Nyhetsstudio

Den australske historikeren Lyndal Roper får Holbergprisen på 6 millioner kroner for forskning om reformasjonstiden, hekser, makt og menneskesinnet.

Lyndal Roper er en av historiepionerene innen forskning om heksejaktene, bondeopprør og Martin Luthers liv. Funnene har endret vår forståelse av perioden, og ikke minst gjelder dette hvordan kjønn, kropp, psyke og makt har påvirket samfunnet.

– Roper er en av de aller fremste forskerne på Europas tidlige moderne historie og er en særdeles original historiker. Hun utfordrer etablerte antakelser om tidlig moderne tid, sier Holbergkomitéens leder, professor Ann Phoenix om begrunnelsen.

Prisvinner Lyndal Roper er født i Melbourne. Hun jobber i dag som professor på universitetet i Oxford.

Holbergprisen og Nils Klim-prisen blir delt under en seremoni i universitetsaulaen i Bergen 4. juni.

Vold og drikking

– Gjennom hele min karriere har jeg forsøkt å skrive historie nedenfra, sier Roper etter at hun ble kjent med at hun fikk prisen.

Hennes hovedverk er boka «Oedipus and the Devil» fra 1994 som drøfter hvordan kjønn, kropp og psyke ikke kan skilles fra historiske fenomener. Hun undersøker mannlig ære i tidlig moderne Europa og hvordan vold, drikking, seksuell atferd formet protestantisk identitet.

I boka «Witch Craze» fra 2004, som er basert på hundrevis av rettsprotokoller fra Sør-Tyskland om hekseprosessene, beskrives hvordan det i hovedsak var eldre kvinner som var ofre og deretter hvordan framstillingene fra den tiden av hekser i kunst og litteratur, har påvirket hvordan vi ser på eldre kvinner.

– Jeg ønsket en historie som inkluderte stemmene til vanlige mennesker, av alle slag, uavhengig av farge og klasse, og spesielt kvinner. Jeg ønsket nye historiske fortellinger som ikke handlet om store menn og dramatiske begivenheter, sier hun.

Andre sentrale bøker fra henne er «Der feiste Doktor» fra 2012 og «Martin Luther: Renegade and Prophet» fra 2016. Hun har tidligere mottatt en rekke prestisjetunge og viktige utnevnelser for arbeidene sine.

KI og identitetsvansker

Vinner av Nils Klim-prisen er den danske psykologen Majse Lind. Prisen gis til yngre forskere i Norden. Lind er førsteamanuensis i klinisk psykologi ved universitetet i Aalborg. Hun får prisen for forskning på psykisk helse for ungdom og eldre. Hun har undersøkt hvordan det mennesker forteller om seg selv kan brukes til å behandle personlighetsforstyrrelser og identitetsproblemer.

Forskningen hennes inkluderer bruk av kunstig intelligens for å avdekke tidlige tegn på identitetsvansker.

– Som ung forsker foregår mye av arbeidet i stillhet, drevet av nysgjerrighet, engasjement og en langvarig tro på betydningen av spørsmålene man stiller. Å få dette arbeidet anerkjent er utrolig inspirerende, sier Majse Lind som får prisen på 500.000 kroner.

Forskningsuke

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) gratulerer begge vinnerne. Prisene ble opprettet av Stortinget i 2003.

Holbergprisen er en internasjonal forskningspris og dekker fagområdene humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi. Nils Klim-prisen går til yngre forskere som har utmerket seg innenfor Holbergprisens fagområde.

I forbindelse med prisutdelingen i Bergen arrangeres Holberguka 1.–4. juni med foredrag og arrangementer.