Nyhetsstudio

Engelskspråklig påvirkning og utbredelse av kunstig intelligens gjør at Islands tidligere statsminister Katrín Jakobsdóttir frykter for det islandske språket.

Jakobsdóttir kom med sin bekymring i forkant av en litteraturfestival i Reykjavik, melder The Guardian.

– Når vi har dette språket som snakkes av så få, føler jeg at vi bærer på et enormt ansvar for faktisk å bevare det. Jeg mener personlig ikke at vi gjør nok for å få det til, sier Jakobsdóttir.

Hun forklarer at flere islendinger snakker og leser engelsk, mens færre leser islandsk.

– Mange språk forsvinner, og med dem dør mange verdier og mye menneskelig tenkning, sier hun.

Det islandske språket er et av verdens minst endrede språk. Det er bare rundt 350.000 personer som snakker språket.

Katrín Jakobsdóttir var statsminister fra 2017 til 2024. Hun gikk av i fjor for å stille som kandidat i presidentvalget, men tapte mot Halla Tómasdóttir.

Apple trapper opp forberedelsene til å finne en arvtaker etter Tim Cook (65) som har vært toppsjef i selskapet i 14 år, melder Financial Times.

Ifølge flere personer med kjennskap til diskusjonene forteller til Financial Times at styret og toppledelsen har intensivert forberedelsene til at Cook skal gi fra seg roret i selskapet som i dag har en markedsverdi på 4000 milliarder dollar.

John Ternus (50), Apples visepresident for maskinvareutvikling, pekes ut som den mest sannsynlige arvtakeren. Ingen endelige beslutninger er tatt, understreker kildene.

Personer nær selskapet sier at prosessen har vært under planlegging lenge og det eventuelle sjefsbyttet skal ikke være knyttet til Apples nåværende resultater.

Apple har ikke ønsket å kommentere saken overfor avisen.

Tim Cook, som fylte 65 i november, har ledet Apple siden han tok over for Apples grunnlegger Steve Jobs i 2011. Under hans ledelse har markedsverdien økt fra rundt 350 milliarder dollar til 4000 milliarder i dag.

Cook har tidligere gjort det klart at han ønsker en intern arvtaker og sa i 2023 at selskapet har «svært detaljerte planer for arvefølgen».

Den amerikanske KI-oppstarten, som er kjent for sitt KI-drevne kodeverktøy, har hentet 2,3 milliarder dollar i en serie D-runde som verdsetter selskapet til 29,3 milliarder dollar.

Dette opplyser selskapet i et blogginnlegg på sine nettsider torsdag. 

Blant investorene finner vi tunge navn som Accel, Thrive, Andreessen Horowitz og DST, og de nye partnerne Coatue, NVIDIA og Google.

Cursor har sitt opphav i selskapet Anysphere, og ble grunnlagt for å bygge et KI-assistert verktøy som sørger for at kode nærmest skriver seg selv.

Selskapet hevder nå å ha passert én milliard dollar i årlig omsetning, og har over 300 ansatte.

– Våre in-house modeller generer nå mer kode enn nesten enhver annen stor språkmodell i verden, skriver selskapet.

- Det er i høyeste grad aktuelt med tvungen regulering av aktører som ikke åpner frivillig, og kan utpekes som tilbyder med sterk markedsstilling.

Det sier fagsjef Kenneth Olsen i Nkom til Telecom Revy.

Telecom Revys sammenstilling tyder på at det bare er på nordvestlandet, der Tafjord Connect, Tussa IKT og Neas dominerer sine områder, at tvungen regulering, kan bli aktuelt i praksis.

De fleste store bredbåndsoperatørene har gjort det klart at de vil åpne nettene sine frivillig. De utgjør ifølge Telecom Revy 1.290.000 bredbåndskunder.

Rundt 40 operatører, hovedsaklig i Altibox- og Telia-partnerskapene, har ennå ikke bestemt seg. Men bortsett fra Tafjord, Tussa og Neas ser ingen av dem ut til å ha en posisjon som gjør at de risikerer tvangsregulering.

