Nyhetsstudio

Dette er de viktigste nyhetene fra fredag 8. mai så langt.

Haikins Norge-drøm lever farlig

Keeper Nikita Haikin (30) har fått avslag av Fifa på søknaden om å spille for Norges landslag, erfarer NTB. Fifa mener han ikke oppfyller kravene i vedtektene om botid i landet man skal skifte til.

Norges Fotballforbund opplyser at de fortsatt har dialog med Fifa og vil komme tilbake med mer informasjon. Botiden til Haikin ble nullstilt da han i 2023 var på lån i engelske Bristol City.

Spionsiktet kvinne varetektsfengslet

Den kinesiske kvinnen som torsdag ble siktet av PST, er varetektsfengslet i fire uker. Kvinnen er pågrepet for medvirkning til forsøk på spionasje mot Norge.

PST har ransaket to hus, ett på Andøya i Nordland og ett på Otta i Innlandet, opplyste politiadvokat Thomas Blom i PST torsdag. Andøya huser romhavnen Andøya Spaceport, som er blitt et oppskytningssted for forskningsraketter og drifter Norges eneste trenings- og skytefelt for testing av militær teknologi.

Ukraina: 140 angrep etter russisk våpenhvile

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier at over 140 russiske angrep mot frontlinjestillinger er registrert siden midnatt, da Russlands ensidige våpenhvile trådte i kraft.

Russland anklager på sin side Ukraina for å bryte våpenhvilen, og melder at 264 ukrainske droner ble skutt ned i løpet av de første sju timene. 13 flyplasser i Sør-Russland stanset trafikken på grunn av droneangrep.

Starmer åpner for å fortsette tross krisevalg

Statsminister Keir Starmer erkjenner at resultatet i torsdagens lokalvalg smerter kraftig, men signaliserer at han ikke vil trekke seg.

– Tøffe dager som dette svekker ikke min besluttsomhet, sier Starmer ifølge Sky News.

Foreløpige resultater viser kraftig tilbakegang for Labour og De konservative, mens ytre høyrepartiet Reform har vunnet 390 seter – 388 flere enn ved forrige lokalvalg. Reform-leder Nigel Farage omtaler det som et historisk skifte i britisk politikk.

Yango får milliardgebyr etter Russland-overføring

Den russiskeide taxiappen Yango får et gebyr på 100 millioner euro av det nederlandske datatilsynet for ulovlig overføring av personopplysninger til Russland.

Det norske Datatilsynet sier de ser alvorlig på risikoen, fordi russiske myndigheter potensielt kan overvåke nordmenns bevegelser. Eierselskapet MLU sier til E24 at de vil bestride vedtaket.

Bøndene skuffet over statens tilbud

Norges Bondelag mener statens tilbud på 3,2 milliarder kroner ikke er godt nok. Bondelaget krevde 4,2 milliarder kroner i årets oppgjør.

– Staten legger fortsatt opp til at bøndene skal henge etter. Det kan vi ikke akseptere, sier forhandlingsleder Bjørn Gimming. Bondelaget skal nå gå nøye gjennom tilbudet.

Gapet mellom bøndene og staten er mindre i år enn i fjor. I statens tilbud foreslås det å øke bevilgningen til jordbruksavtalen fra 16,9 milliarder kroner i 2021 til 33 milliarder kroner i 2027. Forhandlingene skal være avsluttet innen 16. mai, og Stortinget skal behandle jordbruksoppgjøret før sommeren.

Kolpus «Nytt på Nytt»-erstatter klar

Komiker og skuespiller Kristine Grændsen (34) blir ny fast deltaker i «Nytt på Nytt» fra høsten av. Hun erstatter Isalill Kolpus, som sluttet i april etter tre år i programmet.

– Dette føles helt surrealistisk. Jeg er beæret, men også livredd, sier Grændsen til NRK. Hun er klar for ny sesong 4. september, sammen med Johan Golden og programleder Bård Tufte Johansen.

Overraskende PFAS-funn hos nordmenn

For første gang er norske blodprøver testet for trifluoreddiksyre (TFA). Av 64 PFAS var TFA det dominerende stoffet i blodet, ifølge en ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI).

