IT-trøbbel rystet store deler av verden: – Utrolig lei oss
Bedrifter og tjenester over hele verden ble påvirket av IT-problemer. Syndebukken Crowdstrike melder nå om at problemene er løst og beklager til de rammede.
– Vi er utrolig lei oss for hvordan dette har påvirket kunder, reisende og alle som er rammet, sier Crowdstrike-direktør George Kurtz til NBC rundt seks timer etter at problemene oppsto.
De ble først meldt om i Australia, der blant annet kringkasteren ABC News og flyplassen i Sydney var rammet.
Siden har en rekke flyplasser og flyselskaper i Europa og USA opplevd lignende problemer, deriblant flyplasser i Praha, Amsterdam, Edinburgh og Berlin.
Problemene oppsto i forbindelse med en programvareoppdatering fra datasikkerhetsselskapet Crowdstrike. Oppdateringen førte til at Microsoft Windows-datamaskiner som har Crowdstrike installert, krasjet.
Flere selskaper og tjenester har siden begynt å melde om at de er tilbake i normal drift.
Crowdstrike beklager
Rundt fire timer etter at problemene først ble meldt om, sa Kurtz at en løsning var på vei.
– Problemet er identifisert og isolert, og en rettelse er iverksatt, skrev han på meldingstjenesten X.
Noen få timer etter dette igjen, sa Kurtz at problemet var løst. Også Microsoft hadde da løst problemene på sin ende, sa selskapet.
Kurtz sa videre at selv om problemet var løst, så kunne det ta noe tid før alle systemene var tilbake i normal drift igjen.
Ekspert: Største i historien
Datasikkerhetskonsulent og ekspert Troy Hunt sier fredagens IT-brudd er det største i historien.
– Jeg synes ikke det er for tidlig å si det. Dette kommer til å bli det største IT-bruddet i historien. Det er det vi alle var bekymret for med årtusenskiftet i 2000, men det skjer faktisk denne gangen, skriver han på meldingstjenesten X.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) i Norge var kjapt ute med å presisere at det ikke var snakk om et dataangrep. Problemene har likevel fått store konsekvenser for selskaper og tjenester. Det er fordi svært mange benytter seg av Crowdstrike.
Utbredt
– Årsaken til at det har fått så store konsekvenser, er at det er et veldig utbredt sikkerhetssystem som benyttes på verdens mest brukte operativsystem, sier IT-ekspert Torgeir Waterhouse til NTB.
NSM mener saken viser hvor viktig det er at virksomheter har gode beredskapsplaner for å håndtere bortfall av IKT-tjenester.
– Samtidig viser den hvordan virksomheter er sårbare for feil og svakheter i leverandørkjeder, sier seksjonssjef Geirr Andrew Trotter til NTB.
Crowdstrike har tatt en hard støyt på børsen i New York som følge av problemene. Selskapet gikk ned med rundt 11,8 prosent i førhandelen fredag, mens Microsoft på sin side har gått ned rundt 1,3 prosent.
Flytrøbbel
Flyselskaper og flyplasser var blant dem som ble hardest rammet av datatrøbbelet. Spesielt europeiske flyplasser fikk store problemer.
I Berlin meldte Brandenburg lufthavn tidlig om forsinkelser knyttet til tekniske feil med innsjekkingssystemet. Senere innstilte flyplassen også all trafikk fram til klokken 11.
Det ble også meldt om trøbbel på flyplasser i Hamburg, Amsterdam, Hongkong, København og Dubai. I tillegg var alle spanske flyplasser påvirket. I Zürich valgte flyplassen å innstille alle ankomster på ubestemt tid.
Blant flyselskapene som meldte om uregelmessigheter, var Ryanair, AirFrance, SAS, Lufthansa, American Airlines, Delta, United og Turkish Airlines. Sistnevnte valgte å kansellere 84 flyginger.
