IT-trøbbel rystet store deler av verden: – Utrolig lei oss
Bedrifter og tjenester over hele verden ble påvirket av IT-problemer. Syndebukken Crowdstrike melder nå om at problemene er løst og beklager til de rammede.
– Vi er utrolig lei oss for hvordan dette har påvirket kunder, reisende og alle som er rammet, sier Crowdstrike-direktør George Kurtz til NBC rundt seks timer etter at problemene oppsto.
De ble først meldt om i Australia, der blant annet kringkasteren ABC News og flyplassen i Sydney var rammet.
Siden har en rekke flyplasser og flyselskaper i Europa og USA opplevd lignende problemer, deriblant flyplasser i Praha, Amsterdam, Edinburgh og Berlin.
Problemene oppsto i forbindelse med en programvareoppdatering fra datasikkerhetsselskapet Crowdstrike. Oppdateringen førte til at Microsoft Windows-datamaskiner som har Crowdstrike installert, krasjet.
Flere selskaper og tjenester har siden begynt å melde om at de er tilbake i normal drift.
Crowdstrike beklager
Rundt fire timer etter at problemene først ble meldt om, sa Kurtz at en løsning var på vei.
– Problemet er identifisert og isolert, og en rettelse er iverksatt, skrev han på meldingstjenesten X.
Noen få timer etter dette igjen, sa Kurtz at problemet var løst. Også Microsoft hadde da løst problemene på sin ende, sa selskapet.
Kurtz sa videre at selv om problemet var løst, så kunne det ta noe tid før alle systemene var tilbake i normal drift igjen.
Ekspert: Største i historien
Datasikkerhetskonsulent og ekspert Troy Hunt sier fredagens IT-brudd er det største i historien.
– Jeg synes ikke det er for tidlig å si det. Dette kommer til å bli det største IT-bruddet i historien. Det er det vi alle var bekymret for med årtusenskiftet i 2000, men det skjer faktisk denne gangen, skriver han på meldingstjenesten X.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) i Norge var kjapt ute med å presisere at det ikke var snakk om et dataangrep. Problemene har likevel fått store konsekvenser for selskaper og tjenester. Det er fordi svært mange benytter seg av Crowdstrike.
Utbredt
– Årsaken til at det har fått så store konsekvenser, er at det er et veldig utbredt sikkerhetssystem som benyttes på verdens mest brukte operativsystem, sier IT-ekspert Torgeir Waterhouse til NTB.
NSM mener saken viser hvor viktig det er at virksomheter har gode beredskapsplaner for å håndtere bortfall av IKT-tjenester.
– Samtidig viser den hvordan virksomheter er sårbare for feil og svakheter i leverandørkjeder, sier seksjonssjef Geirr Andrew Trotter til NTB.
Crowdstrike har tatt en hard støyt på børsen i New York som følge av problemene. Selskapet gikk ned med rundt 11,8 prosent i førhandelen fredag, mens Microsoft på sin side har gått ned rundt 1,3 prosent.
Flytrøbbel
Flyselskaper og flyplasser var blant dem som ble hardest rammet av datatrøbbelet. Spesielt europeiske flyplasser fikk store problemer.
I Berlin meldte Brandenburg lufthavn tidlig om forsinkelser knyttet til tekniske feil med innsjekkingssystemet. Senere innstilte flyplassen også all trafikk fram til klokken 11.
Det ble også meldt om trøbbel på flyplasser i Hamburg, Amsterdam, Hongkong, København og Dubai. I tillegg var alle spanske flyplasser påvirket. I Zürich valgte flyplassen å innstille alle ankomster på ubestemt tid.
Blant flyselskapene som meldte om uregelmessigheter, var Ryanair, AirFrance, SAS, Lufthansa, American Airlines, Delta, United og Turkish Airlines. Sistnevnte valgte å kansellere 84 flyginger.
