Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
John Travolta regidebuterer på Cannes-festivalen
Skuespillerstjernen John Travolta (72) har regissert en film basert på en bok han selv skrev på 90-tallet. Filmen får premiere på filmfestivalen i Cannes i mai.
«Propeller One-Way Night Coach» forteller historien om en gutt og hans mor på flytur og er inspirert av Travoltas egen lidenskap for flyging.
Travolta begynte å fly som 15-åring og fikk pilotsertifikat som 22-åring.
Filmen er basert på hans egen bok med samme navn fra 1997.
Travoltas datter Ella Bleu har en av rollene i filmen. Etter Cannes-premieren vil filmen bli tilgjengelig på Apple TV i slutten av mai.
Travolta er kjent blant annet fra «Saturday Night Fever» (1977), «Grease» (1978) og «Pulp Fiction» (1994). Sistnevnte, der Travolta spilte rollen som Vincent Vega, vant Gullpalmen i Cannes i 1994.
Mafialeder pågrepet på Amalfikysten
Den italienske mafialederen Roberto Mazzarella (48) er pågrepet i en luksusvilla ved Amalfikysten og siktet for drap.
Han er leder av den kriminelle Mazzarella-klanen i Camorra, som er basert i Napoli, ifølge italiensk politi. Mazzarella ble regnet som en av Italias farligste ettersøkte personer. Han hadde vært på rømmen siden januar i fjor da han ble siktet for drap.
Mazzarella gjorde ikke motstand under politiaksjonen i byen Vietri sul Mare. Hans kone og to barn var til stede.
Video frigitt av politiet viste tungt bevæpnede politifolk i villaen ved sjøen, samt en patruljebåt som ble satt inn i politiaksjonen.
Politiet beslagla blant annet 20.000 euro i kontanter og tre luksusklokker under aksjonen.
Mazzarella-klanen er spesielt kjent for å være involvert i pengeforfalskning. I mars ble 16 personer i klanen pågrepet og anklaget for nettsvindel.
Amazon forhandler om oppkjøp av satellittselskap
Amazon er i forhandlinger om å kjøpe satellittselskapet Globalstar, i et forsøk på å ta opp konkurransen med Elon Musks Starlink, ifølge Financial Times.
Ifølge avisens kilder jobber Amazon og Globalstar nå med de mer kompliserte delene av oppkjøpsavtalen.
Nyheten kommer etter at SpaceX, som driver den satellittbaserte internett-tjenesten Starlink, planlegger den største børsnoteringen noensinne.
Starlink opplyser at selskapet har mer enn 10.000 satellitter i drift.
Amazon, som ble grunnlagt av milliardæren Jeff Bezos, er nå i ferd med å bygge et konkurrerende nettverk kalt Amazon Leo, som alt har mer enn 200 satellitter i bane.
Globalstar har en markedsverdi på nærmere 90 milliarder kroner og har sine egne satellitter i lav jordbane.
Apple eier 20 prosent av aksjene i Globalstar, noe som er en kompliserende faktor i det planlagte oppkjøpet.
Kursen på Globalstar-aksjen har steget nesten 230 prosent det siste året.
I oktober meldte Bloomberg at selskapet også utforsket et mulig salg til SpaceX.
Endrer chat-funksjon etter overgrepssak
Mental Helse har fjernet brukernes mulighet for å chatte direkte med hverandre på nettsiden sidetmedord, etter en straffesak mot en mann i 20-årene.
Mannen er blant annet tiltalt for voldtekt og seksuell omgang med barn, skriver Bergens Tidende.
Alle overgrepene skal ha skjedd digitalt, og han oppnådde kontakt med barna gjennom Mental Helses nettside.
– Det er en kjent sak at de som ønsker å utnytte sårbare mennesker tråler nettet for å finne ut hvordan de kan gjøre det. Derfor har vi stengt muligheten på vårt forum, sier kommunikasjonssjef Kristin Bergersen i Mental Helse til avisen.
Brukerne kan fortsatt chatte anonymt med ansatte og delta i forumer om blant annet ensomhet, angst og depresjon.
Mannen i 20-årene er også tiltalt for oppbevaring av overgrepsmateriale. Han ble pågrepet i begynnelsen av fjoråret.
Totalt sju jenter er fornærmet i saken. Rettssaken starter i august.
(©NTB)
Datainnbrudd hos Sats – personopplysninger på avveie
Treningskjeden Sats bekrefter onsdag at de har vært utsatt for et datainnbrudd og at flere medlemmer har fått personopplysninger lekket.
