Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
Tetris tar avstand fra omstridt arkadespill fra Det hvite hus
Tetris sier de ikke har gitt Det hvite hus tillatelse til å bruke spillets ikoniske grafikk til Maga-versjonen av spillet som Trump-administrasjonen lanserte torsdag.
Tetris opplyser at de ikke har vært involvert i utviklingen av spillet og sier i en uttalelse at de ikke har autorisert eller lisensiert Tetris-merkevaren eller immaterielle rettigheter til spillet.
– P.S: Vi tar opphavsretten svært alvorlig, skriver The Tetris Company i sosiale medier.
De skriver videre at Tetris har tro på kraften i å samle mennesker, ikke splittelse. Uttalelsen kommer etter at Det hvite hus torsdag lanserte en nettside med sin egen Maga-vri på klassiske arkadespill, blant annet Tetris og Snake.
I spillene skal spillerne bygge grensemur og jakte migranter langs Rio Grande ved den meksikanske grensen.
Lanseringen har fått flere til å reagere kraftig, blant annet menneskerettighetsgrupper.
– Det gjør meg kvalm. De har lekt med menneskers liv i årevis, og nå har de laget et dataspill av det de holder på med, sier Amerika Garcia Grewal fra organisasjonen Frontera Federation.
I en uttalelse sier Det hvite hus at spillene har som mål å formidle «presidentens mange suksesser» på en måte alle amerikanere kan forstå. De har allerede varslet at nye spill vil komme snart på deres offisielle nettside.
USA brukte laser til å skyte ned droner ved Mexico-grensen
Det amerikanske militæret har skutt ned 11 droner med laser siden teknologien ble tatt i bruk ved grensen mot Mexico forrige uke.
Militæret mener dronene kan knyttes til ulovlig aktivitet ved grensen.
Så langt i år har det amerikanske militæret skutt ned mer enn 300 droner ved grensen mellom de to landene. Bare i august ble over 100 droner tatt ned.
Det blir ikke opplyst hvor dronene ble skutt ned med laser, eller om det skjedde over amerikansk eller meksikansk territorium.
I en uttalelse fra det amerikanske militærets nordkommando heter det at droner blant annet brukes til smugling og til overvåking av politi og militære.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet om dataangrepene: – Sikkerheten må løftes
Flere norske virksomheter har blitt rammet av tjenestenektangrep den siste tiden. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) understreker at angrepene ikke er farlige, men at sikkerheten må løftes.
– Det er viktig å understreke at tjenestenektangrep i seg selv ikke er farlig eller en trussel mot nasjonal sikkerhet. Denne type angrep handler som regel om oppmerksomhet og skape forstyrrelser, sier avdelingsdirektør operativ cyber i NSM, Martin Albert-Hoff, i en e-post til NTB.
Samtidig advarer han om at angrepene kan få konsekvenser ved at tidskritiske tjenester blir utilgjengelige.
– Sikkerheten må løftes, virksomheter i Norge må sørge for reserveløsninger og må øve på hvordan de håndterer denne typen hendelser, sier Albert-Hoff.
Digitaliseringen gjør samfunnet mer avhengig av digitale tjenester, og konsekvensene blir derfor mer merkbare.
– Når avhengigheten øker, må også sikkerhet og tiltak gjenspeile dette, mener han.
Ifølge NSM har Etterretningstjenesten og PST pekt på konkrete trusselaktører som har en interesse av å gjennomføre denne typen operasjoner.
– Tjenestenektangrep er et lavkost-virkemiddel for aktører som ønsker å skape oppmerksomhet, irritasjon, og ikke minst - svekket tillit til norske myndigheter, sier Albert-Hoff.
Ukrainsk etterretningskontor truffet i russisk angrep
Fredag er flere drept i angrep både i Ukraina og Russland. Ukrainsk etterretning skal ha vært mål for et angrep, opplyser Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.
Hovedkvarteret til den ukrainske etterretningstjenesten SBU i Kyiv er truffet i et russisk droneangrep, ifølge Zelenskyj.
Også journalister ved nyhetsbyrået AFP har sett et angrep mot SBUs hovedkvarter.
Dronen var ifølge Zelenskyj rettet mot SBU-sjef Oleksandr Poklads kontor.
– Jeg har gitt Poklad i oppdrag å svare på dette russiske angrepet på en passende, betydelig og, om mulig, symmetrisk måte, sier Zelenskyj ifølge avisen Kyiv Independent.
En sivil er drept og minst fem såret i russiske angrep mot havnebyen Odesa natt til fredag, ifølge guvernør Oleh Kiper. I Dnipro lenger øst i landet ble to politibetjenter drept i russiske angrep, ifølge lokale tjenestemenn. I Kyiv er flere drept i et droneangrep mot en boligblokk, melder nyhetsbyrået AP.
I Russland har Ukraina gått til motangrep flere steder. Tidlig fredag opplyste lokale myndigheter i Sotsji at et oljelager sto i brann etter et ukrainsk angrep. I tillegg er to menn drept i et ukrainsk droneangrep mot et boligbygg i byen Brjansk i Russland, ifølge den fungerende regionale guvernøren Jegor Kovaltsjuk.
– Dette er en stor tragedie, skriver han på X.
Dagens rakettoppskyting på Andøya er avlyst
Isar Aerospace har nok en gang avlyst oppskytingen av Spectrum 2 fra Andøya Spaceport. Dette var sjette gang selskapet forsøkte å sende raketten opp i bane.
