Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
Epstein-koblingene feller folk verden over
Forretningsfolk, jurister, kongelige og politikere. Alle slags mektige mennesker har dukket opp i Epstein-filene. Og for mange av dem har det fått konsekvenser.
I Storbritannia er det særlig kongefamiliens koblinger som har vakt oppsikt: Den tidligere prins Andrew og hans ekskone Sarah Ferguson. Etter at Andrews koblinger med Epstein ble avslørt i 2019, har hans rolle i kongefamilien gradvis blitt redusert. I november 2025 mistet han prinsetittelen og en rekke andre æresbevisninger.
I den siste publiseringen av millioner av Epstein-dokumenter er det særlig Sarah Fergusons koblinger til Epstein som har vakt oppsikt.
Politisk tungvekter i vanære
I høst måtte Storbritannias USA-ambassadør Peter Mandelson gå av på grunn av sine mangeårige forbindelser med Epstein.
Saken tok seg opp igjen med dokumentslippet i februar da det kom nye avsløringer. De viste at Mandelson og Epstein hadde sendt hverandre eposter med innsideinformasjon og konfidensielle opplysninger under finanskrisen. Epstein sendte også penger til Mandelsons ektemann Reinaldo Avila da Silva.
Saken har ført til at Mandelson har forlatt sin plass i Overhuset, som han i utgangspunktet skulle hatt livet ut. Han er nå også under etterforskning.
I forlengelsen røk den britiske statsministerens stabssjef, Morgan McSweeney. Han aksepterte ansvaret for at han rådet statsminister Keir Starmer til å utnevne Mandelson til ambassadørposten. Saken har også gjort Starmer enda mer upopulær.
Arabisk toppsjef
I De forente arabiske emirater mistet nylig forretningsmannen Sultan Ahmed bin Sulayem jobben som sjef for en av verdens størst logistikkselskaper på grunn av sine forbindelser med Epstein.
Dubai-selskapet DP World eies av emiratets kongefamilie, som også driver Jebel Ali-havnen i byen.
Det siste Epstein-slippet inneholdt eposter mellom Epstein og bin Sulayem der sistnevnte ble kalt Epsteins «nære venn». De inneholdt også slibrige beskrivelser av seksuelle forhold. Kort tid etter var bin Sulayem ute, skriver Business Insider.
Obamas rådgiver
Kathy Ruemmler er ikke blant de mest kjente navnene, men hun er like fullt en tungvekter. Juristen har tidligere vært Barack Obamas juridiske rådgiver, og hun har fram til nå vært sjefjurist for bankgiganten Goldman Sachs.
For få dager siden ga hun imidlertid beskjed om at hun går av. Avsløringer av at hun hadde tatt imot en rekke gaver fra Epstein og kalt ham «onkel Jeffrey» i en epost, førte til at det ble umulig for henne å bli sittende i stillingen.
Larry Summers har også en lang CV: Tidligere amerikansk finansminister, rektor for Harvard-universitetet, professor og styremedlem i OpenAI. Han trakk seg fra stillingene og vervene i november da det kom fram at han i 2014 var blitt navngitt i Epsteins testament.
Fransk kulturtopp
Den franske eks-politikeren Jack Lang er en profilert mann i Frankrike. Han har blant annet vært kulturminister og utdanningsminister i flere ulike regjeringer.
Tidligere i februar trakk han seg som leder for kulturinstituttet Institut du monde arabe (IMA) på grunn av Epstein-avsløringer. Også hans datter Caroline Lang har måttet trekke seg fra et lederverv.
Slovakias nasjonale sikkerhetsrådgiver Miroslav Lajcak har også trukket seg. Det gjorde han etter at eposter viste at han og Epstein hadde diskutert unge kvinner.
I Sverige har en FN-topp måttet gå. Joanna Rubinstein var leder for innsamlingsstiftelsen Sverige for UNHCR (FNs høykommissær for flyktninger) fram til begynnelsen av februar.
Også hun kom i hardt vær som følge av Epstein-dokumentene, som blant annet viser at hun besøkte øya hans i 2012, ifølge SVT.
