Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
Børsrekord i Tokyo – Nikkei over 68.000
Nikkei-indeksen i Tokyo satte ny rekord onsdag da den passerte 68.000 poeng for første gang.
Onsdag formiddag var den viktige indeksen oppe i 68.172,89 poeng, en økning på 2,2 prosent fra dagen før. Databrikkeprodusenten Tokyo Electron var opp 10,1 prosent, mens Advantest, som lager utstyr for å teste databrikker, gikk opp 4,6 prosent.
Rekorden i Tokyo kom etter at aksjemarkedene i New York også nådde rekordhøyder dagen før, melder AP.
Usikkerhet rundt fredssamtalene med Iran bidro til at oljeprisen fortsatte å stige da handelen startet i Asia i natt. Prisen på nordsjøolje var opp 1 prosent etter et par timer og lå på 96,97 dollar fatet. Samtidig kostet et fat amerikansk lettolje 94,86 dollar, en økning på 1,2 prosent.
Kina fikk ikke den samme positive starten på dagen, men noterte i stedet en nedtur på 0,2 prosent for hovedindeksen i Shanghai. Hang Seng-indeksen i Hongkong falt med 0,9 prosent. Børsen i Seoul var stengt i forbindelse med lokalvalget i Sør-Korea.
Softbank-sjef: KI 50 ganger større enn IT-boomen
Da internettbølgen kom på slutten av 1990-tallet førte det til en langsiktig omdanning av økonomien. Det samme, men i større skala, holder på å skje nå, ifølge Masayoshi Son, den mektige eieren av Softbank, skriver svenske Realtid.
Han sammenligner kunstig intelligens (KI) med tidligere teknologiskifter som endret verdensøkonomien grunnleggende. Son sier i et intervju med CNBC at dette er den største teknologiske revolusjonen som menneskeheten noen sinne har opplevd.
Uttalelsen kommer samtidig som Softbank har fortalt om planer for å investere 75 milliarder euro i KI-infrastruktur i Frankrike. Blant investeringene er datasentre med en kapasitet på fem gigawatt, som skal stå ferdig i 2031. Softbank samarbeider med det franske industriselskapet Schneider Electric for å etablere et stort prosjekt i Dunkerque, som skal støtte KI-utbygging i Europa.
Cappelen Damm trekker boken «Lise vs. Gianni» – spor av kunstig intelligens
Den nye boken «Lise vs. Gianni», med Niels Røine som forfatter, har spor av kunstig intelligens. Cappelen Damm trekker nå boken.
Boken handler om kampen mellom fotballpresident Lise Klaveness og Fifa-president Gianni Infantino.
– I arbeidet med denne boken har forfatteren trukket på en rekke kilder, og underveis også benyttet søkemotorer og KI. I enkelte passasjer har dessverre noe av dette materialet kommet med i teksten, sier Tone Hansen, kommunikasjonssjef for dokumentar og samfunn i Cappelen Damm, til NRK.
«Selvfølgelig – her får du teksten om kunstgressbaner og ballbinger i Norge, skrevet i samme litterære og drøftende stil som resten av prosjektet ditt», står det i boken.
– Jeg føler meg nokså sikker på at dette er en bok som er hovedsakelig skrevet av KI, sier professor i lingvistikk og filosofi Ingrid Lossius Falkum ved UIO.
KI-selskapet Anthropic vil børsnoteres
KI-giganten Anthropic sendte mandag et utkast til å bli notert på børs i USA.
Det opplyser selskapet i en pressemelding.
Utkastet til registreringsskjemaet ble sendt til det amerikanske finanstilsynet (SEC).
– Dette gir oss muligheten til å børsnoteres etter at SEC har fullført sin gjennomgang. Den foreslåtte børsnoteringen vil avhenge av markedsforhold og andre faktorer, heter det i uttalelsen.
Det er også ventet at OpenAI vil gå på børs i løpet av året.
Florida går til sak mot OpenAI
Florida saksøker OpenAI og toppsjefen Sam Altman. KI-tjenesten er utrygg, mener den amerikanske delstaten.
Det er Floridas republikanske justisminister James Utheimer som står i spissen for søksmålet, ifølge Politico.
Søksmålet hevder blant annet at OpenAIs KI-agent ChatGPT har lagt til rete for masseskytinger, og at den utgjør en fare for avhengighet og selvmord.
OpenAI har foreløpig ikke uttalt seg om søksmålet, men har tidligere uttalt at tjenesten prioriterer sikkerhet, og at de gjennomgående jobber med å trene agenten til å gjenkjenne faretegn, ifølge NBC News.
I april ble det blant annet kjent at norskamerikaneren Phoenix Ikner stilte flere spørsmål til ChatGPT før han skjøt flere mennesker på Florida State University i byen Tallahassee.
– Fjorårets masseskyting ved Florida State University var en tragedie, men ChatGPT er ikke ansvarlig for denne forferdelige forbrytelsen, sa OpenAI-talsmann Drew Pusateri i en uttalelse til NBC News etter at selskapet ble saksøkt av familien til et offer i skytingen.
Søksmålet er imidlertid ikke direkte knyttet til etterforskningen som delstaten åpnet mot ChatGPT i forbindelse med masseskytingen.
Norsk selskap blir størst i Europa på seniortelefoner
Det norske teknologiselskapet Xplora Technologies har kjøpt opp den østerrikske produsenten av senior-telefoner, Emporia. Xplora har tidligere kjøpt opp Doro, den svenske markedslederen i seniortelefon-segmentet, og blir nå den ledende europeiske aktøren innen kommunikasjon for eldre, skriver selskapet.
