Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
Myfiber tilbyr netteiere eierskap
Ett av selskapene som planlegger å tilby en markedsplass der fibereiere og tjenestetilbydere kan møtes, Myfiber, endrer sin forretningsmodell, skriver Telecom Revy.
I stedet for å selge en tjeneste til netterie, inviterer selskapet dem til å eie inntil 49 prosent av plattformen. Jo flere adresser du åper, jo større eierandel får du.
Daglig leder Sindre Andersen identifiserte i oktober et klassisk høna-og-egget-problem: Inten tjenesteleverandør ville inn uten adresser å selge tjenestene til, og netteiere ville ikke åpne nettet uten trygghet for seg selv og sine kunder.
Ny kinesisk KI-modell lansert
Det kinesiske selskapet DeepSeek har lansert en ny KI-modell som er spesielt tilpasset databrikker fra Huawei.
Modellen kalles V4 og ble presentert fredag. Ifølge selskapet er modellen i stand til å håndtere mer input og kontekst på opptil en million ord.
Behovet for datakraft og minne skal dessuten være redusert.
I januar i fjor fikk DeepSeek stor oppmerksomhet da selskapet lanserte en modell som var langt mindre resurskrevende og billigere å utvikle enn de amerikanske konkurrentene.
Administrasjonen til USAs president Donald Trump kom torsdag med en kraftig anklage mot Kinas KI-utvikling. En av Trumps rådgivere beskyldte Kina og andre aktører for å prøve å stjele amerikansk KI-teknologi «i industriell skala».
Datatilsynet bekymret for aldersgrense-løsninger for sosiale medier
Store mengder personopplysninger og tredjepartsløsninger for å håndtere den foreslåtte aldersgrensen for sosiale medier bekymrer Datatilsynet.
– Vi er bekymret for at teknologiselskapene ikke velger gode nok løsninger, sier seksjonssjef Tobias Judin i Datatilsynet til NTB.
Fredag kunngjorde regjeringen at de vil legge fram et lovforslag om aldersgrense for sosiale medier fra det året man fyller 16 år. Det blir tek-selskapene som får ansvaret for grensen.
Det kan innebære at de må håndtere store mengder data, noe som bekymrer tilsynet. Han påpeker at alle – ikke bare barn – vil måtte verifisere alderen sin. Dermed er det snakk om et stort flertall av den norske befolkningen som må gi fra seg opplysninger.
– Datainnbrudd kan skje
Judin mener det er riktig å ansvarliggjøre teknologiselskapene, men at loven bør spesifisere hvordan aldersverifisering bør skje.
– Noen krever for eksempel at man laster opp pass, og da får tjenestene mye overskuddsinformasjon om oss som de ikke skal ha, sier Judin til NTB.
Han viser til at plattformen Discord som brukte passbilder til verifisering ble hacket og at data kom på avveie. Han peker også på enkelte sensitive sosiale medier som datingappen Grindr.
– Tjenestene har plikt til å beskytte dataene godt og ikke lagre dem lenger enn nødvendig, men i praksis kan datainnbrudd likevel skje. Det er derfor veldig viktig at de ikke har mer data enn nødvendig.
Barneombudet fornøyd
– Barneombudet har støttet forslaget om å få en myndighetsstyrt aldersgrense og vi er glade for at det nå gis klarsignal om at dette kommer, sier barneombud Mina Gerhardsen i en kommentar til NTB.
Barneombudet sier barn ned i niårsalder bruker sosiale medier i dag. Det gjør også kriminelle og skadelige miljøer som rekrutterer barn gjennom appene. Hun sier problemet er for stort til at foreldre skal løse det hver for seg, og sier det trengs fellesløsninger.
– Dette viser behovet for bedre løsninger som beskytter barn. Aldersgrense løser ikke alt, men det er en viktig start, sier Gerhardsen.
– Barneombudet er også glad for at vi er blitt lyttet til når det gjelder aldersgrense som treffer hele klassen samtidig, slik at kullet holder følge utenfor og innenfor appene, sier hun.
