Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
Space X-aksjen falt på Wall Street
Space X-aksjene falt nok en gang på Wall Street, hvor tekgigantene ellers var med på et løft.
Elon Musks romfartsselskap var på et tidspunkt nede i rundt 10 prosent, men hentet seg noe inn og landet på ned 3,6 ved stengetid.
Selskapet gikk nylig på børs i USA, noe som gjorde selskapet til et av verdens høyest verdsatte. Også onsdag falt Space X-aksjen.
Tirsdag ble det kjent at romfartsselskapet blar opp 60 milliarder dollar for å kjøpe opp KI-selskapet Cursor. Fra før eier SpaceX KI-tjenesten Xai, som driver KI-tjenesten på det sosiale mediet X, som Musk også eier etter at han kjøpte det som Twitter. De nevnte først interessen for Cursor i april, ifølge Reuters.
Wall Street var ellers preget av oppgang torsdag, hvor tekgigantene bidro til løftet. Den teknologitunge Nasdaq-indeksen endte opp 1,9 prosent, mens den bredt sammensatte S&P 500-indeksen gikk opp 1,1 prosent.
Sommer i fjellet: - Flere spør om hytter uten mobildekning
Hvis du enda ikke har planlagt årets sommerferie i fjellet, begynner tiden å renne ut. Denne helgen åpner DNTs betjente hytter, og aldri før har flere planlagt fjellturen så tidlig.
Fredag 19. juni markerer ikke bare starten på skoleferien, da åpner også DNTs betjente hytter i fjellet. De melder om høy pågang.
– Vertskap og frivillige har vært i full sving i ukevis for å gjøre hyttene klare for sommeren. Vi gleder oss til å ønske velkommen til fjells, sier Inger Lise Blyverket, generalsekretær i Den Norske Turistforening (DNT) i en pressemelding.
– Folk vil bort fra skjermen! Flere spør oss faktisk om hytter uten mobildekning, forteller Blyverket.
Hun tror at flere søker seg mot ferieopplevelser med mindre stress og hastverk og forteller at interessen er stor. Det er fortsatt godt med plass på flesteparten av hyttene. Ikke alle nordmenn skal utenlands i år, flere ønsker å feriere i fjellheimen.
– Vertskapene lover hyttestemning og god, lokalprodusert mat gjennom hele sommeren, sier DNT-sjefen.
Selskapet bak ChatGPT åpner kontor i Sverige
OpenAI åpner kontor i Stockholm, melder det svenske nyhetsbyrået TT.
Sveriges utviklingsminister, Benjamin Dousa (M) uttrykker begeistring over beslutningen.
– At OpenAI åpner kontor i Stockholm er et bekreftelse på Sveriges posisjon som en av verdens ledende teknologinasjoner, sier han.
Ifølge OpenAI er Sverige et av selskapets raskest voksende markeder i Europa, med stadig flere som tar i bruk deres KI-tjenester.
En av årsakene til beslutningen om å etablere avdeling i nettopp Sverige, skal være det de beskriver som et attraktivt oppstartsmiljø med mange vellykkede selskaper.
– Sverige har et av Europas mest avanserte teknologimiljøer og skarp ingeniørkompetanse, sier Emmanuel Marill i en pressemelding.
Han er OpenAIs administrerende direktør for regionen Europa, Midtøsten og Afrika.
Rapport: 8 av 10 unge har høy tillit til redaktørstyrte medier
82 prosent av de unge i samfunnet har høy tillit til norske redaktørstyrte medier, viser nye tall. Unge er fortsatt opptatt av nyheter, men i et litt annet format.
Hvert år publiseres det en medierapport av Fifty5Blue. Den ser på medievaner til unge mellom 15-24 år.
Årets undersøkelse viser at KI-verktøy i liten grad brukes som nyhetskilde blant de unge, og at Tiktok tar et enda sterkere grep om de unges nyhetskonsum.
Spesielt blant kvinner
Selv om sosiale medier er ofte inngangen til nyheter, er det ikke alltid den endelige kilden til informasjon. Unge, og spesielt kvinner, har høy tillit til redaktørstyrte nyhetsmedier – hele åtte av ti.
Over halvparten av unge er enig i at overskrifter og korte videoer i sosiale medier er nok for å holde seg oppdatert på nyhetsbildet. Nyhetene blir ikke så negative at de unge unngår dem, viser rapporten. Det er 55 prosent som er uenig i at nyhetsbildet er for dystert.
Blant de fem største redaktørstyrte mediene er VG, NRK, TV 2, Dagbladet og Aftenposten. NRK skiller seg ut med høyest tillit, men VG har som alltid flest lesere.
For mye tid på skjermen
Ni av ti unge bruker sosiale medier daglig Bruken holder seg på et jevnt og høyt nivå, men rundt 65 prosent opplever at de ser for mye på skjerm.
For det åttende året på rad er det Snapchat-appen som er mest populær og brukes mest i det daglige, på en annen side er bare halvparten av de unge på Facebook.
Det er likevel Tiktok det snakkes mest om, her er over 70 prosent av de unge representert, spesielt aldersgruppen mellom 15-19 år.
Et hjelpemiddel i studietiden
Unge mener de selv har et bevisst forhold til kunstig intelligens. Over 90 prosent av unge har på et tidspunkt brukt KI som ChatGPT eller lignende, og kjennskapen til KI er høy.
Det framgår at KI først og fremst er størst som kilde i studietiden til innhenting av informasjon, men for alt annet er Tiktok størst både til ferie og fritid, mat og trening.
Det er imidlertid lite som tyder på at KI erstatter redaktørstyrte medier, viser rapporten.