Senere fredag meldte også flere latinamerikanske flyselskaper om problemer, blant dem Copa Airlines i Panama og LATAM Airlines i Colombia.
Flere tjenester hadde utfordringer
Også utenom flytrafikken var det mange som fikk utfordringer under den feilslåtte oppdateringen til Crowdstrike.
Den britiske kringkasteren Sky News slet lenge med å sende direkte, mens det britiske helsevesenet NHS fikk flere av sine bookingsystemer ble satt ut av spill.
Flere store nasjonale banker meldte også om at de var rammet, deriblant Capitec og ABSA i Sør-Afrika, NAB i Australia og ASB og Kiwibank i New Zealand.
Norske konsekvenser
Norges Bank var også en av bankene som møtte på problemer. Sentralbanken hadde blant annet problemer med innlogging og auksjonssystem, ifølge E24, som siterte Bloomberg.
Kort tid senere var auksjonssystemet tilbake i drift.
Apotek1 måtte stenge alle sine 460 filialer som følges av problemene. Kommunikasjonssjef Mai-Bente Paulsen sier til NRK at flere kunder slet med å hente ut reseptbelagte medisiner.
Dataangrep mot flere universiteter
Nettsidene til en rekke universiteter og høyskoler er utsatt for et datangrep.
– Flere i UH-sektoren er under et DDOS-angrep. Vi jobber med å stabilisere tjenestene, skriver universitetsledelsens kommunikasjonsstab ved Universitetet i Oslo i en e-post til Khrono onsdag klokken 15.36.
Onsdag ettermiddag rundt klokken 15 var flere universiteters nettsider nede eller ustabile. Etter det Khrono har kartlagt, gjelder det Universitetet i Agder, Universitetet i Oslo, NMBU, Universitetet i Sørøst-Norge og OsloMet.
Knowit får ny Norge-sjef: - Jeg frykter gammel teknologi
Den nordiske konsulent-kjempen Knowit melder onsdag at de samler Norge-virksomheten i ett selskap og utnevner Amund Brandsrud (44) til ny Norge-sjef.
Knowit Norge skriver i en melding de har sendt ut at de med den nye modellen går fra en organisasjon bygget rundt fagområder på tvers av Norden, til landsorganiserte organisasjoner.
- Målet er å komme tettere på kundene og gjøre det enklere å hente riktig kompetanse til riktig oppgave, står det i meldingen.
Den nye Norge-sjefen tror ikke kunstig intelligens truer konsulentbransjen.
– Jeg frykter ikke ny teknologi. Jeg frykter gammel teknologi. Det er ikke kunstig intelligens som truer konsulentbransjen, det er konsulenter som jobber som i 2015, sier han.
Brandsrud har en MBA fra Norges Handelshøyskole (NHH) og har vært i Knowit siden oppkjøpet av Metronet i 2014. Han har hatt en rekke lederroller i selskapet, senest som leder for Knowit Solutions i Norge.
Knowit Norge har rundt 1000 medarbeidere fordelt på kontorer i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Arendal og Hamar.
Knowit-konsernet har til sammen rundt 3700 medarbeidere - hovedsaklig i Norden, men også i andre europeiske land.
Rundt 5000 Dropbox-kontoer rammet av dataangrep
Rundt 5000 Dropbox-kontoer ble kompromittert i et dataangrep i august, opplyser selskapet.
Uvedkommende fikk tilgang til kontoer mellom 4. og 21. august. På færre enn en tredel av kontoene fikk hackerne også tilgang til lagrede filer. Angrepet var knyttet til kontoer som var koblet til Lenovo ID uten tofaktorautentisering, ifølge Dropbox.
Selskapet har avsluttet alle innlogginger via Lenovo ID og fjernet koblingen mellom Lenovo ID og Dropbox-kontoer. Brukerne må nå oppgi Dropbox-passord for å logge inn denne veien.
