Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
Sikkerhetsekspert om dataangrep i Norge: – Ikke overraskende
Offentlige digitale tjenester i Norge ble rammet av et DDoS-angrep natt til mandag. Det er ikke overraskende, mener sikkerhetsekspert.
Det melder Aftenposten.
– Angrepet i dag er ikke så overraskende, den globale og geopolitiske konteksten tatt i betraktning, sier professor Aristidis Kaloudis ved institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi ved NTNU.
Han påpeker at tidspunktet er interessant siden det skjer på tampen av sommerferien og mange fortsatt er i feriemodus.
– Angriperne har helt sikkert overvåket og mye mulig fått tilgang på systemer allerede før sommeren. Så har de bestemt at dette er tidspunktet å angripe på, sier Kaloudis.
Mandagens dataangrep var et såkalt tjenestenektangrep (DDoS), og rammet ID-porten som driftes hos Digitaliseringsdirektoratets driftspartner Vivicta.
Et DDoS-angrep er et dataangrep som overbelaster en nettside eller server med falsk trafikk fra mange maskiner, slik at den slutter å virke for vanlige brukere.
Dataangrepet kommer etter en rekke lignende angrep i Norge og flere europeiske land.
Amazon nådde milepæl i markedsverdi
Teknologigiganten Amazon har for første gang passert 3000 milliarder dollar i markedsverdi. Selskapet blir dermed det femte noensinne som når denne milepælen.
Det tilsvarer svimlende 28.500 milliarder norske kroner etter dagens kurs.
Amazon-aksjen steg nesten 5 prosent på børsen mandag og løftet verdien til 3100 milliarder dollar – omtrent 29.500 milliarder kroner.
Amazon er det femte selskapet som når grensen på 3000 milliarder dollar, etter Apple, Alphabet, Microsoft og Nvidia.
Selskapet la nylig fram et kvartalsoverskudd på mer enn 62 milliarder dollar, tilsvarende rundt 592 milliarder kroner. Overskuddet drives av skytjenester for kunstig intelligens og databrikker.
Problemer med offentlige digitale tjenester: – Kan ta noe tid
En rekke offentlige tjenester, som ID-porten, Helsenorge og Altinn, ble natt til mandag rammet av et dataangrep, melder Digitaliseringsdirektoratet (Digdir).
Gjennom dagen har tjenestene vært ustabile. Klokken 21 mandag kveld fungerer de fleste løsningene igjen, men brukere kan fortsatt oppleve ustabilitet og varierende responstider.
– Det kan ta noe tid før alle tjenester er tilgjengelige og tilbake i normal drift, skriver Digdir på sine nettsider.
Det skal være snakk om et tjenestenektangrep (DDoS) som rammer ID-porten som driftes hos Digdirs driftspartner Vivicta. Dette påvirker flere av Digdirs løsninger og gjør at brukere opplever problemer med å logge inn til offentlige tjenester.
Apoteker rammes
Følgende tjenester er berørt: ID-porten, MinID, eFormidling, selvbetjeningsløsninger, Altinn, Kontakt- og reservasjonsregisteret, E-innsyn, Maskinporten, ELMA og Ansattporten.
Dataangrepet førte også til problemer for landets apotek.
Både Helsenorge, HelseID, Reseptformidleren, Kjernejournal og ePROM bøe rammet, viste en driftsmelding klokken 14.40.
– Jeg kan bekrefte at vi har problemer, sa kommunikasjonsrådgiver i Apotek 1-kjeden, Maren Bækkelund Ellingsen, til Aftenposten.
Flere angrep
Et DDoS-angrep er et dataangrep som overbelaster en nettside eller server med falsk trafikk fra mange maskiner, slik at den slutter å virke for vanlige brukere.
Søndag ble Oddsen hos Norsk Tipping stengt som følge av et dataangrep av samme type.
I slutten av juni ble Digdirs leverandør Vivicta også utsatt for et tjenestenektangrep (DDoS-angrep).
Angrepet førte ikke til sikkerhetsbrudd, men gjorde tjenestene utilgjengelige fra 13-tiden lørdag 20. juni til ut på formiddagen dagen etter.
Google pauser ny KI-tjeneste
Mindre enn 48 timer etter at tek-giganten Google kunngjorde integrasjon av KI-bildegeneratoren Nano Banana 2 i Google Earth, sier selskapet at de stopper tjenesten, ifølge BBC News.
Årsaken er at den kunstig intelligens-drevne bildegeneratoren kunne brukes til å lage bilder på toppen av Google Earth og deretter publisere de falske bildene på andre plattformer.
Google sier de jobber med å legge inn sterkere beskyttelse i løsningen. – Vi vet at folk stoler på Google Earth for å få et pålitelig utsyn over verden, sier selskapet.
Norsk Tipping: Oddsen åpen igjen etter dataangrep
Oddsen hos Norsk Tipping er åpen igjen etter at den en periode var stengt søndag som følge av et dataangrep.
Det opplyser Norsk Tipping til NTB.
Dataangrepet startet rundt klokken 12.20 tidlig søndag ettermiddag.
Et par timer senere var angrepet avsluttet, opplyser pressevakt Stian Simensen ved Norsk Tipping.
– På grunn av angrepet fikk vi ikke gjennomført oddsendringer på fotballkamper og sportsbegivenheter vi gir odds på, så da stanset vi oddsen på spill, sa pressevakt Stian Simensen ved Norsk Tipping til NTB da.
Søndag spilles det fotballkamper i den norske Eliteserien, samt i OBOS-ligaen. Det var en fare for at ingen fikk satt penger på disse kampene slik som normalt. Det rekker man imidlertid nå.
Norsk Tipping ble utsatt for lignende angrep i juni.
