Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
Kontrollkomiteen ber Riksrevisjonen undersøke Telenors Myanmar-virksomhet
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ber Riksrevisjonen undersøke hvordan Telenor drev sin virksomhet i Myanmar fram til den ble solgt.
Dette skjer i forbindelse med at Telenor er blitt saksøkt av tidligere kunder i Myanmar, som fikk sine kundedata overlevert til landets militærjunta. Kontrollkomiteen har hatt dialog med regjeringen om saken.
– At en statseid norsk gigant i praksis har bidratt til en brutal militærjuntas overvåking, fengsling og i verste fall drap på egne borgere, er svært alvorlig og ikke akseptabelt, sier Jonas Andersen Sayed (KrF).
Novo Nordisk inngår KI-samarbeid med OpenAI
Den danske legemiddelgiganten Novo Nordisk skal samarbeide med OpenAI om utvikling av legemidler ved hjelp av kunstig intelligens.
KI-selskapets verktøy skal blant annet brukes til å analysere komplekse datasett, identifisere lovende nye medisiner og redusere tiden det tar å gå fra forskning til pasient, opplyser Novo Nordisk i en pressemelding.
– Dette partnerskapet er et viktig skritt i å posisjonere Novo Nordisk i neste æra av helseindustrien, sier konsernsjef Mike Doustdar i en uttalelse.
Det skal være streng overvåking av dataene, ifølge selskapene. Samarbeidet skal lanseres på tvers av forskning og utvikling, produksjon og kommersiell drift og skal være fullt integrert innen utgangen av året.
OpenAI er kjent for chatboten ChatGPT som ble lansert i slutten av 2022. Selskapet har nå 900 millioner ukentlige brukere og hadde omtrent 13,1 milliarder dollar i inntekter i fjor.
Novo Nordisk produserer blant annet diabetesmedisinen Ozempic og slankemedisinen Wegovy. Den voldsomme omsetningen til selskapet har gjort at det har fått betydelig innvirkning på dansk økonomi.
Booking.com har hatt datainnbrudd – kundedata kan ha blitt lekket
Et ukjent antall navn, samt kontakt- og hotellreservasjonsinformasjon har havnet i feil hender etter et datainnbrudd hos bookingsiden Booking.com.
Hackerne har ikke fått tilgang til betalingsopplysninger, skriver The Guardian.
Plattformen melder at de «merket seg noe mistenkelig aktivitet som innebar at uautoriserte tredjeparter klarte å få tilgang til noen av våre gjesters bookinginformasjon. Da vi oppdaget aktiviteten, handlet vi for å begrense skadeomfanget.»
Pinkoden for de gjeldende reservasjonene er blitt oppdatert, og de rammede kundene har fått beskjed.
Det har vært stadig flere forsøk på datainnbrudd hos booking.com, og det er et økende antall svindler på plattformen.
Bygger nasjonale KI-servere med Arm
Den sør-koreanske teleoperatøren SK Telecom har inngått samarbeid med brikkeprodusenten Arm og Rebellions. Målet er å utvikle inference-servere med brikker fra Arm, myntet på nasjonal (suveren) kunstig intelligens og datasentre myntet på telekom, skriver TelecomTV.
Foreløpig er samarbeidet kun en intensjonsavtale som kombinerer Arm AGI CPU med Rebellions RebelCard. Den kombinerte løsningen skal så testes og verifiseres av SKT i deres KI-datasentre. Arm AGI CPU ble lansert for noen få uker siden og er designet sammen med Meta med agentisk KI-infrastruktur i tankene. (hf)
Amazons «eldre» lesebrett blir ubrukelige
Flere modeller av Amazons lesebrett Kindle blir snart ikke mulig å oppdatere med nye ebøker, noe som har opprørt nettgigantens kunder.
Det dreier seg om Kindle-modeller fra 2012 eller tidligere, som Amazon slutter å støtte teknisk fra og med 20. mai. Det kommer fortsatt til å gå an å lese ebøker som man allerede har lastet ned, men etter den datoen kan ikke nytt materiale laste ned, skriver BBC.
De berørte kundene har fått beskjed om endringen i en epost, der de blir takket for å være «langvarige Kindle-kunder».
Flere av disse kundene har tatt til sosiale medier for å lufte frustrasjonen over Amazons beslutning, ifølge BBC.
– Kindle er et tekst-utstyr! Den trenger ikke oppdateringer, skriver en kunde på X.
Kindle ble lansert i 2007 og brukes av millioner over hele verden.
(©NTB)
Stoppet svindelsamtaler for 250 millioner kroner
I løpet av årets tre første måneder stoppet Telia mer enn åtte millioner svindelanrop fra å nå norske mobilkunder, som tilsvarer forhindret estimert tap på rundt 250 millioner kroner. Selskapet ser samtidig en økning i målrettede svindelforsøk via SMS, skriver Telia i en pressemelding.
