Nyhetsstudio

Fem svenske statsborgere er pågrepet på Kypros, mistenkt for å ha planlagt drap. Fra før er to nordmenn og en ire pågrepet i samme sak.

De fem svenskene er mellom 20 og 30 år gamle, skriver svensk politi i en pressemelding mandag.

Pågripelsene skjedde i løpet av helgen og var et resultat av samarbeid mellom svensk, dansk og kypriotisk politi, i tillegg til at Europol var involvert i etterforskningen.

Mennene er mistenkt for å ha planlagt et drap. I samme sak ble to nordmenn pågrepet på Kypros i slutten av august, sammen med en irsk mann.

– Vi er kjent med at to norske borgere er arrestert på Kypros. Av hensyn til taushetsplikten og personvernet kan vi ikke kommentere saken ytterligere, sa pressevakt Thea Finstad i Utenriksdepartementet til VG for en drøy uke siden.

Det er ikke kjent hvordan nordmennene stiller seg til spørsmålet om straffskyld.

Mennene skal ha søkt etter en leiemorder på nettet, ifølge nettavisen Cyprus Inform. De skal ha planlagt å ta livet av to utenlandske personer som etter planen skulle ankomme Kypros. De kom i kontakt med en dansk politibetjent som jobbet undercover, som så varslet dansk politi om drapsplanene, skriver VG.

– En håndfull menn har nesten ubegrenset makt over kunstig intelligens, advarer FNs høykommissær for menneskerettigheter, Volker Türk.

Mandag åpnet Türk den 63. sesjonen i FNs menneskerettighetsråd i Genève.

I talen tegnet han et dystert bilde av stadig flere konflikter, klimakaos og en rask teknologisk omstilling som bidrar til polarisering verden over.

– Vi lever i en ekstremenes tidsalder, sa Türk, som særlig advarte mot farene ved bruk av kunstig intelligens (KI).

– En håndfull menn har nesten ubegrenset makt over KI, som vi gjentatte ganger får høre har ufattelig regnekraft, sa Türk, uten å nevne noen ved navn.

– De snakker om frihet, men ved nærmere ettersyn viser det seg at det stort sett bare er snakk om frihet til å utnytte våre data, fortsatte han.

Türk sa videre at han deler bekymringene til flere i IT-verdenen, som advarer og sier at avansert KI kan utgjøre en eksistensiell trussel mot menneskeheten.

FNs menneskerettssjef etterlyser en bred internasjonal innsats for å innføre sikkerhetsbegrensninger.

– Jeg ber om en total mobilisering for å få på plass garantier for sikkerheten rundt KI før det er for sent, sa han.

Nettsiden til Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) ble hacket mandag.

– Vi kan bekrefte at FpUs nettside har blitt hacket. Vi oppdaget hendelsen og har iverksatt nødvendige tiltak for å sikre nettsiden. Som et midlertidig tiltak er trafikken nå videresendt til Frps nettside, skriver FpU-leder Lars Andreas Scheide Vartdal i en melding til Dagbladet.

Scheide Vartdal sier til avisen at de undersøker hendelsen og jobber med å få nettsidene tilbake i normal drift.

Da nettsiden ble hacket, tok ungdomspartiet tilsynelatende til orde for blant annet «skjenking av nordmenn i alle aldre», «lovlig sex med mindreårige» og «lovlig smugfilming».

– I FpU er vi kjent for lav terskel på skatter og høy terskel på moral, het det blant annet på nettsiden.

– Vi gjør samtidig oppmerksom på at innholdet som følge av angrepet ikke er publisert eller godkjent av FpU og derfor ikke må forstås som FpUs kommunikasjon, skriver FpU-lederen til avisen.

EU setter av 100 millioner kroner til satellittbasert internett til Grønlands avsidesliggende regioner.

Mandag undertegnet EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen og Grønlands regjeringsleder Jens-Frederik Nielsen en avtale om å styrke internettforbindelsen på Grønland via satellitt.

Undertegningen skjedde under et besøk hos Eutelsat OneWeb Satellite i hovedstaden Nuuk, der også Danmarks statsminister Mette Frederiksen var til stede.

EU ventes å bruke drøyt 9 millioner euro eller drøyt 100 millioner kroner på prosjektet, mens Danmark skal skyte inn 15 millioner danske kroner, nærmere 22 millioner norske.

EU-midlene er en del av en større EU-investering på Grønland, som von der Leyen kunngjorde da hun ankom Nuuk søndag.

Foruten satellittkommunikasjon er det ventet at EU vil investere i kritiske mineraler, fornybar energi og datasentre. Ifølge Financial Times utgjør finansieringspakken 200 millioner euro.

Hensikten er å styrke de økonomiske båndene mellom EU og den arktiske øya, som USAs president Donald Trump har erklært at han vil ha.

Grønland er en selvstyrt del av Kongeriket Danmark.

Det står hundrevis av millioner kroner på spill i rettsoppgjøret om Tiktoks datasenter på Hamar. Gamle anklager om manipulerte kostnadsanslag er trukket inn i saken, skriver DN.no.

