Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
Nkom etablerer egen utviklergruppe
Nkom har lyst ut en rekke nye stillinger. Blant de ni stillingene man nå kan søke på, er fire knyttet til at Nkom etablerer en egen utviklergruppe med en dataingeniør, en low code-utvikler og to fullstack-utviklere. I tillegg skal det ansettes en webutvikler.
- Alle våre prosesser skal digitaliseres, og vår evne til å utvikle og forvalte effektive og sikre løsninger blir mer kritiske. KI/ML benyttes i økende grad for å få merverdi av våre data. Det er derfor en strategisk satsning å etablere en ny utvikler-gruppe, skriver Nkom i stillingsannonsene.
Telia lanserer ren 5G i Litauen
Telia er allerede den første operatøren i Litauen med ren 5G, i bransjen kalt 5G standalone (5G SA). Nå blir teknologien tilgjengelig for alle mobilkunder i landet.
Ifølge en pressemelding fra Telia Company ser de for seg å levere tjenester som mulighet til å reservere nettverkskapasitet for å sikre seg topp hastighet, stabilitet og sikkerhet også når nettverkstrafikken er stor. 5G SA benytter ikke 4G-nettet til oppkobling, slik de fleste 5G-nettene fungerer i dag.
Den store endringen er at 5G i dag benytter 4G-nettets kjerneutstyr og 5G i radioutstyret. Med 5G i hele nettet kan operatørene tilby nye tjenester. I starten vil tilbudet gjelde et begrenset antall kunder. Telia 5G SA-nett i Litauen benytter en kombinasjon av 3,5 GHz- og 700 MHz-båndene. (hf)
Utdanningsforbundet vil ha klarere kjøreregler for KI i skolen
Lærere er bekymret over at elever kan bruke KI til å få raske svar på oppgaver og prøver i skolen. Derfor ønsker Utdanningsforbundet klarere retningslinjer.
– Lærerne er opptatt av å gjøre rettferdige og faglig gode vurderinger, og da må du vite hva elevene faktisk kan og forstår, sier sentralstyremedlem Morten Skauen Sørmo i Utdanningsforbundet i NRK Dagsnytt.
Utdanningsforbundet vil ha klarere retningslinjer rundt hvordan kunstig intelligens (KI) skal brukes i skolen.
Lærere sier at det er krevende å vurdere elvene når de har muligheten til å bruke KI til å løse oppgaver. Det gjør at flere lærere går over til å bruke penn og papir i en vurderingssituasjon, noe som tar lengre tid for dem å rette.
– I dag har vi kommet dit at det er umulig å vite om elevene har brukt kunstig intelligens eller ikke, sier Sørmo.
KI-funksjoner blir stadig mer integrert og tilgjengelige i alle slags dataverktøy. Kunnskapsministeren mener det ikke er i orden at KI sniker seg inn i skolehverdagen og PC-ene til elevene. Derfor ønsker regjeringen å sertifisere lærere til å bruke KI i klasserommet.
– Vi ser på flere grep utover de som vi allerede har gjort med verktøy og kompetanse på akkurat elevene, men også dette med å være enda tydeligere i forhold til når man i hvert fall ikke skal innføre KI i undervisningen, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
Staten ga tre milliarder og tok seks
I Norge utgjør frekvensavgiftene om lag seks milliarder kroner over de siste 10-12 årene. Det er her de store pengene har gått til staten. I den samme perioden har staten betalt ut 3,1 milliarder kroner i tilskudd til bredbånd, skriver Arne Joramo, fagredaktør i Telecom Revy.
Slik profiterte staten på frekvensene: 2021 (5G-auksjonen): Dette var den dyreste auksjonen. Staten hentet inn cirka 3,9 milliarder kroner for frekvensene i 2,6 GHz- og 3,6 GHz-båndene. Skal vi være litt mer nøyaktig gikk 480 millioner av frekvensavgiftene tilbake til operatørene via dekningstilskudd til fast trådløst bredbånd.
2019 (700 MHz og 2,1 GHz): Denne auksjonen innbrakte cirka 735 millioner kroner.
Desember 2013 (4G-auksjonen): For frekvenser i 800, 900 og 1800 MHz-båndene betalte operatørene totalt 1,78 milliarder kroner.
