Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?

Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.

Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.

Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.

– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.

Større effektivitet

KI kan også gjøre ansatte mer effektive.

California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.

En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.

Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.

ChatGPT

KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.

En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.

– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.

Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.

Få bevis

Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.

De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.

Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.

– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.

– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.

Noen yrker er utsatte

Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.

Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».

Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.

– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.

– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.

Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.

– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.

Stillingsannonser falt

I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.

En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.

Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.

Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.

ChatGPT svarer

Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:

– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.

– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.

06:05 - NTB

Høyre og SV etterlyser konsesjonskrav for datasentre

Høyre og SV vil innføre et nasjonalt konsesjonssystem for datasentre. De mener etableringene må vurderes opp mot kraftbehov og hva Norge får igjen.

Det er registrert 113 datasentre i Norge, og flere selskaper ønsker å etablere nye anlegg. Datasentrene lagrer, behandler og sender data, og bruker store mengder strøm.

– Vi vil ha et nasjonalt konsesjonssystem. Det kan være NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat), Statnett eller andre som får dette ansvaret, sier SVs Lars Haltbrekken til Klassekampen.

I juni fremmet flere Høyre-representanter et forslag om konsesjonskrav. Partiet viser til at datasentre ikke er pålagt å gjøre datakraft tilgjengelig for norske virksomheter.

– Det betyr at Norge i praksis kan ende opp som leverandør til globale teknologiselskaper, uten at norsk næringsliv, norske forskningsmiljøer eller offentlig sektor får tilgang til den regnekraften som produseres, advarer stortingspolitikerne.

Høyres Aleksander Stokkebø sier partiet etterlyser mer nasjonal og strategisk tenkning.

– Samtidig vil vi stille rimelige krav som sikrer at etableringene gir mer tilbake til lokalsamfunnene og landet.

Et mulig krav er at utbyggerne bidrar til å finansiere ny kraftproduksjon tilsvarende hele eller deler av forbruket.

Strømforbruket fra datasentre har økt med rundt 135 prosent de siste fire årene og var i fjor 1,93 terawattimer, ifølge NVE. Det tilsvarer rundt 1,5 prosent av Norges samlede strømforbruk.

03:24 - NTB

Trump sier det er avdekket «sjokkerende sårbarheter» i USAs valgsystem

Amerikansk etterretning har avdekket «sjokkerende sårbarheter» i USAs valgsystem, noe Kina har dratt nytte av, sier president Donald Trump.

Trump sa torsdag kveld i en tale til nasjonen at Det hvite hus har publisert avgraderte dokumenter som viser at USAs stemmetellingssystemer er sårbare for hacking fra Kina og Russland.

Presidenten anklager Kina for å ha stått bak det han kaller det største angrepet der valgdata fra 2020 ble stjålet. Kina fikk tak i opplysninger om 220 millioner velgere, hevder Trump.

– Over en periode på flere år som begynte med 2020-valget, har Kina gjennomført det som antas å være det største tyveriet av valgdata i historien, noe som resulterte i at Kina på ulovlig vis fikk tak i 220 millioner amerikanske velgerfiler, sa Trump i den direktesendte talen fra Det hvite hus torsdag kveld.

– Informasjonen omfatter navn, adresser, telefonnumre, politisk partitilhørighet og andre sensitive data som trengs for å kunne registrere seg som velger, står det i et sammendrag på Det hvite hus' nettsted.

01:22 - NTB

SpaceX-oppskyting avbrutt i siste øyeblikk

SpaceX-testen av Starship ble avblåst like før raketten skulle skytes opp fra Starbase i Texas torsdag.

– Noen av motorene startet ikke opp, noe som utløste en automatisk stans i oppskytingen, skriver SpaceX-sjef Elon Musk på X.

Oppskytingen er nå utsatt i minst 24 timer, opplyser romfartsselskapet selv. Musk sier at oppskytingen kan forsøkes på nytt i løpet av de nærmeste dagene.

Torsdagens testoppskyting av gigaraketten Starship skulle være den første etter at SpaceX gikk på børs i forrige måned, og den 13. Starship-oppskytingen samlet sett.

Forrige vellykkede Starship-test ble gjennomført i mai.

