Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
Stortingets nettside er nede
Stortingets nettside er mandag ettermiddag nede. Russiske hackere hevder å stå bak, ifølge VG.
Problemene oppsto i 15-tiden. På Telegram skriver hackerne at angrepet vil vare i tre timer, skriver avisen.
Det skal være snakk om et DDoS-angrep, også kjent som et tjenestenektangrep. Det er et dataangrep som overbelaster en nettside eller server med mange falske maskiner.
Stortingets nettside er nede
Stortingets nettside er mandag ettermiddag nede. Russiske hackere hevder å stå bak, ifølge VG.
Problemene oppsto i 15-tiden.
(NTB)
Carney: Canada ønsker «unik allianse» med EU
Canada ønsker en «unik allianse» med EU, men vil ikke søke medlemskap, sier statsminister Mark Carney, som denne uka er i Europa for å styrke båndene.
Den amerikanske finansavisen Wall Street Journal meldte tidligere at den canadiske statsministeren undersøkte muligheten for at Canada kunne bli «assosiert medlem» av unionen.
EU skal være åpen for ideen om å gi Canada en status som assosiert medlem – en ordning som foreløpig ikke eksisterer. Avisen henviser til anonyme kilder både i EU og Canada.
– Vi søker ikke om å bli medlem av EU, sa Carney etter at saken ble omtalt.
– Det vi ser etter – og vil innlede diskusjoner om – er en unik allianse mellom Canada og EU. Vi deler de samme verdiene, har de samme prioriteringene og har svært komplementære styrker, sa han til journalister på Toronto International Film Festival.
EU-parlamentet og Storbritannia
Carney drar denne uka til franske Strasbourg, der han onsdag skal være til stede på EU-kommisjonens president Ursula von der Leyens såkalte «State of the European Union»-tale, før han selv taler til EU-parlamentet samme dag.
Deretter skal han innom Liverpool for å møte Storbritannias relativt ferske statsminister Andy Burnham.
Ukraina-lån på agendaen
Samtidig diskuteres canadisk støtte til et EU-lån på 90 milliarder euro til Ukraina, skriver Financial Times. Håpet er å bli enige om størrelsen på Canadas bidrag før Carney i oktober skal være vertskap for et toppmøte mellom EU og Canada i Montreal.
Der skal mulighetene for å bygge et «mye sterkere og dypere økonomi- og sikkerhetspartnerskap» diskuteres, skriver AFP.
Ifølge FT står også diskusjoner om handelsavtaler og samarbeid om kunstig intelligens og digital handel på agendaen på Carneys europareise.
EQT nær et salg av Globalconnect i Sverige
EQT nærmer seg et salg av Globalconnects svenske fibervirksomhet for rundt 22 milliarder svenske kroner. Det er betydelig mindre enn de 33-44 milliarder kronene som EQT tidligere skal ha ønsket for selskapet, skriver svenske Telekomnyheterna.
Ifølge kilder er franske Vauban Infrastructure Parners en ledende budgiver på det svenske fibernettet. Forhandlingene oppgis å være i sluttrunden og budet priser Globalconnects svenske fibervirksomhet til to milliarder euro.
Opprinnelig forsøkte EQT å selge hele Globalconnect for åtte milliarder euro. Når det ikke gikk forsøkte de å selge den svenske delen for 3-4 milliarder euro. Globalconnect eies av EQT Infrastructure sammen med Mubadala, som gikk inn som minoritetseier i 2022. Den gang investerte Mubadala 600 millioner euro for 15 prosent av selskapet. Det tilsvarer en verdi på hele selskapet den gang på rundt fire milliarder euro.
Trump ut mot KI-kritikere: – Svært negative krefter
USAs president Donald Trump avfeier kritikere av kunstig intelligens som «svært negative krefter» og sier han vil sikre at USA forblir verdensledende på teknologien.
– Vi leder over Kina på KI. Vi er det mest sofistikerte landet i verden, og ærlig talt vil jeg beholde det slik – for den som vinner KI-kappløpet, vinner alt, sa Trump til journalister under Irish Open, som spilles på hans egen golfklubb i Doonbeg.
Trump avviste at bransjen trenger sterkere regulering, og han hevdet kritikerne trekker fram scenarier som aldri vil skje.
– Vi kan innføre sikkerhetstiltak. Vi kan gjøre dette og hint. Men jeg mener det er mange svært negative krefter som tar opp ting de ikke burde ta opp, og de trekker fram ting som ikke kommer til å skje.