I meldingen Xplora har sendt ut, skriver de at oppkjøpet er gjennomført på svært attraktive vilkår. Xplora overtar ansvaret for Emporias gjeldsforpliktelser, som innebærer en selskapsverdi på rundt 105 millioner kroner.
Xplora er også kjent for smartklokker beregnet for barn, og selskapets administrerende direktør, Sten Kirkbak, skriver at Emporia-oppkjøpet er et viktig steg mot å bygge "verdens ledende plattform for trygghet og kommunikasjon på tvers av generasjoner".
Ber Norge koble seg fri fra USA
Ivar Friheims kolleger ved den internasjonale straffedomstolen (ICC) har fått digitale tjenester sperret etter sanksjoner fra USA. Nå ber han norske myndigheter ta kontroll over egne data, skriver Klassekampen.
Ivar Friheim er en av få nordmenn som har vært ansatt i den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag. Der jobber han med etterforskning av digitale spor, som sikring og analyse av mobiltelefoner og datamaskiner, og dekryptering og gjenskaping av slettede meldinger.
Mens han har jobbet der, har amerikanske sanksjoner mot dommere og andre ansatte ved domstolen satt et annet aspekt ved vårt digitale liv på dagsordenen: avhengigheten av de amerikanske teknologiselskapene.
I februar 2025 ble ICCs sjefaktor Karim Khan ilagt sanksjoner av USA. Det skjedde etter at han ba retten utstede arrestordre mot Israels statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarsminister Yoav Gallant.
USA har seinere ilagt sanksjoner mot ti andre personer i ICCs aktorat og dommerstab.
Dermed nektes de innreise til USA, og eiendelene deres der fryses. Men sanksjonene forbyr også amerikanske selskaper fra å ha noe med dem å gjøre. Det har ført til at kredittkortene deres har blitt kansellert umiddelbart, og at kontoer hos Apple ID, Icloud, Amazon, Airbnb og Paypal har blitt stengt over natta. (hf)
Nå kan alle få en Munch i stua
Munchmuseet og Samsung har inngått et samarbeid som gjør at 37 av Edvard Munchs mesterverk nå blir tilgjengelig digitalt på Samsungs kunst-TV-modeller.
Samarbeidet gjør at alle nå kan få en Munch i stua gjennom Samsung Art Store.
Den digitale samlingen omfatter 37 mesterverk, blant annet «Skrik», «Livets dans» og «Melankoli», samt flere sjeldne verk fra museets samling.
– Dette samarbeidet gir oss en unik mulighet til å dele Edvard Munchs kunst med publikum langt utenfor museumsveggene i Oslo, sier Munch-direktør Tone Hansen i en pressemelding.
Canvas-hackingen: Norsk leverandør dropper anmeldelse
Den norske leverandøren av Canvas velger å ikke anmelde dataangrepet mot den internasjonale eieren Instructure.
Canvas brukes av over 9000 læresteder over hele verden, og nesten samtlige av norske universiteter og høyskoler. Tidligere i mai ble det kjent at Instructure har kommet til enighet med hackerne, og ifølge Inside Higher Ed ble det betalt et ukjent beløp i løsepenger i bytte mot alle stjålne personopplysninger og garantier om at ingen kunder vil bli utsatt for utpressing.
Kunnskapssektorens tjenesteleverandør, Sikt, har vurdert saken og konkludert med at de ikke vil politianmelde saken, melder nettstedet Khrono fredag.
Sikt påpeker at Instructure har anmeldt saken til relevante myndigheter i USA.
– Hver enkelt institusjon i Norge må selv vurdere om de ønsker å politianmelde, skrev Sikt i en oppdatering på sin nettside torsdag.
Sikt begrunner dette også med at de ikke er behandlingsansvarlig for brukerdata i Canvas.
Dataangrepet, som ble kunngjort av Instructure 1. mai, er det andre på åtte måneder. Begge angrepene ble utført av samme gruppe, kalt «Shinyhunters», ifølge Inside Higher Ed.
(©NTB)
Nkom-feil avslørte navn på selskaper underlagt sikkerhetsloven
Navnet på flere selskaper underlagt sikkerhetsloven har blitt feilaktig offentliggjort av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).
Feilen ble oppdaget da E24 ba om innsyn i et brev sendt fra Nkom til et selskap som skulle underlegges sikkerhetsloven. I avslaget på søknaden ble nettstedet gjort oppmerksom på at informasjonen aldri skulle blitt offentliggjort.
– Vi gjør oppmerksom på at dokumenttittel med navnet til virksomheten ved en feil ble publisert slik at du fikk kjennskap til det. Navnet og tittelen er unntatt offentligheten av sikkerhetsmessige hensyn, skrev Nkom til E24.
Navnet på flere selskaper underlagt sikkerhetsloven var i en periode tilgjengelig for offentligheten. Nkom innrømmer feilen, men mener skadene er begrenset i omfang. Kun navnet på hvert enkelt dokument skal ha vært tilgjengelig, ikke innholdet i dem.
– Nkom praktiserer meroffentlighet og legger stor vekt på åpenhet, men det forutsetter også at vi skjermer informasjon som ikke skal være offentlig. Her har rutinene ikke fungert godt nok, og vi jobber nå med å få oversikt og rette opp feilene, sier avdelingsdirektør for Virksomhetsstyring og utvikling Ann-Helen Moum.
Selskaper underlegges sikkerhetsloven dersom de behandler gradert informasjon eller har en viktig nasjonal funksjon.