Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
Globalconnect gir Sverige samme råd som Norge
Globalconnect har gitt ut sin rapport om digital motstandsdyktighet i Sverige. Selskapet lanserte den norske utgaven av rapporten 29. oktober, og mange av rådene til Sverige er de samme som selskapet gav Norske myndigheter.
Selskapet mener risikoen for omfattende digitale avbrudd er økende i Sverige, og anbefaler - som i Norge - et formalisert nordisk samarbeid for å beskytte digital infrastruktur og etablere felles reservesystemer.
Selskapet anbefaler også i Sverige at det arrangeres jevnlige øvelser for å teste responsen ved digitale utfall, og en nasjonal sertifiseringsordning som måler faktisk beredskap.
Telenor varsler om økende svindeltrend – flere forsøkt lurt i sosiale medier
Telenor ser en nedgang i phishingforsøk via falske eposter, SMS eller nettsider i tredje kvartal, men en økning i forsøk på å lure personer i sosiale medier.
– Svindelaktiviteten rettet mot nordmenn er fortsatt høy, men metodene har endret seg dette kvartalet, skriver Telenor i en pressemelding.
Selskapet blokkerte totalt 628 millioner utrygge nettsider og forsøk på digital kriminalitet i tredje kvartal 2025. Disse fordelte seg på 606 millioner hendelser på nett, 14,4 millioner uønskede anrop og 8,3 millioner tekstmeldinger.
Forsøk på å installere skadevare hos mottaker er nå største kategori. Skadevare er et samlebegrep for programvare eller koder som er laget for å skade, forstyrre eller skaffe ulovlig tilgang til mobiler, datamaskiner og nettverk.
Endrer metoder
– En ny trend er at denne type skadevare spres via sosiale medier, ofte i form av instruksjonsvideoer som lover gratis programvare eller gratis tilgang til betalte tjenester, opplyser Telenor.
De kriminelle har ofte «hacket» vanlige brukere som vanligvis deler denne type innhold, så det ser ut som noe de kunne ha delt. Kommentarfeltene på postene er oversvømt med positive kommentarer.
– Dette skaper falsk trygghet og er en effektiv form for sosial manipulasjon, advarer Telenor.
– Dersom man følger instruksjonene i slike videoer, ender man med å installere skadevare som gir kriminelle tilgang til hele ditt digitale liv, som nettbank, epost og digitale løsninger du bruker på jobb, sier administrerende direktør Birgitte Engebretsen i Telenor Norge.
Tiltak bærer frukter
Telenor ser samtidig at det har vært en nedgang i phishingforsøk, via falske eposter, SMS eller nettsider. Phishing er en annen metode der kriminelle prøver å lure deg til å selv gi fra deg personlig informasjon via falske eposter, SMS eller nettsider.
– Vi blokkerer fortsatt svært mange phishingforsøk, men her har mange tjenesteleverandører innført sikkerhetstiltak som gjør det vanskeligere for de kriminelle å lykkes. Stadig flere bedrifter og tjenester tar i bruk såkalt multifaktorautentisering ved pålogging. Bruk av passnøkler regnes som sikker beskyttelse mot phishingangrep, sier Engebretsen.
Google skal investere over 60 milliarder kroner i Tyskland
Google kommer de neste fire årene til å gjøre sin største investering i Tyskland noensinne, kunngjorde de tirsdag.
Investeringene skal gå over fire år og selskapet anslår selv å skape 9000 nye jobber hvert år til 2029.
Selskapet skal blant annet etablere et nytt datasenter i Dietzenbach og utvide eksisterende datasentre i blant annet München, Frankfurt og Berlin.
Planene hylles av visekansler og finansminister Lars Klingbeil.
– Dette er akkurat det vi trenger akkurat nå, sa Klingbeil.
Nyheten føyer seg inn i rekken av store teknologiinvesteringer i Tyskland den siste tiden. Forrige uke kunngjorde Telekom og Nvidia et nytt datasenter i München til en verdi av 1 milliard euro, nesten 12 milliarder kroner.
Industriorganisasjonen Bitkom venter at datasenteroperatører investerer rundt 12 milliarder euro i landet i år, tilsvarende omtrent 140 milliarder kroner.
Senterpartiet vil beholde bredbåndsstøtten
Senterpartiet, som gikk ut av regjeringa tidligere i år, har lagt fram sitt alternative statsbudsjett for 2026.
I budsjettet har de, i motsetning til sine tidligere regjeringspartnere, Arbeiderpartiet, valgt å ikke kutte i bredbåndsstøtten.
De 415,6 millionene bredbåndsstøtten er på i Senterpartiets budsjett, er akkurat like mye som AP/SP-regjeringen bevilget i statsbudsjettet for 2025, noe som betyr et reelt kutt i bredbåndsstøtten når man tar hensyn til prisstigningen.
I budsjettforslaget Arbeiderpartiet la fram i oktober, er bredbåndsstøtten kuttet med 92 prosent fra i fjor, til 34,1 millioner kroner.
Spillselskapet Sony med milliardresultat over forventning
Det japanske elektronikk- og underholdningskonsernet Sony økte overskuddet sitt mellom juli og september sammenlignet med året før.
Selskapet hever derfor prognosen for året, opplyser Sony tirsdag.
Kvartalssalget til selskapet steg 5 prosent til 3,1 billioner yen, som tilsvarer rundt 202 milliarder kroner.
