IT-trøbbel rystet store deler av verden: – Utrolig lei oss
Bedrifter og tjenester over hele verden ble påvirket av IT-problemer. Syndebukken Crowdstrike melder nå om at problemene er løst og beklager til de rammede.
– Vi er utrolig lei oss for hvordan dette har påvirket kunder, reisende og alle som er rammet, sier Crowdstrike-direktør George Kurtz til NBC rundt seks timer etter at problemene oppsto.
De ble først meldt om i Australia, der blant annet kringkasteren ABC News og flyplassen i Sydney var rammet.
Siden har en rekke flyplasser og flyselskaper i Europa og USA opplevd lignende problemer, deriblant flyplasser i Praha, Amsterdam, Edinburgh og Berlin.
Problemene oppsto i forbindelse med en programvareoppdatering fra datasikkerhetsselskapet Crowdstrike. Oppdateringen førte til at Microsoft Windows-datamaskiner som har Crowdstrike installert, krasjet.
Flere selskaper og tjenester har siden begynt å melde om at de er tilbake i normal drift.
Crowdstrike beklager
Rundt fire timer etter at problemene først ble meldt om, sa Kurtz at en løsning var på vei.
– Problemet er identifisert og isolert, og en rettelse er iverksatt, skrev han på meldingstjenesten X.
Noen få timer etter dette igjen, sa Kurtz at problemet var løst. Også Microsoft hadde da løst problemene på sin ende, sa selskapet.
Kurtz sa videre at selv om problemet var løst, så kunne det ta noe tid før alle systemene var tilbake i normal drift igjen.
Ekspert: Største i historien
Datasikkerhetskonsulent og ekspert Troy Hunt sier fredagens IT-brudd er det største i historien.
– Jeg synes ikke det er for tidlig å si det. Dette kommer til å bli det største IT-bruddet i historien. Det er det vi alle var bekymret for med årtusenskiftet i 2000, men det skjer faktisk denne gangen, skriver han på meldingstjenesten X.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) i Norge var kjapt ute med å presisere at det ikke var snakk om et dataangrep. Problemene har likevel fått store konsekvenser for selskaper og tjenester. Det er fordi svært mange benytter seg av Crowdstrike.
Utbredt
– Årsaken til at det har fått så store konsekvenser, er at det er et veldig utbredt sikkerhetssystem som benyttes på verdens mest brukte operativsystem, sier IT-ekspert Torgeir Waterhouse til NTB.
NSM mener saken viser hvor viktig det er at virksomheter har gode beredskapsplaner for å håndtere bortfall av IKT-tjenester.
– Samtidig viser den hvordan virksomheter er sårbare for feil og svakheter i leverandørkjeder, sier seksjonssjef Geirr Andrew Trotter til NTB.
Crowdstrike har tatt en hard støyt på børsen i New York som følge av problemene. Selskapet gikk ned med rundt 11,8 prosent i førhandelen fredag, mens Microsoft på sin side har gått ned rundt 1,3 prosent.
Flytrøbbel
Flyselskaper og flyplasser var blant dem som ble hardest rammet av datatrøbbelet. Spesielt europeiske flyplasser fikk store problemer.
I Berlin meldte Brandenburg lufthavn tidlig om forsinkelser knyttet til tekniske feil med innsjekkingssystemet. Senere innstilte flyplassen også all trafikk fram til klokken 11.
Det ble også meldt om trøbbel på flyplasser i Hamburg, Amsterdam, Hongkong, København og Dubai. I tillegg var alle spanske flyplasser påvirket. I Zürich valgte flyplassen å innstille alle ankomster på ubestemt tid.
Blant flyselskapene som meldte om uregelmessigheter, var Ryanair, AirFrance, SAS, Lufthansa, American Airlines, Delta, United og Turkish Airlines. Sistnevnte valgte å kansellere 84 flyginger.
Senere fredag meldte også flere latinamerikanske flyselskaper om problemer, blant dem Copa Airlines i Panama og LATAM Airlines i Colombia.
Flere tjenester hadde utfordringer
Også utenom flytrafikken var det mange som fikk utfordringer under den feilslåtte oppdateringen til Crowdstrike.
Den britiske kringkasteren Sky News slet lenge med å sende direkte, mens det britiske helsevesenet NHS fikk flere av sine bookingsystemer ble satt ut av spill.
