Kunstig intelligens – ikke så truende for arbeidsplasser likevel?
Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.
Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.
Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.
– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.
Større effektivitet
KI kan også gjøre ansatte mer effektive.
California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.
En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.
Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.
ChatGPT
KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.
En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.
– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.
Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.
Få bevis
Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.
De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.
Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.
– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.
– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.
Noen yrker er utsatte
Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.
Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».
Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.
– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.
– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.
Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.
– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.
Stillingsannonser falt
I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.
En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.
Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.
Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.
ChatGPT svarer
Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:
– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.
– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.
16 saker om seksuell utpressing på tre uker i Nordland
Politiet i Nordland har registrert 16 tilfeller av seksuell utpressing på tre uker. I hele fjor ble det registrert rundt 28 slike saker, melder NRK.
De fleste utsatte er gutter fra 14 år og opp i begynnelsen av 20-årene. Gjerningspersonen tar gjerne kontakt i sosiale medier, utgir seg for å være en jente og får ungdommen til å sende intime bilder.
– Vi ser en markant økning i utpressingssaker som kommer til oss, sier politifaglig etterforskningsleder Fiona Strand til NRK.
Deretter kommer pengekrav og trusler om at bildene skal sendes til familie og venner.
– De stopper ikke selv om man betaler. De fortsetter å presse for mer penger, og ofte deles bildene uansett, sier Strand.
En Kripos-rapport viser at minst 1891 personer i Norge ble utsatt for økonomisk motivert seksuell utpressing fra januar 2023 til oktober 2024. Av disse var gutter eller menn. Bare rundt 5 prosent av flere hundre utsatte som Kripos identifiserte gjennom andre kilder, hadde anmeldt saken.
– Det er en enorm psykisk belastning. De vil selvfølgelig ikke at mamma eller kompisen skal se intime bilder av dem spredt på nett, sier Strand.
Politiet ber de utsatte sikre bevis, bryte kontakten, ikke betale og fortelle om saken til noen de stoler på.
Syvende natt på rad med amerikanske angrep – Iran slår tilbake mot naboland
For syvende natt på rad har USA angrepet Iran. Iranske medier melder at anlegg for avsalting er truffet og at flere er drept. Iran har svart med angrep mot naboland.
USAs syvende angrepsbølge på like mange netter ble avsluttet klokken 3.30 natt til lørdag norsk tid, skriver den amerikanske sentralkommandoen (Centcom) på X.
– Hensikten med angrepene er å fortsette å redusere Irans militære evner, sa Centcom tidligere på natten.
Den foreløpig siste amerikanske angrepsbølgen varte i seks og en halv time.
I løpet av denne perioden ble blant annet overvåkningssentre, infrastruktur for militær logistikk, underjordiske våpenlagre og iransk marinekapasitet angrepet. USA brukte blant annet kampfly, droner og krigsskip, sier Centcom.
Tidlig på natten kom de første meldingene om trefninger i Iran.
Iran melder om drepte
I byen Yazd, som ligger omtrent midt i Iran, ble det hørt fem eksplosjoner, melder det statlige nyhetsbyrået Irna.
Det halvstatlige nyhetsbyrået Mehr meldte om eksplosjoner i flere provinser sør i landet og rakettangrep mot byen Ahvaz sørvest i landet.
I et amerikansk angrep i provinsen Hormozgan sør i landet ble tre personer drept og åtte såret senere på natten, ifølge Irna, som siterer en uttalelse fra myndighetene i provinsen.
Natt til fredag meldte iranske medier at USA hadde bombet fem broer i Hormozgan, samt en togstasjon og en flyplass. Da ble syv personer drept i angrep mot broene, ifølge Iran.
Det halvstatlige nyhetsbyrået Fars, som står Revolusjonsgarden nær, melder at det natt til lørdag har vært nye amerikanske angrep mot broer i Hormozgan.
