Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
Gratis internett fra Starlink etter jordskjelvet i Venezuela
Starlink tilbyr gratis internettilgang til brukere i Venezuela i én måned etter de to jordskjelvene som rammet landet.
Det opplyser satellittinternett-selskapet, som er eid av Elon Musk-selskapet SpaceX.
Selskapet opplyser videre at de jobber med å sende ut Starlink-terminaler og gjenopprette internettforbindelsen i de hardest rammede områdene.
Microsoft øker Xbox-prisene
Microsoft øker prisene på Xbox-konsoller verden over med mellom 100 og 150 dollar fra 1. august. Prisøkningen skyldes økte komponentkostnader, drevet av etterspørselen etter databrikker til kunstig intelligens.
I USA øker prisen på den billigste Xbox-modellen, Series S, til 500 dollar, nesten 5000 kroner, i sommer. Series X øker til opptil 800 dollar. Microsoft har ennå ikke oppgitt nye priser for Europa, der Series X i dag koster rundt 600 euro, snaue 7000 kroner.
Modellen med to terabyte lagringsplass fjernes fra sortimentet. Dette er den tredje prisøkningen på Xbox. Microsoft hevet prisene globalt i mai i fjor og deretter i USA i oktober.
Også andre produsenter av forbrukerelektronikk rammes av økte komponentpriser. De siste månedene har både Sony og Nintendo hevet prisene på spillkonsoller. Apple varslet torsdag betydelige prisøkninger på Mac- og iPad-modeller.
Utbyggingen av datasentre til trening og bruk av kunstig intelligens har sendt prisene på minne- og lagringsbrikker kraftig opp. Slike brikker finnes i nær sagt all elektronikk.
Ifølge Microsoft er kostnaden for lagring og minne mer enn doblet og ventes å doble seg på nytt innen utgangen av 2027.
Sony økte prisen på PlayStation 5 med 100 euro i Europa i april. Standardversjonen koster nå 650 euro. Nintendo har varslet en prisøkning på over 6 prosent for Switch 2 fra 1. september.
Apple hever prisene på flere produkter
KI-krig om dataminne har ført til økte priser og økt etterspørsel – noe som er bakgrunnen for at Apple nå hever prisene på flere av sine hovedprodukter.
– Vi har aldri før opplevd at prisen på en komponent har steget så mye på kort tid, skriver Apple i en pressemelding.
Brikkeprodusenter som Micron, som produserer dataminne, har de siste månedene prioritert bestillinger fra KI-selskaper som Nvidia. Dette har skapt forsyningsproblemer og dermed høyere priser for elektronikk-giganter som Apple.
Nå har selskapet jekket opp prisen på Neo, sitt billigste MacBook-produkt, fra 599 til 699 dollar, en prisøkning på snaue tusenlappen i norske kroner.
MacBook Air med 512 gigabyte lagring stiger fra 1099 til 1299 dollar. iPad Air med 128 gigabytes lagringsplass går fra å koste 599 til 749 dollar.
Etter pris-nyheten torsdag gikk Apple-aksjene ned 0,7 prosent.
Apples kronjuvel i porteføljen, iPhone, som er selskapets hovedinntektskilde, blir skjermet fra prisjusteringene.
Derfor vil IT-gigantene fjerne skjermen din
Noen tech-ledere har en visjon for en verden der du bruker mye mindre tid på å stirre på mobiltelefonen din. Er det en løsning på for mye skjermtid, eller bare en ny dystropi? Spør journalist Thomas Germain i BBC.
Ifølge Bloomberg vil Apple komme med øreplugger med kamera neste år. Disse kameraene skal ikke ta bilder, men informasjon om omgivelsene skal leveres til den virtuelle assistenten Siri. Målet er nye måter å interagere med enheter uten å se på dem.
Sammen med smartbriller og andre dingser vil vi bruke mindre tid foran skjermene. Dette skal revolusjonere måten vi bruker datamaskiner på. Men er dette starten på en mer human relasjon til teknologien vi bruker hver dag, eller tegner det et bilde av en framtid der teknologien invaderer enda mer av livet? Før vi kommer dit må vi svare på ett spørsmål: Er det noen som faktisk vil ha dette? (hf)
Innleid IT-ansatt på Stortinget tiltalt for svindel
En tidligere innleid IT-ansatt på Stortinget er tiltalt for å ha vært del av en kriminell gruppe som kan ha svindlet folk for 14 millioner kroner, skriver VG.
Ifølge tiltalen pågikk bedrageriet fra mars til juli i 2024 og påførte de fornærmede og banker tap, eller fare for tap, på minst 14 millioner kroner.
Ifølge VG har mannen særlig bidratt med å bruke ulike systemer for masseutsendelse av tekstmeldinger.
Ifølge tiltalen har 49 personer blitt lurt av den organiserte kriminelle gruppen til å gi dem tilgang til nettbank eller andre sensitive opplysninger.
Mannens forsvarer, advokat Marijana Lozic, ønsker ikke å kommentere saken.
.
Miljødirektoratet: Halvparten av EE-produkter var ulovlig å selge
En europeisk kontroll av produkter viste at halvparten innhold forbudte stoffer og dermed ulovlige å selge og trukket tilbake fra salg.
– Jeg er bekymret over funnene av forbudte og farlige stoffer i produkter som selges i Norge, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding.
Ifølge Eriksen skal folk kunne stole på produkter på det norske markedet.
