Helseforetakene brukte 1,3 milliarder kroner på konsulenter i fjor

Helseforetakene har brukt over 5 milliarder kroner på konsulenter de siste fem årene. Nesten en halv milliard har gått til IT-systemet Helseplattformen.

– Kostnader til konsulenter utgjør om lag 0,7 prosent av helseforetakenes driftskostnader i 2023, understreker helseminister Jan Christian Vestre (Ap) overfor Stortinget.

Frps Bård Hoksrud ba nylig helseministeren om å legge fram en samlet oversikt over konsulentbruken i helseforetakene. Oversikten, som kom fredag, viser følgende pengebruk på konsulenter i fjor:

* Helse sør-øst: 582 millioner kroner

* Helse vest: 170 millioner kroner

* Helse Midt-Norge: 399 millioner kroner

* Helse nord: 142 millioner kroner

* Totalt: 1293 millioner kroner

I løpet av de siste fem årene er det brukt 5,48 milliarder kroner totalt på konsulenter i helseforetakene.

Vestre: – Har tillit til foretakene

Helseministeren sier at han har tillit til at foretakene selv er i stand til å vurdere hvilken kompetanse de trenger for å løse oppgavene sine.

– Hvis de ikke har kompetansen i egne rekker, vil det alltid være en vurdering om det er hensiktsmessig og mulig å ansette folk med nødvendig kompetanse – eller om det er mer hensiktsmessig å kjøpe tjenestene for en begrenset tidsperiode, skriver Vestre i sitt svar.

Hoksrud ba også om å få vite hvor mye penger som er blitt brukt på konsulenter i forbindelse med det store IT-prosjektet Helseplattformen.

Innføringen av systemet har ført til mye trøbbel, og hele løsningen har fått mye kritikk.

I femårsperioden 2019–2023 er det brukt totalt 462,6 millioner kroner på Helseplattformen, ifølge svaret fra Vestre.

Konsulentkostnadene til Helseplattformen toppet seg i 2022 og 2023, da det ble brukt henholdsvis 140 og 207 millioner kroner.

– Den kraftige økningen i kostnader til eksterne konsulenttjenester fra 2021 til 2022 forklares med oppstart av innføring av Helseplattformen, skriver Vestre.

Økning totalt

Regjeringen lovet i Hurdalsplattformen å kutte konsulentbruken i staten etter at de tok over i 2021.

Tall Nettavisen nylig hentet fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), viser imidlertid at de totale konsulentutgiftene i staten har økt mer enn prisstigningen i perioden 2021 til 2023.

Staten brukte om lag 37,8 milliarder kroner på konsulenter i 2023, mot 32,6 milliarder kroner i 2021, ifølge avisen.

14:31 - NTB

Flere banker med tekniske problemer

Flere banker har problemer med innlogging til mobilbank mandag ettermiddag. Saken jobbes med, opplyser bankleverandøren.

Både Sparebanken Norge og Handelsbanken er blant bankene med problemer, får VG bekreftet.

Kommunikasjonssjef Geir Remman i bankleverandøren Tieto bekrefter til VG at det er tekniske problemer.

– Vi har en teknisk feil som påvirker vår infrastruktur, og det gjør at en gruppe av de bankene som vi drifter har problemer med innlogging i mobilbank, nettbank og netthandel, sier han.

Feilen en identifisert, og de jobber med å løse den.

– Vi har ikke detaljene på hvor mange kunder som er rammet, men det er klart at det dreier seg om et stort antall kunder, sier han og beklager.

13:16 - NTB

Sårbarheter i kritisk infrastruktur i Oslo-regionen skal kartlegges

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) skal kartlegge sårbarheter i Oslo-regionens kritiske infrastruktur i tilfelle kriser.

– Vi er helt avhengige av at digitale tjenester fungerer, både i hverdagen og i krisesituasjoner. Derfor må vi vite hvor infrastrukturen er sårbar, og hva som må styrkes for å gjøre den mer robust, sier sikkerhetsdirektør Svein Scheie i Nkom i en pressemelding.

Arbeidet er en del av oppfølgingen av regjeringens nasjonale sikkerhetsplan for digital infrastruktur. Målet er å få en oversikt over de mest utsatte delene av infrastrukturen - og hvordan disse sårbarhetene kan reduseres.

Nkom viser til at hovedstaden og området rundt spiller en sentral rolle i landets digitale beredskap.

– Mange av de viktigste digitale forbindelsene i Norge går gjennom hovedstadsområdet. Hendelser kan derfor få konsekvenser langt utover Oslo-regionen. Det gjør det viktig å forstå hvor sårbarhetene finnes og hvordan de kan reduseres, sier Scheie.

Kartleggingen skal etter planen være ferdig i løpet av året. Funnene vil diktere eventuelle tiltak for å styrke den digitale beredskapen i Oslo-regionen.

