IT-trøbbel rystet store deler av verden: – Utrolig lei oss
Bedrifter og tjenester over hele verden ble påvirket av IT-problemer. Syndebukken Crowdstrike melder nå om at problemene er løst og beklager til de rammede.
– Vi er utrolig lei oss for hvordan dette har påvirket kunder, reisende og alle som er rammet, sier Crowdstrike-direktør George Kurtz til NBC rundt seks timer etter at problemene oppsto.
De ble først meldt om i Australia, der blant annet kringkasteren ABC News og flyplassen i Sydney var rammet.
Siden har en rekke flyplasser og flyselskaper i Europa og USA opplevd lignende problemer, deriblant flyplasser i Praha, Amsterdam, Edinburgh og Berlin.
Problemene oppsto i forbindelse med en programvareoppdatering fra datasikkerhetsselskapet Crowdstrike. Oppdateringen førte til at Microsoft Windows-datamaskiner som har Crowdstrike installert, krasjet.
Flere selskaper og tjenester har siden begynt å melde om at de er tilbake i normal drift.
Crowdstrike beklager
Rundt fire timer etter at problemene først ble meldt om, sa Kurtz at en løsning var på vei.
– Problemet er identifisert og isolert, og en rettelse er iverksatt, skrev han på meldingstjenesten X.
Noen få timer etter dette igjen, sa Kurtz at problemet var løst. Også Microsoft hadde da løst problemene på sin ende, sa selskapet.
Kurtz sa videre at selv om problemet var løst, så kunne det ta noe tid før alle systemene var tilbake i normal drift igjen.
Ekspert: Største i historien
Datasikkerhetskonsulent og ekspert Troy Hunt sier fredagens IT-brudd er det største i historien.
– Jeg synes ikke det er for tidlig å si det. Dette kommer til å bli det største IT-bruddet i historien. Det er det vi alle var bekymret for med årtusenskiftet i 2000, men det skjer faktisk denne gangen, skriver han på meldingstjenesten X.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) i Norge var kjapt ute med å presisere at det ikke var snakk om et dataangrep. Problemene har likevel fått store konsekvenser for selskaper og tjenester. Det er fordi svært mange benytter seg av Crowdstrike.
Utbredt
– Årsaken til at det har fått så store konsekvenser, er at det er et veldig utbredt sikkerhetssystem som benyttes på verdens mest brukte operativsystem, sier IT-ekspert Torgeir Waterhouse til NTB.
NSM mener saken viser hvor viktig det er at virksomheter har gode beredskapsplaner for å håndtere bortfall av IKT-tjenester.
– Samtidig viser den hvordan virksomheter er sårbare for feil og svakheter i leverandørkjeder, sier seksjonssjef Geirr Andrew Trotter til NTB.
Crowdstrike har tatt en hard støyt på børsen i New York som følge av problemene. Selskapet gikk ned med rundt 11,8 prosent i førhandelen fredag, mens Microsoft på sin side har gått ned rundt 1,3 prosent.
Flytrøbbel
Flyselskaper og flyplasser var blant dem som ble hardest rammet av datatrøbbelet. Spesielt europeiske flyplasser fikk store problemer.
I Berlin meldte Brandenburg lufthavn tidlig om forsinkelser knyttet til tekniske feil med innsjekkingssystemet. Senere innstilte flyplassen også all trafikk fram til klokken 11.
Det ble også meldt om trøbbel på flyplasser i Hamburg, Amsterdam, Hongkong, København og Dubai. I tillegg var alle spanske flyplasser påvirket. I Zürich valgte flyplassen å innstille alle ankomster på ubestemt tid.
Blant flyselskapene som meldte om uregelmessigheter, var Ryanair, AirFrance, SAS, Lufthansa, American Airlines, Delta, United og Turkish Airlines. Sistnevnte valgte å kansellere 84 flyginger.
Senere fredag meldte også flere latinamerikanske flyselskaper om problemer, blant dem Copa Airlines i Panama og LATAM Airlines i Colombia.
Flere tjenester hadde utfordringer
Også utenom flytrafikken var det mange som fikk utfordringer under den feilslåtte oppdateringen til Crowdstrike.
