Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
Vodafone tar over tale internasjonalt for Telenor
Telenor og Vodafone Procure & Connect har inngått en avtale som innebærer at Vodafone skal håndtere Telenors internasjonale talevirksomhet. I dag er det Telenor Linx som drifter tjenestene i de nordiske selskapene Telenor Norge, Telenor Sverige, DNA Finland, Telenor Danmark og Telenor Maritime, skriver Vodafone i en pressemelding.
Vodafone Procure & Connect vil fungere som den operative porten for innkommende og utgående internasjonal taletrafikk. Overgangen skal gjennomføres gjennom et trinnvis migreringsprogram i løpet av de neste seks månedene. Denne ordningen påvirker ikke kundetjenester, eksisterende kommersielle relasjoner eller avtalte tjenester for taleinterconnect.
Stig Waagbo, administrerende direktør i Telenor Linx, sier i meldingen at strategiske partnerskap spiller en avgjørende rolle for å skape effektivitet og levere større verdi til kundene. De selskapene samarbeider fra før om innkjøp internasjonalt. (hf)
Rettssaken som kan endre Instagram og Facebook
Om Meta taper rettssaken som starter tirsdag, kan det få store konsekvenser for selskapet. Saken stammer fra et søksmål i 2023 fra 30 av USAs stater, inkludert New York og California. De hevder Meta bryter en rekke føderale og statlige lover som gjelder barns privatliv, skriver BBC News.
Til sammen kreves det nær en billion dollar, altså 10 opphøyd i 12. dollar, eller nær 9531 milliarder kroner. I tillegg krever statene at Meta endrer Instagram og Facebook. Blant endringene er å fjerne muligheten til å telle «likes», samt fjerne uendelig skrolling. Lista over endringer som kreves er lang, og inneholder også forbud mot autoplay av videoinnhold og bildefiltre som endrer utseendet.
Dermed handler rettssaken om fundamentale endringer til måten unge opplever sosiale medier. (hf)
Vil bruke KI-detektorer på tekster
— Hvis ikke universitetet lærer studentene å skrive selv, da er det nesten ikke noe poeng å være et universitet lenger. Vi kan ikke gi ut en grad til noen som ikke har gått gjennom den nødvendige læringen, sier Jill Walker Rettberg til Khrono.
Hun mener tiden nå er moden for å begynne kjøre studenttekster gjennom KI-detektorer som Pangram, som hun selv bruker når hun leser forskningsartikler. — Men jeg vet at jeg har mange mot meg, sa hun nylig til Aftenposten, der hun først framsnakket KI-detektorer.
Malthe-Sørenssen-utvalget har frarådet å bruke KI-detektorer i høyere utdanning til sensur og fuskesaker. Utvalget mener sannsynligheten for falske positiver er for høy. (hf)
Overvåker millioner av studenter
Nylig kunngjorde eliteuniversitetet MIT — Massachusetts Institute of Technology at det skal installere over 500 KI-integrerte kameraer på campus. Kameraene kan identifisere, huske og følge ikke bare mennesker, men også spesifikke objekter som klesplagg, ryggsekker og kjøretøy, skriver Khrono.
MIT er langt fra alene. Selv om det ikke finnes noen samlet oversikt over hvor mange amerikanske universiteter som har tatt i bruk slike systemer, vet vi at flere store utdanningsinstitusjoner — blant dem San Diego State University og Michigan State University — allerede har gjort det.
Utviklingen er heller ikke begrenset til USA. Sikkerhetsselskapet Verkada opplyser at deres overvåkningsløsninger brukes ved utdanningsinstitusjoner med til sammen rundt 20 millioner studenter verden over. (hf)
Studentdata kan være på avveie etter hackerangrep
Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) har vært utsatt for dataangrep i kundedatabasen. Det er en risiko for at personopplysninger er på avveie.
Sit opplyser søndag at de ble informert om angrepet fra systemoperatørene fredag. Det ble gjennomført tiltak for å stanse aktiviteten og sikre kundedatabasen. Problemet knyttet til dataangrepet er identifisert og rettet.
Opptil 780 studenter med et kundeforhold til Sit kan være berørt. De berørte personene er varslet.
– Angrepet framstår som et forsøk på å tjene penger på SMS-verifisering, og ikke primært for å hente ut persondata, men vi kan ikke stadfeste dette med 100 prosent sikkerhet, sier administrerende direktør Morten Wolden i en pressemelding søndag.
Datatilsynet er varslet om hendelsen.
– Da dette ble kjent, satte vi krisestab i Sit. Vi ser svært alvorlig på hendelsen og har jobbet kontinuerlig med å rette problemet og kartlegge omfanget, sier Wolden.
Datatilsynet irettesetter Sats for bildekrav
Datatilsynet pålegger treningskjeden Sats en rekke endringer i praksisen om at medlemmer må være registrert med bilde.
Treningskjeden får irettesettelse for tre brudd på personvernforordningen, melder Datatilsynet.
Sats har krevd bilde av alle medlemmer for å sikre at medlemskap ikke deles av flere personer. Tilsynet fikk en rekke klager da praksisen ble innført i 2025.
– Bildebehandlingen kan ikke anses som nødvendig for å oppfylle avtalen, siden adgang gis ved skanning av medlemskort og bildet ikke kontrolleres ved hvert besøk, heter det i pressemeldingen.
Irettesettes
Datatilsynet mener Sats ikke har gitt tilstrekkelig informasjon om grunnlaget for å hente inn bilde, og hvordan medlemmene kan protestere på det.
– Flere klagere oppgir at de anser behandlingen som obligatorisk, eller at de er usikre på hva protestordningen innebærer, skriver tilsynet.
