Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
Myndighetene i Ukraina innfører begrensninger på bruken av meldingstjenesten Telegram i hæren og blant statlige ansatte.
Telegram ledes av russiskfødte Pavel Durov, og begrunnelsen for restriksjonene er hensynet til nasjonal sikkerhet.
Heretter får ikke offiserer, regjeringsmedlemmer eller ansatte i statsadministrasjonen installere Telegram på jobbmobiler eller andre enheter de er tildelt av arbeidsgiver.
Unntak gjøres for dem som har som en del av jobben å kommunisere med Telegram. Meldingstjenesten er svært mye brukt både i Russland og Ukraina, blant annet av den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj.
Restriksjonene ble kunngjort på Facebook fredag av en ukrainsk myndighet for cybersikkerhet.
I uttalelsen siteres den ukrainske etterretningssjefen Kyrylo Budanov, som sier russisk etterretning er i stand til å få tilgang til Telegram-brukeres personlige meldinger og data.
De nordiske justisministrene ønsker at sosiale medier-plattformer skal lage en handlingsplan for å motvirke kriminelle gjengers rekruttering av ungdom.
– Den politiske tålmodigheten, ikke bare her i Norden, er i ferd med å ta slutt, sier Danmarks justisminister Peter Hummelgaard.
De nordiske justisministrene, inkludert Emilie Enger Mehl (Sp), møtte fredag med representanter fra Google, Meta, Snapchat og Tiktok utenfor Uppsala i Sverige.
Formålet med møtet var å se hva som kan gjøres for å stoppe gjenger som rekrutterer ungdom til å utføre ulike voldsforbrytelser, inkludert drap.
Ifølge Hummelgaard var møtet bra og selskapene var konstruktive og samarbeidsvillige.
Det er planlagt et oppfølgingsmøte om noen måneder i København, hvor ministrene forventer at selskapene legger fram en handlingsplan.
Nå planlegges det for å gjenopplive Three Mile Island, der USAs verste atomkraftulykke fant sted i 1979.
Det er kjent at Microsoft utforsker ulike tilnærminger for å dekke kraftbehovet til selskapets datasentre, inkludert en satsing på kjernekraft.
Microsoft har nå inngått avtale om å kjøpe all energi fra atomanlegget, som ligger sør for byen Harrisburg i delstaten Pennsylvania. Avtalen løper over 20 år, men de økonomiske vilkårene er ikke delt.
Selv om én av reaktorene ble stengt permanent etter ulykken for et halvt århundre siden, så vil de åpne den andre reaktoren, som ble stengt i 2019 fordi den ikke var lønnsom nok.
Aksjekursen til Constallation Energy, som eier anlegget, steg 6,5 prosent før børsåpning fredag, melder Bloomberg. De hadde da sendt ut en kunngjøring med planer om å åpne anlegget for drift i løpet av 2028.
Microsoft lanserte torsdag en ny app som rett og slett heter Windows App. Den er tilgjengelig for enheter med enten Android, IOS, IpadOS, MacOS eller Windows, men også som en webapp for kjøring i nettlesere.
Appen skal fungere som en forent og sikker inngangsport for å få enkel fjerntilgang til Windows-baserte maskiner på tvers av blant annet Windows 365, Azure Virtual Desktop, Remote Desktop, Remote Desktop Services og Microsoft Dev Box.
Appen skal tilby mye funksjonalitet, inkludert personlige tilpasninger, inkludert tilpasning av hjemmeskjermer, flerskjermoppsett og dynamisk skjermoppløsning,
Det er tekniske problemer hos Nordea som fører til at både nett- og mobilbanken deres er ustabile.
Det skyldes teknisk vedlikehold, sier senior kommunikasjonsrådgiver Anja Lohne Holm i Nordea til Nettavisen.
Banken jobber med å løse problemene, men kan ikke si når alt er tilbake til normalen. Noen kunder kommer seg inn, andre ikke.
Norsk politi har ikke opprett noen straffesak etter at en norsk statsborger er omtalt som eier av et bulgarsk selskap som skal ha hatt befatning med personsøkerne som eksploderte i Libanon tirsdag.
