Nyhetsstudio

Tech-giganten Apple feirer onsdag sitt 50-årsjubileum. Selskapet verdsettes til nesten det doble av Norges oljefond.

1. april 1976 grunnla Steve Jobs, Steve Wozniak og Ronald Wayne Apple. De tre startet arbeidet i en nå ikonisk garasje i California.

Jobs og Wozniak delte majoriteten av eierskapet, mens Wayne eide 10 prosent.

Etter en røff start i garasjen solgte Wayne aksjene sine for 2300 dollar. I dag er selskapet blant verdens mest verdifulle, og aksjeposten hans hadde vært verdt 370 milliarder dollar, tilsvarende 3500 milliarder norske kroner.

Unngikk konkurs

I 1984 lanserte selskapet datamaskinen Macintosh med en oppsiktsvekkende og dystopisk reklamefilm, inspirert av George Orwells dystopiske roman 1984. Filmen ble vist under Superbowl-finalen og har i seg selv bidratt til å gjøre reklamefilmene under finaleshowet til et eget fenomen.

Macintosh solgte likevel ikke spesielt godt, noe som særlig tilskrives prisen på 2500 dollar, tilsvarende nær 80.000 kroner i dag.

Grunnlegger Steve Jobs forlot selskapet i 1985. I 1996 ble han hentet tilbake da selskapet kjøpte opp Next, og året etter unngikk selskapet hårfint konkurs.

3 milliarder iPhoner

Siden da har selskapet lansert en rekke velkjente produkter. Det ble solgt 450 millioner ipoder da den ble lansert i 2001.

I 2007 nådde Jobs og selskapet et høydepunkt da den første iphonen ble lansert. Siden da er det solgt over 3 milliarder mobiltelefoner av denne typen.

Iphone står fortsatt for mer enn halvparten av Apples inntekter, nær 15 år etter at Jobs døde av kreft. Hans etterfølger Tim Cook har løftet selskapets markedsverdi med 10-gangeren.

Apples suksess har likevel ikke kommet uten utfordringer. Selskapet er ilagt en rekke bøter og gebyrer de siste årene, blant annet en bot på 5 milliarder kroner i fjor for brudd på regler om digital konkurranse.

EU-kommisjonen har ønsket å regulere sosiale medier strengere og krevd svar fra Apple om hvordan de jobber for å beskytte barn på nett. I Tyskland ble de i fjor høst dømt for villedende klima-markedsføring.

KI-selskapet Open AI har avsluttet en ny runde med finansiering på veien mot en ventet børsnotering. Den brakte inn rekordhøye 122 milliarder dollar.

Ifølge CNBC har selskapet tidligere kunngjort en sum på 110 milliarder dollar.

Etter investeringen verdsettes selskapet til 852 milliarder dollar, tilsvarende rundt 8260 milliarder kroner.

Dette utgjør til sammenligning omtrent 40 prosent av det norske oljefondets verdi som natt til 1. april ligger på 19.974 milliarder kroner.

OpenAI ble grunnlagt i 2015 og er kjent for chatboten ChatGPT som ble lansert i slutten av 2022. Selskapet har nå 900 millioner ukentlige brukere og hadde omtrent 13,1 milliarder dollar i inntekter i fjor.

Den iranske Revolusjonsgarden opplyser at den vil angripe amerikanske selskaper i regionen fra 1. april dersom flere iranske ledere blir drept.

Ifølge statlige medier har Revolusjonsgarden laget en liste på 18 selskaper, blant dem Microsoft, Meta, Google, Apple, Intel, IBM, Tesla og Boeing.

– Disse selskapene må vente ødeleggelse av sine respektive anlegg som gjengjeldelse for hver terrorhandling i Iran, med start klokka 20 Teheran-tid onsdag 1. april, heter det i en uttalelse.

– Medskyldige

Trusselen gjelder ifølge Revolusjonsgarden dersom flere iranske tjenestepersoner blir drept i det de omtaler som «målrettede attentater». Selskapene er medskyldige i dette, mener Revolusjonsgarden.

– Vi råder de ansatte i disse selskapene til umiddelbart å forlate arbeidsplassene sine for å redde livet, heter det i uttalelsen.