Avlysingen bekreftes av administrerende direktør ved Andøya Space Center, Ketil Olsen, til NRK. Forrige forsøk var 15. juni.
Isar Aerospace har foreløpig ikke oppgitt årsaken til at oppskytningen ble avbrutt, men det blåser mye på Andøya fredag, og Meteorologisk institutt har utstedt gult farevarsel for kuling.
Politiet opplyser til NRK at ferdselsforbudet i området er opphevet.
Raketten er lastet med norske og utenlandske satellitter, og målet er å styrke norsk og europeisk tilgang til verdensrommet.
Daglig leder i Isar, Daniel Metzler, håpet i forkant at oppskytningen skulle skje før kong Haralds gravferd onsdag, etter et løfte gitt til daværende kronprins Haakon i 2023, skriver kanalen.
Stor nordisk IT-leverandør utsatt for datainnbrudd
Dustins nettsider er nede. Kunders personlige data kan være på avveie, skriver Kode24.
Den svenske IT-leverandøren Dustin har tatt ned nettsidene sine, ifølge Kode24.
Dette gjelder selskapets nettsider i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Nederland og Belgia.
Årsaken skal være et datainnbrudd hvor personopplysninger kan ha havnet på avveie.
Dustin skriver at de beklager ulempene og at de jobber med å få tjenestene tilbake så snart som mulig.
Selskapet ble etablert i 1984 og er en av Nordens største leverandører og forhandlere av IT-produkter.
De har egne avdelinger i Norge, blant annet i Moss og Oslo.
OpenAI ruller ut ny og kraftig KI-modell
KI-selskapet OpenAI begynner utrullingen av sin nyeste og kraftigste modell, GPT-6 Astra.
Modellen skal først rulles ut til utvalgte kunder, ifølge en kunngjøring torsdag.
Samtidig lover selskapet at det har innført sikkerhetstiltak for å redusere risikoer.
– På dette nivået må sikkerhet bli vår høyeste prioritet, sa OpenAIs medgrunnlegger Greg Brockman.
Selskapet har den siste tiden rapportert om flere hendelser der modeller har handlet utenom menneskelig kontroll. I juli gjennomførte to KI-modeller et dataangrep, til tross for at de ikke skulle ha tilgang til internett.
Nvidia kjøper KI-plattform for 120 milliarder kroner
Databrikkegiganten Nvidia skal kjøpe opp KI-programvareselskapet Hugging Face for 12,9 milliarder dollar.
Hugging Face brukes av utviklere og andre til å dele KI-modeller, datasett og programmer. Ifølge Nvidia-sjefen Jensen Huang er det mer enn 200.000 selskaper som bruker plattformen.
I juli ble Hugging Face angrepet av to KI-modeller fra OpenAI, tilsynelatende uten at OpenAI oppdaget det.
Nvidia skal bevare Hugging Face som en åpen og tilgjengelig plattform, skriver Huang i et blogginnlegg.
Én av fem barn utsatt for seksuelle overgrep på nett
Rundt 20 millioner barn i 21 land er utsatt for seksuell utnyttelse eller overgrep digitalt i løpet av ett år, viser en Unicef-rapport.
Undersøkelsen omfatter rundt 21.000 internettbrukende barn mellom 12 og 17 år. Ett av fem barn oppga å ha blitt utsatt for minst én form for seksuell utnyttelse eller overgrep digitalt.
Mer enn 15 millioner ble eksponert for uønsket seksuelt innhold, mens rundt 9 millioner ble bedt om å delta i seksuelle samtaler eller dele bilder mot sin vilje. Seksuelle bilder av rundt 4 millioner barn ble delt uten samtykke.
Nesten 60 prosent av tilfellene skjedde på sosiale medier som Facebook, Instagram, Snapchat, Tiktok og Whatsapp. Ytterligere 14 prosent skjedde i nettspill.
I 57 prosent av tilfellene var overgriperen noen barnet kjente fra før. Samtidig hadde 38 prosent først fått kontakt med personen på nettet. Mer enn 40 prosent fortalte aldri noen om det de hadde opplevd, og mindre enn 1 prosent av sakene ble meldt til politi, sosialtjenester eller hjelpelinjer.
Norge er ikke blant landene i undersøkelsen. Men Unicef Norge viser til Kripos-tall som tyder på at norske barn og unge står overfor mye av den samme risikoen.
– Vi vet at sosiale medier fyller mange timer av barn og unges liv hver dag, også her i Norge. Ifølge Kripos blir de digitale overgrepene stadig mer voldelige og brukt som økonomisk pressmiddel. Og stadig flere yngre blir rammet, sier generalsekretær Maria Greenberg Bergheim i Unicef Norge.
Ahus ber brukere endre passord
Akershus universitetssykehus ber brukere av Kompetansebroen om å endre passord som følge av en sikkerhetshendelse i nettjenesten.
– Ahus har den siste tiden håndtert et digitalt angrep på Kompetansebroen, et nettsted for samhandling og kompetansedeling, kurs og faglig samarbeid i helsetjenesten. Som et sikkerhetstiltak blir alle registrerte brukere bedt om å opprette et nytt passord, skriver sykehuset i en pressemelding.
– Vi ber alle brukere om å bytte passord. Dette gjør vi for å redusere risikoen og ivareta sikkerheten til brukerne av tjenesten, sier Jørn Limi, viseadministrerende direktør ved Akershus universitetssykehus og styreleder for Kompetansebroen.