OL-topp skrev med Maxwell
Dokumentene viser også at den amerikanske talentspeideren og OL-toppen Casey Wasserman utvekslet eposter med Epsteins partner Ghislaine Maxwell på 2000-tallet.
Han har tatt konsekvensene ved å selge sitt talentbyrå, som representerer flere av verdens største musikkstjerner.
Wasserman leder også organisasjonskomiteen for sommer-OL i 2028, men han er ikke anklaget for lovbrudd og fortsetter i denne stillingen.
Fotballtopp
En annen kjent amerikansk forretningsmann, Steve Tisch, har også havnet i det ubehagelige Epstein-søkelyset. Han er en av eierne i New York Giants, ett av de mest populære lagene i amerikansk fotball.
Han og Epstein utvekslet en rekke eposter om unge kvinner og deres «status» i 2013. Ligaen NFL har varslet at de skal granske epostene og vurdere mulige sanksjoner mot Tisch.
Trump-ministre i hardt vær
I 2019 gikk Donald Trumps arbeidsminister Alex Acosta av fordi han som statsadvokat sto bak forliket Epstein inngikk i 2008. Epstein ble da dømt for å ha kjøpt seksuelle tjenester av mindreårige, men ble kun dømt til 18 måneders fengsel, og fikk dessuten lov til å forlate fengselet for å jobbe. Han ble løslatt etter 13 måneder.
Nå er det et annet medlem i Trump-administrasjonen som er i trøbbel: Handelsminister Howard Lutnick, som hadde kontakt med Epstein flere ganger fram til 2019.
Irland starter EU-gransking av Groks seksualiserte KI-bilder
Det irske datatilsynet har på vegne av EU startet gransking av X og KI-roboten Grok for mulige personvernbrudd ved generering av seksualiserte bilder.
Tilsynet sier det skal undersøke «den påståtte genereringen og publiseringen på X av potensielt skadelige, intime og seksualiserte bilder av europeere – inkludert barn – uten samtykke».
– Målet med granskingen er å fastslå hvorvidt X oppfyller sine forpliktelser under personvernforordningen GDPR, med tanke på bruken av persondata fra EU- og EØS-borgere, heter det videre. Også Norge er omfattet av forordningen.
Grunnen til at det er det irske datatilsynet som leder granskingen, er at det europeiske hovedkvarteret til Elon Musks X, som Grok er integrert med, ligger i nettopp Irland.
Chatteroboten Grok har møtt motstand en rekke steder fordi den ble brukt til å skape seksualiserte bilder av folk ved hjelp av kunstig intelligens (KI). Flere land gransker KI-roboten, og noen land har lagt ned forbud og sperret tjenesten.
I forrige måned sa X art de innførte restriksjoner på bruken av Grok til å redigere og generere bilder.
Peterskirken får stor uteservering og KI-oversatt messe
En dobbel latte og katolsk messe på valgfritt språk blir en del av tilbudet i Peterskirken i forbindelse med at den verdensberømte basilikaen fyller 400 år i år.
Vatikanet kunngjorde mandag noen av planene i forbindelse med at det i november er 400 år siden basilikaen som er sentrum for den katolske kirken, ble vigslet.
En av oppgraderingene er at det blir uteservering på den rundt 100 kvadratmeter store terrassen. I dag er bare en liten del av den åpen for forfriskninger. Området skal også brukes til utstillinger – blant annet for barn – om kirkebygget og oppføringen og vedlikeholdet av det.
Tidligere har Vatikanet ønsket å tone ned nyheten om utekafeen, ettersom planen har blitt møtt med sinne av enkelte som frykter kommersialisering av helligdommen.
App, QR-kode og KI
Peterskirken tar daglig imot rundt 20.000 besøkende, og bare det å holde styr på alle gjestene er en stor utfordringen.
– Å åpne mer av terrassen skal hjelpe til å redusere trengselen i kirken og gi mer rom for ettertanke inne i kirkebygget, sier kardinal Mauro Gambetti, som er ansvarlig for kirken.