– Studien tyder på at PFAS-eksponeringen i Norge er undervurdert, skriver FHI. Kjente PFAS kunne bare forklare 60–70 prosent av den totale mengden organisk fluor som ble målt i prøvene.

Et endret risikobilde og andre behov gjør at økte krav til reservestrøm i norske mobilnett må vurderes, mener Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

– Mobilnettet må tåle mer fremover. Dagens krav ble fastsatt for over ti år siden, og både risikobildet og behovene har endret seg, sier sikkerhetsdirektør Svein Scheie i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i en pressemelding.

Vi er mer avhengig av mobilkommunikasjon enn tidligere. Mer ekstremvær og en skjerpet sikkerhetssituasjon gjør også at det er på tide å sjekke kravene på nytt, mener Scheie.

Nkom har fått ansvar fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet for å vurdere om dagens krav til reservestrøm oppfyller ekomlovens krav til forsvarlig sikkerhet.

Kravet er at mobilnettene må ha minst to timers reservestrøm i tettsteder med over 20 000 innbyggere. Utenfor disse områdene tilpasses kapasiteten etter behov, men skal i gjennomsnitt være minst fire timer og aldri under to timer.

– Alle som er avhengige av mobilen, må kunne stole på at nettet fungerer også når strømmen går. Samtidig ser vi at strømbrudd fortsatt er en av de vanligste årsakene til utfall i mobilnettene. Det er en sårbarhet vi må ta på største alvor, sier Scheie.

Kartleggingen av behovet for reservestrøm gjennomføres over hele landet. Det skal gi et bedre grunnlag for å vurdere hvilke krav som trengs for å sikre befolkningen. Rapporten legges fram innen mars 2027.

Den russiskeide taxiappen Yango får et gebyr på 100 millioner euro av det nederlandske datatilsynet.

I tillegg til et gebyr på 100 millioner euro, ber det nederlandske datatilsynet eierselskapet MLU om å stanse alle overføringer av personopplysninger om nordmenn og finner til Russland, skriver det norske Datatilsynet.

I EØS kan taxi-appen kun brukes i Norge og Finland, men selskapet har sitt europeiske hovedkontor i Nederland. Selskapet behandler personopplysninger om hvor man vil reise fra og til, og sender det deretter videre til selskaper i Russland.

Sendte info til Russland

Det ble også samlet inn personnummer, kopier av førerkort, adresser, kontaktinformasjon, bilder, kontonummer og innholdet i chatter, ifølge undersøkelser som datatilsynene i Norge, Nederland og Finland har gjort.

– I Russland er ikke personopplysninger like godt beskyttet som i Europa. Den russiske regjeringen kan potensielt få tilgang til disse dataene, sier direktør Aleid Wolfsen i det nederlandske datatilsynet.

Wolfsen sier de sensitive opplysningene skulle vært særlig godt beskyttet, også siden det ikke finnes noe uavhengig datatilsyn i Russland.

– Vi ser alvorlig på risikoen som disse overføringene har for personvernet til norske innbyggere, fordi russiske myndigheter potensielt kan overvåke nordmenns bevegelser gjennom taxitjenesten, sier Tobias Judin, sjef for internasjonal seksjon i Datatilsynet.

Vil anke

Eierselskapet MLU sier til E24 at de vil bestride vedtaket. De mener opplysningene har vært kryptert og ikke lagret utenfor EU. De sier også at appen ikke har vært i drift her siden 2025.

Gebyret på 100 millioner euro tilsvarer rundt 1084 millioner kroner. Ifølge Datatilsynet beregnes alle slike gebyrer i EØS på samme måte, med utgangspunkt i morselskapets omsetning.

– MLU er en del av Yandex-konsernet. Yandex hadde i 2024 en verdensomspennende omsetning på over 12 milliarder euro, skriver Datatilsynet.

Forskere ved Institutt for energiforskning får to millioner kroner fra regjeringen for å studere hvordan elektronene i en klasse av magnetiske materialer som inneholder sjeldne jordartsmineraler oppfører seg.

