Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?

Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.

Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.

Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.

– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.

Større effektivitet

KI kan også gjøre ansatte mer effektive.

California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.

En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.

Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.

ChatGPT

KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.

En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.

– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.

Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.

Få bevis

Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.

De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.

Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.

– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.

– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.

Noen yrker er utsatte

Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.

Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».

Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.

– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.

– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.

Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.

– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.

Stillingsannonser falt

I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.

En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.

Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.

Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.

ChatGPT svarer

Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:

– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.

– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.

Cappelen Damm trekker boken «Lise vs. Gianni» – spor av kunstig intelligens

Den nye boken «Lise vs. Gianni», med Niels Røine som forfatter, har spor av kunstig intelligens. Cappelen Damm trekker nå boken.

Boken handler om kampen mellom fotballpresident Lise Klaveness og Fifa-president Gianni Infantino.

– I arbeidet med denne boken har forfatteren trukket på en rekke kilder, og underveis også benyttet søkemotorer og KI. I enkelte passasjer har dessverre noe av dette materialet kommet med i teksten, sier Tone Hansen, kommunikasjonssjef for dokumentar og samfunn i Cappelen Damm, til NRK.

«Selvfølgelig – her får du teksten om kunstgressbaner og ballbinger i Norge, skrevet i samme litterære og drøftende stil som resten av prosjektet ditt», står det i boken.

– Jeg føler meg nokså sikker på at dette er en bok som er hovedsakelig skrevet av KI, sier professor i lingvistikk og filosofi Ingrid Lossius Falkum ved UIO.

KI-selskapet Anthropic vil børsnoteres

KI-giganten Anthropic sendte mandag et utkast til å bli notert på børs i USA.

Det opplyser selskapet i en pressemelding.

Utkastet til registreringsskjemaet ble sendt til det amerikanske finanstilsynet (SEC).

– Dette gir oss muligheten til å børsnoteres etter at SEC har fullført sin gjennomgang. Den foreslåtte børsnoteringen vil avhenge av markedsforhold og andre faktorer, heter det i uttalelsen.

Det er også ventet at OpenAI vil gå på børs i løpet av året.

Florida går til sak mot OpenAI

Florida saksøker OpenAI og toppsjefen Sam Altman. KI-tjenesten er utrygg, mener den amerikanske delstaten.

Det er Floridas republikanske justisminister James Utheimer som står i spissen for søksmålet, ifølge Politico.

Søksmålet hevder blant annet at OpenAIs KI-agent ChatGPT har lagt til rete for masseskytinger, og at den utgjør en fare for avhengighet og selvmord.

OpenAI har foreløpig ikke uttalt seg om søksmålet, men har tidligere uttalt at tjenesten prioriterer sikkerhet, og at de gjennomgående jobber med å trene agenten til å gjenkjenne faretegn, ifølge NBC News.

I april ble det blant annet kjent at norskamerikaneren Phoenix Ikner stilte flere spørsmål til ChatGPT før han skjøt flere mennesker på Florida State University i byen Tallahassee.

– Fjorårets masseskyting ved Florida State University var en tragedie, men ChatGPT er ikke ansvarlig for denne forferdelige forbrytelsen, sa OpenAI-talsmann Drew Pusateri i en uttalelse til NBC News etter at selskapet ble saksøkt av familien til et offer i skytingen.

Søksmålet er imidlertid ikke direkte knyttet til etterforskningen som delstaten åpnet mot ChatGPT i forbindelse med masseskytingen.

I går, 12:12 - Redaksjonen

Norsk selskap blir størst i Europa på seniortelefoner

Det norske teknologiselskapet Xplora Technologies har kjøpt opp den østerrikske produsenten av senior-telefoner, Emporia. Xplora har tidligere kjøpt opp Doro, den svenske markedslederen i seniortelefon-segmentet, og blir nå den ledende europeiske aktøren innen kommunikasjon for eldre, skriver selskapet.

I meldingen Xplora har sendt ut, skriver de at oppkjøpet er gjennomført på svært attraktive vilkår. Xplora overtar ansvaret for Emporias gjeldsforpliktelser, som innebærer en selskapsverdi på rundt 105 millioner kroner.

Xplora er også kjent for smartklokker beregnet for barn, og selskapets administrerende direktør, Sten Kirkbak, skriver at Emporia-oppkjøpet er et viktig steg mot å bygge "verdens ledende plattform for trygghet og kommunikasjon på tvers av generasjoner".

