Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
Kina kritiserer USA for «sverting og sanksjonstrusler» mot kinesiske KI-selskaper
Kina oppfordrer USA til å stanse «sverting og sanksjonstrusler» mot kinesiske KI-selskaper, og varsler at landet vil iverksette tiltak.
– Det er kjent at mange amerikanske selskaper innen kunstig intelligens har hentet ut kunnskap fra kinesiske modeller under forskning, utvikling og trening, sier det kinesiske handelsdepartementet i en uttalelse mandag.
De oppfordrer USA til å stanse «sverting» og «sanksjonstrusler» mot kinesiske selskaper innen kunstig intelligens. Departementet varsler videre at Kina vil iverksette tiltak mot «amerikanske handlinger som skader kinesiske interesser», ifølge uttalelsen.
KI-gigantene pøser ut penger på lobbyvirksomhet
USAs ledende KI-selskaper har de siste månedene brukt rekordbeløp på lobbyvirksomhet i Washington, skriver Financial Times. Selskapene forsøker å begrense regulering og påvirke amerikanske regler knyttet til datasentre og kontroll av avanserte KI-modeller.
OpenAI nesten doblet sine utgifter til føderal lobbyvirksomhet til rekordhøye 2,22 millioner dollar i første halvår, mens Anthropic nesten tredoblet utgiftene til 3,53 millioner dollar, ifølge offentlige rapporter. Google og Microsoft brukte omtrent like mye som de har gjort de foregående årene, henholdsvis rundt 6,5 og fem millioner dollar viser rapportene.
Ifølge lobbyister og politiske eksperter reflekterer økningen at KI-bransjen står overfor flere politiske kamper og bygger opp en mer permanent tilstedeværelse for påvirkningsarbeid i Washington.
Brikkeprodusent opp med over 500 prosent under børsnotering i Kina
Minnebrikkeprodusenten CXMT ble Fastlands-Kinas mest verdifulle selskap mandag etter rekordbørsnotering.
Aksjene til minnebrikkeprodusenten ChangXin Memory Technologies (CXMT) gikk opp med over 500 prosent i løpet av formiddagen mandag. Selskapets markedsverdi nådde 3500 milliarder yuan eller 4950 milliarder kroner. CXMT ble dermed Fastlands-Kinas mest verdifulle selskap.
Kina satser stort på hjemmeprodusert maskinvare for å styrke sin posisjon i KI-kappløpet mot USA. CXMT er verdens fjerde største produsent av såkalte DRAM-minnebrikker som brukes i bærbare datamaskiner, mobiltelefoner og annen elektronikk, og har en markedsandel på 8 prosent.
Børsnoteringen er Kinas største for et teknologiselskap på fastlandet noensinne og overgår de 46,3 milliarder yuan (65,5 milliarder kroner) som selskapet Semiconductor Manufacturing International Corp (SMIC) hentet inn i 2020.
Ifølge Financial Times har analytikere advart om at etter hvert som den kinesiske produksjonen øker, kan prisene på minnebrikker falle, noe som ville utgjøre en trussel mot etablerte DRAM-produsenter som Samsung og SK Hynix.
Reuters: KI-verktøy hacket selskap på eget initiativ – tok en uke før det ble oppdaget
To KI-modeller fra OpenAI gjennomførte et dataangrep mot teknologiselskapet Hugging Face over flere dager, uten at OpenAI oppdaget det.
Det tok flere dager før OpenAI skjønte at deres egen agent sto bak angrepet, opplyser kilder til nyhetsbyrået Reuters.
Agenten forsøkte å bryte ut av sitt isolerte testmiljø hos OpenAI rundt 9. juli. Innbruddet hos Hugging Face begynte 11. juli og varte til 13. juli, ifølge Thomas Wolf, medgründer av Hugging Face.
De to selskapene kommuniserte for første gang om dataangrepet rundt 20. juli, ifølge Wolf og tre personer med kjennskap til etterforskningen.
OpenAIs tap av kontroll over KI-agenten reiser spørsmål om selskapets sikkerhetsprosedyrer, mener eksperter på cybersikkerhet.
– Betyr det at de lot den operere uten tilsyn og ikke visste hva den gjorde? Eller visste de kanskje det, men visste ikke hvordan de skulle stoppe den? Begge deler er like farlig og urovekkende, sier ledende etterretningsspesialist Marley Smith ved World Ethical Data Foundation til Reuters.
