Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?

Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.

Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.

Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.

– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.

Større effektivitet

KI kan også gjøre ansatte mer effektive.

California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.

En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.

Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.

ChatGPT

KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.

En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.

– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.

Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.

Få bevis

Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.

De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.

Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.

– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.

– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.

Noen yrker er utsatte

Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.

Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».

Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.

– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.

– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.

Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.

– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.

Stillingsannonser falt

I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.

En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.

Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.

Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.

ChatGPT svarer

Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:

– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.

– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.

18:05 - NTB

OpenAI har bikket én milliard brukere

Fire år etter lanseringen av chatboten ChatGPT har OpenAI nå bikket over én milliard aktive brukere, opplyser selskapet.

OpenAI opplyser om milepælen i en oppdatering på sine nettsider fredag.

– Våre modeller har nå nådd over én milliard aktive bruker, og over to millioner bedrifter. Folk går enda dypere til versk etter hvert som de tilegner seg stadig større selvtillit rundt bruker av teknologien, heter det i meldingen.

– Seks måneder etter at de registrerer seg, sender brukerne rundt 50 prosent flere meldinger hver dag og bruker ChatGPT til omtrent dobbelt så mange ulike oppgaver, heter det.

Ifølge flere amerikanske medier hadde selskapet egentlig regnet med å nå milliard-milepælen tidligere i år, men de har møtt stadig mer konkurranse fra voksende konkurrenter.

OpenAI ble grunnlagt i 2015, men det var først i november 2022 at de lanserte ChatGPT.

17:15 - NTB

SpaceX-rakett på vei til å krasje inn i månen

En SpaceX-rakett ute av kurs er på vei i full fart mot månen. I neste uke smeller den inn i månens overflate i en hastighet på nær 8700 kilometer i timen.

Det er litt over ett år siden raketten ble sendt opp fra jorden. Det er den øverste delen av raketten som endte opp i kurs mot månen.

Eksperter sier et lite dytt heller ville kunne sendt den i retning solen. Men selv om det ikke var meningen at den skulle suse direkte mot månen, følger ekspertene nå nøye med for å se hvordan sammenstøtet vil utspille seg.

Bekymret for økt rom-søppel

Onsdag vil raketten smelle ned på en øde slette nær et krater ved navn Einstein-krateret. Det er ventet at raketten vil skape et nytt stort krater og at mye vrakrester og månestein vil bli sendt ut i bane rundt månen.

Selv om forskerne ikke er bekymret for akkurat denne hendelsen, er det mange som påpeker at det er en økt bekymring med stadig mer vrakrester og såkalt rom-søppel.

– Det begynner å bli litt fullt der oppe, sier romekspert Bill Gray til nyhetsbyrået AP.

Det er den andre kjente raketten som krasjlander på månen ved en feil. I 2022 krasjet en kinesisk rakett på månen og skapte flere kratere.

Viktig for fremtidige måneferder

Observasjonene av rakett-kollisjonen skal hjelpe forskere å se hvordan fremtidige astronauter må navigere rundt lignende vrakrester og rom-søppel.

Raketten ble skutt opp i januar i fjor og hadde med seg to private månelandere. Den ene krasjet, mens den andre landet vellykket. Om bord på månelanderen er utstyr fra den amerikanske romfartsadministrasjonen Nasa, som skal utføre eksperimenter.

15:50 - NTB

Apple stuper over 8 prosent, Amazon klatrer 13 prosent i åpningshandelen på Wall Street

Aksjene til teknologigiantene Amazon og Apple gikk hver sin vei da børshandelen åpnet i USA etter at de to selskapene leverte sine kvartalsrapporter.

Amazon-aksjen stiger over 13 prosent etter å ha levert et solid resultat, mens Apple-aksjen er ned over 8 prosent etter rundt 20 minutters handel på Wall Street fredag.

Amazon leverte et mye sterkere resultat enn det markedet hadde forventet, mye takket være solid vekst i skytjenesten AWS. Analytikere tror det kan være et tegn på at selskapets enorme investeringer i KI-teknologi begynner å lønne seg.

