Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
Telia forlenger tilbudet til Bredband2-eierne
Den 18. juli 2025 offentliggjorde Telia Company et bud på alle aksjene i Bredband2. Prisen var 3,25 svenske kroner per aksje, noe som verdsetter selskapet til rundt 3,11 milliarder kroner. De fem største aksjonærene i Bredband2, som til sammen har 50,2 prosent av aksjene, hadde da akseptert budet. Også styret i selskapet anbefalte kjøpet.
Nå forlenger Telia perioden aksjonærene kan akseptere tilbudet fra Telia til den 30. januar 2026, skriver Telia Company. (hf)
Bygger gigantfabrikk for optiske komponenter
Den raske utbyggingen av datasentre for kunstig intelligens krever tilsvarende rask produksjon av optiske transceivere til i nettverkene som frakter data. Produsenten AOI har planer om å øke produksjonen av 800 Gbit/s tranceivere for datasentre med en ny fabrikk på nær 20.000 kvadratmeter i Texas i USA, skriver Fierce Network.

Den samme fabrikken vil bli brukt til å produsere 1,6 Tbit/s transceivere når etterspørselen etter denne kapasiteten øker og ordrene kommer inn. Planen er en produksjon på 100.000 enheter for 800 G per måned. Analytikerne i Dell’Oro mener markedet for denne type komponenter vil være på rundt 5 millioner tranceivere per år. AOI er en konkurrent til norske Smartoptics. (hf)
KI-boom førte til rekordfortjeneste for TSMC
Den taiwanske teknologigiganten TSMC melder om en rekordhøy nettofortjeneste i tredje kvartal, som overgikk prognosene på grunn av KI-drevet etterspørsel.
TSMC (Taiwan Semiconductor Manufacturing Company) er verdens største kontraktsprodusent av databrikker som brukes til KI og blant annet smarttelefoner.
På kundelisten står blant annet Nvidia og Apple, selskaper som har investert stort i brikker, servere og datasentre.
Nettofortjenesten for de tre månedene fram til september steg med 39,1 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, til en sum tilsvarende 148 milliarder kroner.
Det er en kvartalsrekord for selskapet, og de overgikk prognosene med god margin. Omsetningen i tredje kvartal var opp 30 prosent, også det høyere enn prognosene.
Nye SMS-problemer for Altinn
Altinn-brukere opplever på nytt problemer med at de får tilsendt flere like SMS-varsler. Også onsdag oppsto lignende problemer.
– Vi opplever dessverre igjen feil med SMS-varsel. Vi er på saken og driver med feilsøking, sier Benjamin Moe, kommunikasjonsrådgiver og pressekontakt i Digitaliseringsdirektoratet (Digdir), til VG.
Også onsdag oppsto det problemer med at brukere fikk tilsendt flere likelydende SMS-varsler fra offentlige instanser. Rett før klokken 22 ble det meldt at feilen var løst.
Digdir åpnet for meldinger torsdag morgen, men problemet oppsto på nytt etter hvert.
– Vi har stanset nye meldinger som går ut fra Altinn, men folk kan fortsette å få meldinger, sier Moe.
Ny Microsoft-avtale for norske Cyviz
Microsoft har kjøpt et nytt «Envisioning Theater» i Shanghai og flere oppdateringer globalt fra det norske teknologiselskapet Cyviz for 44,5 millioner kroner, melder Cyviz. Totalt har Microsoft kjøpt Cyviz-løsninger for 445 millioner kroner de siste fem årene.
Teknologien brukes i Microsofts globale nettverk av innovasjons-sentre og det de kaller Envisioning Theaters. Slike har de i ni byer: Dallas, Detroit, Irvine i Los Angeles, St. Lois, Washington DC, London, München, Zürich og Tokyo. Microsoft bruker innovasjonssentrene til kundedemoer.
– Vi er stolte over å se at vårt langsiktige samarbeid med Microsoft fortsetter å vokse. Det bekrefter deres tillit til Cyviz som en strategisk partner, og vår felles ambisjon om å levere de beste løsningene for innovasjon, samarbeid og kundeopplevelser, sier Espen Gylvik, CEO i Cyviz. (hf)
Teknologigiganter i ny allianse for nettverk i KI-datasentre
En rekke store teknologiselskaper, blant dem AMD, Arista, ARM, Broadcom, Cisco, HPE Networking, Marvell, Meta, Microsoft, Nvidia, Oracle og OpenAI, har gått sammen i initiativet Ethernet for Scale-Up Networking (ESUN). Målet er å utvikle Ethernet-teknologi som kan håndtere de økende kravene fra kunstig intelligens (KI) i datasentre, skriver Network World.
– KI-arbeidslaster endrer moderne datasenterarkitekturer, og nettverksløsninger må utvikles for å møte de økende kravene, skriver direktør Martin Lund i Ciscos maskinvaregruppe i et blogginnlegg. (hf)
Festival mot Big Tech
Lørdag 18. oktober arrangeres festivalen «Big Tech må vekk» i Oslo. Gjennom kunst, musikk, workshops og en serie panelsamtaler vil festivalen utfordre dominansen til teknologigigantene i hverdagen vår.
– Det er mange som er opptatt av hvordan Big Tech har fått enormt mye makt, spesielt med alliansen mellom Trump og de amerikanske tek-milliardærene, sier Astrid Bragstad Gjelsvik, initativtaker og primus motor for festivalen, som arrangeres av Attac Norge.
– Målet for festivalen er å gjøre det usynlige i det digitale synlig, og skape et rom for samtale, refleksjon og handling.
Spørsmålene som løftes fram på festivalen er:
Hvem bestemmer egentlig over vår digitale hverdag?