OpenAI sier angrepet var enestående og at det «markerer et viktig øyeblikk for KI-sikkerhet». Selskapet gjennomgår hendelsen og vil publisere en teknisk rapport.
Vellykket test av SpaceX-rakett
SpaceX testet natt til lørdag den kraftige Starship-raketten. Den vellykkede testen er den første siden selskapet ble børsnotert.
– Starship er intakt, flyter i sjøen og sender telemetridata, sier SpaceX-sjef Elon Musk etter testen, som er den 13. i rekken for den kraftige raketten.
I romfartsselskapets hovedkvarter jublet de ansatte mens de fulgte med på at raketten landet i Indiahavet.
– Dette er et drømmescenario for teamet som prøver å få data om varmeskjoldet. Det er første gang vi har fått en intakt Starship-rakett ned i sjøen, sier talsperson Dan Huot.
Hovedmålet var å se hvordan Starship oppfører seg etter justeringer av designet. Det var tredje generasjon av raketten som nå ble testet.
Den øverste delen av totrinnsraketten plasserte ut 20 Starlink-satellitter i løpet av den rundt en time lange ferden.
SpaceX har kontrakt med den amerikanske romfartsorganisasjonen Nasa om å lage en modifisert versjon av Starship som skal brukes til å lande på månen.
EU: Tiktok beskytter ikke barns rettigheter godt nok
EU-kommisjonen sier at Tiktok ikke beskytter barns privatliv godt nok, siden voksne gis tilgang til mindreåriges kontoer.
Dette utsetter barn for bøllete oppførsel, uønsket tilnærming og regelrett mobbing, sier kommisjonen.
Granskingen inngår i kommisjonens offensiv mot de store teknologiselskapene, som Meta og Apple, for å sikre at de overholder EUs regler på området.
Tiktok har nå anledning til å forsvare seg mot kritikken og utdype hvordan selskapet arbeider for å innfri EUs krav.
Hvis kommisjonen ikke er fornøyd med svaret fra det kinesiske selskapet, er neste skritt at det utstedes en beslutning om manglende overholdelse og en mulig bot som oppad kan tilsvare 6 prosent av den årlige omsetningen.
Kommisjonen kom i februar til at Tiktok hadde forbrutt seg mot en annen regel i den digitale kjøreboka til EU. Den gang gjaldt innvendingen avhengighetsskapende design som kan svekke den fysiske og mentale helsen til brukerne, særlig mindreårige.
Kraftig fall for tek-giganter på Wall Street
Både Tesla og Google-eier Alphabet falt kraftig på børsen torsdag etter at de la fram skuffende kvartalstall.
Elbilprodusenten Tesla falt 14,5 prosent gjennom dagen, etter at kvartalsrapporten de la fram onsdag kveld viste at de tjener mindre enn ventet samtidig som utgiftene øker.
Samtidig falt Alphabet med 6,9 prosent etter at de i kvartalsrapporten onsdag offentliggjorde høyere utgifter til investeringer samt negativ kontantstrøm.
Børsene ble også trukket ned av oljeprisen, som har steget kraftig det siste døgnet.
Teknologiindeksen Nasdaq falt 2,2 prosent, den brede S&P-indeksen endte ned 1,2 prosent, mens industriindeksen Dow Jones dalte med 1 prosent.
Reuters-kilder: India har beordret mobiltjenester avslått
Indiske myndigheter har beordret teleselskaper til å skru av mobildata i sentrale deler av New Delhi i forbindelse med demonstrasjonene i landet, ifølge to Reuters-kilder.
De siste dagene har studentdemonstrasjonene i India eskalert etter at politiet brukte tåregass og batonger mot demonstrantene, og 178 personer ble skadet.
Under onsdagens demonstrasjoner ble tilgang til internett slått av, og folk ble brutalt banket opp, ifølge talsperson for demonstrantene, Ashutosh Ranka. Nå oppgir to kilder til Reuters at indiske myndigheter har beordret mobildata avslått.
En rekke uregelmessigheter i eksamenssystemet har gjort at tiltroen til systemet har forvitret. Blant annet måtte 2 millioner kandidater til medisinstudiet ta en prøve på nytt etter at oppgaver ble lekket.
