Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
Xi under Trump-middagen: USA og Kina må finne nye samarbeidsmåter
Kina og USA må finne nye måter å samarbeide på. Det var president Xi Jinpings budskap under statsmiddagen i Det hvite hus.
De to landene må oppføre seg som ansvarlige stormakter, oppfordret Xi under statsmiddagen.
Da hadde Xi og president Donald Trump avrundet dag to av den kinesiske gjestens statsbesøk til USA.
Under middagen skrøt Trump av forholdet mellom de to landene.
– Nytt kapittel
– President Xi og jeg forstår begge at vi representerer ulike systemer, men båndene mellom våre folk består, og vi har aldri hatt et bedre forhold, sa Trump.
– Sammen kan vi fortsette å bygge et forhold som fremmer velstand og sikkerhet for fremtidige generasjoner, sa den amerikanske presidenten.
Xi takket Trump og førstedame Melania Trump for gjestfriheten og sa at besøket har ført til «felles forståelse» innen en rekke temaer.
– På samme måte som at en elv aldri slutter å renne, står historien aldri stille. La oss i fellesskap skrive et nytt kapittel i vårt vennskapelige forhold, sa Xi.
Pandadiplomati, samarbeid og konkurranse
Tidligere torsdag understreket begge presidentene behovet for bedre kommunikasjon og samarbeid mellom verdens to største økonomier.
Xi inviterte 100.000 amerikanere til å studere i Kina, og Kina fortsetter pandadiplomatiet ved å sende to pandaer til en dyrepark i Atlanta i USA som tegn på vennskap.
Trump kunngjorde «beslutninger» innen viktige saker som «sikkerhet, teknologi og superintelligens». Sistnevnte er hans eget ord for kunstig intelligens (KI).
– Beslutningene på disse områdene i dag kan fremme fred og velstand i mange tiår som kommer, sa Trump.
I skriftlige uttalelser, formidlet via det statlige nyhetsbyrået Xinhua, sa Xi tidligere torsdag at USA og Kina bør være partnere, ikke rivaler.
Vi er inne i et avgjørende år for forholdet mellom de to landene, uttalte Xi, som la til at partene bør satse på et stabilt forhold preget av samarbeid, moderat konkurranse og at man overkommer ulikheter og hvor fred står sentralt.
Rød løper
USA rullet ut den røde løperen for Xi onsdag kveld, med barn som ga blomsterbuketter til Xi og hans kone mens to B-1-bombefly fløy over militærbasen Joint Base Andrews.
Velkomstseremonien omfattet også 21 oppstilte æresvakter, kanonsalutt og et militærorkester som spilte de to landenes nasjonalsanger.
Fredag avsluttes besøket med blant annet besøk til USAs nasjonalarkiv.
Xis forrige besøk til USA var i 2023, da han dro til California for å delta på Apeec-toppmøtet og møtte daværende president Joe Biden.
Dette er Xis første besøk til Det hvite hus siden 2015, da Barack Obama var president. Xi har riktig nok besøkt Trump også tidligere - det fant sted på Trumps eiendom Mar-a-Lago i Florida i 2017.
Pause i handelskrigen
I midten av mai i år besøkte Trump Kina. Der inviterte han Xi til statsbesøket som nå er under avslutning i Washington.
Samtidig som besøket ble innledet onsdag kveld, sa USAs finansminister Scott Bessent til Fox News at det er enighet om en to måneders forlengelse i pausen i handelskrigen mellom de to supermaktene.
Bessent sa at forlengelsen er kommet i stand etter at han møtte Kinas visestatsminister He Lifeng i Washington tidligere denne uken.
Kina har så langt ikke kommentert Bessents kunngjøring.
Systemfeil rammer samtlige sykehus i Nord-Norge
Et medisinsystem, som brukes av alle sykehusene i Helse nord, er ute av drift. Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) kan ikke utelukke feilmedisinering.
– Kriseledelsen møtes regelmessig og vi har besluttet at vi går over på å bruke den gamle manuelle papirkurven, som vi brukte inntil for cirka tre år siden, sier Einar Bugge, viseadministrerende direktør ved UNN til Nordlys.
Det sier han etter at det er oppdaget feil ved datasystemet Metavision, et elektronisk kurve- og pasientdatasystem som brukes til å dokumentere medisinering, vitale målinger og behandlingsforløp.
