Sør-Korea, Italia og Frankrike krever svar fra Deepseek på hvordan den kinesiske tekstroboten behandler brukerdata.

– Vi kommer til å oversende et skriftlig spørsmål i løpet av fredag for å skaffe informasjon om hvordan Deepseek håndterer personlige data, opplyser en talsperson for Sør-Koreas datatilsyn.

Italia innledet tidligere i uka gransking og blokkerer inntil videre Deepseek fra å behandle italienske brukerdata.

Det franske datatilsynet krever også at det kinesiske selskapet svarer på spørsmål om behandling av brukerdata.

Deepseek hevder selv at deres tekstrobot R1 ble utviklet for en brøkdel av det det har kostet å utvikle andre tilsvarende KI-verktøy.

Selskapet hevder også at tekstroboten er bedre og billigere i bruk enn for eksempel ChatGPT.

På direkte spørsmål om hvordan dette kan ha seg, har tekstroboten selv medgitt at den er utviklet ved hjelp av ChatGPT, skriver Aftenposten.

Det viser seg også at Deepseek unnlater å svare på spørsmål som er politisk ømfintlige i Kina.

De forente arabiske emirater skal investere mellom 30 og 50 milliarder euro i et stort KI-datasenter i Frankrike, opplyser franske myndigheter.

Beløpet tilsvarer mellom 350 og 580 milliarder kroner.

Datasenteret skal være kjernen i det som president Emmanuel Macrons kontor beskriver som en ny KI-campus og som skal etableres i den sentrale delen av Frankrike.

Investeringen er del av en større KI-avtale som Macron torsdag signerte med sin emiratiske motpart Mohamed bin Zayed al Nahyan i Elysee-palasset i Paris.

Ifølge Macrons kontor skal KI-campusen bli den største av sitt slag i Europa.

Datasenteret skal både behandle og oppbevare data og også produsere energien, opptil 1 gigawatt, som trengs til formålet.

Prosjektet ble kunngjort og signert samme dag som en av verdens fremste forskere på kunstig intelligens, Yoshua Bengio, sa han frykter at menneskeheten kan utslettes innen ti år hvis KI-systemer kommer ut av kontroll.

Bengio kom med den dramatiske advarselen på eliteuniversitetet École normale supérieure (ENS) i Paris, der han presenterte en omfattende rapport om KI og risiko.

De forente arabiske emirater skal investere mellom 30 og 50 milliarder euro i et stort KI-datasenter i Frankrike, opplyser franske myndigheter.

Beløpet tilsvarer mellom 350 og 580 milliarder kroner.

En av verdens fremste forskere på kunstig intelligens (KI) frykter at menneskeheten kan utslettes innen ti år hvis KI-systemer kommer ut av kontroll.

Yoshua Bengio kom med den dramatiske advarselen da han presenterte en omfattende rapport om KI og risiko torsdag.

– Hvis ikke myndigheter griper inn, så vet jeg ikke hvordan vi skal komme oss gjennom dette, sa Bengio på eliteuniversitetet École normale supérieure (ENS) i Paris.

Han etterlyste strengere regulering og mer forskning på kunstig intelligens og sikkerhet.

Farlige våpen

Noen utfordringer knyttet til KI er vel kjent. Blant annet kan teknologien brukes til å spre desinformasjon på nett.

En del er også bekymret for at KI vil erstatte arbeidstakere og fjerne arbeidsplasser raskere enn nye arbeidsplasser skapes.

Men Bengio peker også på helt andre farer – som at KI kan gjøre det lettere å lage kjemiske våpen og dødelige mikroorganismer.

Ifølge den nye rapporten kan KI utarbeide stegvise planer for å lage slike stoffer og mikrober. Det er uklart om teknologien også kan håndtere mer praktiske utfordringer ved våpenproduksjon.

Vilje til å overleve?

På lengre sikt frykter Bengio at mennesker skal miste kontrollen over KI-systemer hvis de utvikler en egen «vilje til å overleve».

