Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
Innleig IT-ansatt på Stortinget tiltalt for svindel
En tidligere innleid IT-ansatt på Stortinget er tiltalt for å ha vært del av en kriminell gruppe som kan ha svindlet folk for 14 millioner kroner, skriver VG.
Ifølge tiltalen pågikk bedrageriet fra mars til juli i 2024 og påførte de fornærmede og banker tap, eller fare for tap, på minst 14 millioner kroner.
Ifølge VG har mannen særlig bidratt med å bruke ulike systemer for masseutsendelse av tekstmeldinger.
Ifølge tiltalen har 49 personer blitt lurt av den organiserte kriminelle gruppen til å gi dem tilgang til nettbank eller andre sensitive opplysninger.
Mannens forsvarer, advokat Marijana Lozic, ønsker ikke å kommentere saken.
.
Miljødirektoratet: Halvparten av EE-produkter var ulovlig å selge
En europeisk kontroll av produkter viste at halvparten innhold forbudte stoffer og dermed ulovlige å selge og trukket tilbake fra salg.
– Jeg er bekymret over funnene av forbudte og farlige stoffer i produkter som selges i Norge, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding.
Ifølge Eriksen skal folk kunne stole på produkter på det norske markedet.
Totalt ble 173 produkter kontrollert for innhold av miljøgifter og metaller. Stoffene som ble funnet i produktene, var ftalater (plastmyknere) og bly, som kan gi alvorlig helseskader.
Målet med kontrollen var å sjekke innholdet i billige elektriske produkter innen kategorien kjøkkenutstyr og kroppspleie, fritidsprodukter med solceller eller USB-lading. Produktene ble kjøpt inn fra fysiske butikker og nettbutikker.
Tore Renberg sammenligner KI med djevelen
Når Tore Renberg slipper sin nye roman i august, skal det stå «skrevet uten hjelp fra djevelen».
– KI er en djevel innenfor alt som handler om menneskelig tenkning og de kreative fagene, sier den prisbelønte forfatteren til Vårt Land.
Det er først og fremst generativ kunstig intelligens og bruken av språkmodeller Renberg omtaler som djevelen.
Han mener man er «på overtid» når det gjelder å trekke en linje i litteraturen og de norske forlagene og si at «her hører ikke KI hjemme»:
– Ikke i det kreative arbeidet, eller i noe som har med tekstproduksjon, det redaksjonelle arbeidet og forfatterne å gjøre, sier forfatteren.
Renberg har selv stilt krav til forlaget sitt, Oktober, om ikke å bruke KI. Forlagssjef i Oktober Ingeri Engelstad bekrefter overfor Vårt Land at forlaget ikke bruker KI til å lese eller redigere tekst, og at det i normalkontrakten mellom forfatter og forlag er lagt til at bruk av KI ikke skal skje uten at den andre part har samtykket.
– Så vidt meg bekjent er ikke dette tatt i bruk hos noen av våre forfattere, sier Elstad. Hun understreker at Oktober «utgir kunst skapt av mennesker», og at språket dermed er viktigste verktøy.
– Det som utgis, må komme fram av en menneskelig erfaring, sier forlagssjefen.
Oracle kutter 41.000 stillinger
Programvaregiganten Oracle er i gang med en restrukturering, blant annet for å investere i datasentre for kunstig intelligens. I prosessen har 21.000 årsverk blitt borte det siste året, skriver Capacity Global.
Ved utgangen av mai 2025 hadde Oracle 162.000 ansatte. Ett år seinere rapporterer de å ha 141.000 ansatte. Selskapet brukte 1,84 milliarder dollar til sluttpakker og restruktureringskostnader.
Ifølge nettstedet Layoffs.fyi har 200 selskaper sagt opp mer enn 119.800 ansatte så langt i 2026. Mye av dette skjer på grunn av innføring av kunstig intelligens, eller i forventning om bruk av kunstig intelligens. Oracle har viktige avtaler med OpenAI og Meta for å konkurrere om KI med andre industrigiganter. (hf)
YouTube inngikk forlik med tenåring i sak om psykisk helse
Google-eide YouTube har inngått forlik i et søksmål fra en mindreårig som hevdet at plattformen skadet hans psykiske helse.
Vilkårene i forliket er konfidensielle, opplyser guttens advokater.
