Nyhetsstudio

EU-domstolen har opprettholdt en bot på 4,1 milliarder euro, utstedt av EU-kommisjonen mot Google for konkurransehindrende atferd.

Kommisjonen mener Google misbrukte sin markedsmakt ved å presse mobiltelefonprodusenter som brukte Googles operativsystem Android, til å forhåndsinstallere nettleseren Chrome – som også er et Google-produkt – og dermed stenge konkurrenter ute.

Boten var først på 4,3 milliarder euro da den ble utstedt i 2018, men en lavere instans i EU-retten reduserte den til 4,1 milliarder fire år senere. Selv etter reduksjonen er det den største EU-boten noensinne.

Google mente saken mot dem var grunnløs og anket boten. De mente også den hindret innovasjon. Selskapet mente EU ignorerte lignende praksis fra Apple, som gir sine egne tjenester – inkludert nettleseren Safari – forrang på Iphone. Videre sa Google at de ikke tvang kundene til å bruke selskapets produkter, og at konkurrentenes apper kun var et klikk unna.

I juni kom det imidlertid et sterkt signal fra domstolen i Luxembourg om at saken ikke gikk i Googles favør. Da anbefalte generaladvokat Juliane Kokott at boten ble opprettholdt. Selv om denne betenkningen ikke er bindende, veier den ofte tungt når dommerne skal avgjøre en sak.

KI-selskapet Anthropic kan gjenopprette tilgangen til de kraftige modellene Fable 5 og Mythos 5 etter at USA nå har fjernet restriksjonene.

Det opplyser Anthropic, som viser til et brev fra USAs næringsdepartement om vedtaket.

Imidlertid vil Mythos 5 kun være tilgjengelig for en utvalgt gruppe amerikanske selskaper.

I brevet fremgår det av brevet fra departementet at næringsminister Howard Lutnick er fornøyd med en risikogjennomgang som Anthropic har gjort i samarbeid med amerikanske myndigheter.

President Donald Trumps administrasjon hadde påberopt seg bekymringer rundt nasjonal sikkerhet og innførte begrensninger på Anthropics kraftigste modeller 12. juni. En av hovedbekymringene var at modellene kunne brukes til avanserte dataangrep.

Forut for dette var det strid mellom Anthropic og forsvarsdepartementet fordi Anthropic nektet å la deres teknologi bli brukt til masseovervåkning og autonome våpen, noe som førte til at Pentagon avsluttet sine kontrakter med selskapet.

Fifa har registrert 89.000 hatefulle innlegg i sosiale medier under gruppespillet i fotball-VM 2026. Mer enn én av ti innlegg var rasistisk motivert, viser en ny rapport.

Tallene kommer fra Fifas tjeneste for beskyttelse i sosiale medier (SMPS), som overvåker og modererer innhold rettet mot spillere, trenere, dommere og andre aktører under den pågående turneringen i USA, Canada og Mexico.

Over seks millioner innlegg og kommentarer ble analysert i løpet av gruppespillet. Kunstig intelligens flagget rundt 250.000 innlegg for manuell gjennomgang, og 89.000 av disse ble bekreftet som krenkende og fulgt opp.

Rasisme øker

Rundt tusen kontoer er sendt videre til politiet for nærmere etterforskning, mens 181.000 hatefulle kommentarer er skjult som del av modereringsarbeidet.

Ifølge rapporten inneholdt elleve prosent av de hatefulle innleggene rasistisk sjikane. Det er en økning på tre prosent sammenlignet med VM i Qatar i 2022. Rasisme utgjør den største enkeltkategorien av krenkende innhold.

Fifa har registrert 13 ganger flere hatefulle innlegg enn under VM i 2022. Samtidig understreker forbundet at årets mesterskap hadde et utvidet gruppespill med 48 lag, mot 32 for fire år siden. Det kan forklare noe av økningen.

Mange rettssaker?

Totalt ble over to millioner kommentarer moderert under gruppespillet, en firedobling sammenlignet med 2022. Dette inkluderer søppelpost og innhold generert av roboter eller falske kontoer.

Som del av videreutviklingen av SMPS-tjenesten samler tjenesten også inn bevis til bruk for rettshåndhevelse. Over hundre tilfeller fra gruppespillet er identifisert som sterke nok til å danne grunnlag for juridiske saksdokumenter.

Siden SMPS-tjenesten ble lansert i 2022, har den fjernet over 30 millioner hatefulle innlegg og kommentarer på mer enn 50 språk, på tvers av alle store sosiale medieplattformene.