Den britiske kringkasteren Sky News slet lenge med å sende direkte, mens det britiske helsevesenet NHS fikk flere av sine bookingsystemer ble satt ut av spill.
Flere store nasjonale banker meldte også om at de var rammet, deriblant Capitec og ABSA i Sør-Afrika, NAB i Australia og ASB og Kiwibank i New Zealand.
Norske konsekvenser
Norges Bank var også en av bankene som møtte på problemer. Sentralbanken hadde blant annet problemer med innlogging og auksjonssystem, ifølge E24, som siterte Bloomberg.
Kort tid senere var auksjonssystemet tilbake i drift.
Apotek1 måtte stenge alle sine 460 filialer som følges av problemene. Kommunikasjonssjef Mai-Bente Paulsen sier til NRK at flere kunder slet med å hente ut reseptbelagte medisiner.
Datainnbruddet hos Telia: Rundt en halv million TV- og bredbåndskunder rammet
En ny analyse viser at om lag en halv million privatkunder som har TV eller bredbånd fra Telia, er omfattet av datainnbruddet i slutten av november 2025.
Kundenes navn, adresse, epostadresse, telefonnummer, fødselsdato og IP-adresse inngår i materialet som er omfattet av innbruddet, skriver Telia i en pressemelding.
Dette gjelder også partnerkunder, ifølge selskapet, som opplyser at det allerede er gjennomført sikkerhetstiltak for å redusere muligheten for misbruk av opplysningene.
– Vi jobber på spreng for å få en best mulig oversikt, og det er ingen tvil om at dette er en større sak enn vi trodde for noen uker siden, sier Bjørn Ivar Moen, administrerende direktør i Telia Norge.
Ifølge Telia er store mengder data publisert på det mørke nettet.
– Lei oss
– Det er vi oppriktig lei oss for. Vi ser svært alvorlig på denne situasjonen og har mobilisert betydelige ressurser for å håndtere dette. Kunder som har spørsmål, finner svar på en egen landingsside på våre nettsider, sier Moen.
Det er et omfattende arbeid å kartlegge og analysere alt for å finne ut hva som er sensitivt og hva som er mindre sensitivt, opplyser telekomselskapet.
Undersøkelser hittil viser at om lag 900 nåværende eller tidligere personkunder har fått sitt fødselsnummer eksponert, enten i filer, kopi av ID-dokument eller fullmakter.
Kontakter kunder
Også over 3000 bedriftskunder som Telia leverer datakommunikasjonsløsninger til, er omfattet av datainnbruddet. Det er også informasjon om nåværende og tidligere ansatte fra et fjerninnloggingsverktøy er omfattet. Her er blant annet lønnsslipper, enkelte arbeidskontrakter og private filer berørt.
– Vi jobber oss nå gjennom materialet som er stjålet og lekket på nett, og kontakter fortløpende de av våre kunder som har fått sensitiv informasjon på avveie. For oss er dette nå prioritet nummer én, sier Telia-sjefen.
Datatilsynet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet holdes løpende orientert om saken.
Opensignal kårer Telenors mobilnett til Norges beste
Opensignal har kåret Telenors mobilnett til Norges beste. Utmerkelsen, som ble overrakt Birgitte Egebretsen, administrerende direktør i Telenor Norge under en seremoni på Mobile World Congress i Barcelona tirsdag, er basert på toppscore når det gjelder mobilhastighet, nettverkskvalitet og dekning.
- Telenors kunder i Norge opplever de raskeste gjennomsnittlige hastighetene for nedlasting og opplasting – både på tvers av alle mobilteknologier samlet og på 5G-nettet, sier Sam Fenwick, hovedanalytiker i analysebyrået Opensignal.
Selskapet måler og analyserer mobilnettenes ytelse og kundeopplevelse, basert på data om blant annet nedlastings- og opplastingshastigheter, dekning og generell pålitelighet.
Kartverket: KI-utvikling fører til økt behov for å skjerme kritisk infrastruktur
Trusselaktører kan få tilgang til informasjon om kritisk infrastruktur i Norge ved å sammenstille åpne kart- og eiendomsdata med KI-bruk, advarer Kartverket.