Resultatet av frekvensauksjonen i desember 2013 var den direkte årsaken til at Tele2 måtte gi opp sin satsing som egen nettoperatør i Norge. Da hadde de cirka 21 prosent markedsandel. Det har Ice ennå ikke nådd. (hf)
– Vi må bekjempe det digitale utenforskapet
Nordland er igjen på jumboplass i bredbåndsdekning, mener KrFs Linda Helen Haukland. Hun advarer mot konsekvensene av regjeringens kutt i bredbåndsmidler.
Hun tok opp saken under fylkestingets samling i Mo i Rana denne uken. Det kommer frem i en pressemelding fra Nordland fylkeskommune, skriver NRK Nordland.
– Regjeringens kutt i tildeling av bredbåndsmidler til ikke-kommersiell utbygging i innstillingen til statsbudsjettet gjør situasjonen prekær. Vi må bekjempe det digitale utenforskapet og jobbe strategisk fremover, sier Haukland.
Ved utgangen av 2024 hadde 99,1 prosent av norske husstander tilgang til bredbånd med minst 100 megabit per sekund. For Nordland var tallet 87 prosent. Haukland oppfordret fylkesråd Svein Øyen Eggesvik til å være proaktiv og foreslo å tilsette en ekstra fagperson som kan jobbe med bredbåndsdekningen i Nordland. Hun viste til at departementet har bekreftet at stillingen kan finansieres gjennom statlige bredbåndsmidler. (hf)
SpaceX sikter på å bli mobil-leverandør
Satellitt-kommunikasjon er i ferd med å påvirke telekom. Tidligere denne uka meldte Reuters at Elon Musks SpaceX planlegger en børsnotering for å hente minst 30 milliarder dollar fra en verdifastsettelse på rundt 1500 milliarder dollar. Det tilsvarer 10.000 milliarder kroner med dagens kurs, skriver Fierce Network.
Tidligere denne uka fortalte nettstedet Light Reading at SpaceX nylig har søkt beskyttelse i USA for merkevarene «Starlink Mobile» og «Powered by Starlink». Det antyder at SpaceX kan ha store planer for å endre mobilmarkedet.
I tillegg har det kommet nyheter om at satellittselskapene tar for seg av støtten i USAs Bead-program (Broadband Equity, Access and Deployment). SpaceX og Amazon Leo ser ut til å ta fire prosent av statsstøtten på 20 milliarder dollar. De to satellitt-selskapene ligger også an til å få 21 prosent av rundt 887.600 lokasjoner med Bead-støtte. (hf)
USA hiver ut den forrige administrasjonens skrifttype – ikke seriøs nok
USAs utenriksminister Marco Rubio vil at alle amerikanske diplomater skal bruke skrifttypen Times New Roman, ikke forgjengerens mer folkelige valg Calibri.
I et internt skriv som Reuters har fått innsyn i, går det fram at forgjengeren Anthony Blinkens beslutning om å bruke den mer uformelle fonten Calibri ikke uttrykte den profesjonalisme som Trump-administrasjonen etterstreber.
Blinken innførte i januar 2023 bruken av den mer moderne og avrundede skrifttypen Calibri, med den begrunnelse at den var lettere å forstå for personer med lesevansker.
Calibri er en font uten tverrstreker oppe og nede på bokstavene, også kalt seriffer, og er standardfonten i Microsoft-produkter inntil 2024. Nå bruker Microsoft skrifttypen Aptos.
I skrivet heter det at Times New Roman mer er i tråd med den stilen administrasjonen ønsker og at den vil bli brukt som en enhetlig font for alle typer meddelelser fra Utenriksdepartementet.
Dette er i overensstemmelse med Donald Trumps direktiv om at det offisielle USA skal snakke med én stemme og skrive med én font i forhold til andre land.
KSAT kommuniserte ulovlig med Svalbard-satellitt – får historisk bot
Nkom varsler overtredelsesgebyr på 250.000 kroner mot Kongsberg Satellite Services (KSAT) for å ha kommunisert med en satellitt fra Svalbard uten tillatelse.
– Det er alvorlig, og vi har derfor varslet et overtredelsesgebyr, skriver avdelingsdirektør i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), Espen Slette, i en pressemelding.
Dette ble avdekket da Nkom førte tilsyn med satellittoperatører på Svalbard tidligere i år.
At selskaper kommuniserer med satellitter på Svalbard uten tillatelse fra Nkom, er i strid med forskriften som regulerer bruk av jordstasjoner på Svalbard.