– Tiltakene kan blant annet omfatte bedre sikring av fiberforbindelser, styrking av sårbare punkter i nettene og andre grep som gjør infrastrukturen mer robust, sier Scheie.

10:59 - Redaksjonen

Teneo kjøper Vesterålskraft Bredbånd

Salgssummen ligger på rundt 63.000 kroner per kunde, ifølge det Telecom Revy erfarer. Om det stemmer er det den høyeste prisen noen selger av fiberselskap i Norge har oppnådd så langt.

Partene bekrefter ikke prisen, men nettstedet siterer «velinformerte kilder» som forteller om en brutto kjøpesum på 440-450 millioner kroner. Nærmest i pris per kunde var Sandefjord bredbånd som ble solgt for nær 60.000 kroner per kunde.

Rekordsummen forklares med at Vesterålskraft er et svært lønnsomt selskap og driften billig på de tre tettstedene de har kunder. Med sju ansatte nådde de en arpu på 606 kroner, noe som er topp ti i Norge. Teneo har nå 33.000 bredbåndskunder. (hf)

07:13 - Redaksjonen

Høy KI-bruk, lav KI-tilfredshet i Norden

Ni av ti nordiske ledere bruker kunstig intelligens (KI) daglig eller flere ganger i uken, men bare seks av ti sier KI har gjort jobben mer lystbetont. For frontlinjeansatte er bildet enda tydeligere: 68 prosent bruker KI jevnlig, men kun 37 prosent rapporterer økt trivsel på jobb, ifølge en pressemelding fra Boston Consulting Group.

Nordiske ledere og mellomledere er blant verdens mest aktive brukere av kunstig intelligens: 91 prosent bruker det daglig eller ukentlig. 68 prosent av deres ansatte gjør det samme. Entusiasmen lar dog vente på seg.

Norden er nemlig blant de minst fornøyde med KI på jobb i hele undersøkelsen — bare 37 prosent av frontlinjearbeiderne sier teknologien har økt trivselen, mot et globalt snitt på 57 prosent. Blant nordiske ledere er det 62 prosent som finner at KI gjør arbeidet mer lystbetont, mot et globalt snitt på 71 prosent.

Det er blant funnene i Boston Consulting Groups fjerde årlige AI at Work-rapport, basert på svar fra 11 749 ansatte og ledere i 14 land og regioner, herunder den nordiske. (hf)

Finsk etterforskning er ferdig - fire personer mistenkt for kabelbrudd i Østersjøen

Finsk politi har avsluttet etterforskningen etter bruddet på en telekommunikasjonskabel i Østersjøen og opplyser at fire personer er mistenkt for sabotasje.

Telekommunikasjonskabelen mellom Helsingfors og Tallinn ble påført skader i desember.

Et lasteskip på vei fra St. Petersburg i Russland til Haifa i Israel ble stanset og tatt til havn i Finland, mistenkt for å stå bak.

Undersøkelser av havbunnen avdekket et flere kilometer langt slepespor på havbunnen langs ruten skipet hadde fulgt.

Fitburg fikk seile videre to uker senere, men finsk politi opplyser at saken nå er oversendt til finsk påtalemyndighet som skal vurdere om det tas ut tiltale.

Ifølge politiet er fire personer mistenkt for grovt skadeverk, forsøk på grovt skadeverk og grov forstyrrelse av telekommunikasjon.

Det går ikke fram hvem de fire er, eller om de var mannskap om bord i Fitburg.

– Etterforskningen har konkludert med at det er fire mistenkte, hvorav tre fortsatt er underlagt reiseforbud, heter det i en uttalelse fra finsk politi.

Kinesiske investorer får ikke kjøpe aksjer i SpaceX

SpaceX børsnoteres på Nasdaq-indeksen i New York om kort tid. Kunder i Hongkong og Kina har imidlertid ikke tilgang til å kjøpe aksjene.

Bakgrunnen er amerikanske restriksjoner rundt eksport av kritisk teknologi, særlig forsvarsrelevant teknologi, skriver Bloomberg.

Bankene som styrer børsnoteringen, har fått beskjed om ikke å tillate kunder fra Hongkong og Kina. Nettsiden til SpaceX var utilgjengelig fra Hongkong og Shanghai fredag.

Bankene Goldman Sachs og Morgan Stanley, og SpaceX selv, har ikke ønsket å kommentere opplysningene.

SpaceX-noteringen ser ut til å bli den største gjennom tidene. Målet er en verdivurdering på 1,75 billioner dollar – altså 1.750.000.000.000. I forbindelse med børsnoteringen er det planlagt en emisjon på 75 milliarder dollar – drøyt 700 milliarder kroner.

Norsk Tipping tilbake etter nok et hackerangrep

Fredag ble Norsk Tipping sine tjenester utsatt for et tredje hackerangrep denne uken.