USA er forberedt på å hindre eventuelle angrep fra Iran, opplyser en tjenesteperson i Det hvite hus. Vedkommende ønsker ifølge nyhetsbyrået Reuters ikke å bli navngitt.

– Det amerikanske militæret er og var forberedt på å stanse eventuelle angrep fra Iran, noe som vises av den 90 prosents nedgangen i ballistiske missil- og droneangrep fra terrorregimet, sier tjenestepersonen.

Advarer amerikanere

USAs utenriksdepartement opplyste tirsdag at de holder øye med trusler mot landets borgere i Saudi-Arabia og ber dem holde seg innendørs.

– Vi følger med på rapporter om trusler mot steder hvor amerikanske borgere samles, heter det i et reiseråd fra den amerikanske ambassaden i Saudi-Arabia.

– Vi advarer amerikanske borgere om at hoteller og andre samlingssteder, inkludert amerikanske bedrifter og amerikanske utdanningsinstitusjoner, kan være potensielle mål.

Ambassaden ber amerikanere om å bli innendørs og holde seg unna vinduer inntil videre.

De norske satellittene Mimir og AISSat-4 har kommet seg trygt ut i rommet etter å ha blitt skutt opp fra Vandenberg Space Force Bace i California mandag ettermiddag klokka 13.02 norsk tid, opplyser Space Norway.

De to satelittene ble skutt opp med en av SpaceX' Falcon-9 raketter, melder NRK.

Mimir skal teste forskjellige typer radiokommunikasjon. AISSat-4 skal jobbe for Kystverket og overvåke skipstrafikken i nordområdene.

Satellittene skal styres og driftes fra kontrollsenteret til Space Norway på Skøyen i Oslo. (NTB)

Hackere med forbindelse til Iran hevder de har brutt seg inn i FBI-direktørens personlige epost. En kilde i USAs justisdepartement bekrefter innbrudd.

Kilden bekrefter overfor nyhetsbyrået Reuters at FBI-direktør Kash Patels epost er kompromittert, men går ikke i detalj.

FBI har foreløpig ikke svart på nyhetsbyråets forespørsel om å kommentere saken. Hackerne i en gruppe som kaller seg Handala Hack Team har på sin nettside publisert bilder av direktøren og hans angivelige CV.

Hackergruppen sier at Patel «nå vil finne sitt navn på listen over vellykket hackede ofre».

Reuters har ikke verifisert hvorvidt epostene som er publisert av Handala, faktisk stammer fra Patels kommunikasjon. Men et utdrag av materialet som er lastet opp av hackerne og undersøkt av Reuters, viser tilsynelatende en blanding av personlig og profesjonell korrespondanse mellom årene 2010 og 2019.

En ikke navngitt kilde i justisdepartementet sier til Reuters at materialet som er publisert, fremstår autentisk.

19. mars oppga det amerikanske justisdepartementet at det hadde beslaglagt fire domener som tilrettela for iransk etterretnings forsøk på å bedrive hacking tilknyttet «psykologiske operasjoner og transnasjonal undertrykkelse». Blant domenene var Handala Hack.

USA gikk sammen med Israel til krig mot Iran 28. februar.

Tiktok fikser problemet som gjorde at Aftenposten denne uken ble felt i PFU.

I løpet av april skal Tiktok lansere en funksjon som gjør det mulig for medier og innholdsskapere å moderere eget søkefelt, opplyser Subjekt-redaktør Danby Choi til Medier24.

Plattformen innfører også umiddelbart en midlertidig løsning for å skru av søkefeltet for medier som ønsker det.

Myndighetskontakt for Tiktok i Norge, Kjartan Sverdrup, bekrefter de nye grepene overfor Medier24.

Det skjer etter at Aftenposten denne uken ble felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU) etter en klage fra Choi – for første gang på sju år. Da avisen publiserte en sak på Tiktok, dukket sensitive opplysninger opp som algoritme-genererte søkeforslag. Det gjorde at Aftenposten ble felt på punkt 4.1 i Vær varsom-plakaten, som omhandler saklighet og omtanke.

