Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
Skygard-sjefen blir direktør for nytt nødnett
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har ansatt Elise Lindeberg som avdelingsdirektør for den nye avdelingen for nød- og beredskapskommunikasjon.
Hun får dermed får ansvaret for å lede arbeidet med utviklingen av Norges nye nødnett. Det regnes som en av de største satsningene i Norge innen samfunnssikkerhet og beredskap de kommende årene, og innebærer at nødnettet skal inn i de kommersielle mobilnettene.
Idag er nødnettet et separat kommunikasjonsnett, som ikke tillater annen kommunikasjon enn tale og enkle meldinger. Når det nye nødnettet etter planen er på plass i 2031, åpner det for at nødetatene kan ta i bruk en rekke nye tjenester.
Elise Lindeberg har også tidligere jobbet i Nkom, blant annet som sikkerhetsdirektør, men ble våren 2024 ansatt som administrerende direktør i datasenterselskapet Skygard.
- Vi er svært glade for at Elise skal lede dette arbeidet. Hun har solid ledererfaring, kjenner Nkom godt og har den kompetansen som trengs for å lede en satsing med stor betydning for samfunnssikkerheten, sier Nkom-direktør John-Eivind Velure i en melding Nkom har sendt ut.
Ingen skjerping av loven mot sosiale medier i Australia – foreløpig
Australias statsminister Anthony Albanese retter kraftig kritikk mot folkevalgte som denne uken forsinket en skjerping av det som er verdens første forbud mot at barn bruker sosiale medier.
Albanese mener at faren nå er stor for at tekselskapene ødelegger viktige dokumenter som ellers kunne vært brukt som bevis for at de ikke gjør nok for å hindre at barn bruker sosiale medier.
– Forsinkelsen er skandaløs, fordi som eSafety-ombudet har sagt veldig klart, så vil det gi plattformene mulighet til å bare slette en mengde materiell, sier Albanese til australsk rikskringkasting fredag.
– Hadde det blitt vedtatt i går, ville det vært datoen som kravene fra kommissæren kunne gjøres gjeldende fra. Dermed kan bøter ilegges, føyer han til.
Vil ha grundigere arbeid
Både det borgerlige opposisjonspartiet De liberale og De grønne avviste å stemme for forslagene. I stedet ba de Senatet om å bruke åtte uker på å gjennomgå endringene.
Forslagene fra den sosialdemokratiske regjeringen går blant annet ut på at bøtene som tekgigantene må betale hvis de ikke gjør nok, økes til 99 millioner australske dollar, en dobling fra dagens nivå. Det tilsvarer om lag 675 millioner kroner.
I tillegg skal datatilsynet eSafety få større fullmakt til å kreve interne dokumenter fra tekselskapene om hva de gjør for å utelukke brukere under 16 år – slik at det blir lettere å ilegge bøter.
16-årsgrensen i sosiale medier ble innført i desember, men undersøkelser viser at det er vanskelig å håndheve. Mange barn som fikk slettet sine kontoer på blant annet Facebook, Instagram, Youtube, Snapchat og Tiktok, har fått opprettet nye.
Stor oppslutning
Forbudet, som er verdens første, ble vedtatt med stort flertall i 2024. Da fikk tekgigantene ett år på seg til å innføre tiltak som gjør at 16-årsgrensen blir overholdt.
Mens De grønne stiller spørsmål ved hvorfor en bot som aldri er brukt, skal dobles, mener høyreopposisjonen at loven må bli enda strengere.
– Dette er et forbud mot sosiale medier som er i ferd med å feile – en halvkokt lov som er dårlig utformet, som ble hastebehandlet, som er dårlig gjennomført, og som ikke virker, sier senator Sarah Henderson fra De liberale.
– Vi vil behandle dette lovforslaget grundig, og for å si det rett ut: Jeg mener endringsforslagene som er til behandling i parlamentet må være mer vidtgående, legger hun til.
USA fjerner Anthropics KI-begrensninger
KI-selskapet Anthropic kan gjenopprette tilgangen til de kraftige modellene Fable 5 og Mythos 5 etter at USA nå har fjernet restriksjonene.
Det opplyser Anthropic, som viser til et brev fra USAs næringsdepartement om vedtaket.
Imidlertid vil Mythos 5 kun være tilgjengelig for en utvalgt gruppe amerikanske selskaper.
I brevet fremgår det av brevet fra departementet at næringsminister Howard Lutnick er fornøyd med en risikogjennomgang som Anthropic har gjort i samarbeid med amerikanske myndigheter.
President Donald Trumps administrasjon hadde påberopt seg bekymringer rundt nasjonal sikkerhet og innførte begrensninger på Anthropics kraftigste modeller 12. juni. En av hovedbekymringene var at modellene kunne brukes til avanserte dataangrep.
Forut for dette var det strid mellom Anthropic og forsvarsdepartementet fordi Anthropic nektet å la deres teknologi bli brukt til masseovervåkning og autonome våpen, noe som førte til at Pentagon avsluttet sine kontrakter med selskapet.