– Oslo politidistrikt har per nå ikke opprettet noe straffesak på denne hendelsen. Politiet jobber kontinuerlig for å vurdere risiko og tiltak for involverte personer. Ut over dette ønsker ikke politiet å kommentere hendelsen, skriver operasjonsleder Bjarne Pedersen i Oslo politidistrikt fredag ettermiddag.
Et bulgarskregistrert selskap ble torsdag omtalt av landets myndigheter til å ha en forbindelse med handelen av personsøkerne som ble brukt i et angrep mot Hizbollah i Libanon tirsdag. Eieren av selskapet er en norsk statsborger som skal ha opprettet det i 2022.
Fredag morgen skriver den bulgarske sikkerhetstjenesten Dans at det aktuelle selskapet likevel ikke var involvert i salg, kjøp eller handel med personsøkere i Bulgaria.
Også på norsk side har både PST og politiet vurdert den påståtte forbindelsen mellom en norsk borger og personsøkerne som tirsdag ble detonert og drepte en rekke mennesker og såret flere tusen rundt i Libanon og Syria.
I Bulgaria har opplysningene ført til at landets finanstilsyn, tollvesen, innenriksdepartement og sikkerhetstjenesten har undersøkt forholdene rundt selskapet. Torsdag skrev bulgarske medier at det var funnet en pengeoverføring på 18,7 millioner kroner til et ungarsk selskap og at denne betalingen ble satt i forbindelse med personsøkerne.
– Resultatet av kontrollene som er utført, fastslår utvilsomt at ingen kommunikasjonsenheter ble importert, eksportert eller produsert i Bulgaria sett i sammenheng med de som ble sprengt den 17. september i Libanon og Syria, skriver Dans i en pressemelding.
Det er heller ikke avdekket at selskapet eller dets norske eier har gjennomført transaksjoner som omtalt i medier over hele verden, skriver Dans, og legger til:
– Dataene fra inspeksjonene indikerer at selskapet ikke utførte finansielle operasjoner som faller innenfor virkeområdet til lov om tiltak mot finansiering av terrorisme, og heller ikke opprettholdt kommersielle forhold med enkeltpersoner og juridiske enheter underlagt restriktive tiltak i henhold til sanksjonsregimer til FNs sikkerhetsråd og EUs råd, skriver Dans.
Minst 37 mennesker ble drept og om lag 3000 såret da hundrevis av personsøkere og walkietalkier tilhørende Hizbollah-medlemmer eksploderte henholdsvis onsdag og torsdag denne uka.
Det antas at Israel sto bak angrepene, men israelske myndigheter har verken bekreftet eller avkreftet dette.
Libanesiske myndigheter og ledelsen i Hizbollah har pekt på israelsk etterretning, nærmere bestemt en at militær gruppe kalt Unit 8200 skal ha vært involvert i planleggingen av angrepet, skal vestlige sikkerhetseksperter har fortalt nyhetsbyrået Reuters.
Rundt batteriene til walkietalkiene skal det ha blitt lagt et lag med opptil 3 gram av det kraftige sprengstoffet PETN eller pentritt. Dette skal ha forblitt uoppdaget av Hizbollah i flere måneder. De første leveransene av personsøkere skal ha skjedd helt tilbake i 2022.
Utdelingen av personsøkerne til medlemmer i Hizbollah i Libanon var ikke avsluttet da de flere tusen enhetene eksploderte samtidig tirsdag, skriver nyhetsbyrået Reuters fredag. Personsøkerne var av merket Gold Apollo og var blitt delt ut til medlemmer av den iranskstøttede militsen siden 2022.
De var blitt testet på ulike måter, blant annet i sikkerhetssoner på flyplasser. uten at noen hadde greid å avdekke noe uvanlig ved dem, opplyser kilder.