Selskapet identifiserte uautorisert tilgang til deler av sitt IT-miljø allerede 24. mars, skriver E24.
Onsdag bekrefter treningskjeden at det dreier seg om et kriminelt innbrudd, og saken er rapportert til relevante myndigheter.
– Vi tar dette svært alvorlig. Vi jobber hardt for å klargjøre omfanget av innbruddet, begrense konsekvensene, og vi har implementert nødvendige tiltak for å redusere risikoen ytterligere, sier Sats-sjef Sondre Gravir ifølge børsmeldingen.
SATS aktiverte egne sikkerhetsprosedyrer umiddelbart etter at hendelsen ble oppdaget. Samtidig er eksterne IT-sikkerhetsspesialister engasjert, og en undersøkelse pågår for å kartlegge omfang og konsekvenser.
– Det er viktig å understreke at SATS’ medlemssystem ikke er påvirket av datainnbruddet. Dette systemet lagrer medlemmenes personopplysninger, inkludert kredittkortinformasjon, passord og bilder, skriver Sats i en e-post til Digi.
Alle treningssentre forblir åpne og opererer som normalt.
Apple feirer 50 år
Tech-giganten Apple feirer onsdag sitt 50-årsjubileum. Selskapet verdsettes til nesten det doble av Norges oljefond.
1. april 1976 grunnla Steve Jobs, Steve Wozniak og Ronald Wayne Apple. De tre startet arbeidet i en nå ikonisk garasje i California.
Jobs og Wozniak delte majoriteten av eierskapet, mens Wayne eide 10 prosent.
Etter en røff start i garasjen solgte Wayne aksjene sine for 2300 dollar. I dag er selskapet blant verdens mest verdifulle, og aksjeposten hans hadde vært verdt 370 milliarder dollar, tilsvarende 3500 milliarder norske kroner.
Unngikk konkurs
I 1984 lanserte selskapet datamaskinen Macintosh med en oppsiktsvekkende og dystopisk reklamefilm, inspirert av George Orwells dystopiske roman 1984. Filmen ble vist under Superbowl-finalen og har i seg selv bidratt til å gjøre reklamefilmene under finaleshowet til et eget fenomen.
Macintosh solgte likevel ikke spesielt godt, noe som særlig tilskrives prisen på 2500 dollar, tilsvarende nær 80.000 kroner i dag.
Grunnlegger Steve Jobs forlot selskapet i 1985. I 1996 ble han hentet tilbake da selskapet kjøpte opp Next, og året etter unngikk selskapet hårfint konkurs.
3 milliarder iPhoner
Siden da har selskapet lansert en rekke velkjente produkter. Det ble solgt 450 millioner ipoder da den ble lansert i 2001.
I 2007 nådde Jobs og selskapet et høydepunkt da den første iphonen ble lansert. Siden da er det solgt over 3 milliarder mobiltelefoner av denne typen.
Iphone står fortsatt for mer enn halvparten av Apples inntekter, nær 15 år etter at Jobs døde av kreft. Hans etterfølger Tim Cook har løftet selskapets markedsverdi med 10-gangeren.
Apples suksess har likevel ikke kommet uten utfordringer. Selskapet er ilagt en rekke bøter og gebyrer de siste årene, blant annet en bot på 5 milliarder kroner i fjor for brudd på regler om digital konkurranse.
EU-kommisjonen har ønsket å regulere sosiale medier strengere og krevd svar fra Apple om hvordan de jobber for å beskytte barn på nett. I Tyskland ble de i fjor høst dømt for villedende klima-markedsføring.
OpenAI verdsettes til nesten et halvt oljefond
KI-selskapet Open AI har avsluttet en ny runde med finansiering på veien mot en ventet børsnotering. Den brakte inn rekordhøye 122 milliarder dollar.
Ifølge CNBC har selskapet tidligere kunngjort en sum på 110 milliarder dollar.
Etter investeringen verdsettes selskapet til 852 milliarder dollar, tilsvarende rundt 8260 milliarder kroner.
Dette utgjør til sammenligning omtrent 40 prosent av det norske oljefondets verdi som natt til 1. april ligger på 19.974 milliarder kroner.
OpenAI ble grunnlagt i 2015 og er kjent for chatboten ChatGPT som ble lansert i slutten av 2022. Selskapet har nå 900 millioner ukentlige brukere og hadde omtrent 13,1 milliarder dollar i inntekter i fjor.