Det tok lenger tid og kostet mer enn opprinnelig antatt, men nå er bredbådsutbyggingen til Hestmona, Selsøy og Nesøy i Lurøy og Rødøy ferdig, skriver Helgelands blad.

Arbeidet med å skaffe øyene i området bredbånd startet i 2022. Det er utført i samarbeid med Lurøys nabokommune i nord, med Lurøy som prosjektansvarlig. Totalkostnad for prosjektet ble 12,6 millioner kroner.

Når utbyggingen har tatt vesentlig lenger tid enn ventet, skyldes det i hovedsak forhold i fylkeskommunen; sein behandling, sein utlysing av leverandør og sein oversendelse av tilbud. (hf)

Det største datasenteret som er planlagt akkurat nå, er sannsynligvis Metas 5 gigawatt store datasenter i Louisiana, kalt Hyperion. Første fase, som er bygd for å bruke 2 GW energi, skal stå ferdig i 2030. Hele Hyperion vil dekke et område på størrelse med Manhattan, skriver IEEE Spectrum.

Ifølge Michael Guckes, sjefsøkonom i ConstructConnect, vil det bli investert mer enn 60 milliarder dollar i datasentre i år. Hyperion står for kvartparten av dette. Konstruksjon og logistikk for slike gigantjobber, kombinert med enorm villighet til investeringer i området, gir ingeniørene et unikt øyeblikk. Gamle konstruksjonsteknikker utfordres med nye der hastighet og skalering er prioritert.

Bare å håndtere enorme antall midlertidige arbeidere er en logistisk utfordring, der støy, trafikk, forurensning og lokale energipriser er med i miksen. Datasentre for kunstig intelligens kan ifølge en nylig studie slippe ut flere titalls millioner tonn CO2 årlig i USA alene. (hf)

En morgen i 2019 gikk en hjertekirurg inn i operasjonsrommet ved Boston Childrens Hospital mer forberedt enn noen gang. Han skulle utføre en risikofylt operasjon for å gjenoppbygge et barns hjerte, skriver IEEE Spectrum.

Kirurgen hadde en ekstra fordel: Han hadde allerede gjennomført prosedyren på dette barnet et dusin ganger – virtuelt. Han visste derfor nøyaktig hva han skulle gjøre før første snitt ble gjort. På forhånd hadde et team av ingeniører og kirurger bygd en modell av hjertet og tilhørende blodårer ved hjelp av MRI- og CT-skanninger.

Slike digitale tvillinger kan gjøre mer enn å identifisere medisinske problemer. Det kan gi detaljert innsikt, som i dette tilfellet ga suksess. Denne type prosedyrer er blitt rutine ved sykehuset i Boston. (hf)

En føderal dommer sier den amerikanske regjeringens svartelisting av KI-selskapet Anthropic trolig er ulovlig. Tiltaket blir dermed satt til side.

Trump-administrasjonen svartelistet selskapet etter at det uttrykte bekymring for hvordan det amerikanske forsvarsdepartementet ville bruke Anthropics teknologi. Torsdag ga dommer Rita Lin selskapet medhold i kravet om en midlertidig forføyning mot regjeringen.

Dermed stanses president Donald Trumps ordre om at ingen føderale etater kan bruke teknologien fra Anthropic, som står bak språkmodellen Claude. Kjennelsen i den føderale domstolen i Nord-California innebærer også at kategorisering av Anthropic som en risiko for rikets sikkerhet i leverandørkjeder oppheves. Dette er en kategorisering som vanligvis er forbeholdt bedrifter fra ikke-vennlige fremmede stater.

– Vi er takknemlig for at retten har handlet raskt og fornøyd med at de er enige om at Anthropics syn trolig vil vinne fram, sier en talsperson for selskapet, som er en stor aktør innen kunstig intelligens (KI).

Konflikten med myndighetene oppsto sist måned da Anthropic pådro seg forsvarsminister Pete Hegseths vrede ved å insistere på at Anthropics teknologi ikke skulle brukes til masseovervåking eller helautonome våpensystemer.

Hegseth mente Anthropics uttalelse var et krystallklart eksempel på arroganse og svik og en oppvisning i hvordan man ikke skal gjøre forretninger med regjeringen og Pentagon.