Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
EUs cyberbyrå tatt for KI-oppspinn
EUs byrå for cybersikkerhet (ENISA) møter nå krass kritikk etter at flere av deres trusselrapporter viste seg å inneholde omfattende feil og falske referanser generert av kunstig intelligens.
Forskere ved Westfälische Hochschule i Tyskland avdekket at rapportene var preget av «KI-hallusinasjoner», deriblant 26 fabrikkerte kildehenvisninger.
Saken vekker reaksjoner ettersom ENISA har et ansvar for å gi europeiske beslutningstakere pålitelig informasjon om digitale trusler. Hackerorganisasjonen Chaos Computer Club beskriver hendelsen som pinlig og mener den kaster en mørk skygge over byråets profesjonalitet.
ENISA, som har et årlig budsjett på rundt 27 millioner euro, innrømmer svikten overfor magasinet Der Spiegel. Byrået beklager manglene, og forsvarer seg med at det oppsto «menneskelige feil» etter at kunstig intelligens fikk utføre det de omtaler som mindre redaksjonelle justeringer.
Derfor ulte ikke telefonen din
Klokken 12 onsdag ble det gjennomført test av blant annet nødvarsel på mobil i hele landet. DSB-direktøren svarer på hvorfor ikke absolutt alle telefoner reagerte.
Varslingsprøven gjennomføres hvert halvår, og det er sjette gang varslingsprøven gjennomføres på denne måten med nødvarsel på telefon.
Det er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som eier og drifter systemet.
Telefonen skal både vibrere og spille av en høy, sirenelignende lyd. I tillegg vil en tekst dukke opp på telefonen. Det er likevel ikke alle som opplever at dette skjer under varslingsprøven.
– Noen telefoner er for gamle, ikke oppdatert, eller mangler dekning mens varselet er aktivt – og da kan de ikke motta nødvarsel. Derfor er det viktig å understreke at nødvarsel ikke står alene om å varsle befolkningen, skriver direktør Elisabeth Aarsæther i en epost til NTB.
Estimerer nødvarsel hos 97 prosent
Direktøren forteller at nødvarselet på mobil er et supplement til andre måter å varsle på, som tyfoner, radio, TV og nettmedier.
– I tillegg er det viktig at de som faktisk mottar et varsel, deler informasjonen videre til folk rundt seg. Det er slik vi samlet sett når flest mulig, sier Aarsæther.
DSB anslår at rundt 97 prosent av mobiltelefonene som er i aktiv bruk i Norge kan motta nødvarsel.
– Nødvarsel sendes ut som et radiosignal via mobilnettet, og for å kunne motta varselet må telefonen være påskrudd, ha 4G eller 5G-dekning og være oppdatert med riktig programvare.
Blitt benyttet flere ganger
Det er politiet som i fredstid kan sende ut nødvarsler. I tillegg er det Sivilforsvaret som i krig kan gjøre det samme.
Politiet har benyttet seg av tjenesten flere ganger ved reelle hendelser, hvor det har vært akutt fare for liv og helse, siden systemet ble klart til bruk i 2023.
Det ble blant annet sendt ut nødvarsel til innbyggere i Oppdal kommune da ekstremværet Amy inntraff i oktober. Det ble også sendt varsel til beboere i området rundt Pilestredet i Oslo da en granat eksploderte i september.
Kina forbyr amerikansk og israelsk sikkerhetsprogramvare
Kinesiske myndigheter har bedt innenlandske selskaper om å slutte å bruke sikkerhetsprogramvare produsert av selskaper fra USA og Israel.
Begrunnelsen er hensynet til landets nasjonale sikkerhet. Det opplyser to personer med kjennskap til saken til nyhetsbyrået Reuters.
Programvare fra amerikanske selskaper som VMware (eid av Broadcom), Palo Alto Networks og Fortinet skal nå være forbudt, ifølge kildene. Det samme gjelder programvare fra det israelske selskapet Check Point Software Technologies.
Reuters har ikke kunnet fastslå hvor mange kinesiske selskaper som har mottatt beskjeden, som ifølge kildene ble sendt ut de siste dagene.
Kinesiske myndigheter har uttrykt bekymring for at programvaren kan samle inn og overføre konfidensiell informasjon til utlandet, ifølge kildene, som ønsker å være anonyme på grunn av sakens sensitivitet.
Kinesiske analytikere har tidligere sagt at Beijing i økende grad frykter at vestlig utstyr kan bli hacket av fremmede makter.
Seaworks skal legge første etappe av Arctic Way-kabelen
Space Norway har inngått avtale med selskapet Seaworks om å legge første etappe av Arctic Way-kabelen mellom fastlands-Norge og Svalbard/Jan Mayen.