Jan Kjærstad utelukker ikke at lesere en dag vil foretrekke KI-generert litteratur.

– Min oppfordring er å la seg inspirere av denne nye teknologiske utviklingen til å skrive på nye måter. Men også å være veldig skeptisk, sier han til Vårt Land.

Avisen snakket med ham i kjølvannet av at Kjærstad skrev essayet «Ai, ai, ai» i Klassekampens Bokmagasinet. Der tok han for seg bokbransjens manglende interesse i møtet med kunstig intelligens-teknologi.

Det skjedde etter at Tore Renberg kalte KI for «djevelen» og fortalte at han nekter KI adgang til sine bøker.

– Vi humanister har jo berøringsangst for teknologi. Sånn har det alltid vært, sier Kjærstad, og minnes skepsisen da han begynte å skrive manusene sine «på computer» på 1980-tallet.

– Og så tok det fem år, så hadde halvparten av forfatterforeningens medlemmer computer.

Han mener det er naivt å tro at en språkmodell aldri vil kunne skrive romaner like gode som mennesker, men trøster seg med at det foreløpig finnes en kontrakt der leserne vil vite at det er et menneske bak teksten.

KI-selskapet Anthropic kan snart gjenopprette tilgangen til de kraftigste verktøyene Fable 5 og Mythos 5 verden rundt, etter at USA nå har fjernet restriksjonene.

Det opplyser Anthropic, som viser til et brev fra USAs handelsdepartement om vedtaket.

– Vi har fått beskjed om at handelsdepartementet har opphevet eksportkontrollen på Claude Fable 5 og Mythos 5. Vi starter med å gjenopprette tilgangen i morgen (onsdag), står det i uttalelsen.

Det skjer fire dager etter at Anthropic fikk tillatelse fra Trump-administrasjonen til å la en liten gruppe amerikanske nettsikkerhetsselskaper få tilgang til Mythos 5.

I brevet fremgår det at handelsminister Howard Lutnick er fornøyd med en risikogjennomgang som Anthropic har gjort i samarbeid med amerikanske myndigheter.

President Donald Trumps administrasjon hadde påberopt seg bekymringer rundt nasjonal sikkerhet og innførte begrensninger på Anthropics kraftigste verktøy 12. juni.

Forut for dette var det strid mellom Anthropic og forsvarsdepartementet fordi Anthropic har nektet Trump-administrasjonen å bruke teknologien til masseovervåkning og autonome våpen, noe som førte til at Pentagon avsluttet sine kontrakter med selskapet.

(NTB)

Den teknologitunge Nasdaq-indeksen kan se tilbake på det beste kvartalet på seks år. Oppgangen var på 1,5 prosent på siste handelsdag i juni.

Dermed endte Nasdaq på 26.213,72 poeng tirsdag.

For andre kvartal sett under ett var oppgangen på Nasdaq på 21,4 prosent. Det er Nasdaqs beste kvartal på seks år.

– Veldig ofte ser man gevinstsikring på den siste dagen når man har et svært godt kvartal. Men det er ikke noe vi ser nå, og det viser optimisme rundt tredje kvartal, sier Chris Low i finansinstitusjonen FHN Financial.

Noe av optimismen henger sammen med at oljeprisene faller etter at USA og Iran inngikk en intensjonsavtale.

– Hvis vi går inn i årets siste halvår med lave energipriser, bør det hjelpe med å gjenopprette BNP-veksten, sier Low.

Dow Jones-indeksen avsluttet den siste handledagen i andre kvartal med en oppgang på 0,3 prosent. Den bredt sammensatte S&P 500-indeksen gikk opp 0,8 prosent.

Nordsjøolje ble omsatt for 72,92 dollar fatet, en nedgang på 0,3 prosent, da markedene stengte i USA tirsdag. Et fat amerikansk lettolje kostet 69,50 dollar, en nedgang på 1,8 prosent.

Det danske Direktoratet for samfunnssikkerhet oppfordrer alle som jobber med samfunnsviktige funksjoner, til å fokusere på cybersikkerhet, skriver direktoratet i en pressemelding.

Vurderingen er basert på at Russlands statlige hackergrupper har vist økt risikovillighet til å gjennomføre destruktive cyberangrep mot europeiske Nato-land.

Dette gjelder særlig russiske statlige hackere, ettersom danske myndigheter vurderer at de har kapasitet til å gjennomføre koordinerte cyberangrep mot kritisk infrastruktur.

