Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
Nav: Fortsatt størst mangel på arbeidskraft i helse- og omsorgsyrker
Norge mangler 34.000 arbeidstakere, ifølge Nav. Det er en nedgang fra med i fjor, og det er størst mangel på arbeidskraft i helse- og omsorgsyrker.
Bedriftsundersøkelsen fra Nav omfatter 13.119 offentlige og private virksomheter og er gjennomført fra januar til mars i år. Undersøkelsen viser et samlet behov for 34.000 personer.
Vestland peker seg ut som fylket med størst mangel, med et behov for 6300 personer, etterfulgt av Rogaland og Nordland.
Mangelen innen yrkesgruppen helse, pleie og omsorg, er estimert til 9200 personer i 2026, med en nedgang på 1700 personer sammenlignet med i fjor.
– Et stort behov
– Mangelen på arbeidskraft innen helse, pleie og omsorg har vært høy i mange år, og langt større enn antall ledige med denne bakgrunnen, sier konstituert arbeids- og velferdsdirektør Eve Vangsnes Bergli.
Målt etter utdanningsbakgrunn er det størst mangel innen helse – helseutdannede på alle utdanningsnivå, spesielt helsefagarbeidere.
– Når unge skal velge utdanning, er det viktig at de følger egne interesser og det de trives med. Samtidig ser vi et stort behov innen helse, sier Bergli.
Det er størst mangel på helsefagarbeidere (3650 personer), sykepleiere (1850) og andre helseyrker (1350).
Mangel blant fagbrev-yrker
Det er en estimert mangel på 5750 personer blant anleggsmaskin- og industrimekanikere, energimontører og sveisere – yrker som krever fagbrev.
– Norge trenger flere fagarbeidere. Det ser vi er gjennomgående innen helse, industrien og innen bygg og anlegg, som er de tre yrkesgruppene med størst mangel på arbeidskraft, sier arbeids- og velferdsdirektøren.
Mangelen er størst for tømrere og snekkere (1150), fulgt av elektrikere (1110) og andre håndverkere (950).
Over halvparten bruker kunstig intelligens
53 prosent av virksomhetene oppgir at de bruker kunstig intelligens (KI) til en eller flere arbeidsoppgaver. Bruken varierer mye mellom ulike næringer. I informasjon og kommunikasjon er andelen høyest, der 90 prosent av virksomhetene bruker KI.
Ifølge undersøkelsen brukes KI særlig til tekstbehandling og analyse (68 prosent). Deretter følger «andre oppgaver» (37 prosent), markedsføring og salg (29 prosent) og kundeservice eller intern støtte (28 prosent).
Oslo er fylke i landet hvor flest virksomheter bruker KI.
Telia med mobilpant hjemmefra
Enklerer å få penger for gamle mobiler, samtidig som man gjør et smart miljøvalg, kaller Telia den nye ordningen for pant på mobiltelefoner.
Med den digitale panteløsningen får kundene tilsendt en ferdig, gjenbrukbar panteeske med returetikett, sender mobilen gratis inn, og når mobilen er mottatt og godkjent får kunden pantebeløpet trukket fra faktura om man kjøper ny telefon. Alternativt får kunden beløpet refundert til betalingskortet man betaler ny telefon med. I butikk kan man alltid pante mobiler og bruke pengene på varer i butikk eller få tilgodelapp.
– Svært mange har gamle mobiler liggende hjemme. Ved å gi folk muligheten til å pante ubrukte mobiler også digitalt gjør vi det enda enklere å rydde i skuffen, få penger for noe som bare ligger og støver og samtidig bidra til mindre elektronisk avfall, sier Jonatan Asplin, fungerende leder for privatmarkedet for mobil i Telia Norge.
– Med Mobilpant går telefonen din inn i en kontrollert verdikjede der den blir testet, slettet og gjort klar for å brukes igjen av noen andre. (hf)
Gjenvalg til styret i Telenor
Bedriftsforsamlingen i Telenor ASA har i sitt møte 19. mai 2026 vedtatt å gjenvelge Pieter Knook og Grethe Bergly som styremedlemmer i Telenor ASA. Dette er gjeldende fra 19. mai 2026. Medlemmene ble valgt i henhold til valgkomiteens innstilling, ifølge en børsmelding.
I tillegg har bedriftsforsamlingen gjenvalgt Gyrid Skalleberg Ingerø som nestleder i styret i Telenor ASA frem til utløpet av hennes nåværende periode.
Styret i Telenor ASA skal i henhold til selskapets vedtekter bestå av minst fem og maksimum tretten medlemmer. Styret består etter bedriftsforsamlingens valg av ti medlemmer, inkludert de tre ansattvalgte medlemmene, som følger:
• Jens Petter Olsen (styreleder)
• Gyrid Skalleberg Ingerø (nestleder)
• Ottar Ertzeid
• Marianne Dahl
• Mats Granryd
• Pieter Knook
• Grethe Bergly
• Sune Jakobsson (ansatt valgt)
• Irene Vold (ansatt valgt)
• Roger Rønning (ansatt valgt)
(hf)
Sterk Snapchat-økning på 17. mai
På nasjonaldagen øker bruken av Snapchat og bildemeldinger, mens TikTok faller, viser trafikkdata fra 17. mai i Telenors mobilnett. Denne dagen er nordmenn mer opptatt av å dele bilder og korte videoer enn å konsumere innhold på TikTok, skriver Telenor i en pressemelding.
