Nyhetsstudio

Det er enighet på Stortinget om å fornye etikkreglene til oljefondet, men ikke om hva som skal gjøres. Finansministeren vil både stramme inn – og løsne opp.

– Jeg konkluderer ikke. Men det kan være at vi skal gjøre det enklere å trekke seg raskere ut av områder med krig og konflikt, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap) til NTB.

Onsdag kom han til Stortinget for å presentere en plan om å gjennomgå det etiske regelverket til oljefondet, noe han mener er på tide.

Bakteppet er massiv kritikk mot regjeringen i sommer, da det ble kjent at Norge var investert i flere selskaper som bidro til Israels krigføring i Gaza.

Tech og forsvar

Men Stoltenberg tror ikke bare det trengs innstramminger i retningslinjene. På noen områder mener han det kan være fornuftig å løsne opp.

Han kommer med et eksempel:

– De nye fregattene kjøper vi nå fra et selskap vi ikke kan investere i. Det betyr at vi kommer til å overføre hundretalls milliarder over livsløpet av disse fregattene til et selskap vi ikke kan motta avkastning fra. Det er greit å overføre penger til dem, men helt ugreit å motta avkastning fra dem. Det er ikke åpenbart hvor klar den etiske tanken er der, sier finansministeren.

Og et annet eksempel:

– Store tech-selskaper som leverer dataprogrammer, skyløsninger, kunstig intelligens til de israelske forsvaret. Hvis vi skal ta ut alle dem, da endrer det fullstendig karakteren til fondet, sier Stoltenberg.

Han advarer om at det ikke lenger vil være et bredt indeksfond dersom vi går ut av de største selskapene i verden.

Dilemmaer

Møtet i Stortinget om oljefondet torsdag var egentlig hemmelig, med lukkede dører. Men det ble raskt enighet om å åpne dørene.

Det var Rødt som tok initiativ til å kalle inn finansministeren. Leder Marie Martinussen Sneve er glad for at regjeringen vil ha en grundig gjennomgang.

– Han bekrefter jo at rammeverket ikke fungerer. Nå kommer kampen til å stå om hvordan man skal stramme det inn, sier hun til NTB.

– For oss er det viktig at dette kommer til Stortinget i en stortingsmelding. At det ikke er noe Stoltenberg og noen kamerater skal holde på med på si. Og at det ikke blir en sovepute for å ta mer akutte grep rundt spesielt situasjonen i Gaza og på Vestbredden, sier hun.

Frp advarer: – Ute å kjøre

Frps nestleder og finanspolitiske talsperson Hans Andreas Limi ønsker også gjennomgangen av retningslinjene velkommen.

– Det støtter vi. Det er fornuftig og helt nødvendig. Oljefondet, som er et av verdens største fond, må klare å investere i selskap som bidrar til den avkastningen som Norge forventer, sier han.

Han frykter at politikere skal prøve å gå inn og bestemme direkte hvilke selskaper oljefondet kan investere i.

– Det er en risiko for at dette blir et tema i budsjettforhandlingene mellom regjeringen og de rødgrønne partiene. SV har jo allerede varslet det. Da er vi ute å kjøre. Da nærmer vi oss en full politisering av oljefondet, sier han.

SV: – Investert i krigsmaskineri

SV-leder Kirsti Bergstø synes gjennomgangen av regelverket er bra.

– Men så må vi parallelt, med full styrke, gjennomgå de investeringene vi er inne i i dag, sier hun.

Hun er åpen for å se på dilemmaene Stoltenberg nevner.

– Men Stoltenberg brukte mye tid på å problematisere investeringer i tech-selskaper. Den store utfordringen her er at Norge har investert i selskaper som medvirker til okkupasjon, og som leverer våpen til krigsmaskineriet til IDF, sier hun.

MDG ønsket selvkritikk

MDG-leder Arild Hermstad savner mer ydmykhet fra finansministeren.

– Jeg er skuffet over at han ikke tok tydelig selvkritikk og sa at det han sa i august, faktisk ikke stemte. Da var de norske sparepengene dypt investert i både folkerettsbrudd og krigsforbrytelser, og det lovet finansministeren vår at ikke var tilfelle, sier han.

– Stoltenberg advarer mot å stramme til for mye og sa at det kan føre til at vi ikke kan være investert i mange av de største selskapene i verden. Hva tenker du om det?

– Jeg synes det er en ganske rar måte å analysere verden på. Vi har et stort oljefond. Vi har jo enorme muligheter til å bruke det fondet til å bygge den verden vi ønsker oss, i stedet for at vi passivt må være med på en reise hvor verden skal dras inn i en antidemokratisk tid, en tid preget av krig og klimaødeleggelser.

Norske Tampnet har fått oppdraget med å bygge ut fiber- og mobildekning til det amerikanske oljeselskapet LLOGs Salamanca-prosjekt i Mexicogolfen.