En gruppe ber om penger for data som skal være hentet ut i angrepet mot Lørenskog kommune i begynnelsen av mai. Gruppen har publisert bilder av pass og dokumenter som angivelig skal stamme fra angrepet. Digi har vært i kontakt med Lørenskog kommune. De har ikke besvart våre henvendelser.

Australia etterforsker flere tekselskaper for brudd på landets 16-årsgrense i sosiale medier. Nå vil regjeringen doble bøtene og gi et tilsynsorgan flere fullmakter til å gå etter lovbryterne.

Forslagene ble mandag lagt fram i nasjonalforsamlingen i Canberra. De innebærer at boten for å bryte forbudet oppjusteres til 99 australske dollar, tilsvarende cirka 680 kroner – noe som er dobbelt så høyt som tidligere.

Følges med argusøyne

Facebook- og Instagram-eier Meta, Snapchat, Tiktok og Googles YouTube er under etterforskning i Australia for ikke å rette seg etter forbudet, som trådte i kraft i desember i fjor.

Australia var da det første landet i verden som innførte et forbud mot sosiale medier for barn under 16 år. Men undersøkelser fra tilsynsmyndigheten eSafety har vist at mange barn fortsatt har tilgang, eller de har klart å lage nye kontoer etter at de forrige ble slettet.

En rekke land har de siste månedene varslet lignende forbud, noe som gjør at utviklingen i Australia følges med argusøyne, blant annet i Norge.

Rett til innsyn

Statsminister Anthony Albanese varslet mandag at regjeringen ikke kommer til å gi seg i kampen for å få forbudet til å fungere. Han oppfordret samtidig den borgerlige opposisjonen til å stemme ja til forslagene.

De skal også gi myndighetene rett til å kreve innsyn i selskapenes interne dokumenter og e-postutvekslinger. Slik skal det bli lettere å dokumentere lovbrudd og rettsforfølge selskapene.

– Vi setter i dag foten ned for sosiale medier-selskapene og forsterker de endringene som vi har gjort, og som vi er forberedt på å gjøre, sa statsministeren til pressen mandag.

– I dag legger vi fram lovforslag som går enda lenger for å sikre at selskapene gjør alt som står i deres makt for å hindre at barn under 16 år bruker plattformene deres, sa han videre.

– Skitne triks

Ingen av de store selskapene som er under etterforskning, hadde kommentert saken mandag.

Da Australias kommunikasjonsminister Anika Wells la fram forslagene i nasjonalforsamlingen, anklaget hun selskapene for å bruke «skitne triks» for å undergrave forbudet.

– I dag sender Australia et budskap til disse selskapene: Vi ser hva dere gjør, og vi er ikke her for å leke. Hvis dere ønsker å gjøre forretninger med Australia, så skal dere rette dere etter australske lover. Og hvis dere ikke gjør det, så vil dere merke konsekvensene, sa hun.

(©NTB)

SV-leder Kirsti Bergstø krever et forbud mot Metas smartbriller, som hun mener åpner for skjult overvåking og misbruk.

– Det er problematisk fordi det er helt vanlige briller som kan brukes på ganske uvanlige måter. Her er det helt åpenbart behov for et forbud, sier Bergstø til Klassekampen.

Smartbrillene, utviklet av Meta i samarbeid med Ray-Ban og Oakley, har innebygd kamera, mikrofon og KI-assistent.

– Vi risikerer en masseovervåking i situasjoner der vi virkelig ikke ønsker å bli filmet, tatt bilde av eller overhørt, sier SV-lederen.

VG trykket for få dager siden en kronikk fra SV om tematikken.

Bergstø er særlig bekymret for at brillene skal brukes til å filme folk uten samtykke. SV-lederen oppfordrer ifølge Klassekampen digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) til å regulere teknologien – og presiserer at unntak kan vurderes for personer med særskilte behov.

Ifølge bransjebladet Digi har Tung i et svar til Stortinget blant annet hevdet at eksisterende norsk regelverk allerede gir tilstrekkelig beskyttelse mot ulovlig overvåkning.

Tidligere i år ble Meta saksøkt for personvernbrudd og villedende markedsføring knyttet til selskapets KI-briller, ifølge TechCrunch.

I en stevning i USA hevdet advokatfirmaet Clarkson Law Firm at brukerne ikke kan velge å si nei til at innspillingene lagres i en database for analyse.

Meta opplyste da at deres ansatte går gjennom informasjonen for å forbedre brukernes opplevelse – og at dette forklares i Metas personvernregler.

(©NTB)