Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
Finnmarksløpet rammet av jamming
GPS-systemet til Finnmarksløpets hoveddistanse, kalt FL1200, fungerte ikke rett etter løpsstart fredag grunnet en militærøvelse.
Løperne sto helt stille på løpets kartløsning, ifølge NRK.
– Det pågår militærøvelser som dessverre påvirker GPS-trackingen med jamming og spoofing, skrev Finnmarksløpet til brukere på Facebook.
GPS-løsningen er i år lagt bak betalingsmur og koster 69 kroner, ifølge arrangørens nettsider. Årsaken er kostnadene rundt arrangementet, og løsningen er helt ny i år.
Meta saksøkes for smarte briller
Meta saksøkes for personvernsbrudd og villedende markedsføring knyttet til selskapets såkalte smarte KI-briller, melder Techcrunch.
I en stevning fra advokatfirmaet Clarkson Law Firm heter det at Metas smarte briller med kunstig intelligens markedsføres med løfter om at de er «bygget for ditt personvern». Det gir grunn til å tro at brukernes innspillinger med brillene ikke overvåkes, skriver Techcrunch.
Samtidig hevder advokatfirmaet at brukerne ikke kan velge å si nei til at innspillingene lagres i en database for gransking.
Meta opplyser på sin side at deres ansatte går gjennom informasjonen for å forbedre brukernes opplevelse. Det forklares i Metas personvernregler.
Ifølge både Svenska Dagbladet og Göteborgs-Posten, som begge har gransket Meta, spres brukernes innspilte innhold til ulike steder i verden uten at brukerne har forstått det.
Indonesia innfører aldersgrense for sosiale medier
Indonesia vil innføre en aldersgrense på 16 år for sosiale medier på såkalte høyrisikoplattformer.
Plattformene gjelder blant annet Youtube, Tiktok, Facebook, Instagram, Threads, X, Bigo Live og Roblox.
Digitalminister Meutya Hafid sier innføringen av den nye reguleringen starter 28. mars og skal skje gradvis etter det fram til plattformene oppfyller sine forpliktelser.
– Utgangspunktet er klart. Barna våre møter en økning av reelle trusler. Fra å bli utsatt for pornografi, nettmobbing, nettsvindel og viktigst av alt, avhengighet. Regjeringen er her slik at foreldre ikke lenger må kjempe alene mot algoritmegiganter, sier Hafid.
Tråler kuttet fiberkabel mellom Norge og Storbritannia
En dansk tråler mistenkes for å ha kappet Altibox Carriers NO-UK-kabel mellom Norge og Storbritannia.
Telecom Revy skriver at bruddet skjedde om ettermiddagen 25. februar vest for Egersund på norsk sokkel i Nordsjøen. Et kabelskip arbeider nå på bruddstedet med å reparere skaden.
Kort tid etter hendelsen ble det klart at en dansk fiskebåt hadde vært i området da forbindelsen på kabelen ble brutt, og undersøkelser med en fjrernstyrt undervannsdrone bekreftet mistanken om at tråling var årsaken til bruddet, opplyser Andreas Veggeland, kommunikasjonssjef for tele i Lyse til Telecom Revy.
– Vi har nå ingen grunn til å tro at dette er sabotasje. Alt tyder på at det er et uhell, sier han.
Veggeland sier at ingen kunder har merket noe til kabelbruddet, fordi trafikken er blitt rutet over på andre kabler. Han opplyser at målet er å reparere kabelen i løpet av fredag.
Iranske droneangrep har satt datasentre ut av spill
To amerikanske datasentre i De forente arabiske emirater og Bahrain er satt ut av spill som følge av iranske droneangrep.
Amazon Web Services (AWS) bekrefter overfor Financial Times at to av deres datasentre i Emiratene er «direkte truffet» av droner, noe som har slått ut tjenester i regionen, blant annet nettbanker.
Et AWS-datasenter i Bahrain er også rammet som følge av angrep fra Iran, og Amazon har i flere dager jobbet med å gjenopprette tjenestene, skriver avisen.
Det iranske nyhetsbyrået Fars, som har bånd til Revolusjonsgarden, bekrefter at Amazons og Microsofts datasentre i regionen er mål for iranske angrep.
Microsoft opplyser at de foreløpig ikke er rammet.
– Iranerne ser på datasentre som en del av konflikten, sier Matt Pearl i tankesmia Center for Strategic and International Studies.
Trolig frivillig åpning av fibernettene, men Nkom vil følge nøye med
Nkoms avdelingsdirektør for marked og tjenester, Kamilla Sharma, skriver i en melding at det etter høringsrunden om ny bredbåndsregulering, ligger an til frivillig, uregulert, åpning av fibernettene - med unntak av tre firbereiere på Nordvestlandet som vil bli regulert.