– Nok en gang ser det ut til å være et DDoS-angrep. Telenor jobber med å stanse den fiendtlige trafikken og ser ut til å få det til, sa Roar Jødahl, senior kommunikasjonsrådgiver i Norsk Tipping, til Nettavisen fredag ettermiddag.

Etter at Telenor utførte mottiltak går nå trafikken som normalt igjen, opplyser Jødahl til NTB. Angrepet startet i 12-tiden, ifølge Jødahl.

Kunder kunne oppleve forsinkelser i tjenestene under angrepet, meldte Norsk Tipping tidligere.

Det er ikke kjent hvem som står bak.

Nettsidene ble også angrepet tirsdag og onsdag. Norsk Tipping sa tidligere denne uken at de mistenker at det er målrettede angrep.

Anthropic advarer: KI er i ferd med å bli smartere uten hjelp fra mennesker

KI-selskapet Anthropic ber om en pause i utviklingen av de kraftigste KI-modellene, idet det er tegn til at de begynner å bli smartere uten menneskers hjelp.

Selskapet står bak Claude-modellene. I en ny rapport skriver Anthropic at det «antakelig hadde vært en god ting» om verdens KI-selskaper bremset opp utviklingen av de mest avanserte KI-variantene. Samtidig advarer de om at det ikke kun kan være ett selskap som tar initiativet – det ville kun ført til at rivalene benyttet muligheten til å rykke fra.

– Vi mener det hadde vært bra for verden å ha muligheten til å bremse eller midlertidig stanse banebrytende KI-utvikling, for å sørge for at samfunnets strukturer og tilpasningsforskning (alignment research) kan holde tritt med teknologiens framskritt, skriver Anthropic.

En slik pause vil kreve at KI-gigantene i en rekke ulike land – særlig USA og Kina – må bli enige om å stanse utvikling samtidig, med regler som faktisk kan prøves, påpeker de.

05. juni 2026, 07:37 - Redaksjonen

Svindlerne tar ikke ferie

Snart tikker feriepengene inn på millioner av norske kontoer. Samtidig advarer svindeleksperter mot at sommer og feriemodus gjør mange ekstra sårbare for digitale svindlere.

– Når vi senker skuldrene i ferien, er det lettere å gå i svindlernes feller. Vi blir ofte mindre kritiske til hvilke lenker og annonser vi klikker på. Samtidig har vi gjerne mer penger på kontoen, sier Johannes Myhre Vallesverd, svindelekspert i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

Nylig la Finanstilsynet fram sin årlige risiko- og sårbarhetsanalyse. Den viser at svindel fortsatt utgjør en betydelig risiko i finanssektoren. Selv om det totale svindelbeløpet gikk ned i 2025, beskrives trusselbildet fortsatt som alvorlig.

– Digital svindel er et stort samfunnsproblem. Pengene går ofte til å finansiere kriminelle nettverk, samtidig som enkeltpersoner rammes hardt. Over tid kan dette svekke tilliten vi har til hverandre og til digitale tjenester, sier Vallesverd, som også leder den nasjonale ekspertgruppen mot digital svindel.

Nesten 1 av 5 nordmenn har opplevd å bli svindlet, viser en undersøkelse fra november i fjor. E-post, SMS og utenlandske telefonanrop ble trukket fram som de vanligste kanalene for svindelforsøk. Undersøkelsen viste også at internettbaserte meldingstjenester, sosiale medier og falske nettbutikker er arenaer hvor svindel og svindelforsøk rammer oss.

Myndigheter og private virksomheter jobber kontinuerlig for å bekjempe svindel, men Vallesverd understreker at alle også må ta ansvar for egen digital sikkerhet.

– Stopp opp, tenk deg om og sjekk før du svarer på meldinger, klikker på lenker eller overfører penger. Husk at ingenting haster så mye at du ikke rekker å ta en ekstra sjekk, sier Vallesverd. (hf)

05. juni 2026, 07:31 - Redaksjonen

Ice sponser Norges Håndballforbund

Den Lyse-eide mobiloperatøren Ice erstatter Posten som generalsponsor av Norges Håndballforbund, etter at Posten valgte å ikke fornye avtalen, skriver Ice i en pressemelding.

Som generalsponsor av Norges Håndballforbund (NHF) vil ice engasjere seg bredt i norsk håndball - fra landslagene til barnehåndballen, fra nord til sør.

– I Ice er vi i ferd med å ta neste steg i vår reise i det norske telekommarkedet. Vi skal fortsette å utfordre, vokse og engasjere norske forbrukere, og da trenger vi sterke, nasjonale partnerskap som både bygger merkevare og skaper relevans i folks hverdag. Norsk håndball representerer nettopp dette: En lagidrett med tydelige ambisjoner, sterke prestasjoner og en unik evne til å samle hele Norge, sier direktør i Ice, Shiraz Abid. (hf)