Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
Insider Ottar Ertzeid kjøper aksjer i Telenor
Ottar Ertzeid, styremedlem i Telenor ASA, kjøpte den 30. april 2026 35.000 aksjer i Telenor til kurs 151,60 kroner per aksje. Den 4. mai kjøpte han nye 10.000 aksjer i Telenor til kurs 153,64 kroner per aksje. Ny beholdning etter transaksjonene er 85.000 aksjer.
Denne opplysningen er informasjonspliktig etter EUs markedsforordning, jf verdipapirhandelloven § 3-1 og verdipapirhandelloven § 5-12. (hf)
Link Mobility eier 7,71 prosent av seg selv
Leverandøren av mobilmeldinger og kommunikasjonsplattform som tjeneste (CPaaS), Link Mobility, er ferdig med sitt tilbakekjøpsprogram av egne aksjer, ifølge en børsmelding.
Selskapet eier nå 7,71 prosent, eller drøyt 23,6 millioner aksjer. Totalt er det kjøpt egne aksjer for 299,99 millioner kroner. Gjennomsnittlig pris for aksjene under programmet er 22,935 kroner per aksje.
Hovedårsaken til at et selskap kjøper egne aksjer, er for å øke verdien og fortjenesten for de gjenværende aksjene for aksjonærene. Kjøp av egne aksjer kan også være en mer skattemessig gunstig måte å overføre verdier fra selskapet til gjenværende aksjonærer. (hf)
Minne-mangel skyver bedrifter over til skyen
På grunn av stadig dyrere minnebrikker blir det dyrere for bedrifter å holde seg med egne dataservere. Tilgangen på utstyr gjør det også tregere å skalere opp interne datasentre. Det gjør skybasert databehandling til et alternativ for flere, skriver Network World.
Kilden til denne påståtte trenden er vel å merke skyleverandøren Amazons konserndirektør Andy Jassy. Under selskapets presentasjon av siste kvartals regnskapstall forklarte han at bedrifter flokker seg til skyløsninger hurtigere enn før, fordi Amazon Web Services har tilgang til datakraft som andre ikke har.
Resultatet er økt vekst i inntekter for de store skyleverandørene. Ifølge administrerende direktør Pareekh Jain i konsulentselskapet EIIRTrend & Pareekh Consulting, økte Google Cloud inntektene 63 prosent i første kvartal, målt mot året før. AWS økte 28 prosent og Microsoft Azure økte 40 prosent. (hf)
Høyre mener det haster med grep mot KI-bruk i skolen: – Holdningen har vært for naiv
Høyres Ola Svenneby mener kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) må handle raskt for å hindre at kunstig intelligens undergraver læringsutbyttet i skolen.
– Så langt har holdningen vært litt naiv. Veldig mange elever bruker kunstig intelligens mye, på en måte som trolig går utover læringsutbyttet, sier Svenneby til NTB.
Ifølge flere undersøkelser bruker elever nede i barneskolealder KI-verktøy. Høyre-nestlederen viser til at Nessa Nordtun i januar sa til VG at regjeringen vurderte å ta statlige grep for å hindre at det går utover læringen.
Svenneby har lagt fram egne forslag som skal stemmes over i Stortinget i dag. Han mener regjeringen har havnet bakpå.
– Altså, hvor er statsråden? Hva mener hun? Er hun tilhenger av dette? Er hun motstander, spør Svenneby.
Arbeidet er allerede i gang, svarer kunnskapsministeren.
– Eksamen måler ikke lenger det den skal
For å ta grep om bruk av kunstig intelligens i skolen vil Høyre gjøre følgende:
* Endre eksamensformene og utføre eksamen uten tilgang på hjelpemidler
* Bruke en «sikker nettleser» på prøver og eksamen, som sperrer tilgangen på ulovlige hjelpemidler
* Opprette retningslinjer for når kunstig intelligens skal introduseres på ulike trinn
– Vi må sørge for at eksamensformene faktisk måler det læringsutbyttet elevene har hatt. I dag er det uklart hvordan bruken av kunstig intelligens kan påvirke dette, sier Svenneby.
– Langt mer kraftfulle tiltak
Nordtun avviser at regjeringen har sittet stille og sier at de fleste er enige i det Høyre mener om KI-bruk i skolen. Dessuten mener hun at Svennebys og Høyres forslag ikke er gode nok.
– Det må gjøres langt mer kraftfulle tiltak i norsk skole rundt bruken av KI enn det Høyre skisserer med disse forslagene, skriver hun i en epost til NTB og legger til:
– Dette er pløyd mark som har bred oppslutning blant alle partiene, og som jeg opplever ikke har annen nytte enn å presisere det arbeidet regjeringen allerede holder på med.
Nordtun viser blant annet til at neste års eksamen vil bli med sikker nettleser. Hun varsler også flere endringer framover.
