Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
Én av fem barn utsatt for seksuelle overgrep på nett
Rundt 20 millioner barn i 21 land er utsatt for seksuell utnyttelse eller overgrep digitalt i løpet av ett år, viser en Unicef-rapport.
Undersøkelsen omfatter rundt 21.000 internettbrukende barn mellom 12 og 17 år. Ett av fem barn oppga å ha blitt utsatt for minst én form for seksuell utnyttelse eller overgrep digitalt.
Mer enn 15 millioner ble eksponert for uønsket seksuelt innhold, mens rundt 9 millioner ble bedt om å delta i seksuelle samtaler eller dele bilder mot sin vilje. Seksuelle bilder av rundt 4 millioner barn ble delt uten samtykke.
Nesten 60 prosent av tilfellene skjedde på sosiale medier som Facebook, Instagram, Snapchat, Tiktok og Whatsapp. Ytterligere 14 prosent skjedde i nettspill.
I 57 prosent av tilfellene var overgriperen noen barnet kjente fra før. Samtidig hadde 38 prosent først fått kontakt med personen på nettet. Mer enn 40 prosent fortalte aldri noen om det de hadde opplevd, og mindre enn 1 prosent av sakene ble meldt til politi, sosialtjenester eller hjelpelinjer.
Norge er ikke blant landene i undersøkelsen. Men Unicef Norge viser til Kripos-tall som tyder på at norske barn og unge står overfor mye av den samme risikoen.
– Vi vet at sosiale medier fyller mange timer av barn og unges liv hver dag, også her i Norge. Ifølge Kripos blir de digitale overgrepene stadig mer voldelige og brukt som økonomisk pressmiddel. Og stadig flere yngre blir rammet, sier generalsekretær Maria Greenberg Bergheim i Unicef Norge.
Ahus ber brukere endre passord
Akershus universitetssykehus ber brukere av Kompetansebroen om å endre passord som følge av en sikkerhetshendelse i nettjenesten.
– Ahus har den siste tiden håndtert et digitalt angrep på Kompetansebroen, et nettsted for samhandling og kompetansedeling, kurs og faglig samarbeid i helsetjenesten. Som et sikkerhetstiltak blir alle registrerte brukere bedt om å opprette et nytt passord, skriver sykehuset i en pressemelding.
– Vi ber alle brukere om å bytte passord. Dette gjør vi for å redusere risikoen og ivareta sikkerheten til brukerne av tjenesten, sier Jørn Limi, viseadministrerende direktør ved Akershus universitetssykehus og styreleder for Kompetansebroen.
Dataangrep mot flere universiteter
Nettsidene til en rekke universiteter er utsatt for et dataangrep.
– Flere i universitets- og høyskolesektoren er under et DDoS-angrep. Vi jobber med å stabilisere tjenestene, skriver seniorrådgiver Camilla Chausse ved Universitetet i Oslo (UiO) til VG.
Onsdag ettermiddag rundt klokken 15 var flere universiteters nettsider nede eller ustabile. Ifølge Khronos kartlegging gjaldt det Universitetet i Agder, Universitetet i Oslo, NMBU, Universitetet i Sørøst-Norge og OsloMet.
Klokken 15.35 var nettsidene til Universitetet i Oslo, Universitetet i Agder og OsloMet er oppe igjen.
Den prorussiske hackergruppen Server Killers har påtatt seg ansvaret for angrepet. De melder på Telegram at de har rammet flere norske universiteter og høyskoler, skriver VG.
I forrige uke erklærte gruppen cyberkrig mot Norge på grunn av Norges støtte til Ukraina og en ny avtale om forsvars- og sikkerhetssamarbeid, skrev TV 2.
DDoS-angrep, eller tjenestenektangrep, er et dataangrep som overbelaster en nettside eller server med falsk trafikk fra mange maskiner, slik at den slutter å virke for vanlige brukere.
Knowit får ny Norge-sjef: - Jeg frykter gammel teknologi
Den nordiske konsulent-kjempen Knowit melder onsdag at de samler Norge-virksomheten i ett selskap og utnevner Amund Brandsrud (44) til ny Norge-sjef.
