Nyhetsstudio

Facebook-eier Meta står overfor flere søksmål med krav større enn selskapets enorme verdi. En rekke amerikanske stater mener nettgiganten bidrar til en mental helse-krise for barn.

Tirsdag starter en av de største rettssakene mot Meta, som eier både Facebook, Instagram og WhatsApp. 29 amerikanske stater har gått til sak, og de mener en rekke føderale og statlige lover om barns personvern er brutt, skriver blant andre BBC.

Delstatene krever erstatning på opp mot 1000 milliarder dollar. Det tilsvarer rundt 9500 milliarder kroner, altså rundt halve oljefondets verdi, og to tredeler av selskapets verdi. Dermed kan saken få konsekvenser for Metas framtid, dersom de blir dømt til å betale kravene.

Mental helsekrise

Videre krever statene en rekke endringer, blant annet bekreftelse fra foreldre om at tenåringer kan ha kontoer, store endringer i «dopamin-manipulerende» algoritmer, fjerning av bildefiltre som endrer utseende, slutt på automatisk avspilling av videoer og fjerning av stories-funksjonen.

Flere av disse funksjonene er sentrale i brukeropplevelsene på de ulike Meta-plattformene. Statene mener Meta bevisst utnytter unge for å holde dem på plattformene sine for å øke brukertallet og utvide forretningene.

– Vi er sterkt uenig i disse beskyldningene og er trygge på at bevisene vil vise vårt langvarige arbeid med å støtte unge personer, sier en talskvinne i Meta til BBC.

Ulempe for offentligheten

Selskapet er blant flere sosiale medier-giganter som har vært i retten den siste tiden.

I en sak i New Mexico ble Meta nylig dømt til å betale 942 milliarder dollar etter at en jury kom til at det var flere tusen brudd på lover om barns mentale helse. De ble også ilagt å implementere en rekke begrensninger for å øke barns sikkerhet, som en maksgrense på 90 timer bruk i uken for dem under 18 år og begrensninger på kunstig intelligens.

Beløpet var likevel under en femdel av kravet fra saksøkerne. Dersom Meta skulle bli dømt i saken i California blir det trolig helt opp til retten hvilket beløp de må ut med, ifølge BBC.

Dommeren stemplet selskapet som en ulempe for offentligheten, i likhet med for eksempel forurensende virksomhet. Det er første gang et tekselskap blir betegnet slik.

Meta har anket avgjørelsen. Imidlertid la selskapet sist måned fram en økonomirapport som viste et sjeldent underskudd. Det skyldes blant annet at det var brukt nær 23 milliarder kroner på juridiske utlegg.

Zuckerberg skal vitne

Det er ventet at saken som nå starter i California med en rekke andre stater, kommer til å vare i mellom seks og åtte uker. Senere skal ytterligere 25 delstater gjennomføre sine egne rettsprosesser mot selskapet på lignende bakgrunn.

Dommer Yvonne Gonzalez Rogers skal lede saken. Hun var også dommer i oppgjøret mellom Chat GPT-utvikleren OpenAI og Elon Musk, samt Epic Games mot Apple i tvisten om App Store. Hun ble utnevnt av president Barack Obama i 2011.

Grunnlegger og toppleder Mark Zuckerberg er blant dem som skal vitne i saken, i tillegg til andre både nåværende og tidligere ansatte.

Norske forskere har fulgt 747 barn i to år og funnet at foreldrenes skjermbruk kan ha større betydning for barns språkutvikling enn barnets egen skjermtid.

Det er forskere ved SpedAims, Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering ved Universitetet i Oslo, som står bak studien som fulgte barn fra de var fem til de fylte sju år.

– Det var først og fremst foreldrenes mobilbruk og barns eierskap til digitale enheter som viste en sammenheng med språkferdighetene, sier postdoktor Junyi Yang.

Forskerne fant at én ekstra time daglig smarttelefonbruk hos foreldrene var knyttet til om lag 3,6 prosent lavere gjennomsnittlig vekst i barnas ordforråd hvert år.

Barna som eide egen digital enhet, skåret 10 prosent under gjennomsnittet i ordforråd og 12 prosent under i grammatikk.

I tillegg så forskerne ingen tydelige sammenhenger mellom hvor mye tid barna brukte foran skjerm og veksten i verken ordforråd eller grammatikkforståelse.

– Tidligere studier har ofte fokusert på mengden skjermbruk alene, mens innholdet på skjermen og hvordan skjermene brukes kan være minst like viktig. En halvtime med pedagogiske aktiviteter sammen med en voksen kan for eksempel ha en helt annen betydning enn flere timer med passiv underholdning, sier Yang.