Situasjonen gjør at provinsmyndighetene har bedt innbyggerne om å avstå fra ikke-nødvendige reiser i området, på grunn av muligheten for nye angrep, melder det halvstatlige nyhetsbyrået Tasnim.
I en oppdatering lørdag morgen meldte iranske medier at flere amerikanske raketter traff kraftverk-fasiliteter og anlegg for avsalting i Jask.
Naboland angripes
Iran startet i løpet av natten sine egne angrep, rettet mot amerikanske interesser i naboland.
Iranske medier har meldt at Revolusjonsgarden angrep en bygning med amerikanske droner i gulfstaten Bahrain, samt det Revolusjonsgarden kaller «Bahrains hovedkvarter for kunstig intelligens» med raketter og droner.
Det har ikke kommet noen bekreftelser fra Bahrain om at noe er truffet.
Senere på natten meldte iranske medier om iranske luftangrep mot Saudi-Arabia, Kuwait og Jordan.
Ifølge Iran skal det ha dreid seg om amerikanske militærmål - et våpenlager på basen al-Adiri i Kuwait, hovedkvarter og våpenlagre på basen Ali al-Salem og flere kommunikasjonstårn, og drivstofftanker på basen al-Azraq i Jordan.
Raketter mot Jordan
Lørdag morgen sa forsvaret i Jordan at de hadde skutt ned ti iranske raketter gjennom natten og at rakettene verken rammet personer eller førte til ødeleggelser.
I Saudi-Arabia har myndighetene opplyst at faren er over, og i Kuwait har luftvern svart på et droneangrep, sier myndighetene der.
Revolusjonsgarden i Iran hevder at den i løpet av natten har «stoppet» fire skip som prøvde å gå gjennom Hormuzstredet.
– I løpet av de siste timene har fire skip, med støtte fra den amerikanske terroristhæren, prøvd å passere gjennom Hormuzstredet. Alle fire skipene ble stoppet på stedet i et kombinert rakett- og droneoppdrag, står det i en uttalelse fra Revolusjonsgarden, viderebrakt av statlig fjernsyn.
Det har ikke kommet meldinger fra annet hold om iranske angrep mot skip i området.
Motstridende påstander om oljetankere
Revolusjonsgarden hevder også at to tankskip har seilt på miner. I en uttalelse tidligere på natten skrev Revolusjonsgarden at to oljetankskip eksploderte og tok fyr da de prøvde å passere gjennom et minefelt. Skipene eksploderte og tok fyr i området, som var minelagt av USA, hevdet Revolusjonsgarden.
Senere på natten uttalte den amerikanske sentralkommandoen (Centcom) seg.
– I likhet med de fleste av Revolusjonsgardens påstander, stemmer ikke dette, skriver den amerikanske sentralkommandoen (Centcom) i en uttalelse på X.
Revolusjonsgarden oppga ikke hvilke skip det var snakk om, eller om noen var skadet. Det er ikke kommet bekreftelser fra uavhengig hold.
– Så lenge det kriminelle USAs angrep ikke opphører, vil det ikke være mulig å eksportere kunstgjødsel eller en eneste dråpe olje og gass fra dette området, het det videre i uttalelsen fra Revolusjonsgarden.
Stengt
Iran har den siste uken i praksis holdt Hormuzstredet stengt.
To hovedfartsårer går gjennom Hormuzstredet - en nordlig rute som går nær Iran, og en sørlig rute som passerer nær Oman på den andre siden av stredet.
USA har, som svar på iranske trusler mot skipsfart gjennom stredet, gjeninnført marineblokade av iranske havner.
USA har også angrepet mål i Iran hver natt denne uken, og sier hensikten er å svekke Irans evne til å true og overvåke trafikken i stredet.
USAs president Donald Trump har sagt at angrepene mot Iran fortsetter så lenge han ser behov for det.
Truer med fullskala krig
Iran svarte fredag med å si at hvis USA ikke stanser angrepene innen de neste to-tre dagene, ligger det an til fullskala krig.