Regnskapsåret avsluttes 31. mars, og Sony venter at overskuddet ender på 1,05 billioner yen, som er betydelig høyere enn det tidligere estimerte overskuddet på 970 milliarder yen.
(©NTB)
Nav har betydelige svakheter i internkontrollen i databaser – direktøren går av
Hans Christian Holte går av som Nav-direktør etter refs fra Riksrevisjonen
Nav har betydelige svakheter i internkontrollen i databaser for alderspensjon, uføretrygd, avtalefestet pensjon og foreldrepenger.
– Etablerte tilgangskontroller og logging oppfyller ikke kravene i økonomiregelverket, skriver Riksrevisjonen i rapporten for 2024.
Det er ikke tilfredsstillende, mener Riksrevisjonen. Nivået er det laveste av de tre nivåene Riksrevisjonen har.
Svakhetene i internkontrollen i databaser har gjort at det ikke er mulig å hente inn tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis i revisjonen av årsregnskapet til Nav.
– Nav har derfor fått revisjonsberetning med forbehold, skriver Riksrevisjonen.
Riksrevisjonen anbefaler at Arbeids- og inkluderingsdepartementet sikrer at Nav etterlever økonomiregelverkets krav til rutiner for sikkerhet og sporbarhet i etatens IT-portefølje. Både for nye og eldre systemer.
(©NTB)
Vesterålskraft vurderer å selge bredbåndselskapet
Vesterålskraft administrerende direktør Halvard Pettersen bekrefter overfor Telecom Revy at de har startet en prossess for å selge datterselskapet Vesterålskraft Bredbånd.
Han sier at prosessen er i en tidlig fase, og at målet er å oppnå en pris som reflekterer verdien av selskapet.
Bakgrunnen for salgsplanene er ifølge Pettersen et behov for å frigjøre kapital til store investeringer i konsernets strømnett.
- Gitt at vi får en interessent som er villig til å gi det vi mener det er verd, så er det nok en rimelig stor grad av sannsynlighet for at vi ender opp med et salg, sier han.
Ifølge selskapets egen opplysninger har Vesterålskraft Bredbånd rundt 6700 fiberkunder, og dekker rundt 90 prosent av husstandene i kommunene Sortland, Bø og Øksnes.
Apple planlegger gratis satellitt-tjenester til Iphone
Apple planlegger å utvide sine satellittbaserte tjenester for Iphone med flere nye funksjoner, skriver Ny Teknik, og siterer nyhetsbyrået Bloomberg.
I tillegg til dagens nødsamtale-funksjoner skal oppdateringen omfatte mulighet for satellittstøtte i apper via et eget API, offlinenavigering i Apple Maps, mulighet til å sende bilder og enklere satellittoppkobling som ikke krever at man retter telefonen mot himmelen.
Basisfunksjonene ventes å bli gratis for brukerne, mens andre funksjoner kan bli betalfunksjoner via operatørene, skriver Ny Teknik.
Apple samarbeider med satellittoperatøren Globalstar.
Anklager Tele2 for å prøve å hindre kundebytte
De tre svenske mobiloperatørene Telenor Sverige, Telia og Tre anklager Tele2 for å forsinke nummerporteringer fordi de vil prøve å påvirke kundene til ikke å bytte operatør.
Det skriver det svenske fagmediet Telekomnyheterna.
Grunnen til beskyldningene er at Tele2 siden oktober har latt være å bruke den automatiske porteringsløsningen alle operatørene har brukt til nå, og i stedet foretar en manuell behandling av forespørselen.
Tele2 sier til Telekomnyheterna at de gjør dette fordi de vil snakke med kundene for å forsikre seg om at porteringsforespørselen ikke skyldes et forsøk på å svindle dem, men de tre konkurrentene sier i sine hevendelser til Post- og teletilsynet i Sverige at de mener at målet med kundekontakten ikke er å få bekrefte identitet eller sjekke mistenkelig aktivitet, men å overtale kunden til å bli værende hos dem.
NRK kutter i honoraret til tekstere – skal bruke mer KI
NRK skal effektivisere tekstingen ved hjelp av kunstig intelligens (KI). For teksterne betyr det et heftig kutt i honorarene.
I begynnelsen av oktober ble TV-tekstere som søker oppdrag hos NRK, varslet om endringer i arbeidsvilkårene. I en prøveperiode skal NRK innføre to nye oppdragstyper: maskinoversatt teksting og maskingenerert teksting, skriver Klassekampen.
Dette betyr i praksis at teksterne skal bearbeide tekst som er oversatt ved hjelp av kunstig intelligens (KI). Honorarsatsene NRK tilbyr for slike oppdrag, ligger på drøyt en tredel av honoraret for fullteksting.
– Teksterne er bekymret for at timelønnen i praksis blir lavere, og at de skal måtte levere et dårligere produkt, sier Morten Gottschalk, styreleder i Norsk audiovisuell oversetterforening (Navio).
Gottschalk mener det er uakseptabelt at teksterne må ta den økonomiske risikoen i prøveperioden.
– Det naturlige ville vært at man i prøvetiden tar betalt som normalt og evaluerer i slutten av perioden, sier han.
Redaksjonssjef i NRK, Tor Sigbjørn Pundsnes, mener det er naturlig at honorarene reduseres.
– Man bruker en tredel av arbeidstiden, og da er det naturlig at det reflekteres i honoraret, sier Pundsnes.