Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
Axios: Pentagon begrenses av KI-selskap – truer med å kutte samarbeid
KI-selskapet Anthropic lar ikke det amerikanske forsvarsdepartementet bruke KI-modeller ubegrenset. Det skal Pentagon ha fått nok av, ifølge Axios.
Anthropic insisterer på at deres modeller ikke brukes på to områder: Masseovervåking av amerikanere og helt autonome våpen, skriver nyhetsnettstedet Axios.
Det amerikanske forsvarsdepartementet, også kalt Pentagon, legger press på fire KI-selskaper for å kunne bruke verktøyene deres til «alle lovlige formål», inkludert våpenutvikling, etterretning og i strid.
Ettersom Anthropic insisterer på å opprettholde noen begrensninger på bruk, vurderer Pentagon å kutte samarbeidet, skriver Axios og viser til en høytstående, amerikansk tjenesteperson som ikke er navngitt.
Vanskelige forhandlinger har pågått i månedsvis uten resultater. Den anonyme amerikanske tjenestepersonen sier til Axios at det er en betydelig gråsone for hva som kan anses for å havne innenfor de to nevnte kategoriene. Videre sier han at de ikke kan forhandle med selskapene i hvert tvilstilfelle eller risikere at en tjeneste plutselig er blokkert.
I tillegg til Anthropic som leverer KI-tjenesten Claude, gjelder forsvarssamarbeidet selskapene OpenAI (ChatGPT), Google (Gemini) og xAI (Grok).
Det amerikanske forsvarsdepartementet har foreløpig ikke kommentert saken.
Endelig mobildekning på skiarenaen
For skiarenaen Stormoegga mellom Grimsbu og Folldal er det endelig blitt mobildekning etter oppføring av ei 30 meter høy mobilmast. Dette er en del av seks prosjekter hvor kommuner og samarbeidspartnere bidrar med penger og innsats.
Telenor vant anbudsprosessen som seks kommuner i Nord-Østerdal gjennomførte i 2023. Telenor skal etablere nødvendig infrastruktur, inkludert hytte, mast, kraftfremføring, basestasjonsutstyr og nødvendige godkjenninger fra grunneiere, skriver Arbeidets Rett.
De seks prosjektene er i Folldal kommune (Grimsbu). Tolga kommune (Berghåmmåren), Os kommune (Gruvåsen), Rendalen kommune (Bårn), Tynset kommune (Aumdalen) og Alvdal kommune (Strålsjøåsen). (hf)
Russland prøver å blokkere Whatsapp
Russland bekrefter at de blokkerer meldingsappen Whatsapp, og foreslår at folk heller bruker MAX, en ny statsstøttet meldingstjeneste.
Whatsapp opplyste tidligere at russiske myndigheter en stund har forsøkt å blokkere appen deres for å prøve å skyve brukere over til mer kontrollerbare lokale tjenester.
Whatsapp sier at russiske myndigheter har truet en rekke internettplattformer med å stenge dem eller gjøre tjenestene tregere om de ikke respekterer russisk lov.
Ifølge Whatsapp berører en blokkering 100 millioner mennesker i Russland og avskjærer dem fra privat og sikker kommunikasjon.
– Dette betyr mindre sikkerhet for folk i Russland. Vi prøver å gjøre alt vi kan for at brukerne forblir pålogget, sa Whatsapp.
Kritikere og menneskerettighetsaktivister sier at de russiske begrensningene er et åpenbart forsøk på å øke kontrollen og overvåkingen av internett i Russland og hindre kritikk i forbindelse med krigen i Ukraina.
Tidligere i uka gikk en av grunnleggerne av meldingstjenesten Telegram, Pavel Durov, også ut med skarp kritikk av de nye russiske kravene.
Telia har beste mobilnett, ifølge Rohde & Schwarz
For andre år på rad er Telia Norge kåret til å ha landets beste mobilnett. Det viser en omfattende test gjennomført av Rohde & Schwarz, på oppdrag fra Telia.
Rohde & Schwarz leverer test- og måleløsninger for mobilnett. I testen ble mobilnettene til de tre største operatørene i Norge vurdert. Telia endte på topp med en «Network Performance Score» på 830 poeng av 1000 mulige. Her fikk Telenor 778 poeng og Ice 769 poeng.
På tale fikk Telia fikk 377 av 400 mulige poeng. Telenor fikk 327 og Ice 355 poeng. På datatjenester ble Telia målt til 453 av 600 mulige poeng. Her fikk Telenor 451 og Ice 414 poeng.
Testen dekket mer enn 7250 kilometer og over halvparten av Norges befolkning. Målingene ble gjort i de største byene, langs sentrale veistrekninger og på en rekke tettsteder, inkludert byer i Nord‑Norge som Bodø, Narvik og Tromsø. Totalt ble det gjennomført over 16.650 taleanrop og mer enn 170.500 datatester for å evaluere mobilnettene, skriver Telia i en pressemelding. I meldingen er også lenke til selve testresultatet (PDF). (hf)
Mistral AI investerer 11,4 milliarder i Sverige
Franske Mistral AI har inngått et partnerskap med svenske EcoDataCenter om å bygge datasenter for kunstig intelligens i Borlänge. Dette er første investering for Mistral AI utenfor Frankrike, skriver Capacity.
Mistral AI har en rekke teknologigiganter som eiere, blant annet Nvidia, Microsoft, ASML, i tillegg til DST Global, Andreessen Horowitz, Bpifrance, General Catalyst og Index Ventures, ifølge CNBC.
