Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
Nkom advarer Fiberhub mot forsinkelser
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) godtar Fiberhubs forsinkelse på to måneder, men advarer: Hvis den frivillige åpningen ikke gir reell konkurranse, har myndigheten et hurtigspor til tvungen regulering – med ESA på sin side, skriver Telecom Revy.
Etter at Lyse bekreftet at Fiberhub-plattformen går på lufta 1. september – to måneder senere enn opprinnelig kommunisert – er tonen fra tilsynsmyndigheten tydelig. Nkom aksepterer forsinkelsen, men ikke flere. Fiberhub er en løsning der netteiere og leverandører av tjenester som internett og nett-TV møtes, og er nødvendig for åpning av nettene for konkurranse.
– Vi er utålmodige, det er det ikke noen tvil om, sier fagsjef for marked og tjenester, Kenneth Olsen i Nkom, til Telecom Revy.
Olsen bekrefter at Nkom nylig har hatt et møte med Lyse, der selskapet forklarte at forsinkelsen skyldes en endring i TM Forum-standarden som Fiberhub bygger på. En del av standarden ble ferdigstilt for sent, og den nye funksjonaliteten må testes før plattformen kan lanseres. Nkom har forståelse for at en standardendring må testes for å sikre et godt tilgangsprodukt. Men Olsen er tydelig på at myndigheten ikke vil akseptere at det stadig dukker opp nye grunner som forskyver tidsplanen.
Telenor lover kundene digital ro
Sju av ti nordmenn er bekymret for egen digital sikkerhet, viser en ny undersøkelse fra Telenor. Selskapets nye totalløsning for sikkerhet skal gi kundene digital ro. Løsningen har fått navnet «Sikre», og beskrives som en totalløsning for privatkunder, som skal beskytte hele familien både når de er på mobil og på hjemmenettet.
– Vi ønsker å gi kunder digital ro og trygghet. De skal vite at vi gjør det vi kan for å hindre dem mot å bli utsatt for digital kriminalitet. Samtidig vil vi ha gode løsninger for hjelp og støtte om noe skulle skje, sier Wiweke Reymert, leder for sikkerhetstjenester i privatmarkedet i Telenor Norge.
– Sikkerhetssenteret vil varsle blant annet om svindeltrender vi ser nå, om du har personopplysninger på avveie eller om noen tar opp kreditt i ditt navn, forklarer Reymert.
Sikre gir også rett til rådgivning og advokathjelp, økonomisk kompensasjon og psykologbistand dersom man opplever digital kriminalitet som for eksempel bilder på avveie, falske nettkjøp, ID-tyveri med mer.
Telenor-sjefene kjøper aksjer
Telenor forteller i en børsmelding at 11 av sjefene i konsernet har fått tildelt aksjer i forbindelse med selskapets plan for at (noen) ansatte kan kjøpe aksjer. Allokeringen av aksjer denne gang skjer til en kurs på 172,702 kroner per aksje. Her er lista over antall aksjer hver av sjefene nå har:
Benedicte Schilbred Fasmer 0/27.922
Torbjørn Wist 0/29.209
Dan Ouchterlony 202/31.848
Jon Omund Revhaug 289/25.321
Rita Skjærvik 290/25.131
Sigvart Voss Eriksen 289/10.920
Sune Jakobsson 290/7162
Irene Vold 290/5479
Roger Rønning 145/5844
Henrik T.A. Yttervik 232/645
Sabah Qayyum 46/440
Skatteetaten har problemer – får opp andres navn
Skatteetaten bekrefter til NTB at de undersøker pågående problemer. Visningsfeilen skal ikke gjøre at andre ser personlig informasjon, melder skatteetaten.
– Vi har hatt det som fremstår som en visningsfeil på våre nettsider. Dette medfører at enkelte som har logget inn har fått opp en liste over navn. Etter det vi kjenner til, har ingen andre fått sett andres personopplysninger, eller skatteforhold, sier pressesjef i Skatteetaten Christer Gilje til NTB.
De vet ikke hvor mange personer som rammes av feilen.
– Vi undersøker nå hva som er årsaken til dette og jobber med å rette feilen, sier han.
Adresseavisen meldte om problemene først.
Aker økte syv milliarder etter Nscale-kjøp
Kjell Inge Røkke-kontrollerte Aker deltok mandag i en stor emisjon i datasenter-selskapet Nscale. Investeringen fra Aker var på 3,4 milliarder kroner.
– Det fantastiske er at markedsverdien av Aker steg med cirka syv milliarder kroner, altså det dobbelte av hva Aker investerte i Nscale-emisjonen, skriver kommentator Thor Chr. Jensen i Dagens Næringsliv.
Han kaller det Aker gjør her for finansiell trolldom og anbefaler selskapet å fortsette å pøse inn så mye penger som mulig i den KI-relaterte datasenter-virksomheten.
UP varsler storkontroll neste uke
Utrykningspolitiet varsler om storkontroll kommende uke. Bruk av mobiltelefon bak rattet og manglende bruk av sikkerhetsbelte er særlig to feil de ser etter.
UP-sjef Knut Smedsrud sier til DinSide at de retter søkelyset spesielt mot disse to tingene, fordi de ofte får fatale konsekvenser i trafikken.
– Dette er målrettede kontroller for å forebygge ulovlig mobilbruk bak rattet og feil eller manglende bruk av bilbeltet. De fleste lar mobilen ligge, eller bruker håndfri mens de kjører, men vi ser fortsatt utfordringer – spesielt blant tungbilsjåfører og på motorveier, sier Smedsrud.