Etter å ha fått en bot på 2,95 milliarder euro fra EU foreslår Google nå å gjøre endringer i sin annonsetjeneste.

Med forslagene håper Google trolig å unngå krav fra EU om at den amerikanske giganten må deles opp. Ifølge Politico har EU-kommisjonen antydet at Google blir nødt til å selge deler av sin annonsevirksomhet.

Kommisjonen ila Google boten på 2,95 milliarder euro i september for brudd på EUs konkurranseregler.

Bruken av kunstig intelligens (KI) øker raskt i Norge, og de fleste synes teknologien er nyttig. Nesten halvparten er bekymret for teknologiens klimaavtrykk.

Over to av tre nordmenn, 68 prosent, har brukt kunstig intelligens (KI) det siste året. Det er en økning på 13 prosentpoeng siden mai i år, ifølge Opinion.

En av tre bruker KI kun privat, mens en av fem bruker det både i jobb og privat og 16 prosent kun i jobb.

– Folk flest bruker KI i stadig større grad, og KI har blitt en del av hverdagen for mange, spesielt de yngre, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Det er blant de unge at bruken øker mest, hele ni av ti under 30 år har tatt i bruk KI. Blant alle under 60 år har flertallet brukt teknologien, det samme har nær halvparten av de over 60 år.

Likevel svarer 48 prosent av de spurte at de er bekymret for teknologiens energiforbruk og klimaavtrykk, mens 18 prosent er uenig. Resten svarer verken eller, eller vet ikke.

– Flere bruker KI oftere, men usikkerheten består. Selv om et flertall er positive til KI, er det fortsatt mange som ser med uro på negative sider som følger med teknologien, sier Clausen.

Flere går i svindlerfella mot juletider, og spesielt rundt Black Friday. Både falske SMS-er og nettsider får folk til å gå på limpinnen.

Finans Norge og Telia advarer begge om en økning i antall svindelforsøk rundt Black Friday og spesielt nå mot jul.

– Tidligere år har vi sett en voldsom økning av svindelsamtaler i november og desember, og det ser vi i sammenheng med shoppinghøytider som Black Week og julehandelen, sier svindelekspert Øivind Kristiansen i Telia i en epost til NTB.

Han forklarer videre at mange er stresset når de handler på nett før jul. Det vet svindlerne godt og prøver å utnytte best mulig.

– Svindlerne utvikler stadig metodene sine for å tappe folks bankkontoer. Bankenes antisvindeleksperter advarer særlig mot tre svindelformene akkurat nå, sier leder Gry Nergård for Fagutvalg Antisvindel Bank (FAB) i Finans Norge i en pressemelding.

De tre svindelformene det er snakk om, er netthandelsvindel, investeringssvindel og telefonsvindel.

SMS-svindel

Mange utsettes for svindelforsøk via SMS. Da ofte ved at avsenderen gir seg ut for å være Posten eller andre pakke-leverandører.

– Ofrene lokkes til å logge inn via lenke eller ringe «kundeservice». Her gir de fra seg BankID-koder og kortinformasjon, som svindlerne bruker for å tappe ofrene for penger, skriver Finans Norge.

Kristiansen i Telia advarer spesielt mot meldinger som «Pakken din er på vei» med en lenke, «Leveransen mangler betaling» og «Ring oss for avklaring».

Da er tipsene for å unngå å bli lurt å sjekke lenken, sjekke nøye spesielt når det handler om å betale, og å ikke ringe.

– For godt til å være sant

Kunstig intelligens har gjort det vanskeligere å avsløre falske nettsider, skriver Telia.

Tips for å finne ut om det er en legitim aktør, kan være å sjekke om nettadressen er mistenkelig, har dårlig design og språk, manglende kontaktinformasjon og ukjente betalingsmetoder, sier Kristiansen.

– Se også opp for svært gode tilbud. Hvis et tilbud fremstår for godt til å være sant, er det som regel nettopp det, så sjekk prisen opp mot hva varen vanligvis koster andre steder, sier han.

