IT-trøbbel rystet store deler av verden: – Utrolig lei oss
Bedrifter og tjenester over hele verden ble påvirket av IT-problemer. Syndebukken Crowdstrike melder nå om at problemene er løst og beklager til de rammede.
– Vi er utrolig lei oss for hvordan dette har påvirket kunder, reisende og alle som er rammet, sier Crowdstrike-direktør George Kurtz til NBC rundt seks timer etter at problemene oppsto.
De ble først meldt om i Australia, der blant annet kringkasteren ABC News og flyplassen i Sydney var rammet.
Siden har en rekke flyplasser og flyselskaper i Europa og USA opplevd lignende problemer, deriblant flyplasser i Praha, Amsterdam, Edinburgh og Berlin.
Problemene oppsto i forbindelse med en programvareoppdatering fra datasikkerhetsselskapet Crowdstrike. Oppdateringen førte til at Microsoft Windows-datamaskiner som har Crowdstrike installert, krasjet.
Flere selskaper og tjenester har siden begynt å melde om at de er tilbake i normal drift.
Crowdstrike beklager
Rundt fire timer etter at problemene først ble meldt om, sa Kurtz at en løsning var på vei.
– Problemet er identifisert og isolert, og en rettelse er iverksatt, skrev han på meldingstjenesten X.
Noen få timer etter dette igjen, sa Kurtz at problemet var løst. Også Microsoft hadde da løst problemene på sin ende, sa selskapet.
Kurtz sa videre at selv om problemet var løst, så kunne det ta noe tid før alle systemene var tilbake i normal drift igjen.
Ekspert: Største i historien
Datasikkerhetskonsulent og ekspert Troy Hunt sier fredagens IT-brudd er det største i historien.
– Jeg synes ikke det er for tidlig å si det. Dette kommer til å bli det største IT-bruddet i historien. Det er det vi alle var bekymret for med årtusenskiftet i 2000, men det skjer faktisk denne gangen, skriver han på meldingstjenesten X.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) i Norge var kjapt ute med å presisere at det ikke var snakk om et dataangrep. Problemene har likevel fått store konsekvenser for selskaper og tjenester. Det er fordi svært mange benytter seg av Crowdstrike.
Utbredt
– Årsaken til at det har fått så store konsekvenser, er at det er et veldig utbredt sikkerhetssystem som benyttes på verdens mest brukte operativsystem, sier IT-ekspert Torgeir Waterhouse til NTB.
NSM mener saken viser hvor viktig det er at virksomheter har gode beredskapsplaner for å håndtere bortfall av IKT-tjenester.
– Samtidig viser den hvordan virksomheter er sårbare for feil og svakheter i leverandørkjeder, sier seksjonssjef Geirr Andrew Trotter til NTB.
Crowdstrike har tatt en hard støyt på børsen i New York som følge av problemene. Selskapet gikk ned med rundt 11,8 prosent i førhandelen fredag, mens Microsoft på sin side har gått ned rundt 1,3 prosent.
Flytrøbbel
Flyselskaper og flyplasser var blant dem som ble hardest rammet av datatrøbbelet. Spesielt europeiske flyplasser fikk store problemer.
I Berlin meldte Brandenburg lufthavn tidlig om forsinkelser knyttet til tekniske feil med innsjekkingssystemet. Senere innstilte flyplassen også all trafikk fram til klokken 11.
Det ble også meldt om trøbbel på flyplasser i Hamburg, Amsterdam, Hongkong, København og Dubai. I tillegg var alle spanske flyplasser påvirket. I Zürich valgte flyplassen å innstille alle ankomster på ubestemt tid.
Blant flyselskapene som meldte om uregelmessigheter, var Ryanair, AirFrance, SAS, Lufthansa, American Airlines, Delta, United og Turkish Airlines. Sistnevnte valgte å kansellere 84 flyginger.
Senere fredag meldte også flere latinamerikanske flyselskaper om problemer, blant dem Copa Airlines i Panama og LATAM Airlines i Colombia.
