Nyhetsstudio

Googles kunstig intelligens-modell Gemini har på egen hånd hacket seg inn i tre selskaper under en test av cybersikkerhet, forteller selskapet. Gemini fant offentlig informasjon på nettet og gjettet passord for å få tilgang til nettsteder som KI-en trodde var del av testen, skriver BBC News.

Testen skjedde i mai og de hackede selskapene er informert om hendelsen. Det uavhengige selskapet Irregular sto bak testen.

Googles direktør for sikkerhet, Heather Adkins, sier til BBC at hendelsen understreker viktigheten av å trene kraftige KI-modeller opp til å handle ansvarlig. (hf)

USA foreslår en ny varslingsordning med Kina om KI-hendelser som kan få betydning for nasjonal sikkerhet.

Forslaget ble fremlagt under samtaler mellom USAs finansminister Scott Bessent og Kinas visestatsminister He Lifeng i New York søndag. Bessent sa at USA ønsker en ny KI-dialog med Kina, med større åpenhet om felles mål og trusler.

– Det er svært viktig med mer åpenhet mellom verdens største og nest største KI-makt, sa Bessent.

Kinesiske statlige medier skrev mandag at partene hadde «åpne, grundige og konstruktive samtaler» om viktige økonomiske og handelspolitiske spørsmål, blant annet kunstig intelligens.

Samtalene skal legge grunnlaget for mulige avtaler før president Donald Trump og Kinas president Xi Jinping møtes i Washington senere denne uken.

Partene diskuterte også mulige tollkutt på ikke-strategiske varer. USAs handelsrepresentant Jamieson Greer nevnte blant annet forbruksvarer, energi, landbruksvarer og medisinsk utstyr som mulige områder.

USA og Kina forsøker samtidig å unngå en ny opptrapping av handelskonflikten. Den nåværende handelsvåpenhvilen utløper 10. november.

NRK og danske DR har fjernet dokumentarer fra nettsidene sine av frykt for at KI-verktøy kan avsløre identiteten til anonyme kilder.

Blant programmene som er tatt ned, er «Skyggekrigen», en nordisk dokumentarserie om russisk etterretning, skriver Klassekampen.

– Kildevernet er hellig for oss. Det veier tyngre enn tilgjengeligheten. Derfor avpubliserte vi «Skyggekrigen» midlertidig da vi fikk informasjon fra DR i sommer, sier redaksjonssjef Frode Frøyland i NRK Brennpunkt til avisen.

KI-professor Morten Goodwin ved Universitetet i Agder sier at svak anonymisering kan gjøre det mulig å identifisere kilder.

– Det finnes tilfeller hvor anonymiseringen er ganske dårlig, hvor man bare har gjort bildet litt blurry og forvrengt stemmen litt. Da går det helt fint å finne tilbake til kilden, sier han.

Ved grundig anonymisering kan ikke KI gjenskape kildens virkelige ansikt eller stemme, men teknologien kan snevre inn hvem personen sannsynligvis er dersom utvalget av mulige kilder er begrenset.

Goodwin mener norske medier stort sett har en god kultur for anonymisering, men sier at de kan føle seg «litt trygge, men ikke kjempetrygge».

(©NTB)

Russlands valgsjef Ella Pamfilova sier at russisk valginfrastruktur har vært målet for store dataangrep de siste dagene.

Ifølge Pamfilova er det snakk om over 1000 tilfeller av tjenestenektangrep, eller DDoS-angrep.

– I løpet av den siste perioden er det registrert mer enn 1000 bølger med DDoS-angrep mot infrastruktur i Russland som er direkte involvert i valgprosessen, uttalte valgsjefen søndag, ifølge russiske nyhetsbyråer.

DDoS-angrep er en type dataangrep som overbelaster en nettside eller server med mange falske forespørsler.

Flere ledere i store amerikanske teknologibedrifter skal delta på en statsbankett med Kinas president Xi Jinping i Det hvite hus neste uke, melder AFP.

– Det vil bli et svært populært og ettertraktet arrangement, uttalte en ikke navngitt amerikansk tjenesteperson til nyhetsbyrået AFP fredag.

Ifølge denne tjenestepersonen består gjestelisten av Nvidia-sjef Jensen Huang, OpenAIs Sam Altman, Amazons Jeff Bezos, SpaceX og Tesla-sjef Elon Musk, Apples forretningsleder Tim Cook og Googles administrerende direktør Sundar Pichai.

AFP oppgir ikke hvilken dato dette møtet skal ta sted.

En etterretningsrapport fikk alarmen til å gå i det amerikanske forsvaret: Den hevdet at et kinesisk skip i Midtøsten fraktet komponenter til atomvåpen.

