Nyhetsstudio

Databrikkeprodusenten Nvidia fikk et overskudd på 18,8 milliarder dollar i første kvartal, tross pålagte begrensninger i salg til Kina. Det er bedre enn ventet.

Omsetningen økte med nesten 5 milliarder dollar fra første kvartal i fjor og landet på 44,1 milliarder i årets første tre måneder, viser selskapets kvartalsrapport som ble lagt fram onsdag.

Resultatet etter skatt ble på 18,8 milliarder dollar, opp fra 14,9 milliarder i første kvartal i fjor.

I april ble selskapet ilagt restriksjoner fra amerikanske myndigheter på salg av databrikker til Kina. Dette medførte beregnede tapte inntekter på 4,5 milliarder dollar for selskapet, skriver Nvidia i en pressemelding.

Kvartalsresultatet ble sluppet etter at Wall Street hadde stengt for dagen, men selskapet stiger i etterhandelen på børsen.

Amerikanske databrikkeprodusenter har fått beskjed av Trump-administrasjonen om å stanse salg til kinesiske selskaper, erfarer Financial Times.

Avisa siterer flere kilder som er orientert om saken. Det amerikanske handelsdepartementet har skrevet brev til produsenter som Cadence, Synopsys og Siemens EDA der de blir bedt om å stanse levering av sin teknologi til Kina.

USAs president Donald Trump og hans administrasjon har lenge jobbet med å begrense Kinas evne til å utvikle stadig mer avanserte databrikker til bruk i kunstig intelligens. Blant annet har de allerede begrenset eksporten av brikker fra giganten Nvidia.

Biden-administrasjonen begrenset også salg av den aller mest avanserte teknologien i 2022, men eksporten av varer som falt utenom dette fortsatte som før.

Seks dataspill i spennet detektiveventyr, livssimulator, ørkenvandring og tehandel har fått utviklingstilskudd fra Norsk filminstitutt.

I årets andre søknadsrunde for tilskuddsordningen for spillutvikling kom det inn 37 søknader. Det ble fordelt i alt 11,75 millioner kroner til seks dataspill, der fire av dem er nye titler. Hele fire av dem har kvinnelig produsent.

– Det er gledelig å se. Kvinneandelen i spillbransjen er fortsatt lav, men det systematiske arbeidet for likestilling på spillfeltet gir resultater, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery i en kommentar.

– Søknadene som er kommet inn i denne runden, viser at det er mange gode prosjekter under utvikling i norsk spillbransje. Spillbransjen selv har jobbet aktivt for å få en mer likestilt bransje, sier Kaja Hench Dyrlie, seksjonsleder for spill på Norsk filminstitutt.

Størst andel glefser Krillbite Studio ved produsent Tobias Kaasa Fossheim til seg for detektivspillet «P.I. – Prosjekt Inkognito». «Hello Sunshine» fra Red Threat Games og produsent Natasha Arthur får 3,4 millioner kroner i utviklingstilskudd.

«My Child New Beginnings» fra Sarepta og produsent Catharina Due Bøhler fikk en million kroner i tilskudd. Det er oppfølgeren til prisbelønte «My Child Lebensborn» og nærmer seg lansering.

En million fikk også «Tealings» fra Tellicherry og produsent Henriette Myrlund, og «Kokong» fra Henchman & goon og Yngvill Hopen, mens «Gruva» fra Rubarb og produsent Thomas Viktil mottok 500.000 kroner i utviklingstilskudd.

For første gang er mobildatapakker på over 100 gigabyte i måneden det nordmenn kjøper mest av.

– Stadig flere velger abonnement med store datapakker, og vi ser at behovet for data fortsetter å øke. Når mobildekningen er god, og folk bruker mobilen til alt – uansett hva det er – blir det naturlig at også databruken skyter fart, sier seksjonssjef Inger Vollstad i Nkom i en pressemelding.

I 2023 kjøpte rekordmange nordmenn datapakker på over 100 GB i måneden. Ved utgangen av 2024 hadde nesten hver tredje nordmenn et mobilabonnement med en datapakke på denne størrelsen inkludert, viser tall fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

Vollstad sier man bør velge den datapakken som passer best til eget forbruk, ikke bare den som inneholder mest data.

