IT-trøbbel rystet store deler av verden: – Utrolig lei oss
Bedrifter og tjenester over hele verden ble påvirket av IT-problemer. Syndebukken Crowdstrike melder nå om at problemene er løst og beklager til de rammede.
– Vi er utrolig lei oss for hvordan dette har påvirket kunder, reisende og alle som er rammet, sier Crowdstrike-direktør George Kurtz til NBC rundt seks timer etter at problemene oppsto.
De ble først meldt om i Australia, der blant annet kringkasteren ABC News og flyplassen i Sydney var rammet.
Siden har en rekke flyplasser og flyselskaper i Europa og USA opplevd lignende problemer, deriblant flyplasser i Praha, Amsterdam, Edinburgh og Berlin.
Problemene oppsto i forbindelse med en programvareoppdatering fra datasikkerhetsselskapet Crowdstrike. Oppdateringen førte til at Microsoft Windows-datamaskiner som har Crowdstrike installert, krasjet.
Flere selskaper og tjenester har siden begynt å melde om at de er tilbake i normal drift.
Crowdstrike beklager
Rundt fire timer etter at problemene først ble meldt om, sa Kurtz at en løsning var på vei.
– Problemet er identifisert og isolert, og en rettelse er iverksatt, skrev han på meldingstjenesten X.
Noen få timer etter dette igjen, sa Kurtz at problemet var løst. Også Microsoft hadde da løst problemene på sin ende, sa selskapet.
Kurtz sa videre at selv om problemet var løst, så kunne det ta noe tid før alle systemene var tilbake i normal drift igjen.
Ekspert: Største i historien
Datasikkerhetskonsulent og ekspert Troy Hunt sier fredagens IT-brudd er det største i historien.
– Jeg synes ikke det er for tidlig å si det. Dette kommer til å bli det største IT-bruddet i historien. Det er det vi alle var bekymret for med årtusenskiftet i 2000, men det skjer faktisk denne gangen, skriver han på meldingstjenesten X.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) i Norge var kjapt ute med å presisere at det ikke var snakk om et dataangrep. Problemene har likevel fått store konsekvenser for selskaper og tjenester. Det er fordi svært mange benytter seg av Crowdstrike.
Utbredt
– Årsaken til at det har fått så store konsekvenser, er at det er et veldig utbredt sikkerhetssystem som benyttes på verdens mest brukte operativsystem, sier IT-ekspert Torgeir Waterhouse til NTB.
NSM mener saken viser hvor viktig det er at virksomheter har gode beredskapsplaner for å håndtere bortfall av IKT-tjenester.
– Samtidig viser den hvordan virksomheter er sårbare for feil og svakheter i leverandørkjeder, sier seksjonssjef Geirr Andrew Trotter til NTB.
Crowdstrike har tatt en hard støyt på børsen i New York som følge av problemene. Selskapet gikk ned med rundt 11,8 prosent i førhandelen fredag, mens Microsoft på sin side har gått ned rundt 1,3 prosent.
Flytrøbbel
Flyselskaper og flyplasser var blant dem som ble hardest rammet av datatrøbbelet. Spesielt europeiske flyplasser fikk store problemer.
I Berlin meldte Brandenburg lufthavn tidlig om forsinkelser knyttet til tekniske feil med innsjekkingssystemet. Senere innstilte flyplassen også all trafikk fram til klokken 11.
Det ble også meldt om trøbbel på flyplasser i Hamburg, Amsterdam, Hongkong, København og Dubai. I tillegg var alle spanske flyplasser påvirket. I Zürich valgte flyplassen å innstille alle ankomster på ubestemt tid.
Blant flyselskapene som meldte om uregelmessigheter, var Ryanair, AirFrance, SAS, Lufthansa, American Airlines, Delta, United og Turkish Airlines. Sistnevnte valgte å kansellere 84 flyginger.
Senere fredag meldte også flere latinamerikanske flyselskaper om problemer, blant dem Copa Airlines i Panama og LATAM Airlines i Colombia.
Flere tjenester hadde utfordringer
Også utenom flytrafikken var det mange som fikk utfordringer under den feilslåtte oppdateringen til Crowdstrike.