Mandag lanserte Vatikanet også en ny app for billettbestilling. Et nettverk av sensorer skal gi oversikt over hvor mange som til enhver tid er inne i kirken. Ved å skanne en QR-kode skal de besøkende også få tilgang til en nettside med direktesendt lyd og simultanoversettelse gjort med kunstig intelligens (KI). Det skal være mulig å følge messen på 60 forskjellige språk.
Tok 120 år
Kirken er et viktig pilegrimsmål, som blant annet huser graven til St. Peter. Han var en av Jesu tolv dispiler og den første paven. Det storslåtte kirkebygget i den lille pavestaten i sentrum av Roma er oppkalt etter ham.
Grunnstenen til basilikaen, som erstattet en tidligere kirke på det samme stedet, ble satt ned av pave Julius II i 1506. 120 år senere sto Peterskirken ferdig.
Telias 2G-nett fremdeles ikke stengt i Finnmark
Telia måtte slå på 2G-nettet sitt for å sikre liv og helse da det viste seg at stengingen av nettet 21. oktober første til at flere hundre trygghetsalarmer sluttet å virke som de skulle. Da Digi skrev om saken femte februar, sa Telia at målet var å ha løst problemene med trygghetsalarmene slik at 2G-nettet kunne stenges for godt 15. februar.
Telia har imidlertid fremdeles et fungerende 2G-nett i fylket, opplyser informasjonssjef Daniel Barhom i Telia Norge til Digi.
- Kommunene jobber med å bytte ut trygghetsalarmer som er avhengig av 2G, og de har bedt om litt mer tid til å få dette på plass, skriver han i en epost, og legger til at Telia jobber tett med kommunene for å sikre at alle som trenger det har fått byttet ut alarmene sine før nettet stenges.
Ifølge Barhom vil 2G-nettet stenges så fort trygghetsalarmene er byttet ut, men han oppgir ikke noen dato for når Telia regner med at det har skjedd.
Roblox fjernet Utøya-spill etter varsel
Et dataspill som baserte seg på terrorangrepet mot AUF-ungdommer på Utøya i 2011, ble fjernet fra spillemotoren Roblox etter et varsel fra Barnevakten.
Spillet som het «Utøya! (norwegian back story)» var tilgjengelig på den populære spilleplattformen for unge fram til det ble fjernet i forrige uke, melder VG.
Det skjedde etter et varsel fra Barnevakten, en organisasjon som gir råd og veiledning om barn og unges bruk av digitale medier og teknologi.
Ifølge organisasjonen gikk spillet ut på at man løp rundt i en skog på en øy og ble jaget av en mann utkledd i politiuniform som skjøt mot spillerne.
– Det som er spesielt med dette, er at det er en gjengivelse av en voldelig handling som har skjedd i virkeligheten. Det bryter med flere av vilkårene i Roblox, sier Kjellaug Tonheim Tønnesen, faglig leder i Barnevakten, til avisen.
Dagen skrev om varselet fra Barnevakten først.
69 personer, stort sett ungdommer fra AUF, ble drept 22. juli 2011 da den høyreekstreme terroristen Anders Behring Breivik kledde seg ut som en politibetjent og skjøt mot ungdommene som var på sommerleir på Utøya utenfor Oslo. Tidligere på dagen ble åtte drept da Breivik utløste en bombe i regjeringskvartalet i Oslo.
Det er uklart hvor lenge spillet lå ute. Roblox skriver i en epost til VG at et team samt et KI-sikkerhetssystem jobber med å finne og fjerne innhold og kontoer som bryter regelverket.
AFP: Starlink-nekt sørget for Ukrainsk front-framgang
Ukraina gjorde i forrige uke den største framgangen på slagmarken på to og et halvt år, ifølge en analyse AFP har gjort av data fra tenketanken ISW.
Mellom onsdag og søndag forrige uke gjenerobret Ukraina landområder på til sammen 201 kvadratkilometer fra Russland. Ukrainerne utnyttet blant annet at russiske styrker hadde mistet tilgang til Starlink, ifølge en AFP-analyse av data fra den amerikanske Institute for the Study of War (ISW).