– Norge har lenge hatt mål om å dele det meste av geografiske data. Det kan vi ikke fortsette med. Kartverkets åpne data sammen med andre tilgjengelige data kan utgjøre en risiko for å avdekke sårbarheter, når kunstig intelligens sammenstiller disse. Kartverket skal dele der vi kan, og skjerme der vi må. Fremover vil vi lukke flere dører for å hindre misbruk gjennom KI eller cyberangrep, sier kartverkssjef Johnny Welle i en pressemelding.
Kartverket er bekymret for en utvikling der kunstig intelligens kan være et effektivt verktøy for sammenstilling og misbruk av data.
– Sentral informasjon om kritisk infrastruktur må skjermes, slik at KI ikke blir et verktøy for å vise vei inn til kritiske installasjoner, sier Welle.
Bruk av KI og automatisering må bygge på offisielle datagrunnlag, felles begreper og lik praksis, mener Welle, som etterlyser tydelige krav til kvalitet, sporbarhet og riktig skjerming.
– Teknologiutviklingen krever at Norge tenker nytt. Teknologi, data og regelverk må utvikles i sammenheng, slik at KI er med å styrke samfunnssikkerheten, sier han.
Frykten for KI-boble vokser i USA
Hva ser internasjonale investorer som den største økonomiske trusselen? Den amerikanske kunstig intelligens-boomen, skriver Klassekampen.
Den amerikanske storbanken Bank of America har spurt internasjonale investorer hva finansfolket ser som den største trusselen mot egne porteføljer i 2026. Og for første gang peker et flertall av de spurte på den enorme satsingen på kunstig intelligens (KI) i USA.
De amerikanske tek-gigantene i Silicon Valley har de siste årene pøst store mengder kapital inn i KI. Men selskaper som Mark Zuckerbergs Meta og Sam Altmans Open AI klarer foreløpig ikke omsette investeringene til tjenester som genererer store i inntekter.
Foreløpig er KI-satsingen et stort tapsprosjekt og pengesluk. Dette skaper frykt for at verden nå står overfor en ny og potensielt katastrofal finansiell boble. (hf)
Politiinformasjon stjålet i hackerangrep
Informasjon om politiet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er blant det som er stjålet i et datainnbrudd hos Telia
Informasjonen ligger ute på det mørke nettet, på en side som skal ha hatt over 8000 besøk, melder Bergens Tidende.
– Politiet er kjent med at politiet også er omtalt i dette materialet, og vi vurderer fortløpende om det er behov for tiltak, sier Hans-Petter Strande, leder for beredskapsseksjonen i Politidirektoratet (POD), til avisen.
Det var i november at Telia oppdaget datainnbruddet. De varslet om det i februar.
Det som ligger ute, er en detaljert oversikt over politiet og DSBs WAN-arkitektur, som er en slags teknisk kartbok over datanettverket. Den viser blant annet hvordan politiets lokasjoner er koblet sammen, hvilke nettlinjer som brukes og hvilke IP-adresser systemene har.
Politiadvokat Terje Nedrebø Michelsen i Kripos sier til BT at det som ligger ute knyttet til politiet og DSB er historiske opplysninger. Ut fra datoene på de lekkede filene ser det ut til at materialet stammer fra våren 2020.
DSB visste ikke om lekkasjen før BT tok kontakt før helgen.
– DSB-relaterte opplysninger som kan være omfattet av innbruddet hos Telia, stammer eventuelt fra et kundeforhold som ligger langt tilbake i tid og i tilfelle er knyttet til infrastruktur/oppsett som er vesentlig endret siden, skriver DSB.
Justis- og beredskapsdepartementet opplyser at de følger opp saken.
– Vi følger opp våre virksomheter for å kartlegge hvilke eventuelle konsekvenser dette har, skriver kommunikasjonsrådgiver Magnus Buer til avisen.
Problemer med mobilnettet i Finnmark
Mobilnettet i store deler av Øst-Finnmark var nede i en kort periode mandag kveld.
Rundt klokka 19 opplyste dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor til iFinnmark at mobilnettet i store deler av Øst-Finnmark var helt eller delvis nede som følge av et fiberbrudd.
Klokken 19:17 hadde de stort sett har fått løst problemet.
