Nyhetsstudio

28 personer, deriblant én nordmann, er pågrepet i en internasjonal politiaksjon mot personer som har skaffet seg tilgang til overgrepsmateriale.

Ytterligere én annen nordmann er identifisert som mistenkt, men er ikke pågrepet, opplyser Kripos i en pressemelding.

De mistenkte skal ifølge politiet ha betalt med kryptovalutaen monero for å kjøpe tilgang til forum på det mørke nettet og dermed få tilgang til overgrepsmateriale. Det er sporingen av denne kryptovalutaen som har gjort det mulig å identifisere dem.

– Vi har samarbeidet tett med seks land for å koordinere pågripelsene av de identifiserte brukerne som har betalt med kryptovalutaen for å få tilgang til forumene, sier politiadvokat Terje Nedrebø Michelsen i Kripos.

Mann i 30-årene

Den pågrepne nordmannen er bosatt i Trøndelag og etterforskes av Trøndelag politidistrikt.

– Det er en mann i 30-årene som er siktet for anskaffelse av materiale med seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn, sier påtaleansvarlig Cecilie Hartvigsen Brekk i Trøndelag politidistrikt.

– Vi ser alvorlig på saken, og den er fortsatt under etterforskning. Det er tatt beslag i flere elektroniske enheter, og det jobbes med å avdekke siktedes digitale aktivitet.

Flere pågripelser ventes

Europol og Eurojust har bidratt til koordinering i aksjonen, som fant sted i starten av juli. 28 personer ble pågrepet i Norge, Sverige, Sveits, Canada, Tsjekkia, Polen og Tyskland.

Under aksjonen ble det iverksatt tiltak for å beskytte tre barn som var til stede under ransakingene, opplyser politiet.

– Det har vært et veldig godt samarbeid før og underveis i aksjonen. Dette er kriminalitet som foregår på tvers av landegrenser, der politiet her har samarbeidet for å avdekke et stort antall alvorlige lovbrudd på et prioritert område for å oppnå resultater, sier Michelsen.

Det er mange mistenkte i saken, og det er ventet enda flere pågripelser, også i flere land. De mistenkte dreier seg hovedsakelig om menn mellom 22 og 54 år.

Telenor mister det svenske Forsvaret som kunde etter at de nå har inngått en mobiltelefoni-avtale med Telia. Det melder Telekomnyheterna. Operatørbyttet betyr at et 20 år langt kundeforhold mellom Telenor og det svenske Forsvaret er over. Siden 2013 har Telenor hatt kontrakten alene, etter å ha delt den med Telia de første årene.

Operatørbyttet innebærer at rundt 19.000 ansatte i det svenske Forsvaret får nye telefoner og nye telefonnumre, og at Forsvaret knytter seg til Telia og Ericssons innovasjonsprogram Northstar.

Programmet åpner for en rekke nye 5G-tjenester innen kommunikasjon, logistikk og sikkerhet. Blant annet vil det bli mulig å prioritere oppkobling i nettet for kritiske funksjoner, og vise posisjon til kjøretøyer, utstyr og personell, skriver Telia i en melding.

Telekomnyheterna skriver at tapet av forsvarskontrakten er det andre mobil-tilbakeslaget Telenor opplever i Sverige på kort tid, etter at de SAS nylig valgte å bytte mobilleverandør til en av Telenors rivaler i Sverige; Tre.

EU-domstolen har avvist Apples forsøk på å unngå unionens konkurranseregler, melder nyhetsbyrået AFP.

Apple anket EUs avgjørelse om å innføre strengere regulering av operativsystemet iOS, som brukes på iPhone, samt App Store.

Domstolen skriver at de avviser hele klagen fra Apple.

FNs generalsekretær António Guterres tar til orde for et globalt styringssystem som skal forme kunstig intelligens til det beste for menneskeheten.

Med KI som utvikler seg i en forrykende fart, advarer FNs generalsekretær António Guterres om at KI er et «eksperiment som pågår i våre egne samfunn, uten en plan og uten samtykke».

– Spørsmålet er om vi vil forme denne forvandlingen i fellesskap, eller om vi skal la den forme oss, sa Guterres fra talerstolen i Genève under åpningen av den første globale dialogen om KI-styring.

Arrangementet, som går over to dager, samler mer enn 4.000 deltakere fra myndigheter, teknologiselskaper, akademia og sivilsamfunn. Formålet er å diskutere hvordan man best kan utnytte KI.

– Institusjonene våre ble bygget for å styre maskiner som følger kommandoer. De er ikke klare for maskiner som tar beslutninger, sier han.

