Nyhetsstudio

Da to fly ble fløyet inn i tvillingtårnene i World Trade Center i New York 11. september 2001, skapte det ikke bare død, skrekk og sjokk i USA. Terrorhandlingen endret i stor grad verden, både i tanke og handling.

Selve terrorangrepet førte til at nesten 3000 mennesker mistet livet. Det ble et enormt traume for USA, men også i resten av verden utløste terrorhandlingene store konsekvenser.

Millioner mistet livet

Forskning fra Cost of War-prosjektet i regi av Watson School of International and Public Affairs, som undersøker de menneskelige konsekvensene av terrorangrepet, viser at flere millioner mennesker har mistet livet verden over i kjølvannet av krigene mot terror som ble utløst etter sjokkangrepet.

Anslagsvis over 940.000 mennesker ble drept av direkte krigshandlinger i kjølvannet av 11. september i Irak, Afghanistan, Syria, Jemen og Pakistan mellom 2001 og 2023. Av disse var mer enn 432.000 sivile.

Antallet sårede og syke som følge av konfliktene er langt høyere, og det samme gjelder antallet sivile som døde «indirekte» – som følge av krigenes ødeleggelse av økonomi, helsevesen, infrastruktur og miljø.

Anslagsvis 3,6–3,8 millioner mennesker døde indirekte i krigssonene etter 11. september. Det bringer det samlede dødstallet til minst 4,5–4,7 millioner – og tallet stiger fortsatt, ifølge Cost of War.

Preger oss fortsatt

Brynjar Lia, professor i midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo, sier at selv om terrorangrepene først og fremst preget verden det første tiåret, lever vi fortsatt med flere ettervirkninger.

Han peker på at USAs kamp mot al-Qaida trakk store deler av den vestlige verden med seg – ikke minst i invasjonene i Afghanistan og Irak.

– Mange land aksepterte USAs slagord om at dette dreide seg om kampen mot terror. Men for mange i den muslimske verden framsto dette også som en krig mot islam, påpeker Lia. Han legger til at det på mange måter førte til en kulturkrig og en økt polarisering. Og muslimer som gruppe følte seg ofte stigmatisert.

Et skifte

– Krigen mot terror ble et skifte for mange i Midtøsten og Europa. Motviljen mot USAs metoder i krigen mot terror gjorde at vi fikk et nærmest sjokkerende høyt antall muslimske sympatisører med jihadismen, sier Lia.

– Dette på tross av at al-Qaidas og senere IS’ terrorisme rammet muslimer i langt større grad enn amerikanerne og vestlige mål, legger han til.

I dag – 25 år etter – mener Lia at krigen mot terror har falt langt nedover på prioriteringslisten i global sikkerhetspolitikk, og overskygges av krigen i Ukraina, Gaza og andre steder i Midtøsten.

– Vi er blitt litt numne og mer vant med terror. Terroranslag får ikke lenger så stor oppmerksomhet, vi registrerer terrorhandlinger, men sjokkeres i langt mindre grad enn før, registrerer han.

Arven lever videre

Professoren mener likevel at deler av arven etter krigen mot terror fortsatt lever.

– Man ser det blant annet på staters vilje til å trå over etablerte normer når det gjelder menneskerettigheter og det å aksjonere på tvers av landegrenser.

Lia nevner alt fra USAs behandling av fangene på Guantánamo, utenomrettslige bortføringer og til deres bruk av droner til å drepe mennesker i andre land.

– Dette har gjort det lettere for autoritære regimer å gå etter folk globalt. Et eksempel er Saudi-Arabias henrettelse av den saudiarabiske journalisten Jamal Khashoggi. Han ble drept og partert inne på Saudi-Arabias konsulat i Istanbul i Tyrkia i 2018.

– Denne typen praksis er blitt lettere å gjennomføre fordi USA på en måte har gått foran og endret spillereglene. Normene er blitt flyttet, mener Lia.

Krigene som pågår i Midtøsten i dag, mener han ikke kan sees i direkte sammenheng med krigen mot terror.

– Det er et annet konfliktkompleks. Jihadistene fra al-Qaida og IS er tilskuere, ikke deltakere i krigene som nå utspiller seg i Midtøsten, sier han.

Overvåking

Terrorfrykt, spesielt i den vestlige verden, har ført til en rekke sikkerhetstiltak mange hadde trodd var utenkelig. Som sikkerhetstiltakene på flyplasser, terrorsikring i byer og endringer i lovverket som gjør at myndigheter og politi kan holde øye med befolkningen på en til dels inngripende måte.

Professor ved det juridiske fakultetet i Bergen Erling Johannes Husabø minner om at terroraksjonen umiddelbart førte til at FNs sikkerhetsråd påla alle stater å gjøre det straffbart å forberede og finansiere terrorhandlinger, og at dette førte til at en rekke ulike organisasjoner fulgte opp med ulike konvensjoner og regelverk.