Telia har estimert hvor store summer som kunne gått tapt hvis svindlerne hadde nådd frem til sine ofre via mobilen. Basert på 8,4 millioner blokkerte svindelanrop i første kvartal, Finanstilsynets svindelstatistikk og anslåtte konverteringsrater estimerer Telia at deres svindelfiltre har forhindret tap på rundt 250 millioner kroner.
– Det er svært store summer vi snakker om her, og vi må gjøre alt vi kan for å stoppe digital svindel, på tvers av bransjer og sektorer, sier Moen. (hf)
Fløy opp mobilmast til Alvdals siste grend uten dekning
Ti-femten runder med helikopter var det som skulle til for å gjøre ferdig den mest synlige delen av Alvdals nyeste mobilmast på fjelltoppen Strålsjøåsen. Frammøtte beboere fikk se en spektakulær operasjon med presis helikopterflyging og montører hengende titalls meter over bakken, skriver nettavisen «Alvdal mitt i væla».
Mobilutbyggingen er gjort mulig gjennom kraftmidler, og er en del av et samarbeidsprosjekt mellom seks kommuner i Nord-Østerdal hvor hver kommune nå har fått en ny mobilmast hver.
Prosjektleder Pål Lukashaugen i Telenor sier det gjenstår en del arbeid, men forsøker å gjøre jobben ferdig før sommerferien. Når signalet skrus på, får rundt 20 fastboende og mange brukere av området mobildekning og en sikrere hverdag. (hf)
20 mill. for innendørs mobildekning
Satsbygg brukte 20 millioner kroner på innendørs mobilanlegg i det nye Livsvitenskapsbygget i Oslo. Det er blitt et symbol på en kostnadskamp som nå samler eiendomsbransjen mot mobiloperatørene, skriver Telecom Revy, som siterer Estate Nyheter.
Kjernen i saken er at gårdeiere tvinges til å finansiere infrastruktur som operatørene deretter bruker til å hente abonnementsinntekter – uten at eiendomssiden har noe de skulle ha sagt. Entra mener resultatet nesten alltid er høyere leiepriser, uten at leietakerne nødvendigvis får en tilsvarende gevinst tilbake. (hf)
Starlink øker farten – fortsatt bak fiber
Starlink-kunder fikk høyere bredbåndshastigheter i 2025, viser en ny rapport fra Ookla, gjengitt av Fierce Network. Forbedringen skyldes at SpaceX skjøt opp over 120 Falcon 9-raketter i fjor, og økte satellittflåten til nær 10.000 aktive satellitter.
Median nedlastingshastighet var 133,8 megabit per sekund (Mbit/s), mens opplastingen lå på 19,3 Mbit/s. – Opplinken har vært der satellitt har slitt, sa Sue Marek, redaktør i Ookla, til Fierce Network.
Starlink har også klart å redusere det tradisjonelle tilkoblingsgapet mellom by og land i 29 amerikanske stater. I disse statene oppfyller en høyere prosentandel av Starlinks brukere på landsbygda FCCs minimumskrav for bredbåndstjenester sammenlignet med brukere i byområder.
Til tross for at Starlink ofte assosieres med grisgrendte områder, har tjenesten også fått fotfeste i tettbygde strøk. I stater som Florida, Massachusetts og New Jersey er det flere Starlink-brukere i byområder enn på landsbygda. Dette skyldes delvis at noen urbane kunder ikke er fornøyde med sine faste bredbåndsleverandører og ser på Starlink som et pålitelig alternativ eller backup. (hf)
Deloitte: Norske bedrifter sliter med KI-kompetanse til tross for høye ambisjoner
Norske selskaper har høye forventninger til økte inntekter fra kunstig intelligens (KI), men mangler kompetanse til å realisere ambisjonene, ifølge ny rapport.
84 prosent av norske selskaper forventer økte inntekter knyttet til KI, sammenlignet med et nordisk snitt på 75 prosent, opplyser Deloitte i en pressemelding.
Norge ligger også over snittet når det gjelder å måle finansiell avkastning på KI-investeringer, viser tall fra rapporten «State of AI in the Nordics».
Samtidig melder 62 prosent av norske bedrifter at mangel på kompetanse er en barriere for å integrere KI i eksisterende stillinger, godt over det nordiske snittet på 51 prosent.
Til tross for høy daglig bruk av KI opplever 66 prosent av selskapene intern motstand mot endring. Snittet i Norden ligger på 58 prosent.
Rapporten er basert på en undersøkelse blant 170 seniorledere fra Danmark, Finland, Norge og Sverige.