Mandag bekrefter Microsoft at selskapet fjerner rundt 2 prosent av alle ansatte etter omstrukturering av Xbox.

Kuttene skjer som en del av en omstrukturering av spilltjenesten Xbox, som er eid av Microsoft. Kuttene er en del av Xboxs mest omfattende omstrukturering.

Rundt 3200 spillrelaterte stillinger forsvinner i løpet av et år, og fire spillstudioer skal skilles ut eller selges. Vurderingen av et femte studio pågår fortsatt og kan føre til nedleggelse, opplyser selskapet.

Kunngjøringen er den siste i en rekke masseoppsigelser hos Microsoft, som bruker store summer på å henge med i kappløpet om kunstig intelligens.

Tidligere i fotball-VM har jubelen for norske skåringer gitt utslag på Norsars seismometre og Tampnets fiberkabler.

Etter landslagets mosing av Brasil søndag kveld er det teleselskapene som melder om uvanlige utslag på målingene sine.

Telia opplyser at folkehavet som strakk seg fra Slottsplassen og nedover Karl Johan etter VM-åttendedelsfinalen fikk datatrafikken på basestasjonen som dekker Slottsplassen til å øke med opptil 10.000 prosent sammenlignet med samme tidspunkt i forrige uke.

Det var mellom klokka 00.25 og 00.30 toppen ble nådd.

Operasjonsleder Erik Sannes i Oslo sier til NTB mandag morgen, at det med nokså stor sikkerhet var rundt 100.000 mobiltelefoner aktive i nettet i området mellom Oslo S, opp til Slottet og til Rådhusplassen.

Også i resten av Oslo påvirket fotballen telekombruken. Antall SMSer steg med 60 prosent, mens samtaletrafikken gikk opp 40 prosent. Datatrafikken økte 29 prosent under kampen - godt over snittet for resten av Norge, forteller Telia. 

I landet under ett steg datatrafikken med 23 prosent under kampen, særlig drevet av NRK Nett-TV.

Tallet på sendte SMSer i Norge gikk opp 24 prosent sammenlignet med samme tidsrom uka før, mens samtaletrafikken faktisk sank med ni prosent i Telias mobilnett.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har ansatt Elise Lindeberg som avdelingsdirektør for den nye avdelingen for nød- og beredskapskommunikasjon.

Hun får dermed får ansvaret for å lede arbeidet med utviklingen av Norges nye nødnett. Det regnes som en av de største satsningene i Norge innen samfunnssikkerhet og beredskap de kommende årene, og innebærer at nødnettet skal inn i de kommersielle mobilnettene.

Idag er nødnettet et separat kommunikasjonsnett, som ikke tillater annen kommunikasjon enn tale og enkle meldinger. Når det nye nødnettet etter planen er på plass i 2031, åpner det for at nødetatene kan ta i bruk en rekke nye tjenester.

Elise Lindeberg har også tidligere jobbet i Nkom, blant annet som sikkerhetsdirektør, men ble våren 2024 ansatt som administrerende direktør i datasenterselskapet Skygard.

- Vi er svært glade for at Elise skal lede dette arbeidet. Hun har solid ledererfaring, kjenner Nkom godt og har den kompetansen som trengs for å lede en satsing med stor betydning for samfunnssikkerheten, sier Nkom-direktør John-Eivind Velure i en melding Nkom har sendt ut.

Australias statsminister Anthony Albanese retter kraftig kritikk mot folkevalgte som denne uken forsinket en skjerping av det som er verdens første forbud mot at barn bruker sosiale medier.

Albanese mener at faren nå er stor for at tekselskapene ødelegger viktige dokumenter som ellers kunne vært brukt som bevis for at de ikke gjør nok for å hindre at barn bruker sosiale medier.

– Forsinkelsen er skandaløs, fordi som eSafety-ombudet har sagt veldig klart, så vil det gi plattformene mulighet til å bare slette en mengde materiell, sier Albanese til australsk rikskringkasting fredag.

– Hadde det blitt vedtatt i går, ville det vært datoen som kravene fra kommissæren kunne gjøres gjeldende fra. Dermed kan bøter ilegges, føyer han til.

Vil ha grundigere arbeid

Både det borgerlige opposisjonspartiet De liberale og De grønne avviste å stemme for forslagene. I stedet ba de Senatet om å bruke åtte uker på å gjennomgå endringene.

Forslagene fra den sosialdemokratiske regjeringen går blant annet ut på at bøtene som tekgigantene må betale hvis de ikke gjør nok, økes til 99 millioner australske dollar, en dobling fra dagens nivå. Det tilsvarer om lag 675 millioner kroner.