Hvordan unngå at KI gjør hjernen til grøt
GPS ødela retningssansen. Søkemotorer skader hukommelsen. Kunstig intelligens kan gjøre det samme med alt fra kreativitet til kritisk tenkning, skriver Thomas Germain i en artikkel hos BBC.
Flere undersøkelser det siste året gjør Germain bekymret etter å ha brukt KI å flere år. De antyder at folk som bruker KI-verktøy kan få problemer med kreativitet, oppmerksomhet, kritisk tenkning, hukommelse og mer. Andre mener KI-brukere unngår kognitiv friksjon som gjør tanker skjerpet, og at samfunnet som helhet vil få færre originale ideer. (hf)
Har simulert fotball-VM millioner av ganger
Selv om fotball-VM for herrer nettopp ble sparket i gang, har turneringen allerede utspilt seg millioner av ganger på en server hos Norsk regnesentral i Oslo.
Hvert tiende minutt, og hver gang noen scorer et mål, simuleres hele mesterskapet 100.000 ganger.
− Norge ligger på 2,4 prosent sjanse for VM-gull, forteller Torstein Mæland Fjeldstad da Forskning.no besøker Norsk regnesentral før turneringen har startet. Etter seieren over Irak, økte seierssjansen til 2,8 prosent. (hf)
VM-seier sendte Vipps-tallene til værs
Nordmenn brukte betaling via Vipps i et tempo langt over det normale under kampen mot Irak. – Sammenlignet med samme tidsrom uken før økte tæppingen med 52 prosent mellom klokken 21 og 22, for så å stige til 96 prosent i timen etter. Da TV-sendingen begynte klokken 23, tok det helt av: Antallet tæpp økte med 333 prosent i timen fram til avspark. Da kampen var ferdig og seieren i boks klokken 02.00, var veksten på 541 prosent i den neste timen, skriver Vipps i en pressemelding.
Vippsing til venner fulgte samme mønster. Under kampens to omganger økte bruken med 72 prosent, og med 178 prosent i pausen. I halvtimen etter kampslutt vippset vi hverandre 262 prosent oftere enn vi pleier klokken 02.00 på en onsdag morgen.
– Det er ikke hver natt vi ser både vennebetaling og tæpping skyte fart samtidig. Men nå er det endelig VM. Det virker som om ingenting er normalt om dagen, så det blir spennende å se om vi får like store utslag i forbindelse med Senegal-kampen, sier kommunikasjonsrådgiver Cato Gjertsen i Vipps. (hf)
Det snappes når vi scorer
Telenors døgnbemannede operasjonssenter trengte nesten ikke å følge med på VM-kampen mellom Norge og Irak for å se hvordan det gikk. Underveis i kampen skjøt nemlig mobildatatrafikken i været – fire ganger.
– Vi så en markant økning i mobildata-trafikk i natt, og vi ser hvor sterkt Fotball-VM påvirker mobilvanene våre, sier Bjørn Amundsen, dekningsdirektør i Telenor.
Mobildatatrafikken i Telenors nett var opptil 168 prosent høyere i løpet natten sammenlignet med samme tidspunkt én uke tilbake. Økningen skyldes både strømming av kamp og annen bruk av mobildata, som sosiale medier. Det er bruken av sosiale medier, og særlig Snapchat, som skiller seg ut i det mobile trafikkbildet. Snapchat-aktiviteten økte nemlig kraftig i forkant av kampstart. (hf)
Trump: Apple skal lage databrikker i USA
Apple er enig om å samarbeide med Intel om å designe og produsere sine databrikker i USA, ifølge USAs president Donald Trump.
Trump skriver på Truth Social at den amerikanske regjeringen også har bestemt seg for å hjelpe Intel i bytte mot 10 prosent av aksjene deres.
I mai meldte The Wall Street Journal at Intel hadde inngått en foreløpig avtale om å lage noen databrikker for Apple. Forhandlingene hadde pågått i mer enn et år, ifølge avisen.
Apple og Intel har foreløpig ikke kommentert opplysningene overfor nyhetsbyrået Reuters.
En avtale med Intel hjelper Apple med å spre produksjonen mens de jobber med å få produsert flere databrikker. Selskapet er svært avhengig av den taiwanske teknologigiganten TSMC. TSMC har også høy etterspørsel fra Nvidia og AMD, spesielt i lys av KI-kappløpet.
Macron: Vil ha globale KI-regler
Frankrikes president Emmanuel Macron oppfordrer til strengere internasjonal regulering av kunstig intelligens (KI). Han advarer mot virkningen KI kan ha på demokratiet.
– Vi ønsker alle å utnytte mulighetene, produktivitetsgevinstene, endringene og forbedringene innen helse og digitalisering som KI kan bringe, uttalte Macron ved avslutningen av G7-toppmøtet i Évian onsdag.
– Men ingen kan lenger ignorere virkningen KI har på våre demokratier og samfunn, la han til og argumenterte for at regulering på internasjonalt nivå er nødvendig.
Ifølge Macron er regulering av avanserte KI-systemer nødvendig for å hindre at de faller i hendene på autoritære regimer eller enkeltpersoner som kan true den digitale sikkerheten eller samfunnet.
Uten å nevne hvem sa Macron at flere demokratiske stormakter vil begynne å bygge en samarbeidsplattform for å etablere felles KI-standarder, blant annet for datasikkerhet.
Også OpenAI-sjef Sam Altman ba verdens regjeringer om å etablere globale standarder for KI under sitt besøk på G7-toppmøtet onsdag.
– Ikke overlat deres ansvar til KI-selskaper som mitt, sa Altman.
OpenAI-sjefen ba demokratiske regjeringer om å ta de mest avgjørende valgene om teknologien selv, i stedet for at bedriftene gjør det.