Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
Oppgang på USA-børsene – SpaceX inn på sjetteplass blant verdens mest verdifulle selskaper
Amerikanske børser hadde mandag vind i seilene etter meldingen om en intensjonsavtale om å åpne Hormuzstredet. Også SpaceX-aksjen fortsatte himmelferden.
Teknologiindeksen Nasdaq la på seg 3,1 prosent i løpet av handelsdagen. SpaceX bidro kraftig til oppgangen.
På handelsdag nummer to etter børsnoteringen la romfartsselskapet på seg hele 19,6 prosent. Det er enda mer enn på første handelsdag fredag, da kursen økte med 19 prosent. Ifølge nettstedet Companiesmarketcap er selskapet dermed det sjette mest verdifulle i verden og inntar plassen under Amazon på listen.
Industriindeksen Dow Jones steg o,9 prosent og endte med ny toppnotering, mens den brede S&P 500 steg 1,7 prosent.
Aksjonærer til sak mot Microsoft i USA
Microsoft saksøkes av aksjonærer som anklager selskapet for å ha svindlet dem og blåst opp aksjekursen kunstig.
Et pensjonsfond i Michigan står bak gruppesøksmålet, som ble fremmet i en føderal domstol i Seattle fredag. Bakgrunnen er børsutviklingen for selskapet den 29. januar, da aksjekursen falt 10 prosent dagen etter at selskapet la fram sin kvartalsrapport.
Saksøkerne mener Microsoft unnlot å opplyse om avtagende vekst i skyvirksomheten Azure og behovet for å bruke milliarder av dollar på infrastruktur for kunstig intelligens.
Nyhetsbyrået Reuters skriver sent mandag ettermiddag at selskapet ikke har svart på henvendelser om saken så langt.
Russisk kaptein siktet i Finland for å ha skadet undersjøiske kabler
En russisk kaptein på et handelsskip er i Finland siktet for å ha skadet to telekom-kabler på bunnen av Østersjøen på nyttårsaften i fjor.
Også skipets aserbajdsjanske båtsmann ble mandag siktet. Kablene ble skadet da skipet dro et ødelagt anker langs havbunnen over en strekning på minst 130 kilometer.
Finsk påtalemyndighet mener de to forsøkte å skade også flere andre undersjøiske kabler. Senere skal det avgjøres om det tas ut siktelse mot ytterligere to besetningsmedlemmer.
Skipet var på vei fra Russland til Israel da hendelsen skjedde i Estlands økonomiske sone. Kapteinen og båtsmannen nekter straffskyld og har blant annet argumentert med at Finland ikke har jurisdiksjon siden kablene ble skadet utenfor finsk territorialfarvann.
De siste årene har det vært flere hendelser der kabler på bunnen av Østersjøen er påført skader. En del av hendelsene anses av vestlige eksperter som et ledd i Russlands «hybridkrig» mot Vesten.
Krig og KI på agendaen for årets G7-møte
Medlemsland ventes å presse USA for detaljer rundt Iran-avtalen når G7-landene møtes i Évian-les-Bains i Frankrike mandag.
Det er fremdeles ikke blitt publisert noen avtaletekst i forbindelse med konflikten i Midtøsten, verken fra USA eller Iran. Det forventes at resten av G7-landene vil legge press på USA og president Donald Trump for å avsløre detaljer rundt avtalen som forventes å signeres i Sveits fredag.
Frankrikes president Emmanuel Macron uttalte i et innlegg på Instagram at konsekvensene av Iran-avtalen skal diskuteres under møtet. Europeiske ledere venter utålmodig på en gjenåpning av Hormuzstredet.
Storbritannia og Frankrike har tilbudt seg å bidra med militære styrker for å kunne gjenåpne stredet.
Også krigen i Ukraina står på timeplanen for det tre dager lange møtet, og landets president Volodymyr Zelenskyj skal delta fra tirsdag. Allierte vil trolig bruke møtet til å forsøke å overbevise Trump om å presse fram en fredsavtale som gagner Ukraina.