Den 45 kilometer lange kabelen skal legges mellom Fauske og Bodø, og målet er å få den lagt i løpet av 2026 eller senest i løpet av første kvartal 2027, skriver Space Norway i en melding.
Like før jul inngikk Space Norway kontrakt med Nexans om å produsere kabelen, som blir laget ved deres fabrikk i Rognan.
Kabelen skal ha 48 fiberpar og får dobbel armering for best mulig beskyttelse mot ytre påvirkninger.
Lufthansa med Starlink-bredbånd i 850 fly
De som liker å surfe, spille og strømme også når de sitter i et fly mer enn 30.000 fot over bakken, går lyse tider i møte. I dag presenterer SAS sitt første fly utstyrt med det superraske Starlink-nettverket, skriver Flysmart24.
Samtidig kommer også Lufthansa-gruppen med en melding om at de vil ta i bruk Starlink-bredbånd i alle sine 850 fly. Dette skjer i andre halvdel av 2026 og bredbåndet vil bli tilbudt i alle klasser om bord, og gratis for statuskunder.
I tillegg til Lufthansa og SAS har KLM, Air France, British Airways og spanske Iberia sagt at de vil gjøre det samme. (hf)
Vær forberedt: Ny test av nødvarsel rundt klokka 12
Politiet tester i dag nødvarselet, så alle mobiler med dekning uler og vibrerer i 10 sekunder. Sivilforsvaret tester samtidig tyfonene, så de vil ule.
– Del gjerne informasjon om varslingsprøven med dine nærmeste, slik at flest mulig er forberedt og vet at dette bare er en test, lyder rådet fra Nødvarsel.
Den halvårlige varslingsprøven gjøres over hele landet, rundt klokka 12. Alle nyere og oppdaterte mobiltelefoner og enheter som befinner seg i Norge og er koblet på 4G/5G, kan motta testen.
I tillegg til at telefonen vibrerer og spiller av en høy, sireneaktig lyd, vil en tekst dukke opp på skjermen. Den er på norsk eller engelsk, eller begge deler, avhengig av innstillingene man har for språk. Også i teksten vil det stå at dette bare er en test.
– I en reell situasjon inneholder et nødvarsel informasjon om hva som skjer, og hva du bør gjøre for å beskytte deg selv, opplyser Nødvarsel.
Det ulende signalet som kommer fra tyfonene i dag, kommer i tre serier med ett minutts opphold mellom seriene. Dette betyr «Viktig melding – søk informasjon».
Nødvarsel på mobil og testen av tyfoner gjøres både for å sjekke at systemet fungerer som det skal, og for at befolkningen skal bli kjent med det.
I praksis er nødvarsel ment til bruk både i fredstid og krig. I fredstid kan slik varsling blant annet være aktuelt ved ulykker ved industrianlegg med påfølgende utslipp av giftige eller farlige stoffer. I krig kan varslingsanleggene brukes ved fare for flyangrep.
Eutelsat bestiller 340 Oneweb-satellitter fra Airbus
Selskapet Eutelsat, som har franske og britiske myndigheter på eiersiden, har bestilt 340 satellitter for å erstatte og utvide sitt nettverk av lav jordbane-satellitter (LEO), skriver Reuters.
Med kjøpet vil Eutelsat ha 440 Oneweb-satellitter i bane. Kjøpet nå sier Eutelsat er for å sikre tilgang til satellittbasert kommunikasjon inntil EUs Iris2-konstallasjon er på plass. Prisen på de 340 satellittene er ikke offentliggjort nå, men tall selskapet gikk ut med i fjor antyder en pris i overkant av to milliarder euro. (hf)
Drahi vil selge del av tysk fiberselskap
Telemilliardæren Patrick Drahi har tatt opp igjen forsøket på å selge sin 50 prosent eierandel i det tyske fiberselskapet OXG Glasfaser, ifølge Financial Times. Salget er et ledd i Drahi-kontrollerte Altices arbeid med å minske en gjeld på over 50 milliarder dollar, skriver Telekomnyheterna.
OXG Glasfaser ble dannet i 2023 som et samarbeid mellom Altice og Vodafone i Tyskland. Selskapet vurderes å være verdt rundt to milliarder euro. Glasfaser planlegger å investere rundt sju milliarder euro for å bygge fiber til sju millioner husstander i Tyskland på seks år. Hittil når de en halv million husstander. (hf)
Bahnhof i Danmark via Globalconnects fibernett
Bredbåndsleverandøren Bahnhof, som har virksomhet både i Sverige og Norge, har økt aktiviteten i Danmark. Ved bruk av Globalconnects fibernett når Bahnhof rundt 100.000 danske husstander med sitt tilbud om internett og TV-tjenester, skriver Telekomnyheterna.
