Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
Telia tapte ankesak – må betale 233 millioner i moms
Retten fastslår at Telias bruk av momsfritak i perioden 2016 til 2018 er i strid med regelverket. Telia må betale 233 millioner i moms for perioden.
Borgarting lagmannsrett har gitt staten fullt medhold og fastslår at Telias bruk av momsfritak i perioden mellom 2016 og 2018 er i strid med regelverket, melder M24.
I tillegg er teleselskapet dømt til å betale motpartens sakskostnader.
Telia risikerer også en ytterligere momssmell på 359 millioner kroner for perioden 2019 til 2022, ifølge lagmannsretten. Dét etter at Skatteetaten har satt i gang en endringssak.
«Retten legger til grunn at nyhets- og aktualitetsinnhold må utgjøre klart hovedtyngden av sendetiden, normalt opp mot 80 prosent, for at en TV-kanal skal være avgiftsfri», heter det i dommen.
– Vi tar dommen til etterretning og vil bruke tid på å gå gjennom den, skriver informasjonssjef Daniel Barhom i Telia i en epost til NTB.
Finnmarkingene bruker over 20 prosent mer mobildata enn folk flest
Folk i Finnmark bruker mer enn 20 prosent mer mobildata enn landsgjennomsnittet, ifølge Telenors forbrukstall for desember i fjor. Det skriver Nordlys.
Kommunene Kautokeino og Hasvik topper Telenors nasjonale statistikk for mobildatabruk, mens Alta er en av kommunene i landet hvor det ringes aller mest – hver innbygger tar i snitt 87 samtaler hver måned.
Landssnittet er 64 månedlige samtaler per kunde, og snittet for Finnmark er 77.
– Finnmark skiller seg tydelig ut. Ingen andre steder i landet ringer folk mer. Sannsynligvis fører lange avstander og spredt bosetning til at finnmarkinger ringer mer og bruker mer data enn hva folk gjør i andre fylker i landet, sier Telenors dekningsdirektør Bjørn Amundsen til avisen.
Fem hendelser som avslører Norges sårbarheter
Filter Nyheter trekker fram fem hendelser som viser Norges sårbarhet i møte med ekstremvær, tekniske feil og sabotasje.
Den første er togavsporingen av to malmtog på vei mot Narvik fra Kiruna i 2023/2024. Toglinjen var sperret i henholdsvis 65 og 14 dager, og rammet eksporten av jernmalm.
Den andre er GPS-forstyrrelser i Finnmark, som er registrert fra 2017, men som har vært økende de siste årene. Konsekvensen er at flypiloter mister satellittnavigasjon og også påvirkes av narresignaler (spoofing).
Den tredje er skadene på en av de to sjøfiberkablene til Svalbard i 2022, en drøy måned før Russlands fullskalakrig mot Ukraina.
Fjerde hendelse er da kontrollen over dammen i Bremanger ble overtatt av hackere, som åpnet ventilene i fire timer.
Femte er ekstremværet Hans, som slo ut kraft, mobil- og internettdekning i august 2023. Store områder var uten strøm og mobildekning, og noen områder var helt isolert. (hf)
Starter salg av fiber i Vikledalen og Sikkilsgrenda
Eidsiva Digital starter nå salg av fiberbasert bredbånd i de to områdene Vikledalen og Sikkilsgrenda i Midt-Gudbrandsdalen. I Nord-Fron kommune har nærmere 99 prosent av fastboende tilgang til bredbånd med hastighet 100 Mbit/s eller mer.
Noen få adresser gjenstår og blant dem er innbyggerne i disse to områdene, skriver kommunen på sitt nettsted. (hf)
Paven bekymret for KI-utviklingen
Pave Leo advarte lørdag om utviklingen av såkalt generativ KI og at det kan bli vanskelig å skille mellom hva som er ekte og kunstig.
Uttalelsen kom i forbindelse at det lørdag var Verdensdagen for sosial kommunikasjon.
– Utfordringen handler om å beskytte den menneskelige identitet og autentiske relasjoner, sa paven.
Paven advarer om at det kun er et lite antall selskap som til sammen sitter på betydelig makt og innflytelse når det kommer til utviklingen av kunstig intelligens.
KI-verktøyene fører til utfordringer med å skille mellom virkelighet og simulering, sier paven. Han er også bekymret over at folk kan bli oppslukt av å samhandle med KI når man chatter med det som fremstår som en virkelig person.
– Chatboter er laget slik at de er overdrevent imøtekommende, i tillegg til å alltid være til stede, og de kan dermed bli skjulte arkitekter av vår emosjonelle tilstand og på den måten invadere og trenge seg inn i folks intime sfære.
Han oppfordrer regjeringer og internasjonale aktører til å være på vakt, samt at medie- og kommunikasjonsselskaper ikke tar i bruk algoritmer for å fange folks oppmerksomhet i noen få sekunder og dermed bedra sine profesjonelle verdier.
Ti års avtale med Telenor for Shapemaker
Det norske teknologiselskapet Shapemaker har inngått en ti års rammeavtale med Telenor Group. Shapemaker leverer programvare for å automatisere prosessen med å designe, analysere, bygge og oppgradere mobilmaster og annen infrastruktur. Ifølge selskapet er dette tradisjonelt en tidkrevende og ressursintensiv prosess, som de gjør mye fortere.
