Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
USA hiver ut den forrige administrasjonens skrifttype – ikke seriøs nok
USAs utenriksminister Marco Rubio vil at alle amerikanske diplomater skal bruke skrifttypen Times New Roman, ikke forgjengerens mer folkelige valg Calibri.
I et internt skriv som Reuters har fått innsyn i, går det fram at forgjengeren Anthony Blinkens beslutning om å bruke den mer uformelle fonten Calibri ikke uttrykte den profesjonalisme som Trump-administrasjonen etterstreber.
Blinken innførte i januar 2023 bruken av den mer moderne og avrundede skrifttypen Calibri, med den begrunnelse at den var lettere å forstå for personer med lesevansker.
Calibri er en font uten tverrstreker oppe og nede på bokstavene, også kalt seriffer, og er standardfonten i Microsoft-produkter inntil 2024. Nå bruker Microsoft skrifttypen Aptos.
I skrivet heter det at Times New Roman mer er i tråd med den stilen administrasjonen ønsker og at den vil bli brukt som en enhetlig font for alle typer meddelelser fra Utenriksdepartementet.
Dette er i overensstemmelse med Donald Trumps direktiv om at det offisielle USA skal snakke med én stemme og skrive med én font i forhold til andre land.
KSAT kommuniserte ulovlig med Svalbard-satellitt – får historisk bot
Nkom varsler overtredelsesgebyr på 250.000 kroner mot Kongsberg Satellite Services (KSAT) for å ha kommunisert med en satellitt fra Svalbard uten tillatelse.
– Det er alvorlig, og vi har derfor varslet et overtredelsesgebyr, skriver avdelingsdirektør i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), Espen Slette, i en pressemelding.
Dette ble avdekket da Nkom førte tilsyn med satellittoperatører på Svalbard tidligere i år.
At selskaper kommuniserer med satellitter på Svalbard uten tillatelse fra Nkom, er i strid med forskriften som regulerer bruk av jordstasjoner på Svalbard.
Første gang
– Det er viktig at de som har tillatelse til å drive satellittaktivitet på Svalbard, gjør det i tråd med regelverket. Det er viktig for tilliten mellom myndigheter og aktører og for tilliten mellom norske og utenlandske myndigheter. Dette er første gang Nkom varsler overtredelsesgebyr mot en norsk satellittaktør på Svalbard.
Slette opplyser til NTB at hendelsen skjedde i mars i år. Han forklarer at det er spesielle regler på Svalbard for kommunikasjon med satellitter på grunn av Svalbardtraktaten.
– Bakgrunnen er at alle landene som har skrevet under, har rett til å etablere seg på Svalbard, og det er spesielt viktig å vise at alle aktører følger regelverket som gjelder der.
Slette påpeker at Nkom kun forholder seg til aktørene som opererer jordstasjonen, og at en jordstasjon kan kommunisere med satellitter fra hvor som helst i verden. Så vidt Nkom vet, ble det ikke overført noen data mellom satellitten og jordstasjonen, og dette skal kun ha dreid seg om en kommunikasjonstest.
Han sier at hendelsen, så vidt Nkom kjenner til, ikke har utgjort noen form for risiko utover at KSAT ikke opererte i tråd med traktaten.
KSAT beklager
Administrerende direktør i KSAT, Rolf Skatteboe, skriver i en epost til NTB at de er innforstått med at Nkom har sendt et varsel om vedtak om ileggelse av overtredelsesgebyr, og at de er enige i Nkoms vurdering.
– Vi har ikke fanget opp avviket under våre interne rutiner, og beklager dette. KSAT presiserer at ingen andre aktører har vært involvert.
Han bekrefter at det han omtaler som en intern svikt, skjedde under testing.
– Testkommunikasjonen med satellitten varte i to satellittpasseringer på fjorten minutter hver. Ingen data fra satellitten ble lagret hos KSAT under testen eller oversendt til satellitteier, forklarer han.
Eldre gamere driver veksten i spillindustrien
Gamingindustrien er på vei ut av nedgangstiden, ifølge en ny rapport fra Boston Consulting Group (BCG). Ifølge rapporten er det voksne spillere som driver mye av veksten.
Blant 60-åringer og eldre (babyboomere) spiller over 40 prosent minst fem timer i uken, viser analysen. Blant 40–50-åringer (Generasjon X) er tallet over 50 prosent.
Mange i disse gruppene introduserer også barna for gaming allerede før skolealder – noe som bidrar til en bredere og mer langsiktig spillerbase, påpeker konsulentselskapet.
Yngre gamere foretrekker konsoller – særlig PlayStation og Switch – mens de over førti bruker mest tid på mobilspilling, viser BCGs «Video Gaming Report 2026».
55 prosent av gamere spiller mer enn for seks måneder siden, og industrien går igjen inn i vekstmodus etter flere år med stagnasjon, mener BCG.