Den britiske kringkasteren Sky News slet lenge med å sende direkte, mens det britiske helsevesenet NHS fikk flere av sine bookingsystemer ble satt ut av spill.
Flere store nasjonale banker meldte også om at de var rammet, deriblant Capitec og ABSA i Sør-Afrika, NAB i Australia og ASB og Kiwibank i New Zealand.
Norske konsekvenser
Norges Bank var også en av bankene som møtte på problemer. Sentralbanken hadde blant annet problemer med innlogging og auksjonssystem, ifølge E24, som siterte Bloomberg.
Kort tid senere var auksjonssystemet tilbake i drift.
Apotek1 måtte stenge alle sine 460 filialer som følges av problemene. Kommunikasjonssjef Mai-Bente Paulsen sier til NRK at flere kunder slet med å hente ut reseptbelagte medisiner.
Altibox Carrier får ny markedsdirektør
Luke Fox er ansatt som markedsdirektør (CCO) i fiberinfrastruktur-selskapet Altibox Carrier.
Fox har jobbet 27 år i telekombransjen, og kommer fra stillingen som leder for Cienas globale team for hyperskala-partnerskap. Ciena er et amerikansk teknologiselskap som leverer optiske nettverksløsninger.
Altibox Carrier skriver at ansettelsen markerer et avgjørende steg i selskapets mål om å utvide sin bakkebaserte og undersjøiske infrastruktur for hyperskala-nettverk i Norden, og at Fox i sin nye jobb vil styrke selskapets satsing på å møte den økende internasjonale etterspørselen etter avansert datainfrastruktur.
Nederland stanser inngrep i kinesisk databrikkeprodusent
Nederlandske myndigheter tok i forrige måned kontroll over den kinesiskeide databrikkeprodusenten Nexperia av sikkerhetshensyn. Nå snur de.
Det skjer etter det nederlandske myndigheter omtaler som konstruktive samtaler med Kina.
Suspenderingen av inngripenen er ment som en vennlig gest, sier Nederlands Vincent Karreman i en uttalelse.
Det var i midten av oktober at nederlandske myndigheter tok kontroll over den kinesiskeide databrikkeprodusenten Nexperia av sikkerhetshensyn. Det betydde at selskapet kunne fortsette produksjonen i lokalene i den nederlandske byen Nijmegen som før, men at alle beslutninger i bedriften kunne blokkeres eller reverseres av den nederlandske regjeringen.
Kinas utenriksdepartement gikk hardt ut mot inngrepet fra Nederland og kalte det diskriminerende og unødvendig.
(©NTB)
Flere svensker kan ikke ringe nødnummer når 3G-nettet stenger
Et ukjent antall svensker mister muligheten til å ringe landets nødnummer 112 når de svenske 3G-nettene stenger første desember. Det melder det svenske post- og teletilsynet (PTS), som har startet en gransking av saken.
Ny Teknik har omtalt saken.
Problemet skal gjelde visse eldre 4G-telefoner, men foreløpig er det uklart hvilke modeller det gjelder, og hvor mange telefoner det er snakk om.
mobiloperatørene Tre, Telenor og Tele2 har blitt bedt om å svare på hvor omfattende problemet er i deres nett i løpet av dagen i dag.
Ifølge PTS er problemet knyttet til volte, som er en standard for å sende tale som data på 4G-nettet. I dag er volte automatisk aktivert i alle smarttelefoner, men enkelte eldre modeller kan ikke gjøre nødsamtaler via 4G/Volte. Disse er da avhengig av 3G-nettet for å kunne ringe 112, skriver PTS.
I Norge la vi ned 3G-nettet i 2021.
Norge blant land med høy betaling fra mobilkunder
Analytikerne i Tefficient har levert sin 46. analyse av mobile datatrender og –drivere i 40 land. Konsumet av mobildata økte i de fleste land, målt over en 12-månedersperiode, unntatt i Tyrkia og Qatar. Det er folk fra Saudi-Arabia som bruker mest, med folk fra Latvia som nummer to.
Rundt 54 prosent av de undersøkte markedene opplevde vekst i betaling per kunde per måned, arpu. Dette til tross for vekst i databruk hos 92 prosent av markedene. Norge, Luxemburg, Tyskland, Belgia, Nederland og Storbritannia er i en gruppe land med relativt høy betaling per GB. Canada topper denne delen av statistikken.