Tsjekkiske myndigheter slår fast at et dataangrep mot landets utenriksdepartement som startet i 2022, stammer fra Kina. Både Nato og EU reagerer på angrepet.

– Jeg har kalt inn den kinesiske ambassadøren for å gjøre det klart at slike ondsinnede handlinger har alvorlige konsekvenser for det bilaterale forholdet, sier Tsjekkias utenriksminister Jan Lipavsky i en uttalelse på X.

– Den ondsinnede aktiviteten ble utført av dataspionasje-aktøren APT31, som er offentlig assosiert med Kinas statssikkerhetsdepartement, heter det videre fra Lipavsky.

Angrepet mot utenriksdepartementet startet i 2022 og rettet seg mot et av departementets uklassifiserte nettverk, ifølge en uttalelse.

– Vi står i solidaritet med Tsjekkia i etterkant av det ondsinnede angrepet mot deres utenriksdepartement, sier generalsekretær Mark Rutte i Nato i en uttalelse.

Også EU uttrykker støtte til Tsjekkia i forbindelse med angrepet.

Google finansierer kortfilmer viet kunstig intelligens, som fremstiller teknologien mindre marerittaktig enn i Hollywood-klassikerne.

Ifølge Los Angeles Times er prosjektet, kalt «AI on Screen», et samarbeid med produksjonsselskapet Range Media Partners.

I flere tiår har Hollywood-regissører som Stanley Kubrick med «2001: A Space Odyssey» (1968), James Cameron med «Terminator» (1984) og Alex Garland med «Ex Machina» (2014) fremstilt kunstig intelligens som en skurk og drapsmaskin. Selv Steven Spielbergs relativt håpefulle 2001-film «A.I.: kunstig intelligens» hadde en pessimistisk fremtidsvisjon.

Keaton og sønn

Avisen skriver at Google, som er en ledende utvikler innen KI-teknologi, håper å flytte de kulturelle samtalene vekk fra dette. Foreløpig har to kortfilmer fått grønt lys:

«Sweetwater» handler om en mann som besøker barndomshjemmet sitt og oppdager et hologram av sin døde kjendismor. Michael Keaton har regi og spiller hovedrollen, mens manus er skrevet av sønnen Sean Douglas.

– De var på utkikk etter historier som ikke var dommedagshistorier om kunstig intelligens, noe som var helt greit for meg, for jeg synes vi har sett så mange av det. Det er fint å se en mellomting, selv om det ikke er overdrevent positivt, sier Douglas til LA Times.

Skal ikke være reklame

Mira Lane, visepresident for teknologi og samfunn i Google, opplyser at selskapet ikke pusher egne produkter i filmene, som ikke er reklame – og ikke er laget ved hjelp av KI.

Her hjemme har Anne-Kat Hærland, som viet sitt comeback som standupkomiker til KI-teknologien med showet «Don't Panic! En guide til Kunstig intelligens», tidligere uttalt til NTB:

– Vi lever i et samfunn der alt handler om kjøp og salg, og frykt selger. KI er blitt den nye flåtten.

Salesforce, selskapet bak teknologi som Slack og CRM-løsninger, har annonsert at de vil kjøpe dataselskapet Informatica for omtrent 8 milliarder dollar. Det tilsvarer over 80 milliarder kroner.

Det melder Reuters.

Målet for Salesforce er å utvide egen virksomhet rundt dataforvaltning, og kunne dra nytte av KI-verktøyene selskapet har utviklet.

For et drøyt år siden var også oppkjøpet tema. Den gang havarerte diskusjonen, som ifølge Reuters, skal ha dreid seg om en pris på rundt 35 dollar per aksje, noe som vil si en totalverdi på rundt 11 milliarder dollar, inkludert gjeld.

Informatica er et selskap som siden oppstarten i 1993 har slått seg opp på digital automatisering og datastyring. Ifølge deres egen nettside skal de ha rundt 5000 kunder, deriblant Unilever og Deloitte.