Flere tjenester hadde utfordringer
Også utenom flytrafikken var det mange som fikk utfordringer under den feilslåtte oppdateringen til Crowdstrike.
Den britiske kringkasteren Sky News slet lenge med å sende direkte, mens det britiske helsevesenet NHS fikk flere av sine bookingsystemer ble satt ut av spill.
Flere store nasjonale banker meldte også om at de var rammet, deriblant Capitec og ABSA i Sør-Afrika, NAB i Australia og ASB og Kiwibank i New Zealand.
Norske konsekvenser
Norges Bank var også en av bankene som møtte på problemer. Sentralbanken hadde blant annet problemer med innlogging og auksjonssystem, ifølge E24, som siterte Bloomberg.
Kort tid senere var auksjonssystemet tilbake i drift.
Apotek1 måtte stenge alle sine 460 filialer som følges av problemene. Kommunikasjonssjef Mai-Bente Paulsen sier til NRK at flere kunder slet med å hente ut reseptbelagte medisiner.
Sør-Afrika: Lovutkast om KI var skrevet av KI
Sør-Afrika har trukket tilbake et utkast til ny regulering av kunstig intelligens, siden deler av det var oppdiktet av KI.
Avisen News24 avslørte at minst seks av de 67 akademiske kildene i utkastet ikke eksisterte, skriver The Independent.
Flere av de siterte tidsskriftene har bekreftet at artiklene det ble vist til, aldri har eksistert.
Sør-Afrikas kommunikasjonsminister Solly Malatsi har beskrevet hendelsen som en uakseptabel svikt. Han har nå trukket tilbake utkastet.
– Den mest plausible forklaringen er at de KI-genererte siteringene ble inkludert uten skikkelig verifisering. Dette skulle aldri ha skjedd, sa Malatsi.
Noe av formålet med reguleringen var å markere Sør-Afrika som et foregangsland innen KI-innovasjon, og samtidig ta opp etiske, sosiale og økonomiske utfordringer med KI.
Det ventes nå at det lages et nytt forslag som sendes på ny høring.
Oscar-akademiet med nye regler – slår hardt ned på KI
Oscar-akademiet strammer inn på regelverket slik at filmer med bruk av KI i skuespiller- eller manussammenheng ikke vil bli vurdert til filmverdens gjeveste pris.
– Kun skuespillerprestasjoner kreditert i rulleteksten og beviselig fremført av mennesker med deres samtykke, vil bli ansett som kvalifiserte, lyder det i en uttalelse fra akademiet.
Når det gjelder manusforfatter-kategoriene må manus være skrevet av en person uten hjelp av kunstig intelligens.
De nye reglene føyer seg inn i et stadig større press i Hollywood mot bruk av KI i filmbransjen. De siste årene har skuespiller-fagforeninger både streiket og protestert med krav om at bransjen må beskytte skuespillerne mot overdreven bruk av KI.
Det vekket nylig oppsikt da det ble kunngjort at Val Kilmer har en stor rolle i den kommende filmen «As Deep as the Grave». Kilmer døde i fjor og rakk aldri å spille inn sine scener, som isteden ble KI-generert med en digital versjon av Kilmer – med familiens godkjennelse.
Blant de andre endringene i Oscar-reglene er også i kategorien for internasjonale filmer, det nå slippes opp friere tøyler for antall nominasjoner per land. Heretter vil det ikke kun være en nasjonal komité som nominerer, men nominasjon kan også skje ved å ha vunnet andre internasjonale filmpriser.
Ny rekord på Wall Street
New York-børsene satte ny rekord fredag, dagen etter forrige rekord. Apple-aksjen steg i været etter å ha lagt fram et bedre kvartalsresultat enn ventet.
Dow Jones-indeksen sank riktignok med 0,3 prosent. Men den brede S&P 500-indeksen steg 0,3 prosent til 7230,12 poeng, mens teknologitunge Nasdaq gikk opp 0,9 prosent og endte på 25.114,44 poeng.
