Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
Konkurransetilsynet bekymret: Vil se på Telia/Ice-samarbeidet
Konkurransetilsynet er bekymret for hvordan det vil påvirke konkurransen i mobilmarkedet at Ice/Lyse Tele, og Telia Norge vil etablere et felleseid selskap som skal bygge et felles nasjonalt mobilnett, skriver nyhetstjenesten TDN Direkt.
Tilsynet melder nå at de vil gjøre en nærmere vurdering av det varslede samarbeidet.
Vegard Aandal-Nilsen, fungerende avdelingsdirektør for finans og kommunikasjon i Konkurransetilsynet, sier til TDN Direkt at Konkurransetilsynet i utgangspunktet er skeptisk til et samarbeid som reduserer antall mobilnett fra tre til to.
- Vi har fortalt selskapene at vi er bekymret for virkningene på konkurransen og at Konkurransetilsynet derfor vil gjøre en nærmere vurdering av samarbeidet, sier han.
Ifølge Aandal-Nilsen informerte Ice og Telia Konkurransetilsynet om samarbeidet om felles radionett før det ble offentlig kjent.
Unicef ber land kriminalisere KI-generert overgrepsmateriale
FNs barnefond Unicef oppfordrer land til å kriminalisere produksjon av KI-generert materiale som framstiller seksuelle overgrep mot barn.
Organisasjonen sier den er sterkt bekymret over meldinger om økning i bilder generert med kunstig intelligens som seksualiserer barn.
Unicef ber også utviklere innføre prinsipper om «sikkerhet ved design» og tydelige tekniske sperrer for å hindre misbruk av KI-modeller. Digitale selskaper bør samtidig stanse spredningen av slikt materiale ved å styrke innholdsmodereringen og investere i teknologi som kan avdekke overgrep, heter det.
– Skadene fra deepfake-misbruk er reelle og akutte. Barn kan ikke vente på at lovverket skal ta dem igjen, sier Unicef i en uttalelse. Deepfakes er KI-genererte bilder, videoer og lydopptak som på overbevisende vis utgir seg for å være ekte personer.
Unicef uttrykker også bekymring for det organisasjonen omtaler som «avkledning» av barn, der KI brukes til å fjerne eller endre klær i bilder for å skape konstruerte nakenbilder eller seksualiserte framstillinger.
Ifølge Unicef har minst 1,2 millioner barn i 11 land det siste året opplyst at bilder av dem er blitt manipulert til seksuelt eksplisitte deepfakes.
Storbritannia varslet lørdag at landet vil gjøre det straffbart å bruke KI-verktøy til å lage overgrepsbilder av barn, og blir dermed det første landet som innfører et slikt forbud.
Bekymringen har økt de siste årene rundt bruk av KI til å generere overgrepsinnhold, særlig knyttet til chatteboter som Grok, utviklet av xAI og eid av Elon Musk. Tjenesten har vært under gransking for å ha produsert seksualiserte bilder av kvinner og mindreårige.
Googles eierselskap gjorde det bedre enn ventet
Omsetningen til Googles eierselskap Alphabet endte på 113,8 milliarder dollar i fjerde kvartal.
Det er en økning på 18 prosent sammenlignet med samme kvartal i 2024, og et par milliarder bedre enn ventet. 113,8 milliarder dollar tilsvarer drøyt 1100 milliarder kroner.
Administrerende direktør Sundar Pichai peker på investeringer i kunstig intelligens og skyinfrastruktur som drivende faktorer bak veksten.
Musk kaller Sánchez «forræder» etter forslag om 16-årsgrense for sosiale medier i Spania
X-eier Elon Musk går til frontalangrep på statsminister Pedro Sánchez i Spania etter at han sa han ville innføre 16-årsgrense i sosiale medier.
– Dirty Sánchez er en tyrann og forræder mot det spanske folk, skrev Musk tirsdag på sin meldingstjeneste X og avsluttet kommentaren med en bæsj-emoji.
Statsminister Pedro Sánchez kunngjorde tidligere på dagen at Spania planlegger å forby sosiale medier for barn under 16 år. Også flere andre vestlige land har tatt grep for å begrense barns tilgang til sosiale medier.
