Nyhetsstudio

Et stort flertall av EUs medlemsland har signert en erklæring om strengere regulering av sosiale medier. Norges digitaliseringsminister er jublende glad.

– Dette er en viktig delseier for Norge, men viktigst av alt er det en seier for barn og unge, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).

– Med en felles europeisk tilnærming får vi både mer effektiv regulering og enklere håndheving, sier hun til NTB.

– Skifte i Europa

Fredag undertegnet 25 av EUs 27 medlemsland erklæringen om et styrket samarbeid når det gjelder å regulere sosiale medier for gjøre dem tryggere for barn og unge. Også Norge og Island skrev under.

De to EU-landene som ikke undertegnet, er Belgia og Estland.

Undertegningen skjedde på et uformelt ministerrådsmøte i København, der også Tung var til stede. Der har blant annet en aldersgrense i sosiale medier vært diskutert.

– Vi har lenge arbeidet for strengere regulering av sosiale medier for å sikre barns trygghet. Erklæringen viser et skifte i Europa når det gjelder plattformenes ansvar, sier hun.

Ber tekgiganter redegjøre

Fredag sendte også EU-kommisjonen forespørsler til Apple, Google, Snapchat og Youtube om å redegjøre for hvilken praksis de har for å beskytte mindreårige på nett, ifølge teknologi- og digitalkommissær Henna Virkkunen.

Barn utsettes i dag for skadelig innhold, manipulerende design og uønskede henvendelser i sosiale medier. Derfor er erklæringen viktig for å beskytte barn og unge på nett, sier Tung.

Regjeringen sendte nylig et forslag om å innføre en aldersgrense på 15 år i sosiale medier ut på høring. I høringsrunden kom det inn over 5000 svar.

I juni viste en undersøkelse av nesten ni av ti – 86 prosent – synes aldersgrense er en god idé, ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

EU krever at teknologigigantene Apple, Google, Snapchat og Youtube forklarer hvilke grep de tar for å beskytte barn på nett.

EU-kommisjonen har sendt forespørsler om informasjon, i henhold til lovverket om digitale tjenester, til Apple, Google, Snapchat og Youtube, for å se hvilken praksis de har for å beskytte mindreårige på nett, sier EUs teknologisjef Henna Virkkunen.

– Personvern, sikkerhet og trygghet må sikres, og dette er ikke alltid tilfelle, og det er derfor kommisjonen strammer inn håndhevingen av reglene våre, sier Virkkunen.

Hun ville ikke oppgi mer informasjon, men sier at kommisjonen ville komme med mer i en pressemelding senere fredag.

Uttalelsen kom i forbindelse med et ministermøte i Danmark, der også Norges digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) deltar.

Forbrukertilsynet har sendt pålegg til Haugaland Kraft om å gi opplysninger om hvordan kundene kan si opp avtaler for TV, bredbånd og strømmetjenester, skriver Radio Haugaland.

Bakgrunnen er tips fra forbrukere som opplever det som vanskelig og tidkrevende å si opp slike avtaler. Ifølge tilsynet viser tipsene at flere leverandører krever at kunder kontakter kundeservice på telefon eller chat, ofte med lange ventetider og manglende bekreftelse på oppsigelse. Enkelte forbrukere skal også ha blitt fakturert etter at de mente å ha avsluttet abonnementet.

Tilsynet viser til digitalytelsesloven § 33, som krever at avtaler skal kunne sies opp «på en enkel måte». Dersom selskapet ikke sender inn opplysningene innen fristen, kan det bli ilagt tvangsmulkt.

Haugaland Kraft må gi detaljerte redegjørelser og dokumentasjon til Forbrukertilsynet. Det kreves blant annet beskrivelser av rutiner for oppsigelse, bekreftelser til kunder, samt statistikk for ventetider og oppsigelseshåndtering i mai 2025. (hf)

Når EUs såkalte gigabitinfrastrukturforordning trer i kraft i november i år, vil Sverige ikke innføre det sentrale prinsippet om stille godkjenning – altså at en utbyggingstillatelse automatisk innvilges dersom myndigheten ikke har fattet vedtak innen fire måneder, skriver Telekomnyheterna.

Ifølge regjeringen kan en automatisk godkjenning få «negative konsekvenser for nasjonal sikkerhet, samt for kultur- og naturmiljøer».

