Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
Eldre kvinner svindlet for 400.000 kroner - nå er tre menn dømt
Flere kvinner i 70- og 80-årene fra Bergen har blitt svindlet for flere hundre tusen kroner. Nå er tre unge menn dømt.
Fra januar 2024 til 2026 ble et tosifret antall kvinner i Bergen lurt og utsatt for svindel. Svindlerne utga seg for å være fra Økokrim eller banken og fortalte kvinnene at de hadde blitt svindlet.
Kvinnene ga fra seg bankkort, bankbrikke og pinkode, som ble brukt til å tømme kontoene.
Saken ble først omtalt i Bergens Tidende.
Tre unge menn er nå dømt i saken. Hordaland tingrett mener de har operert som en organisert kriminell gruppe.
En er dømt for ti grove bedrageri og to tilfeller av heleri. Den andre er dømt for medvirkning til grove bedrageri av fire kvinner. Tredjemann er dømt for medvirkning til grove bedrageri av to kvinner.
Kvinnene tapte til sammen 400.000 kroner.
Mennene som ble dømt for to og fire bedrageri er dømt til fengsel i seks måneder. Mannen som er dømt for ti bedrageri, kidnapping og ran er dømt til fengsel i to år og åtte måneder.
De må også erstatte tapene.
Dataangrep i Lørenskog -personopplysninger på avveie
For to måneder siden ble Lørenskog kommune utsatt for et dataangrep. Massive mengder personopplysninger ligger nå ute på det mørke nettet.
Romerikes Blad omtalte saken først.
Hackerne har publisert 1,8 terabyte med data, noe som tilsvarer rundt 450.000 høyoppløselige mobilbilder.
Avisen har gjort undersøkelser som viser at dokumentene inneholder svært sensitive opplysninger fra flere år tilbake.
Det er alt fra bekymringsmeldinger, saker på navngitte barn fra barnevernet, pasientjournaler, politianmeldelser og mer.
Ordfører Amine Mabel Andresen understreker at kommunen tar situasjonen på største alvor.
– Det gjør sterkt inntrykk på meg at innbyggere og ansatte nå opplever usikkerhet og bekymring rundt egne personopplysninger, sier hun.
Kripos etterforsker saken.
– Politiet ser alvorlig på at personopplysninger som er kommet på avveie potensielt kan gjøres tilgjengelig for salg til andre kriminelle aktører på nettet, sier politiadvokat Terje Michelsen.
Ladetjenestene Eviny og Mer blir ett
Statkraft og Eviny vil slå sammen sine ladetjenester for elbiler til et nytt selskap.
Eviny Hurtiglading og Mer blir dermed ett selskap, med ladestasjoner i Norge, Sverige og Danmark, skriver de i en pressemelding.
Sammenslåingen må godkjennes av Konkurransetilsynet og trenger juridiske godkjenninger i Tyskland.
Det nye selskapet får navnet Eviny Elektrifisering og skal ha hovedkontor i Bergen. Eviny kjøper Mer i bytte mot aksjer og kommer til å eie 57 prosent av det nye selskapet, mens Statkraft skal ha 43 prosent eierandel.
– Vil gi et bedre tilbud
Eviny ble til da energikonsernet BKK delte nettselskapet som beholdt navnet, og resten av bedriften, som endret navn til Eviny. Mer er Statkrafts ladetjeneste.
– Et sammenslått selskap bygget på vår kostnadseffektive plattform vil gi et bedre tilbud til kundene og økt konkurransekraft, sier Ragnhild Janbu Fresvik, konsernsjef i Eviny.
Selskapene vil ikke si hva avtalen verdsettes til, skriver E24.
Frykter for konkurransen
Norsk elbilforening sier de vil følge nøye med.
– Sammenslåinger av denne typen betyr ofte at priskonkurransen blir dårligere og ladeprisene høyere, sier fagsjef Erik Lorentzen.
Han ser imidlertid ikke bare negativt på avtalen:
– Dette byr på muligheter, men de tar også på seg et stort ansvar. Et godt hurtigladenettverk i hele landet, med fornuftige ladepriser, er helt avgjørende hvis vi skal lykkes med elektrifiseringen av transporten. Som en stor ladeaktør forventer vi at de går i front med dette arbeidet.
Økokrim frykter datasentre kan brukes til hvitvasking
Datasentre kan gi stor økonomisk profitt, noe som gjør dem attraktive for hvitvasking, advarer Økokrim-sjef Pål Lønseth.