Verdens rikeste mann og Tesla-eier Musk har flere ganger kritisert Sánchez, blant annet i forrige uke. Da reagerte Musk på den spanske regjeringens plan om å gi lovlig opphold til 500.000 papirløse innvandrere. Også da fikk Sánchez det glatte lag av Musk på X, som mente at statsministeren importerer 500.000 lojale velgere.
Sánchez svarte på X og sa til Musk: «Mars kan vente. Menneskeheten kan ikke», en henvisning til Musks visjon om at mennesker en dag vil reise til andre planeter.
X etterforskes i Frankrike – mistenkes for spredning av overgrepsbilder av barn
Det sosiale mediet X etterforskes i Frankrike, mistenkt for spredning av overgrepsbilder og innblanding i fransk politikk. – Et politisk angrep, hevder X-eier Elon Musk.
Kontorene til X i Paris ble tirsdag ransaket av politiet. Samtidig opplyste fransk påtalemyndighet at Musk og X' tidligere toppsjef Linda Yaccarino er innkalt til frivillige samtaler.
Etterforskningen begynte i fjor etter anklager om at X' algoritme ble brukt til innblanding i fransk politikk. Nå er etterforskningen utvidet til å omfatte besittelse og spredning av KI-genererte seksualiserte bilder av kvinner og overgrepsbilder av barn.
Bakgrunnen for saken er blant annet kritikken som ble rettet mot X' chatbot Grok da det ble kjent at den kunne brukes til å lage seksualiserte versjoner av bilder av voksne og barn. Ifølge nyhetsbyrået AFP kunne dette gjøres med enkle kommandoer som «fjern klærne hennes».
Også i Storbritannia ble det tirsdag igangsatt etterforskning av Grok. Etterforskningen er også her relatert til KI-genererte seksualiserte bilder, ofte omtalt som «deepfakes».
Etter uttalelsen fra påtalemyndigheten i Frankrike slo Elon Musk tilbake. På X skrev han at «dette er et politisk angrep».
Det europeiske politisamarbeidet Europol opplyser at de støtter den franske etterforskningen. Påtalemyndigheten i Paris opplyser at de heretter vil slutte å bruke X selv og i stedet gå over til andre kommunikasjonskanaler.
Milliardær Elon Musk, ansett som verdens rikeste person, er X' eier og styreformann.
Dansk datatilsyn kritiserer Google-bruk i skoler
Danske kommuner har ikke beskyttet grunnskoleelevenes personopplysninger godt nok ved bruk av Google-produkter, konkluderer det danske datatilsynet.
51 danske kommuner får krass kritikk for sin behandling av personopplysninger ved bruk av Googles produkter i forbindelse med undervisning i grunnskolen, skriver det danske datatilsynet i en pressemelding mandag.
Saken dreier seg hovedsakelig om bruk av Googles bærbare datamaskiner Chromebook, som har vært i bruk hos disse kommunene. De har blant annet brukt Google Workspace for Education og Google Chrome Education.
Datatilsynet ble oppmerksom på saken da en far i 2019 klaget over at man kunne se hans åtteårige sønns navn og skole på plattformen Youtube.
Kontorsjef Pia Færch i Kommunernes Landsforening (KL) sier i en skriftlig kommentar til Ritzau at kommunene tar tilsynets påpekninger meget alvorlig.
Hun viser til at tilsynet slår fast at databehandleravtalen som KL inngikk med Google i 2024, er i tråd med reglene. Tilsynet advarer imidlertid kommuner om at det trolig vil være i strid med loven hvis kommunene ikke har konfigurert oppsettet sitt slik avtalen mellom Google og KL foreskriver.
Telia har kjøpt 96,7 prosent av Bredband2
Telia Company AB har nå kjøpt 96,7 prosent av aksjene i Bredband2. Tilbudet om å kjøpe resten av aksjene forlenges til 13. februar 2026. Den 18. juli 2025 ble det kjent at Telia Company tilbød Bredband2-aksjonærene 3,25 kroner per aksje.
Telia skriver i en børsmelding at de har til hensikt å kreve tvangsinnløsning av resten av aksjene i Bredband2 og avnotere selskapet fra Nasdaq First North Growth Market. Bredband2 skriver om seg selv at de er Sveriges tredje største bredbåndstilbyder, med en halv million kunder.
