Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
Google-KI hevdet at Heikki Holmås var seksualforbryter – digitaliseringsministeren krever beklagelse
Googles KI-modell påsto at tidligere SV-topp Heikki Eidsvoll Holmås var en seksualforbryter. Nå krever digitaliseringsministeren at Google tar grep.
– Dette er fullstendig uakseptabelt og viser misbruk av teknologien som vi ikke kan akseptere, her må Google rydde opp, sier digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) til TV 2.
Uttalelsen kommer etter at et Google-søk på «stortingspolitiker i fengsel» gikk viralt på plattformen Reddit denne uka. Googles svar, som var generert av KI, påsto at tre norske politikere var lovbrytere, uten at det har noe som helst hold i virkeligheten.
En av dem var Heikki Eidsvoll Holmås, som Googles KI-modell hevdet at hadde blitt dømt for seksuell omgang med barn. Holmås selv kalte påstanden for grov, kjip og helt feilaktig.
– Google bør komme med en offisiell beklagelse til de som er rammet og ta ned sin KI-modell til de har rettet opp. Når selskapene tar snarveier i utviklingen av modellene, går det ut over tilliten til kunstig intelligens og til Google, sier Tung.
Google sier de har tatt grep og fikset feilen.
– Vi har stor forståelse for hvor opprivende dette kan oppleves for de som er berørt, sier kommunikasjonssjef for Google i Norge, Sondre Ronander til TV 2.
Nå kommer det reklame til Chat GPT
Open AI skal teste ut reklame i KI-verktøyet Chat GPT de kommende ukene – men foreløpig kun i USA.
Gratis- og lavnivåabonnementene til ChatGPT kan komme til å se reklame, kunngjorde Open AI, som står bak verktøyet, fredag.
Foreløpig kommer de kun til å teste reklame for brukere i USA, skriver de i en melding.
Selskapet sliter med økende kostnader. Kun en liten andel av de nær 1 milliard brukerne av Chat GPT betaler for tjenesten.
På tross av reklamen, lover OpenAI at reklame aldri kommer til å påvirke svarene som Chat GPT gir. Reklamene kommer til å være merket og separat fra innholdet for øvrig, sier de. Svarene skal forbi det viktigste.
Stoppet nesten 100 millioner svindelforsøk
Telia stoppet 17 svindelsamtaler i sekundet i 2025. Totalt stoppet de 95 millioner anrop, litt færre enn i 2024. Nedgangen skyldes at de norske operatørene gikk sammen om felles filtre i desember i 2024. – Den sterke nedgangen viser at filtrene fungerer som tiltenkt, sier sikkerhetsekspert Øivind Kristiansen i Telia Norge i en pressemelding. Det er fra Storbritannia, Nederland, Danmark, Sverige og USA de fleste svindelanrop stammer fra. Telia ser at KI har blitt mer fremtredende i angrepsmetodikken. Selskapet maner til årvåkenhet. – Hvis du ikke gir fra deg personlig informasjon som BankID eller personnummer hverken på lenker eller via samtaler, vil du komme deg gjennom 2026 uten store overraskelser, sier Kristiansen.
Tolltrusler gir brikkeproduksjon i USA
Trusselen om 100 prosent toll presset Taiwan til forhandlingsbordet. Resultatet er en historisk handelsavtale der øyas teknologisektor skal bidra med investeringer og garantier på 500 milliarder dollar i USA, skriver Dagens Næringsliv.
Ifølge kunngjøringen fra Trump-administrasjonen vil USA redusere tollsatsene på de fleste varer fra Taiwan fra 20 til 15 prosent, samme vilkår som Japan og Sør-Korea, som inngikk tilsvarende avtaler i fjor.
Prisen for toll-lettelsene er høy. Taiwans teknologisektor forplikter seg til 250 milliarder dollar i nye, direkte investeringer i amerikansk produksjonskapasitet innen halvledere, energi og kunstig intelligens. I tillegg stiller regjeringen i Taipei med ytterligere 250 milliarder dollar i kredittgarantier for å understøtte utbyggingen.
USAs handelsminister Howard Lutnick la ikke skjul på at avtalen er et resultat av hardt press mot taiwanske myndigheter og selskaper. – Hvis de ikke bygger i Amerika, vil tollen sannsynligvis bli 100 prosent, sa Lutnick.
Han understreket at målet er å gjøre USA selvforsynt med halvlederkapasitet, og at regjeringen sikter mot å flytte 40 prosent av Taiwans forsyningskjede til amerikansk jord. (hf)
Demonstrasjonene i Iran kvalt etter en uke uten internett
De omfattende protestene mot regimet i Iran later til å ha blitt dempet. Befolkningen har nå vært nektet tilgang til internett i én uke.