Rammeavtalen gjør det mulig å bruke programvaren i andre europeiske land og i enkelte markeder i Asia. Telenor Towers Norway har inngått den første lokale avtalen med Shapemaker.
Medgründer og administrerende direktør Ingrid Sofie Øvrum Sem i Shapemaker kaller avtalen en milepæl for dem. Hun legger ikke skjul på at målet er å skalere virksomheten til andre land. (hf)
– Nødnettet fungerte i hovedsak i jula
Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen sier Nødnettet i all hovedsak fungerte godt gjennom uværet i Nordland i jula 2025. Hun svarte på et spørsmål fra stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim (H). Han lurte på om tele- og nødnett er tilstrekkelig robust mot sabotasjetrusselen i lys av at 125 av Telenors 700 basestasjoner i Nordland var ute av drift.
Aas-Hansen henviser til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som forteller at Nødnettet med 8-48 timer nødstrøm normalt virker lengre enn mobilnettene ved strømbrudd. Hun peker videre på at ekstremvær viser hvor værutsatt kraftsystemet er og sier det er avgjørende at linjerydding blir planlagt, organisert og fulgt opp på en systematisk måte.
Hun trakk også fram bevilgninger på 400 millioner for 2026 som skal gjøre telenettene mer robuste, blant annet gjennom programmet for forsterket ekom, som gir nødstrøm i minst 72 timer til utvalgte mobilbasestasjoner. I tillegg får disse også reservetransmisjon. (hf)
Mangler fagfolk til å bygge datasentre
Det planlegges og bygges datasentre myntet på kunstig intelligens over hele verden i stort tempo. I USA planlegges datasentre for et kraftforbruk på opptil 106 gigawatt innen 2035. Dette ifølge en rapport fra BloombergNEF. Dette er en vekst fra forrige anslag sju måneder tidligere på 36 prosent, skriver IEEE Spectrum.
Datasenterindustrien i USA møter nå problemer med å skaffe tilstrekkelig mange fagfolk, i tillegg til utfordringene med å få tak i nok kraft, materialer og annet utstyr. Resultatet er at aktørene henter ingeniører og andre fagfolk fra andre bransjer som kraftproduksjon, militæret og luftfart. Datasenterbransjen trenger alt fra bygningsarbeidere via mekanikere til elektrikere. Og selvsagt datasenter-ingeniører og eksperter på datasikkerhet. (hf)
Liza Minnelli og Art Garfunkel omfavner KI
Scenekunstlegenden Liza Minnelli (79) slipper ny musikk, skapt ved hjelp av kunstig intelligens. Med på plata er også Art Garfunkel – og begge forsvarer de KI.
Houselåten «Kids, Wait Till You Hear This» er første gang Minnelli slipper ny musikk siden 2013. Hun bidrar med vokal på en KI-skapt deep house-låt, som skal reklamere for hennes kommende selvbiografi med samme tittel, ifølge The Guardian.
«Vi brukte KI-arrangementer, ikke KI-vokal, skriver Liza Minnelli på sin offisielle Facebook-side, der hun understreker at hun ikke ville tillatt KI å «skape, klone eller kopiere stemmen min».
– Det som interesserte meg her, var ideen om å bruke stemmen min og nye verktøy i uttrykkets tjeneste – ikke som en erstatning for det, sier Minnelli i en offisiell uttalelse på selskapets hjemmeside:
– Jeg vokste opp med å se foreldrene mine skape fantastiske drømmer som tilhørte andre. Elevenlabs gjør det mulig for hvem som helst å være både skaper og eier. Det betyr noe.
Sangen er å høre på et nytt samlealbum der også andre artister bidrar, alt på KI-modifisert musikk, som KI-selskapet Elevenlabs står bak. Også Art Garfunkel (84) er om bord: Han leser en hyllest til sin far, hentet fra sin selvbiografi, med tonene fra et KI-piano i bakgrunnen.
– Musikk har alltid utviklet seg sammen med teknikken. Min stemme sammen med teknologien åpner bare en annen dør, sier Garfunkel.
Samtidig protesterer mange av artistveteranenes kolleger mot KIs inntog. Blant andre Cyndi Lauper, Common og R.E.M. er blant de 800 artistene, skuespillerne og forfatterne som ifølge The Wrap har undertegnet et opprop der budskapet er «å stjele arbeidet vårt er ikke innovasjon».
Anskaffer pasientjournal til 250 millioner
Agder-regionen vil anskaffe en skybasert elektronisk pasientjournal (EPJ).
Det kommer frem av en utlysning på Doffin.
Det er fylkeskommunen og de 25 kommunene i Agder som har gått sammen for å gjøre anskaffelsen, som har en anslått verdi på 250 millioner kroner. Varigheten er satt til ti år.
Sykehusene i regionen er altså ikke med på avtalen. De får sine IT-verktøy gjennom Helse Sør-Øst og Sykehuspartner.
Kommunene og fylkeskommunene har ansvar for hjemmetjenester, sykehjem, bo- og aktivitetstilbud, fysio- og ergoterapitjenester og forebyggende helsetjenester.