Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
Unicef sier barn og unge vil ha klare regler for KI-bruk
Basert på ungdommers erfaringer kommer Unicef med tre hovedanbefalinger for bruk av kunstig intelligens i skolearbeid og på fritiden.
– Barn og unge i Norge bruker kunstig intelligens (KI) i skolearbeidet, men mangler opplæring, felles regler og tydelige rammer, slår Unicef Norge fast i en ny rapport. Den er basert på intervjuer med 85 barn og unge om KI-bruk på skolen og i fritiden, i samarbeid med teknologiselskapet Tieto.
Ifølge Unicef Norge savner de unge klare og enhetlige regler og god opplæring på skolen. Dermed er ungdommene usikre på hva som er lov og hva som regnes som fusk. Opplæringen er ofte mangelfull eller fraværende, så de vet ikke hvordan verktøyene bør brukes på en trygg og ansvarlig måte.
– Barn skal ikke overlates til seg selv i møte med kraftige KI-verktøy. Det trengs klare nasjonale retningslinjer, kompetente lærere og lik tilgang for alle, sier generalsekretær Maria Greenberg Bergheim i Unicef Norge i en pressemelding.
Basert på intervjuene kommer Unicef med tre hovedanbefalinger:
* La barn og unge få en reell stemme når retningslinjer for KI skal utformes.
* Sørg for at alle får opplæring i hvordan KI kan brukes trygt og ansvarlig.
* Jobb aktivt for å hindre at noen faller utenfor i det digitale kappløpet.
– Ungdommene forteller at de ønsker at KI skal styrke læring, ikke bli et verktøy for å slippe å tenke selv, sier Bergheim.
Nytt forskningssenter skal gjøre KI mer selvstendig
Forskere ved senteret Norwegian centre on AI-decisions skal bygge modeller der kunstig intelligens kan ta mindre, spesialiserte avgjørelser på egen hånd.
Det siste i rekken av nasjonale KI-sentre ble åpnet av statsrådene Sigrun Aasland og Karianne Tung tirsdag. Norwegian centre on AI-decisions (AID) ledes av NTNU og SINTEF og utvikler kunstig intelligens for beslutninger innen alt fra energi og helse til logistikk og industri.
– Hele poenget er at vi ikke skal bygge én modell som håndterer alt på en gang. Vi skal bygge små modeller som håndterer hver sin bit og kommuniserer med hverandre, sier forskningsleder Signe Riemer-Sørensen i en omtale av senteret hos SINTEF.
Riemer-Sørensen og professor Sebastien Gros ved NTNU skal lede senteret.
Handlekraftig
Dagens mest kjente KI-verktøy er språkmodeller som ChatGPT, Claude, Deepseek, Gemini, Grok, og Meta AI. Disse tar ingen avgjørelser eller får ting til å skje, de bare babler. Ved AID skal det forskes på modeller som kan avgjøre når der er det trygt å sende en pasient hjem fra sykehus eller hvordan man sørger for at strømforsyningen er stabil og strømproduksjon best mulig tilpasset forbruket vårt.
– Nøkkelen er selvstendighet. Noen partnere på senteret vil ha anbefalinger og varsler om at det må tas en beslutning. Andre ønsker full autonomi der algoritmene avgjør, sier Gros.
Gros sier han er overbevist om at KI-senteret vil utgjøre en forskjell for norsk nærings- og samfunnsliv.
Krevende situasjoner
NTNU skriver at «dette KI-senteret skal forske på hvordan KI kan bli bedre til å håndtere risiko og beslutningstaking i krevende situasjoner i et moderne og komplekst samfunn».
Mer enn 50 partnere fra industri og offentlig sektor er med ved AID. I tillegg til forskningen skal AID se på hva som skal til for at folk tar denne nye kunstige intelligensen i bruk.
AID er et av seks nasjonale KI-sentre som i juni i fjor ble tildelt midler. Regjeringen har satt av minst en milliard kroner til de seks sentrene over fem år til forskning på kunstig intelligens.
NTNU og SINTEF er for øvrig begge involvert i fem av seks nasjonale KI-sentre.
Trygg Trafikk: Skjermtasting i bil er farligere enn folk tror
57 prosent svarer i en undersøkelse at det å bruke berøringsskjerm i bilen, ikke svekker oppmerksomheten bak rattet. Det bekymrer Trygg Trafikk.