Zelenskyj sier han har tilbudt å møte Russlands president Vladimir Putin på G7-møtet for å diskutere en slutt på krigen, men at den russiske lederen ikke er klar for samtaler.
Frankrike ønsker å utvide rekkevidden til G7 utover medlemslandene og har invitert flere verdensledere til Évian-les-Bains, blant annet Brasils president Luiz Inacio Lula da Silva og Indias statsminister Narendra Modi.
Også flere KI-sjefer som Sam Altman i OpenAI, Dario Amodei i Anthropic og Arthur Mensch i Mistral AI deltar på et lunsjmøte der det skal diskuteres hvordan man beskytter mindreårige på nettet.
Ingen KI-jobbkrise i Norge
Det er ingen bred jobbkrise i Norge som følge av kunstig intelligens, men blant de yngste arbeidstakerne i de mest KI-eksponerte yrkene har sysselsettingen falt.
Det viser KI-indeksen utarbeidet av Øystein Hernæs ved Frischsenteret og Andreas Ravndal Kostøl ved Handelshøyskolen BI.
- KI ser foreløpig ikke ut til å gi en bred jobbkrise i Norge. Men de yngste arbeidstakerne i de mest KI-utsatte yrkene skiller seg ut. Det er der vi ser de tydeligste tegnene til at arbeidsmarkedet kan være i endring, sier førsteamanuensis Andreas R. Kostøl ved Institutt for samfunnsøkonomi ved BI.
Blant denne gruppen har sysselsettingen falt det siste året, både sammenlignet med unge i andre yrker og sammenlignet med eldre arbeidstakere i de samme yrkene.
Imidlertid viser hovedfunnene at samlet sysselsetting i privat sektor vokser, og andelen sysselsatte er stabil.
BT tilbyr kritiske organisasjoner forrang
Den britiske teleoperatøren BT Business har lansert tjenesten «Mission Boost». Det er den første av en rekke tjenester planlagt for bedrifter og organisasjoner som jobber med kritiske tjenester, ifølge en pressemelding.
Tjenesten gir organisasjoner prioritert tilgang til kommunikasjon over mobilnettets 4G- og 5G-teknologi på tidspunkt da det er flaskehalser i nettet. Typisk når det skjer store hendelser.
Mission Boost skal fungerer over hele det britiske forente kongeriket, og bidra med pålitelig kommunikasjon for kritiske samfunnsoppgaver. Den første kunden er energinettselskapet UK Power Networks. (hf)
Ja til sjøvannskjøling av datasenter i Bjerkvik
Politikerne i Narvik kommune sier ja til å utrede kjølevannsanlegg for datasenteret i Bjerkvik, skriver avisen Fremover.
I 2027 skal datasenteret være i produksjon. Før den tid må det etableres et kjøleanlegg som skal frakte store mengder sjøvann til og fra anlegget. Det vil si at kaldt sjøvann pumpes fra området ved småbåthavna før det sendes varmt tilbake mot sjøen etter å ha kjølt ned datautstyret.
Nscale, som bygger datasentrene, må dokumentere hvordan temperaturøkningen vil påvirke det lokale økosystemet og det biologiske mangfoldet i sjøområdet rundt inntaket og utslippet, krever kommunen. Et annet krav er at området «Eventyrskogen», som brukes til lek og friluftsliv må erstattes, dersom de påvirkes av utbyggingen. (hf)
Bedring hos Altibox – mange fikk trøbbel under VM-kamp
En rekke Altibox-kunder slet søndag kveld med å få sett VM-kampen mellom Tyskland og Curaçao. Etter kampslutt har ting bedret seg, opplyser selskapet til NTB.
Kommunikasjonssjef Andreas Veggeland i selskapet opplyste ved 21-tiden at de ikke visste hvor stort omfanget på problemene var, men at mange hadde kontaktet kundesenteret fordi TV-en ikke virket. Samtidig var det mange som ikke hadde problemer.
Kort tid senere kunne han fortelle at situasjonen hadde bedret seg.