Snapchat-trafikken var på nasjonaldagen 92 prosent høyere sammenlignet med søndag 10. mai. Toppen ble nådd rundt kl. 13.00, da trafikken lå 121 prosent over nivået fra uken før. Allerede fra kl. 07.00 var aktiviteten betydelig høyere enn en vanlig søndag.
– 17. mai handler om å dele øyeblikk der og da, noe Snapchat-toppen midt på dagen er et tydelig eksempel på. Dette er en dag hvor mange velger å være mer til stede med familie og venner, fremfor å sitte og konsumere innhold, slik vi ellers ofte gjør, sier Rikke Klonteig Nielsen, leder for Mobil i privatmarkedet i Telenor Norge.
TikTok-trafikken var 17. mai om lag 15 prosent lavere enn søndagen før, og lå også under nivået for en vanlig hverdag. For Facebook og Instagram er endringene mindre. Begge plattformene hadde noe lavere trafikk enn normalt på formiddagen, men tok dette igjen utover ettermiddagen og kvelden. Trafikktoppen var henholdsvis 12 og 8 prosent høyere enn uken før. (hf)
Elon Musk tapte søksmål mot OpenAI – varsler anke
OpenAI vant fram i rettstvisten mot milliardær Elon Musk. En jury i Oakland i California kom fram til at Musk leverte søksmålet sitt for sent.
Musk mener han ble forrådt da OpenAI gikk i en mer kommersiell retning og har saksøkt OpenAI, toppsjef Sam Altman og medgrunnlegger Greg Brockman.
Juryen var enstemmig og brukte mindre enn to timer på å komme til en avgjørelse.
Musk varsler på X at han kommer til å anke saken og sier at å skape en presedens for «stjeling fra veldedige organisasjoner» er utrolig destruktivt.
Søksmålet er blitt sett på som avgjørende for OpenAIs fremtid. Avgjørelsen mandag kommer etter elleve dager med vitnemål der både Musks og Altmans troverdighet har kommet under gjentatte angrep.
Opprettet konkurrent
Opprinnelig ble OpenAI grunnlagt som en ideell organisasjon i 2015 med formål om å utvikle kunstig intelligens på en trygg måte som kom hele menneskeheten til gode. I løpet av de første årene bidro Musk med 38 millioner dollar til prosjektet.
OpenAI har avvist Musks anklager og hevdet milliardæren var drevet av misunnelse, et stort ego og et ønske om å stikke kjepper i hjulene for en konkurrent.
I 2023 opprettet Musk sitt eget KI-selskap, xAI – som blant annet står bak samtaleroboten Grok.
KI-selskapet er nå en del av Musks romfarts- og rakettselskap SpaceX.
Milliardbeløp
Opprinnelig krevde Musk over 100 milliarder dollar – tilsvarende over 930 milliarder kroner – i erstatning fra OpenAI. Men flere rettslige avgjørelser i forkant av selve rettssaken gikk ikke i hans favør.
I dag omfatter OpenAI et kommersielt selskap, som er underlagt en ideell stiftelse. Foretaket er verdsatt til en sum som tilsvarer nesten åtte tusen milliarder kroner.
Musk er på sin side ansett som verdens rikeste person. Han leder blant annet Tesla og romfartsselskapet SpaceX, og en periode i fjor hadde han en sentral rolle i administrasjonen til USAs president Donald Trump.
Norge og India inngår avtale om digital utvikling
Samtidig som Indias statsminister Narendra Modi er i Oslo, inngår Norge og India et partnerskap for digitalt utviklingsarbeid.
Det opplyser Utenriksdepartementet samme dag som Modi ankom Norge.
– Gjennom denne avtalen skal Norge og India samarbeide om å utvikle og dele åpne digitale løsninger som også andre land kan ta i bruk. Åpne, skalerbare løsninger basert på åpen kildekode kan gjenbrukes på tvers av land og bidra til lavere kostnader og raskere utvikling, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) i en uttalelse.
Intensjonsavtalen dreier seg om tettere samarbeid med India for å utvikle digitale fellesgoder og digital offentlig infrastruktur.
Som et eksempel på digitalt utviklingsarbeid nevner departementet den digitale plattformen Mosip, som har bidratt til at over 130 millioner mennesker globalt har fått tilgang til digitale ID.
Konkurransetilsynet trenger mer tid på Telenor-oppkjøp
Konkurransetilsynet hadde frist til i dag med å vurdere om de avhjelpende tiltakene Telenor sendte dem 27. april var nok til at de kunne godta Telenors oppkjøp av Global Connects privatkundefiber i Norge.
Tilsynet har imidlertid satt en ny frist for svaret, og Telenor må vente til 8. juni på tilsynets avgjørelse.
