Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
Finsk etterforskning er ferdig - fire personer mistenkt for kabelbrudd i Østersjøen
Finsk politi har avsluttet etterforskningen etter bruddet på en telekommunikasjonskabel i Østersjøen og opplyser at fire personer er mistenkt for sabotasje.
Telekommunikasjonskabelen mellom Helsingfors og Tallinn ble påført skader i desember.
Et lasteskip på vei fra St. Petersburg i Russland til Haifa i Israel ble stanset og tatt til havn i Finland, mistenkt for å stå bak.
Undersøkelser av havbunnen avdekket et flere kilometer langt slepespor på havbunnen langs ruten skipet hadde fulgt.
Fitburg fikk seile videre to uker senere, men finsk politi opplyser at saken nå er oversendt til finsk påtalemyndighet som skal vurdere om det tas ut tiltale.
Ifølge politiet er fire personer mistenkt for grovt skadeverk, forsøk på grovt skadeverk og grov forstyrrelse av telekommunikasjon.
Det går ikke fram hvem de fire er, eller om de var mannskap om bord i Fitburg.
– Etterforskningen har konkludert med at det er fire mistenkte, hvorav tre fortsatt er underlagt reiseforbud, heter det i en uttalelse fra finsk politi.
Kinesiske investorer får ikke kjøpe aksjer i SpaceX
SpaceX børsnoteres på Nasdaq-indeksen i New York om kort tid. Kunder i Hongkong og Kina har imidlertid ikke tilgang til å kjøpe aksjene.
Bakgrunnen er amerikanske restriksjoner rundt eksport av kritisk teknologi, særlig forsvarsrelevant teknologi, skriver Bloomberg.
Bankene som styrer børsnoteringen, har fått beskjed om ikke å tillate kunder fra Hongkong og Kina. Nettsiden til SpaceX var utilgjengelig fra Hongkong og Shanghai fredag.
Bankene Goldman Sachs og Morgan Stanley, og SpaceX selv, har ikke ønsket å kommentere opplysningene.
SpaceX-noteringen ser ut til å bli den største gjennom tidene. Målet er en verdivurdering på 1,75 billioner dollar – altså 1.750.000.000.000. I forbindelse med børsnoteringen er det planlagt en emisjon på 75 milliarder dollar – drøyt 700 milliarder kroner.
Norsk Tipping tilbake etter nok et hackerangrep
Fredag ble Norsk Tipping sine tjenester utsatt for et tredje hackerangrep denne uken.
– Nok en gang ser det ut til å være et DDoS-angrep. Telenor jobber med å stanse den fiendtlige trafikken og ser ut til å få det til, sa Roar Jødahl, senior kommunikasjonsrådgiver i Norsk Tipping, til Nettavisen fredag ettermiddag.
Etter at Telenor utførte mottiltak går nå trafikken som normalt igjen, opplyser Jødahl til NTB. Angrepet startet i 12-tiden, ifølge Jødahl.
Kunder kunne oppleve forsinkelser i tjenestene under angrepet, meldte Norsk Tipping tidligere.
Det er ikke kjent hvem som står bak.
Nettsidene ble også angrepet tirsdag og onsdag. Norsk Tipping sa tidligere denne uken at de mistenker at det er målrettede angrep.
Anthropic advarer: KI er i ferd med å bli smartere uten hjelp fra mennesker
KI-selskapet Anthropic ber om en pause i utviklingen av de kraftigste KI-modellene, idet det er tegn til at de begynner å bli smartere uten menneskers hjelp.
Selskapet står bak Claude-modellene. I en ny rapport skriver Anthropic at det «antakelig hadde vært en god ting» om verdens KI-selskaper bremset opp utviklingen av de mest avanserte KI-variantene. Samtidig advarer de om at det ikke kun kan være ett selskap som tar initiativet – det ville kun ført til at rivalene benyttet muligheten til å rykke fra.