Metavision brukes av alle sykehusene i Helse nord.
– Etter en større oppgradering av det elektroniske kurvesystemet vårt på søndag, viste det seg at systemet ikke fungerte som det skulle da mange kom på jobb mandag, sier Bugge til avisen.
Det er satt gul beredskap ved UNN. Etter helgen var beredskapen satt til grønn, men denne ble altså oppjustert.
Treghet i det elektroniske kurve- og pasientdatasystemet kan føre til feilmedisinering av pasienter. Det ved at dosene fra legen ikke er oppdatert i systemet før sykepleierne gjennomfører medisineringen.
Kriseledelsen har ikke fått melding om feilmedisineringer, opplyser Bugge. Hvis det oppstår skal det meldes som avvik og følges opp, legger han til.
– Det er ingen som har fått rapportert at dette har hatt konkrete følger for pasientene, sier Bugge.
(©NTB)
Trump hyllet «flott vennskap» med Xi
President Donald Trump hyllet «det flotte vennskapet» med Xi Jinping da han tok imot den kinesiske presidenten i en storslått seremoni utenfor Det hvite hus.
President Xi er på et tre dager langt statsbesøk i USA, og torsdag var det møtevirksomhet som sto på planen, etterfulgt av en statsbankett på kvelden.
– President Xi og jeg har fått et vennskap - et virkelig flott vennskap faktisk - bygget på gjensidig respekt og interesse for våre folk, sa Trump til den frammøtte pressen etter å ha hilst president Xi og førstedame Peng Liyan velkommen.
Tidligere negative uttalelser om Kina og tolltrusler, virket å være glemt.
– Må forvalte KI til det gode
Xi på sin side sa han var glad for å besøke «det vakre USA» og tok til orde for å bedre samarbeidet mellom de to landene.
– Åpen, grundig og vedvarende dialog kan fremme forståelse og gjensidig tillit, sa den kinesiske presidenten.
Blant temaene som de to diskuterte, var kunstig intelligens (KI).
– Vi har evnen og ansvaret til å utvikle og forvalte KI til det gode, sa Xi før møtet og la til at USA og Kina har et ansvar for å sikre at kunstig intelligens utvikler seg «under menneskelig kontroll».
Trump har tidligere sagt at han ikke vil ha noen form for regulering av KI-teknologi, som han nå omtaler som «superintelligens».
Ba om rask avslutning på Iran-krigen
Det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua melder at Xi under møtet med Trump oppfordret ham til å vise «forsiktighet» i spørsmålet om Taiwans uavhengighet, og til raskt å avslutte krigen mot Iran gjennom forhandlinger.
Xi ba USA og Iran til å løse «spørsmålene gjennom forhandlinger så snart som mulig», ifølge Xinhua.
Etter møtet, som den amerikanske presidenten omtalte som «veldig bra», tok Trump sin kinesiske gjest med på en liten tur med presidenthelikopteret Marine One.
Pandadiplomati
Trump sørget for en storslått mottakelse for Xi med en formell velkomstseremoni utenfor Det hvite hus, med taler, militæroppvisning og gaveutveksling.
Under sin tale avslørte den kinesiske presidenten at gaven til USA var to pandaer som om kort tid skal flytte inn i en dyrepark i Atlanta. De to, som heter Ping Ping og Fu Shang, er «vennskapets sendebud», ifølge Xi.
Da Xi landet på Andrews-basen i Maryland onsdag kveld lokal tid, ble han møtt personlig av Trump – en svært uvanlig velkomstgest fra en amerikansk president.
Kritisk til overdådig velkomst
Men Trumps beslutning om å rulle ut den røde løperen for Xi har utløst kritikk, også fra egne partifeller.
– Ærlig talt, hadde Det hvite hus bedt meg om råd, ville jeg ha foreslått at presidenten ikke inviterte Xi Jinping til Washington for en slik overdådig velkomst her i USA, gitt alle de bekymringsfulle sakene vi har med president Xi og det kinesiske kommunistpartiet, sa den republikanske senatoren Roger Wicker tidligere denne uken.