Knowit Norge skriver i en melding de har sendt ut at de med den nye modellen går fra en organisasjon bygget rundt fagområder på tvers av Norden, til landsorganiserte organisasjoner.
- Målet er å komme tettere på kundene og gjøre det enklere å hente riktig kompetanse til riktig oppgave, står det i meldingen.
Den nye Norge-sjefen tror ikke kunstig intelligens truer konsulentbransjen.
– Jeg frykter ikke ny teknologi. Jeg frykter gammel teknologi. Det er ikke kunstig intelligens som truer konsulentbransjen, det er konsulenter som jobber som i 2015, sier han.
Brandsrud har en MBA fra Norges Handelshøyskole (NHH) og har vært i Knowit siden oppkjøpet av Metronet i 2014. Han har hatt en rekke lederroller i selskapet, senest som leder for Knowit Solutions i Norge.
Knowit Norge har rundt 1000 medarbeidere fordelt på kontorer i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Arendal og Hamar.
Knowit-konsernet har til sammen rundt 3700 medarbeidere - hovedsaklig i Norden, men også i andre europeiske land.
Rundt 5000 Dropbox-kontoer rammet av dataangrep
Rundt 5000 Dropbox-kontoer ble kompromittert i et dataangrep i august, opplyser selskapet.
Uvedkommende fikk tilgang til kontoer mellom 4. og 21. august. På færre enn en tredel av kontoene fikk hackerne også tilgang til lagrede filer. Angrepet var knyttet til kontoer som var koblet til Lenovo ID uten tofaktorautentisering, ifølge Dropbox.
Selskapet har avsluttet alle innlogginger via Lenovo ID og fjernet koblingen mellom Lenovo ID og Dropbox-kontoer. Brukerne må nå oppgi Dropbox-passord for å logge inn denne veien.
Lenovo sier en eldre integrasjon mellom tjenestene kunne misbrukes til å autentisere enkelte Dropbox-kontoer. Lenovo opplyser at egne kunder ikke ble rammet.
Dropbox har varslet personvernmyndighetene om hendelsen. Dropbox-aksjen falt rundt 2,4 prosent i etterhandelen tirsdag.
ID-porten gjennomfører vedlikehold onsdag
Digdir gjennomfører planlagt vedlikehold i ID-porten onsdag.
Dette skje 2. september i tidsrommet mellom klokken 10 og 14, opplyses det i en pressemelding.
– Under vedlikeholdet kan det oppleves ustabilitet i ID-porten, og enkelte tjenester kan oppleve problemer med innlogging via ID-porten, skriver Digitaliseringsdirektoratet.
(©NTB)
Trump: Motstandere av datasentre vil ende opp som «tilbakestående og fattige»
USAs president Donald Trump gikk ut mot motstandere av KI-datasentre etter økning i motstand mot å bygge slike anlegg.
Meningsmålinger viser at et flertall amerikanere er imot å bygge KI-sentre, blant annet på grunn av stigende strømregninger og støy fra anleggene.
– Hvis de vil lykkes og bli rike, med langt lavere skatter og arbeidsplasser overalt, la data råde, skriver USAs president Donald Trump på det sosiale mediet Truth Social.
Videre legger han til at motstandere av sentrene vil ende opp som «tilbakestående og fattige».
Motstanden mot KI-sentrene har blitt en hodepine for Det republikanske partiet i forkant av novembervalget til den amerikanske kongressen. De risikerer allerede å miste kontrollen over Kongressen i mellomvalget, ettersom krigen mot Iran driver opp levekostnadene.
– Hvis vi dreper gullhøna, har dere bare dere selv å skylde på, skriver Trump.
Norge betaler 220 millioner for tre prosent av finsk superdatamaskin
Norge er et av seks partnerland som bidrar til byggingen av den nye KI-superdatamaskinen Lumi-AI som nå skal bygges i Finland.
Maskinen skal settes i drift i andre halvdel av 2027.
