Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
Revolusjonsgarden truer med å angripe amerikanske bedrifter i Midtøsten
Den iranske Revolusjonsgarden kommer med nye trusler om å angrep på amerikanske selskaper og ber ansatte i Midtøsten om å evakuere.
– Ansatte i amerikanske selskaper blir forespurt om å forlate disse områdene umiddelbart. Disse områdene vil straks bli mål for angrep fra Revolusjonsgarden, sier den mektige militære styrken på sin offisielle nettside Sepah mandag.
Det er ikke klart hvilke selskaper som trues, men i forrige uke publiserte nyhetsbyrået Tasnim en liste over mulige mål. Den inneholdt kontorene til teknologiselskaper som Amazon, Google, Microsoft og Nvidia i de arabiske golflandene.
<
Sikkerhetstjeneste for bedre nettverkskontroll
Globalconnect lanserer Network Access Control (NAC), en administrert sikkerhetstjeneste som skal gi virksomheter bedre oversikt og kontroll over hvem og hva som kobles til nettverket. Tjenesten skal bidra til å styrke etterlevelsen av stadig strengere sikkerhetskrav, skriver selskapet i en pressemelding.
– Hvis du ikke vet hvem eller hva som er koblet til nettverket ditt, har du heller ikke et sikkert nettverk, sier Anna Granö, EVP B2B i GlobalConnect.
NAC-tjenesten er spesielt utviklet for å håndtere sikkerhetshull som oppstår med den økende bruken av IoT-enheter, hjemmekontor og private enheter i bedriftsnettverk. Ved å identifisere og klassifisere hver enkelt bruker og enhet, sørger NAC for at tilgang kun gis basert på strengt definerte regler, noe som reduserer risikoen for uautorisert tilgang og potensielle sikkerhetsbrudd.
NAC begrenser også skadeomfanget ved sikkerhetshendelser. Ukjente eller ikke-kompatible enheter kan blokkeres eller plasseres i begrensede nettverkssegmenter. Dette beskytter kritiske systemer dokumenterer tydelig kontroll over digitale miljøer. (hf)
Investerer 98 milliarder i svensk kunstig intelligens
Telia og investeringsselskapet Brookfield inngår et langsiktig samarbeid om det som omtales som Sveriges største satsing på suveren kunstig intelligens (KI). Det melder Telia i en pressemelding.
Brookfield har tidligere fortalt om planer for å investere opptil 95 milliarder svenske kroner i KI-infrastruktur, mens Telia Cygate skal levere og drifte sikre KI-tjenester basert på denne infrastrukturen.
– Vi er glade for å lansere Sveriges største suverene KI-initiativ sammen med Brookfield, sier Anders Olsson, leder for Telia Sverige.
Telia skal knytte sammen Brookfields planlagte KI-sentre ved hjelp av sitt landsomfattende fibernett, og har eksklusiv rett til å markedsføre og selge prosjektets KI-tjenester i Sverige. Telia skal også ha det operasjonelle ansvaret, fra fysisk aksess til datastyring. En av oppgavene her er å sikre at KI-tjenestene skal leveres under svensk jurisdiksjon og følger lover om datasuverenitet. (hf)
Sammen med Canada om suverenitet og KI
Regjeringen vil styrke Norges digitale allianser og samarbeid. Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung og Canadas KI- og innovasjonsminister Evan Solomon har derfor signert en felles uttalelse om at de vil styrke samarbeidet om digital suverenitet og KI.
– Norge ønsker å samarbeide tettere med nære allierte som Canada for å sikre gode alternativer innen kunstig intelligens, språkmodeller og verktøy som er godt egnet for oss, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) i en pressemelding.
Ønsket om styrket samarbeid kommer som en følge av at de to ministrene har hatt gode samtaler om digitalt handlingsrom, digital suverenitet og trygg og ansvarlig bruk av kunstig intelligens.
Norge og Canada ønsker blant annet å samarbeide tettere om sikkerhet i KI-modeller, KI-adopsjon i offentlig og privat sektor, KI-infrastruktur og forskning på kvanteteknologi.
Norge og Canada inngår avtale om romsamarbeid
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Canadas statsminister Mark Carney inngikk i dag en avtale om tettere strategis samarbeid, blant annet i rommet.
De to regjeringssjefene møttes i Oslo i dag, etter at Carney har vært noen dager i Norge under Nato-øvelsen Cold Response. De inngikk en avtale om strategisk samarbeid, samt samarbeid om digital suverenitet, romsamarbeid og kritiske mineraler.
– I en urolig tid må norsk sikkerhet ha flere bein å stå på. Vi er sterkere når vi står sammen med land som Canada, med store økonomier, solide demokratier, betydelige ressurser og sterke institusjoner, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i en pressemelding.
Samarbeidet om rommet har som formål å sikre nordområdene.
– I en alvorlig sikkerhetssituasjon må vi stå sammen med allierte for å forsvare Natos territorier. Det styrker forsvarsevnen vår, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Norge og Canada inngikk i 2023 en avtale om militært samarbeid og mellom de to landenes kystvakter. Nå styrkes samarbeidet på flere områder.
Støre ramser opp at samarbeidet skal styrkes innen: Arktis, støtten til Ukraina, energi, økonomisk sikkerhet og klima, samt viktige industriområder som kritiske mineraler, romfart og kunstig intelligens.
Reuters: Meta vurderer omfattende nedbemanning
Teknologiselskapet Meta vurderer store nedbemanninger som kan ramme 20 prosent eller mer av arbeidsstyrken, opplyser tre kilder til Reuters.