Svært presise beregningsmodeller kan gi svar på om elektronene i materialene kan danne en tilstand som kalles en kvantespinnvæske. Hvis slike materialer kan eksistere, vil de kunne brukes i kvantedatamaskiner. Dette ifølge ei pressemelding fra kunnskapsdepartementet, der det deles ut 253 millioner kroner til forskning som skal gi nyskapende kunnskap. (hf)

EU-landene har blitt enige om å forby KI-verktøy som brukes til å framstille seksualiserte bilder, såkalte deepfakes, uten samtykke.

EU-landene og forhandlere i EU-parlamentet har blitt enige om forbudet, opplyser Kypros, som for tiden har formannskapet i EU.

I deepfakes kan en persons ansikt og stemme på overbevisende vis settes inn i en pornografisk video. Fremskritt innen kunstig intelligens har gjort det betydelig enklere å produsere svært overbevisende kunstig innhold.

Det planlagte forbudet skal også omfatte produksjon av materiale som viser seksuelle overgrep mot barn.

Deling av intimt eller manipulert materiale uten samtykke, inkludert deepfakes, ble kriminalisert som en form for digital vold i EU i 2024.

Før endringene kan tre i kraft, må avtalen formelt godkjennes av EU-parlamentets forsamling i plenum og EU-landene. Dette regnes vanligvis som en formalitet.

Hvis tiltaket blir godkjent, har selskaper frist til 2. desember 2026 med å tilpasse seg forbudet.

, styremedlem i Stockholm AI og gründer av militær-KI-selskapet Echo Alpha, mener å vite hvordan Sverige kan bli ledende innen ansvarsfull kunstig intelligens (KI). Men det krever at svenskene slutter å delta i techselskapenes rotterace og begynner å bygge en egen vei framover, skriver Dagens PS.

– Stockholm er Europas Silicon Valley. Det er hit investorene ser. Vi har gode selskap og entreprenører som bygger for framtiden, sier Leylani, som lister opp tre områder der KI kan gjøre størst forskjell i Sverige:

Hurtigere vitenskapelige gjennombrudd, Demokratisert kunnskap og styrket entreprenørskap. Han mener KI kan aksellererere forskning på måter som tidligere ikke var mulig. KI kan også bidra til å spre kunnskap globalt. Til slutt mener han at KI ikke vil gi massearbeidsløshet, men en ny kultur for nyskapning, ettersom færre mennesker kan gjøre mer. (hf)

Den tidligere Nav-direktøren Hans Christian Holte blir ny sjef for KI Norge.

– Norge må bli bedre til å ta i bruk mulighetene kunstig intelligens gir på en systematisk måte, sier Holte i en pressemelding.

KI Norge ble lansert i fjor av Digitaliseringsdepartementet. Det skal være en nasjonal arena for innovativ og ansvarlig utvikling og bruk av kunstig intelligens i offentlig og privat sektor, skriver direktoratet.

Det er satt av 10 millioner kroner til etableringen.

E24 omtalte ansettelsen først.

– KI Norge skal være Norges KI-motor for å sikre rask og ansvarlig utvikling og innføring av kunstig intelligens, sier digitaliseringsminister Karianne Tung til avisen.

En EU-forordning for bruk av KI som er på vei, vil være med å sette rammene for reglene for bruken også i Norge.

– Potensialet i KI er veldig stort, men det er en del å passe på, sier Holte.

Holte har lang erfaring med lederstillinger i offentlig sektor. Før han var Nav-sjef, var han direktør i Skatteetaten.

Han fikk sparken som Nav-sjef etter at Nav fikk refs fra Riksrevisjonen for å ha gitt feilinformasjon.

Telenor vant konkurransen om en kontrakt med forsvarssektoren og Nasjonal sikkerhetsmyndighet til en verdi av 750 millioner kroner.

Dette betyr at etter 23 år med andre leverandører, har Telenor vunnet denne viktige forsvarsavtalen.

Rammeavtalen har en varighet på fire år med opsjon på forlengelse på inntil tre år. Den omfatter mobil- og fasttelefoni inkludert administrasjonsverktøy, sentralbord og mye annet.

Den maksimale verdien som kan anskaffes på rammeavtalen, inkludert alle opsjoner, utgjør 950 millioner kroner.