– Vi mener det hadde vært bra for verden å ha muligheten til å bremse eller midlertidig stanse banebrytende KI-utvikling, for å sørge for at samfunnets strukturer og tilpasningsforskning (alignment research) kan holde tritt med teknologiens framskritt, skriver Anthropic.
En slik pause vil kreve at KI-gigantene i en rekke ulike land – særlig USA og Kina – må bli enige om å stanse utvikling samtidig, med regler som faktisk kan prøves, påpeker de.
Svindlerne tar ikke ferie
Snart tikker feriepengene inn på millioner av norske kontoer. Samtidig advarer svindeleksperter mot at sommer og feriemodus gjør mange ekstra sårbare for digitale svindlere.
– Når vi senker skuldrene i ferien, er det lettere å gå i svindlernes feller. Vi blir ofte mindre kritiske til hvilke lenker og annonser vi klikker på. Samtidig har vi gjerne mer penger på kontoen, sier Johannes Myhre Vallesverd, svindelekspert i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).
Nylig la Finanstilsynet fram sin årlige risiko- og sårbarhetsanalyse. Den viser at svindel fortsatt utgjør en betydelig risiko i finanssektoren. Selv om det totale svindelbeløpet gikk ned i 2025, beskrives trusselbildet fortsatt som alvorlig.
– Digital svindel er et stort samfunnsproblem. Pengene går ofte til å finansiere kriminelle nettverk, samtidig som enkeltpersoner rammes hardt. Over tid kan dette svekke tilliten vi har til hverandre og til digitale tjenester, sier Vallesverd, som også leder den nasjonale ekspertgruppen mot digital svindel.
Nesten 1 av 5 nordmenn har opplevd å bli svindlet, viser en undersøkelse fra november i fjor. E-post, SMS og utenlandske telefonanrop ble trukket fram som de vanligste kanalene for svindelforsøk. Undersøkelsen viste også at internettbaserte meldingstjenester, sosiale medier og falske nettbutikker er arenaer hvor svindel og svindelforsøk rammer oss.
Myndigheter og private virksomheter jobber kontinuerlig for å bekjempe svindel, men Vallesverd understreker at alle også må ta ansvar for egen digital sikkerhet.
– Stopp opp, tenk deg om og sjekk før du svarer på meldinger, klikker på lenker eller overfører penger. Husk at ingenting haster så mye at du ikke rekker å ta en ekstra sjekk, sier Vallesverd. (hf)
Ice sponser Norges Håndballforbund
Den Lyse-eide mobiloperatøren Ice erstatter Posten som generalsponsor av Norges Håndballforbund, etter at Posten valgte å ikke fornye avtalen, skriver Ice i en pressemelding.
Som generalsponsor av Norges Håndballforbund (NHF) vil ice engasjere seg bredt i norsk håndball - fra landslagene til barnehåndballen, fra nord til sør.
– I Ice er vi i ferd med å ta neste steg i vår reise i det norske telekommarkedet. Vi skal fortsette å utfordre, vokse og engasjere norske forbrukere, og da trenger vi sterke, nasjonale partnerskap som både bygger merkevare og skaper relevans i folks hverdag. Norsk håndball representerer nettopp dette: En lagidrett med tydelige ambisjoner, sterke prestasjoner og en unik evne til å samle hele Norge, sier direktør i Ice, Shiraz Abid. (hf)
470.000 uten banktjenester til helgen
Kundene til Sparebank 1 Østlandet mister midlertidig tilgang til mobilbank, nettbank og telefonbank denne helgen.
Tjenestene stenger fredag klokken 16 og åpnes ikke igjen før mandag morgen klokken 8, skriver NRK.
Nedetiden kommer som siste ledd i deres fusjon med Totens Sparebank.
Vanlig kortbetaling fungerer som normalt gjennom helgen, men kundene gjør lurt i å gjennomføre viktige overføringer før den tid, ifølge banken.
