Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
PTS etter første del av 2G/3G-stengingen i Sverige: Enkelte fikk dårligere mobildekning
Noen steder ble mobildekningen dårligere etter at alle 2G- og 3Gnettene i Sverige, bortsett fra Telias 2G-nett, ble stengt i desember i fjor.
Det skriver Sveriges Post- och Telestyrelse (PTS) i en rapport.
Det var for eksempel innendørs og langs veier man lokalt har opplevd dårligere mobildekning, skriver PTS, som har snakket med lokale bredbåndskoordinatorer og Sveriges kommuner og regioner.
Mobiloperatørene har sagt at avviklingen av 2G- og 3G-nettene ikke skal innebære dårligere dekning, ettersom spektrumet som frigjøres ved stengingen i stedet kan brukes til dekning i 4G- og 5G-nettene.
Også kapasiteten i nettene forventes å bli bedre, ettersom 4G og 5G er mer frekvenseffektive teknologier enn 2G og 3G.
Skiftet fra 2G/3G til 4G/5G innebærer imidlertid i noen tilfeller at basestasjoner får andre plasseringer enn før, noe som kan gi endret dekning lokalt.
Bekymret over Stortingets 2G-vedtak
En rekke bilist-, bilbransje- og trafikksikkerhetsorganisasjoner stiller seg i dag bak felles uttalelse der de sier de er bekymret for nullvisjonen for dødsfall i trafikken etter at Stortinget onsdag vedtok å ikke utrede konsekvensene stengingen av 2G-mobilnettene fra 2028 vil ha for trafikksikkerheten.
Tall Bilimportørenes Landsforening (BIL) hr samlet inn, viser at for inntil 700.000 norske biler er 2G-nettet nødvendig for at det automatiske nødvarslingssystemet Ecall skal fungere.
Organisasjonene mener derfor det er uforsvarlig å stenge ned 2G-nettet før man vet hvilke konsekvenser det får for trafikksikkerhet og beredskap.
- Fersk ulykkesstatistikk viser at vi ligger klart på etterskudd med å nå målet om å komme ned i 350 drepte og hardt skadde i 2030. Det er overraskende at Stortingsflertallet ikke pålegger regjeringen å vurdere hvilke tiltak som kan begrense den negative effekten av at et viktig sikkerhetssystem slutter å fungere når teleselskapene slukker 2G-nettet, sier Ida krag, leder for næringspolitikk i Norges Bilbransjeforbund.
Organisasjonene bak uttalelsen er Trafikksikkerhetsforeningen, Opplysningsrådet for veitrafikken, Personskadeforbundet, Trygg Trafikk, Autobransjens leverandørforening, Norges Bilbransjeforbund og Bilimportørenes Landsforening.
Varsler tilsyn mot Telenor i Sverige - tror det er for vanskelig å si opp abonnement
Post- och telestyrelsen i Sverige (PTS) varsler tilsyn mot Telenor og Telia, fordi de mistenker at selskapene ikke følger reglene for oppsigelse av abonnementer.
Ifølge svensk lov har en kunde rett til når som helst å kunne si opp et abonnement som har blitt automatisk forlenget etter bindingstidens slutt. Oppsigelsestiden skal være maks en måned, og det skal ikke medføre noen ekstra kostnader å si opp abonnementet.
Dette skal bidra til å gjøre det lettere for svenske telekunder å bytte operatør.
Etter å ha gjennomgått teleselskapenes kundeavtaler, mistenker PTS at Telia og Telenors avtalevilkår strider mot reglene, mens tilsynet mot operatørene Tre og Tele2 avsluttes.
Telenor og Telia har fått frist til tredje juli for å kommentere PTS-avgjørelsen.
Telia advarer: Unge lokkes til svindel i sosiale medier
Telia advarer mot en økende trend der unge mennesker rekrutteres til å opprette mobilabonnementer for kriminelle via sosiale medier.
– Vi ser en tydelig utvikling der unge blir kontaktet gjennom sosiale medier og tilbudt «lettjente penger» for å opprette mobilabonnementer i eget navn, sier svindelekspert Øivind Kristiansen i Telia Norge, i en pressemelding.
Metoden brukes av kriminelle for å skjule egen identitet og redusere risiko.
– I realiteten gir de kriminelle tilgang til mobilnumre som brukes til alvorlig svindel, sier han.
