KI-system for infertile fikk par gravide
Etter 19 år med forsøk venter et par i USA sitt første barn, takket være kunstig intelligens. Også Norge utvikler KI-system til hjelp for ufrivillig barnløse.
Leger ved fertilitetssenter Columbia University i USA har over fem år utviklet en bildeteknologi, Sperm Tracking and Recovery (STAR), som de mener kan løse menns infertilitet ved hjelp av kunstig intelligens (KI), skriver Columbia Spectator.
– STAR-systemet er en KI-styrt mikrofluidisk plattform som kan identifisere og isolere noen få sædceller i sædprøver, i høy hastighet og i sanntid, forklarer leder av temaet ved Columbia University, doktor Zev Williams i en artikkel i The Lancet.
Williams beskriver i detalj metoden han har brukt til å hjelpe et par, der mannen ha fått diagnosen azoospermi. Det er en medisinsk tilstand der det ikke finnes sædceller i sæden. Azoospermi rammer rundt 1 prosent av menn generelt og gjelder rundt 10–15 prosent av menn som har fertilitetsproblemer.
Som «en nål i tusen høystakker»
I en normal sædprøve kan det være 100–300 millioner sædceller. Men i noen er det bare noen få. Selv de beste fertilitetsekspertene kan ha problemer med å finne spermier i sædprøven da.
Men STAR-systemet kan gjennomgå flere millioner bilder av sæden på kun få timer – og finne de få sædcellene som kanskje er der.
Williams forklarte det litt forenklet til Time Magazine i sommer: STAR er trent til å finne slike «virkelig, virkelig, virkelig sjeldne sædceller». Han sammenligner det med å finne én nål gjemt i tusen høystakker. Sædcellene kan hentes forsiktig ut og brukes i forsøk på å befrukte egg.
Gravide for første gang
Etter å ha prøvd en rekke ulike metoder i 19 år og vært gjennom 15 mislykkede forsøk med prøverørsbefruktning, ble et barnløst par gravide i mars, etter å ha brukt STAR-systemet.
En sædprøve på 3,5 milliliter ble undersøkt med STAR, etter at konvensjonelle metoder hadde slått fast at den ikke inneholdt sædceller. STAR-systemet analyserte 2,5 millioner bilder av prøven på omtrent to timer og oppdaget sju sædceller: to i bevegelse og fem passive. De to sædcellene som beveget seg, ble isolert og injisert i to modne eggceller, som begge utviklet seg til embryoer. Begge embryoene ble overført til kvinnen på dag tre. Tretten dager senere testet hun positivt på en graviditetstest, for første gang i livet.
Etter åtte ukers svangerskap viste ultralyd normal fosterutvikling og en hjertefrekvens på 172 slag per minutt hos den lille.
En milepæl
I sommer ble svangerskapet gjort kjent, og termin er i desember.
Williams kaller det vellykkede fertiliseringsprosjektet en milepæl innen KI-teknologi for ufrivillig barnløse.
– Faktorer hos mannen er årsak til omtrent 40 prosent av ufrivillig barnløshet i USA, og azoospermi er ansvarlig for omtrent 10 prosent av disse tilfellene. Inntil nylig var det lite leger kunne gjøre for å løse mangelen på sædceller som trengs for å befrukte et egg, annet enn å bruke donorsæd, sier Williams.
Teknologien ble nylig kåret av TIME Magazine til en av de beste oppfinnelsene i 2025.
Ligger noen år unna
Også i Norge har det vært forsket på bruk av KI i kampen mot ufrivillig barnløshet, men ikke på systemer rettet mot azoospermi.
Forskere fra Universitet i Tromsø (UiT) og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har utviklet Spermotile, et verktøy som ved hjelp av KI, vil kunne analysere individuelle spermier fra sædprøver for å kvalitetssikre utvalget til assistert befruktning.
– Vi er fremdeles under forskning og utvikling og sikter mot å etablere selskap for å kommersialisere teknologien i 2027, sier forretningsutvikler Lars Sørensen i Norinnova til NTB. Norinnova leder kommersialiseringen av prosjektet.
– Nyheten fra STAR-systemet er noe vi er glad for å høre, da bruk av KI kan styrke behandling av infertilitet, sier Sørensen.
Spermotile retter seg ikke direkte mot azoospermi, men vil kunne brukes for å hjelpe fertilitetsklinikker med blant annet dette, og å forbedre og forenkle behandlinger hos fertilitetsklinikker.
Eksplosiv utvikling
Ved Oslo Met har det blitt forsket på bruk av KI ved assistert befruktning i flere år, primært prosjekter der KI skulle bidra til å finne de best egnede sædcellene fra mannen og de beste embryoene fra kvinnen.
– Vi var tidlig ute internasjonalt, men det har vært en eksplosiv utvikling globalt på feltet, sier professor emeritus i biomedisin Trine B. Haugen ved Oslo Met.
I det amerikanske prosjektet var målet å finne spermier der de ikke kan påvises på vanlig måte, for deretter å isolere de som beveget seg – hvis de fantes.
– For menn med azoospermi har en måte å få tak i spermier på, vært å hente ut celler fra testikkelen. Men fertilisering ved denne metoden er ofte mislykket og er et kirurgisk inngrep. Den amerikanske metoden kan være et bedre tilbud til denne pasientgruppen, sier Haugen.
I dag forsker Oslo Met mest på utvikling av KI for å analysere sædprøver på en bedre og mer tidsbesparende måte enn dagens metode ved utredning av infertilitet.