Salamanca er en flytende produksjonsplattform som nylig ble satt i drift på Leon- og Castilefeltene i havet sør for Louisiana.

Tampnet opplyser at tilkoblingen muliggjør sanntidssamarbeid og smartere operasjoner som reduserer behovet for offshorebemanning.

I forbindelse med dette og kommende prosjekter har Tampnet forlenget sitt undersjøiske fibernett i Mexicogolfen med 140 kilometer, og utvidet 4G og 5G-dekningen med omtrent 10.000 kvadratkilometer.

Løsningen omfatter fiberbasert tilkobling og privat 5G integrert med de amerikanske operatørene FirstNet og AT&T for oppdragskritisk kommunikasjon. I tillegg brukes lavbanesatellitter som backup for å sikre kontinuerlig drift.

Tampnet har nå mer enn 1700 kilometer med fiber i Mexicogolfen, som gir bredbånd og mobildekning til drøyt 20 offshoreinstallasjoner.

677 mennesker har flyktet fra et internettsvindel-senter i Myanmar over grensa til Thailand, ifølge thailandske myndigheter.

Grunnen skal være at militæret i Myanmar har gjennomført en razzia mot senteret. Viseguvernør Sawanit Suriyakul Na Ayutthaya i den thailandske grenseprovinsen Tak sier 677 personer så langt har krysset grensa.

En journalist fra nyhetsbyrået AFP så om lag hundre mennesker som torsdag fortsatt var på den myanmarske siden av en grenseovergang i området.

Sawanit sier de som krysser grensa, vil bli sjekket for å finne ut om de er ofre for menneskehandel. De kan bli tiltalt for ulovlig grensepassering.

I Myanmar brøt det ut borgerkrig i kjølvannet av kuppet i landet i 2021. Samtidig har det vært stor aktivitet i internettsvindel-sentre nær Myanmars grenser, hvor det har vært lite kontroll.

Tidligere i år varslet myndighetene i Myanmar at de ville slå ned på virksomheten.

Statsministeren, utenriksministeren og næringsministeren har fått brev med 31 spørsmål fra kontrollkomiteen om regjeringens rolle i Telenor-saken i Myanmar.

Komiteen følger opp opplysninger som kom fram i boken «Forrådt av Norge» og i NRKs dekning av at teledata ble utlevert til militærjuntaen.

Om informasjonen som har kommet fram her stemmer, er det grunn til å stille spørsmål med eierstyringen av Telenor og ved håndteringen Statsministerens kontor og Utenriksdepartementet har stått for, mener komiteens leder Per-Willy Amundsen (Frp).

Onsdag sendte komiteen brev til statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og næringsminister Cecilie Myrseth (Ap), skriver Altinget og Panorama Nyheter.

Utleverte sensitive data i Myanmar

NRK har avdekket at Telenor i Myanmar utleverte sensitive data om innbyggere i landet etter militærjuntaens kupp i 2021. Selskapet har forklart at de ikke hadde noe valg. Om de hadde nektet, ville det satt egne ansatte i livsfare, har tidligere toppsjef i Telenor Myanmar Jon Omund Revhaug uttalt.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen vil ha svar på hva regjeringen visste og hvordan de handlet før og under saken utviklet seg.

– Beskyldningene som kommer fram er av en så omfattende og alvorlig karakter at dersom det er riktig, kan Telenors operasjon ha vært instrumentell for pågripelse og fengsling av opposisjonelle, og i ytterste konsekvens tortur og henrettelse. Det kan ikke vi overse, sier Amundsen.

Frist til 6. november

I tillegg til å be regjeringsmedlemmene om svar, ber komiteen også Næringsdepartementet om at all dokumentasjon i saken blir oversendt, også møtereferater fra møter med Telenor og interne vurderinger som ble gjort. De vil også ha oversikt over varsler om datadeling og salg som kunne lede til brudd på menneskerettighetene.

Støre, Eide og Myrseth har frist til 6. november med å svare komiteen.

Dataangrepet mot bilprodusenten Jaguar Land Rover (JLR) rammet mer enn 5000 organisasjoner og kostet den britiske økonomien 1,9 milliarder pund, ifølge rapport.

– Hendelsen synes å være det mest skadelige dataangrepet som har rammet den britiske økonomien, og mesteparten av skadevirkningene kommer av tap av produksjon hos JLR og selskapets leverandører, heter det i rapporten.

1,9 milliarder pund tilsvarer rundt 25 milliarder kroner. Det er den uavhengige organisasjonen Cyber Monitoring Centre som kommer med anslaget. Den består av eksperter fra industrien, blant dem den tidligere lederen for britenes nasjonale datasikkerhetssenter.

