Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
Nkom vil gjøre det enklere å bytte internettleverandør
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) tar initiativ til en felles løsning som skal gjøre det enklere å bytte internettleverandør uten å miste tilgangen underveis.
– Det skal være enkelt for folk å bytte internettleverandør. Da blir det lettere å finne et bedre eller rimeligere tilbud, samtidig som leverandørene må konkurrere om kundene. Derfor var dette et viktig grep i den nye ekomloven regjeringen la fram, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) i en pressemelding.
I dag finnes det ingen felles løsning som sikrer at kundene beholder internettilgangen mens byttet pågår. Nkom vil nå samle bransjeaktørene for å utvikle en slik løsning.
– Kundene skal ikke bli værende hos en leverandør fordi det oppleves vanskelig å bytte, sier avdelingsdirektør Kamilla Sharma for digitale tjenester og bærekraft i Nkom.
Det er bransjeaktørene som skal lede arbeidet med å utvikle en felles løsning.
Mange vil betale for strømmetjeneste uten KI-musikk
22 prosent av nordmenn, tilsvarende 1,2 millioner, er villige til å betale mer for en strømmetjeneste der de slipper KI-generert musikk.
Samtidig har andelen nordmenn som mener KI-generert musikk bør kunne filtreres bort fra anbefalinger og spillelister økt til 74 prosent.
Det viser funnene fra årets utgave av spørreundersøkelsen Nordic Digital Music Survey, som norske Tono og to andre nordiske opphavsrettsorganisasjoner for musikk, danske Koda og finske Teosto, står bak.
Undersøkelsen, som YouGov har gjort for åttende gang siden 2014, kartlegger bruk av digitale musikktjenester og holdninger til musikk, teknologi og kunstig intelligens.
Kommunikasjonsdirektør i Tono, Willy Martinsen, påpeker i pressemeldingen hvordan kunstig intelligens på kort tid er blitt en del av hverdagen til de fleste.
– Samtidig ser vi en tydelig skepsis til KI-generert musikk. Tre av fire nordmenn mener slik musikk bør merkes, og mer enn halvparten ville foretrukket en strømmetjeneste som kun tilbyr musikk skapt av mennesker, sier Martinsen.
Dette gjør vi
* Andelen nordmenn som strømmer musikk har økt fra 95 prosent i 2024 til 96 prosent i 2026.
* Nordmenn strømmer musikk i gjennomsnitt 3,8 timer hver dag.
* Andelen med betalt strømmeabonnement har økt fra 63 prosent til 72 prosent.
* Likevel står gratis strømmetjenester fortsatt for 60 prosent av tiden nordmenn bruker på å strømme musikk.
* Spotify er klart størst og brukes av 73 prosent av norske musikkstrømmere, mens 62 prosent bruker YouTube til musikk.
* 21 prosent bruker Tiktok til musikk, en firedobling siden 2020.
* Norske Tiktok-brukere bruker i gjennomsnitt 1,8 timer daglig på plattformen.
KI-briller blir forbudt i Oslo-skolen
Oslo kommune forbyr KI-briller i skolen, mens regjeringen fortsatt vurderer tiltak.
– Brillene selges i Norge i dag, de brukes i norske skolegårder i dag, og problemet er her nå. Vurdering er ikke handling, og en ekspertgruppe er ikke et svar til foreldre som lurer på om barna deres blir filmet i skjul, sier skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) i en pressemelding.
Forbudet gjelder hele skoletiden i hele skoleløpet.
– I Oslo aksepterer vi ikke å la barna våre bli statister i Metas datainnsamling, sier Midtgarden.
Hun krever at regjeringen handler raskt og stiller spørsmål ved hvorfor et amerikansk selskap skal få selge et produkt i Norge som er designet for at ingen skal oppdage at det filmer.
Midtgarden understreker at et lokalt ordensreglement ikke er nok, og at det er regjeringens ansvar å regulere bruken av brillene utenfor skolen.
– Oslo har tatt ansvar. Nå er det regjeringen sin tur, sier hun.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) ba i slutten av august norske kommuner og skoler om å forby Meta-briller og andre KI-briller i ordensreglementet.
(NTB)
Norsk Tipping utsatt for nytt dataangrep
Flere av Norsk Tippings tjenester er utilgjengelige på grunn av et nytt såkalt tjenestenektangrep, melder VG.
– Dette er en videreføring av angrepet vi hadde i går kveld, sier pressekontakt Roar Jødal i Norsk Tipping til avisen.
Ifølge Norsk Tipping fikk de kontroll på DDoS-angrepet onsdag kveld, men det fortsatte tidlig torsdag da trafikken økte kraftig igjen. Slike angrep fører til massiv datatrafikk og blokkering av tilgangen til en eller flere tjenester.
– Vi samarbeider nå med samarbeidspartnerne våre for å dempe konsekvensene og få tjenestene tilbake til normalen, sier Jødal.
Hvem som står bak angrepet, er ukjent.
Apple lanserer brettbar iPhone
Apple avduket sin første brettbare smarttelefon, iPhone Duo, under et lanseringsarrangement onsdag.