– Vi har gjort noen tiltak som ser ut til å gi positive resultater. Det er altså vesentlig færre som opplever feil med TV-tjenesten nå. Vi jobber fortsatt med feilretting for å sikre at ingen opplever feil, skriver han i en epost til NTB.
Teknikere har i hele kveld jobbet for fullt med å finne ut hva som er årsaken til problemene, som oppsto sent søndag ettermiddag.
Veggeland understreker at for dem som er interessert i fotball – og dem er det en del av – så fungerer NRKs app uansett som den skal. Det samme gjelder appen til TV 2, som sender den neste kampen fra midnatt, nemlig Nederland mot Japan. Men nå ser det altså ut til at de aller fleste skal ha normal tilgang igjen.
Se og Hør forbyr KI-redigering etter Høiby-tabben
Se og Hørs sjefredaktør Niklas Kokkinn-Thoresen sier det aldri skulle ha blitt brukt kunstig intelligens til å redigere et bilde av Marius Borg Høiby i Oslo fengsel.
Se og Hør publiserte 1. juni et bilde av Høiby i et oppblåsbart basseng sammen med to andre innsatte. Saken ble tatt ned få minutter senere da det ble oppdaget at KI-redigering blant annet hadde gitt Høiby seks fingre og flyttet på tatoveringene hans.
Kokkinn-Thoresen forteller til Klassekampen at bildet var grovt og kornete, og at redaksjonen forsøkte å gjøre det klarere.
– Det som skjer da, er at det blir brukt KI-verktøy til å forbedre bildet. Det skulle ikke ha skjedd, og det burde også blitt oppdaget før publisering. Jeg var ikke klar over at det var brukt KI-verktøy før bildet allerede var ute.
Sjefredaktøren sier Se og Hør aldri tidligere har brukt KI til å redigere bilder. Bladet har nå innført nye rutiner.
– Vi skal kun bruke Photoshop og de vanlige verktøyene. Vi skal ikke bruke KI-verktøy på bilder overhodet. Alle bilder som er av den type karakter hvor man skal være ekstra kritisk til opphav, vil jeg se på selv før publisering.
Han sier det opprinnelige bildet trolig kunne ha blitt publisert uten den KI-baserte behandlingen.
– Vi burde nok ha publisert det sånn som det var.
Trump-administrasjonen blokkerer Anthropic-tilgang for resten av verden
Trump-administrasjonen har blokkert utenlandske regjeringer, selskaper og personer fra å få tilgang til KI-selskapets Anthropics mest avanserte modeller.
USAs handelsminister Howard Lutnick sendte fredag et brev til Anthropics toppsjef Dario Amodei. I brevet står det at Mythos 5 og Fable 5 underlegges eksportkontroll, melder nettstedet Axios.
Mythos 5 og Fable 5 er det amerikanske Anthropics mest avanserte modeller for kunstig intelligens.
I brevet står det at disse to modellene ikke skal gjøres tilgjengelig for noe annet land enn USA, og heller ikke utlendinger som er i USA, skal få tilgang, ifølge Axios.
Anthropic bekreftet senere at selskapet mottok brevet fredag klokken 17.12. Myndighetene har ikke gått i detalj om hva slags bekymringer rundt nasjonal sikkerhet det dreier seg om, påpeker Anthropic.
– Konsekvensen av ordren er at vi umiddelbart må stanse tilgang til Fable 5 og Mythos 5 for alle våre kunder, for å rette oss etter ordren, uttaler selskapet ifølge Reuters.
Forholdet mellom president Donald Trumps administrasjon og Anthropic har blitt forverret etter at det amerikanske selskapet tidligere i år sa nei til å la Pentagon bruke KI-teknologi til masseovervåking og autonome våpensystemer.
Det førte til at Trump beordret alle føderale etater til å skrinlegge samarbeid med Anthropic. Få timer etterpå kastet Pentagon selskapet ut og kalte det en risiko for nasjonal sikkerhet. Anthropic nektet å gå med på Pentagons krav og har stevnet Trump-administrasjonen.