Beste på 18 år

De toneangivende indeksene på USA-børsene åpnet alle handelen svakt i pluss. Dow Jones stiger 0,04 prosent, mens S&P 500 er opp 0,1 prosent. Nasdaq, som både Apple, Amazon, Meta, og Microsoft inngår i, stiger 0,4 prosent.

Torsdag var det to andre tek-giganter som gikk i hver sin retning på Wall Street. Microsoft, som leverte gode resultater dagen før, klatret over 15 prosent i løpet av den første halvtimen etter åpning og endte med tilsvarende oppgang torsdag. Det er aksjens beste handledag på nesten 18 år. I likhet med for Amazon fredag tilskrives selskapets oppgang signaler om at KI-investeringene til Microsoft kan gi langsiktige inntekter.

Meta svakt i pluss

Meta, som eier blant annet Facebook og Instagram, stupte på sin side nesten 8 prosent etter at det ble stilt spørsmål ved selskapets kostbare KI-investeringer.

Fredag åpnet Meta handelen med en oppgang på drøyt 1,7 prosent, mens Microsoft fortsetter oppturen og er opp 1,9 prosent.

15:10 - NTB

Datatilsynet: Stortinget bør stanse salget av smartbriller

Det haster å utrede om smartbriller bør reguleres strengere, mener direktøren i Datatilsynet. I mellomtiden ber hun Stortinget vurdere å stoppe salget.

– Vi må i det minste ha en debatt og få en god utredning raskt. Inntil det er gjort, kunne man vurdert å stanse salget dersom man har hjemmel til det, sier direktør Line Coll i Datatilsynet til Juristen.

De skriver at dagens regelverk også gjelder for smartbriller, og at loven om digitale tjenester vil gi teknologiselskapene større ansvar når den innføres neste år. Direktøren i Datatilsynet mener det ikke holder.

– Jeg synes det er litt passivt og reaktivt å si at dagens regler gjelder. Det er riktig, men vi kan også forby ting dersom vi ser at dagens regelverk ikke er tilstrekkelig. Vi gjør mye i samfunnet for å begrense skadevirkninger. Den diskusjonen har vi ikke tatt her, sier hun.

Coll reagerer på at salget av KI-briller allerede er i gang, før regelverket som skal regulere bruken av blant annet ansiktsgjenkjenning er innført.

Datatilsynet har ikke utredet om Norge har adgang til å innføre et forbud av smartbriller innenfor EØS-regelverket.

Digitaliseringsministeren har tidligere uttalt at det er uaktuelt å utrede et forbud av smartbriller.

03:34 - NTB

Voldsom børsinnhenting i Sør-Korea etter KI-fall

Kospi-indeksen i Sør-Korea var opp 15 prosent få timer inn i børsdagen etter at KI-aksjer hentet seg inn igjen.

Det skjer etter at New York-børsene gjorde det samme torsdag.

Kospi-indeksen i Seoul falt voldsomt flere dager på rad denne uken. Særlig brikkeprodusenter som SK Hynix og Samsung har vært rammet. De samme selskapene er nå de som drar opp børsen – begge er opp over 20 prosent.

Teknologiselskapene har i flere uker vært presset av utviklingen i Kina, der gründere og innovasjon har skapt økt usikkerhet blant investorer om de etablerte selskapenes soliditet over tid.

Mange analytikere mener KI-bølgen er en boble som ikke kan vare.

Amazon slo forventningene – over 200 milliarder dollar i inntekter andre kvartal

Teknologigiganten Amazons kvartalstall overgikk markedets forventninger, og aksjen stiger kraftig etter solid sky- og KI-vekst.

De samlede inntektene til selskapet steg til 200,6 milliarder dollar, mens analytikere hadde forventet 196 milliarder dollar.

Ifølge rapporten gir det en gevinst per aksje på 5,75 dollar.

Amazons skytjenestesegment AWS så i løpet av kvartalet en vekst på 37 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Forventningene var her en vekst på 31 prosent, ifølge CNBC.

Aksjen stiger over 8 prosent i etterhandelen.

Konkurransetilsynet: Elkjøp får kjøpe Eplehuset

Konkurransetilsynet godkjente torsdag elektronikkjeden Elkjøps oppkjøp av konkurrenten Eplehuset.