To briter dømt for ett av Storbritannias største datainnbrudd noensinne

To briter er dømt til fem og et halvt års fengsel for dataangrep mot Transport for London (TfL) i 2024. Angrepet er et av Storbritannias største datainnbrudd noensinne.

Thalha Jubair (20) fra London og Owen Flowers (18) fra West Midlands vest i landet ble begge dømt i Woolwich Crown Court i London torsdag. De erkjente straffeskyld i juni for å ha skaffet seg tilgang til navn og kontaktopplysninger til rundt sju millioner kunder.

Da dommer Mark Turner avsa dommen, sa han at handlingene hadde forårsaket svært alvorlige forstyrrelser og i hovedsak var motivert av «brautende egoisme».

Angrepet kostet TfL rundt 25 millioner pund (drøyt 328 millioner kroner) og satte organisasjonens tjenester ut av drift i tre måneder. Påtalemyndigheten sa at hackerne «kunne ha stengt ned TfL fullstendig». Transport for London er organet som har ansvar for kollektivtrafikken i byen med rundt ni millioner innbyggere.

Begge mennene er knyttet til det kriminelle miljøet Scattered Spider. Leder for Nasjonal enhet for bekjempelse av cyberkriminalitet (NCA) Paul Foster kalte domfellelsen «den største strafferettslige forfølgelsen av nettforbrytere i britisk historie».

George Lucas omfavner KI-bruk i film: – Gjør det mye enklere

«Star Wars»-skaper George Lucas slutter seg til rekken av filmskapere positive til den økende bruken av kunstig intelligens i filmproduksjon.

– Kunstig intelligens gjør det mye enklere for oss å lage filmer, sier Lucas (82) i et intervju med bransjebladet A Rabbit's Foot.

Han sammenligner dagens motstand mot KI-teknologi med skepsisen til da bilen ble oppfunnet.

– Det er omtrent som å sitte her og si: «Jeg mener hest og kjerre er det beste. Disse bilene går i stykker, de trenger bensin, de skaper alle slags problemer, og snart lager de dem om til stridsvogner som kommer til å drepe mennesker. Det er forferdelig.

George Lucas mener vi ikke kommer oss unna kunstig intelligens, som han sier «er fremskritt, det er fremtiden».

– Det er ingenting du kan gjøre med det.

Han erkjenner at det finnes en risiko, men insisterer på at KI faktisk kan bidra til løsningen.

– Hvis du vil ha KI som kan fortelle om noe er falskt og hvor det kommer fra, kan KI gjøre det. Mennesker kan ikke det, vi er ikke så smarte.

TSMC investerer 100 milliarder dollar i Arizona

Den taiwanske teknologigiganten TSMC skal investere 100 milliarder dollar i den amerikanske delstaten Arizona.

Beløpet tilsvarerr omtrent 970 milliarder kroner. Med det er selskapets samlede investeringsplaner i USA på totalt 265 milliarder dollar.

TMSC er verdens største produsent av mikrobrikker. Mikrobrikkene brukes i alt fra telefoner til prosessorer og har vært en av de store vinnerne i det globale KI-kappløpet.

Investeringen skal brukes på å bygge «fire eller flere» fabrikker i Arizona.

KI-giganten Nvidia skal utvikle roboter for japansk skipsbygging

Nvidia og Kawasaki Heavy Industries skal i fellesskap utvikle KI-drevne roboter til bruk i skipsbyggingsbransjen, ifølge toppsjefen.

– Målet er å bruke roboter til sveising, maling, inspeksjon og materialhåndtering, sier Nvidias toppsjef Jensen Huang.

I en uttalelse sier selskapet Kawasaki at Japans skipsbyggingsindustri står overfor alvorlige utfordringer, inkludert et synkende antall fagarbeidere og arbeidskraftsmangel som følge av fallende fødselstall og en aldrende befolkning.

– Globale miljøkrav og etterspørsel etter skip med lavt eller null karbonutslipp gjør det til en pressende prioritet for hele bransjen å øke byggekapasiteten og forbedre produktiviteten, ifølge Kawasaki.

