Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
Nytt helseregelverk i EU kan koste norske kommuner dyrt
EUs nye helsedataforordning (EHDS) kan medføre ekstra kostnader for norske kommuner på opptil 1,6 milliarder kroner de neste to årene.
Det viser en rapport fra Menon Economics, gjort for KS, for å kartlegge hvilke konsekvenser det kan få å innføre EUs nye helsedataforordning (European Health Data Space) i Norge.
Rapporten viser at gevinstene ved et felles lovverk forutsetter betydelig innsats og innebærer nye forpliktelser for kommunene. Det vil bli krav til mer strukturert dokumentasjon, tilpasninger i fagsystemer, opplæring og endrede arbeidsprosesser. Kommunene får også et utvidet ansvar som helsedatainnehavere.
I første fase er kostnadene anslått til mellom 656 millioner og 1,6 milliarder kroner. For Norge som helhet kan de samlede kostnadene fram til 2029 bli opptil 3,3 milliarder kroner.
Rapporten råder kommunene til å allerede nå starte det systematiske arbeidet med egne journalsystemer, stille klare krav i anskaffelser og bygge nødvendig kompetanse for å møte de nye forpliktelsene.
Flere fordeler
KS støtter det felles regelverket, fordi det vil kunne bidra til bedre samhandling i helse- og omsorgstjenesten.
– Men det forutsetter en del arbeid før vi kommer dit. Vi er bekymret for de økonomiske og administrative konsekvensene i en allerede presset økonomisk hverdag for kommuner og fylkeskommuner, sier områdedirektør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS, Kristin Weidemann Wieland, i en pressemelding.
På kort sikt vil den nye loven gjøre hverdagen litt lettere og litt tryggere, for eksempel hvis man har behov for å hente ut medisiner på resept på reise i Europa.
På lang sikt vil en forordning gjøre det lettere å forske på alle mulige sykdommer med helsedata fra forskjellige land. Det vil være spesielt viktig for sjeldne sykdommer, der det er få tilfeller i hvert enkelt land, men der samlede tilfelle i Europa vil kunne gi bedre svar.
Skal løse KI-floken
I juni uttalte helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) at EHDS er et av de mest konkrete prosjektene for å løse KI-floken i Europas helsevesen. KI-floken er utfordringene helsesektoren får ved bruk av kunstig intelligens for å effektivisere og forbedre pasientbehandling.
KI-bruken vekker alvorlige bekymringer knyttet til personvern, pasientsikkerhet, juridisk ansvar og etikk. EHDS-regelverket skal sikre trygg og effektiv deling av helsedata på tvers av landegrenser.
Helse- og omsorgsdepartementet har et forslag til ny lov på høring, med frist 28. september i år. KS vil bruke rapporten i sitt høringssvar og i dialogen med regjeringen og Stortinget.
Fagforbundet vil ha nasjonal skylagring etter dataangrepet mot Lørenskog kommune
Tusenvis av innbyggere er rammet av dataangrepet mot Lørenskog kommune, der blant annet pasientjournaler ble lekket. Fagforbundet ber om nasjonal skylagring.
– Det er en sak vi har jobbet tett med Justis- og beredskapsdepartementet om, og vi etterlyser fortgang, sier Trond Finstad, leder for kontor og administrasjon i Fagforbundet, til Fagbladet.
Fagforbundet har sammen med Norsk Tjenestemannslag (NTL) lenge bedt om at alle offentlige instanser skal lagre data i en nasjonal skytjeneste.
– En nasjonal skyløsning vil gi vesentlig bedre sikkerhet, men det er vanskelig å si om en nasjonal løsning kunne forhindret et konkret dataangrep. Hackere bruker metoder som er i stadig utvikling, sier han.
Dataangrepet mot Lørenskog kommune skjedde ved at en ansatt i kommunen gikk inn på det som så ut som en helt vanlig nettside, og lastet ned en fil. Hackere kom seg dermed inn på kommunens servere.
Da angrepet ble kjent i mai, trodde kommunen først at ingen sensitive personopplysninger var på avveie. I juli kom det fram at blant annet pasientjournaler og barnevernssaker er lekket på det mørke nettet. Flere tusen innbyggere er rammet.