Flere store nasjonale banker meldte også om at de var rammet, deriblant Capitec og ABSA i Sør-Afrika, NAB i Australia og ASB og Kiwibank i New Zealand.
Norske konsekvenser
Norges Bank var også en av bankene som møtte på problemer. Sentralbanken hadde blant annet problemer med innlogging og auksjonssystem, ifølge E24, som siterte Bloomberg.
Kort tid senere var auksjonssystemet tilbake i drift.
Apotek1 måtte stenge alle sine 460 filialer som følges av problemene. Kommunikasjonssjef Mai-Bente Paulsen sier til NRK at flere kunder slet med å hente ut reseptbelagte medisiner.
Ennå innloggingsproblemer for en rekke offentlige tjenester
En rekke offentlige tjenester, som ID-porten, Helsenorge og Altinn er rammet av digitale problemer, melder Digitaliseringsdirektoratet (Digdir).
Problemene oppsto natt til mandag, og i 10-tiden var problemene ennå ikke løst. Årsaken til innloggingstrøbbelet er ikke kjent.
– Driftspartner jobber med å løse problemet, men vi har ikke noe klart anslag for når problemene vil bli løst, sier kommunikasjonsrådgiver Sara Naziri i Digdir til NTB.
Følgende tjenester er berørt: ID-porten, MinID, eFormidling, selvbetjeningsløsninger, Altinn, Kontakt- og reservasjonsregisteret, eInnsyn, Maskinporten, ELMA og Ansattporten.
Norsk helsenett opplyser i en egen melding at Helsenorge, som bruker Digdirs innloggingsløsninger, også er rammet.
– Vi opplever for tiden problemer med innlogging for Helsenorge, står det i en melding fra Norsk helsenett.
I slutten av juni ble Digdirs leverandør Vivicta utsatt for et tjenestenektangrep (DDoS-angrep). Det er en bevisst overbelastning av en digital tjeneste med kunstig nettverkstrafikk slik at nettstedet blir utilgjengelig.
Angrepet førte ikke til sikkerhetsbrudd, men gjorde tjenestene utilgjengelige fra 13-tiden lørdag 20. juni til ut på formiddagen dagen etter.
Google pauser ny KI-tjeneste
Mindre enn 48 timer etter at tek-giganten Google kunngjorde integrasjon av KI-bildegeneratoren Nano Banana 2 i Google Earth, sier selskapet at de stopper tjenesten, ifølge BBC News.
Årsaken er at den kunstig intelligens-drevne bildegeneratoren kunne brukes til å lage bilder på toppen av Google Earth og deretter publisere de falske bildene på andre plattformer.
Google sier de jobber med å legge inn sterkere beskyttelse i løsningen. – Vi vet at folk stoler på Google Earth for å få et pålitelig utsyn over verden, sier selskapet.
Norsk Tipping: Oddsen åpen igjen etter dataangrep
Oddsen hos Norsk Tipping er åpen igjen etter at den en periode var stengt søndag som følge av et dataangrep.
Det opplyser Norsk Tipping til NTB.
Dataangrepet startet rundt klokken 12.20 tidlig søndag ettermiddag.
Et par timer senere var angrepet avsluttet, opplyser pressevakt Stian Simensen ved Norsk Tipping.
– På grunn av angrepet fikk vi ikke gjennomført oddsendringer på fotballkamper og sportsbegivenheter vi gir odds på, så da stanset vi oddsen på spill, sa pressevakt Stian Simensen ved Norsk Tipping til NTB da.
Søndag spilles det fotballkamper i den norske Eliteserien, samt i OBOS-ligaen. Det var en fare for at ingen fikk satt penger på disse kampene slik som normalt. Det rekker man imidlertid nå.
Norsk Tipping ble utsatt for lignende angrep i juni.
Et DDoS-angrep er et dataangrep som overbelaster en nettside eller server med falsk trafikk fra mange maskiner, slik at den slutter å virke for vanlige brukere.
OpenAI har bikket én milliard brukere
Fire år etter lanseringen av chatboten ChatGPT har OpenAI nå bikket over én milliard aktive brukere, opplyser selskapet.
OpenAI opplyser om milepælen i en oppdatering på sine nettsider fredag.
