Nyhetsstudio

Nye tall fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet viser at antallet kunder med fast trådløst bredbånd (FWA/FTB) økte i første halvår med 4000.

Det er Telia Norge med 5000 nye kunder og Bahnhof Norge (tidligere Brdy) med pluss 4000 som drar opp, mens Telenor fortsetter å miste markedsandeler på FTB, ned 4000 i første halvår 2025, skriver Tefficient på Linkedin. FTB står for åtte prosent av bredbåndsmarkedet i Norge. (hf)

Over to år har oljefondet solgt seg ut av 44 selskaper på grunn av klimarisiko. I fondets nye klimaplan skjerpes kriteriene – og naturtap blir også inkludert.

– Den nye planen anerkjenner sammenhengen mellom tap av natur og klimaendringer ettersom skoger, våtmarker, hav og andre økosystemer både lagrer karbon og står overfor økende trusler fra stigende temperaturer og ekstremvær, står det i en pressemelding fra Norges Bank Investment Management (oljefondet).

Klimahandlingsplanen for 2030 bygger videre på erfaringer fra fondets klimahandlingsplan for 2025 og har fem punkter.

– Klimarisiko er finansiell risiko. Vår langsiktige avkastning avhenger av hvordan verdensøkonomien håndterer klimaendringene og overgangen til et nullutslippssamfunn. Verdensøkonomien kan ikke løpe fra klimaendringene, og det kan heller ikke våre investeringer, sier leder, Nicolai Tangen, i oljefondet.

Solgt ut av 44 selskaper på grunn av klimarisiko

Klimahandlingsplanen for 2025, som den nye planen bygger på, hadde som mål å håndtere klimarisiko og klimamuligheter for fondet gjennom tiltak på markeds-, portefølje- og selskapsnivå.

– Vi solgte oss også ut av 44 børsnoterte selskaper på grunn av klimarisiko og opphevet 8 nedsalg, står det i pressemeldingen fra oljefondet.

På porteføljenivå økte oljefondet verdien innen infrastruktur for fornybar energi til 84,2 milliarder kroner.

I tillegg ba oljefondet selskaper med høye utslipp om å sette nettonullutslippsmål for 2050. Porteføljeselskapenes samlede utslipp som dekkes av vitenskapsbaserte mål om netto nullutslipp, økte fra 57 til 76 prosent.

Planen for 2030

Klimahandlingsplanen for 2030 har fem prioriteringer for ambisjonen om netto nullutslipp innen 2050.

De innebærer å:

* Styrke sammenhengen mellom investeringsmål og klimamål

* Fortsette dialog med selskaper for å støtte dem i å utvikle nullutslippsmål, med forventning om at de snarest setter seg mål om netto nullutslipp innen 2050.* Fremme internasjonale standarder for rapportering om klima- og naturrelaterte forhold.

* Øke fokuset på natur, fysisk klimarisiko, tilpasning og robusthet, i standardsetting, risikostyring og eierskapsarbeid.

* Integrere kunstig intelligens og avansert dataanalyse i håndteringen av klimarisiko.

FN oppretter et nytt internasjonalt panel for kunstig intelligens og søker etter 40 KI-eksperter fra hele verden. Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung oppfordrer norske KI-eksperter til å søke, skriver regjeringen i en pressemelding.

– Dette er en unik mulighet for Norge til å bidra med vår kunnskap i den internasjonale utviklingen av KI og hvordan bruk av kunstig intelligens påvirker samfunnet. Jeg oppfordrer norske eksperter med kompetanse innen kunstig intelligens til å søke, sier Tung.

FNs generalforsamling vedtok 26. august i år å etablere verdens første globale vitenskapelige organ for kunstig intelligens. Det nye panelet skal bestå av 40 ledende eksperter fra hele verden som skal gi uavhengige, vitenskapsbaserte vurderinger av hvordan kunstig intelligens påvirker samfunnet. Medlemmene blir personlig utnevnt for en treårsperiode fra 2026. (hf)

Et nytt nordisk-baltisk senter for kunstig intelligens (KI) ble lansert i dag. Senteret får navnet New Nordics AI, opplyser Tek Norge i en pressemelding.

Senteret får hovedsekretariat i Stockholm og skal bidra til raskere utvikling og bruk av KI i regionen.

Initiativet er et samarbeid mellom AI Sweden, AI Finland, TEK Norge, danske Digital Dogme og islandske Almannarómur, med støtte fra Nordisk ministerråd. Teknologiselskaper som Google og Microsoft støtter også initiativet ifølge meldingen.

– Nå sjøsetter vi skuta, og det er vi svært stolte av, sier Øyvind Husby, administrerende direktør i TEK Norge.

Blant de første prosjektene som lanseres er AI Act Implementation Network, et koordineringsinitiativ for store språkmodeller, og et KI og energi-prosjekt.

I juni 2025 vedtok Nordisk ministerråd å bevilge 30 millioner danske kroner til etableringen, og flere nasjonale regjeringer har ifølge pressemeldingen uttrykt interesse for å støtte det.

