Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
OpenAI-sjefen ber om regulering av KI-bransjen
Sam Altman, som er sjef for ChatGPT-selskapet OpenAI, sier det haster med å få på plass regulering av kunstig intelligens.
På en bransjekonferanse i New Delhi sier Altman at man bør vurdere å opprette en internasjonal organisasjon etter mal fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).
– For eksempel blir det snart ekstremt kapable og åpent tilgjengelige biomodeller som kan brukes til å utvikle nye patogener. Vi trenger en innfallsvinkel på samfunnsnivå for å forsvare oss mot dette, sa han.
Altman står fast på at «demokratisering» av kunstig intelligens er den sikreste veien til framskritt for menneskeheten, men vedgår at det trengs reguleringer.
Storbritannia innfører 48 timers frist for å ta ned intime bilder lagt ut uten samtykke
Storbritannia kommer framover til å kreve at teknologigiganter fjerner intime bilder som er lagt ut uten samtykke innen 48 timer, eller risikere store bøter.
I verste fall kan selskapene risikere at tjenestene deres blokkeres i Storbritannia, ifølge landets regjering.
Målet til statsminister Keir Starmers nye tiltak er å beskytte kvinner og jenter, som er særlig utsatt for misbruk gjennom at private bilder kan deles på internett på få sekunder. Derfra kan de også misbrukes til å skape KI-genererte nakenbilder.
– Internett er frontlinjen i kampen mot vold mot kvinner og jenter i det 21. århundre, sier Starmer i en uttalelse.
Det er naturlig nok allerede forbudt å legge ut slike bilder på nett i Storbritannia, men ofre har meldt om store vansker med å få sosiale medier-plattformer til å ta dem ned.
Medietilsynet Ofcom vurderer også hvorvidt de skal behandle ulovlige deling av intime bilder på samme måte som terroristinnhold og overgrepsmateriale av barn.
Teneo vil kjøpe Vesterålskraft Bredbånd
Vesterålskraft vurderer å selge datterselskapet Vesterålskraft Bredbånd AS for å frigjøre penger til investeringer i strømnettet. Prosessen fram mot et mulig salg har pågått i flere måneder, skriver Vesterålen.
I januar skrev Telecom Revy at selskapet kan være verd 400 millioner kroner. Vesterålskraft Bredbånd har snaut 6.500 kunder, og det er i stor grad mengden av kunder som ligger til grunn for verdien. Teneo har nær 30.000 kunder og beskriver seg som det største nordnorskeide bredbåndsselskapet.
Direktør for forretningsutvikling i Teneo AS, Arild Fredriksen, sier de ikke kommer til å flytte arbeidsplasser fra Sortland til Stokmarknes som følge av et eventuelt kjøp. Fredriksen mener et lokalt eierskap vil sikre kompetanse og beredskap i landsdelen.
Vesterålskraft as, som eier bredbåndsselskapet, er eid av Sortland kommune med 54 prosent og Lofotkraft med 46 prosent. (hf)
Stopp for mobilmast-prosjekt i Solheimsdalen
En klage fra en grunneier har gjort det problematisk å få ført fram strøm til den nye mobilmasta som er planlagt i Solheimsdalen, skriver nettavisa Tysnes.
Før jul meldte Tysnes at arbeidet med få opp den nye mobilmasta i Solheimsdalen var i gang. Prosjektleder Pål H. Lukashaugen sa da at prosessen hadde tatt lengre tid enn planlagt, men at de nå var i gang. To måneder seinere har prosjektet igjen stoppet opp.
En grunneier klagde på faren for stråling fra mobiler og mobilmaster. Klagen ble avvist av statsforvalteren, men samme grunneier stopper fremføring av strømkabelen fordi den må krysse et sameie der vedkommende er medeier. Det har ikke stoppet Telenor fra å føre opp hytte og mast mens de prøver å finne en løsning på strømframføring. (hf)
5G Americas legger ned etter 20 år
Bransjeorganisasjonen 5G Americas har besluttet å avvikle virksomheten 27. februar 2026, skriver selskapet i en pressemelding.
Siden oppstarten har 5G Americas vært en sentral aktør for utviklingen av 3G, 4G/LTE, 5G og 5G-Advanced i Nord- og Sør-Amerika. Organisasjonen har vært en viktig kilde til teknisk lederskap, publisert innflytelsesrike hvitbøker, og arrangert bransjeledende fora som har fremmet veksten av det trådløse økosystemet på den vestlige halvkule.
– Det har vært et privilegium å lede 5G Americas og samarbeide med noen av de mest dedikerte lederne i bransjen, sier direktør Viet Nguyen i meldingen. Han uttrykker også stolthet over organisasjonens rolle i å forme narrativet rundt 5G og legge grunnlaget for fremtidige teknologier som 5G Advanced og 6G.
5G Americas takker sine medlemsbedrifter, styremedlemmer, partnere og det bredere trådløse samfunnet for deres støtte og samarbeid gjennom årene. Organisasjonen vil i de kommende ukene fullføre sine gjenværende initiativer og avslutte driften innen slutten av februar 2026. (hf)
Smartoptics med rekordomsetning i fjerde kvartal
Smartoptics Group ASA rapporterer rekordomsetning på 219 millioner kroner i fjerde kvartal 2025, en økning på 37,7 prosent fra året før. Bruttomarginen for kvartalet var 46,1 prosent, noe som er en nedgang fra 49,0 prosent i fjerde kvartal 2024. Driftsresultatet (ebitda – inntjening før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger) endte på 28,6 millioner kroner, opp fra 19 millioner året før.