– Våre modeller har nå nådd over én milliard aktive bruker, og over to millioner bedrifter. Folk går enda dypere til versk etter hvert som de tilegner seg stadig større selvtillit rundt bruker av teknologien, heter det i meldingen.
– Seks måneder etter at de registrerer seg, sender brukerne rundt 50 prosent flere meldinger hver dag og bruker ChatGPT til omtrent dobbelt så mange ulike oppgaver, heter det.
Ifølge flere amerikanske medier hadde selskapet egentlig regnet med å nå milliard-milepælen tidligere i år, men de har møtt stadig mer konkurranse fra voksende konkurrenter.
OpenAI ble grunnlagt i 2015, men det var først i november 2022 at de lanserte ChatGPT.
Apple stupte mens Amazon klatret på Wall Street
Aksjene til teknologigigantene Amazon og Apple gikk hver sin vei da børshandelen stengte i USA etter at de to selskapene leverte sine kvartalsrapporter.
Pilene pekte i hver sin retning for de to selskapene gjennom hele handelsdagen fredag.
Da børsene tok helgen var fasiten en nedgang på 7,35 prosent for Apple, mens Amazon steg hele 15,3 prosent.
Amazon leverte et solid kvartalsresultat, mye sterkere enn det markedet hadde forventet. Mye var takket være solid vekst i skytjenesten AWS. Analytikere tror det kan være et tegn på at selskapets enorme investeringer i KI-teknologi begynner å lønne seg.
Beste på 18 år
De toneangivende indeksene på USA-børsene gikk svakt i pluss da de stengte for helgen. Dow Jones endte opp 0,53 prosent, og S&P 500 steg med 0,7 prosent.
Nasdaq, som både Apple, Amazon, Meta, og Microsoft inngår i, fikk en tydeligere oppgang med 1 prosent opp.
Microsoft fortsatte oppgangen etter å ha klatret over 15 prosent torsdag – selskapets beste handelsdag på 18 år. Fredag var oppgangen noe mer dempet, men selskapet tok helg med en oppgang på 3 prosent.
Microsoft-medvinden kan ifølge ekspertene tilskrives signaler om at KI-investeringene til Microsoft kan gi langsiktige inntekter.
Meta svakt i pluss
Meta, som eier blant annet Facebook og Instagram, stupte på sin side nesten 8 prosent torsdag etter at det ble stilt spørsmål ved selskapets kostbare KI-investeringer.
Fredag åpnet Meta handelen oppover før den til slutt landet på opp 3,2 prosent.
Datatilsynet: Stortinget bør stanse salget av smartbriller
Det haster å utrede om smartbriller bør reguleres strengere, mener direktøren i Datatilsynet. I mellomtiden ber hun Stortinget vurdere å stoppe salget.
– Vi må i det minste ha en debatt og få en god utredning raskt. Inntil det er gjort, kunne man vurdert å stanse salget dersom man har hjemmel til det, sier direktør Line Coll i Datatilsynet til Juristen.
De skriver at dagens regelverk også gjelder for smartbriller, og at loven om digitale tjenester vil gi teknologiselskapene større ansvar når den innføres neste år. Direktøren i Datatilsynet mener det ikke holder.
– Jeg synes det er litt passivt og reaktivt å si at dagens regler gjelder. Det er riktig, men vi kan også forby ting dersom vi ser at dagens regelverk ikke er tilstrekkelig. Vi gjør mye i samfunnet for å begrense skadevirkninger. Den diskusjonen har vi ikke tatt her, sier hun.
Coll reagerer på at salget av KI-briller allerede er i gang, før regelverket som skal regulere bruken av blant annet ansiktsgjenkjenning er innført.
Datatilsynet har ikke utredet om Norge har adgang til å innføre et forbud av smartbriller innenfor EØS-regelverket.
Digitaliseringsministeren har tidligere uttalt at det er uaktuelt å utrede et forbud av smartbriller.
Voldsom børsinnhenting i Sør-Korea etter KI-fall
Kospi-indeksen i Sør-Korea var opp 15 prosent få timer inn i børsdagen etter at KI-aksjer hentet seg inn igjen.
Det skjer etter at New York-børsene gjorde det samme torsdag.
Kospi-indeksen i Seoul falt voldsomt flere dager på rad denne uken. Særlig brikkeprodusenter som SK Hynix og Samsung har vært rammet. De samme selskapene er nå de som drar opp børsen – begge er opp over 20 prosent.