Konsernsjef Patrik Hofbauer i Telia Company sier de er glade for å konstatere at de nå eier over 90 prosent av aksjene og stemmene i Bredband2. – Vi ser veldig fram til å samarbeide med Bredband2s ledelse og ansatte for å fortsette å utvikle selskapet og skape langsiktig verdi for kundene, sier Hofbauer. (hf)
Sykkylven Energi velger Telia i fibernettet
Det Møre og Romsdal-baserte fiberselskapet Sykkylven Energi velger Telia som leverandør av fastnettjenester i sitt fibernett.
– Vi er veldig fornøyde med å få Sykkylven Energi som ny partner, og ser frem til et godt samarbeid, sier Ola Engvik, ansvarlig for salg og markedsføring i Wholesale & Partners i Telia Norge. – Sykkylven Energi er en samfunnskritisk aktør med sterk lokal forankring, og vi gleder oss til å ønske kundene deres velkommen til Telia.
Telia skal fremover levere fastnettjenester til rundt 2 800 privatkunder via Sykkylven Energis fibernett – og vil eie kundeforholdet. For å sikre en helhetlig kundeopplevelse håndterer Telia også kundeservice, mens Sykkylven Energi fortsetter å drifte og videreutvikle sitt eget fibernett.
– Avtalen med Telia representerer en ny og fremtidsrettet samarbeidsmodell, tilpasset regionale fiberselskaper som går fra utbyggingsfokus til driftsfokus, sier Per Arne Edvardsen, daglig leder i Sykkylven Energi. – Modellen kombinerer vår lokale tilstedeværelse og kompetanse på infrastruktur med Telias stordriftsfordeler innen produkter og tjenester. Resultatet er mer attraktive tilbud for sluttkunden og økt lønnsomhet for Sykkylven Energi. (hf)
Musk sier russisk bruk av Starlink til droneangrep kan ha stoppet
Tiltak SpaceX har tatt for å stoppe russisk bruk av Starlink ser ut til å ha virket, sier SpaceX-sjef Elon Musk søndag.
– Det ser ut som tiltakene vi tok for å stoppe den russiske uautoriserte bruken av Starlink har virket. Gi oss beskjed hvis mer må gjøres, sa SpaceX-sjef Musk på X.
Meldinger om at russiske droner er utstyrt med Starlink-satellittforbindelser, har ført til at ukrainske myndigheter torsdag tok direkte kontakt med SpaceX.
– Vestlig teknologi må fortsette å hjelpe den demokratiske verden og beskytte sivile, i stedet for å bli brukt til terrorisme og ødeleggelse av fredelige byer, sa Fedorov på X.
Ukraina ber SpaceX stoppe russisk bruk av Starlink til droneangrep
Meldinger om at russiske droner er utstyrt med Starlink-satellittforbindelser, har ført til at ukrainske myndigheter har tatt direkte kontakt med SpaceX.
Flere russiske droner har uventet dukket opp over ukrainske byer, og det antas at de kan styres direkte via en internettforbindelse levert av SpaceX. Forbindelsen gjør det mulig for dem å fly spesielt lavt og nærme seg mål ubemerket av luftforsvaret.
Det ukrainske forsvarsdepartementet har tatt kontakt med det amerikanske romfartsselskapet SpaceX, eid av milliardæren Elon Musk, for å få avklart situasjonen.
– Jeg er takknemlig overfor presidenten i SpaceX, Gwynne Shotwell, og særlig Elon Musk, for den raske responsen og oppstarten av arbeidet med å løse problemet, skrev den ukrainske forsvarsministeren Mykhajlo Fedorov på Telegram torsdag.
Mandag sirklet en slik drone i flere minutter midt på lyse dagen over sentrum av den ukrainske hovedstaden Kyiv uten å utløse luftvernalarm. Byen med 3 millioner innbyggere ligger over 180 kilometer fra den russiske grensen og er utstyrt med moderne vestlige luftforsvarssystemer og radarsystemer.
Fedorov skriver videre at «vestlige teknologier bør fortsette å hjelpe den demokratiske verden med å forsvare sivilbefolkningen og ikke brukes til terror og ødeleggelse av fredelige byer». Han bemerket også at Starlink-systemer har blitt «ekstremt viktige» for Ukrainas motstandskraft siden krigens begynnelse for snart fire år siden.