På utviklersiden skjer det samtidig et teknologisk skifte. KI gjør utviklingen raskere og billigere og det blir stadig mer brukergenerert innhold (UGC). Fortnite og Roblox alene utbetaler anslagsvis 1,5 milliarder dollar til skapere i år. Cloud gaming er også i ferd med å gå fra nisje til mainstream, mener BCG som spår at dette markedet vil vokse fra 1,4 milliarder dollar til 18 milliarder dollar før 2030.
EU og EIB venter med KI-investeringer
EU-kommisjonen har 20 milliarder euro som brenner hull i lomma, myntet på investeringer i gigafabrikker for kunstig intelligens. Dette er en del av InvestAI-initiativet som skal bidra til å sikre europeisk suverenitet for datakraft, skriver Mobile Europe.
Sist uke signerte EU-kommisjonen og den Europeiske investeringesbanken (EIB) en intensjonsavtale om å støtte byggingen av datasentre for utvikling og kjøring av KI-modeller. Prosessen som gjør det mulig å søke om midlene, er skjøvet til 2026.
Kritikere av planen peker på at 20 milliarder euro, 236 milliarder kroner, blekner i forhold til investeringene Kina og USA gjør på området. Bare OpenAIs Stargate-prosjekt med Softbank og Oracle planlegger å investere 500 milliarder dollar – 5066 milliarder kroner i KI-infrastruktur i løpet av fire år. (hf)
FN-studie: Stadig flere kvinnelige journalister og aktivister blir utsatt for netthets
En ny FN-studie viser at kvinner som jobber som journalister, er aktivister eller menneskerettsforkjempere i stadig større grad blir utsatt for netthets.
Mer enn to av tre av de spurte sier de har opplevd hets og trakassering på nettet. Over 40 prosent har dessuten opplevd å bli utsatt for angrep i den virkelige verden i forbindelse med den digitale hetsen.
Studien har fått navnet « Tipping Point: The Chilling Escalation of Online Violence against Women in the Public Sphere». Det er FN-organet UN Women som sammen med EU-kommisjonen og flere andre samarbeidspartnere står bak.
Den viser hvordan netthetsen har økt i takt med bruken av sosiale medier og kunstig intelligens. I alt 6900 menneskerettsforkjempere, journalister og aktivister i til sammen 119 land har bidratt til rapporten.
– Global krise
I 2021 publiserte FN-organisasjonen Unesco en rapport om samme tema.
– Netthets mot kvinner er blitt en stadig større global krise. Det som begynner på en skjerm, kan fort nøre oppunder trakassering, krenkelser og til og med skade i den virkelige verden, sier UN Women.
Om lag 41 prosent av deltakerne sier de har opplevd angrep, krenkelser eller trakassering utenom nettet. Det er snakk om både fysiske og seksuelle overgrep, forfølgelse, verbal trakassering, og såkalt «swatting» – det vil si å få politiet til å rykke ut til en adresse ved å komme med falske påstander om at det pågår vold i hjemmet.
Manipulerte bilder og videoer
Kvinnelige skribenter, influensere og innholdsprodusenter i sosiale medier med fokus på menneskerettigheter rammes oftest av slik vold på nett, ofte ved bruk av nye verktøy som deepfake-bilder eller manipulert innhold, ifølge studien.
Studiens hovedforfatter Julie Posetti sier at antallet tilfeller av skade i den virkelige verden knyttet til vold på nett mot kvinnelige journalister har mer enn doblet seg de siste fem årene. 42 prosent av de spurte peker på «denne farlige og potensielt dødelige utviklingen», sier hun.
Presses ut av offentligheten
Forfatterne etterlyser strengere lovverk og bedre overvåking for å avdekke vold mot kvinner knyttet til teknologi. De mener også at teknologiselskapene i større grad må holdes ansvarlige, og at innsatsen må økes for å forsterke stemmene til menn og andre som tar til orde mot denne type netthets.
– Kvinner som snakker om menneskerettigheter, driver med nyhetsrapportering eller leder sosiale bevegelser blir utsatt for angrep som er ment å påføre dem skam, få dem til å tie stille eller presse dem ut av den offentlige sfæren, sier politikkdirektør Sarah Hendricks i UN Women.
– Stadig oftere er det slik at de ikke stanser på skjermen, de ender opp utenfor kvinnenes inngangsdør, sier hun.
1,2 milliarder vil ha fiberbredbånd i 2030
I løpet av de neste fem årene vil 1,54 milliarder abonnenter i de 30 største markedene i verden ha bredbånd. 1,2 milliarder av disse vil ha bredbånd via fiberoptiske kabler, ifølge en rapport fra Point Topic.
Det ventes en fortsatt nedgang for teknologiene DSL og kabel-tv, mens bredbånd via mobilnettet (FTB/FWA) har en svak vekst. Dog spås FTB den største prosentvise veksten, fulgt av satellitt som ventes en dobling til . Den dominerende teknologien både innen vekst og totalt, er fiber, enten direkte inn i husstanden (FTTH) eller til boligblokka (FTTP).