Norge er i den lavere delen av rangeringen når det gjelder mobil databruk per kunde (utenom M2M) per måned med 15,1 GB. Finland med 46,3 GB er på tredjeplass etter Saudi-Arabia og Latvia. Svenskene bruker 27,8 GB per måned. (hf)
Tyske myndigheter vil forby kinesiske komponenter
Den tyske regjeringen vil innføre en ny lov for å begrense kinesisk teknologi i kritisk infrastruktur.
Det melder Politico.
Forrige uke gikk lovforslaget gjennom parlamentet. Loven gir rett til å forby komponenter fra spesifikke leverandører i enkelte sektorer, om de kan vurderes som en cybersikkerhetsrisiko.
Det er ikke uvanlig i telekomsektoren, der tyske myndigheter allerede har mulighet til å forby enkelte komponenter.
Den nye loven gjelder også andre sektorer, som energi, transport og helse. Det er spesielt Huawei som ser ut til å være mål for lovgiverne
Meta vant monopolsak i USA
Teknologigiganten Meta sikret seg ikke ulovlig monopol i sosiale medier ved å kjøpe Instagram og WhatsApp, slår en føderal dommer i USA fast.
Dommeren James Boasberg avviste tirsdag det amerikanske konkurransetilsynets monopolsøksmål mot Facebook-eier Meta og satte dermed punktum for en fem år lang dragkamp i det amerikanske rettsvesenet.
Konkurransetilsynet hevdet at Meta kjøpte Instagram i 2012 og WhatsApp i 2014 for å kvitte seg med konkurrenter, noe Boasberg ikke er enig i.
Dommeren viser til at Meta møter tilstrekkelig konkurranse fra rivaler som Tiktok og Youtube og at selskapet derfor ikke kan sies å ha monopolmakt i markedet for sosiale medier.
Identiske funksjoner
I sin kjennelse viser han videre til at amerikanere nå bare benytter 17 prosent av tiden de er på Facebook til å se innhold fra venner, mens det tilsvarende tallet for Instagram er 7 prosent.
Brukerne ser i stedet på såkalte reels, korte videoer fra fremmede, anbefalt av kunstig intelligens og styrt av algoritmer.
– Facebook, Instagram, Tiktok og Youtube har dermed utviklet seg til å ha nesten identiske hovedfunksjoner, påpeker Boasberg.
Meta gleder seg over kjennelsen og opplyser at de nå ser fram til å samarbeide med Trump-administrasjonen og investere i USA.
Før rettssaken startet i april, besøkte Metas toppsjef og grunnlegger Mark Zuckerberg gjentatte ganger Det hvite hus i et forsøk på å overtale president Donald Trump til å hindre at FTC fikk føre saken.
Tilbakeslag
Dommen blir sett på som et tilbakeslag for amerikanske konkurransemyndigheter som har ført en aggressiv kamp mot store teknologiselskaper, men med blandede resultater i retten.
Amerikanske myndigheter har blant annet åpnet sak mot Google, Apple og Amazon.
En annen amerikansk dommer avviste i september et forsøk fra myndighetene på å splitte opp Google, etter at søkemotorgiganten ble funnet å ha sikret seg ulovlig monopol.
Dommeren i den saken viste til at Googles grep om søkemotormarkedet var truet av nye aktører som ChatGPT og andre KI-selskaper.
Open AI dømt for brudd på opphavsrett i Tyskland
Tysk rett har slått fast at Open AI har brutt opphavsretten ved å trene sin KI-modell på sangtekster uten tillatelse, melder Kode24. Norske Tono kaller dommen historisk.
Dommen fra forrige uke er den første store og prinsipielle i Europa som setter grenser for hvordan generativ KI kan bruke musikk og tekster.
Det er den tyske rettighetsorganisasjonen GEMA som har fått medhold i søksmålet mot Open AI. Dommen gjelder brudd på opphavsretten til ni kjente tyske sangtekster.
Retten slo fast at både lagringen av sangtekstene i modellens parametere og gjengivelsen av tekstene i Chat GPT sine svar utgjør opphavsrettskrenkelser, opplyser Willy Martinsen i Tono til Kode24.