KI-debatten har tilspisset seg etter at to forskere fra Anthropic denne uken advarte om at teknologien kan true menneskehetens eksistens innen utgangen av tiåret.
Lørdag la Anthropic-sjef Dario Amodei ut et essay der han tok til orde for å bremse utviklingen og få på plass kontrollmekanismer. Hvis ikke kan verden oppleve katastrofale konsekvenser allerede om 6-12 måneder, mener han.
Forslaget fikk støtte fra blant andre Elon Musk og OpenAI-sjef Sam Altman.
OpenAI-børsnotering skjer ikke i år, sier sjefen
OpenAIs toppsjef Sam Altman utelukker børsnotering for ChatGPT-utvikleren i år.
Han begrunner utsettelsen med den pågående debatten om faren som avansert KI kan utgjøre.
– Det ville ha vært ubetenksomt å gå på børs nå, sier han i et intervju med magasinet Fortune.
På spørsmål om det kan være en mulighet å droppe børsnotering også neste år, svarer han:
– Ikke i 2026, vil jeg si.
KI-boom avløst av bekymringer
ChatGPT bidro for flere år siden stort til KI-boomen som verden nå opplever. OpenAI har lenge planlagt å gå på børs, og målet var å gjøre det innen nyttår. En børsnotering vil ventelig hente inn titalls milliarder dollar og gjøre selskapet meget verdifullt.
Men de siste ukene har det kommet stadig flere bekymringer knyttet til risiko rundt KI. Det skjer etter at KI-programmer begynte å handle på egen hånd og hacke seg inn på nettsteder.
Frykter at menneskeheten kan bli utslettet
De siste dagene har debatten skutt ytterligere fart etter at Jacob Coxon, en forsker i OpenAIs konkurrent Anthropic, gikk av i protest mot utviklingen, som han frykter kan ende med at KI kan ta livet av menneskeheten innen ti år.
– Ikke undervurder denne teknologiens makt. Disse vil snart bli supermenneskelige systemer som kan hacke hva som helst, revolusjonere ethvert område over natten og tilegne seg ekte makt og ressurser, skrev Coxon i et innlegg.
Samme dag publiserte Anthropic en trusselrapport som viste hvordan flere aktører har brukt selskapets Claude-modeller til våpenutvikling, cyberoperasjoner, overvåking og svindel.
En forsker som fortsatt jobber i Anthropic, Evan Hubinger, bekrefter bekymringene som Coxon kom med. Hubinger sier at han personlig mener at risikoen for at KI kan ta livet av menneskeheten innen det neste tiåret, er høyere enn 10 prosent.
I USA er det dessuten økende motstand mot utbygging av store datasentre som KI-selskaper trenger for å utvide virksomheten.
Vil bremse utviklingen
Anthropics toppsjef Dario Amodei frykter katastrofale KI-konsekvenser om få måneder hvis ikke utviklingen bremses.
Hvis ikke frykter Amodei at menneskeheten kan miste kontrollen over teknologien. 43-åringen har lenge blitt sett på som både en ivrig forkjemper og dommedagsprofet om KI.
– Vi må senke tempoet der vi forbedrer kapasiteten til KI-modeller. Fremgangen vil fortsatt virke rask, og vi må bruke tiden vi vinner på en klok måte, uttalte han i et innlegg lørdag.
Amodeis innlegg fikk samme dag støtte fra blant andre verdens rikeste mann, Elon Musk, som selv står bak KI-konkurrenten Grok og som tidligere også har advart om farene ved at KI kan løpe løpsk.
– Enig med Dario, skrev Elon Musk i et innlegg på X, der han har lagt ved Anthropic-sjefens innlegg.
Også Altman tar til orde for å bremse utviklingen, slik at samfunnet får tid til å omstille seg. Han skriver på X at selskapet hans vil følge Amodeis oppfordring og forplikte seg til ekstern kontroll fra uavhengige sikkerhetsanalytikere.
KI-topp dypt bekymret: – Vi må senke tempoet
Dario Amodei, toppsjefen for teknogiganten Anthropic, frykter katastrofale KI-konsekvenser om få måneder hvis ikke utviklingen bremses.
Amodei kom med oppfordringen i et essay på sin egen nettside lørdag.
– Vi må senke tempoet der vi forbedrer kapasiteten til KI-modeller. Fremgangen vil fortsatt virke rask, og vi må bruke tiden vi vinner på en klok måte.
Han understreker at han ikke vil stanse modellopplæring eller teknisk fremgang, men at selskaper må sette av nok tid til å sikre modellene sine – og at uavhengige aktører må bekrefte at dette er gjort.