Hun understreker imidlertid at Nkom kommer til å følge nøye med på hvordan åpningen av fibernettene fungerer.
– Dersom åpningen ikke gir målbare resultater i praksis, vil Nkom vurdere om det er behov for ytterligere regulatoriske tiltak, inkludert utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling, sier Sharma.
Nkom skriver at arbeidet med frivillig åpning nå går inn i en fase der fibereiernes løsninger skal settes ut i livet, og at de derfor vil følge utviklingen enda tettere fremover.
Oppfølgingen innebærer blant annet:
Jevnlige møter med netteierne i perioden frem mot lansering av den enkeltes grossisttilbud, blant annet for å følge opp fremdrift, priser, vilkår, grossistavtaler, grensesnitt og etableringen av markedsplasser.
Jevnlig rapportering på utvalgte indikatorer som for eksempel pris, feilrettingstider, antall grossistkunder og markedsandeler. Nkom mener dette gir grunnlag for både kortsiktig og langsiktig overvåking av hvordan konkurransen utvikler seg.
Tett dialog med potensielle tilgangskjøpere, for å bidra til at etterspørselssiden blir ivaretatt.
- Målet er at frivillig åpning skal gi velfungerende markeder. Samtidig gjør en tydelig oppfølging det lettere å gripe inn raskt hvis utviklingen tilsier at mer regulering trengs, sier Sharma.
Folk vil ha empati fra mennesker, men KI-empati gjør det bedre på test
Flere studier tyder på at ganske mange av oss er skeptiske til personlige råd fra KI-roboter. Samtidig viser blindtester at kunstig intelligens kan gi bra svar.
Forskere ved Pennsylvania State University og University of Toronto har nylig gjennomført en studie der de blant annet ser på om folk foretrekker å få støtte fra mennesker eller kunstig intelligens (KI). Funnene, publisert i Communications Psychology, viser at når testutvalget fikk velge, foretrakk de å få empati fra andre mennesker.
De 153 personene som var med, skulle deretter vurdere ulike svar gitt i fire ulike settinger, og si hvordan svarene fikk dem til å føle seg. Noen svar var skrevet av kvalifiserte mennesker, andre av KI. I denne blindtesten svarte utvalget gjennomgående at KI-svar fikk dem til å føle seg mer hørt enn svarene som var formulert av et menneske.
– Dette er interessante funn som vi kjenner igjen fra andre studier: Deltakere som opplever svar fra KI som mer empatisk og mer forståelig, og at man kanskje til og med føler seg mer «hørt» av en algoritme enn av en person, sier psykolog og avdelingsdirektør Sveinung Tornås i avdeling innovasjon/Divisjon Digital transformasjon hos Helsedirektoratet til NTB.
Ja takk til tekniske råd
En annen studie i samme gate tyder generelt på at ganske mange er skeptiske til råd fra KI-roboter. I artikkelen « Me vs. the Machine?» i Scientific Reports for ett år siden har amerikanske forskere gjennomført fem småstudier med totalt 1722 deltakere. Der skulle deltakere blant annet rangere i hvilken grad de ønsket å motta råd fra et menneske eller en chatbot på ulike områder.
Generelt foretrakk de aller fleste råd fra et menneske heller enn råd fra KI hvis de skulle få råd om mellommenneskelige relasjoner og personlig utvikling. Svært mange vil også ha råd fra et menneske om personlig studie- og karrierevalg, økonomi og lov og rett. Folk virket litt mer på gli til å søke KI-råd om reiser, underholdning, matlaging/oppskrifter og ikke minst teknologi.
– Jeg tenker at en del av dette handler om at vi er i en veldig tidlig fase, og at teknologiutviklingen går kjempefort, sier Tornås.
Mennesker er nemlig generelt ganske skeptiske til endringer og nye måter å gjøre ting på.
KI med best svar om dating
I undersøkelsen ble deltakere også bedt om vurdere to råd til personer som føler at det er vanskelig å være seg selv når de er på stevnemøter.
Det ene rådet var skrevet av et menneske, mens det andre var en omformulering av det samme rådet, skrevet av en chatbot. Så lenge deltakerne ikke visste noe om hvor rådene kom fra, slo KI-varianten av rådet menneskevarianten på effektivitet, kvalitet og følelsen av å komme fra hjertet.
Når deltakere visste hvilke råd som var skrevet av KI, vant imidlertid rådet skrevet av et menneske.
– At man får forskningsresultater som kanskje kan virke litt selvmotsigende, det tror jeg også har veldig mye å gjøre med at vi er litt sånn i startgropen å bli kjent med KI, sier Tornås.