– Iran kommer ikke til å begrense seg til gjengjeldelse, sa general Mohsen Rezaei til den statlige kringkasteren Irib. Han er militær rådgiver for landets øverste leder Mojtaba Khamenei.
Han sa det blir øye for øye og tann for tann, og at ingen politisk grense vil være trygg.
Krever mer ansvar fra tek-selskapene: – Lettere å utføre kriminelle handlinger, sier Aas-Hansen (Ap)
På et ministermøte torsdag understrekte beredskapsminister Astri Aas-Hansen behovet for at teknologiselskapene tar grep mot organisert kriminalitet.
– Den digitale utviklingen har gjort hverdagen enklere for de fleste, men også for kriminelle. Teknologien gjør det lettere å rekruttere, bestille, utføre og betale for kriminelle handlinger i stor skala, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) i en pressemelding.
Ministeren tok til orde for sterkere ansvarliggjøring av teknologiselskaper da hun møtte justis- og innenriksministre fra EU- og Schengen-landene i Dublin.
– Derfor må teknologiselskapene ta et større ansvar for hvordan deres plattformer og tjenester brukes og misbrukes, sier Aas-Hansen.
Ifølge ministeren er samarbeidet mellom private aktører avgjørende for å lykkes.
Apple er på nytt verdens mest verdifulle selskap
Apple har passert databrikkegiganten Nvidia i børsverdi og er på nytt verdens mest verdifulle selskap.
Nvidia-aksjen falt fredag med 3,5 prosent, og selskapet har dermed en børsverdi på 4860 milliarder dollar, i underkant av 47.000 milliarder kroner.
Apples børsverdi var på drøyt 47.000 milliarder, og selskapet er dermed på nytt verdens mest verdifulle.
Nvidia har tronet på toppen i nesten ett år takket være utviklingen av KI og den store etterspørselen etter databrikker.
Trump sier det er avdekket «sjokkerende sårbarheter» i USAs valgsystem
Amerikansk etterretning har avdekket «sjokkerende sårbarheter» i USAs valgsystem, noe Kina har dratt nytte av, sier president Donald Trump.
Trump sa torsdag kveld i en tale til nasjonen at Det hvite hus har publisert avgraderte dokumenter som viser at USAs stemmetellingssystemer er sårbare for hacking fra Kina og Russland.
Presidenten anklager Kina for å ha stått bak det han kaller det største angrepet der valgdata fra 2020 ble stjålet. Kina fikk tak i opplysninger om 220 millioner velgere, hevder Trump.
– Over en periode på flere år som begynte med 2020-valget, har Kina gjennomført det som antas å være det største tyveriet av valgdata i historien, noe som resulterte i at Kina på ulovlig vis fikk tak i 220 millioner amerikanske velgerfiler, sa Trump i den direktesendte talen fra Det hvite hus torsdag kveld.
– Informasjonen omfatter navn, adresser, telefonnumre, politisk partitilhørighet og andre sensitive data som trengs for å kunne registrere seg som velger, står det i et sammendrag på Det hvite hus' nettsted.
SpaceX-oppskyting avbrutt i siste øyeblikk
SpaceX-testen av Starship ble avblåst like før raketten skulle skytes opp fra Starbase i Texas torsdag.
– Noen av motorene startet ikke opp, noe som utløste en automatisk stans i oppskytingen, skriver SpaceX-sjef Elon Musk på X.
Oppskytingen er nå utsatt i minst 24 timer, opplyser romfartsselskapet selv. Musk sier at oppskytingen kan forsøkes på nytt i løpet av de nærmeste dagene.
Torsdagens testoppskyting av gigaraketten Starship skulle være den første etter at SpaceX gikk på børs i forrige måned, og den 13. Starship-oppskytingen samlet sett.
Forrige vellykkede Starship-test ble gjennomført i mai.
To briter dømt for ett av Storbritannias største datainnbrudd noensinne
To briter er dømt til fem og et halvt års fengsel for dataangrep mot Transport for London (TfL) i 2024. Angrepet er et av Storbritannias største datainnbrudd noensinne.