Får støtte
Hvis ikke frykter Amodei at menneskeheten kan miste kontrollen over teknologien. 43-åringen har lenge blitt sett på som både en ivrig forkjemper og dommedagsprofet om KI.
Det siste innlegget hans får støtte fra blant andre verdens rikeste mann.
– Enig med Dario, skriver Elon Musk i et innlegg på X, der han har lagt ved Anthropic-sjefens innlegg.
Også OpenAI-sjef Sam Altman tar til orde for å bremse utviklingen, slik at samfunnet får tid til å omstille seg. Han skriver på X at selskapet hans vil følge Amodeis oppfordring og forplikte seg til ekstern kontroll fra uavhengige sikkerhetsanalytikere.
I slutten av juli undertegnet over 1000 KI-ansatte et opprop til den amerikanske regjeringen med samme budskap.
– 6-12 måneder
Anthropic-sjefen peker i essayet på to forhold han mener er særlig bekymringsfulle.
Det første er såkalt rekursiv selvforbedring, der KI-modeller selv er med på å bygge neste generasjon kunstig intelligens – noe han mener har skutt fart siden i sommer.
Den andre er en hendelse i juli hvor en KI-agent fra OpenAI brøt ut av selskapets kontrollerte miljøer under en sikkerhetstest og hacket seg inn hos KI-selskapet Hugging Face.
Amodei beskriver det som «en sverm av agenter som opptrådte som et fanatisk, dedikert kollektiv».
– Gitt den akselererende utviklingen av KI-kapasitet, er min bekymring at en slik sverm i løpet av 6–12 måneder kan være i stand til å ta over hele internett med et vedvarende botnett, og potensielt forårsake hundrevis av milliarder dollar i skade.
KI-forsker sa opp i protest
Det har stormet i KI-bransjen denne uken etter at Anthropic-forsker Jacob Coxon sa opp jobben i protest mot det han frykter er en rask og ukontrollert utvikling der KI tar kontroll og kan utslette menneskeheten innen ti år.
Coxon fikk støtte fra Evan Hubinger, som fortsatt er ansatt i en ledende stilling hos Anthropic.
– Ikke undervurder denne teknologiens makt. Disse vil snart bli supermenneskelige systemer som kan hacke hva som helst, revolusjonere ethvert område over natten og tilegne seg ekte makt og ressurser, skrev Coxon i et innlegg på X tirsdag.
Samme dag publiserte Anthropic en trusselrapport som viste hvordan flere aktører har brukt selskapets Claude-modeller til våpenutvikling, cyberoperasjoner, overvåking og svindel.
KI-agenter fra OpenAI angrep nettsted i mai
Allerede i mai, to måneder før angrepet mot Hugging Face, angrep KI-agenter fra OpenAI et annet nettsted – programvaretjenesten RubyGems.
Det fremkommer i uttalelser fra en gruppe ikke navngitte forskere på kunstig intelligens til The Wall Street Journal.
– 11. mai 2026 ble hundrevis av skadelige programvarepakker lastet opp til RubyGems av KI-agenter. Vi mener at de ble skrevet av interne KI-agenter hos OpenAI, sier forskerne.
OpenAI bekrefter
OpenAI bekrefter selv overfor avisen at dette skjedde.
– Vår gjennomgang viser at agentene våre brukte RubyGems-plattformen til å få tilgang til internett og gjennomføre ondsinnede oppgaver og innhente offentlig informasjon. Vi skal fortsette granskingen som del av vår bredere gjennomgang av agentaktivitet under trening og evakuering, sier en talskvinne for KI-selskapet.
RubyGems har lagt ut et blogginnlegg der nettstedet beskriver hendelsen som en spam-kampanje. Angrepene var så mange at nettstedet midlertidig måtte stenge muligheten for å opprette nye kontoer, står det. Nettstedet kan imidlertid ikke slå fast om det var KI-agenter som sto bak.
Hugging Face-innbrudd
Dette skjedde to måneder før det allerede kjente angrepet som agenter fra OpenAI gjennomførte mot Hugging Face, et nettsted der programvareutviklere kan dele koding, i juli. Da samarbeidet rundt 700 KI-agenter, uten menneskelig hjelp, om et angrep mot Hugging Face. I mange av tilfellene prøvde de å skjule sporene sine.
Agentene var del av et testmiljø hos OpenAI. I testmiljøet, som var lukket, uten tilgang til internett, skulle de løse en testoppgave. En kombinasjon av to modeller valgte så å bruke betydelig datakraft på å bryte ut av «sandkassen» og få tilgang til internett likevel.