Skatteetaten advarer om ny skattesvindel med kunstig intelligens
Skatteetaten har avdekket omfattende svindelforsøk med fiktive fradrag der kunstig intelligens er brukt til å lage falsk dokumentasjon.
– Vi ser at det blir enklere å lage dokumentasjon som virker troverdig ved hjelp av kunstig intelligens, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark i en pressemelding.
Skatteetaten har så langt anmeldt fem tilretteleggere og varslet flere saker med tilleggsskatt og anmeldelser etter disse kontrollene.
De har også avdekket feilaktige fradrag for over 2 milliarder kroner, noe som tilsvarer omtrent 440 millioner kroner i skattemessig verdi.
Gjennomsnittsstraffen som følge av Skatteetatens anmeldelser i fjor var på over 12 måneder i fengsel.
Slik endrer KI-droner krigføring
På dagens slagmark dominerer ikke jetfly og panservogner. I økende grad er det droner som har tatt over. Og dronene blir i økende grad styrt av kunstig intelligens (KI), skriver BBC News, som forteller om noen av de siste nyvinningene på dronefronten i en videoreportasje.
Blant annet fortelles det om hvordan nye droner kan benyttes når både GPS og kommunikasjon er jammet. Shield AI forteller om utviklingen av KI-styrte fly, og tror KI-styrte fly vil ta over. De mener også at de fleste militærmakter vil styre i retning av KI-dronesystemer på 1-5 millioner droner i løpet av få år.
EOS Defence systems forteller om lasersystemer som kan ødelegge 40 flyvende droner per minutt til, lave kostnader. (hf)
Norsk Tipping kan ha blitt utsatt for nytt dataangrep
For tredje gang på kort tid kan Norsk Tipping ha blitt utsatt for et dataangrep fredag kveld.
Det kan igjen se ut som et såkalt tjenestenektangrep, og de jobber med Telenor med å løse problemet, sier pressekontakt Pål Enger i Norsk Tipping til NRK.
Nettsidene var oppe igjen like etter klokken 21.
Søndag ble Oddsen hos Norsk Tipping stengt som følge av et tjenestenektangrep (DDoS-angrep), som er et dataangrep som overbelaster en nettside eller server med falsk trafikk fra mange maskiner, slik at den slutter å virke for vanlige brukere. Angrepet varte i cirka to timer.
Tirsdag kveld meldte flere at det ikke var mulig å komme inn på Norsk Tipping. Årsaken var et tilsvarende angrep som to dager tidligere.
Norsk Tipping ble utsatt for lignende angrep i juni.
Feilen i apotekenes IT-system er løst - medisiner kan hentes ut
Feilen i apotekenes IT-system er nå rettet. Det betyr at alle kan hente ut medisiner på resept igjen, opplyser Apotekforeningen.
– Nå er det mulig å ekspedere resepter i apotekene igjen. Feilen er løst, men vi overvåker utover ettermiddagen og kvelden om driften er stabil, sier kommunikasjonssjef Jostein Soldal i Apotekforeningen til NTB litt etter klokka 16.30 fredag ettermiddag.
– Alle som skal hente ut medisiner på resept, skal nå få det de trenger. Apotekene får tak i reseptene og ekspedert legemidlene, fortsetter han.
Soldal innrømmer at IT-problemene har satt landets apoteker i en veldig vanskelig situasjon.
– Det er en fortvilt situasjon når de ikke kan løse sin aller viktigste oppgave, nemlig å ekspedere legemidler. Vi må bare beklage for situasjonen som har oppstått.
Tidligere fredag understrekte han at i akutte tilfeller så kunne apotekene hjelpe folk med å hente ut medisiner likevel.
IT-systemet eies av Apotekforeningens datterselskap Difa, og som er driftet av Capgemini.
Allerede i 11.30-tiden kunne Soldal fortelle at feilen skulle være rettet, men at systemene måtte restartes. Halvannen time senere ble det fastslått at det tok lengre tid enn først estimert å gjenopprette systemene.
Utover ettermiddagen viste det seg at feilen fortsatt var vanskelig å rette.