Teknologiselskapene har i flere uker vært presset av utviklingen i Kina, der gründere og innovasjon har skapt økt usikkerhet blant investorer om de etablerte selskapenes soliditet over tid.
Mange analytikere mener KI-bølgen er en boble som ikke kan vare.
Amazon slo forventningene – over 200 milliarder dollar i inntekter andre kvartal
Teknologigiganten Amazons kvartalstall overgikk markedets forventninger, og aksjen stiger kraftig etter solid sky- og KI-vekst.
De samlede inntektene til selskapet steg til 200,6 milliarder dollar, mens analytikere hadde forventet 196 milliarder dollar.
Ifølge rapporten gir det en gevinst per aksje på 5,75 dollar.
Amazons skytjenestesegment AWS så i løpet av kvartalet en vekst på 37 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Forventningene var her en vekst på 31 prosent, ifølge CNBC.
Aksjen stiger over 8 prosent i etterhandelen.
Konkurransetilsynet: Elkjøp får kjøpe Eplehuset
Konkurransetilsynet godkjente torsdag elektronikkjeden Elkjøps oppkjøp av konkurrenten Eplehuset.
Konkurransetilsynet skriver i en pressemelding torsdag kveld at de har konkludert med at oppkjøpet ikke vil hindre effektiv konkurranse i betydelig grad.
Det var i februar i år at det ble kjent at elektronikkjeden Elkjøp vil kjøpe kjeden Eplehuset, som spesialiserer seg på salg av Apple-produkter. Også Elkjøp selger Apple-produkter.
Vurderte å si nei
Konkurransetilsynet sa i slutten av juni at de vurderte å forby oppkjøpet.
– Elkjøp og Eplehuset vil samlet sett bli den klart største aktøren innen salg av Mac og iPad til privatkunder, og konsentrasjonen i markedet vil øke betydelig som følge av oppkjøpet, sa avdelingsleder Marita Mæland Skjæveland i tilsynet.
Har fått ny informasjon
Konkurransetilsynet opplyser torsdag at de etter varselet om en mulig stopp av oppkjøpet, har fått omfattende ny informasjon fra selskapene og gjort ytterligere analyser. De har kommet fram til at det ikke er tilstrekkelig grunn til å stanse oppkjøpet.
– Konkurransetilsynet passer på konkurransen i markedene, til det beste for forbrukere, næringslivet og samfunnet ellers. Derfor har det vært nødvendig å gjøre en grundig vurdering av virkningen av oppkjøpet. Vi har nå konkludert med at oppkjøpet ikke i betydelig grad vil hindre effektiv konkurranse, og at det derfor kan gjennomføres, sier konkurransedirektør Mads Magnussen.
Fortsetter under Eplehuset-navnet
Elkjøp sa i forbindelse med oppkjøpet at både Eplehusets merkevare og konsept vil bestå, og butikkene skal drives videre som før.
– Vi er glade og lettet. Vi har hele tiden vært trygge på at en grundig gjennomgang av fakta ville ende med godkjenning, og det er der tilsynet nå har landet, sier Øystein Flisnes Husby, direktør for strategi og forretningsutvikling i Elkjøp Nordic, i en pressemelding etter Konkurransetilsynets godkjennelse.
De opplyser at kjøpet nå vil bli gjennomført så snart som mulig.
EU med megasatsing på KI-fabrikker – går inn med 110 milliarder kroner
EU øker innsatsen i KI-kappløpet med USA og Kina og går inn med kjempesatsing på 110 milliarder til sju gigafabrikker.
Anleggene skal kombinere avanserte KI-prosessorer, programvare, sky-teknologi, høyhastighets nettverksforbindelser og datasentre.
Det opprinnelige antallet på fem planlagte gigafakrikker ble økt til sju etter stor interesse fra EU-land. Disse kommer i tillegg til de 19 eksisterende KI-fabrikkene i EU-land.
– Tilgangen til den rå datakraften i KI-gigafabrikkene er en strategisk nødvendighet for Europa ettersom KI-utviklingen akselererer, sier EUs teknologisjef Henna Virkkunen i en uttalelse.
Ifølge kommisjonen skal minst 20 milliarder euro eller 220 milliarder kroner hentes fra privat sektor til prosjektene.