Siden begynnelsen av året har Telia sperret 88 nyopprettede telefonnummer som kan kobles til svindel. Abonnementene brukes blant annet til SMS-svindel, phishing og opprettelse av falske kontoer.
– Mange unge forstår ikke at de kan bli sittende ansvarlige for både økonomiske krav og straffbare forhold, advarer Kristiansen.
Telia anbefaler blant annet å aldri opprette abonnement på vegne av andre, ikke dele BankID eller personlig informasjon med noen, og være kritisk til tilbud om raske penger i sosiale medier.
Advarer mot falske QR-koder
– Pass deg for quishing under fotball-VM, skriver Ice i en pressemelding i dag, 11. juni. Det nye, rare ordet er satt sammen av QR og phishing og svindelen foregår ved at svindlere bytter ut QR-koder på puber, utesteder eller restauranter for å få tak i din personlige informasjon og bankdetaljer.
– Vi kjenner til at dette allerede har skjedd i Norge, og dialog med andre sikkerhetsmiljøer tilsier at dette er en svindelmetode under oppblomstring. Vi ber derfor folk være årvåkne og forsikre seg om at QR-kodene de benytter, er ekte. Avtal gjerne med de du er ute med, at dere går hver sin gang til baren og bestiller der, oppfordrer May Liss Rafoss.
Sitter du ute på en pub for å se VM-kamp i godt lag er det veldig lettvint å benytte seg av QR-koden for bestilling.
– Vi vet at kunder kan risikere å bruke en QR-kode en svindler har klistret over utestedets egen. Når du scanner QR-koden så kommer du videre til siden for betaling. Etter at du du har tastet inn betalingsinformasjon, så bruker en svindler kun noen sekunder på å lagre dine kortdata og tappe kortene, advarer svindelekspert hos ice, May Liss Rafoss. (hf)
Sjefen eier Telenor-aksjer for 6,4 millioner
Ledelsen i Telenor får blant mye annet aksjer i eget selskap som en del av lønna. Det har ført til at toppsjefen sjøl, Benedicte Schilbred Fasmer, nå eier 41.982 aksjer. Den siste kursen på aksjene er 153,253 kroner og betyr at hun har aksjer for 6,43 millioner kroner.
Også andre ledere i konsernet har blitt tildelt aksjer i den siste runden, som både er en langsiktig insentivplan (LTI 2026 aksjer) og det Telenor kaller «lønnssubstitutt», ifølge en børsmelding:
Navn / LTI 2026 aksjer / lønnssubstitutt aksjer / ny beholdning:
Benedicte Schilbred Fasmer / 9848 / 2462 / 41.982
Torbjørn Wist / 5704 / 713 / 37.126
Dan Ouchterlony / 5121 / N/A / 39.880
Jon Omund Revhaug / 4404 / N/A / 30.055
Cathal Kennedy / 1492 / N/A / 13.604
(hf)
SpaceX børsnoteres – blir tidenes største
SpaceX er blant flere store internasjonale selskaper som skal børsnoteres i år. Fredag er det ventet at rakettselskapet gjør et brak på børsen.
SpaceX planlegger å legge ut 555,6 millioner aksjer på det åpne markedet som «SPCX», og det er allerede kjent at det norske oljefondet sannsynligvis bli en av eierne av disse aksjene.
Selskapet, som eies av Elon Musk, har i forkant av børsnoteringen satt en fastpris på 135 dollar pers aksje og dermed et mål om en verdivurdering på 1750 milliarder dollar, eller rundt 16.000 milliarder kroner.
I forbindelse med børsnoteringen er det altså planlagt en emisjon på 75 milliarder dollar eller 700 milliarder kroner. Det er tre ganger mer enn den gjeldende rekorden for børsnoteringer, som oljegiganten Saudi Aramco satte i 2019 da de hentet 25,6 milliarder dollar i markedet.
Oljefondet kjøper sannsynligvis
Børsnoteringen er ventet å bli så stor at oljefondet ikke har noe annet valg enn å kjøpe seg inn, har Nicolai Tangen sagt.
Fredag bekreftet oljefondet til Finansavisen at SpaceX kommer til å bli «fast tracked» inn i fondets referanseindeks. Det vil si at børsnoteringen inkluderes i indeksen bare noen dager etter, i stedet for å måtte vente rundt ett år.
