Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
Storbritannia ber Elon Musk stramme opp KI-verktøyet på X umiddelbart
Storbritannias teknologiminister sier X umiddelbart må ta tak i KI-verktøyet Grok som genererer seksualiserte bilder av kvinner og barn.
Det er særlig såkalte deepfakes den britiske teknologiministeren Liz Kendall mener er problematisk i kombinasjon med generering av bilder av lettkledde og nakne kvinner og mindreårige jenter.
– X må ta tak i dette umiddelbart, sier hun.
Den britiske oppfordringen kommer etter at EU mandag sa at de ville granske det sosiale mediet som eies av Tesla-gründer Elon Musk.
Grok lanserte i slutten av desember en egen funksjon for å redigere bilder, og klager om misbruk begynte kort tid etter å strømme inn på Musks sosiale medieplattform X.
xAI, som står bak Grok og ledes av Musk, opplyste tidligere i januar at de jobber med å rette opp feil i AI-verktøyet sitt.
(©NTB)
De endelige skjermrådene for barn er klare
De nasjonale skjermrådene for barn, unge og foresatte er klare og legges fram på torsdag.
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) og barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) skal presentere rådene sammen med helsedirektør Cathrine M. Lofthus, opplyser regjeringen tirsdag.
Skjermrådene er bestilt av regjeringen og utarbeidet av Helsedirektoratet.
Forslag til rådene var på høring i høst. Helsedirektoratet foreslo da null skjerm for barn under to år, mellom en halv og en hel time daglig for barn mellom to og fem år, og én til halvannen time for dem mellom seks og tolv år.
For de eldste barna, mellom 13 og 18 år, anbefales det at skjermbruk bør begrenses til inntil tre timer. Det gjelder bruk på fritiden.
(©NTB)
Blir teknologi-direktør i Altibox Carrier
Martin Dowling er ny teknologi-direktør fra årsskiftet i Altibox Carrier. Han kommer fra Microsofts sky-divisjon og bringer med seg ekspertise både innen innkjøp og teknologi, ifølge administrerende direktør Svein Arild Ims.
Dowling er opprinnelig fra Irland og har jobbet 12 år i ulike posisjoner i Microsoft. Sist jobbet han som leder for nettverkskjøp, hovedsakelig rettet mot konnektivitet for de største datasentrene, det som gjerne kalles hyperskala datasentre.
I en pressemelding sier Dowling at han ønsker å bidra til Altibox Carriers ferd fra en sterk regional spiller til en virkelig internasjonal transportør av data (carrier), som kobler Norden til det globale markedet. (hf)
Musk gir gratis satellitt-internett til venezuelanere
I ett innlegg på meldingstjenesten X har Elon Musk sitert sitt eget satellitt-selskap Starlink, som sier de vil tilby gratis satellittbredbånd over hele Venezuela fram til 3. februar, skriver Gamereactor.
Musk sier dette er en måte å støtte innbyggerne på i en usikker tid. Musk applauderer Donald Trump for aksjonen og skriver på X at dette er en «seier for verden» og en advarsel til det han kaller «ondskapsfulle diktatorer overalt». (hf)
Color Lines Kiel-ferger i gang igjen etter nettverksfeil
En nettverksfeil førte til at alle Color Lines ferger ikke fikk lagt fra kai mandag ettermiddag. Trafikken er nå delvis i gang igjen.
– På grunn av nettverksproblemer får vi ikke kjørt en rekke automatiserte prosesser som for eksempel innsjekk av passasjerer, opplyser Brynhildsbakken til NTB.
Det var NRK som meldte om nettverksfeilen først.
Rundt klokken 17.30 gikk både Color Magic og Color Fantasy fra kai, tre og en halv time forsinket. Begge fergene har fått sjekket inn passasjerene via manuelle prosedyrer.
– Vi beklager overfor våre passasjerer de forsinkelsene som har oppstått, sier Brynhildsbakken til NTB klokken 17.40.
Også de to Superspeed-fergene fra Larvik og Kristiansand må gå gjennom manuelle prosedyrer for å få lagt fra kai.
– Det jobbes tilsvarende med disse to, men siden det er mye godstransport på disse, tar de manuelle prosedyrene lengre tid. Disse avgangene vil dermed også bli noe forsinket, sier han.
Noe nærmere løsning på hvorfor nettverksfeilene oppsto har Color Line foreløpig ikke kommet.
– Vi har hatt fokus på å få av gårde fergene i første omgang, så får vi finne ut årsaken til problemene i neste omgang, avslutter Brynhildsbakken.
Color Hybrid – som vanligvis går mellom Sandefjord og Strömstad – ligger i dokk i Frederikshavn fram til 18. januar, og har derfor ikke vært berørt av feilen.
(NTB)
KI-band ønsket på norske festivaler: – Stjeler plassen på plakaten til dem som lager musikken selv
Det skaper diskusjon at bandet Vestavind, som har laget sine største hits ved hjelp av kunstig intelligens, er etterspurt til flere norske festivaler i sommer.
Blant dem som ifølge NRK stiller seg kritisk, er musikkanmelder Tor Martin Bø i Dag og Tid. Han mener festivalene «lurer seg selv, publikum og alle som faktisk lever av å lage musikk».
– Slike band stjeler plassen på festivalplakaten til dem som lager musikken selv, mener Bø overfor NRKs nettsted.