– Det er for å sikre at betalingen går gjennom før systemene stenger klokken 16 fredag. Gjør det du trenger på torsdagen, er vel tipset, sier kommunikasjonssjef Bjørnar Mickelson til NRK.
EQT-topp skal lede nytt EU-fond
Europakommisjonen har valgt oppkjøpsfondet EQT til å forvalte et oppstartsfond på over 50 milliarder kroner. Tidligere EQT-sjef Christian Sinding skal lede investeringskomiteen i det nye fondet, skriver DN.no.
EUs nye teknologifond, Scaleup Europe Fund, med rundt 53 milliarder kroner i kassen, skal ha en sentral rolle for å finansiere og løfte frem nye teknologiselskaper, blant annet innen kunstig intelligens, kvantemaskiner, bioteknologi, romfart og forsvar. Fondet er en del av strategien for å gjøre Europa mindre avhengig av teknologileverandører utenfor regionen.
– Nå må vi finne det nye Spotify og Skype, men samtidig skape grobunn og finne kapitalen i Europa, slik at ikke disse selskapene flytter til USA, én etter én, sier Sinding.
Cisco med plattform for drift og sikring av IT-infrastruktur
Cisco Cloud Control er en samlet plattform utviklet for at mennesker og KI-agenter skal kunne samarbeide om driften av kritisk IT-infrastruktur. Plattformen samler Ciscos løsninger og viderefører selskapets AgenticOps-visjon. Den gjør det mulig for kundene å utvikle egne applikasjoner og agenter ved hjelp av naturlig språk, og omfatter også verktøy fra tredjeparter.
Med KI reduseres tiden fra en sårbarhet oppdages til den kan utnyttes fra uker til minutter. Cisco lanserer derfor flere nye sikkerhetsløsninger, blant annet en utvidelse av Live Protect, som skal beskytte flere Cisco-produkter mot nye sårbarheter mens systemene er i drift, uten omstart, oppgraderinger eller nedetid.
Nye funksjoner i Cisco IQ skal hjelpe kundene med å bygge langsiktig motstandskraft mot fremtidens trusler. Resilient Infrastructure Services skal hjelpe kundene med å ligge i forkant av risiko relatert til de mest avanserte KI-modellene. Nye Quantum Ready Assessments skal samtidig identifisere hvilke ressurser som er mest utsatt for angrep der kryptert informasjon samles inn i dag for å kunne dekrypteres senere, og hvor bedriftene bør starte arbeidet.
Sårbarhet avdekket hos nytt teleselskap – også Ice-numre kunne tyvlånes
To av Norges største teleselskaper, Telia og Ice, hadde en feil som gjorde det mulig å tyvlåne andres telefonnummer, ifølge NRK.
NRKs undersøkelser viser at de to selskapene hadde en sårbarhet som gjorde såkalt “spoofing”, eller nummertyveri, mulig.
Slik kunne man ringe med andres telefonnummer til alle de store teleselskapene i Norge.
Telia opplyste om sårbarheten i en pressemelding i forrige uke, etter at NRK tok kontakt.
Både Ice og Telia opplyser at sårbarheten nå er lukket. De forteller at de ikke har grunn til å tro at kriminelle har misbrukt akkurat denne sårbarheten.
Sikkerhetssjef Erik Haugland i Ice forteller at sårbarheten antageligvis ble introdusert i desember ved skifte av en leverandør.
– Vi vet at ved forrige leverandør så var dette ikke en mulighet, sier han til NRK.
For Telias del er dette er den femte offentlig kjente sikkerhetshendelsen i år. Blant annet publiserte en hackergruppe store mengder data fra selskapet i februar. I tillegg avdekket NRK at Telia-kunder kunne spores ved å gjøre et mobilanrop.
Av sikkerhetsmessige grunner ønsker Telia ikke å gå inn på hvor lenge den siste spoofing-sårbarheten har vært der.