– For å være helt ærlig, så kan vi både tjene og tape på den investeringen, sa Tangen i Helgemorgen på NRK lørdag.
Oljefondet må rett og slett forholde seg til børsnoteringen når den skjer, og da må man sannsynligvis kjøpe seg inn, la han til.
– Det kommer vi nok til å gjøre.
Ingen kinesere tillatt
Kunder i Hongkong og Kina har imidlertid ikke tilgang til å kjøpe aksjene på grunn av amerikanske restriksjoner på eksport av kritisk teknologi, og da særlig forsvarsrelevant teknologi. Det meldte Bloomberg før helgen.
Bankene som styrer børsnoteringen, har fått beskjed om ikke å tillate kunder fra Hongkong og Kina. Nettsiden til SpaceX var utilgjengelig fra Hongkong og Shanghai fredag.
Advarer om beregninger
Analytikere hos Morningstar har sagt at verdsettelsen på 1,75 billioner dollar kan være altfor høyt sammenlignet med den reelle verdien. Dersom selskapet faktisk når målene sine, er det helt berettiget, men basert på nåværende resultater er det bare verdt 780 milliarder dollar, melder Financial Times.
Askjeanalytiker Nicolas Owens advarte om at børsintroduksjonen er blitt løftet av «nesten alle investeringsbanker på planeten», stor investorvillighet på KI og tidlig inkludering på Nasdaq-indeksen.
Nåværende beregninger kan være oppnåelige, mente Owens.
– Bare vit at dersom det er det du kjøper, betaler du for et mulig – men ikke helt sannsynlig – scenario, sa han.
Samles under ett
SpaceX er hovedsakelig et romfartsselskap, som også driver med internettdekning gjennom sattelittkommunikasjonssystemet Starlink.
Musk har også i forkant varslet at KI-selskapet xAI og meldingstjenesten X legges inn under SpaceX. Selskapet xAI skal altså ikke lenger drives som et selvstendig selskap, og produkter som KI-chatboten Grok skal i stedet markedsføres under navnet SpaceXAI.
I tillegg til SpaceX er det flere enorme børsnoteringer som er ventet i USA i år. Med bare en uke mellom seg, leverte KI-gigantene OpenAI og Anthropic hver sin søknad om børsnotering til det amerikanske finanstilsynet (SEC) i starten av juni. Nå gjenstår det at SEC gjennomgår søknadene før de to selskapene også børsnoteres, sannsynligvis til høsten.
KI-gigant ønsker streng KI-lov fra amerikanske myndigheter
Anthropic ber Kongressen i USA om å vedta en streng føderal lov som tar tak i katastrofale risikoer ved kunstig intelligens.
Dersom en slik føderal lov ikke vedtas, ber KI-giganten Anthropic Kongressen om å ikke blokkere strenge delstatslover som regulerer KI, skriver selskapet i en uttalelse.
Anthropic ber også Kongressen om å kreve at KI-selskaper kjører sine kraftigste KI-modeller gjennom uavhengige sikkerhetstester.
Selskapet har et mål om å forme reguleringen av kunstig intelligens idet selskapet forbereder seg på børsnotering i USA.
Børsnoteringen vil bli en av de mest betydningsfulle børsdebutene på mange år, og den kan potensielt endre referanseindekser, investorstrømmer og det som driver amerikanske aksjer.
Anthropic meldte tirsdag at de har sluppet modellen Fable 5, selskapets mest avanserte hittil. Modellen er en del av Mythos-klassen, en mer avansert linje enn de mer kjente Claude-modellene.
Allmennheten får imidlertid ikke tilgang til alle dens tjenester, og en ubegrenset versjon kalt Claude Mythos 5 er kun tilgjengelig for en begrenset gruppe av selskaper og organisasjoner.
Årsaken til denne begrensningen er trolig at modellen raskt kan identifisere sårbarheter i kritisk infrastruktur som banker, strømnett og programvare.
Bill Gates avviser overgrep – sier han ble utpresset av Epstein
Microsoft-mangemilliardæren Bill Gates sier til Kongressen at Jeffrey Epstein brukte hans utroskap som utpressingsmiddel.
I sitt vitnemål til kontrollkomiteen i Representantenes hus avviser Gates at han selv har begått overgrep.