Unge kvinner er nytt mål

Bankene ser at målene for telefonsvindel har forandret seg. Før var eldre kvinner spesielt utsatt, men nå ser det ut til at unge kvinner oftere blir kontaktet av svindlere.

– Fremgangsmåten er fortsatt lik. Svindlerne ber om BankID-informasjon, kortdetaljer eller tilgang til datamaskin, og kan be deg flytte penger til en «sikker konto». Ofte fortsetter svindelen i flere kanaler som SMS og nettsider, hvis de først får kontakt, står det i pressemeldingen.

Tipset fra Finans Norge er å ikke dele sensitiv informasjon med noen. De minner om at banken din aldri vil be deg om å flytte penger til en «sikker konto».

Tips fra Telia

* Vær varsom med åpne nettverk og hva du deler når du er der.

* Ikke ring tilbake hvis du ser at et ukjent nummer fra utlandet har ringt deg.

* Ikke klikk på lenker du har mottatt fra ukjente nummer eller ukjente avsendere.

* Vær kritisk – husk at ingen profesjonelle aktører spør etter personlige opplysninger.

* Oppgi aldri BankID-koden din til noen, selv ikke politiet.

* Kontakt banken din via offisielle numre hvis du får en henvendelse du mistenker ikke er legitim.

* Bruk alltid tofaktorautentisering der det er mulig.

* Benytt deg av en trygghetstjeneste.

(©NTB)

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) lovet 3 milliarder kroner i KI-satsing i helsesektoren under valgkampen. Men de mangler i statsbudsjettet.

Løftet om de 3 milliardene til kunstig intelligens og medisinsk utstyr ble gitt da Vestre besøkte Lovisenberg Diakonale Sykehus under innspurten i valgkampen i august, skriver Dagens Næringsliv.

Men da regjeringens statsbudsjett ble lansert to måneder senere, var det ingen tegn til milliardene.

– Vestre lover mye når det er valgkamp, men leverer ikke når realitetene skal legges på bordet, sier Erlend Svardal Bøe, stortingsrepresentant og nestlederkandidat for Høyre, til avisen.

Han sier at Høyre i sitt alternative statsbudsjett, som kommer i løpet av november, vil sette av midler til slik satsing, men vil ikke tallfeste det.

Vestre avviser at det er snakk om noe løftebrudd, og sier at den lovte KI-satsingen må realiseres innenfor sykehusenes faste bevilgninger.

I statsbudsjettet foreslår regjeringen å styrke sykehusene med 3,4 milliarder kroner, til en samlet ramme på 238 milliarder kroner. Vestre mener dette er nok til de lovede investeringene.

President i Legeforeningen, Anne-Karin Rime, er imidlertid skeptisk til løsningen.

– Oppdragsbrev uten penger gir bare nye omprioriteringer og kutt internt. Skal dette lykkes, må det følge med friske, flerårige midler, en forpliktende nasjonal plan og skjerming for rente- og avdragskostnader, sier Rime til DN.

Sør-Koreas president Lee Jae Myung sa fredag at Sør-Korea og USA er blitt enige om nye avtaler innen handel og sikkerhet etter toppmøtet med president Donald Trump i forrige måned.

Sør-Korea vil bygge atomdrevne ubåter og skal inngå et nytt partnerskap med USA om skipsbygging, kunstig intelligens og kjernekraftindustri, sa Lee i en pressekonferanse som ble sendt på TV.

Under møtet i Gyeongju i forrige måned ble landene enige om å redusere amerikanske importtoller på sørkoreanske produkter fra 25 til 15 prosent.

USA og Sør-Korea offentliggjorde torsdag detaljer om avtalen, som inkluderer en sørkoreansk investering på 150 milliarder dollar i skipsbyggingssektoren godkjent av USA.

I tillegg har landene inngått en intensjonsavtale om ytterligere 200 milliarder dollar i sørkoreanske investeringer, opplyste Det hvite hus.