Dermed stengte S&P 500 og Nasdaq på nye rekordnivåer for andre dag på rad.
Blant dem som bidro til den positive stemningen fredag, var Apple, som la fram et godt kvartalsresultat etter at børsen hadde stengt torsdag. Fredag steg aksjen med 3,3 prosent.
I løpet av uken som helhet har Dow Jones klatret 0,6 prosent, S&P 500 1 prosent og Nasdaq 1,1 prosent.
April var den beste måneden for S&P 500 siden november 2020, med en oppgang på over 10 prosent. Nasdaq hadde sin også beste måned, med en oppgang på drøye 15 prosent, siden april 2020.
Pentagon inngår avtaler med sju KI-selskaper – dropper Anthropic
USAs forsvarsdepartement har signert avtaler med sju ledende KI-selskaper om å ta i bruk teknologien deres på graderte militære nettverk. Men selskapet Anthropic er ikke blant dem.
Ifølge en uttalelse fra Pentagon fredag er det snakk om SpaceX, OpenAI, Google, Nvidia, Reflection, Microsoft og Amazon Web Services.
Disse selskapene skal integreres i forsvarsdepartementets mest sensitive graderte systemer, som brukes til oppdragsplanlegging, våpenmålretting og andre formål, heter det.
Dermed er det klart at Anthropic utelukkes. Selskapet har vært i strid med Pentagon om sitt krav til retningslinjer for hvordan militæret kan bruke KI-verktøyene deres.
Konflikten med myndighetene oppsto sist måned da Anthropic pådro seg forsvarsminister Pete Hegseths vrede ved å insistere på at Anthropics teknologi ikke skulle brukes til masseovervåking eller helautonome våpensystemer.
Hegseth mente Anthropics uttalelse var et krystallklart eksempel på arroganse og svik og en oppvisning i hvordan man ikke skal gjøre forretninger med regjeringen og Pentagon.
Anthropics KI-modell Claude var den eneste som var godkjent for bruk i graderte operasjoner i det amerikanske militæret.
Ifølge fredagens kunngjøring er avtalene med Anthropics konkurrenter sentrale i Trump-administrasjonens satsing på å bygge det de kalte en «KI-først-kampstyrke».
Integreringene vil «effektivisere datasammenstilling, heve situasjonsforståelsen og styrke beslutningsevnen til soldatene», heter det.
Bedre Apple-resultat enn ventet
Apple slo forventningene da selskapet torsdag la fram sitt kvartalsresultat, som viste et overskudd på 29,6 milliarder dollar.
Resultatet tilsvarer snaut 275 milliarder kroner. Inntektene fra januar til mars endte på 111,2 milliarder dollar, som er ny rekord for første kvartal for IT-giganten.
– I dag er Apple stolt av å kunne melde vårt beste mars-kvartal noensinne, sier toppsjef Tim Cook om omsetningen.
Salget av iPhone økte med et tosifret antall prosent i alle land der Apple har virksomhet, og ifølge Cook satte selskapets tjenestedivisjon rekord.
Tross de oppløftende tallene falt Apple-aksjen etter at resultatet ble kjent. Nyhetsbyrået AFP tillegger dette investorenes usikkerhet rundt fremtiden for en teknologisektor som fortsatt rystes av kunstig intelligens (KI).
For Apple innebærer den nærmeste fremtiden også et lederskifte. Cook har varslet at han går av i september og overlater tømmene til John Ternus, mens Cook selv går inn i rollen som styreleder. 50 år gamle Ternus beskrives som en Apple-veteran som kombinerer strålende kunnskap om maskinvare med «en innovatørs sjel».
Spotify innfører verifisering for å skille menneskelige artister fra KI-musikk
Spotify har innført et nytt verifiseringssystem som skal hjelpe brukerne deres å skille menneskelige musikere fra KI-generert innhold.