Rettighetsorganisasjonen Tono innkrever vederlag for offentlig bruk av musikk og distribuerer inntektene til komponister, sangtekstforfattere og musikkforlag.
Dommen fra lagmannsretten i München slår også fast at det er Open AI som er ansvarlig for innholdet chatboten genererer, og ikke brukerne, som Open AI mente.
– Det er en historisk og viktig seier for musikkskapere og et viktig skritt på veien mot bedre regulering av kunstig intelligens, sier administrerende direktør Karl Vestli i Tono.
Martinsen understreker at dommen er viktig fordi det som skjer i Tyskland, får presedens for hele Europa. Dommen er ikke rettskraftig ennå, og det er uklart om Open AI vil anke.
EU-kommisjonen vurderer hardere konkurranseregler for tech-giganter
Skytjenestene til tech-gigantene Amazon og Microsoft kan bli underlagt strengere regler i EU, melder EU-kommisjonen.
Under et teknologitoppmøte i Berlin sier teknologikommissær Henna Virkkunen at de to selskapenes rolle skal bli grundig gjennomgått og reglene eventuelt skjerpet.
– Skytjenester er av avgjørende betydning for Europas konkurransedyktighet og motstandskraft. Vi ønsker at denne strategiske sektoren skal vokse på en åpen og rettferdig måte, også når det kommer til konkurransevilkår, sa EUs antitrust-sjef, kommisjonens visepresident Teresa Ribera.
Google-sjef advarer mot følgene hvis KI-boblen brister
Ingen selskaper er immune mot følgene dersom KI-boblen skulle komme til å briste, advarer Google-sjef Sundar Pichai.
I et eksklusivt intervju med BBC sier Pichai at investeringsveksten i KI-sektoren har vært helt eksepsjonell, men at det er noe han kaller en viss irrasjonalitet innbygd i den pågående KI-boomen.
Pichai er toppsjef i Alphabet, selskapet som blant annet eier Google og Youtube.
Uro
Bakteppet for advarselen til Pichai er en tiltakende uro i Silicon Valley og andre teknologisentre for at det har utviklet seg en usunn KI-boble. Verdien til de store KI-selskapene har skutt i været de siste månedene, og stadig flere aktører bruker enorme summer i den blomstrende industrien.
På spørsmål om hvorvidt Google vil være immun mot følgene av at boblen eventuelt sprekker, svarte Pichai at selskapet har muskler til å stå imot. Men han kom med en klar advarsel:
– Jeg tror ikke noe selskap vil være uberørt av en slik utvikling, heller ikke oss.
Store summer
Tilstanden til KI-markedet blir for tiden fulgt med argusøyne, og analysene er tallrike og sprikende. Alphabet har doblet sin børsverdi på sju måneder, et uttrykk for at markedene har tiltro til at søkegiganten har kraft til å stå imot utfordringene fra ChatGPTs eier Open AI.
Uroen i markedene skyldes frykt for overinvestering og en boble-effekt som den som rammet dotcom-markedet og internett på 2000-tallet.
– Industrien kan skyte over målet midt i en investeringssyklus som nå. Vi kan se tilbake på erfaringene fra internettutviklingen, men ingen av oss vil stille spørsmål ved det grunnleggende ved internett. Jeg venter at KI kan gå gjennom det samme, sier Pichai til BBC.
Han sier at det i dag både er elementer av rasjonalitet og irrasjonalitet i KI-sektoren.
Vil kalle Tung inn på teppet
Sofie Marhaug, energipolitisk talsperson i Rødt, er kritisk til den raske utbyggingen av datasentre i landet. Både Rødt og SV vil ha nasjonal kontroll over utbyggingen. Det melder Klassekampen.
Marhaug vil kalle digitaliseringsminister Karianne Tung inn på teppet på Stortinget.
– Vi vil utfordre henne på å få nasjonal kontroll. Vi må bestemme hva som skal bygges ut fra egne nasjonale interesser, ikke markedsinteressene til Sam Altman, sier hun til Klassekampen.
Dermed kan det bli nye debatter om konsesjonsordninger og kontroll med datasenternæringa i Stortinget.