Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
Lanserer landets første siving-studie i kvanteteknologi
Fra høsten 2026 blir det mulig å studere til å bli sivilingeniør innen kvanteteknologi i Bergen. Dermed er UiB først i landet med en slik grad.
− Kandidatene fra UiB vil være med på å bygge nasjonal kompetanse og sikre at vi har fagpersoner som kan delta i utviklingen av fremtidens teknologi, både som forskere, utviklere og rådgivere, sier rektor ved UiB, Margareth Hagen ifølge en pressemelding fra universitetet.
Troen er stor på kvanteteknologien, både innen kryptografi, datakraft og sensorteknologi. Nå er målet å finne konkrete områder for å anvende teknologien.
− Sivilingeniørprogrammet skal gi studentene mulighet til fordypning innen anvendte områder som hav, energi, bioteknologi, nanoteknologi og cybersikkerhet. Prosjektarbeid vil gjennomføres i tett samarbeid med både forskningsmiljøer og næringsliv, med særlig vekt på laboratoriearbeid, simuleringer og eksperimentelle prosjekter, skriver UiB.
Nyheten kommer dagen etter at regjeringen la frem planer om å investere en milliard norske kroner i kvanteforskning.
Styrker nødmeldingstjenesten på Svalbard: Alle nødtelefoner skal besvares
En ny løsning skal sørge for at alle nødanrop til politiet på Svalbard besvares, også ved feil eller store hendelser.
Fra 6. januar skal Troms Politidistrikt støtte den daglige driften ved sysselmannens operasjonssentral, slik at alle nødanrop til politiet - via 112, 02800 og 79021222 - automatisk settes over til Troms hvis de ikke besvares raskt nok på Svalbard.
For å få dette til er det både gitt opplæring til ansatte ved Troms politidistrikt, og gjort flere tekniske og praktiske forbedringer på samband, telefoni, varslingssystemer og kartstøtteverktøy, skriver Justis- og beredskapsdepartementet i en melding.
Bredbåndsselskap kjøper seg opp i Nord-Norge
Bredbåndskonsernet Teneo, som ble etablert i 2022, da kraftselskapene Nordkraft, Trollfjord Kraft og Andøy Energi skilte ut bredbåndsvirksomhetene sine, og samlet dem i et eget selskap, har kjøpt 98 prosent av bredbåndsvirksomheten til Hammerfest Energi.
Hammerfest Energi Bredbånd har ifølge bransjenettstedet Telecom Revy, 5000 kunder, og Teneo-konsernet får etter oppkjøpet rundt 35.000 kunder. Det gjør dem til en av Nord-Norges største bredbåndsaktører.
Det blir få endringer både for ansatte og kunder hos Hammerfest Energi Bredbånd. Teneo skriver i en melding at ingen mister jobben som følge av overtakelsen, og selskapet vil fremdeles ha kontoradresse sammen med Hammerfest-Energi i Hammerfest, selv om morselskapet nå holder til i Stokmarknes.
Hammerfest Energi beholder en to prosent eierandel i bredbåndsselskapet, og vil ha observatørplass i selskapets styre.
Kortreist rom-oppdrag: Space Norway bygger fiber mellom Bodø og Fauske
Space Norway har gitt Nexans i oppdrag å produsere en 45 kilometer lang sjøfiberkabel som skal gå mellom Bodø og Fauske.
Fiberkabelen blir en del av Arctic Way den nye sjøfiberkabelen som skal gå fra Bodø til Svalbard og Jan Mayen, når den er ferdig i 2028.
Kabelen, som skal produseres ved Nexans fabrikk i Rognan, skal ha 48 fiberpar, og vil få dobbel armering. Konstruksjonen gir ekstra beskyttelse mot ytre påvirkninger og skal sikre lang levetid under krevende forhold på havbunnen, skriver Space Norway og Nexans i meldingen de har sendt ut.
Kabelen er planlagt levert i løpet av 2026.
Melder om kraftig vekst i salget av brukte mobiler
Teleoutlet, en av nettbutikkene som har spesialisert seg på salg av brukte mobiltelefoner, melder at salget av brukttelefoner har vokst 20 prosent i år. Selskapet regner med å selge rundt 20.000 slike mobiltelefoner i 2025.