Green Mountain har saksøkt entreprenøren CTS Nordics for dagbøter og påståtte mangler ved Tiktoks datasenter på Hamar, med krav på rundt 335 millioner kroner og mulig ytterligere krav. En tidligere arbeidskonflikt er trukket inn, der en innleid CTS-ansatt hevdet at han ble presset til å manipulere kostnadsanslag med 160 millioner kroner, noe begge parter nå avviser som relevant for saken.

Saken gjelder et datasenterprosjekt på opptil 29 milliarder kroner, kan gi tosifrede millionbeløp i advokatutgifter for hver side, og er planlagt med rettsmegling og eventuell hovedforhandling over to bolker på tre uker neste vår. (hf)

En av de største digitale sårbarhetene i India finner du på en seks kilometer lang del av kysten utenfor Mumbai mot det arabiske hav. Minst 13 av Indias 18 interkontinentale undersjøiske kabler kommer på land på denne korte strekningen, skriver BBC News.

Disse 13 kablene transporterer 95 prosent av Indias internasjonale trafikk til Europa, Afrika og Vest-Asia. Om flere av disse kablene kuttes samtidig, enten ved uhell eller med vilje, vil en stor del av Indias trafikk bli påvirket. Trafikk kan rutes om, slik at det ikke vil være snakk om total blackout, men kraftig reduksjon i kapasitet.

Det kan være ille nok for tidskritiske tjenester, særlig innen bank, børs, skyleverandører og myndigheters nettverk. Infrastruktur for kunstig intelligens kan også være sensitiv fordi de benytter store volumer av trafikk og hurtige forbindelser. (hf)

Datasikkerhetsekspert Lars Eirik Berg mener nye tjenestenektangrep mot Norge onsdag er svært sannsynlig, men tror ikke gravferden blir forstyrret.

– Tjenestenektangrep vil jeg si er så å si 99 prosent eller mer garantert. Det vil fortsette, sier Berg til NTB.

Han er sikkerhetsekspert i Semaphore med bred erfaring i bransjen og viser til flere tjenestenektangrep, også kalt DDoS, i det siste. De har blant annet rammet innlogging med ID-porten og nettsidene til en rekke universiteter og høyskoler, samt Utlendingsdirektoratet (UDI).

Et slikt angrep overbelaster servere med svært mye trafikk, men skiller seg fra hacking ved at de ikke kommer på innsiden av datasystemene. Tjenestene som angripes, fungerer vanligvis som normalt så fort angrepet er over.

Publikumstjenester kan bli rammet

Berg mener påloggingsløsninger, bookingsystemer og andre tjenester som er synlige for publikum, er blant de mest sannsynlige målene fram mot og under kong Haralds gravferd onsdag.

– Sannsynligheten er vel større for at de prøver å ramme det som publikum merker, sier han.

Slike angrep er vanligvis motivert av oppmerksomhet og medieomtale. Dermed mener han systemer som folk flest merker konsekvensene av, er mest utsatt.

Tjenestenektangrep kan blant annet håndteres ved egen skalerbar DDoS-beskyttelse på utsiden av tjenestene, samt å øke serverkapasiteten, men dette er dyrt.

– Det koster veldig mye å ha det oppe og gå til enhver tid, men på kritiske tjenester bør man ha en skalerbar løsning som oppskalerer seg automatisk ved store angrep.

– Men du kan aldri ha hundre prosent dekning mot tjenestenektangrep. Det blir ekstremt dyrt, sier han.

Ber mediene være varsomme

Flere av angrepene den siste tiden har en prorussisk gruppe tatt på seg ansvaret for. I sosiale medier omtaler de angrepene, opplyser om tidspunkt og deler bilder av nettsider som ikke fungerer og medieoppslag om angrepene.

Flere medier har omtalt gruppen med navn og bilde. Det er Berg kritisk til.

– Formålet er jo å skape oppmerksomhet, forstyrre eller teste systemer og teste beredskap, mener han.

– Så sannsynligheten er stor for videre tjenestenektangrep på grunn av mediedekningen til nå, sier han, men påpeker at det er et tveegget sverd, fordi man ikke kan unngå å omtale dem.

– Men det er litt de krigstypene og spesielt bruk av skjermbilder og navn. Det er spot on hva de jakter på, sier Berg.

– Tjenestenektangrep skjer mange ganger om dagen mot Norge, men medieoppmerksomheten kan også gi et feil inntrykk av at det har vært ekstra stor aktivitet de siste ukene, avslutter han.

NSM: – Sikkerheten må løftes

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) advarte før helgen om at slike angrep kan få konsekvenser dersom kritiske tjenester blir utilgjengelige. Også de sier at slike angrep i seg selv ikke er farlige, men handler om oppmerksomhet.

– Sikkerheten må løftes, virksomheter i Norge må sørge for reserveløsninger og må øve på hvordan de håndterer denne typen hendelser, sier avdelingsdirektør operativ cyber i NSM, Martin Albert-Hoff, i en e-post til NTB.

Ifølge NSM har Etterretningstjenesten og PST pekt på konkrete trusselaktører som har en interesse av å gjennomføre denne typen operasjoner.