Husabø påpeker svakheter i regelverket ved at man blant annet ikke har fått en fullgod definisjon av terrorisme – i forhold til frihetskjempere.

– Det er vanskelig grenseoppgang i folkeretten, sier han.

Nye utfordringer

I Norge har Sikkerhetsrådets krav ført til en rekke anordninger og bestemmelser – og ført til at vi i straffeloven har fått et eget kapittel om terrorhandlinger, deriblant finansiering av terror, minner Husabø om.

Han peker videre på at tiltakene mot terror etter 2001 i dag er blitt forsterket av nye internasjonale sikkerhetsutfordringer – ikke minst som følge av nye trusler som cyberangrep og hybrid krigføring fra andre stater.

– Muligheten for å overvåke har blitt større, og den utnytter også stater i større grad enn før. Trykket for å ta i bruk mer omfattende virkemidler, som for eksempel ansiktsgjenkjenning, for å kontrollere og forhindre ulike typer angrep er stort, påpeker han.

Professoren peker på at trusselen om cyberangrep og annen hybrid krigføring supplerer den rene terrortrusselen.

– Det er kombinasjonen som øker presset for – og folks aksept av – omfattende kontrolltiltak.

En forsker i KI-giganten Anthropic har forlatt jobben i protest mot det han frykter er en rask og ukontrollert utvikling der KI tar kontroll og kan utslette menneskeheten innen ti år.

Jacob Coxon har jobbet i tre år som forsker både i Anthropic og konkurrenten OpenAI.

Nå har han forlatt jobben i Anthropic. Tirsdag skrev han på X at de to selskapene fokuserer mer på å slå hverandre og andre globale konkurrenter i utviklingen av de mest avanserte modellene som er mulig, enn de er opptatt av sikkerhet.

I sommer skapte OpenAI og Anthropic mye oppstyr da de kunngjorde, med en ukes mellomrom, at modellene deres hadde brutt ut av det som skulle være sikre og lukkede testkamre og fikk uautorisert tilgang til datasystemer på nettet.

Coxon advarer om at noen i KI-bransjen mener menneskehetens eksistens kan bli truet innen utgangen av dette tiåret.

– Ikke undervurder denne teknologiens makt. Disse vil snart bli supermenneskelige systemer som kan hacke hva som helst, revolusjonere ethvert område over natten og tilegne seg ekte makt og ressurser. Vi har alle vært vitne til fremgangen innen alle disse områdene, og fremgangen setter ikke ned farten, skriver han.

Coxons innlegg har fått over 130 millioner lesere til nå.

Han er ikke den første i bransjen som offentlig har gått ut med slike bekymringer. Både Anthropic og OpenAI har tidligere mistet flere høyt profilerte ansatte som har vært bekymret for den samme utviklingen.

Verken Coxon, Anthropic eller OpenAI har svart på henvendelser fra nyhetsbyrået AP om å kommentere saken.

Apple avduket sin første brettbare smarttelefon, iPhone Duo, under et lanseringsarrangement onsdag.

Den første sammenleggbare iPhone-modellen kommer sju år etter at Samsung banet vei for denne typen smarttelefoner med Galaxy Fold. Likevel ventes det at Apple vil ta en betydelig andel av markedet.

Telefonen har to skjermer, én innvendig og én utvendig. Størrelsen på den innvendige skjermen er på 7,6 tommer (19 centimeter), mens den utvendige skjermen er 5,4 tommer (14 centimeter).

Duo-modellen vil bli tilgjengelig i 70 land fra 23. oktober, opplyser selskapet.

Brettbare telefoner utgjør en liten andel av markedet og står for kun 2 prosent av globale leveranser. Apple forventes å kapre rundt en tredel av markedet, ifølge analysefirmaet IDC.

Den billigste varianten vil koste norske forbrukere 25.990 kroner, ifølge Apples hjemmesider. Den mest kostbare varianten koster 42.490 kroner.

Båren til kong Harald har ankommet domkirken. En hel nasjon har samlet seg, den eneste lyden kommer fra kirkeklokkene.

Kong Haralds båre ankom Oslo domkirke litt etter 12.30, fulgt av kongefamilien, statsoverhoder og andre kongelige.

– Det er helt stille utenfor den store kirken, melder NTBs reporter, som forteller at veldig mange skal fotografere det som skjer.

– Jeg tror jeg kan telle 1000 telefoner i luften.

Stemningen er rar, stille og uvanlig til å være Norges hovedstad, og sikkerhetstiltakene rundt kirken er omfattende. Tilskuere står presset opp mot gjerdet, så nær som det er mulig å komme.

KI-selskapet OpenAI sier at de har løst et av de største matteproblemene fra de siste 100 årene.

Det dreier seg om Navier-Stokes-problemet, som handler om hvordan væske og gass beveger seg. Matematikere har forsøkt å løse problemet i 100 år, og nå sier OpenAI at de har løst problemet ved bruk av kunstig intelligens. Det melder avisa Omni.

Rundt 10.000 KI-agenter har blitt satt på oppgaven og fant en løsning etter 88 timer, ifølge OpenAI.

