Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
Statsstøtte styrker sjøfiberberedskapen
Regjeringen bidrar med nærmere 3,9 millioner kroner for å styrke beredskapen for sjøfiberkabler langs norskekysten. Bransjen startet arbeidet selv – nå løftes det et nivå, skriver Telecom Revy.
13 netteiere med sjøfiberkabler fra Trøndelag til Finnmark har siden 2019 drevet et frivillig beredskapssamarbeid, startet på initiativ fra Stamfiber. Seks år med erfaring har avslørt hva som mangler: for få beredskapsskjøter, for lite kabel på lager og for lang leveringstid når det gjelder. Nå etableres Sjøfiber Beredskap AS for å profesjonalisere samarbeidet, og staten bidrar med halvparten av investeringskostnadene. Støtten ble kunngjort av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung under et besøk hos Varanger Kraft onsdag, melder iFinnmark.
Pengene skal brukes til innkjøp av beredskapsskjøter og 30 000 meter sjøkabel, fordelt på lagersteder langs kysten i Nord-Norge, opplyser Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) i en pressemelding. (hf)
Fikk første norske ISO-sertifisering for kunstig intelligens
Det Norske Veritas (DNV) har gjennomført sin første ISO-sertifisering for styringssystemer for kunstig intelligens i Norge. Det skjedde da IT-selskapet Itera nylig ble sertifisert etter den internasjonale ISO/IEC 42001-standarden.
Itera opplyser at de lenge har brukt kunstig intelligens både i interne arbeidsprosesser og kundeleveranser, og sier at rundt halvparten av prosjektene deres i dag har et element av kunstig intelligens.
– I arbeidet med data, kunstig intelligens og analyse ser vi at de mest vellykkede initiativene handler like mye om styring, metodikk og ansvarlighet som om selve teknologien, sier Runa Hoff, Head of Quality Management i Itera.
Selskapet mener sertifiseringen vil bidra til å sikre robuste prosesser og tydelige rammer for hvordan kunstig intelligens brukes i virksomheten.
Bonnier bruker KI til å oversette bøker
Bonnier Norsk Forlag har brukt kunstig intelligens til å oversette mer enn ti bøker fra engelsk til norsk. Bøkene ville ikke blitt utgitt uten maskinoversettelser.
Seniorredaktør Ingrid Eia Ryvarden sier til Klassekampen at forlaget bruker oversettelsesprogrammet Deep L, og at det har gjort det mulig å gi ut bøker som ellers ikke ville kommet på norsk.
– Vi så at kvaliteten ble god, og det åpnet for noen muligheter, sier Ryvarden.
Blant titlene som er oversatt ved hjelp av Deep L, er «Pengenes psykologi», «Ikke tro på alt du tenker» og Guinness rekordbok, som er trykket i et opplag på 10.000 eksemplarer.
Hun avviser at bruken av KI utarmer arbeidsmarkedet for oversettere.
– Nei, for disse bøkene ville ikke kommet ut om vi måtte ha oversatt på den tradisjonelle måten. Det ville rett og slett ikke vært lønnsomt, men siden vi bruker oversettelsesprogrammet, kan vi gjøre det, sier Ryvarden.
Ifølge seniorredaktøren kvalitetssikres oversettelsene av en innleid oversetter før manuset gjennomgås videre. Hun tror ikke at forlaget vil bruke maskinoversettelse på skjønnlitteratur.
– Jeg tror nok modellen kommer til å bli enda bedre i årene fremover, men den vil neppe bli så god at den klarer å gjenskape den særegne forfatterstemmen i litterært verk.
Problemer med kortbetaling – vanlige bankkort skal fungere
Nets, som håndterer betalinger i Norden, har problemer som også rammer Vipps. I Danmark avvises de fleste betalingene, men situasjonen er bedre i Norge.
Meldingen om problemene er lagt ut på selskapet sine nettsider: «Nets opplever for øyeblikket en driftsforstyrrelse som begrenser muligheten til å behandle kortbetalinger … Vi vurderer nå at størsteparten av betalingene blir avvist.» I Norge er situasjonen ikke så ille.
– Nets har driftsforstyrrelse som fører til redusert kapasitet i behandlingen av kortbetalinger, og medfører at enkelte kortbetalinger blir avvist, skriver Tord Bergesen, leder for samfunnskontakt i Norden i Nets, til NTB.
Ifølge Bergesen ser det ut til at kortbetalinger med Bank Axept fungerer normalt, og mange Vipps-betalinger går også gjennom. Problemene startet ved 9-tiden.
Bankkort fungerer
At Bank Axept fungerer betyr at alle som bruker vanlige bankkort, altså debetkort og ikke kredittkort, vil klare å betale. NTB vet at enkelte kunder som har hatt problemer med kortbetaling har klart å betale med Vipps i stedet.