Senere fredag meldte også flere latinamerikanske flyselskaper om problemer, blant dem Copa Airlines i Panama og LATAM Airlines i Colombia.
Flere tjenester hadde utfordringer
Også utenom flytrafikken var det mange som fikk utfordringer under den feilslåtte oppdateringen til Crowdstrike.
Den britiske kringkasteren Sky News slet lenge med å sende direkte, mens det britiske helsevesenet NHS fikk flere av sine bookingsystemer ble satt ut av spill.
Flere store nasjonale banker meldte også om at de var rammet, deriblant Capitec og ABSA i Sør-Afrika, NAB i Australia og ASB og Kiwibank i New Zealand.
Norske konsekvenser
Norges Bank var også en av bankene som møtte på problemer. Sentralbanken hadde blant annet problemer med innlogging og auksjonssystem, ifølge E24, som siterte Bloomberg.
Kort tid senere var auksjonssystemet tilbake i drift.
Apotek1 måtte stenge alle sine 460 filialer som følges av problemene. Kommunikasjonssjef Mai-Bente Paulsen sier til NRK at flere kunder slet med å hente ut reseptbelagte medisiner.
Skatteetaten har problemer – får opp andres navn
Skatteetaten bekrefter til NTB at de undersøker pågående problemer. Visningsfeilen skal ikke gjøre at andre ser personlig informasjon, melder skatteetaten.
– Vi har hatt det som fremstår som en visningsfeil på våre nettsider. Dette medfører at enkelte som har logget inn har fått opp en liste over navn. Etter det vi kjenner til, har ingen andre fått sett andres personopplysninger, eller skatteforhold, sier pressesjef i Skatteetaten Christer Gilje til NTB.
De vet ikke hvor mange personer som rammes av feilen.
– Vi undersøker nå hva som er årsaken til dette og jobber med å rette feilen, sier han.
Adresseavisen meldte om problemene først.
Aker økte syv milliarder etter Nscale-kjøp
Kjell Inge Røkke-kontrollerte Aker deltok mandag i en stor emisjon i datasenter-selskapet Nscale. Investeringen fra Aker var på 3,4 milliarder kroner.
– Det fantastiske er at markedsverdien av Aker steg med cirka syv milliarder kroner, altså det dobbelte av hva Aker investerte i Nscale-emisjonen, skriver kommentator Thor Chr. Jensen i Dagens Næringsliv.
Han kaller det Aker gjør her for finansiell trolldom og anbefaler selskapet å fortsette å pøse inn så mye penger som mulig i den KI-relaterte datasenter-virksomheten.
UP varsler storkontroll neste uke
Utrykningspolitiet varsler om storkontroll kommende uke. Bruk av mobiltelefon bak rattet og manglende bruk av sikkerhetsbelte er særlig to feil de ser etter.
UP-sjef Knut Smedsrud sier til DinSide at de retter søkelyset spesielt mot disse to tingene, fordi de ofte får fatale konsekvenser i trafikken.
– Dette er målrettede kontroller for å forebygge ulovlig mobilbruk bak rattet og feil eller manglende bruk av bilbeltet. De fleste lar mobilen ligge, eller bruker håndfri mens de kjører, men vi ser fortsatt utfordringer – spesielt blant tungbilsjåfører og på motorveier, sier Smedsrud.
Utrykningspolitiets første aksjonsuke i 2026 starter mandag. Blir du tatt for ulovlig bruk av mobiltelefon bak rattet, koster det deg nå 10.750 kroner. For manglende bruk av bilbelte, vanker det et gebyr på 1500 kroner.
I hvert tredje dødsfall i trafikken, pekes det på manglende oppmerksomhet, ifølge Statens vegvesens analyser av dødsulykker. Det resulterte i 21 trafikkdrepte i 2024.