Fifa: Eksplosjon i hatefulle innlegg under VM – størst andel rasisme
Fifa har registrert 89.000 hatefulle innlegg i sosiale medier under gruppespillet i fotball-VM 2026. Mer enn én av ti innlegg var rasistisk motivert, viser en ny rapport.
Tallene kommer fra Fifas tjeneste for beskyttelse i sosiale medier (SMPS), som overvåker og modererer innhold rettet mot spillere, trenere, dommere og andre aktører under den pågående turneringen i USA, Canada og Mexico.
Over seks millioner innlegg og kommentarer ble analysert i løpet av gruppespillet. Kunstig intelligens flagget rundt 250.000 innlegg for manuell gjennomgang, og 89.000 av disse ble bekreftet som krenkende og fulgt opp.
Rasisme øker
Rundt tusen kontoer er sendt videre til politiet for nærmere etterforskning, mens 181.000 hatefulle kommentarer er skjult som del av modereringsarbeidet.
Ifølge rapporten inneholdt elleve prosent av de hatefulle innleggene rasistisk sjikane. Det er en økning på tre prosent sammenlignet med VM i Qatar i 2022. Rasisme utgjør den største enkeltkategorien av krenkende innhold.
Fifa har registrert 13 ganger flere hatefulle innlegg enn under VM i 2022. Samtidig understreker forbundet at årets mesterskap hadde et utvidet gruppespill med 48 lag, mot 32 for fire år siden. Det kan forklare noe av økningen.
Mange rettssaker?
Totalt ble over to millioner kommentarer moderert under gruppespillet, en firedobling sammenlignet med 2022. Dette inkluderer søppelpost og innhold generert av roboter eller falske kontoer.
Som del av videreutviklingen av SMPS-tjenesten samler tjenesten også inn bevis til bruk for rettshåndhevelse. Over hundre tilfeller fra gruppespillet er identifisert som sterke nok til å danne grunnlag for juridiske saksdokumenter.
Siden SMPS-tjenesten ble lansert i 2022, har den fjernet over 30 millioner hatefulle innlegg og kommentarer på mer enn 50 språk, på tvers av alle store sosiale medieplattformene.
Jan Kjærstad tror KI kan skrive gode romaner
Jan Kjærstad utelukker ikke at lesere en dag vil foretrekke KI-generert litteratur.
– Min oppfordring er å la seg inspirere av denne nye teknologiske utviklingen til å skrive på nye måter. Men også å være veldig skeptisk, sier han til Vårt Land.
Avisen snakket med ham i kjølvannet av at Kjærstad skrev essayet «Ai, ai, ai» i Klassekampens Bokmagasinet. Der tok han for seg bokbransjens manglende interesse i møtet med kunstig intelligens-teknologi.
Det skjedde etter at Tore Renberg kalte KI for «djevelen» og fortalte at han nekter KI adgang til sine bøker.
– Vi humanister har jo berøringsangst for teknologi. Sånn har det alltid vært, sier Kjærstad, og minnes skepsisen da han begynte å skrive manusene sine «på computer» på 1980-tallet.
– Og så tok det fem år, så hadde halvparten av forfatterforeningens medlemmer computer.
Han mener det er naivt å tro at en språkmodell aldri vil kunne skrive romaner like gode som mennesker, men trøster seg med at det foreløpig finnes en kontrakt der leserne vil vite at det er et menneske bak teksten.
USA fjerner Anthropics KI-begrensninger
KI-selskapet Anthropic kan snart gjenopprette tilgangen til de kraftigste verktøyene Fable 5 og Mythos 5 verden rundt, etter at USA nå har fjernet restriksjonene.
Det opplyser Anthropic, som viser til et brev fra USAs handelsdepartement om vedtaket.
– Vi har fått beskjed om at handelsdepartementet har opphevet eksportkontrollen på Claude Fable 5 og Mythos 5. Vi starter med å gjenopprette tilgangen i morgen (onsdag), står det i uttalelsen.
Det skjer fire dager etter at Anthropic fikk tillatelse fra Trump-administrasjonen til å la en liten gruppe amerikanske nettsikkerhetsselskaper få tilgang til Mythos 5.
I brevet fremgår det at handelsminister Howard Lutnick er fornøyd med en risikogjennomgang som Anthropic har gjort i samarbeid med amerikanske myndigheter.
President Donald Trumps administrasjon hadde påberopt seg bekymringer rundt nasjonal sikkerhet og innførte begrensninger på Anthropics kraftigste verktøy 12. juni.
Forut for dette var det strid mellom Anthropic og forsvarsdepartementet fordi Anthropic har nektet Trump-administrasjonen å bruke teknologien til masseovervåkning og autonome våpen, noe som førte til at Pentagon avsluttet sine kontrakter med selskapet.
