Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
Iran har skutt opp en satellitt som nå går i bane rundt jorda, melder det statlige nyhetsbyrået Irna.
Chamran-1 satellitten veier 60 kilo og ble skutt opp med en Ghaem-100-rakett utviklet av den iranske Revolusjonsgarden.
Satellitten går nå i bane 550 kilometer fra jorda og skal ifølge Irna benyttes for å teste programvare og annet teknisk utstyr.
I januar opplyste Iran å ha skutt opp tre satellitter.
Vestlige land hevder satellittprogrammet egentlig er et ledd i Irans rakettprogram, og USA hevder at landet dermed bryter Sikkerhetsrådets pålegg om ikke å utvikle raketter som kan utstyres med atomstridshode.
FNs sanksjoner av det iranske rakettprogrammet utløp imidlertid i oktober i fjor.
En dommer i Brasil har tatt beslag i rundt 35 millioner kroner fra to Elon Musk-selskaper for å dekke bøter utstedt til X, som har fått driftsforbud i landet.
I forrige måned ga dommer Alexandre de Moraes ordre om at X må stanse virksomheten i Brasil etter at Musk nektet å slette titalls høyrevridde brukerkontoer og nektet å utpeke en juridisk representant i Brasil, slik selskapet var pålagt.
I en kort uttalelse fredag sier høyesterett at Moraes har «besluttet å overføre 18,35 millioner real til statskassen fra sperrede kontoer» som tilhører X og satellittselskapet Starlink, som også eies av Musk.
Moraes har gått aktivt inn for å bekjempe desinformasjon, noe som har ført til flere konfrontasjoner med Musk. X, som tidligere var kjent som Twitter, har over 22 millioner brukere i Brasil.
Høyesterettsdommer Alexandre de Moraes i Brasil har opphevet sperringen av bankkontoene til selskapene Starlink og X.
Det skjer etter at 18,35 millioner real er overført fra kontoene til den brasilianske statskassa. Summen tilsvarer rundt 35 millioner kroner.
Ifølge en uttalelse fra domstolen er kontoene ikke lenger sperret fordi beløpet som er overført, tilsvarer det X skyldte landet i bøter.
Selskapene kontrolleres begge av Elon Musk. De har vært innblandet i en lengre rettsfeide med brasilianske myndigheter etter at X nektet å etterkomme et pålegg om å blokkere visse kontoer som skal ha spredt falske nyheter og hatefulle ytringer under Jair Bolsonaros tid som president.
Cybersikkerhetsforetaket bekrefter at de har blitt utsatt for et datainnbrudd.
Det skjer etter at en hacker påsto å ha stjålet 440 gigabyte med filer fra selskapets Sharepoint-server.
Hackeren hevder å ha forsøkt å presse Fortinet for løsepenger for å unngå at dataene ble publisert, men at selskapet nektet å betale, melder Bleeping Computer.
– Det er ingen tegn på at hendelsen har ført til skadelig aktivitet som påvirker kunder. Fortinets drift, produkter eller tjenester har ikke blitt påvirket, skriver selskapet i en kunngjøring.
Ingen kryptering av data eller løsepengevirus har vært involvert i hendelsen, konstaterer de.
– En person skaffet seg uatorisert tilgang til et begrenset antall filer lagret på vår instans av en tredjeparts fildelingstjeneste. Den inneholdt begrensede data om et lite antall at kundene våre, uttaler Fortinet.
Færre enn 0,3 prosent av kundene er berørt av datainnbruddet. Det er ingen tegn til at hendelsen har resultert i ondinnet aktivitet mot kundene, blir det hevdet.
Netsecurity har fornyet og utvidet sin avtale med Equinor for global leveranse av IT-sikkerhetsløsninger og -tjenester. Avtalen dekker nå hele Netsecuritys tjenesteportefølje, etter flere års samarbeid med Equinor.
– Det ser vi på som en stor tillitserklæring, sier salgssjef i Netsecurity, Hugo Fernandez i en pressemelding.
Equinor har strenge krav til IT-sikkerhet, både for produksjon, nettverk og skybaserte tjenester. Netsecurity leverer disse løsningene i samarbeid med amerikanske Palo Alto Networks.
Netsecurity har også status som "Palo Alto Networks Authorized Support Center", som betyr at de kan håndtere supportsaker selv lokalt i Norge.
– De sakene vi ikke klarer å løse selv, tar vi selv videre til 3. linjesupport hos Palo Alto Networks, noe som sikrer en rask respons for kundene våre, opplyser selskapet i pressemeldingen.