Så langt er det registrert 111 datasentre fordelt på 59 kommersielle operatører i Norge hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), skriver E24 torsdag.
– At datasentre er en umoden bransje, uten godt etablerte bransjenormer, gjør den utsatt for bruk fra kriminelle aktører, sier Økokrim-sjefen.
Han viser til at flere av datasentrene i Norge er eid av utenlandske aktører og på steder Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, og uten den åpenheten man er vant med.
Betenkningen om faren ved hvitvasking rundt datasentre er nevnt i Økokrims risikovurdering for 2026.
Lønseth understreker at advarselen i risikovurderingen ikke har bakgrunn i noen konkret mistanke eller hendelse. Han sier Økokrim likevel vil følge ekstra nøye med på datasenterbransjen framover.
– Økokrim skriver i sin rapport om at det er potensial, ikke at det foregår, svarer daglig leder Reynir Jóhannesson i bransjeorganisasjonen Norsk datasenterindustri til E24.
Han tar avstand fra at det er et bransjeproblem. Han sier datasentrene er åpne overfor myndighetene, men at kundelister er det han kaller «skjermingsverdige» av sikkerhetsmessige årsaker.
– Det ville vært ganske katastrofalt hvis det skulle vært offentlig informasjon hvilke tjenester som ligger hvor, sier Jóhannesson.
Rushdie: – KI har ingenting å bidra med i litteraturen
Salman Rushdie avviser kunstig intelligens som ubrukelig innen både litteratur, film og historiefortelling.
Overfor Variety hevder den Booker-prisvinnende forfatteren at teknologien er grunnleggende ute av stand til å skape noe originalt.
På spørsmål om hvilken rolle KI bør spille i kreativt arbeid, sier han rett ut «ingen, null» og utdyper:
– KI har ikke evne til originalitet. Det den kan gjøre, er å suge til seg enorme mengder informasjon og produsere varianter av det. Men det den ikke kan gjøre, er å skape noe ingen har gjort før. Og det er nettopp det kunst handler om – å finne fram til noe mennesker ikke har gjort før.
Rushdie, som onsdag mottok en kulturpris fra den internasjonale kulturdiplomatiorganisasjonen Liberatum i London, mener kunst på sitt beste er mer enn underholdning.
– Den er utfordrende. Og når du utfordrer mennesker, er det ikke alltid de liker det – men det er desto større grunn til å gjøre det.
Hammerfest-mann brukte KI til å lage overgrepsbilder av lokale jenter
En mann fra Hammerfest er dømt til fengsel etter at han brukte kunstig intelligens (KI) til å lage flere hundre overgrepsbilder av jenter han kjente.
Dommen på ett år og tre måneders fengsel falt nylig i Indre og Østre Finnmark tingrett, skriver iFinnmark. Etter en politiaksjon i mars i år fant politiet over 6000 filer med overgrepsmateriale av barn i alderen fem til ti år.
Mannen i 30-årene la alle kort på bordet i en tilståelsessak som gikk for retten 6. juli.
I beslaget ble det også funnet bilder der mannen hadde brukt KI til å manipulere bilder av jenter han kjente eller hadde en relasjon til. Flere av jentene var født mellom 2008 og 2016. Mannen hadde også funnet eldre bilder helt tilbake til 2004 og 2005 av kvinner som i dag er voksne, som ble brukt til manipulasjon.
Av dette materialet ble det funnet 258 unike bilder og to videoer som framstilte jentene i seksuelle positurer eller i seksuell omgang med voksne personer, skriver avisen. Bildene er laget slik at de ser helt ekte ut og at ofrene er klart gjenkjennelige.
Domstolen slår fast at selv om KI-generert overgrepsmateriale bør straffes mildere enn om det hadde stammet fra reelle overgrep, er handlingene svært krenkende for dem som er rammet.
Skatteetaten advarer mot epost-svindel
Skatteetatens avsenderadresse blir misbrukt i en stor svindelbølge. Etaten kommer med en klar oppfordring til de rammede.
Den siste tiden har flere opplevd å få merkelige tilbud på diverse produkter som tilsynelatende kommer fra Skatteetaten, skriver Nettavisen.
Fungerende underdirektør Hallvard Lavoll i Skatteetaten beroliger med at etatens egne systemer er trygge og at det dreier seg om såkalt «spoofing».
– Skatteetaten er ikke hacket, og det er ikke vi som forsøker å lure folk eller selge hvitevarer i sommervarmen. Fenomenet betyr at ondsinnede aktører forfalsker avsenderadressen i eposten, slik at det ser ut som den kommer fra oss, sier han til Nettavisen.