– Vi jobber med å identifisere og rette problemet for å komme tilbake til en normalisert drift, skriver Bergesen.
Nordea har fått beskjed om at Bank Axept fungerer.
– Det vil si at alle vanlige debetkort skal fungere med Bank Axept. Det som ikke fungerer er kredittkort via Visa og MasterCard. Hvis man har Apple Pay og Vipps knyttet til kredittkort blir det også problemer, sier pressesjef Cathrine Graff i Nordea til NTB.
Problemene rammer Vipps
Vipps i Norge og Mobile Pay i Danmark melder at «noen kunder» kan ha problemer med å gjennomføre betalinger. Etter fem timer er problemene ikke løst.
– Problemene som Nets har påvirker noen av våre nettbetalinger som går gjennom Nets. Ellers fungerer alt som normalt, sier kommunikasjonsrådgiver Cato Gjertsen i Vipps til NTB.
Dette betyr at man ikke får problemer med å betale til butikker og selskaper, slik som for eksempel kollektivselskapet Ruter, som har direkte integrasjon med Vipps.
Eksamen går som normalt i Lørenskog etter dataangrep
Eksamenene for 10. trinn går som normalt i Lørenskog kommune etter dataangrepet 9. mai. Det forteller kommunikasjonssjef Kristin Klokkervold til Digi.
– Vi er svært lettet over at eksamenene for 10. trinn går som normalt. IT-avdelingen har jobbet dag og natt for å teste nettverk og systemene de siste dagene, sier Klokkervold.
Angrepet ble oppdaget lørdag etter at et sykehjem meldte om problemer med et fagsystem. En gjennomgang viste at angripere hadde tatt seg inn på flere av kommunens servere, og kommunen satte kriseberedskap og stengte ned systemer.
Samtlige 4000 ansatte mistet blant annet tilgang til e-post og Teams, samtidig som forbindelsen mellom kommunens brukerkatalog og Feide ble brutt.
Det skapte stor usikkerhet rundt vårens eksamener. På et tidspunkt kunne kommunen ikke utelukke at eksamen måtte avlyses.
Ikke bekymret
Over 200 elever gjennomførte engelskeksamen onsdag og like mange hadde norsk hovedmål torsdag. Kommunen sier de ikke er bekymret for de resterende eksamenene i sidemål og matematikk.
Ifølge Klokkervold har kommunen prioritert «liv, helse og velferd» siden angrepet skjedde, men samtidig jobbet for å sikre eksamensgjennomføringen fordi resultatene påvirker opptak til videregående skole.
Hun forteller også at flere tjenester fortsatt er påvirket, og at ansatte må finne alternative løsninger mens systemene gjenopprettes.
– Jo lengre man går uten tilgang til fagsystemet sitt, jo mer krevende vil det oppleves å ikke kunne være like effektiv i jobben sin som man vanligvis er, sier hun.
Første Robotaxi fra Xpeng ruller av samlebåndet
Tidligere denne uken rullet den første Robotaxien fra Xpeng ut av produksjonslokalene ved fabrikken i Guangzhou. Den nye Robotaxien er bygget på Xpengs GX-plattform, og er Kinas første produksjonsklare Robotaxi-modell utviklet fullt og helt med selskapets egen teknologi og konstruert for autonom kjøring på nivå 4 (L4), skriver selskapet i en pressemelding.
Modellen drives av fire egenutviklede Turing KI-brikker (kunstig intelligens) og leverer en effektiv datakapasitet på hele 3000 TOPS (trillioner operasjoner per sekund), som er blant de høyeste i bransjen. Tidligere i år fikk Xpeng tillatelse til å starte testing av autonome kjøretøy på offentlig vei i Guangzhou.
Xpengs Robotaxi benytter verken LiDAR eller høyoppløselige kart. I stedet baserer systemet seg på en rendyrket kamerabasert løsning. Den nye modellen eliminerer behovet for oversettelsesledd mellom syn, språk og handling, slik tradisjonelle systemer benytter. Dette reduserer responstiden til under 80 millisekunder og gir bedre evne til å håndtere komplekse trafikksituasjoner i ulike bymiljøer – også på tvers av landegrenser. (hf)
Opprykk for ledere i Elliptic Labs
Elliptic Labs har ansatt Tobias Borén til teknologidirektør (CTO), Øystein Grimstad til produktdirektør (CPO) og Brian Daly til kommersiell leder (CCO). De to førstnevnte er interne opprykk, mens Daly har ledet det kommersielle arbeidet siden han tiltrådte som EVP Sales & Business Development, skriver selskapet i en pressemelding.