Totalt vil superdatamaskinen koste mer enn 6,6 milliarder (drøyt 612 millioner Euro), og Norge betaler 220 millioner kroner for en andel på vel tre prosent av maskinen.
Den norske andelen alene gir likevel mer regnekraft og lagring enn det som finnes i hele Olivia, Norges kraftigste superdatamaskin, som ble montert i Lefdal Mine-datasenter på Nordfjordeid våren 2025.
Det skriver Sigma2 i en melding. Sigma2 er det statseide selskapet som drifter Olivia, og som står for det norske bidraget til Lumi-AI.
Sigma2 skriver at Lumi-kapasiteten kommer i tillegg til Olivia. Norske brukere vil dermed få tilgang til betraktelig mer regnekraft og lagring enn i dag, og vil kunne kjøre KI-modeller i en skala som langt overgår det Sigma2 har tilgjengelig nå.
Det offentlig-private konsortiumet Euro HPC, som skal drifte Lumi-AI signerte mandag en kontrakt med teknologileverandøren Bull om bygging av maskinvaren til superdatamaskinen. Kontrakten er verd 387,8 millioner Euro.
bygges på Bulls BullSequana XH3500-arkitektur med AMD Instinct MI430X-GPU-er og 6. generasjons AMD EPYC-prosessorer.
Systemet vil gi ti ganger KI-kapasiteten til dagens LUMI, og skal få selskap av kvantedatamaskinen Lumi-IQ. De to systemene vil sammen utgjøre en hybrid databehandlingsplattform for tungregning, KI og kvanteberegninger, skriver sigma2 i meldingen.
Dataangrep mot flere tjenester innen høyere utdanning
Lørdag kveld har en hackergruppe utført dataangrep mot flere tjenester innen høyere utdanning og forskning, bekrefter tjenesteleverandøren Sikt overfor Khrono.
– Sikt er utsatt for et pågående tjenestenektangrep (DDoS) lørdag 29. august. Flere av våre tjenester, blant annet Feide, kan være tidvis utilgjengelige, skriver Sikt i en driftsmelding.
Sikt er tjenesteleverandør i kunnskapssektoren og et forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet. De jobber med å kartlegge omfanget og iverksette tiltak.
Ifølge Khrono påstår en russisk hackergruppe at de har utført tjenestenektangrep mot Feide, Educloud, Sikt, fsweb, Samordna opptak og Universitetet i Oslo.
Denne uka var det et omfattende dataangrep som rammet en rekke offentlige tjenester i Norge.
Angrepet startet natt til mandag og stoppet først onsdag kveld, ifølge Digdir. Også dette angrepet ble utført i form av et tjenestenektangrep. Ti tjenester ble berørt, blant dem ID-porten, MinID, Altinn og E-innsyn.
Digdir friskmelder alle tjenester etter hackerangrep
Digitaliseringsdirektoratet melder torsdag ettermiddag at samtlige løsninger fungerer som normalt igjen.
– Det er fortsatt noen driftsforstyrrelser knyttet til trafikk fra utlandet, som vi jobber videre med å løse. Vi fortsetter å følge situasjonen og oppdaterer ved behov, skriver Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) på sine nettsider.
Noen timer tidligere meldte de at situasjonen tydet på at dataangrepet mot dem var over.
Angrepet startet natt til mandag klokken 3.38 og stoppet ved 19.30-tiden onsdag kveld, ifølge Digdir.
Dataangrepet ble utført i form av et tjenestenektangrep. Ti tjenester har vært berørt, blant dem ID-porten, MinID, Altinn og E-innsyn.
– Dette angrepet er to til tre ganger større enn det forrige vi hadde, men vi har i stor grad klart å holde løsningene i drift, sa pressevakt Are Kvistad til NTB tirsdag morgen.
Angrepet er det tredje mot Digdir på kort tid.
– Hensikten med denne typen angrep er å ramme tilgjengeligheten, ikke innbrudd i løsningene. Det er ingen indikasjoner på at angrepet har ført til sikkerhetsbrudd eller at personopplysninger er kommet på avveie, sa Digdir-direktør Frode Danielsen tidligere i uken.