– Utdanningsdirektoratet jobber nå med et større oppdrag om en sikrere og forbedret eksamensordning i videregående opplæring, og Kunnskapsdepartementet utformer nå et oppdrag om retningslinjer for KI-bruk i skolen med alderstilpasninger. For å nevne noe.
Vil innføre låst nettleser
Innføring av en sikker nettleser dreier seg om et system som ved eksamen og store prøver sperrer tilgang til nettsider, som Word eller andre hjelpemidler som ikke er tillatt, sier Høyre-nestlederen.
I dag benyttes det ved rundt 18.000 eksamener, ifølge ham. Høyre vil at alle elever skal ha tilgang til dette – både på nettbaserte prøver og på eksamen.
– På gruppenivå tror jeg det ville vært til stor hjelp for mange skoler, sier Svenneby, og legger til at mange lærere nå rapporterer om utbredt mistanke om juks.
– Det ødelegger tilliten mellom lærer og elev, og mellom elevene, fordi noen kan jukse seg til en bedre karakter.
– Kunnskap før KI-verktøy
Svenneby mener man har gjort samme feil med kunstig intelligens som med skjermbruk: latt det gli ukritisk inn i klasserommene.
– Forskning er veldig tydelig på at de som har størst utbytte av KI-verktøy, er de som på forhånd har god kunnskap. Man må kunne lese, skrive og regne først, sier han.
Det var under Erna Solbergs (H) regjering at inntoget av skjerm i skolen virkelig skjøt fart. Nå vil Svenneby rulle tilbake deler av digitaliseringen i skolen.
Han avviser også argumentet om at elever må bruke KI i skolen fordi de vil møte det i arbeidslivet.
– Skolen skal ikke lære deg alt du trenger i arbeidslivet. Den skal gjøre deg best mulig rustet til å lære det. Å tro at tilgang til ChatGPT i norsktimen gjør deg bedre rustet til å håndtere kunstig intelligens i arbeidslivet – den tanken avviser jeg.
Etterlyser statsråden
Svenneby mener kunnskapsministeren ikke har tatt tydelig stilling i saken – og at hun er bakpå.
– Hun er vanligvis meningssterk, men har ikke kommet på banen ennå. Vi oppfordrer henne til å gjøre det, sier han og inviterer Arbeiderpartiet til å stemme for Høyres forslag.
Nordtun ber imidlertid Svenneby være tålmodig:
– For det er viktig å huske på: Større endringer i norsk skole må være gjennomarbeidet og godt forankret. Så Svenneby kan være trygg på at regjeringens kamp for mindre skjermtid i skolen for å sikre bedre læring pågår med uforminsket styrke, selv om han etterlyser meg i mediene.
Semafor: USA vil kunngjøre Norge som 15. medlem i Kina-motvekten Pax Silica
USA planlegger denne uken å kunngjøre at Norge blir det 15. landet som slutter seg til Pax Silica, en sammenslutning av land som skal utgjøre motvekt til Kina.
– Norge har verdens største pensjonsfond, og dybden som denne institusjonelle kapitalen utgjør, kombinert med kritiske mineralreserver, er viktig, sier Jacob Helberg, undersekretær for økonomiske forhold i USAs utenriksdepartement, i et intervju med nettstedet Semafor.
Pax Silica er underlagt USAs utenriksdepartement. Samarbeidsgruppens hensikt er å utgjøre en motvekt til Kinas innflytelse innen områder som kritiske mineraler, teknologi og kunstig intelligens.
På signaturlisten står fra før Sverige, Finland, Storbritannia, Australia, Japan, Israel, India, Sør-Korea, Singapore, Filippinene, Qatar og De forente arabiske emirater. I tillegg er Hellas tilknyttet ordningen. Taiwan deltar via en annen ordning.
Nokia selger fast trådløs-avdelingen
Inseego har inngått en avtale om å kjøpe Nokias avdeling for fast trådløst bredbånd (FTB/FWA). Salget gjelder den delen av Nokia som produserer utstyret som står hjemme hos folk eller bedrifter. Dette er utstyret som tar imot signalene fra mobilnettet og sprer det eksempelvis via wifi inne i huset.
Kjøpet gjør Inseego til en av de største i dette markedet. Selskapet har da utstyr for fast trådløst bredbånd, mobilt bredbånd, og skybaserte løsninger. Med på kjøpet er en dobling av selskapet omsetning, ifølge en pressemelding.
Avtalen mellom de to innebærer også en felles markedsplan innen 6G og løsninger i ytterkanten av mobilnettene. Ideen er å se på mulighetene innen kunstig intelligens og fast trådløst bredbånd. (hf)
Tester alternativ til GPS for korrekt tid
Den britiske mobiloperatøren VodafoneThree skal sammen med National Physical Laboratory (NPL) teste et nytt fiberbasert alternativ til å få korrekt tid fra satellitter – Global Navigation Satellite System (GNSS), skriver TelecomTV.