(NTB)
Beste kvartal for Nasdaq på seks år
Den teknologitunge Nasdaq-indeksen kan se tilbake på det beste kvartalet på seks år. Oppgangen var på 1,5 prosent på siste handelsdag i juni.
Dermed endte Nasdaq på 26.213,72 poeng tirsdag.
For andre kvartal sett under ett var oppgangen på Nasdaq på 21,4 prosent. Det er Nasdaqs beste kvartal på seks år.
– Veldig ofte ser man gevinstsikring på den siste dagen når man har et svært godt kvartal. Men det er ikke noe vi ser nå, og det viser optimisme rundt tredje kvartal, sier Chris Low i finansinstitusjonen FHN Financial.
Noe av optimismen henger sammen med at oljeprisene faller etter at USA og Iran inngikk en intensjonsavtale.
– Hvis vi går inn i årets siste halvår med lave energipriser, bør det hjelpe med å gjenopprette BNP-veksten, sier Low.
Dow Jones-indeksen avsluttet den siste handledagen i andre kvartal med en oppgang på 0,3 prosent. Den bredt sammensatte S&P 500-indeksen gikk opp 0,8 prosent.
Nordsjøolje ble omsatt for 72,92 dollar fatet, en nedgang på 0,3 prosent, da markedene stengte i USA tirsdag. Et fat amerikansk lettolje kostet 69,50 dollar, en nedgang på 1,8 prosent.
Danske myndigheter: Trussel fra russiske cyberangrep har økt
Det danske Direktoratet for samfunnssikkerhet oppfordrer alle som jobber med samfunnsviktige funksjoner, til å fokusere på cybersikkerhet, skriver direktoratet i en pressemelding.
Vurderingen er basert på at Russlands statlige hackergrupper har vist økt risikovillighet til å gjennomføre destruktive cyberangrep mot europeiske Nato-land.
Dette gjelder særlig russiske statlige hackere, ettersom danske myndigheter vurderer at de har kapasitet til å gjennomføre koordinerte cyberangrep mot kritisk infrastruktur.
Ber om penger for Lørenskog-data
En gruppe ber om penger for data som skal være hentet ut i angrepet mot Lørenskog kommune i begynnelsen av mai. Gruppen har publisert bilder av pass og dokumenter som angivelig skal stamme fra angrepet. Digi har vært i kontakt med Lørenskog kommune. De har ikke besvart våre henvendelser.
Australia vil skjerpe loven for å tvinge tekselskaper til å overholde 16-årsgrense
Australia etterforsker flere tekselskaper for brudd på landets 16-årsgrense i sosiale medier. Nå vil regjeringen doble bøtene og gi et tilsynsorgan flere fullmakter til å gå etter lovbryterne.
Forslagene ble mandag lagt fram i nasjonalforsamlingen i Canberra. De innebærer at boten for å bryte forbudet oppjusteres til 99 australske dollar, tilsvarende cirka 680 kroner – noe som er dobbelt så høyt som tidligere.
Følges med argusøyne
Facebook- og Instagram-eier Meta, Snapchat, Tiktok og Googles YouTube er under etterforskning i Australia for ikke å rette seg etter forbudet, som trådte i kraft i desember i fjor.
Australia var da det første landet i verden som innførte et forbud mot sosiale medier for barn under 16 år. Men undersøkelser fra tilsynsmyndigheten eSafety har vist at mange barn fortsatt har tilgang, eller de har klart å lage nye kontoer etter at de forrige ble slettet.
En rekke land har de siste månedene varslet lignende forbud, noe som gjør at utviklingen i Australia følges med argusøyne, blant annet i Norge.
Rett til innsyn
Statsminister Anthony Albanese varslet mandag at regjeringen ikke kommer til å gi seg i kampen for å få forbudet til å fungere. Han oppfordret samtidig den borgerlige opposisjonen til å stemme ja til forslagene.
De skal også gi myndighetene rett til å kreve innsyn i selskapenes interne dokumenter og e-postutvekslinger. Slik skal det bli lettere å dokumentere lovbrudd og rettsforfølge selskapene.
– Vi setter i dag foten ned for sosiale medier-selskapene og forsterker de endringene som vi har gjort, og som vi er forberedt på å gjøre, sa statsministeren til pressen mandag.
– I dag legger vi fram lovforslag som går enda lenger for å sikre at selskapene gjør alt som står i deres makt for å hindre at barn under 16 år bruker plattformene deres, sa han videre.
– Skitne triks
Ingen av de store selskapene som er under etterforskning, hadde kommentert saken mandag.
Da Australias kommunikasjonsminister Anika Wells la fram forslagene i nasjonalforsamlingen, anklaget hun selskapene for å bruke «skitne triks» for å undergrave forbudet.
– I dag sender Australia et budskap til disse selskapene: Vi ser hva dere gjør, og vi er ikke her for å leke. Hvis dere ønsker å gjøre forretninger med Australia, så skal dere rette dere etter australske lover. Og hvis dere ikke gjør det, så vil dere merke konsekvensene, sa hun.
(©NTB)