Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
Kinesisk tjenestemann ble lokket i honningfelle og truet til å spionere
Kinesisk sikkerhetstjeneste sier de har avdekket tre forsøk på spionasje. Én tjenestemann ble lokket i en såkalt honningfelle under en utenlandsreise.
Ifølge Kinas sikkerhetsdepartement (MSS) har utenlandsk etterretning blitt stadig mer aktive i Kina, i takt med at landets forhold til USA og andre vestlige land har forverret seg.
Ifølge MSS lot en tjenestemann på reise i utlandet seg nylig friste av en utenlandsk agents «forførende skjønnhet» og ble lokket i en «nøye uttenkt honningfelle».
Etter hjemkomsten til Kina ble mannen presset med «intime bilder» og tvunget til å overlevere offisielle dokumenter. Dette ble avslørt, og mannen ble deretter dømt til fem års fengsel for spionasje.
Myndighetene oppfordrer nå alle statsansatte til å være på vakt.
Spillegjeld
– Enkelte tjenestemenn har forårsaket alvorlig skade ved å lekke hemmeligheter på grunn av manglende overbevisning, svekket disiplin og manglende etterlevelse av regler. Dette har skadet landets sikkerhet og interesser, slår MSS fast.
En annen offentlig ansatt fotograferte i hemmelighet fortrolige dokumenter som han solgte til utenlandske etterretningstjenester for å dekke spillegjeld, ifølge MSS.
I en tredje sak mistet en lovende ung tjenestemann jobben etter å ha delt hemmeligstemplet informasjon med en slektning, som deretter videreformidlet til en utenlandsk etterretningstjeneste.
Den kinesiske sikkerhetstjenesten har ikke opplyst hvilke lands etterretningstjenester de tre mennene har bistått.
– Absurd forsøk
I forrige måned anklaget Kina amerikanske CIA for «et absurd forsøk» på å rekruttere kinesiske borgere ved hjelp av «amatørmessige» videoer lagt ut i sosiale medier.
I april hevdet Kina å ha avslørt tre amerikanske agenter i forbindelse med et dataangrep under de asiatiske vinterlekene som ble holdt i Harbin nordøst i Kina.
Måneden før opplyste MSS at en tidligere ingeniør var dømt til døden for å ha lekket statshemmeligheter til en fremmed makt, men uten å oppgi hvilket land det var snakk om.
EU innleder ny gransking av Tiktok
EU innleder en ny gransking av Tiktok, som har innrømmet at brukerdata fra Europa likevel har vært lagret på dataservere i Kina.
EU ga tidligere i år Tiktok-eier Bytedance en bot på drøyt 6,2 milliarder kroner etter å ha konkludert med at brukerne av den populære videodelingsappen risikerte å bli spionert på av kinesisk etterretning.
Nå innledes ny gransking etter at Tiktok i april informerte at begrensede brukerdata fra EU var blitt lagret på dataservere i Kina.
Tiktok forsikret tidligere at brukerdata fra Europa ikke ble lagret i Kina.
Opec: Ingen topp i oljeetterspørselen før 2050
Organisasjonen av oljeeksporterende land (Opec) tror at etterspørselen etter olje kommer til å fortsette å vokse til minst 2050.
I sin årlige rapport om utsiktene for oljeetterspørselen anslår Opec at den kommer til å vokse med 18,6 prosent – fra 103,7 millioner fat per dag i 2024 til rundt 123 millioner fat per dag i 2050.
Oljekartellet kaller også innsatsen for å gå over til mer fornybar energi en «fantasi som ikke virker».
Økningen i etterspørselen blir drevet fram av økonomisk vekst, økende befolkning og urbanisering, nye energiintensive industrier som kunstig intelligens og energibehovet til verden, mener Opec, som ikke ser en topp i etterspørselen i horisonten.
Prognosen fra Opec skiller seg fra den fra Det internasjonale energibyrået (IEA) i juni. IEA, som har flere oljekonsumerende land blant sine medlemmer, tror at den globale etterspørselen etter olje begynner å gå ned i 2030.
Linda Yaccarino går av som X-direktør
Etter to år som direktør i X går Linda Yaccarino av. Det skriver hun selv på plattformen.
– Etter to fantastiske år har jeg bestemt meg for å gå av som direktør i X, skriver Yaccarino selv i et innlegg på plattformen.
Hun har vært administrerende direktør de siste to årene. Siden Elon Musk kjøpte opp plattformen i 2022, har den gjennomgått store endringer.
– Jeg er utrolig stolt av de ansatte i X. Firmaet har gått gjennom en helomvending som best kan beskrives som bemerkelsesverdig, sier Yaccarino.
(©NTB)
Altibox Carrier får ny eier
HitecVision går inn som 50 prosent eier i Altibox Carrier, som i dag er et heleid datterselskap av Lyse. Eierskapet blir organisert som en joint venture.
Altibox Carrier eier og opererer i dag flere strategiske fiberruter mellom Norge og Europa, inkludert sjøkablene NO-UK og Skagenfiber, samt landbasert infrastruktur fra Oslo til Stavanger. Kundebasen består av ledende globale aktører innen datasenter og skytjenester.