Deretter hacket de seg inn på systemene til Hugging Face, som har et stort «bibliotek» med millioner av KI-modeller.
Flere tilfeller
Etter Hugging Face-angrepet kunne OpenAI opplyse at KI-agenter hadde prøvd å bryte seg inn i fire andre ikke navngitte selskaper.
Rivalen Anthropic har avdekket at også dens modeller har skaffet seg ulovlig tilgang til eksterne aktører. Tre slike tilfeller har funnet sted under testing, har selskapet sagt.
Hendelsene har ført til bekymring om at det kan bli vanskelig for menneskeheten å kontrollere kunstig intelligens-modeller.
Micaelsen tar over Digitaliseringsdepartementet: – Ikke et endelig farvel til Karianne Tung
Torgeir Micaelsen (Ap) fikk overrakt en høyst fysisk nøkkel da han overtok som sjef for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet fredag.
Avtroppende statsråd Karianne Oldernes Tung (Ap) la vekt på at hun er stolt av arbeidet hun har gjort.
– Jeg er stolt av at jeg har fått lov til å bygge den digitale grunnmuren som Norge nå skal bygges videre på, sa hun.
Negativ til KI-briller
Micaelsen var også statssekretær for Tung i 2024–2025, noe som gjør at han har noe erfaring fra regjeringens ferskeste departement. Han har tilbrakt det siste året i samme stilling i Finansdepartementet. Men det at hennes gamle statssekretær overtar, gjør Tung svært fornøyd.
– Jeg er så glad for at det er deg, det gjør at jeg kan hvile litt og være trygg på at dette går helt strålende, sa hun.
Micaelsen legger i sine innledende ord til pressen vekt på at kunstig intelligens også har mange negative sider, og at det trengs tydelige rammer for teknologien. På spørsmål fra NRK var han tydelig på at han mener KI-briller er en uting, men ville ikke si at det skal forbys.
Har tilgitt Schanche
Han har også en spådom om sin forgjenger:
– Dette er ikke et endelig farvel til Karianne Tung.
Til de uunngåelige spørsmålene om en episode under skolevalgkamp i 2003, der Micaelsen ble klappet til av rallycrosslegenden Martin Schanche, konstaterte den nye statsråden at forholdet mellom dem er avklart, og Schanche er tilgitt.
Musk truer filmskaper med rettsforfølgelse
Advokatene til Elon Musk varsler rettslig oppvask etter lanseringen av en fire timer lang dokumentar på filmfestivalen i Venezia tidligere i uken.
Musk mener at filmen tilsøler hans omdømme som forretningsmann og person, og at filmskaper Alex Gibney og produksjonsselskapet Jigsaw Productions bygget filmen «Musk» etter en forutinntatt idé.
Advokat Alex Spiro hevder at Gibney aldri faktasjekket innholdet i filmen med verdens rikeste mann selv eller noen rundt ham.
– Dette prosjektet begynte ikke som en undersøkelse. Det begynte med en konklusjon, skriver advokaten.
Stående applaus
Filmen hadde premiere under festivalen tirsdag og ble mottatt med stående applaus og gode kritikker.
Gibney følger livet og karrieren til den Sør-Afrika-fødte Musk, fra tiden som dotcom-entreprenør i Silicon Valley tidlig på 2000-tallet til posisjonen som verdens rikeste mann.
Den dykker ned i hans privatliv, blant annet hans vanskelige oppvekst og de 14 barna han er far til med flere forskjellige kvinner. Bransjebladet Variety kaller filmen et flengende portrett, mens Deadline skriver at en fordømmende film fremstiller Musk som smålig, selvnytende, megaloman og ondskapsfull.
Varselet om rettslige skritt er rettet til alle instanser som er ledd i lanseringen av filmen, inkludert Universal og HBO.
Konspirasjon
Advokatene til Musk er særlig opptatt av en sekvens som de mener fremmer en konspirasjonsteori, nemlig den at Musk tidlig under valgnatten 2024 visste at Donald Trump hadde vunnet fordi Musks kommunikasjonsnettverk Starlink hadde manipulert resultatet.
Gibney har tidligere skapt kontroversielle dokumentarer om scientologikirken, Enron-konkursen i USA, Israels spionkrig med Iran og USAs forhørsmetoder under krigen i Afghanistan.
Musk har i flere dager hamret løs på dokumentaren på sin egen plattform X. Han har kalt filmen et totalt bomskudd, og et svært kjedelig og trettende sådan.