Vitner i Irans hovedstad Teheran sier til nyhetsbyrået AP at protestene mot regimet ser ut til å ha blitt mindre intense.
Lyden av skudd, som har vært intens gjennom flere netter, har roet seg. Det er færre branner av gjenstander og søppel i gatene, skriver AP.
Om ettermiddagen torsdag 8. januar blokkerte iranske myndigheter befolkningens tilgang til internett. Siden har de også jaktet systematisk på folk som bruker Starlink for satellittilgang til internett. Tiltakene har gjort det vanskelig for folk å få sendt informasjon, bilder og video ut av landet.
Mange drept
Prestestyret har slått svært hardt ned på de omfattende demonstrasjonene.
Minst 3428 demonstranter er blitt drept siden 28. desember og antakelig langt flere, viste tall fra menneskerettsgruppa Iran Human Rights (IHR) onsdag.
Protestene i Iran har pågått i over to uker og ble utløst av en alvorlig økonomisk krise med valutakollaps og ekstrem inflasjon.
Sikkerhetsrådet møtes
FNs sikkerhetsråd skal møtes for å diskutere situasjonen i Iran torsdag kveld klokken 21 norsk tid. Det er USA som har bedt om møtet.
USA og president Donald Trump har flere ganger truet Iran med angrep dersom myndighetene henretter fengslede demonstranter eller skyter folk i gatene.
Natt til torsdag stengte Iran luftrommet for kommersiell flytrafikk i frykt for angrep.
En rekke land, inkludert Norge, har oppfordret sine borgere til å forlate Iran. Det er fortsatt mulig å både bruke fly, tog og landeveien mot Tyrkia for å ta seg ut av landet.
Ericsson storkutter i Sverige
1600 av Ericssons 12.600 ansatte må gå når det svenske selskapet nå gjør grep for å styrke konkurransekraften. Også i 2024 kuttet selskapet 1200 ansatte i Sverige. Ericsson omsatte i tredje kvartal 2025 for 56,2 milliarder kroner. Det justerte ebitda-resultatet steg til 15,8 milliarder kroner. Salget gikk ned i tredje kvartal 2025, men selskapet tjente likevel mer. Bruttomarginen økte til 50 prosent, på grunn av kostnadsbesparelser og økt effektivitet, ifølge selskapet sjøl.
Billigere mobildata på utenlandsreise
De tradisjonelle teleoperatørene får konkurranse på datapakker utenfor EU, solgt via støtten for esim som finnes på de fleste nyere mobiler. Innkjøpsprisene har stupt langt mer enn prisen ut til kundene, ifølge en rapport fra Berec (teleregulatørenes organisasjon i Europa), skriver DN.no.
Grossistprisene på gjesting når du er i utlandet har stupt med 85 prosent, mens prisen per gigabyte data falt fra 7,21 euro til 1,06 euro. I samme periode ble prisene til sluttkunde bare halvert, fra 10,87 til 5,16 euro per gigabyte.
Telenor forklarer at globale aktører som selger mobildata via esim kan forhandle om mye større volumer og dermed har mulighet til å presse pris på en helt annen måte enn Telenor har. (hf)
X tar grep for å hindre KI-avkledning av personer
Etter kraftig kritikk for å skape seksualiserte bilder av kvinner og barn, gjør Elon Musks X endringer som skal hindre KI-verktøyet Grok å kle av ekte personer.
Grok har fått kritikk over hele verden for å ha brukt kunstig intelligens til å generere seksualiserte bilder.
– Vi har satt i verk teknologiske tiltak for å hindre at Grok tillater redigering av reelle personer i avslørende bekledning som bikinier. Begrensningen gjelder for alle brukere, også betalende abonnenter, sier X' sikkerhetsteam i en uttalelse.
Kunngjøringen kommer etter at Californias justisminister har åpnet etterforskning av Musks selskap xAI – som utvikler Grok – som følge av det seksuelt eksplisitte materialet. Flere land har enten blokkert tilgangen til chatboten eller satt i verk egen etterforskning.
Gjelder alle
Forrige uke bestemte selskapet å begrense Groks bildegenerering til betalende kunder, men nå gjelder det altså for alle.
Flere europeiske land er blant dem som har kritisert Grok. Storbritannia varslet at de ville forby generering av seksualiserte bilder uten samtykke. Malaysia og Indonesia har midlertidig blokkert adgangen til Grok.
EU-kommisjonen, som fungerer som EUs digitale tilsyn, sa tidligere at den har merket seg tiltakene fra X for å hindre Grok i å generere seksualiserte bilder av kvinner og barn».
– Vi vil nøye vurdere disse endringene for å sikre at de faktisk beskytter innbyggerne i EU, sa EU-kommisjonens talsperson Thomas Regnier i en uttalelse, etter skarp kritikk av ikke-samtykkebaserte, avkledde bilder.
