevende å ha oversikt over barnas digitale liv.

24% av unge under 29 år sier digitaliseringen gjør de mer ensomme.

31% synes teknologien er blitt så utfordrende at det er vanskelig å henge med.

25% mener den teknologiske utviklingen skaper økt klasseskille.

19% er bekymret over å miste jobben til kunstig intelligens.

(hf)

I går, 07:30 - Redaksjonen

Snart har alle i Møre og Romsdal bredbånd

Kompetanse- og næringsutvalget har bevilget 21,7 millioner kroner til utbygging av bredbånd i Møre og Romsdal, i områder som fremdeles mangler godt tilbud. Med dette tar fylket et nytt skritt mot målet om hundre prosent dekning, skriver fylkeskommunen på sitt nettsted.

Hele 99,4 prosent av husstandene hadde i 2024 tilgang til minst 100 Mbit/s bredbånd i Møre og Romsdal. 96,8 prosent kan få 1 Gbit/s. Pengene er en del av det statlige tilskuddet, som kan fullfinansiere prosjektene uten krav om kommunal medfinansiering.

Det er 15 områder i 10 kommuner som får støtte. Fem leverandører skal stå for utbygginga, som skal sikre minst 300 Mbit/s nedlastning. Leverandørene må åpne nettene for andre innholdsleverandører. (hf)

I går, 07:21 - Redaksjonen

Mobilkunder vil betale for satellitt-kommunikasjon

En undersøkelse utført av GSMA Intelligence blant 12.000 mobiltelefonbrukere i 12 land viser at halvparten kunne tenke seg å bytte til en operatør som også tilbyr samtaler direkte fra mobil til satellitt – D2D, skriver Mobile Europe. Dette fordi de forventer at satellittene vil fylle dekningshull i det bakkebaserte mobilnettet.

Undersøkelsen viser også at 60 prosent vil betale mer for D2D satellitt-tjenester. Det bør nevnes at undersøkelsen er bestilt og betalt av satellittselskapet Viasat.

Mer enn en tredjedel av forbrukerne sier de mister basis mobiltjenester minst to ganger i måneden. Vekstmarkeder som India og Indonesia er mer villige til å betale for satellitt-kommunikasjon enn mer utviklede land. (hf)

I går, 07:01 - Redaksjonen

Serverpriser øker med mangel på minne

Blant de som tjener på den voldsomme etterspørselen etter utstyr til kunstig intelligens (KI) i datasentre er Samsung. Det sørkoreanske selskapet ser ut til å være en av vinnerne fordi etterspørselen etter minnebrikker til KI overstiger produksjonen, skriver SDXCentral.

Ifølge The Register ventes prisene på servere å øke med 15 prosent. Det er selskaper som Hewlett Packard Entreprise (HPE) og Dell som ventes å tjene på dette. Prisøkningen vil også ramme PC-markedet, men da med «bare» fem prosent.

The Korea Herald skriver at de forventer at Samsung Electronics vil ta tilbake sin status som verdens ledende DRAM-leverandør. (hf)

Trump: Nvidia får sende H200-brikker til Kina

USAs president Donald Trump sier han vil tillate Nvidia å sende sine H200-brikker til godkjente kunder i Kina og andre land.

– Salget blir tillatt under betingelser som sikrer fortsatt sterk nasjonal sikkerhet, skrev Trump i et innlegg på Truth Social-plattformen mandag.

H200-brikkene er avanserte databrikker som brukes til kunstig intelligens og databehandling.

Det amerikanske handelsdepartementet ferdigstiller detaljene, og den samme tilnærmingen vil gjelde for AMD, Intel og andre amerikanske selskaper.

DNB har tekniske problemer med nettbank og betalingstjenester

DNB-kunder vil mandag ettermiddag oppleve problemer med flere nettbanktjenester på grunn av en teknisk feil.

– Vi opplever for tiden teknisk feil på flere nettbanktjenester, blant annet pålogging, aksjehandel og betalingstjenester, skriver banken på nettsiden sin klokken 15.57.

Videre opplyses det at DNB jobber for å løse problemet.

Det er uvisst hvor lenge problemet kommer til å vare.

Også fredag hadde banken problemer. Da gjaldt det ustabilitet og utilgjengelighet for flere korttjenester.

Riksadvokaten: Cyberkriminalitet blir ikke etterforsket godt nok av politiet

Politiets innsats mot cyberkriminalitet har ikke vært god nok, og det er behov for flere tiltak, ifølge Riksadvokaten.

Mange saker om cyberkriminalitet blir ikke etterforsket av politiet, og alvorlige saker blir ikke prioritert høyt nok, skriver Riksadvokaten i en rapport.

Cyberkriminalitet skjer i digitale rom, og det kan for eksempel være datainnbrudd, phishing og identitetstyveri.

Sammen med Det nasjonale statsadvokatembetet har Riksadvokaten gjennomgått politiets arbeid med dette i perioden september 2023 til august i fjor.

Hovedfunnene som trekkes fram, er:

* Politiets innsats mot cyberkriminalitet er ikke i tråd med Riksadvokatens føringer.

* Mange saker etterforskes ikke, og alvorlige saker etterforskes ikke tilstrekkelig.

* Det er avdekket utilstrekkelig kunnskap og kompetanse om digitale spor.

* Manglende ressurser er blant årsakene til at saker henlegges.

Riksadvokaten peker på flere tiltak for å bedre arbeidet, som å åpne for digitale anmeldelser av kriminalitet rettet mot datasystemer, konsultasjon med Kripos og langsiktige tiltak for kompetanseheving.