Konkurransetilsynet skriver i en pressemelding torsdag kveld at de har konkludert med at oppkjøpet ikke vil hindre effektiv konkurranse i betydelig grad.

Det var i februar i år at det ble kjent at elektronikkjeden Elkjøp vil kjøpe kjeden Eplehuset, som spesialiserer seg på salg av Apple-produkter. Også Elkjøp selger Apple-produkter.

Vurderte å si nei

Konkurransetilsynet sa i slutten av juni at de vurderte å forby oppkjøpet.

– Elkjøp og Eplehuset vil samlet sett bli den klart største aktøren innen salg av Mac og iPad til privatkunder, og konsentrasjonen i markedet vil øke betydelig som følge av oppkjøpet, sa avdelingsleder Marita Mæland Skjæveland i tilsynet.

Har fått ny informasjon

Konkurransetilsynet opplyser torsdag at de etter varselet om en mulig stopp av oppkjøpet, har fått omfattende ny informasjon fra selskapene og gjort ytterligere analyser. De har kommet fram til at det ikke er tilstrekkelig grunn til å stanse oppkjøpet.

– Konkurransetilsynet passer på konkurransen i markedene, til det beste for forbrukere, næringslivet og samfunnet ellers. Derfor har det vært nødvendig å gjøre en grundig vurdering av virkningen av oppkjøpet. Vi har nå konkludert med at oppkjøpet ikke i betydelig grad vil hindre effektiv konkurranse, og at det derfor kan gjennomføres, sier konkurransedirektør Mads Magnussen.

Fortsetter under Eplehuset-navnet

Elkjøp sa i forbindelse med oppkjøpet at både Eplehusets merkevare og konsept vil bestå, og butikkene skal drives videre som før.

– Vi er glade og lettet. Vi har hele tiden vært trygge på at en grundig gjennomgang av fakta ville ende med godkjenning, og det er der tilsynet nå har landet, sier Øystein Flisnes Husby, direktør for strategi og forretningsutvikling i Elkjøp Nordic, i en pressemelding etter Konkurransetilsynets godkjennelse.

De opplyser at kjøpet nå vil bli gjennomført så snart som mulig.

EU med megasatsing på KI-fabrikker – går inn med 110 milliarder kroner

EU øker innsatsen i KI-kappløpet med USA og Kina og går inn med kjempesatsing på 110 milliarder til sju gigafabrikker.

Anleggene skal kombinere avanserte KI-prosessorer, programvare, sky-teknologi, høyhastighets nettverksforbindelser og datasentre.

Det opprinnelige antallet på fem planlagte gigafakrikker ble økt til sju etter stor interesse fra EU-land. Disse kommer i tillegg til de 19 eksisterende KI-fabrikkene i EU-land.

– Tilgangen til den rå datakraften i KI-gigafabrikkene er en strategisk nødvendighet for Europa ettersom KI-utviklingen akselererer, sier EUs teknologisjef Henna Virkkunen i en uttalelse.

Ifølge kommisjonen skal minst 20 milliarder euro eller 220 milliarder kroner hentes fra privat sektor til prosjektene.

Meta-aksjen faller etter svakt kvartalsresultat

Meta-aksjen stupte onsdag rundt 7 prosent etter kvartalsresultater som viste et lavere overskudd per aksje enn ventet.

Overskuddet per aksje landet på 6,18 dollar i andre kvartal sammenlignet med analytikernes anslag på 7,22 dollar, ifølge analyseselskapet LSEG.

Fra april til juni var inntektene på 15,85 milliarder dollar, tilsvarende over 152 milliarder kroner. Det er en nedgang på 14 prosent fra 18,34 milliarder dollar i samme periode i fjor – tilsvarende 176 milliarder kroner.

I etterhandelen på Wall Street faller Meta-aksjen rundt 7 prosent etter tallslippet.

IT-giganten Microsoft slapp også sine tall onsdag. Selskapet overgikk analytikernes forventninger, med inntekter på 90 milliarder dollar, noe over anslagene på 87,6 milliarder dollar.