Salesforce, på sin side, kjøpte opp Slack Technologies i 2020. prisen var oppunder 28 milliarder dollar og var selskapets til da største oppkjøp.

Intervjuer med 225 IT- og sikkerhetssjefer i Norge, Sverige og Danmark viser blant annet at mer enn sju av ti IT-sjefer mener at deres cybersikkerhetsarbeid må styrkes. 40 prosent oppgir at de mangler ressurser for å møte kravene de selv har identifisert, skriver Global Connect, som har finansiert undersøkelsen.

Hele 53 prosent ser NIS2 og andre regulatoriske endringer som en av de viktigste drivkreftene. Kun 21 prosent har en strategi for å håndtere sikkerhetsrisikoer knyttet til kvanteteknologi. Én av tre oppgir at det finnes mangler i organisasjonens cybersikkerhetskompetanse.

– Det er tydelig at stadig flere innser hvor viktig det er å investere i sikkerhet, men rapporten viser også at mange fortsatt sliter med å omsette innsikten til konkrete tiltak. Vi trenger både teknologi og lederskap for å ruste oss for et mer komplekst trusselbilde, sier Anna Granö, EVP B2B i GlobalConnect.

Mer enn hver fjerde IT-sjef oppgir at de ikke vet om organisasjonen deres er omfattet av NIS2-direktivet. Det viser at regelverkene ikke alltid er fullt ut kjent eller iverksatt i virksomhetene, noe som kan påvirke forberedelsene til fremtidige krav.

Jon Fredrik Baksaas er valgt som ny styreleder for nettselskapet BKK. Baksaas har bred erfaring fra norsk næringsliv, inkludert flere år som konsernsjef i Telenor og som styreleder i Statnett. Øivind Askvik fra Skagerak Energi og Lede er valgt til ny nesteleder.

Baksaas er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og IMD i Lausanne i Sveits, og har erfaring fra blant annet DNV, Aker og Telenor. I sistnevnte var Baksaas konsernsjef i perioden 2002 til 2015. Baksaas har lang erfaring fra en rekke styreposisjoner, inkludert som styreleder for Statnett i perioden 2018 til 2022, og som nåværende styreleder i DNV. 

BKK er Norges tredje største nettselskap med over 270.000 kunder på Vestlandet og 22.500 kilometer med strømnett. Selskapet er heleid av Eviny-konsernet. Eviny har en ambisiøs strategi med mål om å doble kapasiteten i strømnettet de neste ti årene for å møte behov til industri og næringsliv.

– Jeg ser frem til å tre inn i rollen som styreleder for BKK. Selskapet er godt posisjonert og er helt sentralt for utviklingen av Vestlandet som Norges viktigste eksportregion. Energi-infrastruktur er kritisk viktig, både i et beredskapsperspektiv og for å sikre omstilling og fremtidig verdiskapning. Jeg gleder meg til å jobbe sammen med kollegiet i styret og med hele selskapet for å bidra til at vi skal nå de målene som er satt, sier Jon Fredrik Baksaas, påtroppende styreleder i BKK. 

Det var i første rekke bedriftsmarkedet som skulle rettferdiggjøre mobiloperatørenes store investeringer i 5G. Det har ikke slått til så langt. Inntektsøkningen på mobilt bedriftsmarked var i 2024 mindre enn i årene før. Det er en ny og stor aktør i det norske bedriftsmarkedet – Starlink med 409 millioner kroner i inntekter i fjor, skriver Telecom Revy.

5G hadde ikke noen som helst positiv innvirkning på utviklingen i mobilmarkedet i bedriftssegmentet i 2024. Den totale inntektsveksten fra 2023 til 2024 var beskjedne 95 millioner kroner – mens den i snitt de siste fem årene har være større; 139 millioner kroner årlig. Med andre ord redusert veksttakt.

Ikke rart at Telenor og Telia har bremset 5G-investeringene. I likhet med mange andre mobiloperatører er de i knipa mellom å ikke ha investeringskapital nok til å realisere 5G SA, og dermed ikke de tjenestene som er det viktigste 5G har å by på – spesielt i bedriftsmarkedet. Det som skulle selge 5G er kort sagt ikke der ennå.