– Sammen skal vi videreutvikle selskapet til en ledende leverandør av høykapasitets fibernett for det globale markedet. Med HitecVision får vi en partner med sterk gjennomføringsevne og dokumentert erfaring innen både energi og digital infrastruktur, sier påtroppende konsernsjef i Lyse, Rosalie Poen, i en pressemelding.
Stavanger-selskapet planlegger å investere i både videreutvikling av eksisterende nett, bygging av nye strategiske ruter med forhåndssignerte kunder, samt oppkjøp av mindre og mellomstore fiberaktører i Norden.
Transtema blir driftsleverandør for NTE Telekom
Transtema Norge har signert en avtale med NTE Telekom for drift, leveranse og utbygging av selskapets bredbåndsinfrastruktur i Trøndelag.
Ordreverdien er foreløpig usikker siden avtaleperioden er løpende og uten volumforpliktelser, men konsernsjef i Transtema, Henning Sveder ser frem til samarbeidet.
Joar Pynten, leder leveranse i NTE Telekom, sier i en pressemelding at Transtema vil spille en viktig rolle i deres arbeid med bredbåndsinfrastrukturen.
Apple anker EU-bot på 500 millioner euro
Apple anker en kjempebot ilagt av EU og beskylder unionen for å påtvinge dem endringer som er «dårlige» for brukerne.
EU-kommisjonen ila Apple boten på 500 millioner euro i april for å ha hindret utviklere i «lede» kunder til andre steder enn App Store for å få tilgang til bedre tilbud, noe som er i strid med EUs regler for digital konkurranse.
– I dag har vi anket saken fordi vi mener at EU-kommisjonens avgjørelse – og den enestående boten – går langt utover det loven krever, sier Apple i en uttalelse mandag.
– Som anken får fram, pålegger kommisjonen oss hvordan vi skal drive butikken og påtvinger oss forretningsvilkår som er forvirrende for utviklere og dårlige for brukerne, heter det videre.
For å unngå nye, høye dagbøter kunngjorde Apple i juni endringer i betalingsreglene for App Store. Blant annet kan utviklere nå tilby ulike betalingsalternativer direkte til forbrukere i appene sine. Kommisjonen vurderer nå disse endringene.
Åpner nytt datasenter i Finland
Groq, en oppstartsbedrift innen kunstig intelligens og halvledere, sier mandag at de de har åpnet et nytt datasenter i Helsingfors, Finland.
Datasenteret blir åpnet i samarbeid med Equinix og blir støttet av Samsung og Cisco.
– Groq ønsker å dra nytte av den økende etterspørselen etter AI-tjenester i Europa, ettersom andre amerikanske firmaer også har økt investeringer i regionen. Norden er et spesielt populært sted for dataanleggene, ettersom regionen har enkel tilgang til fornybar energi og kjøligere klima, skriver CNBC.
Gravide får endelig digitalt helsekort neste år
Gravide får endelig et digitalt helsekort fra 2026. I dag må gravide ha med seg et A4-ark som fylles inn manuelt på alle helsekontrollene.
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) sier ti l NRK at de har en klar og tydelig ambisjon om at de fra 2026 skal rulle ut det digitale helsekortet over hele landet.
Regjeringen startet i mai en utprøving av digitalt helsekort for gravide der 100 kvinner deltok.
På det fysiske helsekortet som man i dag må bære på seg til alle kontrollene hos lege, jordmor og sykehus, står all viktig informasjon om den gravide og fosteret. Om kortet ikke er med til timen, er ikke opplysningene om helsetilstanden for den gravide samlet.
Helseministeren forstår frustrasjonen for gravide som må passe på og lagre all viktig informasjon på et fysisk ark. Han sier det har vært utfordrende å finne gode tekniske løsninger som både har vært trygge og som har fungert.
– De fleste løsningene rundt oss skal være digitale. Jeg tror mange kommende mammaer har kjent på dette stresset med hvor helsekortet er, og om man har glemt det eller mistet det, og så deretter må etterregistrere informasjon, sier Vestre.
Noen av de gravide i kommunene Asker, Stavanger, Drammen, Bærum og Ålesund har vært involvert eller blir snart involvert for å teste ut deler av den nye digitale løsningen, skriver regjeringen i pressemeldingen.
(©NTB)
Europeiske toppledere ber EU bremse AI Act
En guppe på 50 toppsjefer i europeiske selskaper ber i et brev EU om å stoppe opp og endre EUs regler om kunstig intelligens. Blant selskapene er Mistral, Airbus og ASML.
Etter en hyllest av at Europa hittil har hatt en delikat balanse mellom regulering og innovasjon, skriver de at balansen nå forstyrres av uklar, overlappende og i stigende grad komplekse EU-reguleringer. Dette truer Europas KI-ambisjoner, mener de.
Helt konkret vil de at EU venter i to år med å innføre KI-loven. I denne perioden ønsker de en forenkling av de nye reglene. De 50 har også detaljerte forslag klare for hvordan reguleringene bør se ut. (hf)