– Det som skremmer meg mest, er muligheten for at menneskeheten kan forsvinne innen ti år, sier Bengio, som er professor ved Universitetet i Montreal i Canada.

Om lag hundre eksperter fra 30 land har deltatt i arbeidet med International AI Safety Report. Arbeidet har vært ledet av Bengio.

Han omtales ofte som en av tre « gudfedre» bak utviklingen av kunstig intelligens (KI). De to andre er Geoffrey Hinton og Yann LeCun.

Medisinske framskritt

Hinton fikk i fjor nobelprisen i fysikk og deler Bengios bekymring. LeCun, som leder KI-utviklingen til Facebook-eier Meta, mener bekymringen er overdrevet.

Mer optimistiske scenarioer for kunstig intelligens dreier seg blant annet om medisinsk forskning. På dette feltet har KI allerede bidratt til store framskritt.

Samme dag som Bengio kom med sin advarsel i Paris, erklærte De forente arabiske emirater at de vil investere opptil 50 milliarder euro i et stort KI-datasenter i Frankrike.

I forrige uke fikk kinesiske DeepSeek stor oppmerksomhet for sin KI-modell. Den økte tempoet i KI-kappløpet, noe som ifølge Bengio er uheldig i et sikkerhetsperspektiv.

DNV bidrar med 40 millioner kroner til fire nye professorstillinger ved NTNU, som skal forske på kvanteteknologi, kunstig intelligens, digital sikkerhet og marine økosystemer.

DNV er en stiftelse og har som formål å sikre liv, verdier og miljø. Hvert år går fem prosent av omsetningen til forskning, utvikling og innovasjon.

– DNV verdsetter PhD-kandidater og forskerutdanning i industrien. Det gir oss forskere som kan omdanne kunnskap til verdiskapning for DNV og samfunnet. Dette er ekstra viktig da vi er midt i en digital omstilling samtidig som vi må møte behovene til en voksende befolkning uten å skade miljøet og det biologiske mangfoldet, uttaler DNVs forskningsdirektør, Astrid Rusås Kristoffersen i meldingen.

Siden 2008 har NTNU og DNV hatt tre samarbeidsavtaler. Samlet sett har de tre første avtalene tilført NTNU om lag 150 millioner kroner fra DNV.

Den nye avtalen innebærer finansiering av oppstarten til fire nye fulltids professorater ved NTNU i fem år og har en økonomisk ramme på 40 millioner kroner. 

Kan vi stole på at varsling av farer via mobil når ut til befolkningen? Og hva hvis den ikke fungerer som planlagt?

De spørsmålene måtte sikkerhetssjef Svein Sundfør Scheie i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet svare på under Norsk Totalforsvarsforums verdikonferanse. Han oppfordret både enkeltpersoner og virksomheter til å vurdere hvor avhengige de er av internett og mobilkommunikasjon for å fungere. Han tok til orde for å ha beredskapsplaner for situasjoner der systemene svikter, skriver Sikkerhet og beredskap.

Deling av krenkende innhold blant barn øker. Flere statsråder varsler rask handling for å få innført 15-årsgrense for sosiale medier.

– Barns bruk av mobil, og spesielt sosiale medier, er det første jeg tar tak i som ny barne- og familieminister, sier Lene Vågslid (Ap) til TV 2.

Sammen med kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) og digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) lover hun å få fart på innføringen av en aldersgrense på 15 år i sosiale medier.

Tall fra Politidirektoratet viser at rundt 44 prosent av straffesakene som omhandlet deling av krenkende innhold i fjor, hadde en mistenkt, siktet eller domfelt under 18 år.

– Vi har sett barn ned i 10-årsalderen som deler slike opptak videre med hverandre. Og materialet blir mer og mer alvorlig, sier seksjonsleder Janne Heltne i Vest politidistrikt.