Telenor og Global Connect meldte i fjor at de var blitt enige om at Telenor skulle kjøpe privatkundedelen av Global Connects fibervirksomhet i Norge, men Konkurransetilsynet varslet 27. mars i år at de vurderte å forby oppkjøpet fordi de frykter at oppkjøpet ville føre til svakere konkurranse og dermed dyrligere og dårligere bredbåndstjenester for mange forbrukere.
Oppkjøpet innebærer at Telenor skal overta Global Connects fiberinfrastruktur og rundt 140.000 kunder, for seks milliarder kroner.
Lørenskog-ansatte har fått e-posten tilbake
Ansatte i Lørenskog kommune har nå fått tilgang til Microsoft 365 igjen etter det omfattende dataangrepet. Dette betyr at både e-post og samhandlingsverktøyet Teams fungerer som normalt for de 4000 ansatte. Tilgangen ble gjenopprettet torsdag.
Prioriterer liv og helse
Selv om de ansatte kan kommunisere digitalt, er mange fagsystemer fremdeles nede. Kommunen opplyser at IT-avdelingen jobber intensivt med gjenoppretting, men at enkelte systemer vil være utilgjengelige i flere uker. Kriseledelsen møtes daglig for å vurdere situasjonen.
– Hensynet til innbyggernes liv, helse og velferd veier tyngst, skriver kommunen i en pressemelding.
Uvisshet rundt eksamen
Det er ventet at kommunen i løpet av fredag vil avklare om neste ukes skoleeksamener kan gjennomføres som planlagt. Datainnbruddet ble oppdaget for to uker siden, og IT-eksperter har siden jobbet i skiftordninger for å sikre kommunens digitale infrastruktur.
Telenor rev viktig peileanlegg ved en feil – koster staten 33 millioner
Telenor rev i 2023 et HF-peileanlegg på Skjæveland i Sandnes etter en misforståelse. I revidert nasjonalbudsjett er det satt av 33 millioner til gjenoppbygging.
Da Telenor skulle rydde installasjoner i februar 2023, spurte de Kystradioen om de brukte det høyfrekvente peileanlegget. Svaret var nei, og Telenor rev det, skriver Aftenbladet.
Anlegget ble imidlertid brukt av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), og var viktig for å oppfylle statens nasjonale og internasjonale forpliktelser knyttet til frekvenskontroll.
– Det var et viktig anlegg før det ble revet, og er sentralt i arbeidet vi nå gjør, sier Espen Slette, avdelingsdirektør for spektrumsavdelingen i Nkom til avisen.
Anlegget hadde vært operativt fra 2013 til 2023. Plasseringen på Skjæveland var spesielt viktig siden anlegget vendte ut mot åpent hav og kunne overvåke signaler fra maritim trafikk.
I desember 2025 inngikk Telenor en forliksavtale med Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Telenor betalte 10 millioner kroner i erstatning, og staten ble grunneier og får sette opp et nytt peileanlegg på samme sted.
– Det viste seg å være uenighet om eier- og bruksrettigheter til HF-peileanlegget, og det er noe vi beklager, sier informasjonssjef
David Fidjeland i Telenor.
Fagbevegelse vokser fram i Meta – demonstrerer mot datamussporing
Ansatte ved flere kontorer i USA demonstrerte tirsdag mot Facebook-eier Metas innføring av sporingsprogramvare på datamusene til de ansatte.
Nyhetsbyrået Reuters har sett bilder av flygeblader på møterom, vareautomater og på toalettene på en rekke kontorer. «Vil du ikke jobbe på ansattdatautvinningsfabrikken?» heter det.
I tillegg peker de på amerikansk arbeidslov, og skriver «arbeidere har juridisk beskyttelse når de velger å organisere seg for å bedre arbeidsforholdene.»
Flygebladene deles ut en knapp uke før Meta etter planen skal si opp 10 prosent av arbeidsstyrken, og er det mest synlige tegnet til dags dato av at noen ansatte i sosiale medier-giganten er i ferd med å organisere seg.
Trener sin egen erstatter
Oppsigelsene henger sammen med planene om å øke bruken av kunstig intelligens framfor menneskelige arbeidere. De ansatte mener at sporingsprogramvaren som er installert på datamusene på kontorene deres også bidrar til det samme, og i praksis gjør at de skal bidra til å designe botene som skal erstatte dem.
– Om vi skal bygge KI-modeller for å hjelpe folk med å utføre hverdagsoppgaver med datamaskiner, trenger modellene ekte eksempler på hvordan folk faktisk bruker dem – slik som musebevegelser, knappeklikking, og navigering av nedtrekksmenyer, skrev selskapet i en uttalelse nylig.
Organisering i Storbritannia
I Storbritannia har en gruppe Meta-ansatte begynt å jobbe for å organisere seg med fagforeningen UTAW.
– Metas ansatte betaler prisen for ledelsens skjødesløse og dyre satsinger. Mens toppene jager etter spekulativ KI-strategi, møtes de ansatte av ødeleggende nedbemanninger, drakonisk overvåking, og den grusomme virkeligheten der de må trene ineffektive systemer som skal erstatte dem, sier UTAWs Eleanor Payne.
Meta driver sosiale medier som Facebook, Instagram og Whatsapp.