Rapporten skal ha dukket opp da USAs angrep mot Iran var i full gang i vår. Den førte til at det amerikanske militæret begynte å legge planer for å stanse fartøyet, opplyser fire kilder som er kjent med saken, til CNN.

To av kildene opplyser at bevæpnede amerikanske soldater forberedte seg på å borde skipet. Kampfly ble sendt på vingene, ifølge én av disse kildene og en annen kilde med kjennskap til hendelsen.

Like før den planlagte operasjonen ble gjennomført, dobbeltsjekket imidlertid tjenestemenn rapporten. Den var utarbeidet av en analytiker ved en spesialoperasjonskommando.

De oppdaget da at den var laget ved hjelp av KI, og at chatboten analytikeren hadde brukt, feilaktig hadde identifisert lasten skipet fraktet. CNN skriver at de ikke har fått klarlagt hva lasten faktisk besto av.

Ifølge en av kildene var rapporten «helt uriktig». CNN siterer kilden på at rapporten «nesten startet en krig», med henvisning til at en amerikansk operasjon mot et kinesisk skip kunne skapt risiko for en væpnet konflikt mellom landene.

Både i det amerikanske forsvaret og etterretningsvesenet jobbes det aktivt for å ta i bruk KI-verktøy i nesten alle deler av arbeidet. Hendelsen understreker de dype risikoene ved å bruke denne teknologien til målutvelgelse midt i en krig, skriver nyhetskanalen.

Chatboten kom fram til sin konklusjon om den kinesiske lasten da den kombinerte opplysninger fra åpne kilder med hemmelig signaletterretning fra statlige databaser. Analytikeren brukte deretter KI på nytt for å pakke funnene inn i en vanlig etterretningsrapport – den typen som militæret stoler på – og sendte den deretter ut, ifølge CNN.

Det amerikanske forsvaret har så langt ikke svart på kanalens forespørsel om kommentar til saken.

En sak om seksuell trakassering med smartbriller etterforskes nå av politiet i Paris, samtidig som flere forretninger i Frankrike ønsker å forby bruk av brillene.

En trend i sosiale medier om å bruke smartbriller til å filme kvinner på gaten og deretter publisere dette på nett har ført til at politiet i Paris etterforsker minst ett tilfelle av seksuell trakassering.

Politiet ønsker ikke å gi flere detaljer om etterforskningen, men har testet brillene for å få en bedre forståelse av hva slags kriminalitet man potensielt kan bruke smartbriller til.

Det finnes flere ulike smartbriller på markedet, og politiet sier ikke hvilke briller som er brukt i saken de etterforsker.

Meta og EssilorLuxottica er markedsledende med en andel på 76 prosent. I fjor solgte de sju millioner smartbriller globalt. Tall for 2026 fra Essilor viser en kraftig vekst i salget.

En talsperson for Meta sier at «personvern er bygget inn i våre briller» og at selskapet skal fortsette å styrke beskyttelsesmekanismer.

EssilorLuxottica vil ikke kommentere saken.

Det franske datatilsynet CNIL sier at de har fått få klager om bruk av smartbriller på arbeidsplassen, men at de i økende grad kontaktes av forretninger som ønsker å vite om de kan forby bruk av brillene på jobb.

Anne Berit Rørlien trer av som administrerende direktør i Viken Fiber for å konsentrere seg fullt og helt om rollen som divisjonsdirektør for infrastruktur i Lyse Tele. Samtidig konstitueres Stian Berg som ny administrerende direktør i Viken Fiber fra 1. oktober, skriver Lyse i en pressemelding.

I flere år har Anne Berit Rørlien kombinert to sentrale lederroller i Lyse-konsernet. Gjennom nærmere 20 år har hun vært en drivkraft i utviklingen av Viken Fiber til å bli landets største rendyrkede fiberselskap. Siden 2023 har hun i tillegg bygget opp og ledet infrastrukturdivisjonen til televirksomheten til Lyse der hun har hatt ansvaret for både mobil- og fiberinfrastrukturen i konsernet.

– Å kombinere disse to topplederrollene sier noe om Anne Berits enorme arbeidskapasitet. Fibermarkedet er i rask endring. Åpne nett og økende konkurranse stiller nye krav til effektivitet, gjennomføringskraft og evnen til å ta ut skala. Derfor er jeg svært glad for at Anne Berit nå får anledning til å rette all sin kapasitet og fokus mot den nasjonale infrastrukturen vår. Det blir viktig for både Lyse og kundene våre i årene som kommer, sier konserndirektør for tele i Lyse, Kristin Dahle Larsen.