Lenovo sier en eldre integrasjon mellom tjenestene kunne misbrukes til å autentisere enkelte Dropbox-kontoer. Lenovo opplyser at egne kunder ikke ble rammet.
Dropbox har varslet personvernmyndighetene om hendelsen. Dropbox-aksjen falt rundt 2,4 prosent i etterhandelen tirsdag.
ID-porten gjennomfører vedlikehold onsdag
Digdir gjennomfører planlagt vedlikehold i ID-porten onsdag.
Dette skje 2. september i tidsrommet mellom klokken 10 og 14, opplyses det i en pressemelding.
– Under vedlikeholdet kan det oppleves ustabilitet i ID-porten, og enkelte tjenester kan oppleve problemer med innlogging via ID-porten, skriver Digitaliseringsdirektoratet.
(©NTB)
Trump: Motstandere av datasentre vil ende opp som «tilbakestående og fattige»
USAs president Donald Trump gikk ut mot motstandere av KI-datasentre etter økning i motstand mot å bygge slike anlegg.
Meningsmålinger viser at et flertall amerikanere er imot å bygge KI-sentre, blant annet på grunn av stigende strømregninger og støy fra anleggene.
– Hvis de vil lykkes og bli rike, med langt lavere skatter og arbeidsplasser overalt, la data råde, skriver USAs president Donald Trump på det sosiale mediet Truth Social.
Videre legger han til at motstandere av sentrene vil ende opp som «tilbakestående og fattige».
Motstanden mot KI-sentrene har blitt en hodepine for Det republikanske partiet i forkant av novembervalget til den amerikanske kongressen. De risikerer allerede å miste kontrollen over Kongressen i mellomvalget, ettersom krigen mot Iran driver opp levekostnadene.
– Hvis vi dreper gullhøna, har dere bare dere selv å skylde på, skriver Trump.
Norge betaler 220 millioner for tre prosent av finsk superdatamaskin
Norge er et av seks partnerland som bidrar til byggingen av den nye KI-superdatamaskinen Lumi-AI som nå skal bygges i Finland.
Maskinen skal settes i drift i andre halvdel av 2027.
Totalt vil superdatamaskinen koste mer enn 6,6 milliarder (drøyt 612 millioner Euro), og Norge betaler 220 millioner kroner for en andel på vel tre prosent av maskinen.
Den norske andelen alene gir likevel mer regnekraft og lagring enn det som finnes i hele Olivia, Norges kraftigste superdatamaskin, som ble montert i Lefdal Mine-datasenter på Nordfjordeid våren 2025.
Det skriver Sigma2 i en melding. Sigma2 er det statseide selskapet som drifter Olivia, og som står for det norske bidraget til Lumi-AI.
Sigma2 skriver at Lumi-kapasiteten kommer i tillegg til Olivia. Norske brukere vil dermed få tilgang til betraktelig mer regnekraft og lagring enn i dag, og vil kunne kjøre KI-modeller i en skala som langt overgår det Sigma2 har tilgjengelig nå.
Det offentlig-private konsortiumet Euro HPC, som skal drifte Lumi-AI signerte mandag en kontrakt med teknologileverandøren Bull om bygging av maskinvaren til superdatamaskinen. Kontrakten er verd 387,8 millioner Euro.
bygges på Bulls BullSequana XH3500-arkitektur med AMD Instinct MI430X-GPU-er og 6. generasjons AMD EPYC-prosessorer.
Systemet vil gi ti ganger KI-kapasiteten til dagens LUMI, og skal få selskap av kvantedatamaskinen Lumi-IQ. De to systemene vil sammen utgjøre en hybrid databehandlingsplattform for tungregning, KI og kvanteberegninger, skriver sigma2 i meldingen.
Dataangrep mot flere tjenester innen høyere utdanning
Lørdag kveld har en hackergruppe utført dataangrep mot flere tjenester innen høyere utdanning og forskning, bekrefter tjenesteleverandøren Sikt overfor Khrono.