Kunstig medfølelse
Psykologen finner det fascinerende at vi, i kommunikasjon med en maskin, kan oppleve oss sett, hørt og forstått.
– For mange av oss så er det jo ennå ganske ukjent å skulle snakke med en maskin. Det er kanskje bare er et tidsspørsmål før mange av oss i en del sammenhenger syns det er fungerer godt nok å kommunisere med en algoritme eller snakke med et system, sier Tornås.
– Jeg syns for eksempel det er mye mindre komplisert når jeg møter KI-chatboten i banken i dag, enn jeg syns det var for ti år siden. Jeg har øvd meg på måten å stille spørsmål på og blitt vant til måten den svarer på.
– Når det gjelder helsespørsmål, så tror jeg det kommer, vi har bare ikke vent oss til det ennå. For KI blir aldri lei av å høre på deg. Den er tilgjengelig 24/7. Den gir deg alltid svar, og du får alltid svar som egentlig løfter deg litt opp, sier Tornås.
KI i helsevesenet
Helse- og omsorgsdepartementet ba i fjor Helsedirektoratet om se på muligheter for en offentlig KI-tjeneste som svarer på helserelaterte spørsmål fra innbyggerne.
– Jeg syns det er utrolig gøy å jobbe med og i en organisasjon hvor man ønsker å være helt i frontlinjen med veldig komplisert teknologi, sier Tornås.
Han understreker likevel at det er altfor mye med teknologien som foreløpig er altfor usikkert til at vi kan stole på den alene.
– Særlig hvis vi trekker KI inn på arenaer hvor det er spørsmål om liv og død, alvorlige helseutfordringer, men også generelt for områder som kommunikasjon om den enkeltes helsetilstand. Vi må være sikre nok på at algoritmene gir gode nok svar og kunne dokumentere dette, sier Tornås.
Slik situasjonen er i dag ville det vært nødvendig med et menneskelig overblikk i tillegg, og de er langt å kunne droppe det.
– Vi sparer jo ikke noe helsepersonell hvis vi bruker KI til å lage forslag til svar, og så må noen likevel godkjenne svaret etterpå. Så vi er på vei, men jeg tror fortsatt at vi er et stykke unna disse løsningene i praksis, sier han.
Over 2000 PC-er gikk i svart ved Universitetet i Oslo
En feil i sikkerhetsoppdateringen førte onsdag til at 2100 PC-er gikk i svart ved Universitetet i Oslo (UiO). Alle maskinene skal reinstalleres torsdag.
Onsdag opplevde mange ansatte ved UiO at deres stasjonære datamaskin gikk i svart. Ledelsen ved universitetet opplyser at dette gjaldt 2100 Windows-maskiner, skriver Uniforum.
I en epost fra kommunikasjonsdirektør Berit Kolberg Rossiné blir det opplyst at årsaken er en feil i en sikkerhetsoppdatering. Alle maskinene skal reinstalleres i løpet av torsdagen, heter det i meldingen.
Alle berørte ble anbefalt å bruke en alternativ enhet torsdag, som trolig betyr en bærbar datamaskin.
Professor Kristel Zilmer ved Kulturhistorisk museum (KHM), som var en av dem som opplevde problemet, mener dette kan gå ut over viktige arbeidsoppgaver.
– Her på KHM står vi blant annet midt i svært hektiske prosesser med arbeid fram mot åpningen av Vikingtidsmuseet. Hver time betyr mye når man ikke får gjort det man skal, sier hun.
Internett fortsatt nesten helt nede i Iran
Torsdag er internettdekningen i Iran fortsatt helt nede på rundt 1 prosent av det normale, ifølge overvåkingsorganisasjonen Netblocks.
– Irans internettutfall har nå pågått i over 120 timer med oppkobling som ligger flatt på rundt 1 prosent av normale nivåer, heter det i en melding fra den uavhengige organisasjonen Netblocks, som blant annet overvåker internettilgang.
– I mellomtiden er et stadig mer orwellsk miljø i ferd med å vokse fram ettersom telekomselskapene truer brukere som prøver å koble seg til det globale internett, med rettslige skritt, heter det videre.
Både internett og telefoni ble tatt ned i Iran etter USA og Israels angrep lørdag.
Oneco-avtale med Telenor Towers verd 150 millioner
Oneco har inngått en rammeavtale med Telenor Towers om entreprenørarbeid i Telenors mobilnett. Arbeidene omfatter både utbygging, modernisering og drift over hele landet, skriver Telecom Revy.
Avtalen gjelder i fem år, inkludert tre opsjonsår, og er verd 150 millioner kroner om alle oppsjonene blir benyttet.