Danmark venter opptrapping av russisk hybridkrig
Russland vil i løpet av de neste månedene gjennomføre hyppigere angrep mot Vesten og Nato i den pågående hybridkrigen, vurderer dansk etterretning.
Forsvarets efterretningstjeneste (FE) regner også med at konsekvensene for de berørte landene kommer til å bli større enn tidligere.
– Det kan for eksempel omfatte destruktive cyberangrep med alvorlige konsekvenser for samfunnskritiske funksjoner og sabotasjeangrep med høy risiko for personskader, heter det i vurderingen, som ble lagt fram på en pressekonferanse i København torsdag.
FE vurderer også at det er lav, men økt risiko for at Russland vil gjennomføre et begrenset militært angrep mot ett eller flere Nato-land som grenser til Russland.
– Det er usannsynlig at Russland vil innlede en egentlig invasjon av et Nato-land, men vi kan ikke utelukke det, sier FE-sjef Thomas Ahrenkiel.
Danmarks forsvarsminister Jeppe Bruus deltok også på pressekonferansen. Han understreker at det ikke er snakk om et militært angrep på Danmark.
Det er bare en drøy uke siden en russisk fregatt avfyrte et bluss mot et dansk helikopter i internasjonalt farvann utenfor Gedser på øya Falster sør i Danmark.
Dansk sikkerhetspoliti advarte tidlig i september mot at Russland forbereder sabotasje mot danske virksomheter.
Danske myndigheter åpnet i fjor for at ukrainske selskaper skal kunne produsere våpen og annet militært materiell på dansk jord.
Polen mistenker sabotasje mot Starlink-stasjon
Polske myndigheter har mistanke om sabotasje mot et Starlink-anlegg i det sentrale Polen, opplyser visestatsminister Krzysztof Gawkowski til Reuters.
Brannen i basestasjonen for satellittkommunikasjon som blant annet dekker Polen og Ukraina, ble oppdaget onsdag, sier visestatsministeren.
Anlegget skal nå være reparert og fullt operativt. Polen er i skjerpet beredskap for å forsvare luftrom og landområder mot krenkelser som følge av krigen i Ukraina, enten bevisste eller ved uhell.
– Både kraftstasjonen og generatoren var overtent. Dette er en klar sabotasjehandling der målet var å lamme internettkommunikasjonen til flere instanser, blant annet ukrainske forsvarsmyndigheter, sier Gawkowski.
Advart mot hybridkrig
Han legger til at alt utstyret virker som det skal, men viser til statsminister Donald Tusk som flere ganger har advart mot såkalte hybridkriger, der visse deler av samfunnsmaskineriet blir satt ut av drift uten at det er utsatt for angrep i tradisjonell forstand.
Polske myndigheter har ikke bevis for at Russland står bak, men visestatsministeren sier at slike hendelser sammenfaller med den nye russiske angrepsdoktrinen.
Polske kampfly på vingene
Det polske luftforsvaret gjennomførte torsdag avskjæringsmanøvrer i grenseområdene mot Ukraina for å hindre russiske droner og raketter som var ment for ukrainsk område, men som av ulike årsaker kan komme inn over grensen til Polen.
Starlink er en satellittbasert internettjeneste som leverer et stabilt høyhastighetsbredbånd via et stort antall satellitter som går i bane rundt jorda. Tjenesten eies og utvikles av romfartsselskapet SpaceX, som igjen eies av Elon Musk.
1,2 milliarder kroner til forskningsutstyr
18 nasjonale forskningsprosjekter får 1,24 milliarder kroner til å fornye og oppgradere utstyr, databaser og laboratorier.
Forskningsrådet fikk 97 søknader og har tildelt penger til 18 av dem. Alle står på rådets veikart over forskningsinfrastruktur, opplyser regjeringen i en pressemelding.
– God forskningsinfrastruktur er avgjørende for å produsere kunnskapen samfunnet trenger fremover, sier administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet.
Hun mener utstyret er en forutsetning for å bygge både forskningsmiljøer og et innovativt næringsliv. Det støtter den ferske statsråden på området.
– Investering i avansert vitenskapelig utstyr og store forsknings- og testfasiliteter gir forskere og bedrifter mulighet til å utvikle nye løsninger, styrke konkurransekraften og skape arbeidsplasser, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes (Ap).
