Nyhetsstudio

Norske forskere er med i kappløpet om å utvikle kunstig intelligent analyseverktøy for prostatakreft. De første testene av KI-diagnose gir gode resultater.

Prostatakreft er svært vanlig, særlig med høyere alder, og rammer rundt halvparten av menn over 60 år. Kjennskap til risikoen har gjort at stadig flere menn ønsker å ta blodprøve for å avdekke prostataspesifikt antigen (PSA) i blodet.

Utfordringen er at PSA alene ikke betyr at man har prostatakreft. Derfor trengs det i svært mange tilfeller oppfølging med avansert røntgenteknikk (MR).

Fordelen med at flere tester seg, er selvsagt at stadig flere oppdager prostatakreft på et tidlig tidspunkt og får god prognose. Ulempen er at det blir mange MR-bilder å analysere og mye arbeid på legene og radiologene som skal tolke bildene.

– Analyseverktøy som er kunstig intelligente, kan avløse legene med å avdekke enkle og klare tilfeller slik at legene kan bruke tiden på de komplekse sakene, sier professor Tone Frost Bathen ved NTNU til Gemini.

Hun er prosjektleder for KI-analyseverktøyet kalt PROVIZ.

Raskere og mer nøyaktig

En MR gir et svært detaljert bilde av prostatakjertelen og omgivende vev. Per nå tolkes disse bildene manuelt av en erfaren radiolog.

– KI kan føre til at radiologene raskere og mer nøyaktig kan bestemme om pasienten trenger å få tatt en vevsprøve, og hvor i prostata den bør tas, sier Bathen.

Prosjektet med PROVIZ startet allerede i 2018. NTNU har gjennomført tester på om lag 80 pasienter ved St. Olavs hospital, som viser at verktøyet er svært lovende. Foreløpig er PROVIZ kun tilgjengelig for bruk i ulike forskningsprosjekter, og det blir langt større klinisk testing. Det jobbes med søknad om patent, slik at verktøyet også kan bli kommersielt tilgjengelig.

– Det er det store spørsmålet nå, om vi kommer dit. Vi er avhengige av investorer som har tro på produktet for å få det ut, sier Bathen til NTB.

Stoler mest på legen

En ny, mindre studie viser at pasientene som har testet PROVIZ, mener KI har potensial, men de stoler på funnene kun hvis en erfaren lege går god for det som avdekkes. I studien er 18 menn intervjuet etter å ha fått en prostatakreftdiagnose ved bruk av KI. Generelt uttrykker de grunnleggende tillit til helsesystemet og at de stoler på legene og deres vurderinger. Når KI stiller en diagnose, ønsker de derimot en menneskelig vurdering i tillegg.

– Teknologi alene er ikke nok. Menneskelig kontakt og faglig vurdering forblir uunnværlig, sier Simon A. Berger, doktorgradsstipendiat ved NTNU, som har gjennomført studien.

Utviklerne vet at det er høy internasjonal konkurranse og flere forskergrupper i verden som jobber med å utvikle lignende diagnoseverktøy for prostatakreft. Med finansiering anslår teamet bak PROVIZ at de kan være på markedet i USA i løpet av et år, og i Europa om litt over et år.

Tester screeningprogram

Over 5000 menn får diagnosen prostatakreft årlig. 65.000 menn lever med prostatakreft, mens rundt 1000 dør av sykdommen hvert år.

Omfanget bidrar til at det årlig tas 600.000 PSA-blodprøver fordelt på 400.000 menn.

– Dette kalles vill-screening og er den situasjonen vi får når vi ikke har et nasjonalt screeningsprogram, sier sekretariatsleder Andreas Hole i Prostatakreftforeningen til NTB.

Foreningen er med på den første pilotstudien for prostakreftscreening i Norge, som starter ved Akershus universitetssykehus (Ahus) 1. februar.

Om lag 22.000 menn i alderen 50 til 54 år som bor i nedslagsfeltet til Ahus, vil bli invitert via Helsenorge til å delta i pilotstudien de neste to årene.

KI med potensial

I regjeringens nasjonale kreftstrategi er nå et av målene å innføre screeningprogram for prostatakreft, slik man i dag har for brystkreft, livmorhalskreft og tarmkreft, for å oppdage prostatakreft i tidlig fase. I strategien står det at «KI er en teknologi som har potensial til å kunne øke fordelene og redusere ulempene ved screening».

– Vi har i to tiår jobbet for å få en tidligst mulig diagnostisering av prostatakreft. Et nasjonalt screeningprogram for prostatakreft kan bidra til at flere menn får sykdommen oppdaget tidlig, og dermed reddes fra dødelig kreft, sier Hole.

– Det er videre veldig flott med andre initiativ for tidligst mulig oppdagelse, som MR prosjektet ved NTNU/ St. Olavs hospital. Det støtter vi opp om, sier han videre.