Den svenske musikkstrømmegiganten skriver i en melding torsdag at deres merke «Verified by Spotify» – markert med en grønn hake – vil begynne å vises på artistprofiler og i søkeresultater i løpet av de kommende ukene. Merket signaliserer at en profil er gjennomgått og oppfyller Spotifys krav til autentisitet.
Profiler som primært legger ut KI-generert musikk eller KI-genererte personer, vil ikke få noe merke.
– I KI-æraen er det viktigere enn noen gang å kunne stole på autentisiteten til musikken du hører på, skriver Spotify.
For å få verifisering må artister vise lytterengasjement over tid, følge Spotifys regler og vise ekte tilstedeværelse både på og utenfor plattformen, som konserter, merchandise og tilknyttede sosiale medier-kontoer.
Musikk laget ved bruk av kunstig intelligens har blitt stadig mer utbredt på ulike strømmeplattformer og har flere ganger toppet listene over de mest strømmede låtene.
Oljefondets sjef Nicolai Tangen fikk tidligere i vår mye oppmerksomhet da han i et intervju med Aftenposten sa at det ikke betyr noe for ham om musikken han hører på er laget av mennesker eller KI.
Strømmeplattformen Deezer opplyste i forrige uke at kunstig genererte låter nå utgjør 44 prosent av all musikk som lastes opp hos dem daglig.
Strid om tilgang til ny KI-modell som skaper uro i verdens banknæring
Trump-administrasjonen motsetter seg en plan fra selskapet Anthropic om å utvide tilgangen til en ny kraftig KI-modell, skriver avisa Wall Street Journal.
Den amerikanske næringslivsavisa siterer opplysninger fra ikke navngitte kilder med kjennskap til saken.
KI-modellen Mythos er utviklet av Anthropic, som i starten av april advarte om at den potensielt kan misbrukes av aktører som står bak dataangrep. Grunnen er at modellen klarer å finne svakheter og sikkerhetshull i programvare som mennesker tidligere ikke har oppdaget.
På grunn av dette har Anthropic så langt bare gitt om lag 50 selskaper og organisasjoner tilgang til Mythos. Blant dem er store amerikanske tek-selskaper og banker.
Ifølge Wall Street Journal ønsker Anthropic nå å gi ytterligere 70 aktører tilgang til modellen. Men administrasjonen til USAs president Donald Trump motsetter seg angivelig denne planen. En av begrunnelsene skal være sikkerhetshensyn.
Tidligere har flere medier omtalt reaksjonene på Mythos i banknæringen. Det er bekymring for at Mythos og andre nye KI-modeller kan gjøre verdens finanssystemer mer utsatt for dataangrep.
Tysklands sentralbank oppfordret denne uka EU til å kontakte USA og Anthropic og be om å få tilgang til Mythos. Tilgang til modellen kan gjøre det mulig å finne sikkerhetshull og «tette» dem før hackere kan utnytte dem.
Flere Telenor-sjefer kjøper Telenor-aksjer
Sigvart Voss Eriksen, konserndirektør i Telenor og primærinnsider i Telenor ASA, har den 29. april 2026 kjøpt 1500 aksjer i Telenor til kurs 151,30 kroner per aksje. Ny beholdning etter transaksjonen er 12.420 aksjer.
Jon Omund Revhang og Rita Skjærvik, konserndirektører og primærinnsidere i Telenor ASA, har kjøpt henholdsvis 330 og 650 aksjer i Telenor til kurser på henholdsvis 152,30 kroner og 151,10 kroner per aksje. Nye beholdninger etter transaksjonen er 25.651 og 25.781 aksjer.
Dan Ouchterlony, konserndirektør i Telenor og primærinnsider i Telenor ASA, har den 29. april 2026 kjøpt 2911 aksjer i Telenor til kurs 151,70 kroner per aksje. Ny beholdning etter transaksjonen er 34.759 aksjer. (hf)
Datatilsynet ut mot personvern-betaling hos Schibsted: – Ikke gode nyheter
Datatilsynet frykter at personvern blir forbeholdt de rike etter at Schibsted innførte en løsning der leserne må betale for å slippe persontilpassede annonser.