Søksmålet var rettet mot fire selskaper: YouTube, Meta-eide Instagram, Snapchats eierselskap Snap og TikTok, eid av ByteDance. De tre sistnevnte ligger fortsatt an til å møte i retten i California i juli.
Google-talsperson Jose Castaneda sier til Reuters at saken er løst i minnelighet.
Depresjon og angst
Guttens advokater John Morgan og Emily Jeffcott sier at YouTubes beslutning om å løse saken før den kom opp for en jury, taler for seg selv.
– Vi vil fortsette kampen på vegne av alle som er rammet av avhengighet av sosiale medier, for å stille disse selskapene til ansvar og tvinge dem til å prioritere sikkerheten til unge brukere foran bunnlinjen, sier de.
Gutten, som omtales med initialene R.K.C., er 16 år og fra Florida. Ifølge rettsdokumenter begynte han å bruke sosiale medier da han var rundt åtte år gammel. Han hevder at han ble avhengig, mistet søvn og fikk depresjon og angst.
Store erstatningsbeløp
Rettssaken mot Meta, Snap og TikTok skal etter planen starte 27. juli. Den blir den andre rettssaken i delstatsdomstolen i California der enkeltpersoner krever erstatning for skader de mener skyldes sosiale medier-plattformer som bevisst er designet for å være avhengighetsskapende.
Selskapene avviser anklagene og sier de har innført en rekke tiltak for å beskytte tenåringer og unge brukere.
Den første rettssaken i California ble avsluttet i mars. En jury fant Meta og Google uaktsomme og påla Meta å betale 4,2 millioner dollar i erstatning og Google 1,8 millioner dollar. Tidligere i juni avviste dommeren selskapenes forsøk på å få dommen opphevet.
Tungt for tek-gigantene på Wall Street
Det ble nedgang på New York-børsen tirsdag, mest blant teknologikjempene.
Standard & Poors 500-indeks falt med 1,4 prosent, men teknologitunge Nasdaq svekket seg med 2,2 prosent ved tirsdagens slutt.
Nvidia sank med 4,2 prosent, mens brikkeprodusenten Micron tapte seg i verdi med hele 13,2 prosent.
Romfartsselskapet SpaceX lå an til fjerde dag på rad med nedgang, men klarte å snu trenden helt mot slutten av dagen da aksjekursen steg med 1,0 prosent.
Et fat nordsjøolje ble omsatt for om lag 77 dollar.
Digitaliseringsministeren roper varsku om tek-gigantenes overtak
Flere organisasjoner vil løsrive seg fra utenlandske teknologiselskaper. I dag kom deres råd til digitaliseringsministeren.
Tirsdag overleverte Forbrukerrådet, Tekna og Nito flere anbefalinger til digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) om hvordan norske virksomheter kan løsrive seg fra de store utenlandske teknologiselskapene.
At vi lener oss på dem, gjør oss blant annet utsatt for prissvingninger og ulike sikkerhetstrusler, mener Forbrukerrådet, som ber statsråden styrke Norges digitale suverenitet.
Sårbare
– Når offentlig sektor velger løsninger fra teknologigigantene, finansierer vi også selskap som gang på gang har vist at de gir blaffen i grunnleggende forbrukerrettigheter, sier forbrukerdirektør Mette Fossum.
Tekna mener særlig det politiske landskapet i USA viser at avhengigheten gjør Norge sårbart.
– I dag investerer vi enorme summer i de globale teknologiselskapene. Det må ta slutt. Vi må begynne å bygge egne digitale løsninger. Det er en investering i både sikkerhet og næringslivet vårt, sier Tekna-leder Elisabet Haugsbø.
Flere anbefalinger
Anbefalingene de har gitt statsråden, går blant annet ut på at virksomheter må få tydeligere føringer for hvordan de skal vurdere nyanskaffelser, tjenesteutsetting og videreutvikling av digitale tjenester. Videre bør åpen kildekode bli standard i relevante anskaffelser.
I tillegg bør det bli mulig å flytte eller videreføre data til et nytt system hvis det skulle bli behov for det.
– Det er ingen tvil om at det er grunn til å rope varsko om den store avhengigheten vi har til enkeltselskaper. Det gjør oss veldig sårbare og utsatt for risiko. Både for cyberangrep, men også hvis datasenter blir rammet, sier digitaliseringsministeren til Digi.