Elliptic Labs har en sterk posisjon innen AI-sensorteknologi for smarttelefoner og laptoper, med teknologi integrert hos noen av verdens ledende mobil- og laptopprodusenter. Selskapet er nå i en fase der de bygger videre på eksisterende partnerskap og tar teknologien inn i nye produktkategorier. (hf)
Cybersikkerhetsmiljø advarer mot stor angrepsaktivitet
Et bredt nasjonalt cybersikkerhetsmiljø advarer nå om at norske virksomheter utsettes for stor digital angrepsaktivitet.
Angrepene retter seg særlig mot Microsoft 365-kontoer i virksomhetene, ifølge Sikkert.no, som er et samarbeid mellom offentlige aktører.
– I flere tilfeller skjer angrepene gjennom phishingmetoder som fanger opp både passord og påloggingssesjon, slik at angriperne kan få tilgang selv om tofaktorautentisering er aktivert, opplyser de.
Angriperne kan få tilgang til epost, dokumenter i Sharepoint, Teams-møter og annen informasjon knyttet til virksomheten.
Det økte antallet kompromitterte Microsoft 365-kontoer sees på tvers av bransjer og sektorer.
Telia får toppkarakter for klimaarbeid
Telia har fått toppkarakteren «A» i CDPs årlige vurdering av leverandøroppfølging på klima (Supplier Engagement Assessment, SEA). Resultatet plasserer Telia blant de ledende globalt i arbeidet med å engasjere leverandører i klimaarbeid. Selskapet har som mål å nå netto nullutslipp innen 2040, skriver selskapet i en pressemelding.
Telias toppkarakter plasserer selskapet blant de ledende globalt i arbeidet med å engasjere leverandører i klimaarbeid.
Siden 2018 har Telia redusert utslippene i verdikjeden med 35 prosent, og sikter mot minst 50 prosent reduksjon innen 2030. Ved utgangen av 2025 hadde leverandører som står for 62 prosent av innkjøpsvolumet satt vitenskapsbaserte klimamål godkjent av Science Based Targets initiative (SBTi) eller tilsvarende.
– De aller fleste av Telias utslipp kommer fra leverandørkjeden, og derfor er samarbeid med leverandører nøkkelen til effektive klimatiltak. Denne anerkjennelsen fra CDP viser at vi er på riktig vei, i en tid der det haster mer enn noen gang å få fart på overgangen til en utslippsfri og bærekraftig økonomi, sier Camilla Watz Johannessen, bærekraftsansvarlig i Telia Norge. (hf)
SpaceX med milliardtap før mulig børsnotering
Nye regnskapstall viser at Elon Musks romfartsselskap SpaceX hadde et underskudd på 4,94 milliarder dollar i fjor, nesten 46 milliarder kroner.
Samtidig hadde romfartsselskapet en omsetning på 18,67 milliarder dollar, ifølge dokumenter som er levert til det amerikanske finanstilsynet SECi Washington.
Også første kvartal i år endte med stort underskudd. Selskapet tapte 4,28 milliarder dollar av en omsetning på rundt 4,7 milliarder dollar.
Tallene blir gjort kjent før det som kan bli en svært stor børsnotering. Ifølge medierapporter ønsker SpaceX en verdsettelse på rundt 2000 milliarder dollar. Selskapet kan hente opptil 80 milliarder dollar i noteringen, som i så fall vil bli den største børsnoteringen noensinne. SpaceX skal sikte mot børsnotering i midten av juni.
Starlink viktig
Regnskapstallene viser samtidig hvor viktig satellittvirksomheten Starlink er blitt for SpaceX. Starlink hadde en omsetning på 3,26 milliarder dollar i første kvartal. Tjenesten har nå rundt 10,3 millioner kunder i 164 land.
Dokumentene viser også at SpaceX har investert mer enn 15 milliarder dollar i den store Starship-raketten. Selskapet venter at Starship kan begynne med kommersielle flyginger etter at testingen er fullført i andre halvår.
Elon Musk har også lagt KI-selskapet xAI og meldingstjenesten X inn i SpaceX.
Musk har sagt at xAI ikke lenger skal drives som et selvstendig selskap, og at produkter som KI-chatboten Grok i stedet skal markedsføres under navnet SpaceXAI.
Oppgradert Starship klar
SpaceX gjør seg klar til den første testoppskytingen av en oppgradert versjon av kjemperaketten Starship.
Raketten skal etter planen skytes opp fra SpaceX’ base sør i Texas tidligst klokken 00.30 natt til fredag norsk tid.
Oppskytingen blir den tolvte testflygingen med Starship, men den første på sju måneder. Den nye versjonen er større enn forgjengeren og måler rundt 124 meter når hele raketten er satt sammen.
Starship er sentral både i SpaceX’ egne romfartsplaner og i Nasas program for å sende astronauter tilbake til månen.