– Resultatene viser at vi bør se på skjermbruk som en del av familiens samlede miljø, ikke bare som et individuelt valg hos barnet, sier hun.

(©NTB)

Telenor og Vodafone Procure & Connect har inngått en avtale som innebærer at Vodafone skal håndtere Telenors internasjonale talevirksomhet. I dag er det Telenor Linx som drifter tjenestene i de nordiske selskapene Telenor Norge, Telenor Sverige, DNA Finland, Telenor Danmark og Telenor Maritime, skriver Vodafone i en pressemelding.

Vodafone Procure & Connect vil fungere som den operative porten for innkommende og utgående internasjonal taletrafikk. Overgangen skal gjennomføres gjennom et trinnvis migreringsprogram i løpet av de neste seks månedene. Denne ordningen påvirker ikke kundetjenester, eksisterende kommersielle relasjoner eller avtalte tjenester for taleinterconnect.

Stig Waagbo, administrerende direktør i Telenor Linx, sier i meldingen at strategiske partnerskap spiller en avgjørende rolle for å skape effektivitet og levere større verdi til kundene. De selskapene samarbeider fra før om innkjøp internasjonalt. (hf)

Om Meta taper rettssaken som starter tirsdag, kan det få store konsekvenser for selskapet. Saken stammer fra et søksmål i 2023 fra 30 av USAs stater, inkludert New York og California. De hevder Meta bryter en rekke føderale og statlige lover som gjelder barns privatliv, skriver BBC News.

Til sammen kreves det nær en billion dollar, altså 10 opphøyd i 12. dollar, eller nær 9531 milliarder kroner. I tillegg krever statene at Meta endrer Instagram og Facebook. Blant endringene er å fjerne muligheten til å telle «likes», samt fjerne uendelig skrolling. Lista over endringer som kreves er lang, og inneholder også forbud mot autoplay av videoinnhold og bildefiltre som endrer utseendet.

Dermed handler rettssaken om fundamentale endringer til måten unge opplever sosiale medier. (hf)

— Hvis ikke universitetet lærer studentene å skrive selv, da er det nesten ikke noe poeng å være et universitet lenger. Vi kan ikke gi ut en grad til noen som ikke har gått gjennom den nødvendige læringen, sier Jill Walker Rettberg til Khrono.

Hun mener tiden nå er moden for å begynne kjøre studenttekster gjennom KI-detektorer som  Pangram, som hun selv bruker når hun leser forskningsartikler. — Men jeg vet at jeg har mange mot meg, sa hun nylig til Aftenposten, der hun først framsnakket KI-detektorer.

Malthe-Sørenssen-utvalget har frarådet å bruke KI-detektorer i høyere utdanning til sensur og fuskesaker. Utvalget mener sannsynligheten for falske positiver er for høy. (hf)

Nylig kunngjorde eliteuniversitetet MIT — Massachusetts Institute of Technology at det skal installere over 500 KI-integrerte kameraer på campus. Kameraene kan identifisere, huske og følge ikke bare mennesker, men også spesifikke objekter som klesplagg, ryggsekker og kjøretøy, skriver Khrono.

MIT er langt fra alene. Selv om det ikke finnes noen samlet oversikt over hvor mange amerikanske universiteter som har tatt i bruk slike systemer, vet vi at flere store utdanningsinstitusjoner — blant dem San Diego State University og Michigan State University — allerede har gjort det.

Utviklingen er heller ikke begrenset til USA. Sikkerhetsselskapet Verkada opplyser at deres overvåkningsløsninger brukes ved utdanningsinstitusjoner med til sammen rundt 20 millioner studenter verden over. (hf)

Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) har vært utsatt for dataangrep i kundedatabasen. Det er en risiko for at personopplysninger er på avveie.

Sit opplyser søndag at de ble informert om angrepet fra systemoperatørene fredag. Det ble gjennomført tiltak for å stanse aktiviteten og sikre kundedatabasen. Problemet knyttet til dataangrepet er identifisert og rettet.

Opptil 780 studenter med et kundeforhold til Sit kan være berørt. De berørte personene er varslet.

– Angrepet framstår som et forsøk på å tjene penger på SMS-verifisering, og ikke primært for å hente ut persondata, men vi kan ikke stadfeste dette med 100 prosent sikkerhet, sier administrerende direktør Morten Wolden i en pressemelding søndag.