IT, helse og klima
Det er et stort spenn i temaet for prosjektene som får støtte. Til sammen har de søkt om 1,31 milliarder kroner. Noen prosjekter får altså ikke akkurat det de har søkt om.
Flere av prosjektene har søkt om i underkant av 60 millioner kroner, mens tre har søkt om over 100 millioner kroner.
Regjeringen trekker særlig fram IKT, helse og klima som områdene som nå får et løft.
Norsk veikart for forskningsinfrastruktur utarbeides av Forskningsrådet i samarbeid med miljøene. Noe av formålet er å synliggjøre behovet for utstyr og infrastruktur til forskere.
Prosjektene
Det største prosjektet har søkt om 198 millioner kroner til superrene rom og avansert utstyr for mikro- og nanoteknologi. Det er viktig for arbeid på blant annet sensorer, helse og kvanteteknologi. NTNU, Universitetet i Oslo, Sintef og Universitetet i Sørøst-Norge har søkt om prosjektet sammen.
En rekke universiteter har søkt om 143 millioner kroner til infrastruktur for livsvitenskapelige data, med mål om å gjøre biologisk og medisinsk forskningsdata lettere tilgjengelig. Dataene skal også bli bedre egnet for kunstig intelligens og avanserte analyser.
For å observere hvordan klimaendringene påvirker vannets kretsløp i Arktis har en rekke forskningsinstitutter gått sammen for å søke om 75 millioner kroner til observasjonssystemer på Svalbard.
Amerikanske diplomater har fått ordre om å si SI
Si superintelligens, ikke kunstig intelligens. Det er ordren som USAs utenriksdepartement har gitt til sine diplomater når de skal snakke om KI.
Ordren er et resultat av at president Donald Trump denne uken i en tale i FNs generalforsamling kunngjorde at KI skal få nytt navn på engelsk i USA.
Navnet endres fra tidligere «artificial intelligence» (AI), altså kunstig intelligens (KI) på norsk, til «super intelligence» (SI) eller superintelligens på norsk, fortalte han.
– Bruken av ordet kunstig gjør intelligens falsk, det får det til å høres falskt ut, men det er ikke falskt. Faktisk er det utrolig, sa Trump.
– Heretter, i alle offisielle amerikanske dokumenter, og forhåpentlig også i resten av verden, vil det mer passende begrepet «super» bli brukt istedenfor kunstig. Så det er superintelligens, sa Trump.
– Etter presidentens tale i generalforsamlingen ber vi om at alle henvisninger om «kunstig intelligens» endres til «superintelligens» i våre dokumenter og uttalelser. Vi skal bruke «SI» i alle bemerkninger, uttalelser og pressemateriell fra nå av, står det i en e-post fra departementets diplomatiledelse.
I et møte om KI i FNs sikkerhetsråd onsdag brukte de amerikanske representantene begrepet SI.
Meta lanserer KI-briller uten kamera
Meta har vist frem nye KI-briller uten kamera. Selskapet lanserer også andre duppeditter.
Meta-sjef Mark Zuckerberg kunngjorde den nye brillekolleksjonen på selskapets årlige konferanse Connect onsdag.
– Nesten 2 milliarder mennesker verden rundt bruker briller. Vi tror at flesteparten av dem i årene som kommer vil oppgradere til KI-briller, sa Zuckerberg.
Brillene han viste frem er i likhet med de eksisterende KI-brillene med kamera, fra Ray-Ban. Men de nye blir altså uten kamera. De beholder imidlertid lydfunksjon og lanseres i midten av oktober.
Zuckerberg viste også frem en liten håndholdt enhet kalt Meta Charm, som bruker Metas nye KI-assistent Muse. Denne lille dingsen har en skjerm på rundt 2 tommer og har 5G-nettverksforbindelse. Den kommer i salg til jul.
– Vi pakket hele Muse-opplevelsen, inkludert stemmebruk og avatarer i nåtid, i noe som er så lite at det passer på et nøkkelknippe og som man alltid kan snakke med, sa Zuckerberg.
Et tredje produkt han viste frem var nye VR-briller, som blir lansert våren 2027.
Nyheten om at Meta lanserer KI-briller uten kamera kommer etter at kritikere har kalt de eksisterende brillene med kamera «pervo-briller». Men kamerautstyrte KI-briller blir fortsatt en del av porteføljen.