Mobiloperatører i Europa benytter ofte amerikanske GPS – Global Positioning System, en av mange GNSS-er. Nå skal VodafoneThree og NPL utvikle nettverksbasert tid, levert fra et nasjonalt meteorologisk institutt (NMI).
Ett mål er å redusere avhengigheten av satellitter for å få korrekt tid, et annet å redusere avhengighet av USA. Satellittsignaler er relativt lett å forstyrre, samtidig som det er et ønske om nasjonale løsninger for å øke sikkerheten. (hf)
Sør-Afrika: Lovutkast om KI var skrevet av KI
Sør-Afrika har trukket tilbake et utkast til ny regulering av kunstig intelligens, siden deler av det var oppdiktet av KI.
Avisen News24 avslørte at minst seks av de 67 akademiske kildene i utkastet ikke eksisterte, skriver The Independent.
Flere av de siterte tidsskriftene har bekreftet at artiklene det ble vist til, aldri har eksistert.
Sør-Afrikas kommunikasjonsminister Solly Malatsi har beskrevet hendelsen som en uakseptabel svikt. Han har nå trukket tilbake utkastet.
– Den mest plausible forklaringen er at de KI-genererte siteringene ble inkludert uten skikkelig verifisering. Dette skulle aldri ha skjedd, sa Malatsi.
Noe av formålet med reguleringen var å markere Sør-Afrika som et foregangsland innen KI-innovasjon, og samtidig ta opp etiske, sosiale og økonomiske utfordringer med KI.
Det ventes nå at det lages et nytt forslag som sendes på ny høring.
Oscar-akademiet med nye regler – slår hardt ned på KI
Oscar-akademiet strammer inn på regelverket slik at filmer med bruk av KI i skuespiller- eller manussammenheng ikke vil bli vurdert til filmverdens gjeveste pris.
– Kun skuespillerprestasjoner kreditert i rulleteksten og beviselig fremført av mennesker med deres samtykke, vil bli ansett som kvalifiserte, lyder det i en uttalelse fra akademiet.
Når det gjelder manusforfatter-kategoriene må manus være skrevet av en person uten hjelp av kunstig intelligens.
De nye reglene føyer seg inn i et stadig større press i Hollywood mot bruk av KI i filmbransjen. De siste årene har skuespiller-fagforeninger både streiket og protestert med krav om at bransjen må beskytte skuespillerne mot overdreven bruk av KI.
Det vekket nylig oppsikt da det ble kunngjort at Val Kilmer har en stor rolle i den kommende filmen «As Deep as the Grave». Kilmer døde i fjor og rakk aldri å spille inn sine scener, som isteden ble KI-generert med en digital versjon av Kilmer – med familiens godkjennelse.
Blant de andre endringene i Oscar-reglene er også i kategorien for internasjonale filmer, det nå slippes opp friere tøyler for antall nominasjoner per land. Heretter vil det ikke kun være en nasjonal komité som nominerer, men nominasjon kan også skje ved å ha vunnet andre internasjonale filmpriser.
Pentagon inngår avtaler med sju KI-selskaper – dropper Anthropic
USAs forsvarsdepartement har signert avtaler med sju ledende KI-selskaper om å ta i bruk teknologien deres på graderte militære nettverk. Men selskapet Anthropic er ikke blant dem.
Ifølge en uttalelse fra Pentagon fredag er det snakk om SpaceX, OpenAI, Google, Nvidia, Reflection, Microsoft og Amazon Web Services.
Disse selskapene skal integreres i forsvarsdepartementets mest sensitive graderte systemer, som brukes til oppdragsplanlegging, våpenmålretting og andre formål, heter det.
Dermed er det klart at Anthropic utelukkes. Selskapet har vært i strid med Pentagon om sitt krav til retningslinjer for hvordan militæret kan bruke KI-verktøyene deres.
Konflikten med myndighetene oppsto sist måned da Anthropic pådro seg forsvarsminister Pete Hegseths vrede ved å insistere på at Anthropics teknologi ikke skulle brukes til masseovervåking eller helautonome våpensystemer.
Hegseth mente Anthropics uttalelse var et krystallklart eksempel på arroganse og svik og en oppvisning i hvordan man ikke skal gjøre forretninger med regjeringen og Pentagon.
Anthropics KI-modell Claude var den eneste som var godkjent for bruk i graderte operasjoner i det amerikanske militæret.
Ifølge fredagens kunngjøring er avtalene med Anthropics konkurrenter sentrale i Trump-administrasjonens satsing på å bygge det de kalte en «KI-først-kampstyrke».
Integreringene vil «effektivisere datasammenstilling, heve situasjonsforståelsen og styrke beslutningsevnen til soldatene», heter det.