Datatilsynet er varslet om hendelsen.

– Da dette ble kjent, satte vi krisestab i Sit. Vi ser svært alvorlig på hendelsen og har jobbet kontinuerlig med å rette problemet og kartlegge omfanget, sier Wolden.

Datatilsynet pålegger treningskjeden Sats en rekke endringer i praksisen om at medlemmer må være registrert med bilde.

Treningskjeden får irettesettelse for tre brudd på personvernforordningen, melder Datatilsynet.

Sats har krevd bilde av alle medlemmer for å sikre at medlemskap ikke deles av flere personer. Tilsynet fikk en rekke klager da praksisen ble innført i 2025.

– Bildebehandlingen kan ikke anses som nødvendig for å oppfylle avtalen, siden adgang gis ved skanning av medlemskort og bildet ikke kontrolleres ved hvert besøk, heter det i pressemeldingen.

Irettesettes

Datatilsynet mener Sats ikke har gitt tilstrekkelig informasjon om grunnlaget for å hente inn bilde, og hvordan medlemmene kan protestere på det.

– Flere klagere oppgir at de anser behandlingen som obligatorisk, eller at de er usikre på hva protestordningen innebærer, skriver tilsynet.

Sats pålegges å gi medlemmene korrekt informasjon om praksisen, gjøre medlemmer oppmerksomme på retten til å protestere, samt besvare alle ubesvarte protester og «enten stanse behandlingen eller påvise at det foreligger tvingende berettigede grunner for å fortsette».

– Vi tror ikke et vanlig medlem vil anse fraværet av ekstra identitetsverifikasjon som at Sats ikke har oppfylt kontrakten, skriver tilsynet.

Sats har gjennomført flere tiltak under dialogen med Datatilsynet. Blant annet vurderes nå protester mot bildekravet individuelt, og der hvor kunden ikke har gitt tilstrekkelig med informasjon i protesten, så vil de be om flere opplysninger før det avvises.

– Datatilsynet anerkjenner Sats' reviderte rutiner og deres villighet til å gjennomføre korrigerende tiltak, skriver Datatilsynet, men konkluderer med at personvernforordningen likevel er brutt.

Mener det er god nok grunn

Sats sier til NTB at de skal ta med seg tilsynets innspill videre.

– Vi har hatt en god og konstruktiv dialog med Datatilsynet, og opplever at de har kommet med nyttige innspill. Vi har forklart bakgrunnen for at vi ber om bilde av medlemmene våre, og tar samtidig til oss tilbakemeldingen om at vi må være tydeligere på hvorfor dette er nødvendig, sier pressesjef Kristin Fjeld til NTB.

Treningskjeden mener det er viktig med bilde for å hindre misbruk av medlemskap og for å gjøre sentrene trygge.

– Vi kommer til å følge opp innspillene fra Datatilsynet og informere bedre og tydeligere om begrunnelsen for bilde. For oss handler dette om sikkerhet og trygghet på sentrene våre, og om å kunne vite hvem som oppholder seg hos oss, sier Fjeld.

Det franske skattevesenet har vært utsatt for et stort datainnbrudd, og opplysninger om hundretusener av skattebetalere er stjålet.

Innbruddet skal ha skjedd i juni, og det pågår fortsatt undersøkelser for å se akkurat hva som er stjålet. Ifølge overvåkingsplattformen FrenchBreaches har de angivelige hackerne anslått at de har fått tak i opplysninger fra nærmere 700.000 skattebetalere.

Personene som er rammet skal motta opplysninger om hvilke data som er stjålet og hva de bør foreta seg, sier det franske skattevesenet.

I år er det, for første gang på tiår, ikke en fiberoperatør på topp når vi ser på kundevekst på bredbånd totalt. Det er i stedet en satellitt-operatør. Starlink fikk i fjor over 11.000 nye privatkunder. De ble en klar vinner i bredbåndsvekst totalt i privatmarkedet. Telenor en like klar taper, skriver Telecom Revy.

Det første er oppsiktsvekkende. Det siste som forventet. Telenor er en klar vinner på fiber alene, men når vi legger inn de betydelige tapene både på kabel og fast trådløst bredbånd, blir de en like klar taper i totalbildet.

I 2025 hadde Starlink en vekst på 11.148 kunder, Viken fiber en vekst på 8703. I motsatt ende av skalaen mistet Telenor 11.515 bredbåndskunder, mens Nextgentel mistet 3895 kunder. Sistnevnte har for øvrig den høyeste arpu blant bredbåndsleverandørene. (hf)