Den største kundegruppen er mellom 35 og 44 år gamle, men veksten er størst blant de yngste kundene, mellom 18 og 24 år, skriver Per Ivar Kleivdal gründer og daglig leder i Teleoutlet.
Det er de dyre telefonene som er mest populære, med Iphone 15 som nummer en på salgsstatistikken for 2025.
Vridningen mot dyrere modeller gjør at veksten i antall solgte mobiler har mer enn doblet omsetningen til selskapet.
Telefonene Teleoutlet selger, er i hovedsak samlet inn via innbytteordninger hos de store mobiloperatørene. Nettbutikken er eid av Modino, som er Norges største distributør av mobiltelefoner og tilhørende utstyr.
Fornyer samarbeidet med Telia
Tre lokale bredbåndsselskaper i Møre og Romsdal og Trøndelag har fornyet sine samarbeidsavtaler med Telia Norge.
Det er SuCom og Svorka i Møre og Romsdal, og Sodvin i Trøndelag som nå har forpliktet seg til å levere Telia-tjenester til sine kunder framover.
Selskapene har samarbeidet med Telia siden 2019, men Telia opplyser ikke i meldingen de har sendt ut, hvor lenge den nye avtalen varer.
Investeringsbank låner ut kvart milliard til bredbånd i Trøndelag
Den nordiske investeringsbank (NIB) har signert en seksårig låneavtale med Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) om et lån på 250 millioner kroner, som skal være med på å finansiere NTEs bredbåndsbygging i Trøndelag.
Byggeprosjektet som går fram til 2027 skal særlig styrke bredbåndsdekningen i distriktene og i områder med dårlig dekning i dag, skriver NIB i en melding.
Skal lede Globalconnects kvantestrategi
Hans Jayatissa har fått jobben med å lede Globalconnects kvantestrategi, og markedsføre selskapets kvantekrypteringsprodukter, skriver selskapet i en melding.
Kvantekryptering er det teknologiske svaret på at regnekraften i de kommende kvantedatamaskinene vil kunne dekryptere data som er kryptert med dagens mest brukte krypteringsmetoder.
Globalconnect har testet kvantekryptering i fibernettverket sitt i flere år, og tilbyr også kvanteteknologiprodukter til eksterne kunder. Onsdag startet de for eksempel opp et prosjekt sammen med Norsk Helsenett, som skal teste ut kvantesikre nettverk i et pilotprosjekt fram til våren 2027.
Jayatissa skal også lede Globalconnects samarbeid med oppstartsbedrifter og universiteter innen forskning og utvikling av kvanteteknologi. I disse partnerskapene bidrar GlobalConnect med praktisk erfaring og kunnskap om hvordan forskning kan omsettes til løsninger som kan iverksettes i operative miljøer.
Jaya
tissa kommer fra det danske IT-selskapet KMD, og har mer enn 30 års erfaring fra IT-bransjen, skriver Globalconnect.
.jpg)
Norge deltar i nytt nordisk-baltisk cyberkonsortium
Syv land forener krefter for å analysere, oppdage og forhindre cyberangrep på tvers av Norden og Baltikum.
– Behovet for digital motstandskraft øker som følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen og uroen vi erfarer i verden, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap).
Prosjektet ledes av Danmark mens Island, Finland, Norge, Estland, Litauen, og Latvia deltar i cyber-konsortiumet.
Hovedkvarteret for Nordic Baltic Cyber Consortium (NBCC) skal ligge i København.
I Norge er det Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) som har ansvaret for cybersamarbeidet som er støttet av EU gjennom Digital Europe.
Budsjettet er på rundt 165 millioner kroner.
– NBCC skal styrke de nasjonale cybersikkerhedsmyndighetene. Tanken er at vi gjensidig skal understøtte hverandre og bidra til en felles situasjonsforståelse på cyberområdet, sier NSM-direktør Arne Christian Haugstøyl.
Telia vant mobilavtale med Nye Veier
Telia har vunnet konkurransen om ny mobilavtale med Nye Veier. Det skriver Telecom Revy.
Det var fire tilbydere i anbudskonkurransen om avtalen som inkluderer mobilabonnenter, løsninger for bedriftsnett og mobilt sentralbord.
Kontrakten har en estimert verdi på seks millioner kroner.