To kampanjer er spesielt aktive akkurat nå: «CloudDrive» som påstår at lagringskapasiteten din er full, og et tilbud om en hemmelig rabatt på en bærbar kjøleboks, der svindlerne også utgir seg for å være Gjensidige.
Skatteetaten ber alle som oppdager de merkelige epostene i innboksen sin, om å slette dem umiddelbart.
– Skatteetaten sender aldri ut reklame, og vi sender aldri eposter med lenker der du blir bedt om å oppgi personlig informasjon som fødselsnummer, kortopplysninger eller passord, avslutter Lavoll.
Én nordmann blant 28 pågrepne i internasjonal politiaksjon
28 personer, deriblant én nordmann, er pågrepet i en internasjonal politiaksjon mot personer som har skaffet seg tilgang til overgrepsmateriale.
Ytterligere én annen nordmann er identifisert som mistenkt, men er ikke pågrepet, opplyser Kripos i en pressemelding.
De mistenkte skal ifølge politiet ha betalt med kryptovalutaen monero for å kjøpe tilgang til forum på det mørke nettet og dermed få tilgang til overgrepsmateriale. Det er sporingen av denne kryptovalutaen som har gjort det mulig å identifisere dem.
– Vi har samarbeidet tett med seks land for å koordinere pågripelsene av de identifiserte brukerne som har betalt med kryptovalutaen for å få tilgang til forumene, sier politiadvokat Terje Nedrebø Michelsen i Kripos.
Mann i 30-årene
Den pågrepne nordmannen er bosatt i Trøndelag og etterforskes av Trøndelag politidistrikt.
– Det er en mann i 30-årene som er siktet for anskaffelse av materiale med seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn, sier påtaleansvarlig Cecilie Hartvigsen Brekk i Trøndelag politidistrikt.
– Vi ser alvorlig på saken, og den er fortsatt under etterforskning. Det er tatt beslag i flere elektroniske enheter, og det jobbes med å avdekke siktedes digitale aktivitet.
Flere pågripelser ventes
Europol og Eurojust har bidratt til koordinering i aksjonen, som fant sted i starten av juli. 28 personer ble pågrepet i Norge, Sverige, Sveits, Canada, Tsjekkia, Polen og Tyskland.
Under aksjonen ble det iverksatt tiltak for å beskytte tre barn som var til stede under ransakingene, opplyser politiet.
– Det har vært et veldig godt samarbeid før og underveis i aksjonen. Dette er kriminalitet som foregår på tvers av landegrenser, der politiet her har samarbeidet for å avdekke et stort antall alvorlige lovbrudd på et prioritert område for å oppnå resultater, sier Michelsen.
Det er mange mistenkte i saken, og det er ventet enda flere pågripelser, også i flere land. De mistenkte dreier seg hovedsakelig om menn mellom 22 og 54 år.
Telenor mister Forsvaret som kunde i Sverige etter 19 år
Telenor mister det svenske Forsvaret som kunde etter at de nå har inngått en mobiltelefoni-avtale med Telia. Det melder Telekomnyheterna. Operatørbyttet betyr at et 20 år langt kundeforhold mellom Telenor og det svenske Forsvaret er over. Siden 2013 har Telenor hatt kontrakten alene, etter å ha delt den med Telia de første årene.
Operatørbyttet innebærer at rundt 19.000 ansatte i det svenske Forsvaret får nye telefoner og nye telefonnumre, og at Forsvaret knytter seg til Telia og Ericssons innovasjonsprogram Northstar.
Programmet åpner for en rekke nye 5G-tjenester innen kommunikasjon, logistikk og sikkerhet. Blant annet vil det bli mulig å prioritere oppkobling i nettet for kritiske funksjoner, og vise posisjon til kjøretøyer, utstyr og personell, skriver Telia i en melding.
Telekomnyheterna skriver at tapet av forsvarskontrakten er det andre mobil-tilbakeslaget Telenor opplever i Sverige på kort tid, etter at de SAS nylig valgte å bytte mobilleverandør til en av Telenors rivaler i Sverige; Tre.
Apple tapte i EU-domstolen
EU-domstolen har avvist Apples forsøk på å unngå unionens konkurranseregler, melder nyhetsbyrået AFP.
Apple anket EUs avgjørelse om å innføre strengere regulering av operativsystemet iOS, som brukes på iPhone, samt App Store.
Domstolen skriver at de avviser hele klagen fra Apple.