– Feilen er identifisert, men det har dessverre vist seg vesentlig vanskeligere å gjenopprette systemene enn det Capgemini først estimerte, skrev Apotekforeningen i en oppdatering om situasjonen klokka 15.30 fredag ettermiddag.
Norge nummer 12 på internett-hastighet
I en rangering av global internett-hastighet kommer Norge på 12.-plass. Det viser en rapport fra Speedof.me, som sier de har millioner av tester fra nettlesere rundt om i verden.
Den globale median-hastigheten på nedlastning på internett har de målt til 33,9 Mbit/s. Den Norske median-hastigheten er på 85,4 Mbit/s, mens den raskeste aktøren i Norge, Altibox, er målt til en median hastighet på 159 Mbit/s. Globalconnect er målt til 154, Telia til 119 og Telenor til 102 Mbit/s.
USA topper lista med 144 Mbit/s. Foran Norge finner vi Sør-Korea, Canada, Danmark, Irland, Portugal, Island, Sveits, Luxembourg, Frankrike og Belgia. Vi noterer oss også at Finland (78,8) og Sverige (61,3) er bak Norge på lista.
Om vi rangerer målingen på operativsystem, er Apple IOS raskest (139 Mbit/s), foran Apple Mac OS, Linux, Windows og Android (53 Mbit/s).
Skepsis til SpaceX mobilplaner
Sjefen i det Musk-dominerte selskapet SpaceX, Gwynne Shotwell, vil konkurrere direkte med mobiloperatørene i USA med mobilsatellittene selskapet ønsker å skyte opp i løpet av neste år. Ideen er å plassere små basestasjoner for mobilnett (småceller) nær Starlink-mottakere og skape et stort nettverk på den måten.
Analytikere er skeptiske til at SpaceX egentlig vil klare å konkurree med etablerte mobiloperatører med bakkabaserte nett uten å ha tilgang til bredbåndsnett, avtale med mobiloperatører eller ved å kjøpe mer dyrt spektrum, skriver Light Reading.
Huawei for dyrt å erstatte i Europa
Mobilorganisasjonen GSMA risikerer å gjøre seg til fiende av EU, Ericsson og Nokia. I en rapport argumenterer de for at forbud mot bruk av den kinesiske teleprodusenten Huawei vil være alt for dyrt. Kostnaden er estimert til 35 milliarder euro, skriver Light Reading.
Redaktør Iain Morris i Light Reading skriver at GSMA i stor grad er finansiert av Huawei, blant annet fordi Huawei er en av de aller største utstillerne på Mobile World Congress. Huawei sier at de ikke har hatt noen rolle i arbeidet med rapporten. Dette gjør GSMA til en dårlig kilde, mener Morris, som likevel understreker at det ikke betyr at rapporten tar feil.
EU er frustrert over at mange medlemsland gjør lite eller ingen ting for å fjerne kinesisk utstyr fra telenettene. Frykten er at utstyret kan gi kinesiske myndigheter bakdører som eksempelvis kan gjøre det lett å avlytte politikere, slik USA avlyttet den tyske statslederen Angela Merkel for noen år siden.
Flere med master synes det er vanskelig å få jobb
Over halvparten av nyutdannede med mastergrad opplever at det er vanskeligere enn ventet å få relevant jobb, viser en ny undersøkelse. Andelen har gått opp.
Undersøkelsen er gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu), skriver Khrono.
52 prosent oppgir at det har vært vanskeligere enn forventet å finne arbeid som samsvarer med kvalifikasjonene. Det er en økning fra 37 prosent ved forrige undersøkelse i 2023. Kun 17 prosent sier det har vært lettere enn ventet.
Blant nyutdannede med mastergrad innen realfag og samfunnsfag opplever to av tre at overgangen til arbeidslivet ble vanskeligere enn de hadde sett for seg.
Prosjektleder Jannecke Wiers-Jenssen ved Nifu sier de ikke kan slå fast med sikkerhet hva som forklarer at overgangen ble vanskeligere i 2025 enn i tidligere år.
– Det kan handle om den generelle situasjonen i arbeidsmarkedet, men vi kan heller ikke utelukke at kunstig intelligens erstatter enkelte innstegsjobber, sier hun.