Stian Berg, som i dag er direktør for drift og utbygging i Viken Fiber, tiltrer som konstituert administrerende direktør fra den 1. oktober. Med mer enn 30 års erfaring fra bransjen og inngående kjennskap til både virksomheten og organisasjonen, har han et svært godt utgangspunkt for å lede selskapet videre. For å sikre en sømløs overgang vil Anne Berit og Stian samarbeide tett i tiden fremover, med særlig vekt på kunnskapsoverføring, kontinuitet og videre utvikling av virksomheten.

– Jeg vil rette en stor takk til Anne Berit for innsatsen og det hun har fått til gjennom disse årene. Bidragene hennes har vært avgjørende både for Viken Fiber, kundene og utviklingen av bredbåndsinfrastrukturen på Østlandet. Samtidig har jeg stor tillit til at Stian Berg vil videreføre det viktige arbeidet med å utvikle og drifte robust infrastruktur og levere gode kundeopplevelser for Viken Fiber-kundene, sier Dahle Larsen. (hf)

Gruppesøksmålet mot Telenor i Myanmar får slippe inn til behandling i retten, har Asker og Bærum tingrett besluttet, skriver NRK.

Minst 1253 personer deltar i gruppesøksmålet der kravet er på minst 130 millioner kroner.

– Retten mener at vilkårene for å reise gruppesøksmål er oppfylt, slår retten fast.

Den svenske ideelle organisasjonen Justice and Accountability Initiative (JAI) leverte i april inn et gruppesøksmål på vegne av Telenor-kunder i Myanmar mot den norske telegiganten.

De mener Telenor delte sensitiv kundedata med landets militære etter kuppet i 2021 og knytter datadelingene til alvorlige menneskerettighetsbrudd – blant annet henrettelsen av en fremtredende dissident og fengslingen av en annen.

De krever om lag 9000 euro per kunde, og erstatningskravet avhenger av det endelige antallet identifiserte ofre. Saksøkerne mener det er minst 1253 telefonnumre der data har blitt delt.

– Våre ansatte risikerte fengsling, tortur eller dødsstraff dersom militærmyndighetenes pålegg ikke ble etterkommet. Etter Telenors syn er det ikke grunnlag for erstatningsansvar i denne saken, skriver informasjonssjef David Fidjeland til NRK.

Tidligere denne uken ble Telenor siktet av både Kripos og PST, som også gjennomførte ransaking ved selskapets hovedkontor i Bærum.

(NTB)

Kong Charles advarer noen av verdens fremste KI-selskaper mot å miste kontrollen over utviklingen av kunstig intelligens.

Kongen frykter at KI kan komme til å utgjøre en «eksistensiell trussel» og ber selskapene gjøre noe med sikkerheten før det er for sent.

– Det ser ut til å være et visst hastverk med å ta tilstrekkelig hensyn til de eksistensielle farene ved at slike teknologier havner i feil hender og brukes på potensielt katastrofale måter, sa han da han torsdag møtte ledere fra en rekke KI-selskaper på sitt gods Dumfries House i Cumnock i Skottland.

– Vi trenger vel tilstrekkelige kontrollmekanismer før det er for sent, spurte kongen, som samtidig framholdt at KI gir mulighet til å bedre menneskers liv.

Skrekkscenario

De siste ukene har diskusjonen igjen gått høyt om hvorvidt utviklingen av KI går så raskt at bransjen ikke greier å følge opp med nødvendige sikkerhetstiltak. Den startet med at to utviklere i selskapet Anthropic advarte om at teknologien utvikler seg så raskt at det kan føre til at menneskeheten utslettes innen få år.

Men det har også vært kritiske stemmer som mener at KI-selskapene kan ha gode grunner til å komme med slike advarsler nå, og at det underliggende motivet er å ivareta selskapenes egne interesser.

Det kan for eksempel være et ønske om å få på plass nye regler som sikrer enkelte selskaper et forsprang. Eller det kan handle om at selskapene selv ønsker å bremse de enorme investeringene i den nye teknologien.

Frykt for å tape

Den raske utviklingen knyttes blant annet til det globale KI-kappløpet, der land som USA og Kina frykter at de vil tape enormt på å havne bakut.

Blant dem som hadde tatt turen til Skottland, var Nvidias toppsjef Jensen Huang, Google DeepMinds styreleder Demis Hassabis, OpenAIs finansdirektør Sarah Friar og Storbritannias KI-minister Kanishka Narayan.

Også pavens rådgiver Paolo Benanti, som har tatt til orde for en mer langsom KI-utvikling, var til stede.