Regjeringsrapport: Norske mobilkunder får mindre for pengene enn Norden-naboene
En rapport konsulentselskapet Tefficient har laget på oppdrag fra Digitaliseringsdepartementet, viser at norske mobil- og bredbåndskunder betaler mye mer for tjenestene enn kunder i Sverige, Finland og Danmark.
Den norske Arpuen - månedlige inntekter per bruker (Average Revenue Per User) - ligger i de fleste tilfeller godt over nivåene i resten av Norden.
I tillegg bruker norske mobilkunder langt mindre data enn sine nordiske naboer.
Rapporten viser at teleselskapenes mobilinntekter per forbrukt gigabyte som følge av dette, er mellom 1,7 og 3,9 ganger høyere i Norge enn i de andre nordiske landene.
Norske abonnenter betaler også mer per Mbit/s median nedlastingshastighet sammenlignet med kunder i nabolandene.
Tefficient skriver at selv om norske mobiloperatører oftere inkluderer cybersikkerhet og skytjenester, forklarer disse tilleggene bare delvis det høye Arpu-nivået. Totalt sett får norske mobilabonnenter mindre igjen for pengene enn abonnenter i de andre nordiske landene, konkluderer rapporten.
Også for bredbånd betaler norske kunder mest. I tre av fire sammenligninger er Arpuen i Norge høyest.
Mobilnettet skrus av i Moskva med jevne mellomrom – Kreml sier det er «for sikkerhetsformål»
Det har vært flere tilfeller de siste ukene av at tilgangen til mobilt internett plutselig forsvinner i Moskva og andre russiske storbyer.
– Alle frakoblinger og kommunikasjonsbegrensninger foretas i tråd med gjeldende lovgiving. Alt er knyttet til behovet for å opprettholde sikkerheten, sier Kremls talsperson Dmitrij Peskov tirsdag.
Han la til at det jobbes med å finne løsninger på problemer det skaper for næringslivet.
Mandag ble problematikken veldig tydelig i etterkant av telefonsamtalen mellom USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin. Journalister la merke til at den utenrikspolitiske rådgiveren Jurij Usjakovs forbindelse falt ut tre ganger under en telefonkonferanse.
Kreml har nylig gått inn for å begrense Russlands allerede tungt sensurerte internett ytterligere ved å blokkere meldingsapper som Telegram og Whatsapp.
Luftfartstilsynet fikk bekymringsmelding om droneregister
En feil har gjort det mulig å hente ut data fra Norges offisielle register for alle som flyr drone i Norge. Feilen er nå rettet, opplyser Luftfartstilsynet.
Luftfartstilsynet fikk bekymringsmeldingen sist onsdag, 4. mars, om en sårbarhet i flydrone.no, Norges offisielle register for alle som flyr drone i Norge.
– En feil i utviklingen av registeret gjorde det mulig å hente ut data om registrerte organisasjoner og piloter som er knyttet til organisasjonene, som man ikke skulle hatt tilgang til. Det er viktig å presisere at vi foreløpig ikke vet om sårbarheten har blitt utnyttet, skriver Luftfartstilsynet i en pressemelding.
Feilen er rettet, og det sjekkes om sårbarheten er blitt utnyttet.
– Vi meldte avviket til Datatilsynet på fredag, og den tekniske løsningen ble også implementert samme dag.
For organisasjoner var det i en periode mulig å hente ut navn, kontaktinformasjon, operatørnummer, forsikringsselskap og polisenummer samt betalingsinformasjon der fire av sifrene i kortnummeret er byttet ut med ****. For piloter knyttet til organisasjoner kunne man hente ut navn, kontaktinformasjon, type sertifikat og hvilken organisasjon piloten flyr for.
Dekningsdirektør: Dagevis med batteri løser ingenting
Uten strøm hjelper det verken med mobil eller satellitt, advarer Bjørn Amundsen, dekningsdirektør i Telenor. Etter fjorårets vinterstormer ble store deler av Nord-Trøndelag mørklagt, og flere steder var uten mobildekning i mange dager.