Irans revolusjonsgarde: Vil angripe amerikanske selskaper som Apple og Tesla
Den iranske Revolusjonsgarden opplyser at den vil angripe amerikanske selskaper i regionen fra 1. april dersom flere iranske ledere blir drept.
Ifølge statlige medier har Revolusjonsgarden laget en liste på 18 selskaper, blant dem Microsoft, Meta, Google, Apple, Intel, IBM, Tesla og Boeing.
– Disse selskapene må vente ødeleggelse av sine respektive anlegg som gjengjeldelse for hver terrorhandling i Iran, med start klokka 20 Teheran-tid onsdag 1. april, heter det i en uttalelse.
– Medskyldige
Trusselen gjelder ifølge Revolusjonsgarden dersom flere iranske tjenestepersoner blir drept i det de omtaler som «målrettede attentater». Selskapene er medskyldige i dette, mener Revolusjonsgarden.
– Vi råder de ansatte i disse selskapene til umiddelbart å forlate arbeidsplassene sine for å redde livet, heter det i uttalelsen.
USA er forberedt på å hindre eventuelle angrep fra Iran, opplyser en tjenesteperson i Det hvite hus. Vedkommende ønsker ifølge nyhetsbyrået Reuters ikke å bli navngitt.
– Det amerikanske militæret er og var forberedt på å stanse eventuelle angrep fra Iran, noe som vises av den 90 prosents nedgangen i ballistiske missil- og droneangrep fra terrorregimet, sier tjenestepersonen.
Advarer amerikanere
USAs utenriksdepartement opplyste tirsdag at de holder øye med trusler mot landets borgere i Saudi-Arabia og ber dem holde seg innendørs.
– Vi følger med på rapporter om trusler mot steder hvor amerikanske borgere samles, heter det i et reiseråd fra den amerikanske ambassaden i Saudi-Arabia.
– Vi advarer amerikanske borgere om at hoteller og andre samlingssteder, inkludert amerikanske bedrifter og amerikanske utdanningsinstitusjoner, kan være potensielle mål.
Ambassaden ber amerikanere om å bli innendørs og holde seg unna vinduer inntil videre.
Mimir og AISSat-4 skutt opp
De norske satellittene Mimir og AISSat-4 har kommet seg trygt ut i rommet etter å ha blitt skutt opp fra Vandenberg Space Force Bace i California mandag ettermiddag klokka 13.02 norsk tid, opplyser Space Norway.
De to satelittene ble skutt opp med en av SpaceX' Falcon-9 raketter, melder NRK.
Mimir skal teste forskjellige typer radiokommunikasjon. AISSat-4 skal jobbe for Kystverket og overvåke skipstrafikken i nordområdene.
Satellittene skal styres og driftes fra kontrollsenteret til Space Norway på Skøyen i Oslo. (NTB)
Hackere med bånd til Iran hevder de har brutt seg inn i FBI-direktørens epost
Hackere med forbindelse til Iran hevder de har brutt seg inn i FBI-direktørens personlige epost. En kilde i USAs justisdepartement bekrefter innbrudd.
Kilden bekrefter overfor nyhetsbyrået Reuters at FBI-direktør Kash Patels epost er kompromittert, men går ikke i detalj.
FBI har foreløpig ikke svart på nyhetsbyråets forespørsel om å kommentere saken. Hackerne i en gruppe som kaller seg Handala Hack Team har på sin nettside publisert bilder av direktøren og hans angivelige CV.
Hackergruppen sier at Patel «nå vil finne sitt navn på listen over vellykket hackede ofre».
Reuters har ikke verifisert hvorvidt epostene som er publisert av Handala, faktisk stammer fra Patels kommunikasjon. Men et utdrag av materialet som er lastet opp av hackerne og undersøkt av Reuters, viser tilsynelatende en blanding av personlig og profesjonell korrespondanse mellom årene 2010 og 2019.
En ikke navngitt kilde i justisdepartementet sier til Reuters at materialet som er publisert, fremstår autentisk.
19. mars oppga det amerikanske justisdepartementet at det hadde beslaglagt fire domener som tilrettela for iransk etterretnings forsøk på å bedrive hacking tilknyttet «psykologiske operasjoner og transnasjonal undertrykkelse». Blant domenene var Handala Hack.
USA gikk sammen med Israel til krig mot Iran 28. februar.