I går, 07:24 - Redaksjonen

Ber Norge koble seg fri fra USA

Ivar Friheims kolleger ved den internasjonale straffedomstolen (ICC) har fått digitale tjenester sperret etter sanksjoner fra USA. Nå ber han norske myndigheter ta kontroll over egne data, skriver Klassekampen.

Ivar Friheim er en av få nordmenn som har vært ansatt i den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag. Der jobber han med etterforskning av digitale spor, som sikring og analyse av mobiltelefoner og datamaskiner, og dekryptering og gjenskaping av slettede meldinger.

Mens han har jobbet der, har amerikanske sanksjoner mot dommere og andre ansatte ved domstolen satt et annet aspekt ved vårt digitale liv på dagsordenen: avhengigheten av de amerikanske teknologiselskapene.

I februar 2025 ble ICCs sjefaktor Karim Khan ilagt sanksjoner av USA. Det skjedde etter at han ba retten utstede arrestordre mot Israels statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarsminister Yoav Gallant.

USA har seinere ilagt sanksjoner mot ti andre personer i ICCs aktorat og dommerstab.

Dermed nektes de innreise til USA, og eiendelene deres der fryses. Men sanksjonene forbyr også amerikanske selskaper fra å ha noe med dem å gjøre. Det har ført til at kredittkortene deres har blitt kansellert umiddelbart, og at kontoer hos Apple ID, Icloud, Amazon, Airbnb og Paypal har blitt stengt over natta. (hf)

Nå kan alle få en Munch i stua

Munchmuseet og Samsung har inngått et samarbeid som gjør at 37 av Edvard Munchs mesterverk nå blir tilgjengelig digitalt på Samsungs kunst-TV-modeller.

Samarbeidet gjør at alle nå kan få en Munch i stua gjennom Samsung Art Store.

Den digitale samlingen omfatter 37 mesterverk, blant annet «Skrik», «Livets dans» og «Melankoli», samt flere sjeldne verk fra museets samling.

– Dette samarbeidet gir oss en unik mulighet til å dele Edvard Munchs kunst med publikum langt utenfor museumsveggene i Oslo, sier Munch-direktør Tone Hansen i en pressemelding.

29. mai 2026, 22:38 - Redaksjonen

Canvas-hackingen: Norsk leverandør dropper anmeldelse

Den norske leverandøren av Canvas velger å ikke anmelde dataangrepet mot den internasjonale eieren Instructure.

Canvas brukes av over 9000 læresteder over hele verden, og nesten samtlige av norske universiteter og høyskoler. Tidligere i mai ble det kjent at Instructure har kommet til enighet med hackerne, og ifølge Inside Higher Ed ble det betalt et ukjent beløp i løsepenger i bytte mot alle stjålne personopplysninger og garantier om at ingen kunder vil bli utsatt for utpressing.

Kunnskapssektorens tjenesteleverandør, Sikt, har vurdert saken og konkludert med at de ikke vil politianmelde saken, melder nettstedet Khrono fredag.

Sikt påpeker at Instructure har anmeldt saken til relevante myndigheter i USA.

– Hver enkelt institusjon i Norge må selv vurdere om de ønsker å politianmelde, skrev Sikt i en oppdatering på sin nettside torsdag.

Sikt begrunner dette også med at de ikke er behandlingsansvarlig for brukerdata i Canvas.

Dataangrepet, som ble kunngjort av Instructure 1. mai, er det andre på åtte måneder. Begge angrepene ble utført av samme gruppe, kalt «Shinyhunters», ifølge Inside Higher Ed.

(©NTB)

Nkom-feil avslørte navn på selskaper underlagt sikkerhetsloven

Navnet på flere selskaper underlagt sikkerhetsloven har blitt feilaktig offentliggjort av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

Feilen ble oppdaget da E24 ba om innsyn i et brev sendt fra Nkom til et selskap som skulle underlegges sikkerhetsloven. I avslaget på søknaden ble nettstedet gjort oppmerksom på at informasjonen aldri skulle blitt offentliggjort.

