Nyhetsstudio

Nets, som håndterer betalinger i Norden, har problemer som også rammer Vipps. I Danmark avvises de fleste betalingene, men situasjonen er bedre i Norge.

Meldingen om problemene er lagt ut på selskapet sine nettsider: «Nets opplever for øyeblikket en driftsforstyrrelse som begrenser muligheten til å behandle kortbetalinger … Vi vurderer nå at størsteparten av betalingene blir avvist.» I Norge er situasjonen ikke så ille.

– Nets har driftsforstyrrelse som fører til redusert kapasitet i behandlingen av kortbetalinger, og medfører at enkelte kortbetalinger blir avvist, skriver Tord Bergesen, leder for samfunnskontakt i Norden i Nets, til NTB.

Ifølge Bergesen ser det ut til at kortbetalinger med Bank Axept fungerer normalt, og mange Vipps-betalinger går også gjennom. Problemene startet ved 9-tiden.

Bankkort fungerer

At Bank Axept fungerer betyr at alle som bruker vanlige bankkort, altså debetkort og ikke kredittkort, vil klare å betale. NTB vet at enkelte kunder som har hatt problemer med kortbetaling har klart å betale med Vipps i stedet.

– Vi jobber med å identifisere og rette problemet for å komme tilbake til en normalisert drift, skriver Bergesen.

Nordea har fått beskjed om at Bank Axept fungerer.

– Det vil si at alle vanlige debetkort skal fungere med Bank Axept. Det som ikke fungerer er kredittkort via Visa og MasterCard. Hvis man har Apple Pay og Vipps knyttet til kredittkort blir det også problemer, sier pressesjef Cathrine Graff i Nordea til NTB.

Problemene rammer Vipps

Vipps i Norge og Mobile Pay i Danmark melder at «noen kunder» kan ha problemer med å gjennomføre betalinger. Etter fem timer er problemene ikke løst.

– Problemene som Nets har påvirker noen av våre nettbetalinger som går gjennom Nets. Ellers fungerer alt som normalt, sier kommunikasjonsrådgiver Cato Gjertsen i Vipps til NTB.

Dette betyr at man ikke får problemer med å betale til butikker og selskaper, slik som for eksempel kollektivselskapet Ruter, som har direkte integrasjon med Vipps.

Eksamenene for 10. trinn går som normalt i Lørenskog kommune etter dataangrepet 9. mai.

Det forteller kommunikasjonssjef Kristin Klokkervold til Digi.

– Vi er svært lettet over at eksamenene for 10. trinn går som normalt. IT-avdelingen har jobbet dag og natt for å teste nettverk og systemene de siste dagene, sier Klokkervold.

Angrepet ble oppdaget lørdag etter at et sykehjem meldte om problemer med et fagsystem. En gjennomgang viste at angripere hadde tatt seg inn på flere av kommunens servere, og kommunen satte kriseberedskap og stengte ned systemer.

Samtlige 4000 ansatte mistet blant annet tilgang til e-post og Teams, samtidig som forbindelsen mellom kommunens brukerkatalog og Feide ble brutt.

Det skapte stor usikkerhet rundt vårens eksamener. På et tidspunkt kunne kommunen ikke utelukke at eksamen måtte avlyses.

Ikke bekymret

Over 200 elever gjennomførte engelskeksamen onsdag og like mange hadde norsk hovedmål torsdag. Kommunen sier de ikke er bekymret for de resterende eksamenene i sidemål og matematikk.

Ifølge Klokkervold har kommunen prioritert «liv, helse og velferd» siden angrepet skjedde, men samtidig jobbet for å sikre eksamensgjennomføringen fordi resultatene påvirker opptak til videregående skole.

Hun forteller også at flere tjenester fortsatt er påvirket, og at ansatte må finne alternative løsninger mens systemene gjenopprettes.

– Jo lengre man går uten tilgang til fagsystemet sitt, jo mer krevende vil det oppleves å ikke kunne være like effektiv i jobben sin som man vanligvis er, sier hun.

Tidligere denne uken rullet den første Robotaxien fra Xpeng ut av produksjonslokalene ved fabrikken i Guangzhou. Den nye Robotaxien er bygget på Xpengs GX-plattform, og er Kinas første produksjonsklare Robotaxi-modell utviklet fullt og helt med selskapets egen teknologi og konstruert for autonom kjøring på nivå 4 (L4), skriver selskapet i en pressemelding.

Modellen drives av fire egenutviklede Turing KI-brikker (kunstig intelligens) og leverer en effektiv datakapasitet på hele 3000 TOPS (trillioner operasjoner per sekund), som er blant de høyeste i bransjen. Tidligere i år fikk Xpeng tillatelse til å starte testing av autonome kjøretøy på offentlig vei i Guangzhou.