Den 6. september 2024 mistet Orbit NTNU kontakt med SelfieSat, Norges første studentsatellitt. Satellitten ble skutt opp i mai 2022 som en del av SpaceX Transporter 5-misjonen. Etter to år i bane fullførte den sitt oppdrag. Det skriver Midsec på sine nettsider.
– Satellittens oppdrag var å ta verdens første selfie fra verdensrommet, forteller Victoria Seline Bakken, kommunikasjon- og markedssjef i Orbit NTNU til Midsec.
– Dette ved hjelp av en LCD-skjerm, der en kunne laste opp bildet sitt, og et kamera som tok bilder av skjermen med jordkloden i bakgrunn, sier hun.
Satellitten ble utviklet av over 100 studenter og var Orbit NTNU sin første satellitt. Den brant opp i atmosfæren som forventet. Prosjektet har inspirert mange og Orbit NTNU planlegger allerede nye romoppdrag.
Den svenske regjeringen har basert på erfaringer fra Ukraina lagt fram et budsjettforslag for styrke den sivile beredskapen i landet. Forslaget omfatter blant annet digital infrastruktur og elektronisk kommunikasjon. Ifølge Computer Sweden planlegges det å bruke 6,7 milliarder svenske kroner de neste seks årene på å gjøre den digitale infrastrukturen, inkludert mobilmaster og fiberkabler, mer motstandsdyktig, men også mer redundant.
Digitaliseringsminister Karianne Tung deltar på G20-møtet om digital økonomi 13. september i Maceió, Brasil. Her møtes ministre fra verdens største økonomier for å diskutere digital økonomi og teknologisk utvikling, skriver regjeringen i en pressemelding.
Målet er å styrke det internasjonale samarbeidet innen områder som kunstig intelligens, bredbåndstilgang, elektronisk forvaltning og informasjonsintegritet.
– Norge deltar for å sikre en ansvarlig og inkluderende digital framtid, som både er trygg og bærekraftig. Når jeg bidrar til denne erklæringen, gjør jeg det med et klart mål om å fremme en etisk og ansvarlig utvikling av digitalisering og kunstig intelligens, til fordel for alle. Samtidig som erklæringen vil ivareta Norges interesser i G20-samarbeidet, sier digitaliseringsminister Karianne Tung.
Deltakelsen på G20-møtet gir Norge en unik mulighet til å påvirke den globale utviklingen innenfor digital økonomi. Norge har lenge vært anerkjent som et foregangsland innen digitalisering, og gjennom deltakelsen i G20 ønsker vi å styrke samarbeidet med andre nasjoner for å sikre en digital økonomi som er til fordel for alle.
Norge deltar som gjesteland i G20 i 2024. G20 representerer de største og viktigste økonomiene i verden og er i dag en av de mest sentrale arenaene for diskusjoner om global økonomi og globale utfordringer.
Sør-Koreas militære har fjernet mer enn 1000 overvåkingskameraer, inkludert noen nær grensen til Nord-Korea, etter å ha oppdaget at de ble laget i Kina.
Rundt 1300 overvåkingskameraer satt opp på militærbaser er fjernet, opplyser en militær tjenesteperson til AFP.
Under en rutinesjekk ble det oppdaget at utstyret var laget i Kina, men ble levert av et koreansk selskap.
Rutinesjekken ble utført som del av en prosess med å finne utenlandsk utstyr i militæret og avdekke eventuelle sikkerhetssårbarheter, forteller forsvarsdepartementet i en uttalelse. Utstyret har vært i bruk siden 2014, og ble feilaktig oppgitt som å være laget i Sør-Korea.
Militæret har ifølge lokale medier sagt at overvåkingskameraene var designet slik at de kunne overføre innspilte opptak eksternt ved å koble til en spesifikk kinesisk server, men at ingen datalekkasje har skjedd.
Forskere har oppdaget en sårbarhet kalt GAZEploit som kan avsløre passord for Apple Vision Pro-brukere under videosamtaler, skriver 9toMac. Utnyttelsen skjer ved å observere øyebevegelsene til brukerens avatar, som reflekterer hvor personen ser på skjermen når de skriver på et virtuelt tastatur. Ved hjelp av et nevralt nettverk kan angripere analysere disse bevegelsene og nøyaktig identifisere tastetrykk. Sårbarheten kan også brukes til å spionere på meldinger og nettadresser.