– Med det samme du begynner å gjøre en oppgave på skjerm overføres blikk og oppmerksomhet bort fra veien og vi begynner å veksle mellom å følge med på trafikken og skjermen i bilen, sier Ann-Helen Hansen fra Trygg Trafikk i en pressemelding.
Sammen med forsikringsselskapet Fremtind har Trygg Trafikk fått gjennomført en landsomfattende, representativ undersøkelse blant over 2000 personer som kjører bil med berøringsskjerm. Undersøkelsen fra Kantar Media viser at nesten seks av ti bruker skjermen mens de kjører og tror det er greit.
Yngre fikler mest
– Hver gang du ser bort, kjører du i blinde, sier Hansen, og minner om at uoppmerksomhet er blant de fremste årsakene til trafikkulykker.
Svarene viser et klart generasjonsskille.
– Flere under 30 år synes for eksempel det er forsvarlig å se vekk fra veien noen sekunder for å bruke berøringsskjermen. Hele 25 prosent av de under 30 år mener det er greit å se vekk fra veien i mer enn 4 sekunder, mens tallet er bare 4 prosent for de over 60, sier Hansen.
Nødt til å bruke skjerm
Skadeforebygger i Fremtind, Therese Hofstad-Nielsen, tror dette er fordi yngre er oppvokst med skjerm og bruker skjermen i de fleste sammenhenger.
Hun påpeker for øvrig at man i en relativt ny bil er avhengig av å bruke berøringsskjermen, noe seks av ti sier de gjør regelmessig mens de kjører.
– Bruk så kort tid som mulig, og hvis du skal utføre handlinger som tar tid, er det faktisk bedre å stoppe bilen en kort stund, lyder rådet.
Arrestert besetningsmedlem på kabelkutter mønstret på i St. Petersburg
Helsingin Sanomat skriver at det arresterte besetningsmedlemmet fra lasteskipet Fitburg, som er mistenkt for å ha kuttet flere undersjøiske fiberkabler med ved å seile over dem med ankeret ute, først mønstret på skipet i St. Petersburg - rett før skipet la ut på seilasen ut Finskebukta.
Ifølge avisen er det skipets rederi som opplyser dette.
Mannen er en 48 år gammel aserbajdsjansk statsborger. Han hadde jobb som båtsmann - leder for dekksmannskapet - på lasteskipet. Da han mønstret på skal det ha vært hans sjette tur med båten.
I tillegg til båtsmannen har to andre besetningsmedlemmer fra Fitburg fått reiseforbud. Det er ikke kjent hvilke roller disse har hatt om bord, men en av dem skal være russisk statsborger.
Skipet er mistenkt for å ha ødelagt det finske selskapet Elisas Finland-Estonia Connection 1 og 2-kabler og svenske Arelions Finland-Estonia 2-kabel. Alle kablene går mellom Helsinki og Tallinn. Etterforskningen avslørte et flere titalls kilometer langt spor etter Fitburgs anker, som du kan se en video av her.
I tillegg til disse ble flere andre kabler ødelagt i jule- og nyttårshelga, og nesten halvparten av alle Estlands internettkabler var på ett tidspunkt ødelagt.
Beslaget av Fitburg er nå opphevet, og skipet har forlatt Finland etter at både finsk og estisk politi har undersøkt skipet. Skipet ble fulgt ut av finsk territorialfarvann av den finske kystvakten, og gikk da mot sitt opprinnelige mål, Haifa i Israel, hvor det skal levere russisk stål.
Varsel fra innsiden av KI-kappløpet
Anthropic-sjef Dario Amodei leder et av verdens mest verdifulle KI-selskaper, men advarer om sivilisatorisk kollaps hvis kunstig intelligens får fortsette. Han refser både rivaler og politikere for å sette menneskehetens fremtid på spill, skriver DN.no, som omtaler dokumentet «The Adolescence of Technology». Der tegner han et kart over risiko som inkluderer alt fra bioterror og globalt diktatur til omfattende økonomiske forstyrrelser.
– Vi må våkne opp, skriver Amodei i det omfattende essayet.
Hans tese er at KI-gevinsten er så lovende, og dens strategiske verdi så åpenbar, at ingen aktør i kappløpet kan stoles på til å bremse farten. (hf)
Satellittforstyrrelser truer maritim sikkerhet
Kyststatene rundt Østersjøen og Nordsjøen, sammen med Island, går i et åpent brev tydelig ut mot skyggeflåtevirksomhet og bevisste forstyrrelser av satellittbasert navigasjon og AIS, som utgjør en økende trussel mot maritim sikkerhet, skriver regjeringen i en pressemelding.
