Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
KI-selskapet Anthropic stevner Trump-administrasjonen for utestengelse
Anthropic ligger i strid med Trump-administrasjonen som vil bruke KI-teknologi til masseovervåking og autonome våpensystemer. Nå går saken til retten.
Pentagon-sjef Pete Hegseth kastet fredag Anthropic ut og begrunnet det med at selskapet nå er en «risiko i forsyningsleddet for nasjonal sikkerhet».
Forsvarsdepartementets beslutning kom noen timer etter at president Donald Trump beordret alle føderale etater til å skrinlegge samarbeid med Anthropic.
Anthropic vil ikke gå med på Pentagons krav og leverte mandag to stevninger, én ved en føderal domstol i California, den andre ved en føderal ankerett i Washington. De to stevningene gjelder ulike sider av Pentagons utestengelse av selskapet.
Målet med stevningene er å få opphevet Pentagons beslutning.
Krigens algoritmer: Hvordan KI former krigen
Kunstig intelligens har fått en stadig viktigere rolle i militære operasjoner, noe som blir veldig tydelig i den pågående konflikten mellom Israel, USA og Iran. Teknologien brukes til å analysere enorme mengder data fra satellitter, droner og overvåkningssystemer for å identifisere mønstre og mål raskere enn mennesker kan. Dette inkluderer å overvåke hackede trafikkameraer og avskjære kommunikasjon mellom iranske tjenestemenn for å kartlegge bevegelser og aktiviteter, skriver redaktør Saf Malik i Capacity Global.
Bruken av KI gir militære fordeler ved å muliggjøre raskere og bedre informerte beslutninger, men øker også risikoen for feil og eskalering, advarer forsvarseksperter. Feilaktige data eller skjevheter i modellene kan føre til feilaktige konklusjoner, og den raske beslutningstakingen kan redusere muligheten for diplomatiske løsninger, skriver nettstedet. (hf)
Dugnadstjeneste har passert 5000 saker
FiksGataMi har nå passert 5000 innsendte saker siden tjenesten ble gjenopplivet for omtrent ett år siden. Den digitale dugnadstjenesten lar innbyggere melde fra om alt fra hull i veien og forsøpling til dårlig belysning i sitt nærmiljø.
Systemet bruker åpne data fra blant annet Kartverket og Statens vegvesen for å sende meldingene automatisk til riktig instans. Dermed slipper brukeren å selv finne ut om det er kommunen, fylket eller staten som har ansvaret for det aktuelle området.
Initiativtaker Christer Gundersen har stått for mye av utviklingen med hjelp fra frivillige. Han ser på milepælen som et bevis på at mange ønsker å bidra til fellesskapet.
– 5000 mennesker har stoppet opp i hverdagen, tatt frem telefonen, beskrevet et problem og sendt inn et forslag til forbedring i sitt nærmiljø. Det synes jeg er verdt å feire litt, skriver Gundersen i et innlegg på LinkedIn.
Han mener tjenesten først og fremst fungerer som en kanal for lokalt engasjement. Siden oppstarten har det kommet inn bidrag fra hele landet.
Telenor sukrer pillen for Globalconnect-kjøp
Fristen for Konkurransetilsynet til å si ja eller nei til Telenors oppkjøp av fiberkundene til Globalconnect er utsatt enda en gang, nå til 17. mars.
Telenor har, ifølge DN.no, kommet med et forslag om avhjelpende tiltak til Konkurransetilsynet. Det er ikke kjent hva det er Telenor har foreslått. Dermed er fristen Konkurransetilsynet har for å enten fatte vedtak om avhjelpende tiltak, eller stanse oppkjøpet, utsatt til 17. mars, etter først å ha blitt utsatt fra 18. februar til 6. mars, slik Digi tidligere har meldt.
Oppkjøpet gjelder Telenors kjøp av 140.000 fiberkunder fra Globalconnect, inkludert selve fiberkablene. Prisen ble oppgitt til seks milliarder kroner da kjøpet ble kjent 8. juli 2025. (hf)
Vipps utvider med grønlandske numre
Nå kan også grønlendere motta og sende penger på Vipps med sine grønlandske telefonnumre. Mange grønlendere har både danske og grønlandske simkort, og har hittill måtte bruke danske telefonnumre for å kunne bruke Vipps.
Fra mandag er det også mulig å velge grønlandsk språk i appen. Det blir det syvende språkvalget i Vipps-appen, i tillegg til bokmål, nynorsk, svensk, dansk finsk og engelsk.
Etter at Vipps fusjonerte med Mobile Pay i 2024 kan man bruke Vipps/Mobile Pay i både Norge, Sverige, Finland og Danmark - inkludert Grønland, som har rundt 27.000 brukere.