Smartbriller med kamera lar brukeren ta bilder, filme videoer, lytte til musikk, foreta telefonsamtaler, oversette tekst og samhandle med en KI-assistent.
Dette skjer i dag
Dette er noen av de av de ventede hendelsene i dag, torsdag 24. september 2026.
Uendret rente? I dag får vi svaret
De fleste makroøkonomer venter at Norges Bank i dag kommer til å holde styringsrenten uendret på 4,25 prosent. Prisveksten har dempet seg noe, men inflasjonen er fremdeles over målet på 2 prosent, samtidig som lønnsvekst og internasjonale renter holder igjen. Også i Sverige kommer sentralbanken med sin rentebeslutning.
Herrelandslaget i aksjon på Ullevaal
I kveld tar herrelandslaget i fotball imot danskene på Ullevaal stadion i Oslo. Det er første landskamp etter VM-suksessen i sommer, og første kamp i Nations League. Norge er uten seier i en tellende kamp mot Danmark gjennom hele historien. Det er spilt 16 kamper mellom landene i EM-, VM- og OL-kvalifisering. De sju siste kampene har endt uavgjort eller med dansk seier.
Togstreiken fortsetter – 168 togavganger innstilt
I forbindelse med streiken blant lokførere er det fanemarkering på Jernbanetorget i Oslo klokken 11. Norsk Jernbaneforbund, Norsk Lokomotivførerforbund og Handel og Kontor deltar. Samtidig er det varslet 168 innstilte avganger i dag. Partene har gjort det klart at det ikke er kontakt og at det ikke er en løsning i sikte.
Sesongavslutning for kongeskipet
Etter kong Haralds bortgang er det nå kong Haakon som skal stå for den tradisjonsrike debarkeringen av kongeskipet Norge, noe som markerer slutten på sesongen. Dette skjer i dag, og dronning Sonja er også til stede. Kongen mottar i dag også ambassadører fra Island, Italia, Danmark og Litauen i audiens.
Kinas president i Washington
Kinas president Xi Jinping er i Washington på et tre dager langt statsbesøk på invitasjon fra Donald Trump. Xi ble tatt imot av Trump i natt norsk tid. I dag starter det offisielle programmet. Samtalene vil trolig dreie seg om både kunstig intelligens, handelskonflikter og Iran-krigen. Det er Xis første besøk til USA siden han møtte daværende president Joe Biden i California i 2023. I mai besøkte Trump Beijing, og her benyttet han anledningen til å invitere Xi på et statsbesøk.
Netanyahu taler i FN
FNs generalforsamling og høynivåuke fortsetter i dag. Israels statsminister Benjamin Netanyahu holder sitt innlegg under hoveddebatten. Også palestinernes president Mahmoud Abbas skal tale. Han er imidlertid nektet visum for andre år på rad og holder derfor sitt innlegg digitalt. Netanyahu holder sitt innlegg etter klokken 15 norsk tid, mens Abbas taler først etter klokken 21.
Reuters: Datainnbrudd hos FBI – sensitive etterretningsdetaljer lekket
Hackergruppa Shinyhunters skal ha brutt seg inn i systemene til det amerikanske føderale politiet FBI og sikret seg detaljerte opplysninger om etatens etterretningsarbeid.
Et av dokumentene det er snakk om er et 5000 linjer langt regneark med detaljer om en rekke ansattes oppgaver, mye av det sensitivt, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
Det gjelder blant annet folk som arbeider mot kinesisk og russisk etterretning, narkotikakarteller og terrorisme. Det står alt fra navn og adresser til telefonnumre, fødselsdatoer, personnummer og nødkontakter for det som skal være tusenvis av ansatte.
Hackerne selv mener å ha fått tak i opptil to til tre terabyte data, og at regnearket utgjør kun en brøkdel av dette.
I en uttalelse sier FBI at de er «kjent med en datakriminell gruppe som hevder at de har kompromittert portalen FBIjobs.gov, og fått tak i persondata om FBI-ansatte.» Videre sier etaten at årsaken er uklar, men etterforskes.
Shinyhunters sier at de skal holde materialet som gissel til FBI trekker tilbake en tidligere usmigrende uttalelse om gruppa.