Datasenteret skal være ferdig til bruk innen utgangen av 2027, og vil benytte Nvidias siste generasjon Vera Rubin GPU-er. (hf)
Skolene i Oslo setter på låst nettfilter for nettbrett
Nettbrettene og PC-ene i Oslo-skolene blir oppdatert med et nettfilter som blant annet skal skjerme elevene mot uønsket innhold. Det skriver NTB.
Filteret justeres for om eleven går i enten barneskolen, ungdomsskolen eller videregående. Det skal hindre uønsket innhold og skjerpe tilgangen for spill og sosiale medier.
– Vi har allerede fjernet én-til-én-kravet om digitale enheter for de yngste elevene og satset på flere trykte lærebøker. Vi har også strammet inn på skjermbruk som ikke er pedagogisk begrunnet, og nå følger vi opp med strengere begrensninger på hva elevene har tilgang til på sine digitale enheter, sier Oslos byråd for utdanning Julie Remen Midtgarden i en pressemelding.
42 av skolene i ungdomsskolen og videregående svarte i en høring fra kommunen om bruk av nettfilteret, og 83 prosent var positive. Det nye filteret er låst og skal ikke kunne skrus av. Det bygger på løsningen Netsweeper, som blokkerer forskjellige sider og gir eleven en forklaring på hvorfor.
Bygger ny fibermotorveg over Middelhavet
Sparkle har inngått partnerskap med Alcatel Submarine Networks (ASN) og Elettra Tlc om å bygge en undersjøisk fiberoptisk kabel over Middelhavet. Prosjektet heter GreenMed og skal styrke diversifiseringen, robustheten og minske forsinkelsen på datatrafikken over Adriaterhavet, skriver Capacity.
Elettra skal installere systemet og planlegge ruta, i tillegg til å stå for de maritime operasjonene, altså selve kabelleggingen. Alcatel Submarine Networks skal produsere kabelen. Sparkle har fra før kabelsystemet BlueMed i det Tyrrenske hav, mellom Korsika, Sardinia, Sicilia og Italia. (hf)
Regjeringen vil ikke blokkere Grok
Verken digitaliseringsministeren eller justisministeren går inn for at Norge skal blokkere KI-verktøyet Grok, der du kan manipulerer bilder og filmer.
Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) mener at det går utover tilliten til teknologien når kunstig intelligens blir brukt til å bevisst lure oss, men vil likevel ikke blokkere Grok.
– Jeg har likevel ikke tro på å blokkere tjenester fordi de potensielt kan misbrukes, sier hun til Altinget.
Justisminister Astri Aas-Hansen åpner for at både de som har fått bildene generert, og plattformen som gjorde det mulig, har brutt loven. Hun vil likevel ikke sette inn tiltak og mener det får være opp til påtalemyndigheten om de vil gå videre med saken.
I løpet av noen få dager ble tre millioner seksualiserte bilder produsert av brukere av Elon Musks Grok. Av disse var 23.000 bilder av barn. Det viser en studie fra Center for Countering Digital Hate.
I både Frankrike og Storbritannia er det igangsatt etterforskning av Grok.
Fra bredbånd til datasentre
Svak lønnsomhet i tradisjonell bredbåndsvirksomhet skyver Hexatronic videre mot datasentre og løsninger for krevende miljøer. I fjerde kvartal sto disse områdene for rundt 60 prosent av konsernets justerte EBITA, skriver Telecom Revy.
Det svenske fibermaterial- og infrastrukturkonsernet Hexatronic leverte moderat omsetningsvekst i fjerde kvartal 2025, men med et kraftig fall i rapportert resultat. Samtidig blir det stadig tydeligere at konsernets vekst- og lønnsomhetsambisjoner i økende grad ligger utenfor klassisk bredbånd.
Veksten i kvartalet kom i hovedsak fra forretningsområdene Data Center og Harsh Environment. Datasentersegmentet alene økte omsetningen med 59 prosent, mens Harsh Environment leverte tosifret organisk vekst og forbedrede marginer. Til sammen står disse områdene nå for mer enn halvparten av konsernets lønnsomhet. (hf)
Cisco med en rekke KI-lanseringer
Produsenten av utstyr og programvare til nettverk, amerikanske Cisco, har kommet med en rekke lanseringer innenfor det de kaller kritisk infrastruktur til KI-æraen. Kunstig intelligens (KI) står i senter for innovasjoner som skal gjøre det mulig for kundene å ta i bruk sikker og pålitelig agentisk KI, ifølge selskapet selv.
Lanseringen skjedde foran 21.000 deltakere på konferansen Cisco Live i Amsterdam i Nederland. Blant produktene som ble vist er Cisco Silicon One G300, som skal gjøre det mulig å skalere utbyggingen av KI-klynger i svært stor skala. Det loves 33 prosent bedre nettverksutnyttelse og 28 prosent forbedret gjennomføringstid for KI-arbeidsoppgaver, sammenliknet med ikke-optimalisert trafikk.
Cisco kommer også med nye systemer utviklet for de riktig store datasentrene. I tillegg til mye ny KI-orientert maskinvare introduseres et nytt administrasjonsplan som lover å forenkle drift på tvers av både lokale og skybaserte datasenterinstallasjoner. Mer lønnsomme datasentre, sier reklamen. (hf)