Sats pålegges å gi medlemmene korrekt informasjon om praksisen, gjøre medlemmer oppmerksomme på retten til å protestere, samt besvare alle ubesvarte protester og «enten stanse behandlingen eller påvise at det foreligger tvingende berettigede grunner for å fortsette».
– Vi tror ikke et vanlig medlem vil anse fraværet av ekstra identitetsverifikasjon som at Sats ikke har oppfylt kontrakten, skriver tilsynet.
Sats har gjennomført flere tiltak under dialogen med Datatilsynet. Blant annet vurderes nå protester mot bildekravet individuelt, og der hvor kunden ikke har gitt tilstrekkelig med informasjon i protesten, så vil de be om flere opplysninger før det avvises.
– Datatilsynet anerkjenner Sats' reviderte rutiner og deres villighet til å gjennomføre korrigerende tiltak, skriver Datatilsynet, men konkluderer med at personvernforordningen likevel er brutt.
Mener det er god nok grunn
Sats sier til NTB at de skal ta med seg tilsynets innspill videre.
– Vi har hatt en god og konstruktiv dialog med Datatilsynet, og opplever at de har kommet med nyttige innspill. Vi har forklart bakgrunnen for at vi ber om bilde av medlemmene våre, og tar samtidig til oss tilbakemeldingen om at vi må være tydeligere på hvorfor dette er nødvendig, sier pressesjef Kristin Fjeld til NTB.
Treningskjeden mener det er viktig med bilde for å hindre misbruk av medlemskap og for å gjøre sentrene trygge.
– Vi kommer til å følge opp innspillene fra Datatilsynet og informere bedre og tydeligere om begrunnelsen for bilde. For oss handler dette om sikkerhet og trygghet på sentrene våre, og om å kunne vite hvem som oppholder seg hos oss, sier Fjeld.
Hackere stjal 700.000 franske skattebetaleres personopplysninger
Det franske skattevesenet har vært utsatt for et stort datainnbrudd, og opplysninger om hundretusener av skattebetalere er stjålet.
Innbruddet skal ha skjedd i juni, og det pågår fortsatt undersøkelser for å se akkurat hva som er stjålet. Ifølge overvåkingsplattformen FrenchBreaches har de angivelige hackerne anslått at de har fått tak i opplysninger fra nærmere 700.000 skattebetalere.
Personene som er rammet skal motta opplysninger om hvilke data som er stjålet og hva de bør foreta seg, sier det franske skattevesenet.
Starlink vokser mest på bredbånd i Norge
I år er det, for første gang på tiår, ikke en fiberoperatør på topp når vi ser på kundevekst på bredbånd totalt. Det er i stedet en satellitt-operatør. Starlink fikk i fjor over 11.000 nye privatkunder. De ble en klar vinner i bredbåndsvekst totalt i privatmarkedet. Telenor en like klar taper, skriver Telecom Revy.
Det første er oppsiktsvekkende. Det siste som forventet. Telenor er en klar vinner på fiber alene, men når vi legger inn de betydelige tapene både på kabel og fast trådløst bredbånd, blir de en like klar taper i totalbildet.
I 2025 hadde Starlink en vekst på 11.148 kunder, Viken fiber en vekst på 8703. I motsatt ende av skalaen mistet Telenor 11.515 bredbåndskunder, mens Nextgentel mistet 3895 kunder. Sistnevnte har for øvrig den høyeste arpu blant bredbåndsleverandørene. (hf)
KI-datasentre og agenter ga Cisco-rekord
Infrastruktur til kunstig intelligens (KI) har bidratt til en tresifret vekst for leveranser til de helt store datasentrene, hyperscalerne, som bransjen kaller dem, skriver SDXCentral.
Cisco nådde 63,3 milliarder dollar i omsetning i sitt siste avvikende regnskapsår. Veksten kommer fra KI-infrastruktur og sterk vekst i salg til universiteter. Til tross for den sterke veksten, forteller finansdirektør Mark Patterson at Cisco i det siste året har oppnådd sine høyeste tall for produktivitet på 30 år. Det tyder på gode marginer.
Cisco melder om et godt kvartal innen telekom, og sier salg av KI-infrastruktur til hyperscalere leder veksten. Selskapet melder om fire milliarder dollar i ordre fra hyperscalere i fjerde kvartal. Totalt ga det 9,3 milliarder dollar i ordre i 2026, noe som er 4,5 ganger mer enn i 2025. 60 prosent er Silicon One-baserte systemer og 40 prosent er innen optikk. (hf)
Polaris Media med sterkeste halvårsresultat på flere år
Polaris Media leverte med resultatvekst i mediehusene i både Norge og Sverige i andre kvartal. Et resultat på 96 millioner kroner er 18 millioner bedre enn andre kvartal i fjor.
For første halvår i 2026 leverer Polaris Media et resultat på 150 millioner kroner, 45 millioner kroner høyere enn i første halvår 2025. Det gir konsernets sterkeste halvårsresultat på flere år.
– Særlig gledelig er det at vi har snudd inntektsutviklingen i de svenske mediehusene etter å ha jobbet målrettet med flere strategiske tiltak. Samtidig gir kostnadstiltakene vi gjennomførte i tredje kvartal i fjor, god effekt, sier konsernsjef Per Axel Koch i en pressemelding.
I Norge var utviklingen drevet av 8 prosent vekst i brukerinntektene kombinert med lav kostnadsvekst.
– Veksten i digitale brukerinntekter er fortsatt den viktigste driveren for inntektsvekst i mediehusene. Vi fortsetter å investere målrettet i journalistikk, teknologi og kunstig intelligens for å gi brukerne enda bedre digitale produkter, sier Koch.
Koch varslet i juni at han vil gå av som konsernsjef i løpet av de neste tolv månedene, etter mer enn 30 år som toppleder i Adresseavisen-konsernet og Polaris Media.