I tillegg ble overskuddet per aksje 4,74 dollar sammenlignet med de 4,24 dollar som analytikerne hadde ventet.

Politiet advarer: Svindlere utgir seg for å være politi eller bank

Politiet i Oslo advarer om at svindlere ringer eldre og utgir seg for å være fra politiet eller banken. Særlig kvinner rammes.

Det er i hovedsak eldre mennesker som utsettes for denne typen svindel, og mange er kvinner, heter det i en pressemelding fra politiet i Oslo i forrige uke. Svindlerne presenterer seg med navn og tjenestested, og i flere tilfeller vises det også til et saksnummer. Fornærmede får beskjed om at de har blitt utsatt for svindel via banken.

Telenor opplyser til NTB at de også har blokkert meldinger som angivelig skal være fra politiet, der det står at mottakeren har en ubetalt bot, bompassering eller gebyr.

Politiet understreker at verken de eller banken noen gang vil be om sensitiv informasjon som bank-id eller kortopplysninger per telefon.

Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet, skriver i en epost til NTB at de ikke har fått henvendelser fra medlemmer som har vært utsatt for svindel i sommer. Han mener det ikke er overraskende, siden mange føler skam over å bli lurt.

– Det er viktig å understreke at svindel handler om profesjonell manipulering, ikke om alder eller intelligens. Svindlere er dyktige til å spille på følelser som frykt, tillit og tidspress, og dette kan ramme mennesker i alle aldre, skriver Davidsen.

Derfor er eldre sårbare

Han påpeker at mange eldre likevel er attraktive mål fordi de oftere har sparepenger, og fordi noen er mindre vant til digitale svindelmetoder. Mange eldre er også oppdratt til å stole på autoriteter, noe svindlerne utnytter.

– Ingen bør føle at de har vært «dumme» dersom de blir lurt. Jo mer åpenhet vi har om dette, desto lettere blir det å forebygge at flere blir rammet, skriver forbundslederen.

Positiv utvikling, men fremdeles stor fare

Fagdirektør for antisvindel i Finans Norge, Gry Nergård, forklarer i en epost til NTB at det gjerne er kriminelle nettverk som står bak svindelen. Tall fra Finanstilsynet viser at svindeltapene økte i andre halvår 2025, etter flere år med nedgang. For hele 2025 endte tapene på 962 millioner kroner, mot 1,228 milliarder kroner i 2024.

– Selv om utviklingen på årsbasis er positiv, er nivået fortsatt høyt, og svindel er fortsatt et stort samfunnsproblem, skriver Nergård.

Hun advarer særlig mot tidspress som virkemiddel:

– Hvis noen ringer og sier at du må handle umiddelbart for å redde pengene dine, er det grunn til å være svært skeptisk, skriver hun.

Ferien er høysesong

Svindel rammer imidlertid ikke bare eldre. Telenors sikkerhetssjef Thomas Kopperud beskriver fellesferien som høysesong for svindelforsøk, og forteller at Telenor bare i juli har stanset flere millioner svindeltelefoner. Svindlerne utgir seg i stor grad for å være fra PayPal og hevder at det er belastet 200 kroner på kontoen din til kjøp av kryptovaluta.

Også Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og Økokrim har sett en økning i svindeltelefoner i sommer. Numrene kommer spesielt fra Sverige, Danmark, Nederland og Hellas.

– Svindlerne tilpasser seg hele tiden. Når en metode blir mindre effektiv som følge av tekniske tiltak eller økt bevissthet hos folk, finner de raskt nye måter å lure på, skriver avdelingsdirektør i Nkom Kamilla Sharma i en epost til NTB.

Statsadvokat Jon André Hvoslef-Eide i Økokrim omtaler digitale bedragerier som en samfunnstrussel, og mener kunstig intelligens gir kriminelle flere muligheter. Han har en klar oppfordring:

– Ikke la deg lure av at personen du snakker med ser ut til å vite mye om deg. Del aldri sensitiv informasjon som passord, personnummer eller bankinformasjon, skriver Hvoslef-Eide i en epost til NTB.