I forkant av Trønder-Avisas folkemøte om beredskap i Steinkjer tirsdag 10. mars, tar Telenors dekningsdirektør, Bjørn Amundsen, et knallhardt oppgjør med den norske strømberedskapen.
– Det er ingen løsning at vi skal ha dagevis med batteri på basestasjonene våre. I slike tilfeller vil du uansett ikke få fylt bensin eller ladet bilen din. Butikkdørene vil ikke engang åpne seg, fordi strømmen er nede, forklarer Amundsen.
Majoriteten av de store utfallene vi har hatt i de siste stormene, skyldes kraftsvikt og brudd i strømnettet. Når stormene river ned infrastrukturen, ropes det ofte på bedre batterikapasitet på mobilmastene. Det mener telegiganten er å begynne i helt feil ende.
KI-selskapet Anthropic stevner Trump-administrasjonen for utestengelse
Anthropic ligger i strid med Trump-administrasjonen som vil bruke KI-teknologi til masseovervåking og autonome våpensystemer. Nå går saken til retten.
Pentagon-sjef Pete Hegseth kastet fredag Anthropic ut og begrunnet det med at selskapet nå er en «risiko i forsyningsleddet for nasjonal sikkerhet».
Forsvarsdepartementets beslutning kom noen timer etter at president Donald Trump beordret alle føderale etater til å skrinlegge samarbeid med Anthropic.
Anthropic vil ikke gå med på Pentagons krav og leverte mandag to stevninger, én ved en føderal domstol i California, den andre ved en føderal ankerett i Washington. De to stevningene gjelder ulike sider av Pentagons utestengelse av selskapet.
Målet med stevningene er å få opphevet Pentagons beslutning.
Krigens algoritmer: Hvordan KI former krigen
Kunstig intelligens har fått en stadig viktigere rolle i militære operasjoner, noe som blir veldig tydelig i den pågående konflikten mellom Israel, USA og Iran. Teknologien brukes til å analysere enorme mengder data fra satellitter, droner og overvåkningssystemer for å identifisere mønstre og mål raskere enn mennesker kan. Dette inkluderer å overvåke hackede trafikkameraer og avskjære kommunikasjon mellom iranske tjenestemenn for å kartlegge bevegelser og aktiviteter, skriver redaktør Saf Malik i Capacity Global.
Bruken av KI gir militære fordeler ved å muliggjøre raskere og bedre informerte beslutninger, men øker også risikoen for feil og eskalering, advarer forsvarseksperter. Feilaktige data eller skjevheter i modellene kan føre til feilaktige konklusjoner, og den raske beslutningstakingen kan redusere muligheten for diplomatiske løsninger, skriver nettstedet. (hf)
Dugnadstjeneste har passert 5000 saker
FiksGataMi har nå passert 5000 innsendte saker siden tjenesten ble gjenopplivet for omtrent ett år siden. Den digitale dugnadstjenesten lar innbyggere melde fra om alt fra hull i veien og forsøpling til dårlig belysning i sitt nærmiljø.
Systemet bruker åpne data fra blant annet Kartverket og Statens vegvesen for å sende meldingene automatisk til riktig instans. Dermed slipper brukeren å selv finne ut om det er kommunen, fylket eller staten som har ansvaret for det aktuelle området.
Initiativtaker Christer Gundersen har stått for mye av utviklingen med hjelp fra frivillige. Han ser på milepælen som et bevis på at mange ønsker å bidra til fellesskapet.
– 5000 mennesker har stoppet opp i hverdagen, tatt frem telefonen, beskrevet et problem og sendt inn et forslag til forbedring i sitt nærmiljø. Det synes jeg er verdt å feire litt, skriver Gundersen i et innlegg på LinkedIn.
Han mener tjenesten først og fremst fungerer som en kanal for lokalt engasjement. Siden oppstarten har det kommet inn bidrag fra hele landet.