– Heldigvis fikk vi opp bruddet i Hammerfest, slik at det nå bare er fire-fem dekningsstasjoner i Polmak og retning Tana som er ute. Ellers er alt oppe igjen, sier Amundsen.
I slutten av februar førte et brudd i en sjøkabel til problemer for både telefon og internett i Vest-Finnmark. Politiet opplyste da at de rutinemessig startet etterforskning, men at de ikke mistenkte sabotasje eller en villet handling.
Spioner på belter og hjul
Når høyteknologiske anleggsmaskiner brukes til å bygge samfunnskritisk infrastruktur, samler sensorer og kameraer enorme mengder informasjon. Ingen har kontroll på hvor dataene havner, skriver DN.no.
Regjeringskvartalet for eksempel: maskiner som er til stede under byggearbeidet vil kunne avdekke hvordan bygget er strukturert, og hvor kritiske installasjoner som nødnett og kommunikasjonslinjer er plassert.
Det er fristende å tenke at løsningen er enkel: stopp kinesiske maskiner. Men direktør Tone Lindberg Grøstad i Maskingrossistenes Forening avviser det. Hun vil ha sikkerhet inn som ufravikelig krav i alle offentlige anbud knyttet til kritisk infrastruktur. Også vestlige maskiner kan inneholde kinesiske komponenter – kanskje bare én kommunikasjonssensor, men med programvare ingen har undersøkt. Grøstad viser til erfaringer fra bilbransjen, der kjøretøyer er levert med tilsynelatende ryddige brukervilkår, før en programvareoppdatering brått endrer betingelsene. (hf)
Telia øker eierandel i finsk fiberoperatør
Telia Company har inngått en avtale om å kjøpe seg opp fra 40 til 49 prosent i den finske fiberoperatøren Valokuitunen. Samtidig har Brookfield inngått en avtale om å kjøpe de resterende 51 prosent av selskapet. Brookfield samarbeider fra før med Telia i Telia Towers i Sverige, Finland og Norge. I Towers eier Telia 51 prosent, mens Brookfield og Alecta eier 49 prosent, melder Telia i en pressemelding.
Valokuitunen er markedsleder innen fiber til husholdningene i Finland. Fiberoperatøren startet virksomheten i 2020 med Telia og CapMan Infra som eiere. Selskapet driver et åpent fibernett som når flere enn 400.000 husstander i over 100 kommuner over hele landet. Transaksjonen ventes sluttført før sommeren 2026. (hf)
Selger aksjer i Link Mobility
Fond forvaltet av Alfred Berg Kapitalforvaltning har solgt 1.224.889 aksjer i Link Mobility Group Holding 27. februar 2026.
Etter salget har fond forvaltet av Alfred Berg Kapitalforvaltning eierskap til 14.505.824 aksjer i selskapet, tilsvarende 4,65 prosent av aksjene i Link Mobilty. Eierandelen er beregnet av 305.900.968 aksjer i selskapet. (hf)
Ericsson og Intel samarbeider om KI-drevet 6G
Ericsson og Intel kunngjorde under Mobile World Congress i Barcelona 2026 et nytt samarbeid for å fremskynde overgangen fra 6G-forskning til kommersiell virkelighet. Ifølge Ericsson skal partnerskapet dekke mobiltilkobling, skyteknologi og databehandling på tvers av KI-drevne radionett og kjernenett.
– 6G er ikke bare en ny generasjon mobilteknologi. Det er infrastrukturen som vil distribuere kunstig intelligens på tvers av enheter, kanten (edge) og skyen, sa Ericssons konsernsjef Börje Ekholm.
Samarbeidet mellom de to teknologigigantene bygger på en langvarig relasjon og vil fokusere på å utvikle åpne, energieffektive og sikre nettverksløsninger. Intel-sjef Lip-Bu Tan sier deres felles mål er å forene radionett, kjernenett og kant-KI for å muliggjøre en sømløs overgang til KI-baserte 6G-miljøer.
Samarbeidet skal fremme utviklingen av høyytelses og energieffektive databehandlingsarkitekturer som er designet både for KI for nettverk og nettverk for KI. Dette vil legge grunnlaget for mer responsive, effektive og kapable tjenester, og bringe sanntids databehandling og sensing nærmere hverandre i nettverket, skriver partene i pressemeldingen. (hf)