Et DDoS-angrep er et dataangrep som overbelaster en nettside eller server med falsk trafikk fra mange maskiner, slik at den slutter å virke for vanlige brukere.
OpenAI har bikket én milliard brukere
Fire år etter lanseringen av chatboten ChatGPT har OpenAI nå bikket over én milliard aktive brukere, opplyser selskapet.
OpenAI opplyser om milepælen i en oppdatering på sine nettsider fredag.
– Våre modeller har nå nådd over én milliard aktive bruker, og over to millioner bedrifter. Folk går enda dypere til versk etter hvert som de tilegner seg stadig større selvtillit rundt bruker av teknologien, heter det i meldingen.
– Seks måneder etter at de registrerer seg, sender brukerne rundt 50 prosent flere meldinger hver dag og bruker ChatGPT til omtrent dobbelt så mange ulike oppgaver, heter det.
Ifølge flere amerikanske medier hadde selskapet egentlig regnet med å nå milliard-milepælen tidligere i år, men de har møtt stadig mer konkurranse fra voksende konkurrenter.
OpenAI ble grunnlagt i 2015, men det var først i november 2022 at de lanserte ChatGPT.
Apple stupte mens Amazon klatret på Wall Street
Aksjene til teknologigigantene Amazon og Apple gikk hver sin vei da børshandelen stengte i USA etter at de to selskapene leverte sine kvartalsrapporter.
Pilene pekte i hver sin retning for de to selskapene gjennom hele handelsdagen fredag.
Da børsene tok helgen var fasiten en nedgang på 7,35 prosent for Apple, mens Amazon steg hele 15,3 prosent.
Amazon leverte et solid kvartalsresultat, mye sterkere enn det markedet hadde forventet. Mye var takket være solid vekst i skytjenesten AWS. Analytikere tror det kan være et tegn på at selskapets enorme investeringer i KI-teknologi begynner å lønne seg.
Beste på 18 år
De toneangivende indeksene på USA-børsene gikk svakt i pluss da de stengte for helgen. Dow Jones endte opp 0,53 prosent, og S&P 500 steg med 0,7 prosent.
Nasdaq, som både Apple, Amazon, Meta, og Microsoft inngår i, fikk en tydeligere oppgang med 1 prosent opp.
Microsoft fortsatte oppgangen etter å ha klatret over 15 prosent torsdag – selskapets beste handelsdag på 18 år. Fredag var oppgangen noe mer dempet, men selskapet tok helg med en oppgang på 3 prosent.
Microsoft-medvinden kan ifølge ekspertene tilskrives signaler om at KI-investeringene til Microsoft kan gi langsiktige inntekter.
Meta svakt i pluss
Meta, som eier blant annet Facebook og Instagram, stupte på sin side nesten 8 prosent torsdag etter at det ble stilt spørsmål ved selskapets kostbare KI-investeringer.
Fredag åpnet Meta handelen oppover før den til slutt landet på opp 3,2 prosent.
Datatilsynet: Stortinget bør stanse salget av smartbriller
Det haster å utrede om smartbriller bør reguleres strengere, mener direktøren i Datatilsynet. I mellomtiden ber hun Stortinget vurdere å stoppe salget.
– Vi må i det minste ha en debatt og få en god utredning raskt. Inntil det er gjort, kunne man vurdert å stanse salget dersom man har hjemmel til det, sier direktør Line Coll i Datatilsynet til Juristen.
De skriver at dagens regelverk også gjelder for smartbriller, og at loven om digitale tjenester vil gi teknologiselskapene større ansvar når den innføres neste år. Direktøren i Datatilsynet mener det ikke holder.
– Jeg synes det er litt passivt og reaktivt å si at dagens regler gjelder. Det er riktig, men vi kan også forby ting dersom vi ser at dagens regelverk ikke er tilstrekkelig. Vi gjør mye i samfunnet for å begrense skadevirkninger. Den diskusjonen har vi ikke tatt her, sier hun.
Coll reagerer på at salget av KI-briller allerede er i gang, før regelverket som skal regulere bruken av blant annet ansiktsgjenkjenning er innført.
Datatilsynet har ikke utredet om Norge har adgang til å innføre et forbud av smartbriller innenfor EØS-regelverket.
Digitaliseringsministeren har tidligere uttalt at det er uaktuelt å utrede et forbud av smartbriller.
Voldsom børsinnhenting i Sør-Korea etter KI-fall
Kospi-indeksen i Sør-Korea var opp 15 prosent få timer inn i børsdagen etter at KI-aksjer hentet seg inn igjen.
Det skjer etter at New York-børsene gjorde det samme torsdag.
Kospi-indeksen i Seoul falt voldsomt flere dager på rad denne uken. Særlig brikkeprodusenter som SK Hynix og Samsung har vært rammet. De samme selskapene er nå de som drar opp børsen – begge er opp over 20 prosent.
Teknologiselskapene har i flere uker vært presset av utviklingen i Kina, der gründere og innovasjon har skapt økt usikkerhet blant investorer om de etablerte selskapenes soliditet over tid.
Mange analytikere mener KI-bølgen er en boble som ikke kan vare.
Amazon slo forventningene – over 200 milliarder dollar i inntekter andre kvartal
Teknologigiganten Amazons kvartalstall overgikk markedets forventninger, og aksjen stiger kraftig etter solid sky- og KI-vekst.
De samlede inntektene til selskapet steg til 200,6 milliarder dollar, mens analytikere hadde forventet 196 milliarder dollar.
Ifølge rapporten gir det en gevinst per aksje på 5,75 dollar.
Amazons skytjenestesegment AWS så i løpet av kvartalet en vekst på 37 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Forventningene var her en vekst på 31 prosent, ifølge CNBC.
Aksjen stiger over 8 prosent i etterhandelen.