– Dette er et godt eksempel på hvordan konkrete løsninger kan binde Norden tettere sammen i praksis, og Vipps gjør i rekordfart det som det offisielle nordiske samarbeidet ennå ikke har fått helt til, sier generalsekretær Espen Stedje i Foreningen Norden i meldingen Vipps har sendt ut i forbindelse med Grønland-satsingen.
Fiberutbyggingen i Fåvang starter snart
Eidsiva beklager forsinkelsen i prosjektet, men nå skal fiberutbyggingen i Fåvang sør snart i gang, skriver Ringebu kommune. Nye planer for utbyggingen er endelig på plass og gravemaskinene står klare så snart vinteren slipper taket. Da starter omsider fiberutbyggingen i Fåvang Sør. Forberedende aktiviteter har allerede startet. Det er mer effektivt å levere til alle når bestillingene er inne, før graving og strekking av fiber starter så Eidsiva håper at fleste mulig bestiller fiber nå.
Alle får nå et nytt tilbud fra Eidsiva; kr 4 990,- i tilkobling og kampanjepris kr 999,- per måned for TV og bredbånd med 500 Mbit/s i 12 måneder. Det er selvsagt mulig å bare bestille bredbånd også eller velge et annet månedsabonnement, kan vi lese i meldinga fra kommunen. (hf)
Finnmarksløpet rammet av jamming
GPS-systemet til Finnmarksløpets hoveddistanse, kalt FL1200, fungerte ikke rett etter løpsstart fredag grunnet en militærøvelse.
Løperne sto helt stille på løpets kartløsning, ifølge NRK.
– Det pågår militærøvelser som dessverre påvirker GPS-trackingen med jamming og spoofing, skrev Finnmarksløpet til brukere på Facebook.
GPS-løsningen er i år lagt bak betalingsmur og koster 69 kroner, ifølge arrangørens nettsider. Årsaken er kostnadene rundt arrangementet, og løsningen er helt ny i år.
Meta saksøkes for smarte briller
Meta saksøkes for personvernsbrudd og villedende markedsføring knyttet til selskapets såkalte smarte KI-briller, melder Techcrunch.
I en stevning fra advokatfirmaet Clarkson Law Firm heter det at Metas smarte briller med kunstig intelligens markedsføres med løfter om at de er «bygget for ditt personvern». Det gir grunn til å tro at brukernes innspillinger med brillene ikke overvåkes, skriver Techcrunch.
Samtidig hevder advokatfirmaet at brukerne ikke kan velge å si nei til at innspillingene lagres i en database for gransking.
Meta opplyser på sin side at deres ansatte går gjennom informasjonen for å forbedre brukernes opplevelse. Det forklares i Metas personvernregler.
Ifølge både Svenska Dagbladet og Göteborgs-Posten, som begge har gransket Meta, spres brukernes innspilte innhold til ulike steder i verden uten at brukerne har forstått det.
Indonesia innfører aldersgrense for sosiale medier
Indonesia vil innføre en aldersgrense på 16 år for sosiale medier på såkalte høyrisikoplattformer.
Plattformene gjelder blant annet Youtube, Tiktok, Facebook, Instagram, Threads, X, Bigo Live og Roblox.
Digitalminister Meutya Hafid sier innføringen av den nye reguleringen starter 28. mars og skal skje gradvis etter det fram til plattformene oppfyller sine forpliktelser.
– Utgangspunktet er klart. Barna våre møter en økning av reelle trusler. Fra å bli utsatt for pornografi, nettmobbing, nettsvindel og viktigst av alt, avhengighet. Regjeringen er her slik at foreldre ikke lenger må kjempe alene mot algoritmegiganter, sier Hafid.
Tråler kuttet fiberkabel mellom Norge og Storbritannia
En dansk tråler mistenkes for å ha kappet Altibox Carriers NO-UK-kabel mellom Norge og Storbritannia.
Telecom Revy skriver at bruddet skjedde om ettermiddagen 25. februar vest for Egersund på norsk sokkel i Nordsjøen. Et kabelskip arbeider nå på bruddstedet med å reparere skaden.
Kort tid etter hendelsen ble det klart at en dansk fiskebåt hadde vært i området da forbindelsen på kabelen ble brutt, og undersøkelser med en fjrernstyrt undervannsdrone bekreftet mistanken om at tråling var årsaken til bruddet, opplyser Andreas Veggeland, kommunikasjonssjef for tele i Lyse til Telecom Revy.
– Vi har nå ingen grunn til å tro at dette er sabotasje. Alt tyder på at det er et uhell, sier han.
Veggeland sier at ingen kunder har merket noe til kabelbruddet, fordi trafikken er blitt rutet over på andre kabler. Han opplyser at målet er å reparere kabelen i løpet av fredag.