Thalha Jubair (20) fra London og Owen Flowers (18) fra West Midlands vest i landet ble begge dømt i Woolwich Crown Court i London torsdag. De erkjente straffeskyld i juni for å ha skaffet seg tilgang til navn og kontaktopplysninger til rundt sju millioner kunder.
Da dommer Mark Turner avsa dommen, sa han at handlingene hadde forårsaket svært alvorlige forstyrrelser og i hovedsak var motivert av «brautende egoisme».
Angrepet kostet TfL rundt 25 millioner pund (drøyt 328 millioner kroner) og satte organisasjonens tjenester ut av drift i tre måneder. Påtalemyndigheten sa at hackerne «kunne ha stengt ned TfL fullstendig». Transport for London er organet som har ansvar for kollektivtrafikken i byen med rundt ni millioner innbyggere.
Begge mennene er knyttet til det kriminelle miljøet Scattered Spider. Leder for Nasjonal enhet for bekjempelse av cyberkriminalitet (NCA) Paul Foster kalte domfellelsen «den største strafferettslige forfølgelsen av nettforbrytere i britisk historie».
George Lucas omfavner KI-bruk i film: – Gjør det mye enklere
«Star Wars»-skaper George Lucas slutter seg til rekken av filmskapere positive til den økende bruken av kunstig intelligens i filmproduksjon.
– Kunstig intelligens gjør det mye enklere for oss å lage filmer, sier Lucas (82) i et intervju med bransjebladet A Rabbit's Foot.
Han sammenligner dagens motstand mot KI-teknologi med skepsisen til da bilen ble oppfunnet.
– Det er omtrent som å sitte her og si: «Jeg mener hest og kjerre er det beste. Disse bilene går i stykker, de trenger bensin, de skaper alle slags problemer, og snart lager de dem om til stridsvogner som kommer til å drepe mennesker. Det er forferdelig.
George Lucas mener vi ikke kommer oss unna kunstig intelligens, som han sier «er fremskritt, det er fremtiden».
– Det er ingenting du kan gjøre med det.
Han erkjenner at det finnes en risiko, men insisterer på at KI faktisk kan bidra til løsningen.
– Hvis du vil ha KI som kan fortelle om noe er falskt og hvor det kommer fra, kan KI gjøre det. Mennesker kan ikke det, vi er ikke så smarte.
TSMC investerer 100 milliarder dollar i Arizona
Den taiwanske teknologigiganten TSMC skal investere 100 milliarder dollar i den amerikanske delstaten Arizona.
Beløpet tilsvarerr omtrent 970 milliarder kroner. Med det er selskapets samlede investeringsplaner i USA på totalt 265 milliarder dollar.
TMSC er verdens største produsent av mikrobrikker. Mikrobrikkene brukes i alt fra telefoner til prosessorer og har vært en av de store vinnerne i det globale KI-kappløpet.
Investeringen skal brukes på å bygge «fire eller flere» fabrikker i Arizona.
KI-giganten Nvidia skal utvikle roboter for japansk skipsbygging
Nvidia og Kawasaki Heavy Industries skal i fellesskap utvikle KI-drevne roboter til bruk i skipsbyggingsbransjen, ifølge toppsjefen.
– Målet er å bruke roboter til sveising, maling, inspeksjon og materialhåndtering, sier Nvidias toppsjef Jensen Huang.
I en uttalelse sier selskapet Kawasaki at Japans skipsbyggingsindustri står overfor alvorlige utfordringer, inkludert et synkende antall fagarbeidere og arbeidskraftsmangel som følge av fallende fødselstall og en aldrende befolkning.
– Globale miljøkrav og etterspørsel etter skip med lavt eller null karbonutslipp gjør det til en pressende prioritet for hele bransjen å øke byggekapasiteten og forbedre produktiviteten, ifølge Kawasaki.