Xpengs Robotaxi benytter verken LiDAR eller høyoppløselige kart. I stedet baserer systemet seg på en rendyrket kamerabasert løsning. Den nye modellen eliminerer behovet for oversettelsesledd mellom syn, språk og handling, slik tradisjonelle systemer benytter. Dette reduserer responstiden til under 80 millisekunder og gir bedre evne til å håndtere komplekse trafikksituasjoner i ulike bymiljøer – også på tvers av landegrenser. (hf)

Elliptic Labs har ansatt Tobias Borén til teknologidirektør (CTO), Øystein Grimstad til produktdirektør (CPO) og Brian Daly til kommersiell leder (CCO). De to førstnevnte er interne opprykk, mens Daly har ledet det kommersielle arbeidet siden han tiltrådte som EVP Sales & Business Development, skriver selskapet i en pressemelding.

Elliptic Labs har en sterk posisjon innen AI-sensorteknologi for smarttelefoner og laptoper, med teknologi integrert hos noen av verdens ledende mobil- og laptopprodusenter. Selskapet er nå i en fase der de bygger videre på eksisterende partnerskap og tar teknologien inn i nye produktkategorier. (hf)

Et bredt nasjonalt cybersikkerhetsmiljø advarer nå om at norske virksomheter utsettes for stor digital angrepsaktivitet.

Angrepene retter seg særlig mot Microsoft 365-kontoer i virksomhetene, ifølge Sikkert.no, som er et samarbeid mellom offentlige aktører.

– I flere tilfeller skjer angrepene gjennom phishingmetoder som fanger opp både passord og påloggingssesjon, slik at angriperne kan få tilgang selv om tofaktorautentisering er aktivert, opplyser de.

Angriperne kan få tilgang til epost, dokumenter i Sharepoint, Teams-møter og annen informasjon knyttet til virksomheten.

Det økte antallet kompromitterte Microsoft 365-kontoer sees på tvers av bransjer og sektorer.

Telia har fått toppkarakteren «A» i CDPs årlige vurdering av leverandøroppfølging på klima (Supplier Engagement Assessment, SEA). Resultatet plasserer Telia blant de ledende globalt i arbeidet med å engasjere leverandører i klimaarbeid. Selskapet har som mål å nå netto nullutslipp innen 2040, skriver selskapet i en pressemelding.

Telias toppkarakter plasserer selskapet blant de ledende globalt i arbeidet med å engasjere leverandører i klimaarbeid.

Siden 2018 har Telia redusert utslippene i verdikjeden med 35 prosent, og sikter mot minst 50 prosent reduksjon innen 2030. Ved utgangen av 2025 hadde leverandører som står for 62 prosent av innkjøpsvolumet satt vitenskapsbaserte klimamål godkjent av Science Based Targets initiative (SBTi) eller tilsvarende.

– De aller fleste av Telias utslipp kommer fra leverandørkjeden, og derfor er samarbeid med leverandører nøkkelen til effektive klimatiltak. Denne anerkjennelsen fra CDP viser at vi er på riktig vei, i en tid der det haster mer enn noen gang å få fart på overgangen til en utslippsfri og bærekraftig økonomi, sier Camilla Watz Johannessen, bærekraftsansvarlig i Telia Norge. (hf)

Nye regnskapstall viser at Elon Musks romfartsselskap SpaceX hadde et underskudd på 4,94 milliarder dollar i fjor, nesten 46 milliarder kroner.

Samtidig hadde romfartsselskapet en omsetning på 18,67 milliarder dollar, ifølge dokumenter som er levert til det amerikanske finanstilsynet SECi Washington.

Også første kvartal i år endte med stort underskudd. Selskapet tapte 4,28 milliarder dollar av en omsetning på rundt 4,7 milliarder dollar.

Tallene blir gjort kjent før det som kan bli en svært stor børsnotering. Ifølge medierapporter ønsker SpaceX en verdsettelse på rundt 2000 milliarder dollar. Selskapet kan hente opptil 80 milliarder dollar i noteringen, som i så fall vil bli den største børsnoteringen noensinne. SpaceX skal sikte mot børsnotering i midten av juni.

Starlink viktig

Regnskapstallene viser samtidig hvor viktig satellittvirksomheten Starlink er blitt for SpaceX. Starlink hadde en omsetning på 3,26 milliarder dollar i første kvartal. Tjenesten har nå rundt 10,3 millioner kunder i 164 land.

Dokumentene viser også at SpaceX har investert mer enn 15 milliarder dollar i den store Starship-raketten. Selskapet venter at Starship kan begynne med kommersielle flyginger etter at testingen er fullført i andre halvår.

Elon Musk har også lagt KI-selskapet xAI og meldingstjenesten X inn i SpaceX.

Musk har sagt at xAI ikke lenger skal drives som et selvstendig selskap, og at produkter som KI-chatboten Grok i stedet skal markedsføres under navnet SpaceXAI.