Den første sammenleggbare iPhone-modellen kommer sju år etter at Samsung banet vei for denne typen smarttelefoner med Galaxy Fold. Likevel ventes det at Apple vil ta en betydelig andel av markedet.
Telefonen har to skjermer, én innvendig og én utvendig. Størrelsen på den innvendige skjermen er på 7,6 tommer (19 centimeter), mens den utvendige skjermen er 5,4 tommer (14 centimeter).
Duo-modellen vil bli tilgjengelig i 70 land fra 23. oktober, opplyser selskapet.
Brettbare telefoner utgjør en liten andel av markedet og står for kun 2 prosent av globale leveranser. Apple forventes å kapre rundt en tredel av markedet, ifølge analysefirmaet IDC.
Den billigste varianten vil koste norske forbrukere 25.990 kroner, ifølge Apples hjemmesider. Den mest kostbare varianten koster 42.490 kroner.
1000 telefoner i luften foran domkirken
Båren til kong Harald har ankommet domkirken. En hel nasjon har samlet seg, den eneste lyden kommer fra kirkeklokkene.
Kong Haralds båre ankom Oslo domkirke litt etter 12.30, fulgt av kongefamilien, statsoverhoder og andre kongelige.
– Det er helt stille utenfor den store kirken, melder NTBs reporter, som forteller at veldig mange skal fotografere det som skjer.
– Jeg tror jeg kan telle 1000 telefoner i luften.
Stemningen er rar, stille og uvanlig til å være Norges hovedstad, og sikkerhetstiltakene rundt kirken er omfattende. Tilskuere står presset opp mot gjerdet, så nær som det er mulig å komme.
OpenAI: KI løste kjent matematisk problem på 88 timer
KI-selskapet OpenAI sier at de har løst et av de største matteproblemene fra de siste 100 årene.
Det dreier seg om Navier-Stokes-problemet, som handler om hvordan væske og gass beveger seg. Matematikere har forsøkt å løse problemet i 100 år, og nå sier OpenAI at de har løst problemet ved bruk av kunstig intelligens. Det melder avisa Omni.
Rundt 10.000 KI-agenter har blitt satt på oppgaven og fant en løsning etter 88 timer, ifølge OpenAI.
Avisa Wall Street Journal beskriver gjennombruddet som det mest betydningsfulle som hittil er oppnådd ved hjelp av KI innen matematikken.
Eks-sjef for forskning i Nokia kritiserer selskapet
Tidligere sjef for forskning i Nokia, Marcus Weldon, kritiserer hvordan forskningen ved Bell Labs rammes av kutt i Nokia. Han ledet Bell Labs og forskningen i Nokia fra 2013 til 2021, og var også teknologidirektør i selskapet.
Ifølge Light Reading mener Weldon at Nokia ikke setter stor nok pris på bidraget Bell Labs gir til selskapet. – Jeg kan liste opp et titalls innovasjoner som har endret Nokias forretningsområder. Selskapet anerkjenner ikke at patenter er viktig, profitabel verdi. I tillegg ser de ikke at det er skapt verdier på 15 år, noe som bare er latterlig, sier Weldon, som har besøkt Norge mange ganger.
Han kaller Nokias tanker om forskningen i Bell Labs for næringsmessig amnesi, og påpeker at det kan ta mange år fra innovasjoner til produkter. Bell Labs står bak en rekke viktige oppfinnelser, eksempelvis transistoren og operativsystemet Unix. (hf)
Lov vil kreve at tek-selskapene hindrer nakenbilder
Det britiske lovforslaget skal tvinge teknologiselskapene til å aktivt hindre barn fra å ta eller dele nakenbilder på mobile enheter, skriver BBC News.
Apple og Google, som har utviklet operativsystemene som de fleste smartmobiler i Storbritannia benytter, fikk i juni tre måneder på seg til å blokkere tilgang til nakenbilder på smarmobiler og andre enheter brukt av folk under 18 år. Det har ikke fungert godt nok, mener kulturminister Lisa Nandy.
Hun lover derfor en lov så fort som mulig, dersom ikke selskapene bidrar til å løse det hun kaller en «krise». (hf)
Flere små mobilselskaper sliter
De små mobilselskapene presser prisene, men flere av dem taper penger. Saga Mobil måtte hente over seks millioner kroner fra eierne i krisehjelp da en emisjon mislyktes, skriver Dagens Næringsliv.
– Det har vært et veldig spesielt og tøft år for oss, sier Jan Inge Johnsen, daglig leder i Saga Mobil, et av selskapene som leier nettilgang av de store operatørene og konkurrerer med dem på pris og tjenester. De har 5700 mobilabonnenter, omsatte for 18,9 millioner kroner i 2025 og gikk 7,6 millioner i underskudd før skatt.
Happybytes vokser raskt i antall kunder, men hadde et stort underskudd i fjor og negativ egenkapital. Det er kun Telenor og Telia som kan vise til store overskudd i det norske telemarkedet. (hf)