Helt siden juni har demonstrantene krevd utdanningsminister Dharmendra Pradhans avgang.
Med tiden har demonstrasjonene utviklet seg til å bli en bredere opposisjonsbevegelse. Demonstrantene krever flere muligheter for unge og protesterer mot arbeidsledighet og det de beskriver som statsminister Narendra Modis stadig mer autoritære måte å styre landet på.
Alphabet overgikk forventningene i andre kvartal
Alphabet omsatte for 119 milliarder dollar i andre kvartal, sammenlignet med 96,4 milliarder dollar i samme periode i fjor.
Google-eier Alphabet overgikk Wall Streets forventninger til kvartalsveksten onsdag.
Det var knyttet stor forventning til resultatene onsdag.
På forhånd hadde analytikerne ventet en omsetning på 101 milliarder dollar, skriver Dagens Næringsliv, med henvisning til en Bloomberg-sammenstilling.
Selv om Google Cloud har gjort Alphabet til en stor vinner i KI-boomen, har selskapets egne KI-satsinger avtatt noe, spesielt etter at lanseringen av Gemini 3.5 Pro ble utsatt fra juni.
Rivalene Microsoft og Amazon legger fram sine kvartalstall neste uke.
KI-verktøy gjennomførte dataangrep på eget initiativ: – Ganske utrolig
– Skremmende, sier professor om at KI-modeller på egen hånd hacket seg gjennom sikkerhetsbarrierer og inn på systemene til et annet KI-selskap.
Det var selskapet Hugging Face som i forrige uke oppdaget at systemene deres var hacket. Det viste seg å være KI-modeller fra OpenAI som sto bak.
Informatikkprofessor Hussein Abbass ved University of New South Wales i Australia mener hendelsen er utrolig på flere måter.
– Den angrep ikke bare Hugging Face. Den angrep faktisk sitt interne system for å utnytte sine egne sårbarheter, sier han til nyhetsbyrået AFP.
– Og det er skremmende, legger han til.
Brøt seg ut
OpenAI opplyser at KI-modellene opererte i en såkalt sandkasse – et testmiljø hvor det ikke skal være mulig å få tilgang til internett.
En kombinasjon av to modeller valgte så å bruke betydelig datakraft på å bryte ut av «sandkassen» og få tilgang til internett likevel.
Deretter hacket de seg inn på systemene til Hugging Face, som har et stort «bibliotek» med millioner av KI-modeller. Målet var å løse en testoppgave, ifølge OpenAI.
– Den viktigste lærdommen fra denne hendelsen er at sikkerheten og beskyttelsen rundt modellene må holde følge med den raske tekniske utviklingen, skriver selskapet, som blant annet står bak ChatGPT, i en uttalelse.
– Hva er risikoen?
Toppsjef Clément Delangue i Hugging Face sier de ganske raskt mistenkte at dataangrepet stammet fra et av verdens fremste KI-laboratorier.
– Det er ganske utrolig at alt dette skjedde autonomt, mener han.
Deleangue understreker at de ikke tror det lå ondsinnede hensikter bak hendelsen fra OpenAIs side.
Professor Dierdre Mulligan ved University of California mener det framstår som «sandkassen» OpenAI hadde laget for den aktuelle testen, ikke var trygg nok.
– Hvis dette er den eneste måten disse testene kan konfigureres på, hva er risikoen? sier hun til The New York Times.
Hun spør om verdien av testen veier opp for den mulige faren ved at KI-modeller «rømmer» ut på internett.
– Vil være katastrofalt
Nyhetsbyrået Reuters har forsøkt å få en kommentar til hendelsen fra den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA, men henvendelsen er så langt ikke besvart.
Hussein Abbass ved University of New South Wales sier avanserte KI-verktøy normalt brukes av ansvarlige aktører.
– Men det vil være katastrofalt hvis dette havner i hendene til noen som ønsker å gjøre skade, advarer han.
Matt Suiche fra datasikkerhetsselskapet Tolmo mener hendelsen viser at KI-systemer nå er like kapable som de dyktigste hackerne.
En av de to modellene som brøt seg ut av OpenAIs «sandkasse», er foreløpig ikke tilgjengelig for allmennheten. Men Suiche sier til Reuters at hans selskap har observert lignende resultater med teknologi som er allment tilgjengelig.
– Vi har ikke en gang tilgang til de siste modellene, legger han til.