Antallet drepte etter de russiske angrepene i Kyiv i natt har steget til seks, ifølge Ukrainas innenriksdepartement. Også andre steder i landet ble angrepet.

I morgentimene fredag uttalte president Volodymyr Zelenskyj at angrepene var omhyggelig siktet inn for å gjøre mest mulig skade på mennesker og sivil infrastruktur.

– Fire innbyggere ble drept, og blant de skadede er det en gravid kvinne og en liten gutt. Rundt 430 droner og 18 missiler ble brukt i natt, også ballistiske. Bare i Kyiv ble flere titall leiligheter mer eller mindre ødelagt, skrev presidenten på X.

Nå har altså antallet drepte steget til seks, og minst 35 er såret. Den gravide kvinnens tilstand beskrives som svært alvorlig.

Angrepet er det største mot Kyiv på tre uker.

Aserbajdsjans ambassade truffet

46 år gamle Mariia Kaltsjenko forteller til nyhetsbyrået AP at det er et mirakel at hun overlevde da bygningen hun bor i, ble truffet.

– Jeg hørte ingenting, jeg la bare merke til at håret mitt plutselig hadde tatt fyr, sier Kaltsjenko.

Tidligere opplyste nødetaten at 40 personer var reddet ut av bygninger i hovedstaden.

Aserbajdsjans ambassade i Kyiv ble skadet av vrakdeler fra et nedskutt Iskander-missil. Det aserbajdsjanske utenriksdepartementet opplyser at de kalte inn Russlands ambassadør på teppet fredag og uttrykte sterk protest.

Det var hovedstaden Kyiv som ble rammet av flest angrep, men det ble meldt om droner og missiler også i regionene Kyiv, Kharkiv og Odesa.

I Odesa-regionen sør i landet er to personer drept og elleve såret, ifølge guvernør Oleh Kiper.

Nesten hele Kyiv rammet

Ordfører Klitsjko opplyste tidlig fredag morgen at deler av fjernvarmenettet i Kyiv er skadet og at bygg i Desnyansky midlertidig var uten varme.

Ifølge nyhetsbyrået AFP ble sporlysammunisjon brukt mot droner, og flere anti-missilsystemer ble tatt i bruk.

– Russerne treffer boligbygg. Det er skader på høyblokker over hele Kyiv, nesten i hver bydel, skrev Tymur Tkatsjenko, leder for byens militæradministrasjon, i sosiale medier.

Klitsjko meldte om branner eller skader på bygninger i åtte av Kyivs ti bydeler.

Norge reagerer

Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) reagerer sterkt på det han kaller et brutalt luftangrep på sivile i Kyiv.

– Angrepet føyer seg inn i rekken av drone- og missilangrep som terroriserer den ukrainske sivilbefolkningen og rammer landets energiinfrastruktur, sier han i en uttalelse til NTB.

President Zelenskyj krever at verdenssamfunnet må gjøre mer for å hindre at Russland kan fortsette sin oljeproduksjon og finne kjøpere, tross omfattende sanksjoner. Han ber også om flere leveranser av luftforsvarssystemer som kan stanse russiske droner og raketter.

Økt press

Angrepet skjedde mens Kyivs vestlige allierte øker presset mot Russland.

Onsdag kunngjorde Canada nye sanksjoner rettet mot Russlands drone- og energiproduksjon, samt infrastruktur som brukes til å utføre cyberangrep.

G7-landenes utenriksministre ba samme dag om umiddelbar våpenhvile i Ukraina, og ga uttrykk for «urokkelig» støtte til landets territorielle integritet.

Russland, som innledet fullskalakrigen mot Ukraina i 2022, har trappet opp angrepene mot Kyiv de siste månedene og har særlig rettet dem mot energiinfrastruktur, jernbanesystemer og boligområder.

Samtidig fortsetter russiske styrker å presse fremover i Donetsk- og Luhansk-regionene, der de nylig hevdet å ha tatt ytterligere tre landsbyer.