Trump truer Storbritannia med ny toll
Donald Trump varsler «stor toll» som gjengjeldelse hvis Storbritannia ikke fjerner digitalskatt på amerikanske teknologigiganter som Apple, Google og Meta.
– Hvis de ikke dropper skatten, så kommer vi trolig til å ilegge Storbritannia en stor toll, sa president Donald Trump til journalister i Det hvite hus torsdag.
Storbritannia innførte digitalskatt i 2020. Både Trump og hans forgjenger Joe Biden har kritisert den britiske skatten, som blant annet rammer Apple, Google og Meta ved at de ilegges 2 prosent skatt på omsetning skapt i Storbritannia.
Trump utdyper sine tanker om skatten overfor den britiske avisen The Telegraph.
– Vi har sett på det, og vi kan svært lett imøtegå dette ved simpelthen å ilegge en stor toll på Storbritannia. Så de bør trå forsiktig. Hvis de ikke dropper skatten, kommer vi trolig til å ilegge en stor toll på Storbritannia, sier Trump.
Han mener skatten rammer amerikanske teknologiselskaper på urettferdig vis.
– Jeg liker det ikke når de går etter amerikanske selskaper, for i bunn og grunn snakker man om våre store amerikanske selskaper, uansett om vi liker disse selskapene eller ikke, så er de amerikanske selskaper og de største selskapene i verden, sier Trump til avisen.
Temu klages inn til Forbrukertilsynet for villedende KI-reklame
Framtiden i våre hender klager inn den kinesiske handelsplattformen Temu til Forbrukertilsynet for villedende KI-bilder av norske butikker og kontor i reklame.
– Temu kjører nå en annonsekampanje i Norge som gir inntrykk av at de er et norsk selskap med butikker og lager her til lands. Det stemmer ikke. Bildene er KI-genererte, og Temu har verken kontor, butikk eller registrering i Norge. Dette er etter vår vurdering villedende markedsføring i strid med loven, sier leder Tale Hungnes i Framtiden i våre hender i en pressemelding.
Reklamene er blant annet på Facebook, og viser butikker med skilt det står «TEMU SALG NORGE» og «NÅ ER VI I NORGE!». Bildene er generert av kunstig intelligens.
Miljøorganisasjonen mener disse annonsene bryter med markedsføringsloven om villedende markedsføring.
Mange norske forbrukere vet ikke at forbrukere som handler fra plattformen selv regnes som importører etter produktkontrolloven.
– Når forbrukere tror de handler fra en norsk nettbutikk, legger de også til grunn at norske regler gjelder. Det gjør de ikke. Kjøper du fra Temu, er det du selv som er ansvarlig importør, og hvis noe går galt med produktet, har du få rettigheter å vise til, sier Hungnes.
Det kan ikke være en praksis der plattformer som Temu får markedsføre seg som noe de ikke er uten konsekvenser, mener Hungnes.
Mindre penger, men flere abonnenter i Bangladesh
Telenor Groups datterselskap i Bangladesh, Grameenphone har presentert resultater for første kvartal 2026. Inntektene endte på 2,8 milliarder, ned fra 3,3 milliarder kroner i samme kvartal i fjor, skriver Telenor i en børsmelding.
Også justert ebitda gikk ned, fra 2 milliarder kroner til 1,7 milliarder. Driftsresultatet gikk ned fra 1,2 til 1,0 milliarder og investeringer ned fra 0,4 til 0,3 milliarder kroner.
Antall abonnenter økte med 300.000 i løpet av kvartalet.
Tung kamp mot IT-tungvekternes dominans
Digi-minister Karianne Tung er lei av IT-gigantenes dominans. Nå vil hun utfordre Microsofts andel på 75 prosent av programvare-løsningene i offentlig sektor, skriver VG.
Digitaliseringsministeren er kjent for sin teknologioptimisme og for å løfte frem IT-næringen, men nå roper hun varsko. Avhengigheten av amerikansk IT-teknologi har blitt altfor stor, også innenfor offentlig sektor, mener Tung.