Buffett: Stans i donasjon til Gates-stiftelsen skyldes ikke Epstein-kobling

Den 95 år gamle mangemilliardæren Warren Buffett sier at han sluttet å donere til Bill Gates' stiftelse fordi barna hans nå er klare til å fordele formuen hans.

Han antyder derfor at han ikke droppet donasjoner til Gates Foundation i år på grunn av avsløringene om langt større koblinger mellom Gates og seksualforbryteren Jeffrey Epstein.

– Jeg sier til de tre barna at det er deres penger, og det er deres ansvar å gjøre det godt, sa han i et intervju med amerikanske CNBC onsdag.

– Han gjorde feil

Tirsdag ble det kjent at Buffett ikke donerer aksjer i sitt konsern Berkshire Hathaway til Gates Foundation, slik han har gjort de siste årene. Istedenfor donerer han 12 millioner B-aksjer til de fire stiftelsene som ledes av hans tre barn.

Spekulasjonene begynte umiddelbart om hvorvidt avsløringene om tettere forbindelser mellom Gates og Epstein enn tidligere kjent hadde noe med saken å gjøre. Buffett hadde følgende å si om saken:

– Det er usmakelig, og han gjorde feil, men jeg har også gjort feil i alle mulige ansettelser og valg av venner. I etterkant har jeg funnet ut på et eller annet vis at de ikke var personene jeg trodde de var.

Godt forhold til Gates

Samtidig sier han at selv om det var rett å stanse donasjonene til Gates-stiftelsen, fikk han besøk av Microsoft-milliardæren for tre uker siden, og at de to har hatt et godt vennskap.

Buffett ønsker nå at alle aksjene hans i Berkshire Hathaway skal være fordelt til stiftelser innen 2034 og bemerket blant annet at hans eldste barn, datteren Susie, da vil være 81 år gammel.

4 av 10 studenter foretrekker KI fremfor pensumbøker

Pensumboken står fremdeles sterkt, men kunstig intelligens er på få år blitt studentenes nest mest foretrukne læringsverktøy. Menn, og dem som stemmer Frp, er blant de mest ivrige KI-brukerne.

69 prosent av studentene foretrekker pensumbøker, mens 41 prosent oppgir at de heller bruker kunstig intelligens, viser en undersøkelse gjennomført av Sentio for Norsk studentorganisasjon (NSO) og Khrono.

Professor og leseforsker Marte Blikstad-Balas er ikke overrasket over at mange studenter foretrekker KI. Hun påpeker at undersøkelsen sier mindre om hvordan studentene faktisk bruker verktøyet når de skal lære.

— KI kan brukes på måter som fremmer læring, men også på måter som hemmer den. Det kommer helt an på hva studentene faktisk gjør med disse språkmodellene, sier hun.

Undersøkelsen viser også at det er ulikheter i bruken av KI avhengig av kjønn og politisk ståsted. Kvinner svarer i større grad enn menn at de foretrekker pensumbøker, mens menn i større grad enn kvinner foretrekker KI-verktøy og YouTube-videoer.

Bare én av fire studenter som oppgir å stemme Rødt eller SV, foretrekker å bruke KI-verktøy når de studerer. For studenter som oppgir å stemme Høyre eller Frp, svarer over 50 prosent at de foretrekker å bruke KI-verktøy når de studerer.

Rekordfall på Wall Street – IBM-aksjen stupte 26 prosent

Etter skuffende salgstall for årets andre kvartal falt IBM-aksjen med så mye som 26 prosent rett etter børsåpning tirsdag.

Foreløpige inntekter for andre kvartal endte på 17,2 milliarder dollar, opplyste IBM i en melding tirsdag. Analytikerne estimerte et resultat på 17,9 milliarder dollar, ifølge Bloomberg.

Særlig salget fra IBMs infrastrukturavdeling ble hardt rammet, med et fall på 7 prosent.

Selskapet opplyser at de fremdeles gjennomgår regnskapene, og at de endelige resultatene, som legges fram neste uke, kan avvike noe.

Aksjene falt med opptil 26 prosent til 215,67 dollar på New York-børsen. Det er det største fallet som har skjedd i løpet av en enkelt handelsdag siden 1968.