Det Taiwan-baserte selskapet Gold Apollo har avvist at personsøkerne er laget av dem, og sier de er produsert på lisens i et europeisk land. Det ungarske selskapet BAC Consulting har blitt nevnt, men direktøren for dette selskapet, Christiana Bársony-Arcidiacono, har uttalt at de utelukkende har opptrådt som mellomledd og aldri har sett noen av personsøkerne.
Hun var fredag satt under beskyttelse av det ungarske sikkerhetspolitiet etter å ha blitt utsatt for trusler.
– Det ungarske sikkerhetspolitiet har rådet henne til ikke å snakke med mediene, uttaler Bársony-Arcidiaconos mor, Beatrix Bársony-Arcidiacono, til nyhetsbyrået AP.
– Hun er ikke involvert på noen måte. Hun er bare en megler. Enhetene har aldri vært innom Budapest. De ble ikke produsert i Ungarn, framholder moren.
Hvor og når i produksjonsprosessen personsøkerne har blitt tuklet med eller modifisert, er derfor høyst uklart.
I Norge har Politiets sikkerhetstjeneste (PST) uttalt at de er kjent med saken og det norskeide selskapet, men at de ikke kan kommentere saken ytterligere.
Den svenske regjeringen åpner i sitt forslag til budsjett for å benytte støtten til bredbåndsutbygging til utbygging av infrastruktur for mobildekning i områder der det mangler forutsetninger for kommersiell utbygging.
– Tilgang til velfungerende mobiltilgang i hele landet er avgjørende for både privatpersoner og bedrifter, skriver regjeringen, ifølge Telekomnyheterna.
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementer ber nå om en rekke høringsinstansers syn på Viderebruksutvalgets utredning om lovgivning for viderebruk av offentlige data. Den har tittelen «Med lov skal data deles»
Spesielt bes det om innspill til organisering av tilsyn etter utvalgets forslag til dataforvaltningslov §§ 4 og 5, samt til noen av de delene av utvalgets forslag som ifølge departementet går lenger enn minimumskravene i åpne data-direktivet.
Markedskreftene kan ikke styre utviklingen av kunstig intelligens på egen hånd, og det må lages internasjonale samarbeidsverktøy, heter det i en ny FN-rapport.
– Utviklingen og innsettelsen av, og hvordan man tar i bruk en slik teknologi kan ikke overlates til markedets innfall alene. Nasjonale og regionale myndigheter og organisasjoner blir svært viktige, men selve teknologiens grenseoverskridende struktur og natur krever en global framgangsmåte, heter det i rapporten.
Det kommer fra et panel på 40 eksperter innen teknologi, juss og personvern som ble satt ned av FNs generalsekretær António Guterres for om lag et år siden.
Panelet foreslår imidlertid ikke et sterkt globalt organ for å styre hvordan kunstig intelligens (KI) skal tas i bruk. Dette var noe Guterres hadde ønsket seg.
Det Ungarn-baserte selskapet B.A.C. Consulting som solgte personsøkerne som eksploderte, til Hizbollah, er et israelsk skallselskap, får New York Times opplyst.
Avisen viser til tre etterretningsoffiserer som kilde til opplysningen. Ifølge dem hadde selskapet en rekke vanlige kunder som fikk kjøpe vanlige personsøkere, men dem som ble solgt til Hizbollah, hadde batterier som inneholdt eksplosivet pentritt, eller PETN.
B.A.C. Consulting produserte enhetene på vegne av det taiwanske selskapet Gold Apollo. Ifølge New York Times' kilder ble det opprettet minst to andre skallselskaper for å skjule at det i realiteten var israelske etterretningsoffiserer som lagde personsøkerne.
De første personsøkerne ankom Libanon sommeren 2022, men produksjonen ble trappet opp etter at Hizbollah-leder Hassan Nasrallah ba sine følgere om å stoppe bruken av telefoner i frykt for israelsk overvåking, ifølge avisen.
Minst tolv personer ble drept og nesten 2800 såret da personsøkere som ble brukt av Hizbollah, eksploderte tirsdag.
Onsdag ble ytterligere 20 personer drept og 450 såret da walkietalkier eksploderte, ifølge libanesiske myndigheter. Også disse ble brukt av Hizbollah.