Oppgradert Starship klar

SpaceX gjør seg klar til den første testoppskytingen av en oppgradert versjon av kjemperaketten Starship.

Raketten skal etter planen skytes opp fra SpaceX’ base sør i Texas tidligst klokken 00.30 natt til fredag norsk tid.

Oppskytingen blir den tolvte testflygingen med Starship, men den første på sju måneder. Den nye versjonen er større enn forgjengeren og måler rundt 124 meter når hele raketten er satt sammen.

Starship er sentral både i SpaceX’ egne romfartsplaner og i Nasas program for å sende astronauter tilbake til månen.

KI-selskapet jobber med en hemmelig søknad om børsnotering, som ventes å bli kunngjort om kort tid.

Målet for OpenAI er å børsnoteres i New York så tidlig som september, opplyser ikke navngitte kilder til Wall Street Journal. Selskapet forbereder seg på å søke om børsnotering i løpet av de kommende ukene, forteller kilder til avisen og Reuters.

Toppsjef Sam Altman har flere ganger ivret for rask notering på New York-børsen, mens finansdirektør Sarah Friar har sagt det kan ta noe mer tid. Nå ligger det an til mulig notering i september, skriver WSJ.

Et av de store spørsmålene er om selskapet, som står bak ChatGPT, klarer å skape nok inntekter til å dekke de store kostnadene til drift og investeringer i selskapet. Nylig bommet de på flere mål både på resultat og brukere.

Ifølge Altman selv vil OpenAI forplikte seg til å bruke 1,4 billioner dollar på infrastruktur i løpet av de neste åtte årene. Allerede har selskapet nedjustert tallet til 600 milliarder dollar innen 2030.

OpenAI hadde en inntekt på 13,1 milliarder dollar i 2025, melder CNBC.

Selskapet er heller ikke den klare eneren i KI-løpet lengre. Claude-skaperen Anthropic har vokst raskere enn sin rival de siste månedene. Også Google nevnes som en av de fremste konkurrentene.

OpenAI avsluttet nylig en ny runde med finansiering i april og brakte inn 122 milliarder dollar. Etter investeringen verdsettes selskapet til 852 milliarder dollar, tilsvarende rundt 8260 milliarder kroner.

Det er ventet flere enorme børsnoteringer i USA i år. I tillegg til OpenAI, er det ventet at SpaceX og KI-giganten Anthropic skal gå på børs.

Norske myndigheter bidrar med 2,2 milliarder i lånefinansiering til Nscales datasenter utenfor Narvik.

Lånet gis gjennom Eksfin (Eksportfinansiering Norge), som er en statlig forvaltningsbedrift som jobber med å fremme norsk eksport, skriver Nettavisen.

Eksfin er underlagt Næringsdepartementet.

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) skriver i et skriftlig svar til energipolitiker Sofie Marhaug i Rødt at Eksfin skal bidra med finansiering sammen med fire private banker. Finansieringen for alle partene vil være om lag 7,3 milliarder kroner, hvorav Eksfins andel er rundt 2,2 milliarder kroner.

Ventet å bli lønnsomt

Datasenteret skal lagre og prosessere data for kunstig intelligens. Digitale tjenester som serverkapasitet og skytjenester kan eksporteres. Eksfin har opplyst at eksportandelen er ventet å være godt over kravet på 50 prosent, som forklarer hvorfor det finansieres med statlige eksportmidler.

Aker er førende eier i prosjektet.

Næringsdepartementet sier beslutningen fra Eksfin er tatt på kommersielle vilkår og at det er ventet å bli lønnsomt.

Strømsluk

Nest etter Melkøya er Nscale industriprosjektet i Nord-Norge som sluker mest strøm, ifølge Nettavisen. I første omgang har de fått strøm tilsvarende 110.000 husstander. Prosjektet har fått kritikk for å bidra til å øke strømprisen i Nord-Norge.

– Rødt er sjokkert over at staten bruker 2,2 milliarder på å sponse internasjonale tekgiganter med å bygge datasenter. Ikke bare får de støvsuge Nord-Norge for kraft; staten går ukritisk inn i dette med enorme summer, skriver Marhaug i en epost til NTB.Hun mener det er illevarslende at dette skjer uten noen særlig politisk debatt, og at det offentlige nærmest uten å blunke bidrar til kraftsluket.

Mannen som ble dømt til 75 dager i fengsel etter å ha snikfilmet over 100 personer på toalettene til Sopra Steria i 2024 anker ikke dommen. – Han ønsket at det skulle bli ro for alle involverte, sier forsvarer Petter Sogstad Grannes i Staff til Digi. Politiet fant 42 videoer og rundt 400 bilder på mannens digitale enheter. Filmene skal ikke ha blitt delt videre.