– Tjenestenektangrep er et lavkost-virkemiddel for aktører som ønsker å skape oppmerksomhet, irritasjon, og ikke minst – svekket tillit til norske myndigheter, sier Albert-Hoff.

Google med gratistjeneste

Google har en gratis tjeneste som beskytter mot denne typen angrep. Under navnet Project Shield kan nyhetsmedier, menneskerettighetsgrupper og andre organisasjoner, samt statlige aktører, søke om gratis beskyttelse mot tjenestenektangrep. Det har vært tilgjengelig i flere år og godt brukt i Ukraina mot russiske angrep. Nå vil de løfte det fram tydeligere også i Norge.

– Når vi ser hvordan det norske sivilsamfunnet har blitt rammet de siste ukene, føler vi en plikt til å rope høyt om at denne gratis hjelpen faktisk finnes, sier kommunikasjonssjef Sondre Ronaner i Google til NTB.

Han påpeker også hvordan disse angrepene kan være svært dyre å beskytte seg mot, i noen tilfeller titusenvis av kroner i måneden. Det kommer til å forbli gratis for dem som kvalifiserer til programmet, sier han. Det krever ikke integrasjon med andre Google-tjenester.

Isar Aerospace er i gang med å bygge fem nye Spectrum-raketter. Det skjer etter at selskapet hadde sin første vellykkede oppskyting på Andøya lørdag kveld.

– Videre vil vi nå fokusere på å raskt eskalere produksjonen av bæreraketter og møte den økende globale etterspørselen, sier direktør og medgründer av det tyske romfartsselskapet Isar Aerospace, Daniel Metzler, ifølge NRK.

Lørdag kveld ble det skrevet europeisk romfartshistorie da raketten Spectrum 2 nådde bane rundt jorden. Oppskytingen beskrives som en start på det som kan bli et europeisk romeventyr.

Isar Aerospace er i ferd med å bygge et nytt produksjonsanlegg. Når dette åpner, vil det etter hvert kunne produsere opptil 40 raketter i året.

Selskapet planlegger minst fem oppskytinger fra Andøya innen utgangen av 2027, skriver vol.no. Nøyaktig tidspunkt for neste oppskyting har ikke kommet ennå, melder direktøren.

Tetris sier de ikke har gitt Det hvite hus tillatelse til å bruke spillets ikoniske grafikk til Maga-versjonen av spillet som Trump-administrasjonen lanserte torsdag.

Tetris opplyser at de ikke har vært involvert i utviklingen av spillet og sier i en uttalelse at de ikke har autorisert eller lisensiert Tetris-merkevaren eller immaterielle rettigheter til spillet.

– P.S: Vi tar opphavsretten svært alvorlig, skriver The Tetris Company i sosiale medier.

De skriver videre at Tetris har tro på kraften i å samle mennesker, ikke splittelse. Uttalelsen kommer etter at Det hvite hus torsdag lanserte en nettside med sin egen Maga-vri på klassiske arkadespill, blant annet Tetris og Snake.

I spillene skal spillerne bygge grensemur og jakte migranter langs Rio Grande ved den meksikanske grensen.

Lanseringen har fått flere til å reagere kraftig, blant annet menneskerettighetsgrupper.

– Det gjør meg kvalm. De har lekt med menneskers liv i årevis, og nå har de laget et dataspill av det de holder på med, sier Amerika Garcia Grewal fra organisasjonen Frontera Federation.

I en uttalelse sier Det hvite hus at spillene har som mål å formidle «presidentens mange suksesser» på en måte alle amerikanere kan forstå. De har allerede varslet at nye spill vil komme snart på deres offisielle nettside.

Flere norske virksomheter har blitt rammet av tjenestenektangrep den siste tiden. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) understreker at angrepene ikke er farlige, men at sikkerheten må løftes.

– Det er viktig å understreke at tjenestenektangrep i seg selv ikke er farlig eller en trussel mot nasjonal sikkerhet. Denne type angrep handler som regel om oppmerksomhet og skape forstyrrelser, sier avdelingsdirektør operativ cyber i NSM, Martin Albert-Hoff, i en e-post til NTB.

Samtidig advarer han om at angrepene kan få konsekvenser ved at tidskritiske tjenester blir utilgjengelige.

– Sikkerheten må løftes, virksomheter i Norge må sørge for reserveløsninger og må øve på hvordan de håndterer denne typen hendelser, sier Albert-Hoff.

Digitaliseringen gjør samfunnet mer avhengig av digitale tjenester, og konsekvensene blir derfor mer merkbare.

– Når avhengigheten øker, må også sikkerhet og tiltak gjenspeile dette, mener han.

Ifølge NSM har Etterretningstjenesten og PST pekt på konkrete trusselaktører som har en interesse av å gjennomføre denne typen operasjoner.

– Tjenestenektangrep er et lavkost-virkemiddel for aktører som ønsker å skape oppmerksomhet, irritasjon, og ikke minst - svekket tillit til norske myndigheter, sier Albert-Hoff.