Vestavind-sjef Ole Morten Simonsen er hobbymusikeren som skrev en tekst og lot kunstig intelligens lage resten av fjorårslåten «Ligga». Senere fulgte flere sanger, som han la ut på Spotify. Da kom også forespørslene fra festivalene.
– Jeg ble ganske sjokkert over å få slike henvendelser, sier Simonsen, som har samlet et band med ekte musikere til sommeren. Han har ifølge NRK også ambisjoner om å fremføre låter som ikke er laget med kunstig intelligens.
– Musikken deres har jo gode tall på strømmetjenester. Og det er vår oppgave å formidle musikk som publikum vil ha, sier festivalsjef og daglig leder for Byfjordfestivalen, Geir Carlsen.
En rekke festivaler har ifølge Simonsen booket Vestavind til å spille. Blant de fem som er offentliggjort, er også Countryfestivalen i Skjåk.
Mener NTEs bredbånd er verd over fem milliarder kroner
Analytiker Nils Kasper Lodden anslår at NTEs fibernett, som er bygd i løpet av 20 år, kan ha en verdi på over fem milliarder kroner. Dette baserer han på en forenklet regnemåte der han ser på andre transaksjoner og måler mot rapportert driftsoverskudd (ebitda) på rundt 320 millioner kroner og 80.000 kunder, skriver Trønder-Avisa.
Lodden understreker at beregningen er veldig omtrentlig og uten at han har sett selskapet på innsiden. Analytikeren, som jobber i ABG Sundal Collier, sier det er to kjøpere som jakter på denne typen infrastruktur:
Finansielle aktører som ser etter sikre, langsiktige investeringer med stabil avkastning. Og industrielle aktører som Telenor, Telia og Lyse/Altibox. Disse har mulighet for store synergieffekter. (hf)
Grønt lys for salg av Eiker Fibernett
Etter nær ett år med politisk uenighet, markedsinteresse og offentlig debatt, har kommunestyret i Øvre Eiker gitt grønt lys for salg av det kommunalt eide fibernettet. Vedtaket avslutter en lang utredningsfase, men skyver også flere av de mest krevende avklaringene over på styret i Eiker Energi, skriver Telecom Revy.
Saken ble avgjort i et kommunestyremøte 18. desember 2025, men startet da Telenor Fiber meldte sin interesse for å kjøpe før årsskiftet 2024-2025. Eiker Fibernett når 5766 husstander og leverte to millioner kroner i resultat etter skatt i 2023.
Med 21 mot 15 stemmer fikk styret i Eiker Energi i oppdrag å selge datterselskapet Eiker Fibernett. Rammene for salget er bevisst formulert med et spillerom for styret, selv om føringene peker mot nasjonale industrielle, heller enn finansielle kjøpere. (hf)
Feil på radiomast kan ha lammet flytrafikken i Hellas
Nesten all flytrafikk i Hellas ble søndag stanset som følge av et teknisk problem.
Alle landets flyplasser ble rammet, og fly som skulle til Hellas fra utlandet, ble dirigert til andre destinasjoner.
Det ble iverksatt tiltak som gjorde at fly som allerede var i luften, skulle kunne lande trygt på greske flyplasser. I rundt tre timer ble nesten alle fly som skulle til Hellas, omdirigert til Tyrkia, ifølge gresk TV.
Flytrafikken ble langsomt gjenopptatt fra rundt klokka 12, ifølge myndighetene.
Det er første gang at dette problemet med radio- og kommunikasjonssystemene oppstår, ifølge den greske luftfartsmyndigheten.
Hendelsen etterforskes fortsatt, og både det nasjonale cybersikkerhetsmyndigheten og etterretningstjenesten ble satt på saken, ifølge ERTNews.
Foreløpige funn tyder på at problemet skyldtes en defekt på en radiomast rundt 6 mil vest for Aten.
Etterretningstjenesten utelukker at masten er utsatt for sabotasje. Den greske flygelederforeningen sier samtidig at det ikke er noe som tyder på at luftfarten er blitt utsatt for et dataangrep.
– Våre systemer er fra oldtiden, sier foreningens leder Panagiotis Psarros til ERTNews og legger til at flygelederne gjentatte ganger har advart myndighetene om at infrastrukturen er utdatert.
Roblox innfører aldersverifisering for å beskytte barn mot overgrep
Den amerikanske spillplattformen Roblox innfører i januar krav om aldersverifisering for norske brukere som vil bruke chattefunksjonen.
Kravet gjelder foreløpig kun i Australia, New Zealand og Nederland, men kommer til Norge i januar, skriver Bergens Tidende.
Brukerne må da verifisere alderen sin på to måter: Vise ansiktet sitt foran kamera, slik at kunstig intelligens estimerer alder, eller laste opp bilde av ID.
Etter verifiseringen plasseres brukerne i aldersgrupper de kan chatte med, som 9–12 år eller 13–15 år. Dette skal gjøre det vanskeligere for voksne å komme i kontakt med barn.
Politiet i Bergen har mottatt en håndfull saker om digitale overgrep mot barn på Roblox i 2025, ifølge BT.
Medietilsynet fraråder på sin side brukerne å dele ID eller skanne ansiktet med Roblox, og mener personvernet er for dårlig.
– Vi tror ikke dette blir en ny bransjestandard, og det bør det heller ikke bli, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet til avisen.