– Vi har gitt verktøy til barn som de ikke kan håndtere godt nok. De forstår ikke konsekvensene av det de gjør godt nok til å bruke dem. Barn beskyttes ikke av de kommersielle aktørene. Dessverre har ikke norske myndigheter stilt krav og gjort nødvendige reguleringer, sier Nordtun (Ap).

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) presenterer torsdag regjeringens politiske prioriteringer. Der er barns bruk av mobil, og sosiale medier ett av punktene, ifølge TV 2.

Google har fjernet et løfte om at selskapet ikke skal bruke kunstig intelligens til utvikling av våpen- og overvåkingsteknologi som kan forårsake skade.

Selskapet har endret på formuleringene i retningslinjene om Googles utvikling og bruk av KI og fjernet løftet sitt om å ikke utvikle teknologi «som forårsaker eller sannsynligvis vil forårsake skade».

I løftet het det også at Google ikke ville gjøre forsøk på å bruke KI til våpenformål eller KI «som samler inn eller bruker informasjon til overvåking i strid med internasjonalt aksepterte normer».

Den nye retningslinjen inneholder nå i stedet et avsnitt om «ansvarlig utvikling og anvendelse» og hvor det heter at Google skal innføre «passende mekanismer for menneskelig tilsyn, aktsomhetsvurderinger og tilbakemeldingsmekanismer tilpasset brukernes mål, samfunnsansvar og allment aksepterte prinsipper i folkeretten og menneskerettighetene».

I et blogginnlegg kommenterer Googles senior-visepresident James Manyika og Demis Hassabis, som leder Googles KI-laboratorium DeepMind, at selskapet hadde behov for å oppdatere KI-retningslinjene som først ble publisert i 2018. KI har utviklet seg raskt siden den gang og blitt like utbredt som mobiltelefoner og internett, argumenterer de.

Universiteter, forskningssentre, bedrifter og tungregnesentre i 20 land skal samarbeide om kunstig intelligens i prosjektet «Open Euro LLM». Dette er et svar på dominansen innen kunstig intelligens, egentlig store språkmodeller, fra USA og Kina. Prosjektet er støttet av EU-kommisjonen under «Digital Europe»-programmet. Ifølge danske Computerworld finansieres prosjektet i første omgang med 20,6 millioner euro – rundt 233 millioner kroner.  

Konsortiet vil bli koordinert av Jan Hajič, ved Charles universitet i Tsjekkia og Peter Sarlin ved AMD Silo AI i Finland. Målet er å bygge en familie av multispråklige store språkmodeller for kommersiell, industriell og offentlig bruk. Prosjektet baserer seg på åpen kildekode og er ment å styrke europeiske selskaper i den globale konkurransen.

På lista over deltakere finner vi ett norsk bidrag: Universitetet i Oslo. (hf)

Telenor Groups datterselskap i Bangladesh, Grameenphone, hadde inntekter på 3,8 milliarder kroner i fjerde kvartal 2024. Ebitda før andre poster endte på 2,2 milliarder kroner og driftsresultatet på 1,2 milliarder kroner.  Sett i forhold til fjerde kvartal 2023 gikk inntektene ned 7,0 prosent. Ebitda gikk ned 13,5 prosent.

Selskapet mistet netto 300.000 abonnenter i fjerde kvartal. I løpet av 2024 har Grameenphone økt antallet mobilkunder med 2,3 millioner. Ved årsskiftet har dermed Grameenphone ca. 84,3 millioner mobilabonnenter. Telenor eier 55,8 prosent av aksjene i Grameenphone. (hf)

Ørsta kommune melder på sitt nettsted at arbeidet med å fjerne Telenors kobberkabler nå starter. BN Entreprenør har fått oppdraget og vil sanere stolper og kabelstrekk i utvalgte områder i perioden februar til desember i år.

Stolper med strømførende kabler er det strømselskapet som eier. I disse traseene er det bare Telenors kobberkabel som skal fjernes. Det samme gjelder i stolper der det er – eller er planlagt – montering av fiber, skriver Møre-Nytt. (hf)