I tillegg skal datatilsynet eSafety få større fullmakt til å kreve interne dokumenter fra tekselskapene om hva de gjør for å utelukke brukere under 16 år – slik at det blir lettere å ilegge bøter.

16-årsgrensen i sosiale medier ble innført i desember, men undersøkelser viser at det er vanskelig å håndheve. Mange barn som fikk slettet sine kontoer på blant annet Facebook, Instagram, Youtube, Snapchat og Tiktok, har fått opprettet nye.

Stor oppslutning

Forbudet, som er verdens første, ble vedtatt med stort flertall i 2024. Da fikk tekgigantene ett år på seg til å innføre tiltak som gjør at 16-årsgrensen blir overholdt.

Mens De grønne stiller spørsmål ved hvorfor en bot som aldri er brukt, skal dobles, mener høyreopposisjonen at loven må bli enda strengere.

– Dette er et forbud mot sosiale medier som er i ferd med å feile – en halvkokt lov som er dårlig utformet, som ble hastebehandlet, som er dårlig gjennomført, og som ikke virker, sier senator Sarah Henderson fra De liberale.

– Vi vil behandle dette lovforslaget grundig, og for å si det rett ut: Jeg mener endringsforslagene som er til behandling i parlamentet må være mer vidtgående, legger hun til.

KI-selskapet Anthropic kan gjenopprette tilgangen til de kraftige modellene Fable 5 og Mythos 5 etter at USA nå har fjernet restriksjonene.

Det opplyser Anthropic, som viser til et brev fra USAs næringsdepartement om vedtaket.

Imidlertid vil Mythos 5 kun være tilgjengelig for en utvalgt gruppe amerikanske selskaper.

I brevet fremgår det av brevet fra departementet at næringsminister Howard Lutnick er fornøyd med en risikogjennomgang som Anthropic har gjort i samarbeid med amerikanske myndigheter.

President Donald Trumps administrasjon hadde påberopt seg bekymringer rundt nasjonal sikkerhet og innførte begrensninger på Anthropics kraftigste modeller 12. juni. En av hovedbekymringene var at modellene kunne brukes til avanserte dataangrep.

Forut for dette var det strid mellom Anthropic og forsvarsdepartementet fordi Anthropic nektet å la deres teknologi bli brukt til masseovervåkning og autonome våpen, noe som førte til at Pentagon avsluttet sine kontrakter med selskapet.

Fifa har registrert 89.000 hatefulle innlegg i sosiale medier under gruppespillet i fotball-VM 2026. Mer enn én av ti innlegg var rasistisk motivert, viser en ny rapport.

Tallene kommer fra Fifas tjeneste for beskyttelse i sosiale medier (SMPS), som overvåker og modererer innhold rettet mot spillere, trenere, dommere og andre aktører under den pågående turneringen i USA, Canada og Mexico.

Over seks millioner innlegg og kommentarer ble analysert i løpet av gruppespillet. Kunstig intelligens flagget rundt 250.000 innlegg for manuell gjennomgang, og 89.000 av disse ble bekreftet som krenkende og fulgt opp.

Rasisme øker

Rundt tusen kontoer er sendt videre til politiet for nærmere etterforskning, mens 181.000 hatefulle kommentarer er skjult som del av modereringsarbeidet.

Ifølge rapporten inneholdt elleve prosent av de hatefulle innleggene rasistisk sjikane. Det er en økning på tre prosent sammenlignet med VM i Qatar i 2022. Rasisme utgjør den største enkeltkategorien av krenkende innhold.

Fifa har registrert 13 ganger flere hatefulle innlegg enn under VM i 2022. Samtidig understreker forbundet at årets mesterskap hadde et utvidet gruppespill med 48 lag, mot 32 for fire år siden. Det kan forklare noe av økningen.

Mange rettssaker?

Totalt ble over to millioner kommentarer moderert under gruppespillet, en firedobling sammenlignet med 2022. Dette inkluderer søppelpost og innhold generert av roboter eller falske kontoer.

Som del av videreutviklingen av SMPS-tjenesten samler tjenesten også inn bevis til bruk for rettshåndhevelse. Over hundre tilfeller fra gruppespillet er identifisert som sterke nok til å danne grunnlag for juridiske saksdokumenter.

Siden SMPS-tjenesten ble lansert i 2022, har den fjernet over 30 millioner hatefulle innlegg og kommentarer på mer enn 50 språk, på tvers av alle store sosiale medieplattformene.