Avisa Wall Street Journal beskriver gjennombruddet som det mest betydningsfulle som hittil er oppnådd ved hjelp av KI innen matematikken.

Tidligere sjef for forskning i Nokia, Marcus Weldon, kritiserer hvordan forskningen ved Bell Labs rammes av kutt i Nokia. Han ledet Bell Labs og forskningen i Nokia fra 2013 til 2021, og var også teknologidirektør i selskapet.

Ifølge Light Reading mener Weldon at Nokia ikke setter stor nok pris på bidraget Bell Labs gir til selskapet. – Jeg kan liste opp et titalls innovasjoner som har endret Nokias forretningsområder. Selskapet anerkjenner ikke at patenter er viktig, profitabel verdi. I tillegg ser de ikke at det er skapt verdier på 15 år, noe som bare er latterlig, sier Weldon, som har besøkt Norge mange ganger.

Han kaller Nokias tanker om forskningen i Bell Labs for næringsmessig amnesi, og påpeker at det kan ta mange år fra innovasjoner til produkter. Bell Labs står bak en rekke viktige oppfinnelser, eksempelvis transistoren og operativsystemet Unix. (hf)

Det britiske lovforslaget skal tvinge teknologiselskapene til å aktivt hindre barn fra å ta eller dele nakenbilder på mobile enheter, skriver BBC News.

Apple og Google, som har utviklet operativsystemene som de fleste smartmobiler i Storbritannia benytter, fikk i juni tre måneder på seg til å blokkere tilgang til nakenbilder på smarmobiler og andre enheter brukt av folk under 18 år. Det har ikke fungert godt nok, mener kulturminister Lisa Nandy.

Hun lover derfor en lov så fort som mulig, dersom ikke selskapene bidrar til å løse det hun kaller en «krise». (hf)

De små mobilselskapene presser prisene, men flere av dem taper penger. Saga Mobil måtte hente over seks millioner kroner fra eierne i krisehjelp da en emisjon mislyktes, skriver Dagens Næringsliv.

– Det har vært et veldig spesielt og tøft år for oss, sier Jan Inge Johnsen, daglig leder i Saga Mobil, et av selskapene som leier nettilgang av de store operatørene og konkurrerer med dem på pris og tjenester. De har 5700 mobilabonnenter, omsatte for 18,9 millioner kroner i 2025 og gikk 7,6 millioner i underskudd før skatt.

Happybytes vokser raskt i antall kunder, men hadde et stort underskudd i fjor og negativ egenkapital. Det er kun Telenor og Telia som kan vise til store overskudd i det norske telemarkedet. (hf)

– En håndfull menn har nesten ubegrenset makt over kunstig intelligens, advarer FNs høykommissær for menneskerettigheter, Volker Türk.

Mandag åpnet Türk den 63. sesjonen i FNs menneskerettighetsråd i Genève.

I talen tegnet han et dystert bilde av stadig flere konflikter, klimakaos og en rask teknologisk omstilling som bidrar til polarisering verden over.

– Vi lever i en ekstremenes tidsalder, sa Türk, som særlig advarte mot farene ved bruk av kunstig intelligens (KI).

– En håndfull menn har nesten ubegrenset makt over KI, som vi gjentatte ganger får høre har ufattelig regnekraft, sa Türk, uten å nevne noen ved navn.

– De snakker om frihet, men ved nærmere ettersyn viser det seg at det stort sett bare er snakk om frihet til å utnytte våre data, fortsatte han.

Türk sa videre at han deler bekymringene til flere i IT-verdenen, som advarer og sier at avansert KI kan utgjøre en eksistensiell trussel mot menneskeheten.

FNs menneskerettssjef etterlyser en bred internasjonal innsats for å innføre sikkerhetsbegrensninger.

– Jeg ber om en total mobilisering for å få på plass garantier for sikkerheten rundt KI før det er for sent, sa han.

Nettsiden til Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) ble hacket mandag.

– Vi kan bekrefte at FpUs nettside har blitt hacket. Vi oppdaget hendelsen og har iverksatt nødvendige tiltak for å sikre nettsiden. Som et midlertidig tiltak er trafikken nå videresendt til Frps nettside, skriver FpU-leder Lars Andreas Scheide Vartdal i en melding til Dagbladet.

Scheide Vartdal sier til avisen at de undersøker hendelsen og jobber med å få nettsidene tilbake i normal drift.

Da nettsiden ble hacket, tok ungdomspartiet tilsynelatende til orde for blant annet «skjenking av nordmenn i alle aldre», «lovlig sex med mindreårige» og «lovlig smugfilming».

– I FpU er vi kjent for lav terskel på skatter og høy terskel på moral, het det blant annet på nettsiden.

– Vi gjør samtidig oppmerksom på at innholdet som følge av angrepet ikke er publisert eller godkjent av FpU og derfor ikke må forstås som FpUs kommunikasjon, skriver FpU-lederen til avisen.