– Det å stille krav om åpen kildekode og åpne formater, bidrar også til å slippe til nye leverandører og styrke konkurransen, sier hun.
EU forbereder milliardanklager mot Meta: Gjør ungdom avhengige av sosiale medier
EU-kommisjonen forbereder de foreløpige konklusjonene i sin granskning av Meta Platforms, som står bak flere sosiale nettverkstjenester, og ventes å anklage Facebook og Instagram for å bruke designfunksjoner som gjør unge brukere avhengige av plattformene.
Det skriver Ny Teknik med henvisning til Bloomberg News.
Granskningen startet i mai 2024 i henhold til EUs lov om digitale tjenester. Den fokuserer blant annet på algoritmer som kan skape en såkalt kaninhull-effekt, der brukerne holdes fanget gjennom en kontinuerlig strøm av innhold.
Meta får mulighet til å imøtegå anklagene og foreslå tiltak.
Dersom selskapet ikke retter seg etter kravene, risikerer det bøter på opptil seks prosent av den årlige omsetningen globalt.
Meta hadde i 2025 en omsetning på drøyt 200 milliarder dollar , og et nettoresultat på like over 60 milliarder dollar. En bot på seks prosent av årlig omsetning vil dermed kunne beløpe seg til rundt 130 milliarder norske kroner.
Starter opp testsenter for 6G i Sverige
Den svenske telekomleverandøren Ericsson, mobiloperatøren Telia og flere andre partnere skal investere over 300 millioner svenske kroner i et nasjonalt testsenter for å styrke Sveriges konkurransekraft innen 5G, 6G (den neste generasjonen mobilnett-teknologi, som skal tas i bruk fra rundt 2030) og kunstig intelligens.
Det skriver Ericsson i en melding selskapet har sendt ut.
I Digital Arena Sweden, som senteret er døpt, har Ericsson fått ansvaret med å etablere et forkommersielt 6G-testmiljø i samarbeid med Lunds universitet og Kungliga Tekniska Högskolan (KTH) i Stockholm.
Ny rapport om unge: – En generasjon som ønsker å stå på egne bein
Norske barn og unge er vokst opp med smarttelefoner og sosiale medier, men ny trend viser at unge i økende grad reflekterer over hvordan teknologi påvirker hverdagen.
– I mange år har debatten handlet om at barn og unge bruker stadig mer teknologi. Våre funn tyder på at utviklingen er mer sammensatt. Dagens unge er digitale, men de er også mer kritiske og bevisste enn mange kanskje tror, sier Kathrine Rudolfsen, prosjektansvarlig for Barn og Ungdom i Ipsos Norge, i en pressemelding.
Barn og Ungdom 2026 er Ipsos’ årlige studie av barn og unge i alderen 8–19 år. Undersøkelsen er basert på 973 landsrepresentative intervjuer gjennomført våren 2026.
Kunstig intelligens
Kunstig intelligens blir stadig en større del av hverdagen til unge. Nye tall viser en økende skepsis til KI sammenlignet med året før.
Ifølge Rudolfsen bruker og utforsker unge KI, men de er samtidig opptatt av spørsmål knyttet til troverdighet, læring, og konsekvenser. Erfaring ser ut til å føre til mer refleksjon, ikke mindre.
– Vi ser ikke nødvendigvis en generasjon som vender teknologien ryggen. Snarere ser vi unge som i større grad vurderer når og hvordan teknologien skal brukes. Det kan være et uttrykk for økt digital modenhet, sier Rudolfsen.
Blant de yngste barna har andelen med egen smarttelefon falt betydelig de siste årene. Flere foreldre og barn gjør andre vurderinger enn tidligere.
– Det er mulig vi nå ser konsekvensene av dette i form av mer bevisste valg rundt teknologi i barndommen.
Ser positivt på fremtiden
To av tre barn oppgir at de ser positivt på fremtiden, selv i en tid preget av internasjonal uro og usikkerhet. Når barn og unge ser fremover, er det særlig tre ting de gleder seg til: å tjene egne penger, fullføre utdanning og få oppleve verden gjennom reiser og nye erfaringer.
– Dette er en generasjon som ønsker å stå på egne bein og skape et godt liv for seg selv, sier Rudolfsen.