Hvem kontrollerer den infrastrukturen vi alle er avhengige av?
Og hvordan kan vi som borgere, brukere og skapere ta den digitale makten tilbake?
Festivalen foregår på kulturhuset Hausmania i Oslo. På dagtid blir det panelsamtaler med kunstutstilling med performance og film. Hackeriet, et samlingssted for teknologi-interesserte som har åpent hver lørdag og tirsdag, kommer også til å være mulig å besøke under festivalen. (hf)
Brikkeindustri i trøbbel på grunn av kinesisk mineralbrems
Kinas eksportrestriksjoner på sjeldne jordarter vil forstyrre forsyningskjeder og gi høyere priser på databrikker, biler og våpen, advarer vestlige selskaper.
Kina begrenset eksporten av sjeldne jordarter i april som svar på Trump-administrasjonens tollpolitikk, noe som førte til forsinkelser for bilproduksjonen og at vestlige selskaper ble nødt til å hamstre materialer, skriver Financial Times.
Restriksjonene ble strammet ytterligere til i forrige uke, og USAs president Donald Trump har som svar truet med å øke tollen på varer fra Kina til 100 prosent.
Sjeldne jordmetaller har vært et viktig stridspunkt i handelssamtaler mellom de to landene og er avgjørende for produksjonen av alt fra smarttelefoner til militært utstyr og teknologi. De produseres og bearbeides nesten utelukkende i Kina.
Store konsekvenser
Kinas innstramming «ventes å få vidtrekkende konsekvenser for leveranser av rammede produkter til Tyskland og Europa», sier en talsperson for den tyske bilindustrigruppa VDA til Financial Times. Bransjeorganisasjoner for forsvarsindustrien sier forsyningskjedene må bli mer motstandsdyktige og uavhengige.
Innstrammingene kan forsinke produksjonen av våpendeler også selv om det er gjort tiltak for å fylle opp lagrene, ifølge ledere i forsvarsindustrien. Ifølge Financial Times har flere store våpenprodusenter jobbet med å fylle lagrene i mer enn to år allerede.
Danmark har tatt til orde for et samlet svar fra EU på Kinas restriksjoner og samarbeid med USA for å legge press på Beijing.
Norske Nammo er ikke blant våpenprodusentene som blir hardt rammet.
– Vi har i all hovedsak ikke kinesiske leverandører i våre forsyningskjeder – av åpenbare grunner. Derfor er vi i liten grad berørt av disse problemstillingene, sier kommunikasjonsdirektør Thorstein Korsvold i Nammo til NTB.
Kan trappes ned
Forrige uke syntes alt å ligge til rette for handelskrig mellom verdens to største økonomier, og børsene reagerte svært negativt.
Men etter helga har USAs finansminister Scott Bessent og det kinesiske næringsdepartementet forsøkt å berolige investorer på begge sider av Stillehavet. De har trukket fram at landenes forhandlingsgrupper samarbeider godt og muligheten for at de finner en løsning, skriver Reuters.
– 100 prosent-tollen trenger ikke å skje. Forholdet er, trass i kunngjøringen forrige uke, godt. Kommunikasjonslinjene er åpne igjen, så vi får se hvor det bærer, sa USAs finansminister Scott Bessent til Fox News mandag.
Videre påpekte han at tolløkningen ikke vil tre i kraft før 1. november, og at amerikanerne fortsatt venter at Trump og Kinas president Xi Jinping skal møtes i slutten av oktober.
Det har imidlertid vært tøft språk i uttalelser fra begge sider.
Kinas næringsdepartement bekreftet mandag at partene har snakket sammen i helga og påpeker at tidligere forhandlinger har endt i tollpauser. Men USA advares om at de «ikke kan be om samtaler mens de samtidig truer med nye restriktive tiltak», ifølge Reuters.
Sms-problemet hos Nav og Altinn er løst
– Vi har oppdaget at det er sendt ut et stort antall like SMS-er i dag. Vi jobber med å finne ut av årsaken sammen med Altinn, som Nav bruker til SMS-utsendelse, sa Tuva Sverdstad, fungerende avdelingsdirektør i Nav til VG onsdag.
SMS-en er sendt til personer som skulle ha denne, men feilen er at den har blitt sendt flere ganger, opplyser Nav. Nå melder Digitaliseringsdirektoratet at problemet er løst. – Nå har vi gode nyheter, Problemet er løst, sier Benjamin Moe, pressekontakt i Digdir, til VG.
Altinn har nå lagt ut melding på sin nettside hvor de beklager ulempen det har medført at noen har fått det samme SMS-varselet i innboksen mange ganger i dag. (hf)
Tekniske problemer – sender ut et stort antall SMS-er
Nav, Altinn og Digitaliseringsdirektoratet har oppdaget at det er sendt ut et stort antall like SMS-er fra dem. De undersøker nå saken.
– Vi jobber med å finne ut av årsaken sammen med Altinn, som Nav bruker til SMS-utsendelse, sier fungerende avdelingsdirektør Tuva Sverdstad i Nav til VG.
SMS-ene er sendt ut til personer som skal ha dem, men feilen er altså at meldingene er sendt flere ganger, understreker Nav.
Altinn bekrefter også problemene på sine nettsider.
– Det jobbes med å løse saken, skriver de i en driftsmelding.
Benjamin Moe i Digitaliseringsdirektoratet sier til VG at de har samme problem. Han sier de er i kontakt med tjenesteleverandøren for å løse problemet.
– Dette er altså ikke svindelmeldinger, men genuine meldinger som skal sendes ut, bare med duplikater, sier Moe.
(©NTB)