I stedet innføres et system der bredbåndsoperatører som rammes av forsinkelser, kan kreve erstatning for tap.

Telia Norge melder at de i juli, august og september stoppet 25,8 millioner svindelforsøk rettet mot sine mobilkunder. Tiltakene fungerer, skriver Telia, men konstaterer at svindlerne tilpasser seg og blir mer sofistikerte og mer målrettede.

– Det er blitt betydelig mer komplisert for svindlerne å nå norske mobilkunder, takket være de nye filtrene og løsningene som stopper enorme mengder anrop, men dette er en kontinuerlig katt og mus-lek, sier Øivind Kristiansen, svindelekspert i Telia Norge. – Vi ser at bedragere som ønsker å komme i kontakt med nye ofre dessverre fortsatt klarer det, fordi svindelen er blitt mer sofistikert og målrettet enn den var tidligere.

Telia erfarer at bedragerne personaliserer svindelen slik at de fremstår som mer troverdige når de kontakter deg. – Dette vet vi pågår via SMS, men vi ser at dette også skjer mer og mer via samtaler, og stadig oftere en kombinasjon av samtaler og SMS, forteller Kristiansen.

 (hf)

Kulturminister Lubna Jaffery (Ap) forstår bekymringen musikkbransjen har for KI-musikk, men tror menneskeskapt musikk vil overleve inn i framtiden.

– KI-utviklingen går utrolig raskt, og det oppstår stadig nye problemstillinger. Jeg forstår godt bekymringen fra musikkbransjen her, men jeg tror ikke at KI-musikk vil ta helt over. Jeg tror det fortsatt vil være behov for menneskene og historiene bak musikken, sier kulturminister Lubna Jaffery til NTB.

Hun har fått med seg diskusjonen som har gått de siste dagene om KI-generert musikk på norsk radio.

Det begynte med at en Reddit-bruker påpekte at lokalradiostasjonen Radio Haugalands mest spilte låter er laget av redaktøren selv i samarbeid med ungdommer – med bruk av KI-verktøy.

Siden har både Haugesunds Avis og NRK laget saker om fenomenet.

Overfor NRK, har rettighetsorganisasjonen Tono, uttrykt bekymring for utviklingen.

– For hver KI-sang som spilles på radio går det på bekostning av en sang skrevet av et menneske. Da blir det mindre inntekter til dem som lager musikken vi liker å høre på, sa kommunikasjonsdirektør Willy Martinsen i Tono til NRK.

Redaktør: – Det er en gave

Redaktør Egil Marthin Solberg i Radio Haugaland sier til NTB at han har fått veldig positiv respons fra lyttere på musikken de har laget med hjelp fra KI-verktøy.

– Brukt riktig kan dette bli veldig flott for ungdom og eksisterende musikere til å bli enda bedre. Det er en gave, sier han.

Solberg sier at han ikke liker begrepet «KI-musikk», og mener KI-verktøyene først og fremst er en assistent som kan være lærerikt og hjelpe musikere til å bli bedre.

– Hvis du er en middelmådig musiker, så kan KI hjelpe deg til å bli en god musiker. Men den kan ikke hjelpe deg til å bli en hitmaker. Hvis du er veldig god kan du bli enda bedre, sier han.

Han påpeker at mye av den musikken som spilles på radio allerede er laget med digitale verktøy, og at KI kun har gjort enda lettere å begynne med det.

– Denne debatten er toxic. Jeg er helt enig med kulturministeren. Det er ingen fare for at noen skal overta noe som helst. Dette er bare et verktøy som kan hjelpe alle, sier Solberg.

Kulturministeren: – Kreativt verktøy

Kulturministeren forteller til NTB at hun selv hører på all mulig slags musikk.

– Akkurat nå er Gabrielle høyt oppe på spillelisten min, sier hun.

Når det kommer til KI-skapt musikk viser hun til regjeringens Musikkutvalg, som i juni kom med sin utredning Musikklandet.

– Musikkutvalget viser til både positive og negative konsekvenser ved KI. Det kan brukes som et kreativt verktøy, skape nye jobber og bringe med seg uante muligheter. Men vi må selvsagt ta utfordringene og fallgruvene på alvor, sier Jaffery.

Foreløpig er det ikke aktuelt for regjeringen å gjøre grep for å unngå at KI-musikk tar over på radio.