– Jeg var aldri vitne til, ei heller så jeg noen antydning til, at Epstein begikk forbrytelser. Jeg dro aldri til øya hans, ranchen hans eller huset hans i Florida. Og jeg har aldri forgrepet meg på noen, sa han.
Utroskap og kjønnssykdommer
Gates ble bedt om å vitne etter at noen av dokumentene det amerikanske justisdepartementet frigjorde førte til at hans kontakt med finansmannen Jeffrey Epstein igjen havnet i søkelyset. Ulikt USAs president Donald Trump støttet Gates at dokumentene ble offentliggjort.
Epstein-filene inkluderer et epostutkast fra 2013 der han synes å antyde at han hadde hjulpet Gates håndtere etterspillet etter sistnevntes utroskap – blant annet gjennom å sørge for antibiotika for å behandle en kjønnssykdom.
Dette har Gates kalt falske anklager, men han vedgikk onsdag at Epstein hadde fått vite følsomme opplysninger om privatlivet hans, deriblant at han hadde vært utro mot sin daværende kone.
Anklager for utroskap
Gates anklager Epstein for å ha forsøkt å bruke informasjonen om utroskap – samt en rekke ytterligere overdrivelser – for å presse ham til å gjenoppta kontakten.
Microsoft-grunnleggeren gjentok at han skulle ønske at han aldri hadde møtt Epstein i utgangspunktet, og at det var en stor feil å knytte bånd til ham.
Gates forklarte at de hadde møttes i 2011, og at han godtok en invitasjon fra Epstein fordi han hevdet at han kunne bidra med milliarder til folkehelseprosjektene til Gates.
– Jeg husker at jeg var klar over at Epstein var tidligere straffedømt, men ikke at jeg var klar over hvor omfattende disse forbrytelsene var. Jeg sa ja til å bli introdusert for ham, uten å undersøke ham så nøye som jeg burde.
De to hadde ifølge Gates omfattende samtaler og møter om veldedige formål i 2011-2014, men at kontakten tok slutt i desember 2014 da det ikke førte til noen nye donasjoner.
Høringen foregikk bak lukkede dører, men det ble offentliggjort et referat i ettertid.
Kvinne dømt til fengsel etter å ha lurt romsdalskvinne i politisvindel
En dansk kvinne er dømt til fengsel for å ha svindlet en romsdalskvinne i 70-årene for millionbeløp ved å utgi seg for å være fra politiet.
Romsdalskvinnen ble i februar i fjor oppringt og senere oppsøkt av personer som hevdet de var fra Kripos og Interpol.
Kvinnen ble lurt til å tro at kontoen hennes var hacket og at hun måtte samarbeide med politiet for å få pengene tilbake, går det fram av dommen fra Nordmøre og Romsdal tingrett, melder NRK.
Dro til Tyrkia
Romsdalskvinnen mistet nesten alle sparepengene sine i svindelen, nesten 4,6 millioner kroner.
Under påskudd av å skulle avsløre bedragerne, ble kvinnen i 70-årene så lurt til å reise til Tyrkia. Hun fikk også beskjed om å ikke si noe til familie og venner, gikk det fram av tiltalen.
Den danske kvinnen er nå dømt til fengsel i to år og seks måneder, samt å betale romsdalskvinnen 140.000 kroner pluss å dekke sakskostnader på 15.000 kroner.
I tillegg til å være tiltalt for bedrageri, sto hun også tiltalt for å ha utgitt seg for å være politi og for frihetsberøvelse.
Politiet har klart å hente tilbake mesteparten av pengene som romsdalskvinnen tapte.
Nekter alt
Kvinnen har nektet straffskyld på alle punkter, men hun ble dømt for alt hun var tiltalt for. Forsvareren hennes Kenneth Leren sier at de vil anke dommen.
Hun er uenig i de faktiske premissene, i rettsanvendelsen og straffeutmålingen, sier Leren.
Bedrageriet ble ansett som grovt fordi det har ført til betydelig økonomisk skade og er gjort av flere i fellesskap med et systematisk eller organisert preg.
Politiet ble først varslet om hendelsen av et familiemedlem av offeret.
Etterforskningen startet i februar i fjor, og den danske kvinnen ble pågrepet noen få uker senere.