Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
Storskala datasenter på trappene i Grenland – kan bli på nivå med Google i Skien
Frier Vest og BW Velora har inngått avtale om å bygge et stort datasenter i Grenland i Telemark. Prosjektet planlegges med en kapasitet på 250 megawatt.
Etter lang tids stillstand kan det nå løsne på Frier Vest i Bamble, skriver Varden. Ifølge avisa ventes prosjektet å bli et av Norges største datasenteranlegg, med en kapasitet på 250 megawatt – noe som kunne ha forsynt opp mot 200.000 husstander med strøm. Kapasiteten blir på nivå med Google datasenter på i Skien.
Frier Vest er et industriområde på hele 1.800 dekar.
Selskapet BW Velora opplyser i en pressemelding at prosjektet etter planen vil gi over 100 direkte arbeidsplasser i driftsfasen.
– Avtalen med BW Velora er et første viktig steg i å realisere ambisjonen om å skape fremtidens industriområde på Frier Vest, som gir rom for industri, kunnskap og vekst, sier daglig leder Sven Ombudstvedt i Frier Vest i pressemeldingen fredag ettermiddag.
Datasenteret skal ikke brukes til kryptoutvinning, sier direktør og medgründer Nils Kristian Liveng-Ness i BW Velora.
– Dette er tung datakraft, sky og kunstig intelligens, sier Liveng-Ness til Varden.
– BW Velora skal sikre finansiering for et datasenterprosjekt i størrelsesorden 25 milliarder kroner. Dette bygges ut i faser over tid, sier han.
Prosjektet kan tidligst få byggestart i løpet av 2026 og ventes å kunne være operativt mellom 2028–2029.
Nkom-feil avslørte navn på selskaper underlagt sikkerhetsloven
Navnet på flere selskaper underlagt sikkerhetsloven har blitt feilaktig offentliggjort av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).
Feilen ble oppdaget da E24 ba om innsyn i et brev sendt fra Nkom til et selskap som skulle underlegges sikkerhetsloven. I avslaget på søknaden ble nettstedet gjort oppmerksom på at informasjonen aldri skulle blitt offentliggjort.
– Vi gjør oppmerksom på at dokumenttittel med navnet til virksomheten ved en feil ble publisert slik at du fikk kjennskap til det. Navnet og tittelen er unntatt offentligheten av sikkerhetsmessige hensyn, skrev Nkom til E24.
Navnet på flere selskaper underlagt sikkerhetsloven var i en periode tilgjengelig for offentligheten. Nkom innrømmer feilen, men mener skadene er begrenset i omfang. Kun navnet på hvert enkelt dokument skal ha vært tilgjengelig, ikke innholdet i dem.
– Nkom praktiserer meroffentlighet og legger stor vekt på åpenhet, men det forutsetter også at vi skjermer informasjon som ikke skal være offentlig. Her har rutinene ikke fungert godt nok, og vi jobber nå med å få oversikt og rette opp feilene, sier avdelingsdirektør for Virksomhetsstyring og utvikling Ann-Helen Moum.
Selskaper underlegges sikkerhetsloven dersom de behandler gradert informasjon eller har en viktig nasjonal funksjon.
Steven Spielberg om bruken av KI: – Ikke la den ha siste ordet
Steven Spielberg gikk ut mot bruken av kunstig intelligens i filmproduksjon da han gjestet podkasten til Michelle Obama nylig.
– Bruk KI som et verktøy, men la ikke KI ha siste ord om noe kreativt. Det er der jeg setter grensen, sa Spielberg i podkasten «IMO», som Michelle Obama og broren Craig Robinson står bak.
Filmskaperlegenden er sommeraktuell med science fiction-storfilmen «Disclosure Day» og vil ifølge Variety ikke at KI skal ta over den kreative prosessen i Hollywood.
– Der jeg ikke liker KI, er når den tar en posisjon eller det er en tom stol ved manusforfatterbordet, sa Spielberg:
– Jeg tror ikke det finnes noen erstatning for sjelen. Jeg tror ikke det finnes en algoritme som kan oppfinne det. En datamaskin som tror den føler mer enn vi føler, er i strid med måten jeg ble oppdratt på og hvordan jeg vil utøve mitt eget håndverk som produsent og regissør i framtiden.
Spielberg ser for seg en framtid der KI kan hjelpe filmarbeidere med praktiske oppgaver som å finne innspillingssteder. Men han vil aldri at KI skal fortelle ham hvordan lage film.
– Ikke fortell meg hvordan jeg skal skrive dialogen for denne karakteren. Ikke fortell meg hvor kameraet må stå. Og ikke fortell meg hvordan settet skal se ut, med mindre KI bare er et verktøy i scenografens store verktøykasse.