– 2025 har vært et fenomenalt år for Smartoptics. Vi leverte sterk vekst, forbedret lønnsomhet og betydelig strategisk fremgang, sier konsernsjef Magnus Grenfeldt i meldingen. Han legger til at etterspørselen økte mot slutten av året, spesielt innen optiske enheter som leverte et rekordkvartal.
Selskapet, som har hovedkontor i Oslo, melder om sterk etterspørsel i USA, særlig drevet av investeringer innen datasentre og kunstig intelligens. EMEA-regionen viste også forbedring kvartal for kvartal i andre halvdel av året, mens APAC-aktiviteten fortsatte å være mer prosjektbasert. Nye kunder utgjorde over 15 prosent av fakturerte kunder i 2025, og kundelojaliteten forble høy.
– Ser vi fremover, vil etterspørselen etter båndbredde fortsette å vokse, og KI øker behovet for skalerbare, høykapasitets optiske nettverk på tvers av datasentre, metro- og regionale miljøer, sier Grenfeldt.
Styret i Smartoptics vil foreslå et utbytte på 0,60 kroner per aksje på den ordinære generalforsamlingen 7. mai 2026, uendret fra året før. (hf)
Bill Gates trekker seg som taler på KI-toppmøte
Etter å ha blitt omtalt i Epstein-dokumentene, trekker tidligere Microsoft-sjef Bill Gates seg som taler ved et KI-toppmøte i India.
– Etter nøye overveielse, og for å sikre at fokus er rettet mot KI-toppmøtets viktigste prioriteringer, vil Gates ikke være en av hovedtalerne, sier stiftelsen hans, Gates Foundation, i en uttalelse.
Stiftelsen sier den fortsatt står fast ved sitt arbeid i India for «å fremme våre felles helse- og utviklingsmål».
KI-muligheter og -trusler
På AI Impact Summit i New Delhi torsdag skal Indias statsminister Narendra Modi og flere teknologitopper snakke om muligheter og trusler knyttet til kunstig intelligens (KI).
Gates-stiftelsen sier sjefen for deres Afrika- og India-kontorer tar over som taler i stedet for Gates.
Den tidligere Microsoft-sjefen sa denne måneden at han angrer på «hvert minutt» han tilbrakte med den nå avdøde seksualforbryteren Jeffrey Epstein. Gates' ekskone Melinda French Gates har sagt at hennes tidligere ektemann fremdeles har spørsmål han må svare på om forholdet til Epstein. Ekteparet gikk hver til sitt i 2021.
– Angrer og beklager
I Epstein-dokumentene har finansmannen og overgriperen skrevet i et utkast til en epost at forholdet til Gates strakte seg fra «å hjelpe Bill med medisiner for å håndtere konsekvensene av sex med russiske jenter, til å tilrettelegge for hans forbudte stevnemøter med gifte kvinner».
– Jeg angrer på hvert minutt jeg tilbrakte med ham, og jeg beklager, sa Gates i et intervju med australske 9News.
– Den eposten ble aldri sendt. Den er falsk. Jeg vet ikke hva han tenkte der. Forsøkte han å angripe meg?
En talsperson for Gates sier at det eneste dokumentene viser, er at Epsteins frustrasjon over at han ikke hadde noe vedvarende forhold til Gates, og hvor langt han var villig til å gå for å fange og sverte andre.
Hacker fikk brukerinformasjon om 1,2 millioner franske bankkontoer
Eiere av 1,2 millioner bankkontoer ble rammet i et dataangrep mot en nasjonal bankkontodatabase i Frankrike, ifølge landets myndigheter.
Angrepet startet i slutten av januar da noen fikk tak i passordet til en ansatt og tok seg inn i systemene. Der ble «deler av filene med alle kontoene som er åpne i franske kontoer», rammet, ifølge landets finansdepartement.
Blant dataene som hackeren fikk tilgang til, er kontonummer, navn på kontoeier og adresser, heter det i en uttalelse onsdag.
100-millioners Telenor-avtale til Site Service
Site Service har inngått en ny landsdekkende entreprenøravtale med Telenor Towers, ifølge Linkedin-siden til Site Service. Avtalen har en varighet på to år, med opsjon på ytterligere tre, og en estimert verdi på rundt 100 millioner kroner.
Gjennom avtalen skal Site Service levere tjenester for etablering og utbygging av teleinfrastruktur over hele landet. Dette inkluderer oppføring av master, tekniske hytter og fundamenter, samt fremføring av tele- og elektroinstallasjoner.
Site Service har lang erfaring med bygging og utvikling av teleinfrastruktur for både Telenor og andre kunder. Avtalen gjelder for hele Norge og vil bidra til å sikre stabil fremdrift i utbyggingen av fremtidens telekommunikasjonsnett. (hf)
Norske gründere fyller kassa med svenske penger
Svenske Spintop Ventures satser 19 millioner kroner på at seriegründerne i 3LC skal definere fremtidens KI-marked, skriver Shifter.
3LC omtales som et kunstig intelligens-selskap som rigger seg for storinnrykk i KI-markedet. Selskapet Spintop Ventures har tidligere truffet blink med investeringer i giganter som Klarna, Cisco og Bentley Systems. (hf)