Totalt ble 173 produkter kontrollert for innhold av miljøgifter og metaller. Stoffene som ble funnet i produktene, var ftalater (plastmyknere) og bly, som kan gi alvorlig helseskader.
Målet med kontrollen var å sjekke innholdet i billige elektriske produkter innen kategorien kjøkkenutstyr og kroppspleie, fritidsprodukter med solceller eller USB-lading. Produktene ble kjøpt inn fra fysiske butikker og nettbutikker.
Tore Renberg sammenligner KI med djevelen
Når Tore Renberg slipper sin nye roman i august, skal det stå «skrevet uten hjelp fra djevelen».
– KI er en djevel innenfor alt som handler om menneskelig tenkning og de kreative fagene, sier den prisbelønte forfatteren til Vårt Land.
Det er først og fremst generativ kunstig intelligens og bruken av språkmodeller Renberg omtaler som djevelen.
Han mener man er «på overtid» når det gjelder å trekke en linje i litteraturen og de norske forlagene og si at «her hører ikke KI hjemme»:
– Ikke i det kreative arbeidet, eller i noe som har med tekstproduksjon, det redaksjonelle arbeidet og forfatterne å gjøre, sier forfatteren.
Renberg har selv stilt krav til forlaget sitt, Oktober, om ikke å bruke KI. Forlagssjef i Oktober Ingeri Engelstad bekrefter overfor Vårt Land at forlaget ikke bruker KI til å lese eller redigere tekst, og at det i normalkontrakten mellom forfatter og forlag er lagt til at bruk av KI ikke skal skje uten at den andre part har samtykket.
– Så vidt meg bekjent er ikke dette tatt i bruk hos noen av våre forfattere, sier Elstad. Hun understreker at Oktober «utgir kunst skapt av mennesker», og at språket dermed er viktigste verktøy.
– Det som utgis, må komme fram av en menneskelig erfaring, sier forlagssjefen.
Oracle kutter 41.000 stillinger
Programvaregiganten Oracle er i gang med en restrukturering, blant annet for å investere i datasentre for kunstig intelligens. I prosessen har 21.000 årsverk blitt borte det siste året, skriver Capacity Global.
Ved utgangen av mai 2025 hadde Oracle 162.000 ansatte. Ett år seinere rapporterer de å ha 141.000 ansatte. Selskapet brukte 1,84 milliarder dollar til sluttpakker og restruktureringskostnader.
Ifølge nettstedet Layoffs.fyi har 200 selskaper sagt opp mer enn 119.800 ansatte så langt i 2026. Mye av dette skjer på grunn av innføring av kunstig intelligens, eller i forventning om bruk av kunstig intelligens. Oracle har viktige avtaler med OpenAI og Meta for å konkurrere om KI med andre industrigiganter. (hf)
YouTube inngikk forlik med tenåring i sak om psykisk helse
Google-eide YouTube har inngått forlik i et søksmål fra en mindreårig som hevdet at plattformen skadet hans psykiske helse.
Vilkårene i forliket er konfidensielle, opplyser guttens advokater.
Søksmålet var rettet mot fire selskaper: YouTube, Meta-eide Instagram, Snapchats eierselskap Snap og TikTok, eid av ByteDance. De tre sistnevnte ligger fortsatt an til å møte i retten i California i juli.
Google-talsperson Jose Castaneda sier til Reuters at saken er løst i minnelighet.
Depresjon og angst
Guttens advokater John Morgan og Emily Jeffcott sier at YouTubes beslutning om å løse saken før den kom opp for en jury, taler for seg selv.
– Vi vil fortsette kampen på vegne av alle som er rammet av avhengighet av sosiale medier, for å stille disse selskapene til ansvar og tvinge dem til å prioritere sikkerheten til unge brukere foran bunnlinjen, sier de.
Gutten, som omtales med initialene R.K.C., er 16 år og fra Florida. Ifølge rettsdokumenter begynte han å bruke sosiale medier da han var rundt åtte år gammel. Han hevder at han ble avhengig, mistet søvn og fikk depresjon og angst.
Store erstatningsbeløp
Rettssaken mot Meta, Snap og TikTok skal etter planen starte 27. juli. Den blir den andre rettssaken i delstatsdomstolen i California der enkeltpersoner krever erstatning for skader de mener skyldes sosiale medier-plattformer som bevisst er designet for å være avhengighetsskapende.
Selskapene avviser anklagene og sier de har innført en rekke tiltak for å beskytte tenåringer og unge brukere.
Den første rettssaken i California ble avsluttet i mars. En jury fant Meta og Google uaktsomme og påla Meta å betale 4,2 millioner dollar i erstatning og Google 1,8 millioner dollar. Tidligere i juni avviste dommeren selskapenes forsøk på å få dommen opphevet.
Tungt for tek-gigantene på Wall Street
Det ble nedgang på New York-børsen tirsdag, mest blant teknologikjempene.
Standard & Poors 500-indeks falt med 1,4 prosent, men teknologitunge Nasdaq svekket seg med 2,2 prosent ved tirsdagens slutt.
Nvidia sank med 4,2 prosent, mens brikkeprodusenten Micron tapte seg i verdi med hele 13,2 prosent.
Romfartsselskapet SpaceX lå an til fjerde dag på rad med nedgang, men klarte å snu trenden helt mot slutten av dagen da aksjekursen steg med 1,0 prosent.
Et fat nordsjøolje ble omsatt for om lag 77 dollar.