Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
SpaceX-inntekter opp med 92 prosent i andre kvartal
SpaceX opplyste onsdag at inntektene steg 92 prosent i årets andre kvartal og overgikk analytikernes forventninger med rundt 1 milliard dollar.
Det kommer fram i selskapets første kvartalsrapport siden børsnoteringen i juni. Avtaler om KI-databehandling og vekst i satellittjenesten Starlink drev fram resultatene, opplyser selskapet i en melding.
Samtidig investerer SpaceX stort, med 18 milliarder dollar eller 171,7 milliarder kroner i andre kvartal.
Norsk Tipping rammet av nytt dataangrep
Tirsdag kveld meldte flere om at det ikke er mulig å komme inn på Norsk Tipping. Årsaken var et dataangrep.
– Det er et tilsvarende angrep som vi opplevde i helgen, og vi jobber for å stoppe det. Det er snakk om et stort angrep, sa pressekontakt Pål Enger i Norsk Tipping til VG da problemene oppsto i 21-tiden.
Litt etter klokken 22 ble angrepet stanset, opplyste Enger til avisen.
Søndag ble Oddsen hos Norsk Tipping stengt som følge av et tjenestenektangrep (DDoS-angrep), som er et dataangrep som overbelaster en nettside eller server med falsk trafikk fra mange maskiner, slik at den slutter å virke for vanlige brukere.
Angrepet varte i cirka to timer.
Også mandag ble offentlige digitale tjenester rammet av et slikt angrep. Tjenester som ID-porten, Helsenorge og Altinn ble berørt. Dataangrepet førte også til problemer for landets apotek.
Fra 1.30 natt til tirsdag har det vært normal drift for brukerne i Norge, opplyste Digitaliseringsdirektoratet tirsdag morgen.
Derfor kjøpte Telenor Enivest for rekordpris
Store skalafordeler for Telenor, viktig strategisk beliggenhet, økt sikkerhet i det store bildet og et særdeles veldrevet selskap. Dessuten var det flere beilere på banen i kampen om å overta Enivest, skriver Arne Joramo i Telecom Revy.
Telenor betaler 86.000 kroner per Enivest-kunde – det dobbelte av prisen per Globalconnect-kunde. Telenor Norge-sjef Birgitte Engebretsen sier at det var konkurranse om å få kjøpe et så godt og veldrevet selskap. Hun sier det er store skalafordeler for Telenor å eie mer fiberinfrastruktur, fordi de da kan krysselge sikkerhet og underholdning.
Heller prisøkning på mobil enn bredbånd
Telia Sverige vurderer mulighetene for å øke prisene på mobilmarkedet som større enn på bredbånd, der konkurransen er sterkere. Det kom fram på en analytikerkonferanse i sommer, skriver Telekomnyheterna.
Konsernsjef Patrik Hofbauer sier mobil, tv og samfunnskritiske kommunikasjonstjenester utvikles sterkt i Sverige. Her er etterspørselen stor både fra offentlig og privat sektor.
Vekst for mobil i Sverige
De fire store mobiloperatørene i Sverige økte antallet mobilabonnementer med 128.000 i andre kvartal 2026, ifølge Telekomnyheterna.
Tre økte mest, med 49.000 abonnenter, fulgt av Telenor med 36.000, Tele2 med 22.000 og Telia med 21.000.
Dette er den tredje sterkeste veksten i mobilabonnementer på ti år i Sverige.
Samsung satser på roboter i egen enhet
Robotics eXperience – RX – er Samsung electronics navn på avdelingen som skal styrke selskapets satsing på roboter. Børsene likte nyheten om at Samsung går inn i det de kaller fysisk kunstig intelligens, og sendte aksjeprisen opp, skriver CNBC.
Robot-avdelingen samler alt fra teknisk utvikling til salg av roboter. Nyheten kommer etter at Samsung tidligere i måneden har fortalt at de planlegger investeringer på 60 trillioner won, rundt 381 milliarder kroner i Yeongnam-regionen. Rundt 121 milliarder innen fysisk KI- infrastruktur og utvikling av fabrikker for humanoide roboter.