– Vi har i dag en åndsverklov som gir vern for verk og arbeider skapt av kunstnere. Utvikling og bruk av generativ KI må skje innenfor de juridiske rammene som denne loven gir, sier Jaffery.

Vil vurdere kompensasjonsordninger

I dag er det sånn at Tono samler inn penger fra radiokanaler og andre som spiller norsk musikk, som siden går til musikerne.

Men spiller man musikk som i hovedsak er laget ved hjelp av kunstig intelligens, slipper man å betale.

På spørsmål om det er aktuelt å innføre en avgift for å spille KI-musikk sånn at det blir priset likt som menneskeprodusert musikk, svarer kulturministeren dette:

– Musikkutvalget foreslår nye kompensasjonsordninger og tydeligere regulering, både nasjonalt og internasjonalt, som mulige løsninger.

Hun minner om at musikkutvalgets rapport er på høring fram til desember.

– Så her er det bare å melde seg på diskusjonen! Så skal vi se på høringssvarene etterpå, og vurdere hvordan vi skal gå videre med dette, sier hun.

Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) oppfordrer resten av Europa til å fremme et forslag om aldersgrense i sosiale medier, slik regjeringen har gjort.

– Hvordan vi skal sikre barn og unge en trygg digital oppvekst er en problemstilling som kommer opp i alle samtaler og møter jeg har med mine nordiske og europeiske kolleger. Min oppfordring til dem er å fremme et forslag om å innføre en aldersgrense i sosiale medier, slik vi har gjort i Norge, sier Vågslid.

Oppfordringen hennes kom på Europarådets ungdomsministerkonferanse på Malta torsdag, der hun holdt et innlegg på vegne av Norge.

Regjeringens forslag om å innføre en aldersgrense på 15 år fikk over 8000 svar da det ble sendt ut på høring, sier Vågslid, som mener at det understreker at mange er opptatt av dette temaet.

– Vi kan ikke la algoritmer og store teknologiselskaper styre hverdagen til barna våre, uten å sørge for at de blir tilstrekkelig beskyttet mot de negative konsekvensene dette kan ha, sier Vågslid.

(©NTB)

New York City har levert et nytt søksmål mot flere teknologikjemper, og anklager Facebook, Google, Snapchat og Tiktok for å gjøre barn avhengige av sosiale medier.

Det melder Reuters.

Søksmålet på 327 sider ble levert til den føderale retten på Manhattan onsdag. Byen anklager selskapene for grov uaktsomhet og å true innbyggernes rettigheter på generelt grunnlag.

Apple har sluppet den nye versjonen av operativsystemet til Iphone, en måned etter lanseringen av Iphone 17-modellene.

Selskapet har valgt å døpe om versjonsnavnet til operativsystemet, slik at det heretter skal følge lanseringsåret. Dermed går de rett fra versjon 18 til versjon 26, skriver Ny Teknik.

Iphone-eiere vil også legge merke til at operativsystemet har tatt i bruk nytt brukergrensesnitt. Det har fått navnet Liquid Glass, og innebærer at appikoner, knapper og menyer er halvt gjennomsiktige, og viser refleksjoner og lys fra bakgrunnen.

Blant de nye funksjonene i Ios 26 er en ny, "adaptiv" batterifunksjon, som bruker kunstig intelligens og maskinlæring for å forlenge batteritiden gjennom automatisk demping av lysstyrken og mindre justeringer i ytelsen når funksjonen er aktivert.

Til nå har 2,5 Gigabit per sekund vært toppfarten på koaksialkabel med MoCA Access-spesifikasjoner (Multimedia over Coax Alliance).

MoCA Access-teknologien brukes typisk for å fordele signaler i leilighetsbygg og hoteller ved hjelp av eksisterende koaksialkabler. Kapasiteten er imidertid ofte lavere enn det bredbåndsoperatøren leverer på koaksialnettet fram til bygningen.

Nå lanserer selskapet Incoax en programvare-basert løsning som gjør det mulig å slå sammen to 2,5 Gbit/s-kanaler til en fem gigabit-linje.

Selskapet sier at teknologien nå er klar for at bredbåndsoperatører kan teste den i nettene sine, og tror muligheten til å doble hastigheten på denne måten, vil være et billigere alternativ enn å bytte ut koaksialkablene med fiber, eller oppgradere til raskere koaksialstandarder som den nye 4.0-versjonen av Docsis (Data Over Cable Service Interface Specification).