Bahnhof skal benytte Opennets plattform for leveranser av tjenester inn i nettverket. I dag er Bahnhof en svært liten aktør i Danmark, men får nå mulighet til å skalere opp sin virksomhet uten eget nett. (hf)
DNB: Økning på 30 prosent i bedrageriforsøk
DNB og deres kunder ble utsatt for bedrageriforsøk for 3,3 milliarder kroner i fjor. Kriminelle benytter ofte teknologi for å lure ofrene.
I DNBs rapport «Finansiell Trygghet 2026» skriver banken at nivået på bedrageriforsøk mot dem har steget med 30 prosent siden 2024.
* 71 prosent av DNB-kundene som ble utsatt for investeringsbedrageri i 2025, var menn.
* Medianalderen til utsatte var 67 år, uavhengig av kjønn.
* 32 prosent av ofrene var under 60 år.
Investeringsbedrageri mot godt bemidlede kunder i alderen 50 til 80 år økte gjennom fjoråret. Flere av ofrene opplevde store økonomiske tap, skriver DNB.
Investeringsbedrageri er ifølge Finanstilsynet et type bedrageri der svindlere forsøker å få ofre til å investere i aksjer, fondsandeler og andre investeringsmuligheter over telefon, epost eller post. De som ringer, kaller seg rådgivere eller meklere. Ofte høres disse tilbudene for gode ut til å være sanne.
Også yngre målgrupper blir utnyttet av bedragerne – særlig menn som eksponeres for investeringsreklame i sosiale medier.
Bedrageri over telefonen
344 av DNBs kunder ble i 2025 utsatt for «vishing» eller «voice phishing». Det er en type bedrageri som foregår over telefonen. Bedragerne vil utgi seg for å være fra banken, politiet eller andre legitime aktører, ifølge DNB. Målet er å lure kunden til å oppgi sensitiv informasjon.
24,7 millioner kroner ble gjenstand for slike bedrageriforsøk, opplyser DNB. Banken klarte å forhindre at 14,9 millioner av disse kronene kom på avveie.
De siste årene har DNB observert en økt bruk av fjernstyringsprogrammer som en del av vishing-bedraget, og denne trenden fortsatte i 2025. Bedragerne utgir seg for å være fra banken eller politiet og får kunden til å installere fjernstyringsprogrammer på datamaskinen eller mobilen sin. Fjernstyringsprogrammene gir full tilgang til enheten de er installert på.
Falske lenker og nettsteder
Videre forteller DNB at «phishing» er den trusselen som rammer flest av deres kunder. Phishing går ut på at bedragerne lurer kundene til å gi fra seg sensitiv informasjon, gjerne over epost eller SMS.
De kriminelle vil utgi seg for å være en bedrift eller person, med hensikt om å få offeret til å trykke på en utrygg lenke
I fjor misbrukte kriminelle i Portugal DNBs merkevare. Ifølge DNB dukket nesten 2.500 falske DNB-plakater opp på busser, i handlegater og på kjøpesentre i store deler av Portugal. Plakatene reklamerte for gunstige lån og inneholdt en QR-kode som ledet til en nettside designet etter DNBs visuelle uttrykk. De som registrerte seg på nettsiden, ble senere forsøkt lurt til å betale et gebyr for å få innvilget det ikke-eksisterende lånet.
Kompromitterte eposter og deepfake-teknologi
De fleste bedragerisakene mot bedriftskundene til DNB omfattet kompromitterte eposter. De kriminelle skaffet seg ofte tilgang til epostene via phishing eller at ansatte åpnet epost på usikrede nettverk.
Bedragerne sender ut eposter fra de kompromitterte kontoene, der de ber om betaling av en vedlagt faktura, endring av kontonummer eller overføring til et nytt kontonummer, skriver DNB.
I januar 2025 brukte kriminelle deepfake-teknologi og kunstig intelligens til å manipulere lyd og bilde for å forsøke å utgi seg for å være toppledere i DNB.
Svenske kriminelle
DNB har også identifisert tilknytninger mellom svenske kriminelle nettverk og flere bedragerisaker i Norge. De skriver at de ser en klar sammenheng mellom flere voldshendelser knyttet til svenske aktører og mer brutale bedragerier.
Blant annet var flere personer i «kretsen rundt håndgranatangrepene i Pilestredet og på Strømmen også involvert i bedrageri», ifølge DNB.