Sikkerhetsekspert om dataangrep i Norge: – Ikke overraskende
Offentlige digitale tjenester i Norge ble rammet av et DDoS-angrep natt til mandag. Det er ikke overraskende, mener sikkerhetsekspert.
Det melder Aftenposten.
– Angrepet i dag er ikke så overraskende, den globale og geopolitiske konteksten tatt i betraktning, sier professor Aristidis Kaloudis ved institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi ved NTNU.
Han påpeker at tidspunktet er interessant siden det skjer på tampen av sommerferien og mange fortsatt er i feriemodus.
– Angriperne har helt sikkert overvåket og mye mulig fått tilgang på systemer allerede før sommeren. Så har de bestemt at dette er tidspunktet å angripe på, sier Kaloudis.
Mandagens dataangrep var et såkalt tjenestenektangrep (DDoS), og rammet ID-porten som driftes hos Digitaliseringsdirektoratets driftspartner Vivicta.
Et DDoS-angrep er et dataangrep som overbelaster en nettside eller server med falsk trafikk fra mange maskiner, slik at den slutter å virke for vanlige brukere.
Dataangrepet kommer etter en rekke lignende angrep i Norge og flere europeiske land.
Amazon nådde milepæl i markedsverdi
Teknologigiganten Amazon har for første gang passert 3000 milliarder dollar i markedsverdi. Selskapet blir dermed det femte noensinne som når denne milepælen.
Det tilsvarer svimlende 28.500 milliarder norske kroner etter dagens kurs.
Amazon-aksjen steg nesten 5 prosent på børsen mandag og løftet verdien til 3100 milliarder dollar – omtrent 29.500 milliarder kroner.
Amazon er det femte selskapet som når grensen på 3000 milliarder dollar, etter Apple, Alphabet, Microsoft og Nvidia.
Selskapet la nylig fram et kvartalsoverskudd på mer enn 62 milliarder dollar, tilsvarende rundt 592 milliarder kroner. Overskuddet drives av skytjenester for kunstig intelligens og databrikker.
Dataangrepet mot offentlige tjenester: Normal drift igjen
De offentlige tjenestene som var nede i over et døgn, fungerer nå som normalt igjen for alle, opplyser Digitaliseringsdirektoratet.
For brukere i Norge var det normal drift fra rundt klokka 1.30 natt til tirsdag, opplyste Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) klokka 9.
Flere brukere som oppholder seg i Tyskland, Sveits, Nederland og Belgia, hadde fortsatt trøbbel.
Rundt klokka 13 var det igjen normal drift for alle, ifølge en statusoppdatering.
Tjenester som ID-porten, Helsenorge og Altinn ble natt til mandag rammet av et stort dataangrep.
Det er snakk om et tjenestenektangrep (DDoS) som rammer ID-porten, som driftes hos Digdirs driftspartner Vivicta. Dette påvirker flere av Digdirs løsninger og gjør at brukere opplever problemer med å logge inn på offentlige tjenester.
Følgende tjenester har vært berørt: ID-porten, MinID, eFormidling, selvbetjeningsløsninger, Altinn, Kontakt- og reservasjonsregisteret, E-innsyn, Maskinporten, ELMA og Ansattporten.
Dataangrepet førte også til problemer for landets apotek.
Både Helsenorge, HelseID, Reseptformidleren, Kjernejournal og ePROM ble rammet.
Et DDoS-angrep er et dataangrep som overbelaster en nettside eller server med falsk trafikk fra mange maskiner, slik at den slutter å virke for vanlige brukere.
Google pauser ny KI-tjeneste
Mindre enn 48 timer etter at tek-giganten Google kunngjorde integrasjon av KI-bildegeneratoren Nano Banana 2 i Google Earth, sier selskapet at de stopper tjenesten, ifølge BBC News.
Årsaken er at den kunstig intelligens-drevne bildegeneratoren kunne brukes til å lage bilder på toppen av Google Earth og deretter publisere de falske bildene på andre plattformer.
Google sier de jobber med å legge inn sterkere beskyttelse i løsningen. – Vi vet at folk stoler på Google Earth for å få et pålitelig utsyn over verden, sier selskapet.