– Sjokkerende
Presset har økt globalt på xAI etter at Groks såkalte «Spicy Mode» gjorde det mulig å lage seksualiserte deepfake-bilder av kvinner og barn ved hjelp av enkle tekstkommandoer som «sett henne i bikini» eller «fjern klærne hennes».
– Mengden rapporter som beskriver ikke-samtykkebasert, seksuelt eksplisitt materiale som xAI har produsert og publisert på nettet de siste ukene, er sjokkerende, sa Californias justisminister Rob Bonta tidligere onsdag.
– Vi har nulltoleranse for KI-basert produksjon og spredning av ikke-samtykkebaserte intime bilder eller materiale som innebærer seksuelle overgrep mot barn, sa han.
Forbudt i flere land
Ytterligere press kom onsdag da en koalisjon av 28 sivilsamfunnsorganisasjoner sendte åpne brev til Apple- og Google-sjefene med krav om at Grok og X fjernes fra appbutikkene, som følge av bølgen av seksualiserte bilder.
Indonesia ble lørdag det første landet som blokkerte Grok fullstendig, fulgt av Malaysia søndag. India opplyste søndag at X har fjernet tusenvis av innlegg og hundrevis av brukerkontoer etter klager fra myndighetene.
Det britiske medietilsynet Ofcom sa mandag at det åpner etterforskning av om X har brutt britisk lovgivning knyttet til bildene. I Frankrike opplyste barnekommissær Sarah El Hairy tirsdag at hun har oversendt Grok-genererte bilder til påtalemyndigheten, medietilsynet Arcom og EU.
California etterforsker Elon Musks KI-verktøy Grok
Den amerikanske delstaten California etterforsker anklager om at Elon Musks KI-verktøy Grok brukes til å lage og spre overgrepsbilder av kvinner og barn.
Delstatens justisminister Rob Bonta sier verktøyet tilsynelatende gjør det enkelt å trakassere kvinner og jenter med deepfake-bilder på X og andre nettsider.
– Skredet av meldinger om seksuelt eksplisitt materiale som xAI (Musks KI-selskap, red.anm.) har produsert og lagt ut på nettet uten samtykke de siste ukene er sjokkerende, sier han.
Musk lanserte i slutten av desember en egen funksjon for å redigere bilder i Grok, som er en integrert del av den sosiale medieplattformen X. I løpet av kort tid kom det fram at mange X-kontoer bruker den til å generere bilder av lettkledde og nakne kvinner og barn. I tillegg er det mulig å lage såkalte deepfakes – manipulerte bilder som er så realistiske at de vanskelig kan skilles fra virkeligheten.
Indonesia og Malaysia har siden forbudt Grok, flere land har truet med bøter og andre konsekvenser. Etterforskningen i California finner sted i delstaten der X har sine kontorer.
Medier: Iran forsøker å sperre Musks Starlink
Iranske myndigheter har tatt i bruk militære signalforstyrrere, angivelig levert av Russland, for å stenge tilgangen til satellittjenesten Starlink, ifølge flere medier.
– Til tross for rapporter om at titusenvis av Starlink-enheter er i bruk inne i Iran, har nedstengningen også nådd satellittforbindelser, skriver Forbes.
Rundt 30 prosent av Starlinks opp- og nedlink-trafikk skal i første omgang ha blitt forstyrret, før andelen i løpet av få timer økte til «over 80 prosent».
The Times of Israel skriver at utplasseringen av Starlink-mottakere nå er langt større i Iran enn under tidligere internett-nedstengninger. Dette skjer til tross for at iranske myndigheter aldri har autorisert tjenesten, noe som gjør den ulovlig å eie og bruke i landet.
Starlink-mottakere benytter GPS for å lokalisere seg og etablere forbindelse med satellitter. Ifølge flere rapporter har Iran de siste årene også forstyrret GPS-signaler, noe som kan forklare at blokkeringen rammer ulikt fra område til område.
Saken ble i helgen løftet internt til Elon Musk i SpaceX, der Musk ifølge en person med kjennskap til saken skal ha sagt at han er fullt innstilt på å gjenopprette tilkoblingen i Iran og har gitt sine ingeniører grønt lys til å arbeide med en løsning, ifølge The Washington Post.
Onsdag meldte Bloomberg at Musk har gått med på å tilby gratis Starlink i Iran mens internett-nedstengningen pågår. Ifølge Bloomberg slipper iranere som allerede har mottakere å betale abonnementsavgift for tjenesten.
SpaceX, som eier og driver Starlink, har ikke offentlig bekreftet Bloombergs opplysninger.
Starlink er en satellittbasert internettjeneste utviklet av SpaceX. Systemet består i dag av over 7000 satellitter, og selskapet har som mål å bygge ut nettverket til rundt 42.000 satellitter for å gi global dekning.