Schibsted har denne uken sendt ut informasjon til abonnentene om at de kan samtykke til bruk av data som skal brukes til å vise dem personlige annonser, eller betale 39 kroner i måneden for å slippe dette. Det gjelder blant annet Aftenposten og VG.
Datatilsynet sier de har blitt kontaktet flere ganger etter dette og kritiserer den nye personvernløsningen til Schibsted i en pressemelding torsdag.
– Dette er ikke gode nyheter for personvernet for folk flest. Personvern er en menneskerett som man ikke skal måtte betale for, sier direktør i Datatilsynet, Line Coll.
– Vi er bekymret for at personvernet på internett skal bli forbeholdt de rike, at det blir en luksusvare, sier hun.
– Presset
Hun sier personvernet til også andre grupper blir presset av denne typen løsninger og trekker fram barn og unge og andre sårbare grupper som ikke har mulighet til å betale eller finne personvernvennlige alternativer.
Datatilsynet viser til at personvernforordningen krever at virksomheter henter inn frivillig samtykke når personopplysninger skal brukes.
– Datatilsynet stiller spørsmål ved om samtykket reelt sett er frivillig dersom alternativet er å betale. En kan føle seg tvunget til å samtykke, særlig om en har dårlig råd, sier Line Coll.
Datatilsynet sier de har vært i dialog med Schibsted om dette tidligere og bedt dem vente til arbeidet som nå skjer i EU er ferdigstilt.
Uenige
TV 2 har også snakket med Forbrukerrådet, som mener endringene Schibsted innfører kan være ulovlige.
Til kanalen sier Schibsted at de er uenige med Datatilsynet og Forbrukerrådet.
– Vi er uenige i det premisset. Løsningen er utviklet etter grundige juridiske vurderinger og innenfor det handlingsrommet som i dag finnes i Europa. Vi er heller ikke alene om å vurdere det på denne måten, sier kommunikasjonssjef Bjørn-Martin Bache Nordby i Schibsted til TV 2.
Han viser til at en rekke andre europeiske storaviser har innført lignende modeller. Han mener også det er for sent å vente på EU.
– Vi er kjent med arbeidet som pågår i EU og følger dette tett. Samtidig er dette en utvikling som allerede påvirker oss nå, og som har konkrete konsekvenser for finansieringen av journalistikken, sier Bache Nordby.
Han sier han har forståelse for at abonnenter reagerer, men mener personvern fortsatt gjelder for alle brukere.
– Det er viktig å understreke at samtykket kun gjelder om personopplysninger kan brukes til å tilpasse annonser. Samtykke er ikke en «fribillett» – personvernregelverket setter fortsatt klare begrensninger for hvordan data kan brukes.
Apple trapper opp satsingen på 6G
Apple utvider nå arbeidet med neste generasjons mobilnett – 6G – og søker en rekke nye ingeniører i USA og Europa, melder SDX Central. Stillingsutlysningene gjelder blant annet utvikling av 6G-modemer i San Diego og Sunnyvale, samt en radiofrekvensarkitekt i München. Lønningene er stipulert til mellom 1,9 og 3,4 millioner kroner, og det etterspørres 20 års bransjeerfaring.
Selskapet samarbeidet nylig med Ericsson om en 6G-demonstrasjon under Mobile World Congress. Demonstrasjonen inkluderte en live-simulering av multiradio-tilgangsteknologi (RAT), og spektrumdeling mellom 5G og 6G.
Marie Hogan, leder for 6G porteføljestrategi hos Ericsson, understreket viktigheten av spektrumdeling som en mekanisme for gradvis innføring av 6G. Dette synet deles av Apple og andre partnere, som mener tiden er moden for utvikling av 6G-spesifikasjoner.