Skatteetaten tapte sak om mobilkopiering
Skatteetaten hadde ikke lov til å kopiere datasenter-toppenes mobiler, ifølge en fersk dom fra Oslo tingrett.
– Jeg er glad for at rettssystemet fungerer. Alle skjønner at det må være feil at Skatteetaten har gitt seg selv rett til å speilkopiere alle norske bedriftsledere og -eiere sin mobil uten at det foreligger noen form for mistanke eller bevis for ulovligheter, sier datasentergründer Lars Naas til Dagens Næringsliv.
Han og tre forretningspartnere gikk til søksmål mot Skatteetaten for å hindre dem i å kopiere og gå gjennom innholdet på mobiltelefonene deres.
– Retten er kommet til at staten forbys innsyn i mobiltelefonene til saksøkerne, herunder å foreta ytterligere kopiering, sortering, gjennomgåelse, søk og utlevering av materiale fra mobiltelefonene, konkluderer tingrettsdommer Helge Johannessen.
Skatteetaten har vunnet fram i to lignende saker tidligere. Den ene mot lakseinvestor Lars Måsøval, som tapte i både tingrett og lagmannsrett. Den andre mot Aker-topp Ola Snøve.
Skatteetaten har selv understreker at mobilene inneholder deler av «virksomhetens arkiv», som den har krav på innsyn i. Skatteetatens advokat, David Magnus Myr hos Regjeringsadvokaten, sier de skal vurdere hvorvidt de ønsker å anke kjennelsen.
– Tingretten gir Skatteetaten medhold i at den kan kopiere private mobiltelefoner som brukes i virksomheter. Når det kommer til denne konkrete saken, har tingretten et annet syn enn skattemyndighetene på om de aktuelle mobiltelefonene inneholder skatterelevante opplysninger, sier Myr.
Teknisk feil ga OpenAI tilgang til Schibsted-journalisters interne notater
En teknisk feil ga OpenAI tilgang til interne kommentarer, kladder og kildeinfo i Schibsted-avisene i over ett år. Selskapet sier de ikke ble brukt.
Avisene visste ingenting, skriver Morgenbladet.
Interne kommentarer i Schibsteds publiseringsverktøy brukes til tilbakemeldinger rundt artikler, til å skrive utkast og kladder og til transkribering av intervjuer. Notatene kan også brukes til overleveringer med kilders kontaktinformasjon.
Som følge av avtalen med selskapet, der OpenAI har tilgang til Schibsted-avisenes journalistikk for å trene opp modellene sine, har de også fått tilgang til de interne notatene i avisenes publiseringssystemer.
Dette skjedde ved en feil i koblingen Schibsted designet for å dele stoff med OpenAI – en kobling som lar to datasystemer kommunisere med hverandre.
Kommunikasjonsdirektør Bjørn-Martin Bache-Nordby i Schibsted svarer Morgenbladet følgende per epost:
«OpenAI har bekreftet at fram til vi stoppet delingen av interne kommentarer, så har denne metadataen blitt automatisk filtrert bort fordi slike kommentarer ikke er relevant for dem å benytte til noe. De interne kommentarene har derfor ikke blitt eksponert for utenforstående, og de er ikke brukt til noe av OpenAI».
Banktrøbbel for DNB løst
Torsdag formiddag var DNBs og Sparebanken Norges nettbanktjeneste nede. Like over klokken 14 er problemene løst.
– Feilen er nå rettet, og mobil- og nettbank i DNB og i Sbanken-appen fungerer som normalt igjen. Vi jobber fortsatt med opprydning etter hendelsen, og det kan i en periode forekomme noe ustabilitet. Vi beklager ulempene det har medført, sier Lukas Loeb, pressevakt DNB til kode24.
Flere kunder opplevde problemer med innlogging.
Sparebanken Norge meldte også på sine nettsider om driftsproblemer tidligere torsdag. Også disse er løst.
– Det stemmer at en av våre underleverandører har hatt tekniske utfordringer i dag. Problemet er nå løst, sier kommunikasjonsdirektør Hanne Dankertsen.
(NTB)
Dataangrepet i Lørenskog: Fikk tilgang etter internettsøk
Et vanlig internettsøk utført av en ansatt ble inngangen til dataangrepet mot Lørenskog kommune tidligere i mai.
Det opplyser kommunen i en ny redegjørelse om hendelsen.
Ifølge kommunen gjennomførte en ansatt et internettsøk 7. april og klikket seg inn på en nettside som fremsto som legitim. Der lastet vedkommende ned en fil som inneholdt skadevare.