– Fungerende satellittnavigasjon og pålitelig AIS er avgjørende for sikker ferdsel til sjøs. Bevisste forstyrrelser og manipulering utgjør en alvorlig trussel mot maritim sikkerhet, miljøet og det internasjonale regelverket vi alle er avhengige av, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.
Brevet retter seg særlig mot flagg- og havnestater, nasjonale myndigheter og sentrale aktører i skipsfarten. Brevet er et ledd i det felles arbeidet mot den såkalte skyggeflåten, og mot bevisste forstyrrelser av satellittbasert navigasjon og AIS-systemer. (hf)
Telia tapte ankesak – må betale 233 millioner i moms
Retten fastslår at Telias bruk av momsfritak i perioden 2016 til 2018 er i strid med regelverket. Telia må betale 233 millioner i moms for perioden.
Borgarting lagmannsrett har gitt staten fullt medhold og fastslår at Telias bruk av momsfritak i perioden mellom 2016 og 2018 er i strid med regelverket, melder M24.
I tillegg er teleselskapet dømt til å betale motpartens sakskostnader.
Telia risikerer også en ytterligere momssmell på 359 millioner kroner for perioden 2019 til 2022, ifølge lagmannsretten. Dét etter at Skatteetaten har satt i gang en endringssak.
«Retten legger til grunn at nyhets- og aktualitetsinnhold må utgjøre klart hovedtyngden av sendetiden, normalt opp mot 80 prosent, for at en TV-kanal skal være avgiftsfri», heter det i dommen.
– Vi tar dommen til etterretning og vil bruke tid på å gå gjennom den, skriver informasjonssjef Daniel Barhom i Telia i en epost til NTB.
Finnmarkingene bruker over 20 prosent mer mobildata enn folk flest
Folk i Finnmark bruker mer enn 20 prosent mer mobildata enn landsgjennomsnittet, ifølge Telenors forbrukstall for desember i fjor. Det skriver Nordlys.
Kommunene Kautokeino og Hasvik topper Telenors nasjonale statistikk for mobildatabruk, mens Alta er en av kommunene i landet hvor det ringes aller mest – hver innbygger tar i snitt 87 samtaler hver måned.
Landssnittet er 64 månedlige samtaler per kunde, og snittet for Finnmark er 77.
– Finnmark skiller seg tydelig ut. Ingen andre steder i landet ringer folk mer. Sannsynligvis fører lange avstander og spredt bosetning til at finnmarkinger ringer mer og bruker mer data enn hva folk gjør i andre fylker i landet, sier Telenors dekningsdirektør Bjørn Amundsen til avisen.
Fem hendelser som avslører Norges sårbarheter
Filter Nyheter trekker fram fem hendelser som viser Norges sårbarhet i møte med ekstremvær, tekniske feil og sabotasje.
Den første er togavsporingen av to malmtog på vei mot Narvik fra Kiruna i 2023/2024. Toglinjen var sperret i henholdsvis 65 og 14 dager, og rammet eksporten av jernmalm.
Den andre er GPS-forstyrrelser i Finnmark, som er registrert fra 2017, men som har vært økende de siste årene. Konsekvensen er at flypiloter mister satellittnavigasjon og også påvirkes av narresignaler (spoofing).
Den tredje er skadene på en av de to sjøfiberkablene til Svalbard i 2022, en drøy måned før Russlands fullskalakrig mot Ukraina.
Fjerde hendelse er da kontrollen over dammen i Bremanger ble overtatt av hackere, som åpnet ventilene i fire timer.
Femte er ekstremværet Hans, som slo ut kraft, mobil- og internettdekning i august 2023. Store områder var uten strøm og mobildekning, og noen områder var helt isolert. (hf)
Starter salg av fiber i Vikledalen og Sikkilsgrenda
Eidsiva Digital starter nå salg av fiberbasert bredbånd i de to områdene Vikledalen og Sikkilsgrenda i Midt-Gudbrandsdalen. I Nord-Fron kommune har nærmere 99 prosent av fastboende tilgang til bredbånd med hastighet 100 Mbit/s eller mer.
Noen få adresser gjenstår og blant dem er innbyggerne i disse to områdene, skriver kommunen på sitt nettsted. (hf)