Utrykningspolitiets første aksjonsuke i 2026 starter mandag. Blir du tatt for ulovlig bruk av mobiltelefon bak rattet, koster det deg nå 10.750 kroner. For manglende bruk av bilbelte, vanker det et gebyr på 1500 kroner.
I hvert tredje dødsfall i trafikken, pekes det på manglende oppmerksomhet, ifølge Statens vegvesens analyser av dødsulykker. Det resulterte i 21 trafikkdrepte i 2024.
Regjeringsrapport: Norske mobilkunder får mindre for pengene enn Norden-naboene
En rapport konsulentselskapet Tefficient har laget på oppdrag fra Digitaliseringsdepartementet, viser at norske mobil- og bredbåndskunder betaler mye mer for tjenestene enn kunder i Sverige, Finland og Danmark.
Den norske Arpuen - månedlige inntekter per bruker (Average Revenue Per User) - ligger i de fleste tilfeller godt over nivåene i resten av Norden.
I tillegg bruker norske mobilkunder langt mindre data enn sine nordiske naboer.
Rapporten viser at teleselskapenes mobilinntekter per forbrukt gigabyte som følge av dette, er mellom 1,7 og 3,9 ganger høyere i Norge enn i de andre nordiske landene.
Norske abonnenter betaler også mer per Mbit/s median nedlastingshastighet sammenlignet med kunder i nabolandene.
Tefficient skriver at selv om norske mobiloperatører oftere inkluderer cybersikkerhet og skytjenester, forklarer disse tilleggene bare delvis det høye Arpu-nivået. Totalt sett får norske mobilabonnenter mindre igjen for pengene enn abonnenter i de andre nordiske landene, konkluderer rapporten.
Også for bredbånd betaler norske kunder mest. I tre av fire sammenligninger er Arpuen i Norge høyest.
Mobilnettet skrus av i Moskva med jevne mellomrom – Kreml sier det er «for sikkerhetsformål»
Det har vært flere tilfeller de siste ukene av at tilgangen til mobilt internett plutselig forsvinner i Moskva og andre russiske storbyer.
– Alle frakoblinger og kommunikasjonsbegrensninger foretas i tråd med gjeldende lovgiving. Alt er knyttet til behovet for å opprettholde sikkerheten, sier Kremls talsperson Dmitrij Peskov tirsdag.
Han la til at det jobbes med å finne løsninger på problemer det skaper for næringslivet.
Mandag ble problematikken veldig tydelig i etterkant av telefonsamtalen mellom USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin. Journalister la merke til at den utenrikspolitiske rådgiveren Jurij Usjakovs forbindelse falt ut tre ganger under en telefonkonferanse.
Kreml har nylig gått inn for å begrense Russlands allerede tungt sensurerte internett ytterligere ved å blokkere meldingsapper som Telegram og Whatsapp.
Luftfartstilsynet fikk bekymringsmelding om droneregister
En feil har gjort det mulig å hente ut data fra Norges offisielle register for alle som flyr drone i Norge. Feilen er nå rettet, opplyser Luftfartstilsynet.
Luftfartstilsynet fikk bekymringsmeldingen sist onsdag, 4. mars, om en sårbarhet i flydrone.no, Norges offisielle register for alle som flyr drone i Norge.
– En feil i utviklingen av registeret gjorde det mulig å hente ut data om registrerte organisasjoner og piloter som er knyttet til organisasjonene, som man ikke skulle hatt tilgang til. Det er viktig å presisere at vi foreløpig ikke vet om sårbarheten har blitt utnyttet, skriver Luftfartstilsynet i en pressemelding.
Feilen er rettet, og det sjekkes om sårbarheten er blitt utnyttet.
– Vi meldte avviket til Datatilsynet på fredag, og den tekniske løsningen ble også implementert samme dag.
For organisasjoner var det i en periode mulig å hente ut navn, kontaktinformasjon, operatørnummer, forsikringsselskap og polisenummer samt betalingsinformasjon der fire av sifrene i kortnummeret er byttet ut med ****. For piloter knyttet til organisasjoner kunne man hente ut navn, kontaktinformasjon, type sertifikat og hvilken organisasjon piloten flyr for.
Dekningsdirektør: Dagevis med batteri løser ingenting
Uten strøm hjelper det verken med mobil eller satellitt, advarer Bjørn Amundsen, dekningsdirektør i Telenor. Etter fjorårets vinterstormer ble store deler av Nord-Trøndelag mørklagt, og flere steder var uten mobildekning i mange dager.
I forkant av Trønder-Avisas folkemøte om beredskap i Steinkjer tirsdag 10. mars, tar Telenors dekningsdirektør, Bjørn Amundsen, et knallhardt oppgjør med den norske strømberedskapen.
– Det er ingen løsning at vi skal ha dagevis med batteri på basestasjonene våre. I slike tilfeller vil du uansett ikke få fylt bensin eller ladet bilen din. Butikkdørene vil ikke engang åpne seg, fordi strømmen er nede, forklarer Amundsen.
Majoriteten av de store utfallene vi har hatt i de siste stormene, skyldes kraftsvikt og brudd i strømnettet. Når stormene river ned infrastrukturen, ropes det ofte på bedre batterikapasitet på mobilmastene. Det mener telegiganten er å begynne i helt feil ende.