KI-giganten OpenAI lanserer nettleseren Atlas. Den blir en konkurrent til Google og tar i bruk selskapets kunstige intelligens.

– Dette er en KI-drevet nettleser bygget rundt ChatGPT, sier OpenAI-sjef Sam Altman.

Nettleseren kan tas i bruk allerede tirsdag på Apple-maskiner og blir senere tilgjengelig også for Microsofts Windows, Apple-telefoner med og Googles Android-telefoner.

En nettleser kan gi nye selskaper til OpenAI, som til tross for at det er verdens mest verdifulle oppstartsbedrift, fortsatt taper mer penger enn det tjener. Ifølge selskapet har KI-roboten ChatGPT mer enn 800 millioner brukere, men mange bruker den gratis.

Også Google forsøker å integrere KI i sin nettleser Chrome i form av assistenten Gemini. Chrome har mer enn 3 milliarder brukere på verdensbasis, så konkurransen er tøff.

O

EU-parlamentet godkjenner nye regler for digitalt førerkort – som heretter kan brukes i hele EU.

Om du har førerkort på mobilen, vil det heretter være gyldig i alle EU-land, ifølge de nye reglene som ble vedtatt av EU-parlament tirsdag.

Og motsatt: Om man blir fratatt førerkortet i ett EU-land, mister man kjøreretten i samtlige.

EU introduserer også en to års prøveperiode for ferske sjåfører.

Hensikten med de nye reglene er å redusere tallet på omkomne. Årlig dør om lag 20.000 personer i trafikken. EU har som langsiktig mål å komme ned i null omkomne innen 2050.

(©NTB)

Tirsdag oppsto det en feil hos Helsenorge som førte til at brukere fikk opp feil fødselsnummer og navn, melder flere medier.

Det opplyser pressevakt Mette Valle Sannes hos Norsk helsenett til VG og Aftenposten.

Til Aftenposten opplyser Sannes at feilen oppsto klokken 9.20 tirsdag, og den varte til klokken 10.11.

– Feilen er nå rettet. Vi jobber nå med å kartlegge omfanget og hva som har skjedd, sier pressevakten.

Selskapet fikk tips fra brukere som opplevde å få opplysninger om andre personer enn seg selv.

Saken blir rapportert til Datatilsynet.

– Dette er en alvorlig feil, og noe vi tar på stort alvor, sier hun.

Nå mister Telia også fiberkunder. I første halvår i 2024 var inntektene til Telia i fibernettet nesten 11 millioner mindre enn første halvår i 2024 og nesten 2000 færre kunder enn ved årsskiftet. Likevel finnes det noen lyspunkter også for Telia Norge, skriver Telecom Revy, som finner tallene i halvårsoversikten fra Nkom.

Telia har også nedgang i bedriftsmarkedet for fiber isolert. Om det er noen trøst for Telia-ledelsen har også Telenor redusert vekst – med bare 2000 i fibervekst i første halvår. Tidligere år har Telia hatt nedgang i antallet bredbåndskunder totalt, men det er første gang de også har negativ utvikling i fibermarkedet.

Det som er ekstra illevarslende er at Telia ikke makter å ta noen egne koaks-kunder over på fiber lenger. Oversikten fra Nkom tyder på at det er Viken Fiber, Obos nett og Globalconnect som kaprer kabelkundene over på fiber.

Telia mistet 7000 kabelkunder. Telenor mistet 11.000. Utviklingen tyder på at verken Telia eller Telenor er særlig interessert i lavpriskunder og da spesielt slåss om kollektive avtaler. Forskjellen er Telenor likevel har stor inntektsvekst på fiber. Mens Telias inntekter synker. (hf)

I rapporten for tredje kvartal forteller svenske Tele2 om en vekst på 5,6 milliarder svenske kroner i salget, drevet av veksten i Baltikum og Sverige. Total omsetning var på 7,4 milliarder kroner, opp en prosent mot tredje kvartal 2024.

Underliggende ebitda endte på 3,1 milliarder svenske kroner, en vekst på 11 prosent. Profitt etter finansielle transaksjoner er på 1,6 milliarder svenske kroner. (hf)

Bredbåndsselskapet Ownit – som er eid av Telenor Sverige – er kåret av Svenskt Kvalitetsindex til å ha de mest fornøyde kundene på en rekke områder. Selskapet fikk høyest karakter på områdene produktkvalitet, service, pris og digitale tjenester. Ownit ligger rundt ti poeng over bransjesnittet.

Ownit skriver i en pressemelding at de setter særlig pris på høye karakterer for produktkvalitet og digitalisering. Dette speiler kundenes opplevelse av henholdsvis høy hastighet og stabilitet og at kundene liker den digitale kunstig intelligens-assistenten Owe. Den er blitt en viktig del av kundeopplevelsen og hjelper brukerne til å finne løsninger døgnet rundt, ifølge selskapet. (hf)