Selskapet gjenopptok produksjonen tidligere i oktober etter å ha stanset den i nesten seks uker etter dataangrepet. Luksusbilprodusenten har tre fabrikker i Storbritannia som samlet produserer rundt 1000 biler om dagen.

Analytikere har anslått at selskapet tapte rundt 50 millioner pund i uka mens produksjonen sto i stampe. Selskapet fikk i september en statlig lånegaranti på 1,5 milliarder pund for å støtte leverandørene.

Dataangrepet er et av flere mot profilerte britiske selskaper i år. Butikkjeden Marks & Spencer tapte rundt 300 millioner pund, drøyt 4 milliarder kroner, da nettjenestene deres ble slått ut i to måneder etter et angrep i april.

(NTB)

Nye tall fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet viser at antallet kunder med fast trådløst bredbånd (FWA/FTB) økte i første halvår med 4000.

Det er Telia Norge med 5000 nye kunder og Bahnhof Norge (tidligere Brdy) med pluss 4000 som drar opp, mens Telenor fortsetter å miste markedsandeler på FTB, ned 4000 i første halvår 2025, skriver Tefficient på Linkedin. FTB står for åtte prosent av bredbåndsmarkedet i Norge. (hf)

FN oppretter et nytt internasjonalt panel for kunstig intelligens og søker etter 40 KI-eksperter fra hele verden. Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung oppfordrer norske KI-eksperter til å søke, skriver regjeringen i en pressemelding.

– Dette er en unik mulighet for Norge til å bidra med vår kunnskap i den internasjonale utviklingen av KI og hvordan bruk av kunstig intelligens påvirker samfunnet. Jeg oppfordrer norske eksperter med kompetanse innen kunstig intelligens til å søke, sier Tung.

FNs generalforsamling vedtok 26. august i år å etablere verdens første globale vitenskapelige organ for kunstig intelligens. Det nye panelet skal bestå av 40 ledende eksperter fra hele verden som skal gi uavhengige, vitenskapsbaserte vurderinger av hvordan kunstig intelligens påvirker samfunnet. Medlemmene blir personlig utnevnt for en treårsperiode fra 2026. (hf)

Et nytt nordisk-baltisk senter for kunstig intelligens (KI) ble lansert i dag. Senteret får navnet New Nordics AI, opplyser Tek Norge i en pressemelding.

Senteret får hovedsekretariat i Stockholm og skal bidra til raskere utvikling og bruk av KI i regionen.

Initiativet er et samarbeid mellom AI Sweden, AI Finland, TEK Norge, danske Digital Dogme og islandske Almannarómur, med støtte fra Nordisk ministerråd. Teknologiselskaper som Google og Microsoft støtter også initiativet ifølge meldingen.

– Nå sjøsetter vi skuta, og det er vi svært stolte av, sier Øyvind Husby, administrerende direktør i TEK Norge.

Blant de første prosjektene som lanseres er AI Act Implementation Network, et koordineringsinitiativ for store språkmodeller, og et KI og energi-prosjekt.

I juni 2025 vedtok Nordisk ministerråd å bevilge 30 millioner danske kroner til etableringen, og flere nasjonale regjeringer har ifølge pressemeldingen uttrykt interesse for å støtte det.

KI-giganten OpenAI lanserer nettleseren Atlas. Den blir en konkurrent til Google og tar i bruk selskapets kunstige intelligens.

– Dette er en KI-drevet nettleser bygget rundt ChatGPT, sier OpenAI-sjef Sam Altman.

Nettleseren kan tas i bruk allerede tirsdag på Apple-maskiner og blir senere tilgjengelig også for Microsofts Windows, Apple-telefoner med og Googles Android-telefoner.

En nettleser kan gi nye selskaper til OpenAI, som til tross for at det er verdens mest verdifulle oppstartsbedrift, fortsatt taper mer penger enn det tjener. Ifølge selskapet har KI-roboten ChatGPT mer enn 800 millioner brukere, men mange bruker den gratis.

Også Google forsøker å integrere KI i sin nettleser Chrome i form av assistenten Gemini. Chrome har mer enn 3 milliarder brukere på verdensbasis, så konkurransen er tøff.

O

EU-parlamentet godkjenner nye regler for digitalt førerkort – som heretter kan brukes i hele EU.

Om du har førerkort på mobilen, vil det heretter være gyldig i alle EU-land, ifølge de nye reglene som ble vedtatt av EU-parlament tirsdag.

Og motsatt: Om man blir fratatt førerkortet i ett EU-land, mister man kjøreretten i samtlige.

EU introduserer også en to års prøveperiode for ferske sjåfører.

Hensikten med de nye reglene er å redusere tallet på omkomne. Årlig dør om lag 20.000 personer i trafikken. EU har som langsiktig mål å komme ned i null omkomne innen 2050.

(©NTB)