Første gang
– Det er viktig at de som har tillatelse til å drive satellittaktivitet på Svalbard, gjør det i tråd med regelverket. Det er viktig for tilliten mellom myndigheter og aktører og for tilliten mellom norske og utenlandske myndigheter. Dette er første gang Nkom varsler overtredelsesgebyr mot en norsk satellittaktør på Svalbard.
Slette opplyser til NTB at hendelsen skjedde i mars i år. Han forklarer at det er spesielle regler på Svalbard for kommunikasjon med satellitter på grunn av Svalbardtraktaten.
– Bakgrunnen er at alle landene som har skrevet under, har rett til å etablere seg på Svalbard, og det er spesielt viktig å vise at alle aktører følger regelverket som gjelder der.
Slette påpeker at Nkom kun forholder seg til aktørene som opererer jordstasjonen, og at en jordstasjon kan kommunisere med satellitter fra hvor som helst i verden. Så vidt Nkom vet, ble det ikke overført noen data mellom satellitten og jordstasjonen, og dette skal kun ha dreid seg om en kommunikasjonstest.
Han sier at hendelsen, så vidt Nkom kjenner til, ikke har utgjort noen form for risiko utover at KSAT ikke opererte i tråd med traktaten.
KSAT beklager
Administrerende direktør i KSAT, Rolf Skatteboe, skriver i en epost til NTB at de er innforstått med at Nkom har sendt et varsel om vedtak om ileggelse av overtredelsesgebyr, og at de er enige i Nkoms vurdering.
– Vi har ikke fanget opp avviket under våre interne rutiner, og beklager dette. KSAT presiserer at ingen andre aktører har vært involvert.
Han bekrefter at det han omtaler som en intern svikt, skjedde under testing.
– Testkommunikasjonen med satellitten varte i to satellittpasseringer på fjorten minutter hver. Ingen data fra satellitten ble lagret hos KSAT under testen eller oversendt til satellitteier, forklarer han.
Eldre gamere driver veksten i spillindustrien
Gamingindustrien er på vei ut av nedgangstiden, ifølge en ny rapport fra Boston Consulting Group (BCG). Ifølge rapporten er det voksne spillere som driver mye av veksten.
Blant 60-åringer og eldre (babyboomere) spiller over 40 prosent minst fem timer i uken, viser analysen. Blant 40–50-åringer (Generasjon X) er tallet over 50 prosent.
Mange i disse gruppene introduserer også barna for gaming allerede før skolealder – noe som bidrar til en bredere og mer langsiktig spillerbase, påpeker konsulentselskapet.
Yngre gamere foretrekker konsoller – særlig PlayStation og Switch – mens de over førti bruker mest tid på mobilspilling, viser BCGs «Video Gaming Report 2026».
55 prosent av gamere spiller mer enn for seks måneder siden, og industrien går igjen inn i vekstmodus etter flere år med stagnasjon, mener BCG.
På utviklersiden skjer det samtidig et teknologisk skifte. KI gjør utviklingen raskere og billigere og det blir stadig mer brukergenerert innhold (UGC). Fortnite og Roblox alene utbetaler anslagsvis 1,5 milliarder dollar til skapere i år. Cloud gaming er også i ferd med å gå fra nisje til mainstream, mener BCG som spår at dette markedet vil vokse fra 1,4 milliarder dollar til 18 milliarder dollar før 2030.
EU og EIB venter med KI-investeringer
EU-kommisjonen har 20 milliarder euro som brenner hull i lomma, myntet på investeringer i gigafabrikker for kunstig intelligens. Dette er en del av InvestAI-initiativet som skal bidra til å sikre europeisk suverenitet for datakraft, skriver Mobile Europe.
Sist uke signerte EU-kommisjonen og den Europeiske investeringesbanken (EIB) en intensjonsavtale om å støtte byggingen av datasentre for utvikling og kjøring av KI-modeller. Prosessen som gjør det mulig å søke om midlene, er skjøvet til 2026.
Kritikere av planen peker på at 20 milliarder euro, 236 milliarder kroner, blekner i forhold til investeringene Kina og USA gjør på området. Bare OpenAIs Stargate-prosjekt med Softbank og Oracle planlegger å investere 500 milliarder dollar – 5066 milliarder kroner i KI-infrastruktur i løpet av fire år. (hf)