– Dette gjelder spesielt innen programvare. Digital suverenitet er et begrep som mange snakker om – med rette. Vi er for avhengig av noen få store selskapers teknologi. Vi må bli mer selvforsynt digitalt, og ha større digital egenevne og handlingsevne, sier Tung (Ap) til VG.
Softbank lanserer «Natural AI Phone»
Den japanske mobiloperatøren Softbank har vist fram en 5G-mobil kalt «Natural AI Phone». Den er utviklet sammen med USA-baserte Brain Technologies, skriver TelecomTV.
Den nye mobilen skal oppdage brukernes intensjoner. Brain Technologies sier de har jobbet i årevis med kunstig intelligens som organiserer verdens programvare rundt menneskets intensjoner. Ikke apper, ikke menyer, ikke meldinger, men heller datamaskiner som tenker slik mennesker gjør.
Mobilen skal lære seg dine handlingsmønstre og forstå hva du forsøker å gjøre, og dermed utfører handlinger på dine vegne, basert på dine instruksjoner, muntlig eller via andre måter å kommunisere på. For å få dette til har Brain laget verdens første KI-baserte operativsystem. Mobilen lanseres globalt seinere i år.
Vekst for Tafjord i 2025
Tafjord har nå 34.000 fiberbaserte bredbåndskunder i Møre og Romsdal. Av disse er 32.000 privatkunder og 2000 bedriftskunder. Selskapet eier og drifter 5548 kilometer fibernett. Inntektene fra telekom var i 2025 på 306 millioner kroner, opp fra 267 millioner i 2024. Ebitda (driftsresultat pluss avskrivninger og nedskrivninger) endte på 130 millioner kroner og sysselsatt kapital er 758 millioner kroner.
Driftsresultatet for telekom ble 70 millioner kroner i 2025, opp fra 60 millioner i 2024.
Tafjord eier og drifter ni kraftverk i Fjord kommune og to i Stranda kommune. I tillegg er de medeier i Grytten kraftverk i Rauma kommune og i to kraftverk i Skjåk kommune.
Inntektene fra kraftnett endte på 670 millioner kroner i 2025 og ebitda på 324 millioner kroner. Sysselsatt kapital var 2195 millioner kroner. Antall kraftkunder var 107.500.
Palantir-manifest delt på X vekker reaksjoner – beskrevet som «superskurk-skravling»
Spionteknologiselskapet Palantir publiserte i helgen et innlegg på 22 punkter på X, tilsvarende et manifest, som får politikere i Storbritannia til å reagere.
– Noen kulturer har gjort viktige framskritt, andre forblir dysfunksjonelle og regressive, skrev blant annet Palantir i innlegget , i tillegg til å oppfordre til gjeninnføring av obligatorisk militærtjeneste i USA – og spå en framtid med selvstyrte våpen.
– Spørsmålet er ikke om KI-våpen blir bygget; det er hvem som bygger dem og til hvilket formål, het det videre.
Innlegget er det seneste av en rekke høyprofilerte uttalelser fra Palantir og sjefen Alex Karp. The Guardian skriver at uttalelsene «ser ut til å indikere at Karp ikke bare ser på seg selv som sjef for et teknologiselskap, men en ekspert med innsikt i sivilisasjonens framtid». Manifestet ser ut til å være hentet fra en bok han ga ut i fjor.
Flere britiske politikere reagerer etter innlegget, og sier det stiller spørsmål ved Storbritannias portefølje av kontrakter med selskapet – verdt over 500 millioner pund til sammen. En av kontraktene er med helsetjenesten NHS.
– Palantirs «manifest» høres ut som skravlingen til en superskurk, sier Victoria Collins, parlamentsmedlem fra LibDems.
– Det er på tide at myndighetene virkelig forstår kulturen og ideologien til Palantir, og at de vil trekke seg fra kontraktene sine så snart som mulig, sier Rachael Maskell i Labour.
(©NTB)