Sikkerhet

Avtalen stiller svært strenge krav til sikkerhet, robusthet, dekning og kvalitet i en skjerpet geopolitisk situasjon, ifølge en pressemelding fra Forsvarsmateriell.

Tjenestene skal understøtte automatisering og digitalisering av arbeidsprosesser og være teknisk og operativt robuste i beredskap, krise og krig.

– For oss har det vært særdeles viktig med en langsiktig avtale med en solid og innovativ partner. Telenor leverer på alle kriterier og kan vise til en meget god dekning nå og fremover, sier direktør Gro Jære i Forsvarsmateriell i pressemeldingen.

Forsyningssikkerhet

Telenor har kontroll over egen nasjonal infrastruktur og har svært høy nasjonal arealdekning. I tillegg er dekning i kystnære områder, og særlig i nord der Forsvaret opererer, av avgjørende betydning, heter det i pressemeldingen.

– Vi er stolte og ydmyke. Telenors ambisjon er å være hele Norges sikkerhetsnett, og år over år investerer vi tungt for å lykkes med ambisjonen. Forsvarssektoren får nå tilgang til Norges mest omfattende og robuste kommunikasjonsnett, bygget for å fungere også i krevende situasjoner, sier administrerende direktør Birgitte Engebretsen i Telenor Norge.

Etter datainnbruddet i læringsplattformen Canvas mottok datatilsynet en rekke meldinger om brudd på personopplysningssikkerheten.

– Dette fremstår som et alvorlig avvik med potensielt store mengder personopplysninger på avveie, sier senioringeniør Fredrik Christensen i Datatilsynet i en pressemelding.

Datatilsynet har til nå mottatt i underkant av 20 avviksmeldinger fra ulike universiteter og høyskoler i landet, men har ikke tilstrekkelig informasjon til å stadfeste hvilke behandlingsansvarlige som faktisk er påvirket av dette bruddet.

– Av avviksmeldingene vi har mottatt fremgår det at personopplysninger som er på avveie kan inkludere navn, epostadresse, student-ID og meldinger som er sendt i Canvas. Det er per nå ikke mulig for oss å stadfeste hvor mange personer som kan være berørt av bruddet, sier Christensen.

Instructure, selskapet som driver Canvas, opplyste 1. mai at de hadde vært utsatt for et nytt cyberangrep. Læringsplattformen brukes av over 7000 læresteder over hele verden.

Canvas ble også utsatt for hacking i september i fjor. Den gang tok den kjente hackergruppa ShinyHunters på seg ansvaret.

Det norske selskapet IXT er en mobil virtuell nettverksoperatør – MVNO – med virksomhet i hele verden. De spesialiserer seg på å sikre kommunikasjonen for ting – IOT. Nå forteller selskapet at de har integrert Zscaler Zero Trust Network Access i mobilplattformen sin.

Løsningen gjør det mulig for bedrifter å håndheve sikkerhetspolicyer på internettilknyttede ting (IOT) og enheter i driftsmiljøer (OT) på SIM-nivå, uten behov for VPN-infrastruktur eller programvareagenter på endepunkter.

All trafikk på enheter inspiseres i henhold til reglene før den når målet. Ved å fjerne eksponerte porter og avvise innkommende forbindelser er løsningen utformet for å redusere angrepsflatene betydelig.

Teknisk direktør Henning Solberg i IXT sier at VPN-er ble utformet for å forbinde brukere på laptoper til bedriftsnettverk. De ble aldri utformet for tusenvis av hodeløse enheter i kraftnett, avløsrenseanlegg og fabrikkgulv.

– Med denne integrasjonen bringer vi den samme Zero Trust-arkitekturen som Zscaler leverer til Fortune 500-IT-miljøer direkte til OT- og IoT-enheter over mobilnett. For organisasjoner som står overfor krav til etterlevelse av NIS2, er denne integrasjonen utformet for å støtte viktige krav med en redusert angrepsflate, ingen VPN-avhengigheter, fullstendig trafikkinspeksjon og revisjonsklare kontroller – alt fra ett enkelt SIM, sier han.