– Sikt er utsatt for et pågående tjenestenektangrep (DDoS) lørdag 29. august. Flere av våre tjenester, blant annet Feide, kan være tidvis utilgjengelige, skriver Sikt i en driftsmelding.
Sikt er tjenesteleverandør i kunnskapssektoren og et forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet. De jobber med å kartlegge omfanget og iverksette tiltak.
Ifølge Khrono påstår en russisk hackergruppe at de har utført tjenestenektangrep mot Feide, Educloud, Sikt, fsweb, Samordna opptak og Universitetet i Oslo.
Denne uka var det et omfattende dataangrep som rammet en rekke offentlige tjenester i Norge.
Angrepet startet natt til mandag og stoppet først onsdag kveld, ifølge Digdir. Også dette angrepet ble utført i form av et tjenestenektangrep. Ti tjenester ble berørt, blant dem ID-porten, MinID, Altinn og E-innsyn.
Digdir friskmelder alle tjenester etter hackerangrep
Digitaliseringsdirektoratet melder torsdag ettermiddag at samtlige løsninger fungerer som normalt igjen.
– Det er fortsatt noen driftsforstyrrelser knyttet til trafikk fra utlandet, som vi jobber videre med å løse. Vi fortsetter å følge situasjonen og oppdaterer ved behov, skriver Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) på sine nettsider.
Noen timer tidligere meldte de at situasjonen tydet på at dataangrepet mot dem var over.
Angrepet startet natt til mandag klokken 3.38 og stoppet ved 19.30-tiden onsdag kveld, ifølge Digdir.
Dataangrepet ble utført i form av et tjenestenektangrep. Ti tjenester har vært berørt, blant dem ID-porten, MinID, Altinn og E-innsyn.
– Dette angrepet er to til tre ganger større enn det forrige vi hadde, men vi har i stor grad klart å holde løsningene i drift, sa pressevakt Are Kvistad til NTB tirsdag morgen.
Angrepet er det tredje mot Digdir på kort tid.
– Hensikten med denne typen angrep er å ramme tilgjengeligheten, ikke innbrudd i løsningene. Det er ingen indikasjoner på at angrepet har ført til sikkerhetsbrudd eller at personopplysninger er kommet på avveie, sa Digdir-direktør Frode Danielsen tidligere i uken.
KI driver halvledere til 15.600 milliard-marked
Analytikerne i Gartner har økt sine spådommer om halvledermarkedet (elektroniske komponenter). Nå tror de omsetningen vil vokse 92 prosent. Minnebrikker vil stå for halvparten av veksten i denne industrien, skriver Network World.
Gartner tror at halvledermarkedet vil bli 92 prosent større i 2026 enn i 2025. Det øker størrelsen til en omsetning av komponenter på 1,6 billioner dollar, tilsvarende rundt 15.600 milliarder kroner. Datasentre for kunstig intelligens driver denne veksten, på grunn av intens etterspørsel etter datakraft.
KI-datasentrene vil stå for mer enn 30 prosent av omsetningen i denne industrien i år, en andel som ventes å øke til 53 prosent av markedet i 2030. (hf)
Nvidia overgikk forventningene – tjente 96,2 milliarder dollar
Databrikke-giganten Nvidia hadde en omsetning på 96,2 milliarder dollar i regnskapsårets andre kvartal.
Analytikere hadde på forhånd ventet en omsetning på om lag 92,2 milliarder dollar, skriver CNBC.
Gevinst per aksje havner på 2,22 dollar, mot analyseselskapet LSEGs forventning om 2,10 dollar per aksje.
Selskapets resultat landet på 54 milliarder dollar, også det høyere enn forventningene.
I børsmeldingen skriver Nvidia at de forventer enda mer investeringer i KI. Samtidig skriver de at de venter 108 milliarder dollar i inntekter i tredje kvartal.
Inntektene i andre kvartal er en dobling av inntektene i samme kvartal i fjor.