– Vi gjør oppmerksom på at dokumenttittel med navnet til virksomheten ved en feil ble publisert slik at du fikk kjennskap til det. Navnet og tittelen er unntatt offentligheten av sikkerhetsmessige hensyn, skrev Nkom til E24.

Navnet på flere selskaper underlagt sikkerhetsloven var i en periode tilgjengelig for offentligheten. Nkom innrømmer feilen, men mener skadene er begrenset i omfang. Kun navnet på hvert enkelt dokument skal ha vært tilgjengelig, ikke innholdet i dem.

– Nkom praktiserer meroffentlighet og legger stor vekt på åpenhet, men det forutsetter også at vi skjermer informasjon som ikke skal være offentlig. Her har rutinene ikke fungert godt nok, og vi jobber nå med å få oversikt og rette opp feilene, sier avdelingsdirektør for Virksomhetsstyring og utvikling Ann-Helen Moum.

Selskaper underlegges sikkerhetsloven dersom de behandler gradert informasjon eller har en viktig nasjonal funksjon.

Steven Spielberg om bruken av KI: – Ikke la den ha siste ordet

Steven Spielberg gikk ut mot bruken av kunstig intelligens i filmproduksjon da han gjestet podkasten til Michelle Obama nylig.

– Bruk KI som et verktøy, men la ikke KI ha siste ord om noe kreativt. Det er der jeg setter grensen, sa Spielberg i podkasten «IMO», som Michelle Obama og broren Craig Robinson står bak.

Filmskaperlegenden er sommeraktuell med science fiction-storfilmen «Disclosure Day» og vil ifølge Variety ikke at KI skal ta over den kreative prosessen i Hollywood.

– Der jeg ikke liker KI, er når den tar en posisjon eller det er en tom stol ved manusforfatterbordet, sa Spielberg:

– Jeg tror ikke det finnes noen erstatning for sjelen. Jeg tror ikke det finnes en algoritme som kan oppfinne det. En datamaskin som tror den føler mer enn vi føler, er i strid med måten jeg ble oppdratt på og hvordan jeg vil utøve mitt eget håndverk som produsent og regissør i framtiden.

Spielberg ser for seg en framtid der KI kan hjelpe filmarbeidere med praktiske oppgaver som å finne innspillingssteder. Men han vil aldri at KI skal fortelle ham hvordan lage film.

– Ikke fortell meg hvordan jeg skal skrive dialogen for denne karakteren. Ikke fortell meg hvor kameraet må stå. Og ikke fortell meg hvordan settet skal se ut, med mindre KI bare er et verktøy i scenografens store verktøykasse.

Skatteetaten tapte sak om mobilkopiering

Skatteetaten hadde ikke lov til å kopiere datasenter-toppenes mobiler, ifølge en fersk dom fra Oslo tingrett.

– Jeg er glad for at rettssystemet fungerer. Alle skjønner at det må være feil at Skatteetaten har gitt seg selv rett til å speilkopiere alle norske bedriftsledere og -eiere sin mobil uten at det foreligger noen form for mistanke eller bevis for ulovligheter, sier datasentergründer Lars Naas til Dagens Næringsliv.

Han og tre forretningspartnere gikk til søksmål mot Skatteetaten for å hindre dem i å kopiere og gå gjennom innholdet på mobiltelefonene deres.

– Retten er kommet til at staten forbys innsyn i mobiltelefonene til saksøkerne, herunder å foreta ytterligere kopiering, sortering, gjennomgåelse, søk og utlevering av materiale fra mobiltelefonene, konkluderer tingrettsdommer Helge Johannessen.

Skatteetaten har vunnet fram i to lignende saker tidligere. Den ene mot lakseinvestor Lars Måsøval, som tapte i både tingrett og lagmannsrett. Den andre mot Aker-topp Ola Snøve.

Skatteetaten har selv understreker at mobilene inneholder deler av «virksomhetens arkiv», som den har krav på innsyn i. Skatteetatens advokat, David Magnus Myr hos Regjeringsadvokaten, sier de skal vurdere hvorvidt de ønsker å anke kjennelsen.

– Tingretten gir Skatteetaten medhold i at den kan kopiere private mobiltelefoner som brukes i virksomheter. Når det kommer til denne konkrete saken, har tingretten et annet syn enn skattemyndighetene på om de aktuelle mobiltelefonene inneholder skatterelevante opplysninger, sier Myr.