Skadevaren ga hackere tilgang til PC-en til den ansatte. Rundt to uker senere tok angriperne seg videre inn i kommunens servere, før selve angrepet ble gjennomført 8. mai.
– Metodene til kriminelle hackere er svært avanserte og utvikler seg raskt, sier Svein Erik Engebretsen, leder for IKT i Lørenskog kommune.
Kommunen oppdaget angrepet dagen etter og stengte ned nettverk og servere.
Ifølge kommunen tyder undersøkelsene så langt på at angriperne ikke fikk tilgang til personsensitive opplysninger eller kommunens sikkerhetskopier.
Kommunen opplyser også at PC-en som ble kompromittert var blant rundt 200 maskiner som ennå ikke hadde fått installert en ny sikkerhetsløsning. Kommunen har totalt rundt 3000 PC-er.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) bistår i arbeidet etter angrepet.
– Dette er ikke et spørsmål om hvis, men når det skjer, sier NSM-direktør Arne Christian Haugstøyl.
Han understreker at også godt sikrede virksomheter kan bli rammet av denne typen angrep.
DNV deler ut 50-100 millioner kroner
I oktober 2025 besluttet styret i Stiftelsen Det Norske Veritas å sette av to milliarder kroner i et fond. Fondet vil gi avkastning rundt 50-100 millioner kroner per år. Avkastningen er utelukkende viet til vitenskapelig grunnforskning, skriver Khrono.
Nå åpner stiftelsen sin første utlysning, og nordiske universiteter inviteres til å søke midler til grunnforskning innen autonome systemer, kritiske råmaterialer og samfunnsrisiko. Blant annet sikter fondet på forskning på hvordan kunstig intelligens og autonome teknologier kan utvikles, forstås og styres på en sikker og pålitelig måte i kritiske anvendelser.
– Vi ser at sårbarhetene i samfunnet i økende grad oppstår i komplekse systemer og i samspillet mellom teknologi, klima og geopolitikk. Dette er områder hvor det er behov for ny grunnleggende kunnskap for samfunnet, i tråd med vårt formål om å sikre liv, verdier og miljø, sier Jon Fredrik Baksaas, styreleder i Stiftelsen Det Norske Veritas, i en pressemelding fra Veritas. (hf)
Fiberkabel skal lytte til havet
En tre kilometer lang fiberoptisk kabel legges nå under vann ved Blekinge Tekniska Högskola (BTH) i Sverige. Ifølge en pressemelding fra BTH skal kabelen brukes til forskning på marin teknologi og overvåking av undervannsinstallasjoner.
Kabelen fungerer som en sensor som registrerer vibrasjoner, temperaturendringer og lyd langs havbunnen. Dette gjør det mulig å oppdage og analysere hendelser i omgivelsene, som for eksempel når skip passerer eller når noe påvirker infrastrukturen under vann.
Prosjektet er et samarbeid mellom BTH, NKT, Sjöstridsskolan, Kruthusen, Roxtec og Affärsverken. Christofer Odehammar, senior prosjektleder hos energikabel-produsenten NKT, understreker viktigheten av tidlig oppdagelse av feil i kabler som er kritiske for moderne energiforsyning. Ved å koble kabelen til BTHs monitoreringssystem, kan forskerne hente data og utvikle nye analyser som kan forbedre effektiviteten i energioverføring og oppdage potensielle trusler mot kabelinstallasjoner. (hf)
SpaceX tildelt milliardkontrakt av USAs forsvar
Elon Musks SpaceX har blitt tildelt en kontrakt på 2,29 milliarder dollar, tilsvarende rundt 21 milliarder norske kroner, av det amerikanske militæret.
Avtalen er at SpaceX skal bygge et satellittkommunikasjonsnettverk som er utformet for å koble sammen militære sensorer og våpenplattformer over hele verden.
SpaceX-sjef Elon Musk har lenge vært en støttespiller av USAs president Donald Trump og har arbeidet under hans administrasjon gjennom departementet for statlig effektivitet, eller DOGE.
Kontrakten ble utdelt av Space Force, en militær gren av USAs forsvar som ble opprettet under Donald Trumps første presidentperiode i 2019.
Også Jeff Bezos-eide Blue Origin er tildelt en kontrakt av Nasa verdt 188 millioner dollar. Avtalen inkluderer en opsjonsperiode verdt 280 millioner. Kontrakten gjelder to oppdrag for å levere rovere til månens sørpol.
USA ønsker å sende amerikanere til månen igjen innen Trumps presidentperiode er over i 2028. I mars kunngjorde Nasa et program med en prislapp på 20 milliarder dollar for å bygge en permanent base ved månens sørpol innen 2032.
(NTB)