I tillegg til 1,22 milliarder FTTP-forbindelser spås det 152,5 millioner på kabel-tv (koaksialkabler), 56,6 millioner med FTTX (fiber til gatekabinettet og kobber derfra), 82,7 millioner FWA/FTB, 10,2 millioner på satellitt og 24,4 millioner DSL-linjer. (hf)
Sporveiens teknologi bygger på 4G – ikke 5G
Til tross for strenge krav til sanntidskommunikasjon og sikkerhet, er Oslo T-banes nye signalsystem lagt på Telias 4G-nett. Dermed bryter prosjektet med forventningen om at slike løsninger krever ren 5G – 5G standalone.
Oppgaven høres ut som et skoleeksempel på en brukscase for 5G SA-basert kommunikasjon. Da ville løsningen være å opprette en privat nettverksskive, «slice», i 5G-nettet, for å sette opp et isolert nett for Sporveien, og levere kommunikasjonsprofilen CBTC krever der. Men det er ikke slik Sporveien gjør det: Løsningen går over Telias ordinære, offentlige 4G-nettverk, på den samme infrastrukturen som alle de andre kundene til Telia.
Det er det først og fremst historiske årsaker til, forklarer Telia Norges forretningsutvikler Henning Huuse til Telecom Revy.
– Denne løsningen ble designet og fremforhandlet i 2019, og da var det jo ikke noe 5G. Så det vi leverer til Sporveien er en del av Enterprise Mobile Network-porteføljen vår. Der vi er i dag, så vil jeg si at det er tryggere å kjøre det på kjent teknologi. Fordi det vi erfarer med 5G SA, er at økosystemet er ganske umodent, sier Huuse.
I tillegg peker han på at Telia ikke har kontroll over hele systemet, men er en underleverandør i løsningen. (hf)
Kryptodatasentre konverterer til KI
I USA er trenden nå at datasentre som opprinnelig ble bygd for å «grave ut» kryptovaluta som bitcoin, nå går over til å bli sentre for kunstig intelligens, skriver Wired.
Ifølge nettstedet er dette tilfelle over hele USA. Store datasentre klarer ikke å tjene godt nok på utvinning av kryptovaluta, og har oppdaget at kapitalkostnadene er lavere ved å få KI-selskaper inn med sine GPU-er.
Datasentrene har allerede bygningene og strømforsyningen. Dermed er det ut med utvinningsutstyret for kryptovaluta og inn med leietakere som selv investerer i KI-optimaliserte datamaskiner. (hf)
EU-kommisjonen starter etterforskning av Googles KI-databruk
EU-kommisjonen har besluttet å starte etterforskning av KI-relaterte brudd på konkurransereglene i Googles bruk av data. – Kan kvele innovasjon, sier Google.
Ifølge nyhetsbyrået DPA dreier det seg om Googles bruk av innhold på internett for søkeresultater generert av kunstig intelligens.
AFP skriver at det er snakk om bruk av innhold som er publisert av medier og andre publisister til å trene og tilby KI-tjenester, uten rettferdig kompensasjon.
Det handler også om Googles bruk av YouTube-videoer til å trene KI.
– Vi undersøker om Google har brukt urettferdige vilkår mot publisister og innholdsprodusenter, samt gitt rivaliserende KI-modeller ulemper, i strid med EUs konkurranseregler, sier EU-kommisjonens konkurransesjef Teresa Ribera.
Det har tidligere kommet kraftige reaksjoner fra USA etter at EU har iverksatt etterforskning og ilagt bøter til amerikanske datagiganter, senest en massiv bot mot det sosiale mediet X.
Google mener at EU med denne etterforskningen risikerer å kvele innovasjon i et marked som er mer konkurransepreget enn noensinne.
– Europeere fortjener å dra nytte av det nyeste innen teknologi, og vi vil fortsette å samarbeide tett med nyhetsmedier og kreative næringer i overgangen til KI-æraen, sier en talsperson for Google til AFP.
En av tre sliter digitalt
Elkjøps undersøkelse av digitalt utenforskap viser at hver tredje nordmann synes den teknologiske utviklingen går så fort at det er vanskelig å henge med. Samtidig mener hver fjerde av oss at ulik tilgang på teknologi skaper økt klasseskille. Nå deler Elkjøpfondet ut én million kroner som skal hjelpe folk som strever.
– Digitalisering åpner en fantastisk verden som forenkler, gleder og underholder, men for dem som ikke har tilgang til eller kunnskap om, teknologi, skapes et utenforskap. De utfordringene må vi som samfunn løse sammen, sier administrerende direktør i Elkjøp, Linda Frid Andresen.
18% av Norges foreldre sier barna deres har opplevd diskriminering, mobbing eller utestenging i forbindelse med online gaming.
42% av Norges foreldre synes det er krevende å ha oversikt over barnas digitale liv.
24% av unge under 29 år sier digitaliseringen gjør de mer ensomme.
31% synes teknologien er blitt så utfordrende at det er vanskelig å henge med.
25% mener den teknologiske utviklingen skaper økt klasseskille.
19% er bekymret over å miste jobben til kunstig intelligens.
(hf)