Planene skal være knyttet til selskapets store investeringer i kunstig intelligens og ønsket om å effektivisere driften. Det er foreløpig ikke satt noen dato for eventuelle kutt, og omfanget er ikke endelig bestemt, ifølge kildene.
Meta, som blant annet eier Facebook, Instagram og Whatsapp, hadde nær 79.000 ansatte ved utgangen av fjoråret. Dersom kuttene blir på rundt 20 prosent, vil det bli selskapets største nedbemanning siden omstruktureringen i 2022 og 2023.
Selskapet har samtidig varslet massive investeringer i KI-infrastruktur. Meta planlegger å bruke rundt 600 milliarder dollar på datasentre fram mot 2028.
Konsernsjef Mark Zuckerberg har det siste året lagt økt vekt på utvikling av generativ kunstig intelligens. Selskapet har også tilbudt svært høye lønnspakker for å tiltrekke seg toppforskere på KI.
Meta avviser imidlertid at beslutningen er tatt.
– Dette er spekulativ rapportering om teoretiske tilnærminger, sier talsperson Andy Stone i en kommentar til Reuters.
Flere store teknologiselskaper i USA har varslet nedbemanninger den siste tiden, samtidig som utviklingen innen kunstig intelligens gjør det mulig å utføre mer arbeid med færre ansatte.
Telia vet hvem som står bak datainnbruddet
I november i fjor ble Telia utsatt for et datainnbrudd og flere filer ble publisert på det mørke nettet. Telia er kjent med hvem som har lekket dataene.
– Vi er kjent med hvem som har lekket de stjålne dataene på det mørke nettet. Utover at dette er en kriminell aktør, ønsker vi ikke å gå inn i detaljer om hvem de er eller hvilken motivasjon de kan ha, sier informasjonssjef Daniel Barhom i Telia Norge til Bergensavisen.
Barhom understreker at det er satt inn betydelige ressurser for å håndtere, undersøke og skadebegrense.
Sikkerhetsekspert Christer Berg Johannessen har gått gjennom deler av materialet, og sier til Digi at funnene i materialet direkte berører nasjonale sikkerhetsinteresser.
– Kunnskap om fysisk linjeføring muliggjør målrettede sabotasjeaksjoner eller avlytting av datatrafikk. Dette er informasjon som er relevant for aktører som Forsvaret og politiet, sier han.
Datainnbruddet skjedde i slutten av november 2025. Telias undersøkelser viser at rundt 900 nåværende eller tidligere kunder har fått fødselsnummeret sitt eksponert, imens om lag en halv million privatkunder som har TV eller bredbånd fra Telia er berørt.
Hackingen er fortsatt under etterforskning hos Kripos, som opplyser til BA at ingen mistenkte er identifisert.
Datatilsynet, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og Justis- og beredskapsdepartementet gjør sine egne undersøkelser av omfanget.
Regjeringen vil gi politiet mer tilgang til persondata
Regjeringen har foreslått en endringer i flere lover slik at politiet kan bruke personlige opplysninger til å teste og utvikle informasjonssystemer.
Informasjonssystemene skal brukes til politimessige formål eller til grensekontrollformål.
– Det digitale etterslepet i politiet er stort, og det er behov for en digital omstilling, skriver regjering i en orientering om lovforslaget, som ble lagt fram i statsråd fredag
Der påpekes det at flere offentlige organer de senere årene har fått hjemler til å benytte personopplysninger til testing og utvikling av informasjonssystemer, men ikke politiet. Per nå brukes fiktive eller anonyme opplysninger, men det er ikke alltid tilstrekkelig.
– Utvikling og testing av eksisterende og nye digitale informasjonssystemer er en forutsetning for at politiet skal kunne utføre oppgavene etaten er pålagt på en effektiv måte, påpeker regjeringen.
Ansiktsbilder og fingeravtrykk som innhentes i grensekontrollen, skal kunne lagres i inntil seks måneder utelukkende til bruk for testing og utvikling av informasjonssystemer til grensekontrollformål.
Telenor gjennomfører salget av True
Telenor forteller i en børsmelding at de har solgt 24.95 prosent av aksjene i den thailandske mobiloperatøren True for 100,9 milliarder THB (thailandske baht), tilsvarende 30,5 milliarder norske kroner etter dagens kurs. Av dette har Telenor mottatt 98,8 thailandske baht. De resterende 2 milliardene vil bli mottatt innen seks måneder.
Etter gjennomføringen av første del av salget har Telenor en eierandel på 5,35 prosent i True. (hf)
Ny måling: Telenor har nesten godt omdømme
Telenor styrker omdømmet sitt i årets Traction Norge-måling, en omdømmemåling utført av kommunikasjonsbyrået Apeland og Norstat.
Selskapet får en omdømmescore på 64 på en skala fra 0 til 100. Det plasserer selskapet i kategorien middels godt omdømme, rett under godt omdømme, skriver Apeland i en melding.
For at et selskap skal ha godt omdømme i Traction Norge-målingen, må det ha 65 poeng eller mer.
Også Ice nærmer seg godt omdømme, og passerer med sine 63 poeng, Telia, som blir stående på samme poengsum som ved fjorårets måling; 61.
Det er for ordens skyld også mulig for et selskap å oppnå svært godt omdømme. Da må det ha mer enn 80 poeng, og det er det bare NRK, Q-Meieriene, Apotek1, Vinmonopolet, Rørosmeieriet og Vipps - som eneste teknologiselskap - som har klart.
De to eneste selskapene med direkte dårlig omdømme i Traction Norge, er for øvrig Tesla og Meta.