Det gjenerobrede området tilsvarer nesten de russiske framrykkingene for hele desember måned, og er det største landområdet ukrainske styrker har tatt tilbake i løpet av så kort tid siden en motoffensiv i juni 2023.
Telia har 98,90 prosent av aksjene i Bredband2
Nå vil Telia Company tvangsinnløse de resterende aksjene i selskapet. Telia har søkt om å få ta Bredband2 av børsen Nasdaq First North Growth Market den 23. februar 2026, skriver selskapet i en pressemelding.
Den 18. juli 2025 offentliggjorde Telia Company et offentlig oppkjøpstilbud til aksjonærene i Bredband2 Skandinavien AB. Tilbudsperioden gikk ut 13. februar, men ble forlenget til 16. februar. I dette tidsrommet har Telia kjøpt ytterligere 2,19 prosent av aksjene i selskapet, og har nå 98,90 prosent av eierskapet. (hf)
Tung til India for å diskutere KI-reguleringer
Digitalisering- og forvaltningsminister Karianne Tung reiser onsdag 18. februar til India for å delta på AI Impact summit i New Dehli. Her skal statsråden blant annet diskutere internasjonal regulering av kunstig intelligens.
Flere teknologitopper deltar også på møtet, som Alphabet sjef Sundar Pichai, Open AI-sjef Sam Altman og ElevenLabs grunnlegger Mati Staniszewski.
Konferansen starter 16. februar og varer til 20. Tung deltar de siste tre dagene av konferansen
Mobiltelefon viktig for forholdet
For stadig flere par er mobilen forskjellen på å holde sammen eller å gå fra hverandre. Seks av ti med erfaring fra avstandsforhold mener forholdet helt sikkert eller sannsynligvis ikke ville overlevd uten mobil, meldinger og video, ifølge en YouGov-undersøkelse utført for Telenor.
– Skjermbruk har utfordringer, og jeg tror vi alle har lyst til å kutte ned. På sitt beste kan teknologien koble mennesker tettere sammen, sier Rikke Klonteig Nielsen i Telenor.
Tallene viser hvor tett teknologi og følelser nå henger sammen:
72 prosent sier digital kontakt gjør dem mindre ensomme.
66 prosent føler seg tryggere i relasjonen.
63 prosent opplever mindre uro når de kan holde jevnlig kontakt.
68 prosent opplever at digital kommunikasjon gjør dem følelsesmessig nærmere den andre, selv når de ikke kan møtes fysisk. (hf)
Axios: Pentagon begrenses av KI-selskap – truer med å kutte samarbeid
KI-selskapet Anthropic lar ikke det amerikanske forsvarsdepartementet bruke KI-modeller ubegrenset. Det skal Pentagon ha fått nok av, ifølge Axios.
Anthropic insisterer på at deres modeller ikke brukes på to områder: Masseovervåking av amerikanere og helt autonome våpen, skriver nyhetsnettstedet Axios.
Det amerikanske forsvarsdepartementet, også kalt Pentagon, legger press på fire KI-selskaper for å kunne bruke verktøyene deres til «alle lovlige formål», inkludert våpenutvikling, etterretning og i strid.
Ettersom Anthropic insisterer på å opprettholde noen begrensninger på bruk, vurderer Pentagon å kutte samarbeidet, skriver Axios og viser til en høytstående, amerikansk tjenesteperson som ikke er navngitt.
Vanskelige forhandlinger har pågått i månedsvis uten resultater. Den anonyme amerikanske tjenestepersonen sier til Axios at det er en betydelig gråsone for hva som kan anses for å havne innenfor de to nevnte kategoriene. Videre sier han at de ikke kan forhandle med selskapene i hvert tvilstilfelle eller risikere at en tjeneste plutselig er blokkert.
I tillegg til Anthropic som leverer KI-tjenesten Claude, gjelder forsvarssamarbeidet selskapene OpenAI (ChatGPT), Google (Gemini) og xAI (Grok).
Det amerikanske forsvarsdepartementet har foreløpig ikke kommentert saken.